brostein Foto: Werner Juvik Bymisjonsmagasinet • www.bymisjon.no/drammen • 8. årgang september 2014 TEMA: Arbeid og oppfølging Søkte sosialhjelp: Må jobbe for penga Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte, innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og blir sluset videre til andre tiltak og ytelser dersom de trenger det. SIDE 6–7 Gjeld – en like stor tilbakefallsfelle som rus – Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg helt grunnleggende sosiale spilleregler, hvilken rolle man har i arbeidslivet og hvilke krav som stilles, sier Ellen Andvig. SIDE 5 Fra rus til glede Ny bok fra Kirkens Bymisjon: Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne i “Alle er mer enn det du ser” Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i Kirkens Bymisjon kommer nå med oppfølgeren til boksuk- nesten ett år. I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang sessen ”Ingen er bare det du ser”. I den nye boka får du møte på nytt, både på veien mot fast arbeid, et miljø med nye 12 kjente ansikter fra drammensdistriktet som forteller om mennesker og ikke minst aktivitet, sier Jan Tore. motbakkene i livet. SIDE 4 SIDE 10 og 12 Leder Klipp håret og få deg en jobb! Du har vel også hørt uttrykket, kanskje også brukt det selv. Unge og eldre som skal oppfordres eller oppdras til å ta ansvar, legge for eksempel ungdomslivet bak seg og komme seg ut i arbeidslivet og bli en del av det produktive og skapende fellesskapet. Arbeid er en viktig verdi i Norge – heldigvis. Jeg har hørt mange mennesker si følgende gjennom årene: deg utrygg, og vil på et eller annet vis påvirke selvbildet og ”Bare jeg får meg en jobb og et sted å bo så blir alt bra”. selvfølelsen din. Allikevel opplever vi at mennesker velger den I tidlige arbeidsår handlet jeg fort på et slikt ønske, men etter ”kampen” det er å ta tilbake livet sitt når de får riktig hjelp. De noen runder har jeg forstått at dette først og fremst betyr at trosser sin egen komfortsone, våger seg ut på noe de ikke er det er håp og et ønske om å komme videre i livet. Men det trygge på, med et håp om å bli en del av et fellesskap, få et lytt betyr også at de reelle utfordringene det innebærer å gå fra liv med økonom-isk frihet og forutsigbarhet. for eksempel en outsider-tilværelse til et mer A4-liv undervurderes av vedkommende. Arbeid løser ingenting i seg selv, Hvorfor forteller jeg om dette? Bymisjonens erfaring er at men det er en glimrende arena for å ta tilbake livet. tett oppfølging, systematisk og god tilbakeføring har gitt resultater i form av bolig, arbeid og inkludering. Noen ganger For svært mange innebærer det å komme i arbeid ikke bare må man ta seg tid for at resultatet skal bli bra, raske løsninger endring av rutiner, men en livsstilsendring med et stort behov har ofte ført til ekstraomganger. Derfor jobber vi helhetlig for å utvikle seg som menneske. La meg komme meg noen med å fylle veien fra en outsider-tilværelse med struktur, eksempler: aktivitet, venner og innhold. Det har så langt gitt gode Hvis du har levd et liv med kriminalitet og rus, innebærer Foto: Ingar Holm resultater, ved at mange får seg jobb, beholder boligen sin og klarer å etablere seg i samfunnet og fungere. arbeid å måtte gå fra sort til hvit økonomi, å få en postkasse innebærer å bli funnet av kreditorer, å bli hentet inn av Tiden har lært meg at veien fra outsider til A4-tilværelse ikke gammel gjeld osv. Det er slutt på at arbeidsgiveren betalte deg er umulig, men det tar bare lengre tid. Eller som den kjente kontant og hvor skal da arbeidsgiveren sende lønnen din hvis syklisten Dag Otto Lauritzen sier det: ”Alt er mulig! Det du ikke har konto? Hvis livserfaringen din i hovedsak dreier umulige tar bare litt lenger tid”. seg om rus, flukt fra politiet og å planlegge neste ”kupp” – hva skal du da fortelle i lunsjen når de andre forteller om Lykke til! Vi trenger nye frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på www.bymisjon.no eller ring 32 27 72 10. hytteturen eller konfirmasjonen? Eller: Hvis du ikke har arbeidserfaring innebærer arbeid å være fullstendig nybegynner, uten kjennskap til skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet, uten trygghet for å vurdere om sjefen er fornøyd eller misfornøyd med din innsats. Det innebærer å møte en ny kultur hvor roller og koder er ukjente Jon-Ivar Windstad og hvor til og med språket kanskje er nytt. Det kan gjøre Daglig leder i Kirkens Bymisjon Drammen Dette er Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Drammen: Møtestedet Drammen FriminuttetMyrsnipa Aktivitetskafeen Oasen FRI Camp Killingen KB utvikling Les mer om nger og våre avdeli tilbud på n o/dramme bymisjon.n Gi Det Videre Brostein - bymisjonsmagasinet i Drammen Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen PB 1000 Bragernes / Rådhusgata 35 3001 DRAMMEN Tlf: 32 27 72 10 www.bymisjon.no/drammen post@skbd.no Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen ble etablert i 1997. Har i dag 47 ansatte og ca. 150 frivillige i Drammen og Kongsberg. Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Laget av Kirkens Bymisjon Drammen i samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon. Opplag 40.000 Det å falle utenfor – Vi kan ikke slippe menneskene før målene er nådd. Virksomhetsleder for arbeid og oppfølging Jan Egil Hovland. – Det er mange myter og fordommer forbundet med hvorfor noen faller utenfor arbeidslivet. Jo lengre man havner utenfor, desto vanskeligere blir det å komme tilbake. Hvilke årsaker ser du til at mennesker kan falle utenfor at målet er noe som skal formidles, men det må komme frem arbeidslivet? i tett dialog og et godt samarbeid med menneskene. Det er – Det kan være seg alt fra ungdom som har kommet skjevt ut, ikke det at en ikke skal stille krav, for det er en nødvendighet. folk som sliter med psykiske/fysiske plager, utbrenthet eller Man må i mange tilfeller jobbe tett og virkelig få kartlagt personer med et rusproblem. Spennet er så stort, når man hvor kvalitetene og interessene ligger. For alle mennesker har først har falt utenfor er det mange barrierer som gjør det mange iboende kvaliteter. vanskelig å komme tilbake, forklarer Jan Egil Hovland Jan Egil Hovland er virksomhetsleder i KB Utvikling, og har i som viser til at NAV Drammen har et stort fokus på unge Hva opplever du at Kirkens Bymisjon gjør riktig i dette en årrekke erfart hvilke utfordringer den enkelte både kan ha mennesker som dropper ut av videregående. arbeidet? – Vi har en grunnleggende filosofi som setter enkeltmennesket med å falle utenfor arbeidsliver, få innpass og med å komme – Det er så viktig å fange opp disse raskt, så de kommer i gang og den enkeltes utfordringer i sentrum. Det er viktig at vi med noe og får hjelp til å nytte kvalitetene sine. For en del kan lytter til deltakernes behov og problemer, tar dem på alvor og Hvilke mennesker eller grupper har vanskeligheter med å nytte det oppleves utmattende å skulle finne ut hva de skal gjøre knekker koden med hver og en. Veldig ofte er det helt andre seg av ordinære tiltak? med livet sitt, og for andre kan de rett og slett ha kommet grunnleggende behov som må dekkes før man kan begynne å Det er ulike årsaker til dette og det er ulike mennesker, men inn i et litt feil miljø, eller de opplever det ikke som viktig tenke på det å ha en jobb. Det kan være ting som manglende en gruppe jeg vil trekke frem som mange nok ikke tenker på nok å fortsette skolegangen eller være i en jobb. Veiledning, bolig, høy gjeld eller medisinske problemer. Når vi har fått er de flerkulturelle. Her er det mange som har vært i Norge oppfølging og motivering til å ta tak i egne utfordringer er det på plass, kan vi arbeide for å få folk tilbake i jobb, sier i en årrekke uten å ha kommet seg inn på arbeidsmarkedet. helt sentralt. Jeg ser at mange av disse har god nytte av å prøve Hovland. Selv om Drammen på mange måter er et multikulturelt seg ut i praktisk arbeid, og for mange kan det være løsningen fyrtårn, er det faktisk mange godt voksne mennesker med på karriereveien senere i livet. Uansett kan vi ikke lage unge Uttrykket ”å nave” har vært brukt mye i media det siste året, flerkulturell bakgrunn som ikke kommer seg inn på mennesker til en del av trygdesystemet i ung alder. De må ha hva tenker du om det, opplever du at folk vil være i jobb? arbeidslivsarenaen – rett og slett fordi de aldri har lært seg et tilbud og det må være en forpliktelse i bunnen, sier han. – Ja, jeg gjør det. Vi er jo en del av et samfunn og har en tilbake etter fravær av ulike årsaker. iboende kultur og moral om at man skal være i jobb. Min norsk godt nok. Da må dette på plass først, sier Hovland. Hvorfor tror du det er slik at en del mennesker ikke klarer å opplevelse i møte med mennesker, er at de ønsker seg – Det er ikke det at disse menneskene ikke har deltatt på nytte seg av de offentlige tiltakene som fins? nettopp det. Vi må klare å motivere, se og lytte til den enkelte, ordinære tiltak; for det har de. Problemet er mer at de ikke – I et system vil det alltid være marginaliserte grupper som skape gode relasjoner og mobilisere iboende ressurser. har blitt fulgt hele veien, fra å delta på norskkurs til å komme ikke klarer å henge med på kravene og effektiviteten som Selvfølgelig vil det av helsemessige årsaker og lignende ikke i praksis og faktisk praktisere det de har lært. Her er det fins i et offentlig system. Noen ganger opplever jeg det som være mulig for alle å delta i ordinært arbeid, men jeg har op- mange mennesker som sitter på gode kvalifikasjoner, men de om enkelte bare går fra tiltak til tiltak. Selvfølgelig ligger det plevd mange ganger at det å bare ha en liten prosentandel kan kommer allikevel ikke videre. Disse må få komme i en praksis aktivitetsplaner i bunnen, men noen blir nok allikevel ”en bidra til en økt livskvalitet, sier virksomhetslederen som helt sammen med andre hvor norsk er dagligspråket, i tilegg til at kasteball”. I møte med disse opplever jeg at de er litt slitne av avslutningsvis berømmer samarbeidet Kirkens Bymisjon har de utvikler kompetanse og blir en del av en ny sosial arena. systemet. med næringslivet i Drammen. – Meningen er jo ikke at man ”bare” skal være i et tiltak. Det – Det er virkelig alfa og omega for oss. Jeg er veldig stolt av må ligge et mål i bunnen med en helhetlig arbeidsplan. For å det som gjøres her i byen for å få folk tilbake i arbeidslivet. få disse menneskene i gang igjen og motiverte for et arbeid, Vi trenger et samfunn som er varmt og inkluderende, må veien for å nå målet tydeliggjøres. Med det mener jeg ikke oppsummerer virksomhetsleder Jan Egil Hovland. Det er så viktig å ikke slippe disse menneskene før målet er nådd, påpeker virksomhetslederen. Fra rus til glede Det er fredag morgen på Aktivitetskafeen. Kafeen syder av liv; mennesker i samtale etter dagens frokost i fellesskap. De aller fleste er nå klare for å komme i gang med dagens gjøremål. Vaktmestertjenesten er et av de tiltakene Bymisjonen i Drammen har for mennesker på vei til et liv i aktivitet og uten avhengighet. Jan Tore (27) fra Drammen er en av de faste deltagerne i Vaktmestertjenesten. Her har han hatt sitt daglige virke i nesten ett år. Dager fylt med ulike aktiviteter som flytting, hagearbeid, annet forefallende arbeid og snørydding i vinterhalvåret. – Her er jeg i et miljø med andre som også har med seg en utfordrende bagasje. Det er stor takhøyde og alle får en ny sjanse om vi gjør en feil eller to, forteller Jan Tore. Tidlig rusavhengig Jan Tore sitter rett overfor meg ved ett av bordene i kafeen. Han er en ung gutt med en fortid som rusavhengig. – Jeg begynte å røyke hasj som trettenåring, deretter ble det piller og amfetamin. Det som startet som en uskyldig ”flørt” med rusmidler, utviklet seg over årenes løp til en avhengighet av stadig sterkere stoffer, forteller han. Jan Tore fullførte ungdomsskolen og begynte på grunnkurs i byggfag ved Numedal VGS. Da ble det flytting fra gutterommet hjemme og deling av hybel med en kamerat. Det viktigste Vaktmestertjenesten har bidratt til å vise Jan Tore (27) en vei ut av rusen. i skolehverdagen ble ikke bøkene, men de økte mulighetene til fest og rus. Etter et halvt år ble skolegangen avsluttet og Jan Tore var tilbake i Drammen. Foreldrene var i stor grad uvitende om den gryende avhengigheten. – Mamma skjønte nok at noe var galt, men jeg var god til å lure og skape distanse, forteller han. – På mange måter var det dager uten bekymringer. Jeg latet som jeg sendte inn søknader, og det ble ikke jobb eller videre skolegang ut av det. Stadig sterkere avhengighet Helt i begynnelsen av 20-årene prøvde han heroin for første gang. Da hadde han igjen flyttet hjemmefra og grunnen til ”å ta seg sammen” var borte. – Jeg hadde på den tiden ingen nære kamerater som hadde avansert til heroin, så jeg reiste inn til Oslo for å kjøpe på egenhånd. Kameratene mine merket jo at jeg ble en annen, og det ble vanskelig å skjule hva jeg holdt på med. De ble nok både sinte og skuffet når de forsto hva jeg gjorde. De avviste meg aldri, men de tok heller ikke kontakt. Over flere år har Jan Tore hatt psykiske utfordringer med angst av varierende grad. Dette har gjort utslag i lengre perioder med nærmest isolasjon fra omverdenen, også ovenfor familien. For å håndtere dette fikk han utskrevet piller, noe mange år vært flink til å være for meg selv, men nå måtte jeg som igjen gjorde det lettere å skjule den rusavhengigheten lære meg å omgås andre på nytt. som stadig ble sterkere. – Angstdiagnosen brukte jeg for alt den var verdt. Medisiner- Veien ut av rusen ingen som fulgte med ble en ”god” forklaring til både sløvhet Etter oppholdet på Tyrifjord fikk Jan Tore en ettervernsavtale og hvorfor jeg ikke var sosial i stor grad, spesielt i familiesam- og et samarbeid med FRI, et tilbud i Kirkens Bymisjon. menhenger. – I Vaktmestertjenesten har jeg kommet i gang på nytt, både på veien mot fast arbeid, et miljø med nye mennesker og ikke Rusavhengigheten steg etter hvert som stoffene ble sterkere, minst aktivitet, sier Jan Tore. Han er nå en aktiv person i FRI- og Jan Tore begynte å oppleve hendelser som ikke fant sted i nettverket, spesielt på treningssiden. Fra et liv som rusavhen- virkeligheten. gig er Jan Tore nå med på både sykling, løping, langrenn og – Jeg følte til stadighet at politiet var etter meg, fotball. Nylig syklet han Birkebeinerrittet. jeg ble rett og slett en motstander av ”lovens lange arm”. Under påvirkning av rus ringte jeg politiet ofte og lurte 27-åringen er blitt en ressurs for andre og er i gang som nattevakt på FRI. på hvorfor de skulle ta meg. Av – På den måten får jeg også gitt litt tilbake. Jeg har hatt et par alle ting trodde jeg de skulle sprekker, men da har jeg blitt plukket opp igjen med en gang. ta livet av meg! Jeg var nå I Bymisjonen har alle sin bagasje og ingen ekskluderes. kommet til et punkt hvor jeg – Nå har jeg virkelig noe å komme tilbake til og være i, for- hadde mangel på kontroll teller Jan Tore med entusiasme i stemmen. – Om jeg nå føler over eget liv. trang til å ruse meg igjen, fokuserer jeg på alt jeg da vil miste! Alvoret i situasjonen begynte å gå opp for Jan Tore og menneskene som stod han nær. Han tok selv kontakt med ruskonsultent for Jan Tore er nå på vei over i arbeidspraksis ute i bedrift, et samarbeid via NAV og KB Utvikling. Her venter jobbveiledning, oppfølging og erfaring, med et mål om fast arbeid i enden. KB Utvikling er tiltaksarrangør for NAV Arbeid avrusning. Den første gangen gikk det ikke Drammen, og er en attføringsavdeling som tilbyr kompetan- helt rette veien, men gang to ble avrusningen fulgt opp seutvikling og attføring gjennom ulike kurs og arbeidstiltak. med et tre måneder langt opphold ved Tyrifjord. Målet er økt deltakelse i arbeidslivet og en bedret livskvalitet – Tidligere hadde jeg ruset bort ubehagelige følelser og for hvert enkelt menneske. tanker, disse måtte jeg nå lære meg å kjenne på. Jeg hadde i Gjeld – en like stor tilbakefallsfelle som rus Om Ellen Andvig: – Førstelektor i psykisk helsearbeid – Tilknyttet Senter for psykisk helse og rus v/Høgskolen i Buskerud og Vestfold – Ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning tilknyttet prosjektet ”Ut i jobb” Fakta om “Ut i jobb”: - Et forskningsprosjekt finansiert via FARVE-prosjektmidler: NAVs program for forsknings- og forsøksvirksomhet - Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til arbeidslivet og samfunnet - Utviklet i samarbeid med næringslivet og kandidatene ansettes i ordinære stillinger i bedrifter som har signert en intensjonsavtale i prosjektet - Medforskere i prosjektet er: André Sirnes, virksomhetsleder gatenære tiltak/rådgiver, og Anders Steen, avdelingsleder i FRI, begge fra Kirkens Bymisjon Drammen – Deltakerne lærer seg å stå i arbeidsforhold. De lærer seg helt grunnleggende sosiale spilleregler, hvilken rolle man har i arbeidslivet og hvilke krav som stilles. – I mange sammenhenger er det et sterkt virkemiddel på veien Hva skiller arbeidsmetodikken i ”Ut i jobb” fra ordinær tilbake til både samfunnet og arbeidslivet. Men i forhold til arbeidsoppfølging? gjeld, har vi sett at deltakerne ofte har behov for mer direkte – Det som i vesentlig grad preger arbeidet i ”Ut i jobb” er hjelp og oppfølging. Som enkelte av deltakerne har uttrykt det den tette oppfølgingen deltakerne får. Arbeidsmetodikken er selv: ”Jeg må bli tatt tak i”, forteller Andvig. basert på individuell tilpasning. I enkelte tilfeller er det opp- – Det viktige er å omdanne den tause kunnskapen til kjent følging flere ganger hver dag, kveld, helg eller natt. Nettopp kunnskap, sette ord på selvfølgelighetene vi foretar oss helt det er styrken ved Kirkens Bymisjon. Deltakerne kommer Det sier førstelektor i psykisk helsearbeid, Ellen Andvig om automatisk, uten at dette er nedfelt i skriftlige rutiner – rett direkte fra soning eller rusbehandling, boligsituasjonen tas prosjektet “Ut i jobb” som startet opp i mai 2013 og er et og slett en bevisstgjøring. tak i og aktivitet igangsettes umiddelbart, sier Andvig som påpeker at denne metoden å jobbe på er lønnsom utfra et treårig prosjekt. Hovedmålet er å videreutvikle FRIs arbeid med å få mennesker med rus- og soningserfaring tilbake til Er det noen særegenheter som peker seg ut i prosjektet ”Ut i jobb”? arbeidslivet og samfunnet. Prosjektet følger en vekslende – Det som i stor grad har slått meg, er det store engasjemen- gruppe deltakere og en gruppe ansatte gjennom hele perioden. tet som utvises av alle ansatte i ”Ut i jobb”. De har evne til anerkjennelse og innlevelse i deltakernes situasjon. De ansatte samfunnsøkonomisk perspektiv. – Det som i vesentlig grad preger arbeidet i ”Ut i jobb” er den tette oppfølgingen deltakerne får. – En må rett og slett ”lære seg å bli normal”, som en deltaker viser at de har tro på den enkelte og formidler et håp som uttrykte det, sier Ellen Andvig som er tilknyttet Senter for smitter over på deltakerne. Det skal sies at flere av Bymisjo- psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. nens ansatte også har egen erfaring, noe som er en stor fordel Andvig er ansvarlig for evaluerings- og aksjonsforskning i og et sterkt virkemiddel i mange sammenhenger. Det skaper – Denne gruppen med mennesker får et liv de kan finansiere prosjektet. motivasjon og håp, sier Andvig. selv, noe som selvfølgelig er meget samfunnsbesparende. I forhold til livskvalitet og egenverd er det store positive ring- – En må rett og slett ”lære seg å bli normal”, som en deltaker uttrykte det. Hva er forutsetningen for å stå i et arbeidsløp? virkninger. Deltakerne har på mange måter følt seg på utsiden – Et flertall av deltakerne har tidligere ikke levd et såkalt av samfunnet gjennom et helt liv. Gjennom å ha en jobb blir normalliv, med jobb, fritid, plikter og rutiner. Bo-trening man en del av samfunnet, dessuten får mange etablert kontakt er en viktig del av arbeidet. Finne gode rutiner i hverdagen, med barn, annen familie og venner igjen, sier Andvig. Gjeldsfelle stå opp til et fast tidspunkt, handle mat, vaske og så videre. – Gjennom intervjuing av deltakere i prosjektet “Ut i jobb” Ensomheten er utfordrende for veldig mange. Å komme hjem Hva innebærer veiledningen de får ut i arbeidslivet? kommer det frem at gjeld er en like stor tilbakefallsfelle som etter en dag i arbeid med mange tomme timer uten planer, – Med fast adresse og inntekt, dukker også kreditorene opp. rus. Deltakere med gjeldsproblematikk må derfor få hjelp til å er ikke ukomplisert. Der kommer nettverket til ”Ut i jobb” Da blir deltakerne tvunget til å ta et oppgjør og bestemme finne gode løsninger for å bli kvitt gjelden sin, sier Andvig. og Kirkens Bymisjon inn i bildet igjen, med ulike aktiviteter seg. Og det klarer de aller fleste. Etter samtale med mange Det vektlegges at de skal ta tak i og rydde opp i egne problemer. på ettermiddag og kveld. De kommer raskt inn i et fellesskap deltakere oppleves gevinsten av et A4-liv så mye større. En innen de ulike tiltakene og værestedene i Kirkens Bymisjon, deltaker uttrykte det: ”Jeg har kastet bort så mange år, nå kan sier førstelektoren. jeg også få meg hus, bil, kone og unger”. Jeg opplever dette som en beskrivende uttalelse på håpet om å leve et vanlig liv, sier Ellen Andvig. I Drammen må unge i aktivitet fra dag én for å få sosialhjelp. For Joel Patrick Maniriho (28) har det gitt håp om å komme seg videre i livet. «Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fylle dagene» Søkte sosialhjelp: Må jobbe Da antallet unge som søkte sosialhjelp økte, innførte NAV Drammen aktivitetsplikt. Hos Kirkens Bymisjon får de arbeidsoppgaver og blir sluset videre til andre tiltak og ytelser dersom de trenger det. erd.no et Velferd 4/14, www.velf Artikkel hentet fra Magasin For Joel Patrick var livet vanskelig før han fikk sosialhjelp. Han manglet sisteåret på videregående, men drømte om å bli sykepleier. Det var langt dit. – Jeg bodde alene på hybel og snudde døgnet på hodet. Nå må jeg møte klokka åtte hver dag, møter mennesker og har fått tro på framtiden, sier Joel Patrick. Etter fire uker på sosialhjelp ble han loset videre til attføringstiltaket Arbeid med bistand og jobber på kjøkkenet i Kirkens Bymisjon (KB). Fikk ikke lærlingeplass Håkon Michalsen (21) er fersk på sosialhjelp og stortrives på KB. — Jeg fikk ikke lærlingeplass og skolen og oppfølgingstjenesten visste ikke hva de skulle tilby meg. Jeg gikk ett år hjemme, uten penger, uten å ha noe å gjøre. Det førte jo ingen steder, forteller Håkon. – Jeg opplevde det som veldig positivt å bli stilt krav til. At jeg ikke fikk ordinær lønn for jobben jeg gjorde betydde ingenting. Jeg gledet meg til å starte opp. Hverdagen min ble bare Ungdommene tilbys også å være med på gratis aktiviteter som mye bedre. I dag deler jeg leilighet med en kompis, forteller Kirkens Bymisjon tilbyr sine øvrige brukere, som bowling Jan Einar. og kino. De kan videre være med å hjelpe til som vakter når Nå utfører han vaktmestertjenester. Han mangler én eksamen Grundig oppfølging for å fullføre bilmekanikerlinja. Så håper han på svennebrev. Ungdomsplassene ligger innunder aktivitetskafè som er en Men først må han ha litt drahjelp til å komme på offensiven av virksomhetene til KB. Avdelingsleder Halvor Andersen igjen. kan fortelle om en grundig oppfølging av ungdommene som kommer dit. Sykkelverksted, kjøkkentjeneste og vaktmester- Bedre hverdag Ungdommen bidrar med sine tanker, sier Andersen. tjenester er aktivitetene ungdommene blir satt til. Jan Einar Andersen (20) har fire år på videregående, men Strømsgodset og Mjøndalen spiller fotballkamper. – Det er viktig for dem å engasjere seg i livet og samfunnet, de får utvidet kontaktflaten og nettverket øker. Vi blir godt kjent og kan gi informasjon som gjør at NAV kan gi bedre rettledning og bistand. Vi har daglig rapportering og kontakt med NAV, understreker Andersen. besto ikke påbyggingsåret som gir studiekompetanse. Som – Vi avklarer hva som skal til for at de skal komme seg videre, nyinnflyttet til Drammen, trangbodd med fem mennesker på Ønsker endring hva slags drømmer de har, hva som må ryddes opp i for at ett rom og kjøkken og få kjente, var det vanskelig å få jobb. Nå livet skal endre seg. Etter fire uker sender vi rapport til NAV De aller fleste av dem som møter opp hos KB ønsker en endring, går han på arbeidssøkerkurs på KB og peiler seg inn på jobb i som ungdommen er med og lager. Der oppsummerer vi våre barnehage eller i omsorgssektoren. erfaringer, om blant annet punktlighet og yteevne. de ønsker å være i aktivitet. Mange har lite nettverk, isolerer seg. KB formidler kontakt med Ungdomstorget i Drammen for for penga Foto: Werner Juvik God tone: Miljøet på aktivitetskafe er tett og med tydelige krav og rammer. Fra venstre: Kjetil Angeltveit, Joel Patrick Maniriho, Halvor Andersen, Jan Einar Andersen, Håkon Michalsen og Marita Salo. Når de står på venteliste, må de likevel ned på Kirkens Bymisjon og legge en plan og KB holder jevnlig kontakt med dem til de kommer i aktivitet. Ungdommene har tre måneder på KB. Noen blir raskt sluset videre til andre tiltak, Arbeid med bistand eller Arbeidsavklaringspenger eller til helseavklaringer. NAV siste utvei – Det har vært for enkelt å komme til NAV og søke om sosialhjelp for mange unge. De har ikke sett sitt eget potensiale for å få seg jobb. Sosialhjelp skal være siste utvei. Derfor opplever vi at noen av ungdommene lar være å søke sosialhjelp når vi stiller krav om aktivitet. Da skaffer de seg heller jobb på egen hånd. På den måten får vi bukt med “navere”. Det er blitt færre unge som søker sosialhjelp, sier Christiansen. dem som trenger det, en instans som bistår ungdom med å Gode resultater orientere seg i forhold til barnevern, psykisk helse og rus. Nestleder for NAV Drammen, Katrine Christiansen, er svært fornøyd med resultatene så langt. Høsten 2013 så de stor – Men risikerer dere ikke å støte vekk unge som ikke er friske nok for aktivitet? De blir kanskje avhengige av foreldre som kan tilstrømning av unge som søkte sosialhjelp. brødfø dem? seg på egenhånd. Er det ungdommer som faller fra underveis, – Vi fikk inntrykk av at ikke så mange var opptatt av å komme – Vi når en gråsonegruppe vi ikke har fått tak i tidligere. vet vi mer om hvorfor, slik at NAV kan følge dem opp best i aktivitet. Vi tok kontakt med Kirkens Bymisjon, laget en mulig, sier Andersen. avtale om fem plasser, og der måtte de unge møte klokken – De aller fleste gjennomfører oppholdet hos oss, men ikke alle. Hensikten er jo også å sile ut dem som egentlig kan klare 08:00 dagen etter at de søkte sosialhjelp. De dagene de ikke Det er en takknemlig gjeng å jobbe med, bedyrer de ansatte. møter opp, får de trekk i utbetalingene, forteller Christiansen. En del kommer i arbeid, de fleste jobber aktivt med å komme seg videre. De startet med fem plasser for å få litt erfaringer. De så snart Alle som henvises til KB får først en behovsvurdering. Der vi oppdager helseproblemer får de bistand og oppfølging og eventuelt hjelp til å søke arbeidsavklaringspenger, men det kan selvfølgelig være enkelte som blir borte for oss, sier Christiansen. at dette var en suksess og økte til 12 plasser. NAV Drammen har avtale med Kirkens Bymisjon i ett år i arbeid gjennom vikarbyråer, i barnehage og diverse oppdrag. – Vi skulle gjerne hatt enda flere. Vi har noen på venteliste, de over 25 år. Men det er sjelden nok å leve av. Vi prøver å få dem ut i skole forklarer Christiansen. – Ikke mange får full stilling rett etter å ha vært her. Noen får og kurs, sier Halvor Andersen. første omgang og vurderer å utvide ordningen til å gjelde også – For mange er ikke passive ytelser det beste. Det er tilbakemeldingen vi får, sier Katrine Christiansen. Tilrettelegger veien til arbeid Fakta KB Utvikling • Startet opp i 2007 • Arbeider på oppdrag for NAV Buskerud • Gir tilbud innen attføring ved bruk av tiltaket APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og AB (Arbeid med bistand) AB/IPS (Individual Placement and Support, som på norsk kalles individuell jobbstøtte) • Benytter også praksisplass i ordinære bedrifter og arbeid ved bruk av lønnstilskudd Anne Elisabeth Steinsholt, jobbkonsulent i KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS). – Til oss kommer mennesker som skal finne sin vei tilbake i arbeidslivet fordi de av ulike grunner har havnet utenfor eller på utsiden i en kort eller lang periode. Noen har begrensninger som gjør at funksjonsevnen skal vurderes, dette i samarbeid med den enkelte, NAV og helsearbeidere. Vi jobber med helheten og møter mennesker ”der de er”. Det sier Anne Elisabeth Steinsholt, som er jobbkonsulent i KB Utvikling innenfor individuell jobbstøtte (IPS). Dette er et samarbeid med helsearbeidere og NAV, hvor veiledning legges opp etter den enkeltes behov. Jobbkonsulenten forteller hvilke områder av jobben deltakerne har problemer med, og helsearbeiderne retter behandlingen mot disse områdene. Teamet møtes regelmessig og følger opp alle deltakerne meget tett, spesielt de tre første månedene. IPS bryter med tradisjonell tankegang om at mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer ikke kan eller vil jobbe. – Dersom en deltaker kommer til oss uten fast bopel, jobber vi også med å få dette på plass. Mange av de som kommer savner også et større sosialt nettverk. Kirkens Bymisjon Drammen har over 250 sosiale arrangementer i løpet av et år som de kan få delta på. Dette bidrar til at mange bygger gode, varige og nye relasjoner til både andre deltakere, frivillige og ansatte, forklarer Anne Elisabeth. Hvordan er handlingsforløpet for en som kommer til KB Utvikling? – Innenfor IPS, som er mitt område, kommer mennesker som har psykiske utfordringer av ulik grad. Metoden vårt arbeid tar utgangspunkt i, bygger på at alle skal klare å jobbe eller være i aktivitet. Dersom vi kun ender opp på 10 % stilling, så er dette vesentlig bedre enn ingenting. Især i starten tar vi oss god tid til å bli kjent med den enkelte, og gjennomfører individuelle samtaler og møter med andre instanser som Er det positiv vilje i bedrifter til å ta imot mennesker som søker står rundt deltakerne. De første fire ukene gis det veiledning arbeidspraksis? og helsesituasjonen kartlegges, CV oppdateres og vi finner ut hva slags arbeid som kan fungere. Kort og godt handler – Absolutt! Vi bruker jo en del tid på å kontakte ulike bedrift- det om å finne et virke en kan stå i over tid, trives i og som er og lage intensjonsavtaler. Da presenterer vi opplegget vårt, kroppen kan klare. Mange av de som kommer hit, er forvirret hvordan dette fungerer og hva slags oppfølging vi gir. Noen vedrørende arbeidsretning. Enkelte har liten utdannelse, har ganger har de som kommer til oss spesielle ønsker, og da kon- vært utenfor arbeidslivet i lang tid, og noen har vært utsatt for takter vi konkrete bedrifter. Det medfører ingen risiko for en ulykker eller liknende og trenger dermed omskolering. Andre bedrift å ta imot noen i arbeidspraksis, for mange er dette et trenger bare veiledning og støtte på veien tilbake. positivt bidrag i det daglige arbeidet. Deltakeren følges nært opp i begynnelsen, med gradvis nedtrapping etter hvert. Det Hvordan veileder man en person i forhold til yrkesvalg? er veldig viktig for oss å ha et godt samarbeid, og bedrifter som er fornøyde med de deltakerne vi utplasserer. Vi vekt- – Vi kan tilby ulike programmer innen karriereveiledning, legger en tydelig og åpen kommunikasjon med både del- som lager en tilpasset yrkesprofil basert på bakgrunn og inter- taker og bedrift. Målet er selvfølgelig at den enkelte skal bli esser. Eventuelle funksjonsmessige begrensninger tas hensyn selvhjulpen og komme i fast arbeid. Det er absolutt ønskelig til, noe som gjør programmene til meget nyttige arbeidsverk- at den personen som er i praksis kan fungere som en ressurs, tøy. De ulike formene for veiledning er tilpasset den enkeltes og ikke en belastning. Dersom bedriften ikke er fornøyd med forkunnskaper og erfaring på ulike nivå. Vi jobber tett med deltakeren, så avslutter vi selvfølgelig praksisen. Det er for hver deltaker for å fremme motivasjon og egenmobilisering. øvrig sjelden noen av våre praksissteder ønsker dette, da de Oppgaven vår er å tilrettelegge så alle får utnyttet og brukt de aller fleste opplever god oppfølging og medarbeidere som gir ressursene de faktisk har. tilbake etter hvert som de opplever trygghet og jobbmestring. Hvordan er motivasjonen til deltakerne som kommer hit? KB Utvikling er stadig i behov for nye samarbeidspartnere som kan tenke seg å ha deltakere i praksis, eller som har – Vi er så heldige at de aller fleste er meget motiverte til å behov for fast arbeidskraft. Ved å knytte seg til et sam- komme ut i arbeidslivet. Enkelte er så å si jobbklare når de arbeid med KB Utvikling, kan bedriften være med på å kommer, mens andre har noen elementer som må komme på gjøre en forandring – som en bidragsyter til et rikere og plass før de kan stå i ordinært arbeid. Vi opplever motivasjon mer inkluderende arbeidsliv. Dersom dette er noe som nært forbundet med følelser; det kan svinge fra dag til dag. kan passe for din bedrift eller du ønsker å vite mer, stiller Dersom motivasjonen daler i perioder, jobber vi enda tettere KB Utvikling seg mer enn gjerne til disposisjon for en mer med deltakerne for å finne ut ”hvor skoen trykker”. Da blir vi utfyllende samtale. KB Utvikling tilbyr tett oppfølging og i stand til å finne gode og varige løsninger i samarbeid. Fra et nært samarbeid. dag én jobber vi med å bygge gode relasjoner til deltakerne og skape tillit. På den måten klarer vi i større grad å skape endringer. Trengte et spark bak Hva har vært din drøm i arbeidslivet? – Jeg har siden jeg var liten hatt en drøm å være lastebilsjåfør. Da kunne jeg legge opp min egen arbeidsdag og på mange gat n e t s epr e måter være min egen ”herre”. På KB Utvikling ble dette tidlig en del av min plan videre for å komme tilbake i jobb. Underveis i hele perioden har jeg følt at mine ønsker har blitt lyttet til, samtidig som det har blitt stilt krav. – Hver måned har jeg sammen med veilederen min satt opp ulike delmål, for å nå målet i enden; en fast jobb, forteller Ronald – På KB Utvikling jobbet vi mye i team. Så jeg lærte meg å si Vår nye gateprest ifra og se viktigheten av at alle deltok. Det var mye tungt fysisk arbeid. Jeg måtte virkelig tåle å ha ”vondt i vondtene” mine. – Jeg trengte oppfølging og et spark bak for å komme meg videre og i gang igjen. Dette forteller Ronald Amundsen (46). Han hadde vært utenfor arbeidslivet siden 2007. Ved hjelp av en attføringsavtale med KB Utvikling har Ronald gått fra en tilværelse med psykiske og fysiske helseplager, til en ny og bedre hverdag med fast stilling som sjåfør ved Skapsskredderen Toram AS i Lier. – Jeg ble langvarig sykemeldt etter en periode med ryggproblemer, så toppet det seg litt etter et noe turbulent arbeidsforhold. I begynnelsen var det i grunn greit å være hjemme, men jeg ble mer og mer tafatt av det. Uten noe spesielt å fylle dagene med, isolerte jeg meg og ble nokså deprimert. Det ene tar ofte det andre, uten at en tenker over det, forteller 46-åringen. Nå i dag er det vanskelig å se for seg denne utgaven av Ronald; han er entusiastisk, livsglad og takknemlig for livet han lever. Ronald er kort og godt et menneske som sprer glede rundt seg. Etter flere år på rehabilitering og arbeidsavklaringspenger, kjente Ronald at livet måtte ta en annen retning. Via NAV ble han søkt inn til KB Utvikling. Men etter mange år utenfor arbeidslivet og det sosiale fellesskapet som finnes på en arbeidsplass, opplevde han det vanskelig når dagen kom. – Jeg hadde vært på KB Utvikling uken før, blitt tatt imot og vist rundt. Allikevel ble det vanskelig å ta steget ut på egenhånd, sier 46-åringen. Det ble så vanskelig at Ronald heller valgte å utebli. Dette er ikke unikt for noen i hans situasjon. ”Da kommer vi og henter deg. Det eneste du trenger å gjøre er å stå opp, gjøre deg klar og vente på trappa.” Slik lød telefonsamtalen Ronald mottok fra virksomhetsleder Jan Egil Hovland. – Dette ble avgjørende for min del, forteller Ronald. – Noen andre kom inn og tok valget for meg, det eneste jeg trang å gjøre var å stå klar på trappa hjemme. Hadde ikke Jan Egil vært så bestemt, og vist at de hadde en forventning til meg, ja da hadde jeg nok ikke kommet neste dag heller. Måtte faktisk få kroppen i gang igjen. Ryggen var rett og slett Navn: blitt en ”latmannsrygg”. Det var godt for helsen min å komme Henriette Brevig i gang. Ikke minst var den sunne maten på Aktivitetskafeen en god bidragsyter. Jeg er jo ingen liten mann, så femten kilo minus på tiden min her gjorde underverker for både kroppen og helsa, sier han. Alder: 37 – En av de beste tingene her, var den gode opplevelsen av Aktuell som: støtte gjennom hele prosessen. Veilederne ville virkelig det Ny gateprest i Kirkens Bymisjon i Drammen beste for meg og fulgte meg opp på alle områder. Jeg ble trygg på dem og de var trygge på meg. Det var alltid rom for tilbakemeldinger, og det gikk begge veier. Hva gjorde du konkret selv for å jobbe mot målet ditt? Tidligere jobb: Kapellan i Strømmen menighet, Borg Bispedømme – Jeg måtte selv ta tak i det som måtte på plass før en jobb som sjåfør kunne bli en mulighet for meg. Attester jeg manglet fra Interesser: tidligere arbeidsforhold måtte innhentes. Jeg måtte sjekke med – Mennesker, lære nye ting, ord og uttrykk Biltilsynet hva som krevdes og ikke minst hva det ville koste å skaffe meg sertifikat. I arbeidspraksisen min fikk jeg i en seks og praktisk arbeid. måneders periode prøvd meg som hjelpemann på bil, og da ble jeg enda tryggere på at dette var noe jeg ønsket å jobbe Hva engasjerer deg? med. Det er ikke vanlig å få dekt førerkort via NAV, så det – Jeg lar meg lett engasjere, både av mine måtte jeg virkelig legge meg i selen for å klare. Men jeg visste nære omgivelser, men også av bærekraftig at dette virkelig var noe jeg ville og noe jeg kunne stå i. Og så hadde jeg klart å få meg en liten stilling som sjåfør etterpå. Med det klarte jeg å vise at jeg kunne stå på egne ben etterpå. utvikling og miljø. Rent verdimessig er jeg opptatt av å skape en åpen og inkluderende holdning. Hvordan er jobb- og livssituasjon din nå? – Nå er jeg i en 50 prosent stilling i Skapsskredderen Toram AS, med gode utsikter for mer arbeid på sikt. Jobben har fungert som terapi for meg. Nå har jeg virkelig verdens beste jobb og koser meg hver dag. Livskvaliteten min er forbedret, Hvorfor søkte du jobben som gateprest i Drammen? – Jeg har lenge hatt lyst til å forsøke meg og nå gleder jeg meg til helgen. Nå har jeg faktisk fri på en helt som gateprest. Det var stillingsannonsen annen måte i helgene. Jeg nyter fritiden og kan slappe av med som ga meg mot til å søke. I annonsen fant god samvittighet. Kjæreste har jeg også fått meg. Hun jobber jeg det som jeg har lett etter. Savnet også det faktisk i kantinen til KB Utvikling. KB Utvikling har på alle å være del av en by. måter startet livet mitt på nytt, forteller en gledesstrålende Ronald Amundsen. Hva gleder du deg til i den nye jobben? Den 18. august var Ronald helt ute av KB Utvikling sitt – Jeg gleder meg til å møte nye mennesker system, og klar til å stå på egne ben igjen. Dagen ble mark- og til å delta på hverdagsmessene. ert på Aktivitetskafeen med overrekkelse av en Brostein, et I tillegg gleder jeg meg veldig til å bli en del viktig symbol i Kirkens Bymisjon. Brosteinen er tegnet på vår hverdag, livserfaring og gatas virkelighet. av Kirkens Bymisjon og delta i Bymisjonens viktige arbeid i Drammen. Ny bok fra Kirkens Bymisjon: Alle er mer enn det du ser Foto: Per-Jan Brekke Disse er med Entreprenør og gründer Rune Isachsen Artist Veslemøy Solberg Fysiker, programleder og standupkomiker Selda Ekiz Bilforhandler Wenche Albjerk Påtroppende biskop Per Arne Dahl Gründer Terje Stykket Grafisk designer Finn Møller Næringslivsleder Ole Fevang Bryggerieier Terje Aass Daglig leder Robert Mederud Direktør i NAV Elisabeth Holen Langrennsstjerne Vibeke Skofterud Menneskene bak den nye boka ”Alle er mer enn det du ser”: F.v. Jon Dahl i Kirkens Bymisjon, forfatter Hans Arne Odde i Godt Sagt kommunikasjon, forfatter Karianne Braathen, fotograf Torbjørn Tandberg og designer Rune Karlstad i Form Farm. Forlegger er Z-forlag i Oslo. Den nye portrettboka har fått tittelen ”Alle er mer enn det du ser” og er ført i pennen av freelance-journalist Karianne Braathen og daglig leder i Godt Sagt kommunikasjon, Hans Arne Odde. – Vi hadde et veldig godt og nært samarbeid med Godt Sagt kommunikasjon i arbeidet med den forrige boka, med to glimrende forfattere i Hans Arne Odde og Ingar Holm. Ingar er dessverre ikke lenger blant oss, men det var naturlig for oss å fortsette samarbeidet med Hans Arne. Han skaffet en veldig god erstatter i Karianne Braathen, som er freelance-journalist og tidligere nyhetsredaktør i Drammens Tidende. Denne gangen har vi benyttet fotograf Torbjørn Tandbergs fantastiske boka får du møte 12 kjente ansikter fra drammensdistriktet. Felles for dem alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer. En døråpner Du leser og hører for det meste om oppturene deres. De har – Det er jo en veldig god sak samtidig som det har vært en tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb, spennende og veldig lærerik jobb som gir mye tilbake. Det vunnet OL-medalje og blitt kåret til Norges beste program- har dessuten vært enkelt å få et ja fra intervjuobjektene siden leder på TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke Kirkens Bymisjon, og det den står for, bokstavelig talt er en i livet som har preget dem, på godt og vondt”, skriver Karianne skikkelig døråpner, sier Braathen. Braathen og Hans Arne Odde. Blant dem som forteller sine historier, er skistjernen Vibeke Skofterud, gründer Terje Stykket, artist Veslemøy Solberg, bryggerieier Terje Aass og vinner av ”Gullruten”, programleder Selda Ekiz. bilder og kompetanse, forteller prosjektansvarlig næringsliv i Gir mening Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon Dahl. – Den forrige boka fikk god respons fra leserne og resulterte i et boksalg som ga gode inntekter til Kirkens Bymisjons viktige Dahl håper at de med den nye boka blant annet kan vise at arbeid. Målet vårt er at denne boka vil bidra på samme måte, motgang kan ramme alle, uansett status. – Det er viktig å ikke og at de sterke historiene intervjuobjektene forteller vil være forhåndsdømme, men å ta seg tid til å se på et menneske en med på utvikle respekt og toleranse for alle typer mennesker gang til, sier Dahl. og menneskeskjebner, sier Hans Arne Odde som føler at det gir svært god mening å formidle historiene til disse kjente – Det er viktig å ikke forhåndsdømme, men å ta seg tid til å se på et menneske en gang til – Det har vært en spennende og veldig lærerik jobb som gir mye tilbake. For fotograf Torbjørn Tandberg var oppdraget med å lage portrettbok for Kirkens Bymisjon rett og slett ”midt i blinken”. – Jeg elsker å ta bilder av mennesker, og jeg liker å prate med folk. Samtidig har jeg stor sans for det Kirkens Bymisjon står for, og er glad for å kunne bidra med mitt, sier Tandberg. Bok-designet er utformet av Form Farm og forlegger er Z-forlag. menneskene. – For å sitere påtroppende biskop Per Arne Dahl, så viser disse historiene at ”det er ingen som lever det perfekte liv”, legger Kjente mennesker i motbakke Odde til. I forordet forklarer forfatterne mer om bakgrunnen og inn- – Det som er flott med denne boka er at kjente mennesker holdet i Kirkens Bymisjons nye bok: tør å vise sin sårbarhet og by på seg selv. De er kjente personer ”Alle har en historie. Enten du befinner deg i det deilige som fremstår som vellykkede utad, men som alle har en rampelyset, på en børstopp eller i rennesteinen. I denne historie som viser at de også har møtt motbakker i livet, portrettboka har vi nok en gang tatt utgangspunkt i Kirkens sier Karianne Braathen som fant det veldig lett å takke ja Bymisjons visjon om at ”Ingen er bare det du ser”. I denne til oppdraget. For mer informasjon se annonse på baksiden av dette magasinet. Kirkens Bymisjon i Drammen er så heldig at flere bedrifter ønsker å bidra Samarbeidet Trysilhus og Kirkens Bymisjon: Gjensidig nytte og felles verdier Kirkens Bymisjon i Drammen har en god ”standing” i forhold til samarbeid med det lokale næringslivet. Flere store avtaler er inngått på ulike nivåer. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med oss eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf. 926 78 526 eller e-post jon.dahl@skbd.no. Foto: Torbjørn Tandberg Kirkens Bymisjon Drammen ønsker å rette en takk til alle våre samarbeidspartnere: Hovedsamarbeidspartnere Trysilhus har vært en viktig støttespiller for Kirkens Bymisjon i flere år. Samtidig har selskapet hatt stor nytte av Bymisjonens tjenester og tilbud. Trysilhusgruppen har støttet Kirkens Bymisjon siden 2008. De siste tre årene har selskapet også gått inn som en av tre sponsorer til Bymisjonens prosjekt på Killingen, der Trysilhus blant annet kjøper plass til fem barn fra Sande. Samarbeidspartnere Konsernleder i Trysilhusgruppen, Kjetil Jordanger, presiserer at samarbeidet er gjensidig og at de to organisasjonene har felles nytte av hverandre. Felles verdier KHJ-Invest a.s – Vi benytter oss av Bymisjonens brukere til å holde vakt på byggeplasser, og Kirkens Bymisjon har også skaffet oss foredragsholdere som Vibeke Skofterud, Steinar Mundal og Per Fagerhøi til aktuelle arrangementer, sier konsernleder Kjetil Støttepartnere Jordanger. Jordanger forteller at da de bestemte seg for å kanalisere det meste av sponsormidlene til ett sted, var Kirkens Bymisjon i Drammen et helt naturlig valg. Andre støttepartnere – Kirkens Bymisjon gjør en fantastisk jobb for vanskeligstilte mennesker i Drammen og over hele landet. Vi ønsker å bidra med noe som monner, og Kirkens Bymisjon står for verdier som vi vil assosieres med. Det organisasjonen representerer stemmer også overens med våre egne verdier: tydelig, engasjert, jordnær og pålitelig, påpeker Jordanger. Samarbeidspartnere Camp Killingen Hjelper barn Prosjektansvarlig Næringsliv i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon Dahl, er også svært godt fornøyd med samarbeidet. – Gjennom sitt store engasjement på Killingen er Trysilhus, sammen med Drammen havn og OKK Entreprenør, med på å sørge for at 800 barn i drammensområdet hvert år får et ferietilbud. De kanaliserer også andre midler mot tiltak for barn og unge som dermed får et bedre og mer verdig liv takket være Trysilhus sitt engasjement. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Drammen, da hjelper du oss å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en god opplevelse for barn, eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Drammen! – Dette synes jeg er fantastisk bra, oppsummerer Jon Dahl i Kirkens Bymisjon. Vår gavekonto er: 9015 17 67000 Direktør i NAV Langrennsstjerne Elisabeth Holen Vibeke Skofterud Biskop Næringslivsleder Artist Fysiker, programleder og standup-komiker Per Arne Dahl Veslemøy Solberg Daglig leder Robert Mederud Ole Fevang Selda Ekiz Gründer Terje Stykket Alle er mer enn det du ser I denne boken får du møte 12 kjente ansikter. Felles for dem alle er at de nyter stor suksess på sine arenaer. Du leser og hører for det meste om oppturene deres. De har tjent trillebårlass med penger, gått fra lederjobb til lederjobb, vunnet Entreprenør og gründer Rune Isachsen Bryggerieier Terje Aass OL-medalje og blitt kåret til Norges beste programleder på TV. Vi utfordret dem til å være åpne om en motbakke i livet som har preget dem, på godt og vondt. Inntektene fra denne boken går til det flotte arbeidet Kirkens Bymisjon gjør hver eneste dag, for alle mennesker som trenger det, enten de har vært banksjefer eller bankranere. Grafisk designer Finn Møller Bilforhandler Wenche Albjerk Boken får du kjøpt i bokhandel og ved henvendelse til Kirkens Bymisjon v/Jon Dahl fra og med 10. oktober. E-post: jon.dahl@skbd.no eller telefon 926 78 526.