1. No category

Bestemmelse av blodtype.
Forfattere: Kevin Fagerheim og Lars Gärtner
Innledning
Ved vår samling i Naturfag 1 på Universitetet i nordland fikk alle studentene mulighet til å
teste sin egen blodtype. Dette forsøket kan vi utføre i mange klassetrinn da det lett kan
knyttes opp mot flere kompetansemål:
Etter 4. årstrinn
(NAT1Z02 - Naturfag 3.-4. årstrinn)
Forskerspiren
“bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike
måter”
Kropp og helse
“Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen
indre organer”
Etter 10. årstrinn
(NAT1Z04 - Naturfag 8.-10. årstrinn)
Forskerspiren
“Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og
velge publiseringsmåte.”
”Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i
naturfagundervisningen”
(http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=5)
1
Som om tidligere nevnt er aktiviteten noe vi fikk gjennomføre på samling i Naturfag. Vår
lærer var Rand Holsvik.
Teori
Blodet
Blodet er væsken i kroppens transportsystem, blodet sørger for å transportere de viktige
stoffene rundt i kroppen (For eksempel CO2 og O2 og signalstoffer), og inn og ut av kroppen.
Blodet har forskjellige bestanddeler, disse bestanddelene har forskjellige viktige oppgaver.
(Toverud: 2002:30)
Blodet består av:
Røde blodceller (erytrocytter): Disse har i oppgave å frakte oksygen rundt i kroppen. Dette
gjør de ved hjelp av hemoglobin, som er et jernholdig protein som kan binde oksygen. Røde
blodceller har også antigen festet til dem. Noe vi kommer nærmere inn på senere i teksten
Blodplater (Trombocytter): Blodplatenes oppgave er å levre seg i sår (koagulere). Du kan si at
det er disse som tetter igjen såret.
Hvite blodceller (leukocytter): Disse blodcellene har i oppgave å forsvare kroppen mot
infeksjoner og trusler. Man kan se på disse som kroppens politi.
Blodplasma: Dette er væsken utenfor blodcellene. Blodplasma består av 90% vann, det
resterende er bikarbonat (regulerer Ph-verdien i blodet) og proteiner. Antistoffene i blodet er
en type plasmaprotein, dette kommer vi dypere inn på senere i teksten.
(Toverud: 2002:30-31)
Vi fikk ved hjelp at to antistoff sjekket hvordan blodtype vi har. (A – B – AB – O). Grunnen
til at vi kan bestemme blodtype at de forskjellige blodtypenes røde blodceller har ulike
antigen. Antigenene reagerer med de tilførte antistoffene. Som gjør at blodet koagulerer.
2
Tabell 1. Blodtyper, hentet fra http://ndla.no/nb/node/49703
Blodtype Genotype
Røde
blodlegemer
Antistoff i
serum
Kan få
blod fra
Kan gi
blod til
Hvis vi tar
eksempel i en
blodoverføring,
A
AA eller
A0
A og 0
Blodtype
A
A og AB der er det vanlig
å sjekke hvilke
Anti-B
typer blod
B
BB eller
B0
B og 0
B og AB
vedkommende
som skal ha blod
Blodtype B
Anti-A
har. Vi har to
systemer for å se
AB
AB
ingen
Alle
AB
Blodtype
AB
dette. Det såkalte
ABO-systemet
og rhesus-
0
00
0
Blodtype 0
Anti-A og
Anti-B
Alle
systemet. På
godt norsk kan
man si at i ABO har vi A og B som de dominante allelene. (allele =arveanlegg) dette gjør at vi
kan dele inn i følgende blodtyper: AA, AO, BB, BO, AB og OO. Fenotypene er dermed A, B,
AB eller bare O. (Fenotype= Den typen blodet vedkommende har)
Når det gjelder Rh+/- systemet så inngikk ikke dette i vårt forsøk og vi vil derfor ikke omtales
i teoridelen. ABO-systemet ble oppdaget i Wien av Karl Landsteiner. Grunnen til
forskningen var at han ønsket å finne ut hvorfor personer som hadde fått blodoverføring noen
gang døde av dette. Arbeidet resulterte i ABO og Nobelpris i medisin. Vi mennesker har som
nevnt ovenfor fire blodtyper.
De røde blodcellene i blodplasmaet (blodvæsken) har enten antigen A eller antigen B, som
vist i tabellen ovenfor. Det som gjør at vi kan skille mellom blodtyper er at blodet inneholder
antistoff. De antistoffene vi har er antistoff A og antistoff B. For å forklare hvordan vi bruker
dette for å bestemme blodtype tar vi utgangspunkt i blodtype A i dette eksempelet: Blodtype
A har Antistoff B i blodplasmaen og antigen A på de røde blodcellene, dette betyr at det ved
kontakt med blodtype B vil klumpe seg, siden blodtype B har antistoff A. Kort fortalt vil dette
si at når vi drypper antistoff A i blodet til en person med blodtype A vil blodet klumpe seg. Vi
vet dermed at personen har blodtype A. Dette gjelder også blodtype B. (bare med antistoff B)
Om vedkommende har blodtype AB vil vedkommende ikke ha antistoff mot noen av
3
serumene, dermed vil ikke blodet klumpe seg. En person med blodtype O vil derimot ha
antistoff mot både A og B. Dette resulterer i alt begge prøvene vil koagulere.
http://www.netbiologen.dk/immum/abo.html
http://ndla.no/nb/node/49703
http://ndla.no/node/50015
Materiell og metode
Utstyrsliste
-
Spritklut for desinfisering
-
Plaster
-
2x Objektglass
-
Fyrstikker
-
Antiserum A
-
Antiserum B
-
Steril Blodansett
Utstyret er relativt enkelt og få tak i, men håndtering av blod må skje med forsiktighet med
tanke på overførbare sykdommer.
Framgangsmåte
Vi startet med å legge Objektglassene på hvert sitt ark. Et ark
for blodtype A og et for blodtype B. Deretter dryppet vi et
par dråper med antiserum A og antiserum B på de respektive
objektglassene. Videre stakk vi hull på fingeren og dryppet
blod ned på antistoffene. Når dette var gjort rørte vi rundt
med fyrstikker (to forskjellige) i de forskjellige antistoff/blod
sausene. Vi så begge at blodet som var blandet med
antiserum A klumpet seg/koagulerte. Den andre prøven
Figur 1: Illustrasjonsbilde. Hentet
Fra: http://ndla.no/node/50015
Opphavsmann: Einar Berg
klumpet seg ikke. En bør tenke seg nøye om før en gjør denne type forsøk om en har elever
med alvorlige sykdommer. (F. eks. Blødere, Hepatitt eller Hiv) Selv om risikoen for smitte er
relativt lav vil en nok kunne oppleve reaksjoner fra andre foreldre.
http://ndla.no/nb/node/49703
4
Resultater
Vi observerte begge at vårt blod koagulerte ved kontakt med antistoff A og ikke antistoff B.
Drøfting
Naturvitenskapelig drøfting
Vi observerte at blodet koagulerte i kontakt med antistoff A. Dette kom ikke som noen
overraskelse da det som nevnt ovenfor i teksten, er den vanligste blodtypen i Norge. Likevel
kan man heller ikke si at det er uvanlig å ha andre blodtyper, så det er knyttet en viss spenning
til å sjekke blodtype. Dette var helt i tråd med hva vi forventet, og vi kan derfor si at forsøket
var vellykket ut fra vår problemstilling.
Som forklart i teoridelen vil en person med blodtype A, ha antigen A på dens røde blodceller.
Disse reagerer med antistoff A som fører til at blodet klumper seg sammen.
Da vi alle enten har blodtype A, B, O eller AB så forventet vi at en ville klumpe seg, med
mindre vi hadde blod type O. Med andre ord, skal det mye til at resultatene ikke skulle bli
som forventet.
Da blodet koagulerte i kontakt med antistoff A, kunne vi konstatere at vi begge hadde
blodtype A. Dette av samme årsak som er forklart i teoridelen tidligere i teksten.
Naturfagdidaktisk drøfting
Meningen med forsøket er at elevene skal kunne få undersøke hvilken blodtype dem har. I et
slikt forsøk vil det være naturlig å dra inn temaer som genetikk og arv, da blodtype
bestemmes av arven vår. Videre kan man gå inn på den debatten på arv og evolusjon. En kjent
oppfatting blant mange har vært at dersom man for eksempel kapper halen av en hund og dens
etterkom i flere generasjoner, vil hunden til slutt føde valper uten hale. Dette er en helt vanlig,
og feil forestilling. (Sjøberg: 114) Dette fører oss til ”nytteargumentet”. Som omtales i boken
”hvorfor bør alle lære naturfag” (Sjøberg: 205). Ved å gjøre dette forsøket vil det illustrere
for elevene hvordan kroppen er sammensatt av celler som reagerer forskjellig. Dette er i all
hovedsak et eksperiment som bare pirker i overflaten i temaet om celler. Dog om man
kombinerer dette med for eksempel kikking på blod i mikroskop vil nok nyttearrangementet
stå sterkere. Vår påstand er at alle har i større eller mindre grad behov for å vite noe om seg
5
selv. Uten naturfag og slike forsøk som dette som omhandler ens egen kropp. Vil man ikke ha
grunnlag for å kunne bygge på med mer og inngående kunnskap. ”Mennesker er avhengige av
å ha noe å feste kunnskapen på” Sitat av Karl Fredrik Isaksen. Lektor ved UIN.
Konklusjon
Å bestemme blodtype kan for det første være interessant for elevene, for det andre så er det
viktig å vite hvilken blodtype man har for eksempel om elevene skal foreta en blodoverføring.
Dette er dog ikke ment som et arbeid som kan si resultatet med 100 % sikkerhet, men heller
en illustrasjon slik at elevene får vite hvordan dette gjøres. En annen årsak til å bestemme
blodtyper er at nyere forskning viser seg at forskjellige typer mat reagerer på forskjellige
typer blod (http://php.iform.no/pub/art.php?id=55). Dette er forskning som er relativt fersk, men det
gjøres stadig framskritt. Det kan derfor tenkes at blodtype vil få en større betydning i ernæring
i framtiden i forbindelse med kosthold og ernæring. Videre er det helt klart en morsom ting å
gjøre i klasserommet. Dette kan også knyttes sammen med å se på blodplasma i mikroskop.
Litteraturliste
Dietrichs, E., P Hurlen og K. C. Toverud (2002) Den forundelige kroppen 4. utgave.
Gyldendal undervisning, Oslo.
http://ndla.no/nb/node/49703
http://ndla.no/node/50015
http://php.iform.no/pub/art.php?id=55
http://www.netbiologen.dk/immum/abo.html
http://www.snl.no/.sml_artikkel/antigen
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1099072&visning=5
6