Nå gjør elbilen på alvor sitt inntog i Norden

SKILLS & ATTITUDE
Combining
Et blad fra Orbion Consulting
Orbion Consulting: Combining Skills & Attitude
Nå gjør elbilen
på alvor sitt
inntog
i Norden
En kabel til
7,3 millarder
Se hvorfor Sveriges
gigantinvestering
er så viktig
Slik bruker vi
mobiltelefonen
Dansk solskinnssuksess:
Drive IKEA
på solenergi
Start
Contents
Agenda
5. Tallgaranti: Full dekning på fem måneder
6. Min drivkraft: Slik gjør Gabriella Luthman kundene fornøyde
9. Hos Tekniska verken: Konsulentens viktigste egenskaper
10. Ledelse: Idédemokratiet som gjør at flere blir hørt
11. Solenergi: Kravet som får flere til å velge solen
12. Det ekspanderende kartet: Her gikk Orbion over grensen
Case
14. Svenska kraftnät: Slik skaper de kraft under bakken
24. Orbion i Karlstad: Full kontroll på trafikken i mobilnettverket
32. Netcom forteller: Her skapte de sin inntekt
Nyskapning
20. Elbiler: Slik gir vi kraft til flere biler
36. Telekom: Hva er LTEs etterfølger?
Karriere
28. Ledelse: Dette skiller intraprenøren fra entreprenøren
Samtale
41. Etter arbeidsdagen: Fant rugby under overflaten
Combining Skills
& Attitude
2013 er gitt ut av
Orbion Consulting AB
orbionconsulting.se
Produksjon
Content Innovation Sweden
contentinnovation.se
Redaktører
Lars Frank
lars@contentinnovation.se
Anna Navier
anna.navier@
orbionconsulting.se
Kreativ leder
Johan Blomgren
johan@contentinnovation.se
Oversettelse
SDL
Repro
Turbin
3. Combining Skills & Attitude 2013
Ansvarlig utgiver
Erik Oldmark
erik.oldmark@
orbionconsulting.se
Start
Editors letter
—
By Erik Oldmark
Photo Henric Lindsten
” You
need to
change
to stay
attractive”
Det er et stort privilegium å få lede et selskap som Orbion Consulting, med sine dyktige og motiverte medarbeidere som har bidratt til å bygge opp det firmaet
vi er i dag, og det vi står for. Rollen innebærer også et
stort ansvar. Nå skal vi fortsette å utvikle firmaet videre med utgangspunkt i verdiene og forutsetningene
som brakte oss dit vi er i dag, og dette styrkes ytterligere som følge av den komplette løsningen vi kan tilby
sammen med morselskapet Relacom. Våre tekniske
konsulenttjenester kombinert med Relacoms markedsposisjon, kapasitet og muligheter gir oss bredde
og gjør tilbudet vårt mer sammensatt – og dermed
mer attraktivt. Vi oppnår stabil fremgang ved å være
oppmerksomme på og mottakelige for de stadige
forandringene som skjer i bransjene vi arbeider i. Slike
holdninger skaper store muligheter, samtidig som vi
må holde fast ved vår integritet og det som kjennetegner oss, ved å ta vare på verdiene våre.
Vi har en enkel og tydelig målsetting: Vi skal være
det mest attraktive konsulentfirmaet i bransjen vår,
og da mener vi attraktive for alle interessenter –
kunder, medarbeidere og eiere. En gang i blant får vi
kommentarer om at det ikke er mulig å balansere en
slik ambisjon, uten å risikere at den fører til stagnering på et nivå i målsettingen. Vi er derimot i ferd med
å bevise det motsatte: Hvis vi kan skape et firma med
motiverte og engasjerte medarbeidere, kan vi levere
et bedre produkt til kundene våre – som igjen fører
til gode resultater og fornøyde eiere. I teorien er det
enkelt, men i praksis er det vanskeligere. Men dette
er en del av våre grunnleggende verdier. Derfor skal vi
også ta vare på og utvikle dem.
I markedene vi kjenner best, telekom og energi,
skjer det stadig interessante forandringer som påvirker oss som enkeltpersoner i hverdagen. Vi må stadig
holde tritt med omverdenen, og vi ønsker så klart
at du også skal gjøre det. I dette bladet kan du blant
annet lese om det som skjer i utviklingen av elbiler,
og om telekomfirmaenes kontinuerlige leting etter
ny teknologi. Vi kan komme med mer informasjon
om hvordan fremtidsmodellen ser ut for både biler
og mobiltelefoner. Vi håper bladet inspirerer deg og
overbeviser deg om at du vil være en del av firmaet
som vi skal fortsette å utvikle sammen, et firma som
har en enkel målsetting: Vi skal være det mest attraktive konsulentfirmaet. ¶
4. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 3
2000 19 750
22
800 5
meter fiber
mil kabel
antenner
b-noder i drift
Agenda
In short
plantegninger
Alt dette på bare
Bygge nye nettverk
måneder
Hei, Peter Kvist
... konsulenten hos Orbion som fikk en pangstart på
arbeidet med dette prosjektet.
– Oppdraget var opprinnelig å designe 3G MFNnettverk på ni av sykehusene i Skåne-regionen for
Telia etter en fast tidsplan. Dette oppdraget viste seg
å være fullt av utfordringer og uklare forutsetninger.
Samtidig som vi på sommeren 2012 kjørte et pilotprosjekt på Landskrona sykehus, førte jeg en intensiv
dialog med både kunden og oppdragsgiveren for å
kartlegge oppdraget. Praktisk sett innebar dette at vi
brukte midlertidige løsninger i noen av sykehusene,
slik at kunden fikk tilstrekkelig 3G-dekning. Samtlige
mobile tilkoblinger ble overført til Telia før slutten av
året, og både kunden og oppdragsgiveren ble svært
fornøyde. En annen veldig viktig faktor som gjorde at
vi lyktes så godt som vi gjorde, er at vi kunne bruke
Relacom til alt installasjonsarbeidet. Ved å hjelpe
til med å redusere alle interne gjennomløpstider
fant vi en utrolig effektiv arbeidsmåte. Da vi
kombinerte våre skills, dekket vi alle oppgavene
og vår samlede attitude gjorde at vi fortsatte
arbeidet til tross for store utfordringer.
Hva betyr Skills og Attitude for deg?
– For meg innebærer Skills og Attitude mye,
og kan praktiseres på ulike måter i ulike situasjoner. Man må våge å gå bort fra gamle og ineffektive arbeidsmåter, ikke være redd for å påta seg nye
utfordringer, og ta vare på erfaring på en moderne
måte.
Hvordan gjør du dette i praksis i din arbeidshverdag?
– Jeg er relativt ny hos Orbion. Dermed møter jeg
daglig på nye utfordringer, ikke minst i mitt oppdrag
for Telia og Region Skåne. Jeg forsøker å tilpasse erfaring og kunnskap fra tidligere arbeid til nye miljøer
med nye kollegaer på en så effektiv måte som mulig.
Målet er ikke bare å gjøre oppdragsgiveren fornøyd,
men også sluttkunden deres. ¶
Hvor stor innflytelse du har som innleid prosjektleder,
varierer. For Torbjörn Wolbling hos Orbion i Gøteborg, har arbeidet hans med Gøteborgs og Borås
bynettverk gjort ham til en lederkonsulent.
– I arbeidet vi hos Orbion gjør, kommer vi nært
innpå et firma og hvordan man arbeider der. Det
innebærer ikke bare hvordan det ser ut skjematisk,
men også den gjennomgående kulturen i firmaet, og
hvordan de arbeider i team og kommuniserer med
hverandre. En viktig faktor for fremskritt er at vi
kommer tidlig inn i salgsprosessen, og bidrar med
vår kunnskap der ved å visualisere hele prosessen for
kunden, forklarer Torbjörn Wolbling
Det har også gitt flere arbeidsplasser, der man
blant annet har analysert hvordan firmaet Stanley
Security (tidligere Niscayah) kunne sentralisere prosjekteringsavdelingen sin.
– De hadde prosjektledere og ønsket og samle
dem. Der benyttet vi oss av erfaringen vår. ¶
662 TWh
Det er prognosen for Sveriges totale energiforbruk i 2030. Det er en økning på 5 prosent
sammenlignet med 2007. Bak økningen står
omformings- og distribusjonstap som følge av
økt elektrisitetsproduksjon i kjernekraftverk. ¶
Fiber prioriteres av PTS
PTS tildeler flest ressurser til kontroll i markedet for
tilgang til nettverksinfrastruktur, der tilgang til fiberog kobberlinjer inngår. De øverste prioriteringene i
dette markedet er:
Tilgang til fiber i husstander med én familie
Tidspunkt for fibertilgang for grossistkunder i husstander med én familie
Legging av ny fiber i eksisterende kabelkanaler
Sammenhengen mellom regulert tilgang til nettverksinfrastruktur og produkter som leveres av en
kommunikasjonsoperatør
Abonnementavgifter for kobberaksess
Installasjonsavgifter for kobberaksess
5. Combining Skills & Attitude 2013
Agenda
Talk
—
By Lars Frank
Photo Henric Lindsten
6. Combining Skills & Attitude 2013
MIN
DRIVKRAFT
Frey Lindroos: ”For meg har det første året hos Orbion i
Finland handlet mye om å forme noe fra starten
av. Det har virkelig vært inspirerende for meg og
fått meg til å utvikle dette firmaet. Jeg har også
blitt svært inspirert av Orbion i Sverige, og jeg har
gitt det et finsk preg. Allerede første året har vi
oppnådd gode resultater, noe som naturligvis har
gitt oss enda mer driv. Jeg brenner for kundene
våre og for å hjelpe dem med å oppnå fremgang.
I stillingen min har jeg en veldig god balanse
mellom å møte kunder og utvikle det forholdet,
og å ta hånd om våre egne ansatte og drive oss
fremover.”
Sivilstatus: Samboer og sønn
Bosted Helsinki
Alder: 45 år
Stilling: Administrerende direktør
i Orbion Finland
Fritid: Kjøre motorbåten
Agenda
Talk
Gabriella Luthman: ”Jeg har alltid likt å møte
mennesker. Den interessen ble
stimulert svært ofte i løpet av årene
etter videregående skole da jeg
var ute og reiste, og da jeg bodde i
utlandet. Jeg er en person som liker
forandringer og nye utfordringer,
gjerne med oppgaver som handler
om problemløsning. En annen drivkraft er min store interesse for jus
kombinert med en vilje til å benytte
mine analytiske evner. Det førte til
at jeg bestemte meg tidlig for å bli
jurist. Her får jeg muligheten til å
kombinere det juridiske med interessen min for mennesker og nye
utfordringer. Dagene er sjeldent
like ettersom jeg pendler mellom
kontoret i Stockholm og kundenes
kontorer. Siden jeg alltid stilles
ovenfor nye problemstillinger, må
jeg som jurist hos Orbion finne
kreative løsninger for å imøtekomme kundenes behov. En stor del av
gleden finner jeg i bare å føle at jeg
har løst problemet, og at kundene
blir fornøyde og føler at jeg har
overgått forventningene.”
Bosted: Uppsala
Alder: 29
Stilling: Jurist med spesialitet innen
eiendomsrett og avtalerett
Fritidsinteresser: Trening og reise
8. Combining Skills & Attitude 2013
Agenda
Case
På Tekniska verken
i Linköping er enkelt­
personenes innstilling
viktigere enn studiepoeng
og meritter opparbeidet
over mange år. Orbion
reflekterer denne innstil­
lingen maksimalt.
—
By Lars Frank
Photo Henric Lindsten
Personlighet
er målet
Combining skills and attitude har vært
Orbions motto fra begynnelsen av. Magnus Kempe
fastslår tydelig at bedriften også lever opp til mottoet.
– Slik er virkelig konsulentene jeg har møtt, sier
Kempe.
Siden Tekniska verkens bredbåndsfirma Utsikt ble
etablert sent på 90-tallet, har bredbånd i husstanden
utviklet seg fort. Mye gjenstår fortsatt for å nå regjeringens målsetning om at 90 prosent skal få tilgang til
bredbånd på minst 100 Mbit/s innen 2020.
– Ressurser kreves fortsatt, og vi har hatt behov for
å ansette flere medarbeidere og flere konsulenter enn
vi hadde beregnet for å håndtere utbyggingen. Orbions personale har
virkelig levert, mest av alt i prosjekteringsfasen, sier Kempe.
Flere ganger presiserer han hvor
viktig innstilling og personlighet
er satt sammen med alt annet. Når
Orbion presenterer en tiltenkt arbeidsgruppe for Kempe, begynner
han ikke med å skumlese gjennom
CVene deres.
– De må selvfølgelig være dyktige,
men det absolutt viktigste er deres
innstilling til arbeidet og at de viser
at de brenner for dette. Jeg begynner med å legge frem firmaets behov, og deretter blir
personer presentert for meg. Dette har fungert svært
godt til nå. Jeg får til og med rangere behovene, slik at
de kan prioritere helt riktig. Kempe omtaler Orbions
konsulenter som sine ansatte, så raskt involveres de
i firmaet. I noen tilfeller har Orbions konsulenter til
og med blitt ansatt når nye personer hentes inn for å
Det aller
viktigste
er at de
brenner
for dette
”
Magnus Kempe hos Tekniska verken i Linköping er fornøyd
med bidraget til Orbions konsulenter.
håndtere den økende arbeidsmengden. Da har det vært
snakk om en lederstilling og et steg fremover i personens karriere. Dette er et bevis på at de settes pris på,
og gjør en god jobb.
Fra Orbions side er det som et bevis på at de utførte oppdraget sitt på en svært god måte, samt at konsulentene kan utvikles videre hos kunden, og senere
ha muligheten til å komme tilbake med mer erfaring.
– Deretter er Orbions personale også med på å gi tilbud
til våre selgere, noe jeg synes viser hvor stor tillit vi har
til dem. De deltar i salgene våre. Senere bidrar de mye i
prosjekteringsfasen og viser hvordan vi kan arbeide mer
effektivt med smarte løsninger, sier Magnus Kempe. ¶
9. Combining Skills & Attitude 2013
Agenda
Management
Slik får konsulentene makten
Orbion flater ut organisasjonen og flytter blikket fra
ledelsens møterom for å finne svar på spørsmål om
fremtiden. Som ansatt skal du kunne påvirke stadig mer.
– Medarbeidere som er involverte og motiverte, gir
bedre resultater, sier adm. dir. Erik Oldmark.
– Jeg setter meg inn i virkeligheten. Av og til trenger
jeg helt enkelt å komme meg bort fra ledelsen. Et par
timer med medarbeiderne har gitt meg mange forslag
til hvordan vi skal bli et bedre firma, og det fungerer
som et godt tilskudd til medarbeiderundersøkelsene
vi også gjennomfører. Vi når mer i dybden enn i diskusjoner ved kaffemaskinen eller i lunsjpausen. Selv
om møtet ikke bygger på noen handlingsplan, bruker
jeg tilbakemeldingene jeg får, i beslutningene jeg tar i
fremtiden. Når det bare er en håndfull personer i rommet, kommer alle til orde, og man kan stille spørsmål
på en annen måte.
– Jeg legger merke til at de ansatte ønsker å påvirke
situasjonen sin, og det skaper virkelig engasjement. De
som har mest kontakt med kundene, vet best i mange
tilfeller. Det ønsker vi å benytte oss av.
Finnes det noen problemer?
Fem hjerner er bedre enn
én, mener Orbions adm.
dir. Erik Oldmark, som vil
gi mer makt til de ansatte.
Illustration Michael Austin
/ theispot.com
I løpet av kort tid har Orbion Consulting
internt lansert Orbion Vote og Orbion Talk. Begge tiltakene har som mål å få alle medarbeiderne hos Orbion til å gjøre seg opp meninger og tanker om firmaets
fremtid og visjoner.
Orbion Vote er et system der medarbeiderne helt enkelt får si sin mening om et spørsmål. Via intranettet
stilles alternativer opp mot hverandre der alle får være
med på å stemme.
– Det begynte med enklere spørsmål, for eksempel
om vi skulle fortsette med inspirasjonsforelesningene vi
sendte ut på CD. Det handlet delvis om hva medarbeiderne syntes om forelesningen, men også om hvordan
man skulle få distribuert den. Målet er at dette skal
føre til større spørsmål om f.eks. forretningsutvikling,
forklarer Erik Oldmark. Orbion Talk handler om mindre gruppesamtaler som Erik reiser rundt og fører med
ulike avdelinger og kontorer i Norden.
– Et problem er å gi alle samme informasjon. Hvis
man skal ta beslutninger, trenger man den rette informasjonen, og den kan man ikke alltid oppgi. Hvis informasjonen er sensitiv, er det ikke mulig å dele den med
alle. Man gir også så klart bort mye makt som leder. Informasjon er makt. Det krever stort mot fra ledelsen å
dele informasjon. Dermed kan det
finnes andre ledere som synes dette er problematisk, men vi tror vi
har funnet en løsning som fungerer. Vi jobber for å være et attraktivt firma med glade konsulenter.
Konsulentene vet selv hva som er
best for dem, og derfor skal de få
påvirke det.
Har noen inspirert deg til disse
prosjektene?
Det krever
stort mot
fra ledelsen
å dele
informasjon
– Gary Hamel og boken hans
The Future of Management har
på mange måter vært en stor inspirasjonskilde. Det finnes mange
eksempler som er mer ekstreme, der ansatte bestemmer prisene selv og kan si opp ledere. Men man kan
lære mye fra Hamel. Google er også et firma vi undersøker. Jeg ser på hvordan de lar ansatte jobbe med egne
prosjekter og presentere sine egne ideer for ledelsen.
”
Skal Orbion bli det neste eksempelet folk snakker om?
– Dette har potensiale. Idédemokrati er viktig. ¶
10. Combining Skills & Attitude 2013
Agenda
Innovation
2020
2030
2040
2050
2060
Andre fornybare
Solvarme
Solenergi
Vannkraft
Relacoms Morten
Bønnelycke tror at
utviklingen innen
effektivitet gjør solenergi til fremtidens
energikilde.
Vindkraft
Kjernekraft
Biomasse
—
By Henrik Ek
Gass
Kull
Olje
Strålende tider i vente
Den danske satsingen på solenergi lover godt. Håpet er å
finne en superformel som kan implementeres i Skandinavia
og hurtig effektivisere utnyttelsen av solenergi.
Det skal bli et av Danmarks STØRste møbelvarehus. 35 000 kvadratmeter med
svensk design i den klassiske, blå kassen med
fire kjente, gule bokstaver på fasaden; IKEA.
Varehuset finnes i hele verden, men akkurat dette bygget kan bli unikt.
Det er fremmet et forslag om å kle taket
med solcellepaneler, som man håper kan
gjøre varehuset selvforsynt med strøm.
Dette skjer i Skandinavia, en region der
man har ansett det som umulig å utnytte solenergien effektivt.
– Det fungerer utmerket å utnytte solenergien i Danmark, så da bør det også fungere
i Sverige, sier Morten Bønnelykke fra Orbions søsterselskap Relacom.
Det er disse selskapene som samarbeider
med IKEA om satsningen på grønn energi.
– Markedet for dette vil øke i takt med
strømprisene. "Kapitalavkastningen er i dag
på omkring 10 år. Solcellene vil holde i 30 år.
Hva venter vi på?", spør Bønnelykke.
Frem til i fjor var den danske regjeringen
svært gavmild overfor elektrisitetskunder
som produserte mer solenergi enn de kunne
bruke selv.
Hjemmesystemene (som finnes i flere
land) gjorde det mulig å sende overskuddet
av elektrisiteten som ble produsert, ut på
strømnettet og til andre kunder. Strømmåleren gikk da baklengs, slik at kundene fikk
godt betalt for solenergien.
før 2012 var det økonomiske forholdet 1:1.
Nå betaler danske kunder omtrent to kroner
per kilowattime, mens de får 1,30 kroner for
elektrisiteten de sender ut.
Selv om dette ikke er like fordelaktig for
privathusholdninger, kan selskaper som bygger store bygg, tjene på det i deler av døgnet
og året.
Ifølge Bønnelykke er det eneste problemet at det til tider kan bli for mye strøm på
nettet, noe som kan være problematisk for
strømselskapene.
11. Combining Skills & Attitude 2013
– Vi må utvikle batterier som lagrer elektrisitet når solen lyser sterkest og avpasser hvor
mye strøm som sendes ut i løpet av døgnet.
Hemmeligheten Relacom har sett i Danmark, er den raske utviklingen innen effektivitet.
Ifølge Bønnelykke kan de nye cellene produsere 260 watt. For bare ett år siden produserte cellene 240 watt.
– Hvem vet hva som vil skje? Om ti år finnes det kanskje husmaling med solceller i?
Det finnes allerede vinduer med UV-film
som fanger opp solenergi. For den som ser
ut, virker det som vinduet demper lyset noe,
men det er alt.
Et prosjekt som Relacom samarbeider
med Telenor på nå, er å bygge solceller og
vertikale vindkraftverk på egnede mobiltelefonmaster.
– Dette testes nå på noen få master, og en
av dem har blitt helt karbondioksidnøytral.
Dette er starten på noe stort. ¶
Agenda
In short
Grenseløse muligheter
Orbions kart vokser, og vi inngår stadig flere samarbeid
utover grensene. Vi har funnet frem noen gode eksempler
på kartet uten grenser, som har blitt firmaets kjennetegn.
Øresund er allerede en
del av nettverket
Orbion har også åpnet et kontor i København, slik at vi
kan få et sterkere grep i Øresund-regionen. Kontorene i
Malmø og København fant raskt tonen, og for eksempel
har konsulenter fra Malmø kjørt over broen for å hjelpe
Telia med løsninger for mobil dekning i danske hjem. En
dansk konsulent har reist motsatt vei til Malmø et par
dager i uken for å jobbe i Sverige.
– TeliaSonera har også flyttet kontoret sitt fra Malmø
til København, noe som har resultert i at vi i Sverige som
har jobbet mye med TeliaSonera, blir med over broen og
også jobber med TeliaSonera i Danmark, sier Patrik Olsson, konsulentsjef i Malmø.
Suksess for det
finske kontoret
Det finske kontoret oppnådde et
godt resultat allerede det første
året, og flere kunder har ervervet
seg tjenestene deres. TeliaSonera,
som Orbion også jobber med i
Norge, Sverige og Danmark, har blitt
en viktig kunde også i Finland.
– Det føles veldig godt at vi kan
tilby erfaringen og kunnskapen vår
fra telekommunikasjon og arbeidet
med TeliaSonera. Vi har kunnet utveksle mange ideer med kontoret i
Sverige, sier adm. dir. Frey Lindroos.
Det finske kontoret har vokst fra
0 til 20 konsulenter i løpet av det
første året, og har kontorer i Helsinki og Tammerfors
– Kunder over hele Norden liker
svært godt at vi har kontor her også.
Kontoret i Finland gir oss rekkevidde ned til Baltikum, sier Lindroos.
Hjelp fra blågule pendlere
Jörgen Gunnarsson og Bertil Elg fra Orbions kontor i
Gøteborg har pendlet til Oslo i 1,5 år for å hjelpe Orbion i Norge med oppdraget deres for Netcom. Jörgen har arbeidet med planlegging av radionettverk og
Bertil har koordinert SA-arbeidet.
– Vi har et godt samarbeid med Oslo, og dette ble
en effektiv løsning ettersom vi hadde kompetanse
som Martin Sode Nielsen (sjef i Norge) trengte, sier
Lars Cronehag, konsulentsjef i Gøteborg.
I løpet av denne perioden har forretningene forandret seg, og deler av oppdragene er nå tatt over av
Orbion i Oslo.
12. Combining Skills & Attitude 2013
Kartet uten grenser har
vært med Orbion siden
begynnelsen – og det vokser
stadig. Med store kunder
som TeliaSonera, som driver
virksomhet i Finland og de
skandinaviske landene, får
man store muligheter ved
å tenke grenseløst.
Helsinki
Oslo
Stockholm
Tallinn
Riga
København
13. Combining Skills & Attitude 2013
SIKRER
Svenska Kraftnät går under jorden med landets
største utbygging av stamnettet noensinne.
Multimilliardsatsingen kommer til å gjøre Sverige sikrere,
mer effektivt og mer miljøvennlig. Mye takket være en kabel
som graves ned mellom Småland og Skåne.
14. Combining Skills & Attitude 2013
"Når Sydvästlänken er ferdig, kommer
vi til å være i stand til å øke
overføringen av elektrisitet til
Sør-Sverige betydelig", sier
Henrik Hägglund,
kommunikatør hos
Svenska Kraftnät.
Case
Power
—
By Henrik Ek
Photo Henric Lindsten
KRAFTEN
15. Combining Skills & Attitude 2013
et er vanskelig for mannen i gata å forstå
problemet, hva som gjør det verdt å investere 7,3 milliarder skattekroner i det svenske elektriske nettverket.
Men Per Nyberg trenger egentlig bare ett minutt til å
forklare hvorfor den såkalte Sydvästlänken er av kritisk
betydning.
– Når en feil oppstår på en ledning, ledes strømmen
en annen vei, som igjen øker belastningen på den delen
av nettverket. Da er det viktig at nettverket har kapasitet
til å håndtere den økte strømbelastningen. Hvis nettverket ikke har stor nok kapasitet, kan feil også oppstå
på andre ledninger i området. Da øker belastningen ytterligere på resten av nettverket, slik at sannsynligheten
øker for at deler av Sverige mister strømmen. Akkurat
dette skjedde i 2003, da store deler av sørlige Sverige og
deler av Danmark mistet strømmen.
Per Nyberg fra Svenska Kraftnät er prosjektleder for
ett av de fire prosjektene som inngår i programmet Sydvästlänken. Dette er Sveriges klart største investering i
stamnettet gjennom tidene, og den kommer til å føre til
16. Combining Skills & Attitude 2013
Case
Power
I Sydvästlänkens sørlige
deler rundt Hässleholm
i Skåne har bakkearbeidet igjen begynt etter at
vinterkulden har sluppet
taket.
Det koster altså 7,3 milliarder svenske kroner å
den klart lengste likestrømledningen med størst kapasitet i verden.
– Den nest lengste bakkeledningen for elektrisk overføring finnes i Australia, tilføyer Svenska Kraftnäts kommunikatør Henrik Hägglund, og fortsetter:
– Der har de en natur som gjør det mulig å grave ledningen ned i bakken. Her i Sverige må vi tilpasse oss til
både vann og stein, samt alt som inngår av mellomting.
Det kan være nyttig å se noen tall bak operasjonen:
bygge ferdig Sydvästlänkens nordlige og sørlige
deler.
Sjaktgraving og legging av kabler utføres i tre etapper og er lagt ut på anbud til Skanska, ABB og deres
underleverandør NCC. Det alene koster 2,5 milliarder kroner.
otalt 19 mil skal graves til likestrømkabelen melT
lom Barkeryd utenfor Nässjö i Småland, og Hurva
i Skåne. Totalt skal 76 mil med kabel legges, ettersom det er totalt fire kabler.
Den nordlige delen, mellom Hallsberg i Närke,
og Nässjö, består av luftbåren vekselstrøm, men
på 400 kilovolt sammenlignet med dagens 220 kilovolt.
Svenska Kraftnät ble dannet i 1992 og er det
statlige organet som har ansvaret for det som kalles
stamnettet – elektrisitetens motorveier. Kort forklart
17. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 3
Case
Power
er det deres oppgave å levere et stabilt og fungerende
distribusjonsett til Sverige og Sveriges energiselskaper.
Virksomheten finansieres med avgiftene som regionale
nettverk og store elektrisitetsleverandører, for eksempel
kjernekraftverk, betaler for å bruke stamnettet.
Det er den svenske nasjonalforsamlingen som fastsetter rammene for verkets investerings- og finansieringsvirksomhet. Regjeringen har utarbeidet instruksjoner
og sender årlig ut et brev med et reglement som Svenska
Kraftnät følger.
Siden 2005 har det stått tydelig skrevet at stamnettet må bygges ut – betydelig – for å forhindre fremtidig
overbelastning og å kunne være så stabilt som det loves
at det er.
– Sydvästlänken skal øke driftssikkerheten og fjerne begrensninger i overføringen av elektrisitet til sørlige Sverige og mellom Norge og Sverige, sier Henrik
Hägglund. Men det finnes flere årsaker.
Den miljøvennlige elektrisiteten Sverige arbeider for
å fremme – som samsvarer med EUs politiske mål om
å oppmuntre til og støtte fornybar energi – vil få større
støtte av Sydvästlänken.
– Problemene vi har, illustreres svært tydelig i miljøaspektene, sier Henrik Hägglund, og utdyper om den
miljødelen av programmet.
– Når Sydvästlänken er ferdig, kan vi øke overføringen av elektrisitet til Sør-Sverige betydelig. Men hvis det
blåser mye i sør, og vindkraftverkene produserer strøm,
kan vi også sende strømmen nordover.
Kort sagt et mer effektivt energiforbruk.
– Slike likestrømledninger (en essensiell del av Sydvästlänken) finnes bare fra Sverige til andre land, for
eksempel i Bottenhavet, sier Per Nyberg.
Én fordel med likestrøm er at den kan graves ned, noe som ikke er mulig med vekselstrøm over lengre strekninger. I tillegg kan
Luleå (SE1)
likestrømledninger kontrolleres til å sende
strøm i ulike retninger. I vekselstrømnettverket fordeles strømmen automatisk jevnt
Sundsvall (SE2)
over hele nettverket, hele tiden.
Stockholm (SE3)
Malmø (SE4)
Et solid
stamnett
som er
miljømessig
og
økonomisk
forsvarlig.
Sverige kan ikke lenger redusere eksport av elektrisitet når
det hjemlige forbruket øker, ettersom det strider mot EUs konkurranselov.
I sentrum av dette enorme
prosjektet står også Orbion som
konsulenter. Prosjektledelse er
den fremste ressursen, og en
svært betydningsfull en også.
– Det er et svært omfattende
program, og Svenska Kraftnät
har aldri drevet et slikt program
tidligere, sier Per Nyberg for å
forklare hvorfor den store konsulentbasen leies inn.
– Det er hovedsakelig for å drive prosjektledelse og
administrasjon. Alt fra fakturakontroll til å utarbeide
rutiner som kreves for et så stort prosjekt, sier Staffan
Ljungberg, som er en av Orbions konsulenter i Sydvästlänk-programmet. Programmet tar heller ikke slutt med
tanke på at Småland og Skåne kobles sammen. Den vestlige delen av Sydvästlänken skal koble sammen Sør-Sverige med Norge, en videre utbygging som fortsatt ikke
har fått en startdato.
– Den nordlige delen skal være i kommersiell drift i
2015. Deretter får vi se med resten, sier Per Nyberg, uten
å love for mye. ¶ Likestrømledningen som utgjør
kjernen i Sydvästlänken, blir derfor den
første av sitt slag, og dermed svært betydningsfull. Ingen kommer heller til å klage
over det politiske.
– Direktivet vårt er å levere et solid stamnett som også er miljømessig og økonomisk
forsvarlig, sier Henrik Hägglund, og mener at storsatsingen oppfyller alle disse tre
punktene.
Den økonomiske delen handler om de
fire prisregionene Sverige er delt inn i. Tiden der all elektrisitet kostet like mye for hver svenske, er forbi – i dag
kan det være geografiske forskjeller på hvor mest elektrisitet produseres, og hvor mest elektrisitet forbrukes.
Sydvästlänken kommer til å gi en betydelig utjevning
av disse forskjellene.
– Länkens sørlige del kommer til å øke overføringskapasiteten mellom elektrisitetsprisområde tre og fire
med cirka 25 prosent, noe som vil jevne ut prisforskjellen
mellom dem, sier Hägglund.
18. Combining Skills & Attitude 2013
”
Per Nyberg er
ansvarlig for
bakkekablene til Sydvästlänken, Sveriges største
utbygging av stamnettet
noensinne.
Staffan Ljungberg
fra Orbion er en
av konsulentene
som jobber med
Svenska Kraftnät,
og han er sendt
til hovedkontoret i Sundbyberg
utenfor Stockholm.
Der befinner også
Sara J. Björklund
og Arne Hansson
fra Orbion seg.
19. Combining Skills & Attitude 2013
t
e
d
a
d
i
L
t
m
e
r
f
g
n
i
gg
er
i
y
b re sid
–
l fle ub
i
t
it rer n s
h
g nse noe
n
i la il rt
n
s
t dig gg t sna
a
s ti e je et
e
st am r. L nsk vid
r
tø e. S elle ka di
s
i n
sin eien mod ar v elti
m e v re å h nk
u
rt nsk ba s, s å e
o
t F sve plad pri rst mg.
e
ap s de op bra fø llin
k
ls ng rste en en sti
e
is r la fø ne . M inn
g
r
e ne ine kte jon in
n
e sjo r s du lus e s
r
e
r sta nte pro evo ndr
e
s de se ir ilr e
n
a
r l av la rodu m g elb
å
I
p so en
l
i
b
e
r
sto
20. Combining Skills & Attitude 2013
Innovation
Power
—
By Henrik Ek
Photo Gabriel Liljevall
[portrait]
et er jo fint å ha stor bil når du skal på
sommerferie. Du får liksom plass til alt. Og så er det den
faste fjellturen i høstferien – umulig å gjennomføre uten
en skikkelig bil.
Du er den smarte, norske bilkjøperen som tenker
fremover. Du tenker som dine foreldre, og som deres
foreldre før dem. Volvo- og Saab-familiene har dominert, og praktisk har vært nøkkelordet.
Men det er ganske stor forskjell på deg og dine foreldre. Forskjellen er større enn den var mellom dine foreldre og deres foreldre.
Det smarte med ditt bilkjøp er egentlig at du kjøper
kjøretøy etter unntaksprinsippet – for de to gangene i
året når bilen fullastes. Dette kan selvsagt være sentrale
tilfeller for familiens velvære, men enkelte vil hevde at
det ikke er hva familien egentlig trenger.
Denne dypt befestede tenkemåten kan raskt være på
vei ut av våre kollektive kjørevaner.
Ta for eksempel Norge, et foregangsland når det gjelder elbiler. Der inkluderer kjøpet av en Nissan Leaf to
ukers gratis leie av en tradisjonell pakkhest (som Volvo
V70).
Dette er første trinn i en endring av tankesettet om
hva som egentlig er mest bil for pengene.
Det er ikke slik at elbilen innen overskuelig fremtid
vil kunne frakte deg til slekta i Nord-Norge dersom du
har flyttet til sørlandet. Du kan maksimalt kunne kjøre
til sommerhuset 20 mil utenfor storbyen.
Men forbrenningsteknologien ble utviklet på
1900-tallet, etter 1900-tallets behov.
Enkelte mener at vi ikke trenger en erstatning for
dette på 2000-tallet, men noe helt nytt.
Innovation
Power
Vi har lenge stått foran noe som kan virke som et uløselig dilemma: Det finnes for få ladestasjoner for elbil, så
ingen vil satse på dem. Og om ingen tør å satse på elbil,
finnes det ingen grunn til å bygge ut infrastrukturen
for elbiler.
Opp til nå.
Energiselskapet Fortum vil samarbeide med bilprodusenten Nissan og blant annet hurtigmatkjeden
McDonald’s om å bygge 50 såkalte hurtigladestasjoner i Sverige, Norge og Finland (i Finland erstattes
McDonald’s av bensinstasjonkjeden ABC).
E4 mellom Stockholm og Malmö, og derfra til København, vil utstyres med slike ladestolper i løpet av
2013. Dette gjelder også E18 fra Stockholm til Oslo. I
Finland vil det først og fremst fokuseres på områdene
rundt Helsinki og Espoo samt Åbo.
Prosjektet er en del av Fortums konsept Charge &
Drive, en rekke løsninger for ulike ladebehov. Hos Orbion, som allerede i dag har mange samarbeidsprosjekter med Fortum, venter man spent på å komme i gang
med utbyggingen, som innbefatter oppsetting av flere
ladestolper.
– Vi tror at enkelte kommer til å kjøre fra Stockholm
til København i elbil, sier Emilia Käck, som leder prosjektet for Fortum.
– Dette gjelder også kortere strekninger langs veien,
som kanskje mellom Linköping og Norrköping, legger
hun til.
I dag lades bilen for det meste på brukerens faste
parkeringsplass, som er hjemme eller på jobben.
Fortums tjenester krever ikke bruk av en spesielt
avansert teknologi. Kunden lader, og Fortum tar imot
betaling fra hver enkelt, da kun én kan koble seg til ladestolpen om gangen.
Charge & Drive tilbyr også offentlig lading på parkeringsplasser ved handlesentre og på gatepunkter. Der
må ladestolpen aktiveres for at kunden skal kunne kjøpe
elektrisitet til å lade bilen. Dette gjøres i dag via SMS.
Den tredje tjenesten er den som skal bygges ut
på E4 og E18 i år – hurtigladingen. Denne er beregnet
på rene elbiler, og lader batteriet til 80 % på 20–30 minutter, for eksempel under rastestoppet.
– For å beskytte batteriet reduseres ladehastigheten
ved høyere ladenivåer. Dette er årsaken til at hurtigladingen bare går opp til 80 %.
Hurtiglading krever at bilen har et batteri som kan ta
imot høyere effekt, i tillegg til mer avanserte ladestolper.
Per i dag eksisterer det ingen global eller europeisk
standard for lading, så bilene kan være utstyrt med ulike
kabler og uttak. Dette er et problem som må løses på
sikt, mener Emilia Käck.
– Men vi kan ikke bare avvente. Det vi bygger i dag
er nøye utformet, slik at det enkelt kan oppgraderes ettersom teknologien utvikles.
Av all forflytning som ikke skjer til fots i verden i dag,
foregår 70 % med bil, i følge beregninger fra OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Bilen spiller med andre ord en svært sentral rolle
i våre liv.
I Europa arbeider 12 millioner med service eller annet som er forbundet med bilindustrien. The Economist
skriver at dette utgjør 6 % av den arbeidsføre befolkningen.
Utenom boliglån eller leieutgifter er transportkostnader den klart største utgiften for en gjennomsnittlig
person, og for mange er dette direkte knyttet til bil.
Det ble produsert nesten 60 millioner nye biler i
2011. Økningen i antall biler er høyest i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Dette er ofte godt for utviklingen i det enkelte land,
men dårlige nyheter rent miljømessig.
I vesten, deriblant i Sverige, stiger gjennomsnittsalderen for når folk tar førerkort.
Dette tyder på at vi i stadig større grad mener at det
er mulig å leve uten bil. Den største økningen i gjennomsnittsalder for når folk tar førerkort, ser vi i USA.
I samme periode ser man økt bruk av offentlig transport. I USA økte antall personer i alderen 16–34 år som
bruker offentlig transport og tjener over 430 000 kroner i året, med 100 % mellom 2001 og 2009.
Bensinprisene er også en faktor, og miljøbevisstheten
har dessuten en viss påvirkning. Dette er en pekepinn
på hva det 21. århundre mener om kjøretøy med forbrenningsmotor, samt hvordan innstillingen i samfunnet sakte, men sikkert synes å endres.
2007 var et nøkkelår for elbiler. Flere hadde begynt å
mekke på og bygge om Toyotas første hybrid, Prius, for
å bevise at det gikk an å gjøre den om til en fantastisk
lade-hybrid. Mekkingen besto av å få programvaren i
bilen til å aktivere batterimotoren under visse hastigheter. Ombyggingen besto i stor grad av å sette inn
et større, oppladbart litiumionbatteri.
Batteriet
dekker hele
Samme år startet amerikanske Tesla Motors å
bunnplaten
bygge sin Roadster – den stilige, raske el-sportspå en Tesla
bilen som var en reaksjon på at mange av de nye,
Model S.
smarte bilene var direkte stygge. Tesla satte igang
et kappløp i den amerikanske bilindustrien.
Det var også i 2007 at Fortum startet arbeidet med
planlegging av lademuligheter for de nye elbilene. I 2011
lanserte firmaet de første Charge & Drive-tjenestene.
– 2013 er et veldig spennende år for oss, der det vil
Batterier i biler
En elbil er en bil som bare har ett batteri og én elektrisk motor.
En hybrid er en bil med batteri og bensin- eller dieselmotor,
men batteriet kan ikke lades med kabel.
En lade-hybrid er en bil som kan lades og kjøres på
elektrisitet, og i tillegg har bensin- eller dieselmotor.
Det tar omtrent åtte timer å lade en elbil fra 0–100 %
via en vanlig strømkontakt.
En lade-hybrid fullades på 3–5 timer avhengig av modell og batteristørrelse.
22. Combining Skills & Attitude 2013
Vi tror at
enkelte
kommer til
å kjøre fra
Stockholm til
København
i elbil.
Det finnes ganske enkelt et marked.
Norge ligner på Sverige på
mange måter. Fra klimaet og den
geografiske utstrekningen til befolkningens ønske om å dra på
hytta i helgen.
– Mye må vurderes. Når det
gjelder subsidier, har vi i Sverige
i dag supermiljøbilpremien på
40 000 kroner. Det får du både
for lade-hybrider og elbiler, sier
hun, og fortsetter å sammenligne de to nabolandene.
– I Norge er det generelt høye
skatter og avgifter på biler. Men de har valgt å kutte disse
for elbilene. Innkjøpsprisen for en elbil i Norge i dag er
på samme nivå som eller lavere enn for en tradisjonell
bil. I tillegg får du kjøre i kollektivtrafikkfeltet inn til
Oslo, du slipper unna rushtidsgebyrer og du kan parkere gratis i visse områder. Dette er ganske tungtveiende
argumenter for å velge elbil.
Det å få bruke kollektivfeltet har vært en av de viktigste faktorene for de norske elbilbrukerne. Emilia Käck
forteller at enkeltpersoner kan spare 30–45 minutter i
bare én retning.
Innfartstrafikken fungerer på samme måte i Stockholm.
– Vi samarbeider tett med Stockholm by i dette prosjektet. Vi forsøker å forstå hva som skjer, hvordan folk
bruker elbilen og hvordan man kan oppmuntre til det.
I Norge har staten og kommunene vist interesse for å
fremskynde introduksjonen av elbiler. Det har gjort at
det virkelig har skjedd. Man må skape et marked.
På den andre siden står oljebransjen, som fremstilles
som mektig og ond. I pressen har man for eksempel priset miljøvennlige dieselbiler for effektive partikkelfiltre
og lave karbondioksidutslipp.
– Det man glemmer, er at partikkelfiltre ikke fjerner
alt. Svært små partikler trenger igjennom, og disse er
svært kreftfremkallende. Det er ikke bare utslipp av karbondioksid som er helsefarlig, sier Emilia Käck.
”
Emilia Käck på Fortum tror at tiden er inne
for elbilene. Dette innebærer en utbygging
av strømnettet, som er en utvikling som
Orbion følger med stor interesse.
lanseres mange biler. Tyskerne er på vei, med BMW,
Volkswagen og Audi, og det vil komme biler fra Ford,
Chevrolet og Cadillac, sier Emilia Käck.
Hun har arbeidet med utviklingen av elektrisitet
for elbiler siden 2008. Hvert år har hun tenkt samme
tanke: I år kommer det til å ta av. Det har fortsatt ikke
slått an.
– Men i år kommer det til å ta av. Vi merket allerede
i 2012 at flere tok kontakt vedrørende lade-hybrider og
elbiler. Og nå har bilprodusentene investert enormt i
teknologien, alt for mye til å kunne snu. Det er det som
er interessant. Vi nærmer oss et gjennombrudd.
I fjor ble det riktignok bare solgt 1000 biler i Sverige
i kategorien for lade-hybrider og elbiler. 50 av dem var
Toyota Prius' egne lade-hybrid. Et resultat som ligner
det som ble mekket av moderne mekanikere i California i 2007.
500 elbiler fra andre produsenter er ikke mye å lage
oppstyr om i det hele tatt.
– Situasjonen i Norge er en helt annen. De har så
mange subsidier, sier Emilia Käck.
Flere av de ladestasjonene som skal bygges i år, vil
plasseres rundt omkring i Oslo. I Norge finnes det
10 000 rene elbiler, som selvsagt utgjør et helt annet
grunnlag for den som ønsker å bygge ladestolper og
tjene penger på elektrisitet.
I følge det amerikanske bladet Wired er en
elektrisk motor dessuten alltid mer energieffektiv enn
en forbrenningsmotor.
”3,78 liter (én gallon) bensin kan produsere nok
strøm til å drive en elbil i flere hundre kilometer”, skrev
de i 2010.
Elon Musk, entreprenøren bak elbilsatsningen Tesla
Motors, uttaler seg i bladet, og sier at forbrenningsmotoren har overlevd sin egen effektivitet. Da han startet
å bygge Tesla Roadster, var det for å bevise for andre at
det var mulig. Han satte igang en banebrytende utvikling i 2007, som først nå, fem år senere, begynner å vise
resultater i form av solgte biler.
– Hvis en liten oppstartsbedrift i Silicon Valley (Tesla) kan løse denne ligningen, skal ingen komme her og si
at det ikke går, sa Chrysler-sjefen Bob Lutz i Newsweek.
Ingen av dem bygger direkte erstattere for forbrenningsmotoren, heller noe helt nytt – som er utviklet i
løpet av og for 2000-tallet. ¶ 23. Combining Skills & Attitude 2013
Case
Telecom
Orbion i Karlstad kan både
måle og analysere tall og
hendelser for mobil trafikk.
Her forteller de om hverdagen
sin – og ferien vår.
Anropstjenester på fasttelefon
Anropstjenester på mobiltelefon
2008
19
2009
2010
2009 gick det mobila
nätet om det fasta när det
gäller samtalstjänster.
Tbyte
Antall milliarder SMS som
sendes. Et tall som steg
hvert år på 2000-tallet, men
som nå har stabilisert seg.
120 000
Sverige
100 000
80 000
Finland
60 000
Slik har utviklingen
av mobil data­
trafikk sett ut
de siste årene.
Danmark
40 000
20 000
0
2007
2008
2009
2010
2011
Norge
Kabel-TV
Fiber-LAN
xDSL
110
Oppringt tilkobling
Frittstående mobilt bredbånd
Ekstra mobilt bredbånd
Antall millioner MMS som sendes årlig i Sverige.
Slik surfer skandinavene.
224. 4 . CCoom
mbbiinniinngg SSkkiillllss &
& AAttttiittuuddee 22001133
25. Combining Skills & Attitude 2013
Case
Telecom
Kontroll
på din
ferie
GLEM ALLE AVISENES TRENDGUIDER og reisetips.
Hvis du vil vite når og hvor det skjer i sommer, kan du
spørre Orbion i Karlstad.
Teamet som overvåker mobile nettverk i Sverige, har
full kontroll på hvor i landet de store folkemassene samles i løpet av året.
– Vi må alltid ligge et skritt foran, slik at det ikke blir
overbelastning, sier teamleder Erik Dalson.
Når det er påskeferie i Åre, Almedalsveckan i Visby
eller en stor musikkfestival på et lite sted, vises det tydelig på de mobile nettverkene.
Trafikken øker kraftig på slike tidspunkter, og med
tanke på den økende bruken av e-post, surfing på Internett og sosiale medier på mobiltelefonen har utviklingen
gått fort de siste årene.
FOR ORBIONS team i Karlstad er en del av arbeidet å
følge opp hvor befolkningen holder til, og hvordan de bruker de mobile nettverkene. Det handler selvfølgelig ikke
om overvåkning av hvilke webområder de besøker, eller
hva de skriver i e-postene sine, men hvor stor mengde
data som brukes, og hvordan det påvirker belastningen.
– Mange tjenester tilbys nå på 3G-nettverkene. Dermed er det viktig å ha kontroll på nettet, slik at det ikke
overbelastes, sier Erik Dalson.
Heldigvis finnes det også telekommunikasjonsoperatører som er interesserte i å la Orbion overvåke dette
på deres regning.
v1
v13
v14
v15
v16
v17
v18
v29
v20
v21
v22
v23
v24
v25
v26
v27
v28
v39
v30
v31
v32
v33
v34
v35
v36
v37
v38
v49
0
3G-datatrafikk, “feriested”
– I Orbion Orbion har vi kompetansen som kreves, noe
som innebærer at vi kan få svært god fremgang innen
dette. Det er veldig tilfredsstillende å se hvilken fantastisk jobb vi har gjort for våre nåværende kunder. Jeg vil
si vi har stålkontroll på nettverkene, og vi overraskes ikke
av noe som skjer. Vi er alltid klare for neste skritt.
MED DAGENS STORE mobilbruk kan vi se personers
hverdagsvaner i generelle trekk. I storbyer kan man se
hvor mye trafikken reduseres når ferien starter, og i
stedet flytter seg ut til kysten. På populære feriesteder
som Gotland kan vi tydelig se hvor mye trafikken øker
i sommermånedene. Vi ser også at nettverkene påvirkes med større belastning i kortere perioder under store
musikkfestivaler på ulike steder i landet. Et annet klart
eksempel på hvordan datatrafikk påvirkes, er når store
mesterskap pågår, for eksempel ski-VM. Den tydelige
utviklingen er at stadig flere ser direktesendinger på mobiltelefonen og nettbrettet.
– Vi har kontroll, slik at nettverket ikke overbelastes over lange perioder, og kunden varsles når tiltak må
vedtas.
Hvis nettverket må utvides, begynner neste del av Orbions oppgaver.
– Vi kan jo se at noen nettverk nærmer seg belastningstaket, og da gjelder det å finne årsaken. Det kan
være forårsaket av en stor økning i abonnenter, og da
kreves det ofte at nettverket bygges ut. ¶
26. Combining Skills & Attitude 2013
care.no
28. Combining Skills & Attitude 2013
Forbedre
og utvikle
fra
innsiden
av
bedriften.
Den
indre
helten
H
By Fredrik Wass
Illustration CSA Images
AR DU NOEN GANG TENKT PÅ
hvordan den lokale dagligvarebutikken kan plassere frukten i fruktdisken på en annen måte for å selge
mer? I løpet av dagen tenker du kanskje mye på hvordan oppdraget du
arbeider på i dag, skal kunne effektiviseres eller forbedres? Da er du kanskje en intraprenør, en person som er
en kilde til nyskapning og utvikling
fra innsiden av bedrifter og organisasjoner som en medarbeider, i stedet
for å bygge opp et helt eget selskap. En intraprenør kan
handle på ulike nivåer, men arbeider for å forbedre og
utvikle, uavhengig av om det handler om produkter,
tjenester eller arbeidsmåter.
Mange store bedrifter i IT-bransjen drives av nyskapning. De tekniske spillereglene forandres hele tiden og
store ressurser tildeles til produktutvikling og til å forbedre tjenester og utvalg. For å gjøre dette kreves nytenkning, og det er der intraprenørene kommer inn i
bildet. Med riktig ledelse og struktur i bedriften kan
29. Combining Skills & Attitude 2013
Career
Management
Karriere
Management
intraprenørene få spillerom til å utvikle sine egne ideer
og finne måter som ingen andre har tenkt på. Det finnes
også mange historier om hvordan personer som ikke
fikk gjennomslag for forslagene sine, brukte fritiden
eller ledig arbeidstid til å gjennomføre ideene sine mot
viljen til bedriftens ledelse, og som til slutt ga fantastiske resultater for bedriften. Dette viser et ekte engasjement som går langt utover det man får betalt for.
– Den klassiske intraprenøren har sjelden vært godkjent av ledelsen. I noen tilfeller har personer risikert
sin egen jobb for bedriftens beste. Det er også forskjellen på entreprenører og intraprenører. Det viktigste er
å løse oppgaven. Dette skiller intraprenøren fra entreprenøren, som er mer opptatt av sin egen uavhengighet
enn oppgaven. Det er det jeg tror utgjør forskjellen,
sier Klas Karlsson, senioranalytiker og grunnlegger av
rekrutteringsbyrået Talentia.
Hvert år utnevner Talentia årets intraprenør og årets
intraprenørielle leder. Den sistnevnte utnevnelsen sier
mye om hvor viktig ledelsen er for intraprenørskap. Den
klassiske entreprenøren driver sin egen bedrift og lokkes av uavhengighet og muligheten til å bygge noe fra
bunnen av på egen hånd. Intraprenøren på sin side er
en del av et økosystem. Det å skape rom til intraprenørskap handler kort fortalt om å tillate en kultur der det
oppmuntres til egne initiativer og løsninger.
– Hvis man skal skape verdi gjennom å jobbe med intraprenørskap, må man jobbe med det ovenfra og ned.
Det handler om å fostre et klima og skape prosesser som
oppmuntrer til slik oppførsel. Det handler ikke om å
sette opp en forslagskasse på den gamle fabrikken. Det
som karakteriserer en intraprenør, er ikke å gjøre det
man får betalt for, men heller å gjøre det man tror er
rett, og er villig til å gjøre det lille ekstra for, sier Klas
Karlsson.
For den som nylig har kommet ut i arbeidslivet, og er
i starten på sin karriere, finnes det ting man kan tenke
på, hvis man føler at man har en intraprenørs egenskaper. Rekrutterende bedrifter ønsker ofte å få tak i nyskapende medarbeidere, men samtidig er det vanskelig å
vite hvordan de skal finne riktig kompetanse med tanke
på at unge arbeidssøkere ofte har begrenset erfaring.
– Det viktigste rådet er å ha riktig leder og ikke la
det ytre fange all oppmerksomheten. Det virker tiltrekkende å bli tatt inn på et traineeprogram, men når det
senere er på tide å begynne å jobbe, er det viktig å føle
seg trygg på at bedriften har ledere som kan ta vare på
deg. Hvis den mentale innstillingen er at man er nyansatt i 5–10 år, ruster man. Hos f.eks. Google er det helt
annerledes. Der blir man ansatt fordi man er en stjerne,
og da spiller det ingen rolle om man er 22 eller 52, sier
Klas Karlsson.
I DEN SÅKALTE GEM-rapporten fra Global Entreprenurship Monitor rangeres de nordiske landene blant
landene i verden som har høyest andel entreprenørielle
ansatte. Samtidig havner Norden ganske langt ned på
listen over land der det tradisjonelle entreprenørskapet
dyrkes. I følge Kristina Nyström er ikke dette en tilfeldighet. Hun er foreleser i nasjonaløkonomi med spesialitet innen entreprenørskap og næringslivsdynamikk
ved Kungliga Tekniska högskolan og er forskningsansvarlig på Entreprenörskapsforum. Kristina Nyström
Analytikeren Klas
Karlsson er med på å
utnevne Årets intraprenør.
Kristina Nyström fra
Kungliga Tekniska
högskolan er foreleser
i nasjonaløkonomi med
fokus på entreprenører.
viser til påvirkningen kulturelle faktorer har for menneskers syn på entreprenørskap og intraprenørskap.
– Det man snakker om nå, og som er det nye, er hvordan man ser på intraprenørskap og entreprenørskap
som forskjellige sider av samme mynt. Det uttrykkes
ulikt avhengig av hvordan regler og vilkår fungerer i
forskjellige land. GEM-rapporten beskriver kulturelle
betingelser og bedriftskultur i ulike land, og hvordan
dette påvirker hvordan man jobber med det. Norden
havner vanligvis ikke høyt når entreprenørielle land
rangeres. Det er kanskje slik at vi er mer intraprenørielle internt i bedriftene.
Forskning på intraprenørskap har blitt gjort tidligere, men det som er nytt, er at man forsøker å måle det
på en lignende måte i ulike land, sier Kristina Nyström.
– Det er ikke noe nytt å forsøke å sammenligne internasjonalt. Jeg tror det vil bli forsket stadig mer på det
og sammenhengen mellom intraprenørskap og entreprenørskap. Man kan på en måte se på intraprenørene
som en mulighet, og at noen av dem kan tenke seg å bli
entreprenører. Men ut fra et samfunnsperspektiv er det
ikke nødvendigvis bedre å bli entreprenør. Det kan være
bedre å gjøre en god innsats i en bedrift.
Intraprenører er ofte kreative personer med tiltakslyst, som har som mål å se muligheter der andre ser problemer. Samtidig kan ikke alle jobbe med utvikling. Det
gjelder å identifisere metoder for å finne og stimulere
intraprenørskap som fungerer sammen med resten av
organisasjonen.
– Disse personene som finnes i organisasjonen, men
som ikke blir tatt vare på, må man oppmuntre for å være
konkurransedyktige på lang sikt. Men alle kan ikke gå
sin egen vei og være oppfinnere. Det blir det kaos av,
sier Klas Karlsson fra Talentia. ¶
30. Combining Skills & Attitude 2013
Pierre Wallgren har skapt en karriere hos Orbion og gir råd til sine etterfølgere:
”Vis forventningene dine til lederen, ta initiativ og vær
konstruktiv. Når en leder ser et driv og en vilje til å gjøre
fremskritt, føler lederen glede og engasjement. Alt som bidrar
til at vi utvikler oss som mennesker, utvikler også Orbion
Consulting som arbeidsgiver og leverandør.”
INTRAPRENØR
HOS ORBION
–
Hos Orbion Consulting arbeider
man kontinuerlig med å utvikle
personalet både i rollen som
medarbeidere og mest av alt
som konsulent ute på oppdrag.
Fredrik Fahlman er et fremragende
eksempel på hvordan du kan
utvikles i bedriften hvis du har rett
drivkraft. Han begynte å arbeide
hos Relacom og ble deretter
konsulent hos Orbion da det ble
startet. I dag har han steget i
gradene til å bli konsulentsjef og
er en del av ledelsen i Orbion.
Han beskriver stemningen i
organisasjonen som åpen der eget
driv og engasjement verdsettes.
Hva kjennetegner
arbeidskulturen i Orbion?
– Positive medarbeidere, der
alle gjør sitt ytterste for å bidra til
vår felles framgang. Konsulentene
har i mange tilfeller stor frihet i
prosjektene og jobber selvstendig i
sine roller. Att vi dessuten har ”høy
takhøyde” gjør at mange vil jobbe
hos oss.
Hvilken type person
passer godt til å jobbe
hos dere?
Individer som ønsker
å utvikle seg i sin
yrkesrolle. Personer
med riktig innstilling,
med driv og evne til å
ta initiativ i de oppdrag vi
påtar oss for våre kunder.
Samarbeidsvilje er også noe som
er viktig. Det spiller ingen rolle om
man er gammel eller ung, kvinne
eller mann.¶
Norden har
størst andel
entreprenørielle
ansatte av alle
landene som ble
undersøkt.
Institusjonelle
faktorer, i tillegg til
politisk stabilitet,
økonomisk frihet og en
mindre regelbyrde er positivt
forbundet med andelen
entreprenørielle
ansatte.
Planlagt
intraprenørskap
Google har gjort seg berømte
for sine nyskapningstiltak
og bruker mye ressurser
på kontinuerlig å utvikle
både eksisterende og
Antall bedrifter
nye tjenester, selv
startet av kvinner har
om mesteparten av
økt siden midt på
inntektene kommer fra
2000-tallet, men er
annonsemarkedet deres.
fortsatt lavt
De har gått så langt at
sammenlignet med
de ansatte oppfordres til
andre lignende
å bruke én dag i uken til å
land.
jobbe med egne prosjekter
og ideer. Dette er for å skape
muligheter for oppfinnelser og
[Statistikk fra GEM-rapporten.
ideer som ikke får plass i deres
Les hele rapporten på
vanlige strukturer og pågående
entreprenorskapsforum.se]
prosjekter. ¶
31. Combining Skills & Attitude 2013
G Tel
SM e
/U nor
TM
S
Ra
di Ne
ol tc
in o
je m
an
te
nn
e
T
NM ele
T nor
45
0
Ne
UT tco
M m
S
Lo
Ra ka
di lra
o di
Li o
nk
LT tc
E om
(4
G
)
én
M
o
UT bile
M N
S/ or
G wa
SM y
på
st
as
jo
n:
Ra Mo
di bil
ol e
in No
je r
an w
te ay
nn
e
—
By Lars Frank
Photo Henric Lindsten
Ne
Case
Telecom
Riktig
signal
til
kunden
Søknadsbehandlingen tok tid, og søknadene ble
sjelden godkjent. Men med Orbions hjelp sier Netcom
Norge nå ja til alle – til tross for at antallet søknader er
fordoblet. – Det er en suksess, nå trenger vi ikke si
nei til noen, sier Netcoms Olav H. Alme,
outsourcingansvarlig.
33. Combining Skills & Attitude 2013
Case
Telecom
N
etcom, TeliaSoneras norske avdeling, eier og driver selv
mange av mastene med antenner for mobiltrafikk i Norge. Stasjonene består av en hytte med
teknisk utstyr og selve masten
med antenner, og de befinner
seg både på fjellet og i tettbygde
strøk. Men å ha egne master for
bare sitt eget mobilnett ville vært
kostbart. Dessuten gir ikke kommunen støtte til flere
master i samme område. Derfor leier man også plass
i konkurrentenes master – og leier ut plass i sine egne.
Daglig kommer det søknader fra operatører som vil
bygge ut nettet sitt, og dermed leie plass i eksisterende
master. Netcoms problem har vært å behandle søknadene innen rimelig tid i tillegg til å stå for planleggingen
og selve utbyggingen.
I 2012 ble Orbion Consulting leid inn for å håndtere
hele operasjonen, delvis for å behandle alle søknader
om leie av plass i mastene, men også for innhenting av
priser og prosjektledelse av hele utbyggingen.
– Siden Netcom bestemte at både inn- og utleie
skulle håndteres eksternt, har vi hatt ansvar for begge
deler. Netcom leier mye plass i andres master, noe vi
også håndterer, forteller Ove Bern, tidligere elektriker,
som har arbeidet med denne prosessen for Orbion siden 2012.
Ove Bern viser oss rundt på ulike plasseringer i Oslo,
fra toppen av en skibakke til en del av et industriområde, der disse stasjonene er bygget, og på mange steder
er sømløst og naturlig integrert i det øvrige miljøet.
Men det ligger selvfølgelig alltid en prosess bak når
nye stasjoner skal bygges opp og prosjektstøtte innhentes, noe som gir en økt mengde papirarbeid.
For Netcom betyr hjelpen fra Orbion at de kan frigjøre interne ressurser til andre oppgaver. Men fremfor
alt har det satt dem i stand til å være mer aktive som
utleier, siden de nå kan håndtere prosessen.
– Vi så at det fantes en inntektsmulighet som ikke ble
utnyttet. I Finland har for eksempel TeliaSonera tjent
stort på dette. Dette er enda så nytt at vi ikke har konkrete tall, men søknadsmengden er mer enn fordoblet,
og vi må ikke lenger takke nei til dem som ønsker å leie,
forklarer Olav H. Alme.
Servicen er minst like viktig som inntektskilden.
– Det er svært viktig å få denne kapasitetsøkningen
og at servicen er god, slik at vi leverer det vi sier vi skal,
til avtalt tid. Det finnes nå mye bedre ressurser for dette,
og det er et produkt vi kan tilby våre kunder. Tidligere
hadde vi et stort etterslep med søknader vi ikke fikk
behandlet. Vi er veldig fornøyde med måten Orbion
håndterer dette på, sier Alme.
Alle i Norge skal ha mobildekning uansett hvor de bor, noe
som gir et stadig økende utbyggingsbehov.
Det finnes en radioplan for
hver mobiloperatør som avgjør
hvordan man får bygge ut nettet, og som bestemmer hvordan
Netcom kan utvide antallet av
egne stasjoner fra de eksisterende 5000.
– På fem års sikt tror jeg dette vil utgjøre en stor del av vårt
forretningsområde. Norges nye
felles nødnett er også i ferd med
å bygges ut, og må få plass i mastene. I tillegg har Tele2 etablert
seg og trenger plass i mastene, så
presset øker. Samtidig leier vi og Telenor mye av hverandre – vi er hverandres største kunder, sier Alme.
Tidligere
hadde vi et
stort etterslep med søknader vi ikke
fikk behandlet.
”
Det er allikevel ingen konkurranse om hvor og
når firmaene skal bygge stasjoner. Begge selskapene følger sin plan og leier plass av hverandre.
– Når det gjelder teletjenester er vi konkurrenter,
men vi samarbeider i høy grad om tekniske installasjoner. ¶ Oppdraget i korte trekk
Orbion mottar søknader om plass i master fra andre operatører. De undersøker med Netcom om det er mulig å få
plass. Hvis dette er i orden, mottar leietakeren et tilbud med
en spesifikasjon som beskriver hva som må gjøres (utbygging av mast, oppgradering av kjøleutstyr, ventilasjon, strøm
osv.). Hvis tilbudet aksepteres, leier Orbion installatører som
oppgraderer stasjonen, slik at den er klar for utleie. Deretter
får leietakeren installere sitt utstyr. Når dette er installert,
dokumenteres alle installasjoner i tekst- og bildeform. Dette
sendes til Netcom for godkjenning. Hvis det ikke godkjennes,
returneres det til Orbion, og endringer utføres slik at det kan
godkjennes. Orbion beregner også om masten er sterk nok til
alle antennene, eller om den må bygges ut, og håndterer alle
søknader i forbindelse med gjeldende lov om bygging.
Antall konsulenter hos Orbion: 7
Oppdraget startet: 1 juli 2012
34. Combining Skills & Attitude 2013
Takket være Orbions
arbeid for Netcom
har selskapet fått
en ny inntektskilde,
noe som Olav H.
Alme hos Netcom er
svært tilfreds med.
35. Combining Skills & Attitude 2013
Innovation
Telecom
—
By Henrik Ek
Photo Henric Lindsten
LTE er den raskest voksende mobile teknologien hittil.
Likevel er utviklingen akkurat nå på det langsomste nivået
vi kommer til å se. Fra nå og fremover kommer alt til å skje i
rasende fart. Vi har fått ekspertene til å dele sine fremtidsutsikter
vedrørende bransjens høytflyvende planer med oss.
Over
skyene
36. Combining Skills & Attitude 2013
bruker hundrevis av watt. En slik industri vil
tjene enormt mye på å kunne skyte opp satellitter med datasentrene sine og på den måten
bokstavelig talt løfte varme bort fra jorden. En
dag vil kanskje til og med den digitale lagringen kunne foregå i rommet, drevet av solen,
sa Branson.
Han kalte det ikke nettskytjenester. Begrepet var ikke utbredt på den tiden, og til dags
dato er nettskytjenestene ikke like høytsvevende som han forestilte seg.
en moderne betydningen av ordet sky er ikke lengre så høytsvevende som
tilfellet var tidligere. I dag har ordet fått en utvidet mening, som omfatter det stedet der en
stadig større andel av vår daglige datahåndtering finner sted.
– Mulighetene ligger i nettskytjenester,
lyder det fra et enstemmig IT- og telekommunikasjonskor.
Men visjonen om nettskytjenester er ikke
ny, og for dem som så dette som en selvfølge
for mange år siden, kan utviklingen helt enkelt fortegne seg som treg.
Et eksempel: For knapt sju år siden hadde
undertegnede en samtale med entreprenøren
og Virgin-grunnleggeren Richard Branson i
New York. Han hadde nettopp presentert
White Knight 2 – moderskipet som ble bygget
for å løfte romkapselen Spaceship 2 langt nok
over bakken til at den i neste etappe skulle
kunne sendes ut i atmosfæren.
I tillegg til Bransons høytflyvende planer
for romturisme, snakket han om nettskytjenester.
– Det er tre ganger så mange mennesker
på jorden i dag som da jeg ble født,i alt sju
milliarder. Dermed må vi øke utrustningen
i rommet, som kommunikasjons-, GPS- og
værsatellitter. Men jeg tror også at vi på sikt
må bruke satellitter som en ny elektrisitetskilde. Satellitter med solceller, sa Branson,
og fortsatte:
– For eksempel har IT-bransjen og -markedene overgått flyindustrien når det gjelder
utslipp av drivhusgasser. Det finnes nærmere
en halv milliard servere på jorden, og samtlige
3 7. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 3
Hans Vestberg står med hendene i siden og smiler, som han ofte gjør når han får
snakke om utviklingen i telekombransjen.
Bare noen uker inn i 2013 bemanner administrerende direktør for Ericsson en stand
på Consumer Electronics Show, CES, i Las
Vegas.
Han har allerede snakket om nettsky i samme åndedrag som mobilitet og bredbånd til
alle som har villet høre.
Det er tredje året Ericsson er representert
på verdens største messe for hjemmeelektronikk. Han er selv tilstede for andre gang. Men
det er det første året som andre besøkende
ikke bare spør:
– ”Hva i all verden gjør dere her?”. Nå er
det mer ”vi forstår hva dere holder på med,
hvorfor det er viktig”. Det har endret seg, sier
Vestberg.
Hva er det som er så viktig?
Jo, Vestbergs flere år lange sjarmoffensiv
har delvis bakgrunn i bruddet med Sony om
Sony Ericsson. I dag har selskapet ikke et
eneste forbrukerprodukt, men deres produkter brukes av både forbrukere og firma hver
dag over hele verden.
Ericsson er dobbelt så store som nummer
to i verden når det gjelder infrastruktur for
mobil databehandling.
Han står i Las Vegas denne dagen for å
presentere et samarbeidsprosjekt med DJstjernen Avicii – hitmaskinen bak fjorårets
store landeplage Levels.
Sammen med Ericsson har Avicii, eller
Tim Bergling, som han egentlig heter, bygget
en plattform der fansen kan laste opp sin egen
musikk, som senere skal brukes i produksjonen av Aviciis nye singel.
Fan sourcing er navnet på fenomenet.
Innovation
Telecom
– For oss handler det om å vise våre kunder,
det vil si operatørene, hva det går an å gjøre,
samt å vise andre utviklere hva som er mulig
når man bruker mobilitet, bredbånd og nettskytjenester. Vi vil fortelle alle at tilkobling
er det viktigste, sier Vestberg.
Det er via nettskytjenester Avicii lager sin
låt, og det er via nettskytjenester Volvos nye
bilstereo med Spotify henter sin musikk.
Vestbergs prognose er at det kommer til
å finnes 50 milliarder tilkoblede enheter i
verden i 2020.
Rundt regnet er dette fem enheter per
person.
Enkelte har vi allerede – mobiltelefon,
nettbrett, bærbar datamaskin, smart-tv og
kanskje bilen?
– Alt som tjener på å være tilkoblet, kommer til å være tilkoblet, sier han.
I denne visjonen finnes smarte, tilkoblede
hjemmeløsninger for både sikkerhet og elektrisitetsforsyning – og hvorfor ikke kjøleskap
som selv varsler om at du holder på å gå tom
for melk?
– Visjonen bygger på at hvert hjem kommer til å ha 20 sensorer, sier Jens Zander,
professor ved KTHs skole for informasjonsog kommunikasjonsteknologi.
Han er ekspert på hvordan teknologien
fungerer, og sier at det er mulig å få plass til
50 milliarder enheter i nettverkene. Kommunikasjonen er ikke et dilemma, men han stiller seg likevel spørrende til selve prognosen.
– Vi lurer fremdeles på hva disse 50 milliarder enhetene skal kommunisere til hverandre. Det er et interessant spørsmål. M2Mflaskehalsen (”machine to machine”) er ikke
lenger kommunikasjonen, det klarer de nok
å løse, men kostnadene når man bygger
systemene, det man faktisk skal styre (med
enhetene). Hvis du skal installere et smart
hjem-system – masse utstyr som skal kommunisere – for å spare noen hundre kroner
på strøm i året, kan ikke enhetene eller installasjonene være for kostbare. Det absolutt
dyreste i dag er å programmere disse systemene.
– Man snakker ofte om IT og telekommunikasjon i form av nettskytjenester og programvare. Men dette skal også bygges, sier
Relacoms konsernsjef Thomas Körmendis.
Han motsetter seg ikke tanken på en masseutvikling innen tilkoblede enheter, men
fremholder at kompetansen i dag og i fremtiden er en annen snublesten.
– Det vil bli behov for service og installasjon, og på den tekniske siden finnes det ikke
en eneste utdanning for dette her i Sverige.
Vi og våre konkurrenter lærer opp våre egne
ansatte, sier Thomas.
Men å bli et samfunn med så mye maskinvare og så mange tjenester, kan forsterke
et annet problem som alle involverte legger
vekt på: spektrumproblemet.
Frekvensene som i dag brukes til mobile
bredbånd, spises hurtig opp av det stadig
voksende antallet brukere.
– Det finnes 6,4 milliarder mobilabonnementer i verden i dag, og fem milliarder
mennesker med en mobiltelefon. Om fem
år tror vi at antallet kommer til å være oppe
i 9 milliarder mobilabonnementer. 92 % av
verdens befolkning kommer til å ha mobilnett, som gir en utrolig mulighet til å koble
seg til, sier Hans Vestberg.
Drakampen om de ettertraktede frekvensene – naturressursen i kommunikasjonslandskapet – står først og fremst mellom TV-selskaper og mobiloperatører.
Det ser ut til at TV står på den tapende
siden. Etter at det analoge TV-nettet i Sverige ble slått av, ble 800 MHz-båndet solgt
på auksjon til Telia, Telenor og Tele2. Det er
også snakk om å gjøre det samme med 700
MHz-båndet innen 2016. I England vurderes det allerede å selge 600 MHz-båndet.
– Det er vanskelig å motivere for bakkesendt TV på sikt, sier Jens Zander.
– Det finnes en ny standard for digital-TV
som komprimerer det enda mer, men TV er
under press. De vil selvfølgelig tilby flere kanaler i stedet, sier han.
Men flere kanaler betyr færre seere per
kanal. Færre seere per kanal gjør at det blir
betydelig mer effektivt å kringkaste kanalen
via bredbåndsnettet.
– I likhet med mange land har Sverige et
bredbåndsmål. Innen 2020 skal 90 % av alle
hjem ha 100 megabit eller mer. Da får man
IP-TV. Bare 10 % kommer til å måtte se bakkesendt TV eller satellitt-TV.
Disse tallene stiller høye krav til operatørene, konstaterer Thomas Körmendis hos
Relacom.
– For at bransjen skal henge med og levere, vil det være nødvendig med store investeringer, og det med en forretningsmodell
som er truet i dag. Det er vanskelig å ta betalt
for datatrafikk, og derfor er det vanskelig for
38. Combining Skills & Attitude 2013
operatørene å se fordelene ved å bygge ut.
Man vil måtte finne andre måter å effektivisere på.
Hvis alle skal ha tilkoblede hjem, og alle
skal se på TV via bredbånd, kommer datamengden til å øke så mye at nettene må komprimeres enda mer. Da får vi flere basestasjoner med høyere tetthet.
Og da må man spørre seg om ett og samme mobile bredbånd fra operatørene, virkelig er fremtiden for alle typer bruk?
Stemmer det at du vil slippe å ha bredbånd hjemme? Er det egentlig noen vesentlig forskjell fra å ha sin egen wi-fi-ruter, som
i dag?
– Det finnes selvfølgelig bruksområder
der kabler fremdeles er den eneste løsningen.
De er svært pålitelige. Det er mange fordeler
ved radiokommunikasjon, blant annet fleksibilitet. Men når man har behov for livskritiske systemer, er jeg ikke helt sikker på at
alle vil velge trådløst, sier Jens Zander,
og forklarer:
– På slutten av 90-tallet hadde vi en fantastisk utvikling innen fiber. Der ligger vi
fremdeles godt an med de store stamnettene
som ble bygd. Vi er ikke helt i havn enda, men
hvis alle skal ha 100 eller 1000 megabit, får
man også IP-TV, som er det store datasluket.
Til og med dette (mengden fiber) kommer
Visjonen
bygger på at
hvert hjem
skal ha
20 sensorer.
”
nok til å være for lite om fem til ti år.
At det blir flere mindre, trådløse basestasjoner vil også kreve ytterligere fiberutbygging, siden de må forbindes på en eller annen måte.
Hvilket valg man tar på grunnlag av dette
– ditt eget fiberbaserte wi-fi-nett i hjemmet
eller oppkopling til et høyhastighetsnett fra
operatøren din – er en smakssak, i følge Zander.
Akkurat nå handler alt i vår utviklede del
av verden om LTE. Ericsson har testet hastigheter opp til 1 gigabit over korte avstander.
Et utrolig tall som lover mye.
– Selvfølgelig tenker vi allerede på neste
teknologi. Hvert år investerer vi fem milliarder dollar i forskning og utvikling, sier Hans
Vestberg hemmelighetsfullt.
Jens Zander tror at LTE og LTE Advanced, som oppfølgeren kalles, kommer til å
holde til 2020. Etter det vil det være behov
for ny teknologi.
– Forskningen på dette starter for alvor i
dag, men vi kommer til å klare oss godt frem
til den tid. ¶ tele2.no
40. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 3
After work
Talk
—
By Lars Frank
Photo Joel Nilsson
Under
overflaten
Fysisk er det på nivå med bryting, og du blir
angrepet fra tre sider samtidig uten at du får
puste. Internkonsulent Markus Bjurén har
forelsket seg i undervannsrugby.
Hvordan begynte du med dette?
– En kollega på min forrige arbeidsplass spilte
det, og syntes jeg burde bli med og prøve det.
Som barn var jeg mye under vannoverflaten da jeg
badet, så det falt naturlig for meg.
Det er vel ganske tøffe tak?
– Det er en fysisk sport, derav betegnelsen rugby. Når du har ballen, kan
alle takle deg, men i det du
slipper den, må de også
slippe deg. Jeg spiller som målvakt i
forsvar, og da må
jeg prøve å holde
posisjonen min i
nærheten av kurven,
selv om motstanderne
forsøker å skyve meg
bort.
Hva slags ball spiller dere
med?
– Ballen vi spiller med, er fylt med
saltvann, så den synker omtrent én
meter i sekundet.
Hvordan kommuniserer dere under vannet?
– Man forsøker å holde seg i nærheten av hverandre og singaliserer ved å ta på hverandre eller gi
tegn. Mye handler om at alle holder posisjonene
sine, slik at du vet hvor alle de andre er. Det er
den eneste ballsporten som er tredimensjonell.
Spillere kan komme fra alle kanter.
Det er vel slitsomt å holde pusten samtidig
som man anstrenger seg fysisk?
– Vi bytter ofte, og man rekker ca. tre dykk
per bytte. Hvert dykk varer sjelden lengre enn
40 sekunder, så du er ikke under vann så lenge
om gangen. Som målvakt får jeg det tøffest når
motstanderen får straffe. Da har spilleren 45 sekunder på seg til å score mål. De eneste gangene
jeg har hørt at noen har besvimt i en kamp, var
det like etter en straffe.
Hvor ofte trener dere?
– Vi har lagtrening to ganger i uken, og jeg
trener også litt boksing.
Hvilke egenskaper kreves?
– Man må være god til å svømme, men i følge
undersøkelser ligner fysikken til en undervannsrugbyspiller på en bryters. Det gjelder å holde
pulsen på et gunstig nivå slik at du ikke brenner
opp masse energi unødig.
Tar du med deg noe av dette på jobb?
– Det er jo en lagidrett, akkurat som på jobb.
Det bygger på erfaring og å holde hodet kaldt i
visse situasjoner. Sporten har mange sider, akkurat som oppdragene vi får hos Orbion. Det handler selvfølgelig også om Skills and Attitude. ¶
41. Combining Skills & Attitude 2013
i
Information
Orbion
Visjonen bak Orbion
Hva er Orbion Consulting, og hvorfor snakker
vi hele tiden om Skills og Attitude?
Orbion Consulting ble dannet våren
2010 da Relacom Consulting i Sverige og Cura Consulting i Norge slo seg sammen til en ny, felles konsulentorganisasjon. Siden den gang har vi også etablert
oss i Finland, Danmark og Polen.
Tiden vår fra Relacom og Cura har gitt oss unik erfaring i det nordiske telekommarkedet. De fleste av våre
konsulenter har vært med på å bygge ut flere generasjoners nettverk, og de har samarbeidet med de ledende
operatørene innen kraft og telekommunikasjon. Den
erfaringen drar vi også nytte av i den hurtigvoksende
energisektoren.
Vi henter en sentral del av erfaringen vår
fra outsourcingbransjen, hvor effektivitet, entreprenørskap og funksjonsovertakelse er drivende faktorer. En
annen del av vårt grunnlag er å være
det lille firmaet der drivkraften er
kostnadseffektivitet, få beslutningsledd og den lokale forankringen.
Ved å kombinere disse nøkkelpunktene fra historien vår ønsker vi å forandre konsulentbransjen. Vår
kombinasjon av:
ompetanseforsterkning
k
prosjektoppdrag
g funksjonsovertakelse er helt unik for den
o
tekniske konsulentbransjen.
Med denne konkurransedyktige produktporteføljen
som grunnlag har vi nå gjort organisasjonen enda
sterkere. Orbion Consulting er et heleid datterselskap
under Relacom og har hovedkontor i Stockholm. Med
avdelingskontorer flere steder i Norge, Sverige og Finland tilbyr vi hjelp til lokale kraft- og teleselskaper samt
operatører med representasjon i hele Norden. ¶
Målet vårt er å bidra til at du lykkes.
Et firma kan velge å se på forandringen og etter beste vurdering følge
veien som andre tråkker opp. Vår
oppgave er å drive utviklingen selv,
og samarbeide med våre kunder
for å finne retningen og ta de
Oppgave
første skrittene.
Forretningsidé
Orbion Consulting
tilbyr komplett kunnskap innen
telekommunikasjon og kraft.
Vi løser hvert oppdrag med en
entreprenørs innstilling
– vårt motto er Combining
skills and attitude.
Med vår unike erfaring
og ved å tilby en
kombinasjon av
kompetanseforsterkning,
godt planlagte prosjekter
og funksjonsovertakelser
løser vi våre oppdrag
innen telekommunikasjon
og kraft. Vi har alltid
kunden i fokus.
Skills
Vår
forretningsidé,
visjon og
oppgave:
Vi drives av en ektefølt
entreprenørånd og av
å oppfylle kravene og
løsningene som blir
etterspurt i markedet. En konsulent hos Orbion
Consulting tør
Attitude
å forandre og
forbedre. Vår
konsulent tør å
utfordre seg selv
og kundene sine med
mål om å finne nye
muligheter og løsninger.
42. Combining Skills & Attitude 2013
Visjon
Vi er en organisasjon som
lærer og vokser og utvikles i takt med bransjen.
Hvis vi skal være det mest
attraktive konsulentfirmaet og den mest
attraktive arbeidsplassen,
krever det kontinuerlig
dialog med omverdenen.
Sammen oppnår vi fremgang som ikke er mulig
uten åpenhet.
Kontakta Orbions ledning:
Erik Oldmark
Koncernchef Orbion Consulting
erik.oldmark@orbionconsulting.se
Frey Lindroos
Vd Orbion Finland
frey.lindroos@orbionconsulting.fi
Anne Solveig Olstad
Vd Orbion Norge
anne.solveig.olstad@orbionconsulting.no
Roger Marminge
Regionchef Sverige Syd
roger.marminge@orbionconsulting.se
Roger Mobrin
Regionchef Sverige Norr
roger.mobrin@orbionconsulting.se
43. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 3
Connecting
the next
generation
Power & Telecom
orbionconsulting.no