Agronomen Desember 2013 - Stend vidaregåande skule
Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Desember 2013 Velkommen til Sinjarheim i Aurlandsdalen denne vakre septemberdagen! Budeia har flytta til bygds, men grinda er åpen for dei som vil inn på tunet. Foto: Tone O Mosebø OMDISPONERING AV MATJORD Matjord er en knapp og ikke-fornybar ressurs. Med en økende befolkning i landet trenger vi de matproduksjonsarealene vi har til å dyrke mat på. I tillegg må ny jord dyrkes og beiteressurser utnyttes bedre. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at vi de neste 20 årene vil ha en befolkningsvekst i landet vårt på 20 %. Da trenger vi en økning i matproduksjonen på 20 % i det samme tidsrommet! Det var dette som låg til grunn i Stortingsmeldinga om mat- og landbrukspolitikk. Da kan vi ikke bygge ned den aller beste matjorda i landet! Med den nye regjeringa har vi fått en landbrukspolitikk som dessverre ikke verner like godt om matjorda som tidligere. Dette ser vi nå ved at gode kornarealer i både Trøndelag og Østfold blir omdisponert og godkjent av matministeren til utbygging av boliger og handelshus. En slik politikk fremover ganger ikke landbruket og samfunnets behov for mer mat. En nasjon bør kunne brødfø egen befolkning! For de nye »storbøndene» her i fylket er det faktisk tilgangen på nok matjord som hindrer videre vekst og ekspansjon i næringa vår! Styret har allerede begynt å tenke litt på neste års Agronomstevne ved å finne frem klasselister og har begynt å lete etter jubilantenes bosteder. Vi i styret i Agronomlaget ønsker alle en god jul og ett godt nytt mat-år! Jan-Ole Skage OFFENTLIG INNSYN i skolehverdagen Vi som jobber i skolen i dag, opplever hele tiden å bli målt og vurdert av våre skoleeiere, media og andre. Databasene der vi registrerer elever, karakterer, fravær m.m er en viktig kilde for offentlig statistikk. I tillegg hentes det ut data som kombineres med resultater fra elevundersøkelser som forteller noe om tilstanden i skolen (f.eks. om elevene går opp eller ned i karakter etter at de begynte på Stend). Resultatene er et viktig grunnlag for oss når vi jobber med skoleutvikling, opplæringsavdelingen i HFK bruker dem når de skal følge opp utviklingen på skolene, men også folk utenfra kan «ta temperaturen på skolen «(f.eks. foreldre som er interessert i å se om skolen er «god nok» for sitt barn). Det faktum at noen til stadighet «kikker oss i kortene» kan nok oppleves både skummelt og krevende, men det å få tall og data om tilstanden og utviklingen kan også være svært inspirerende og et godt verktøy i arbeidet med å forbedre skolen. I slike sammenhenger kan en lett tenke at «alt var bedre før» den gang lærerne kunne holde på med sitt og skolen fikk arbeide i fred. Men når en blar litt i gamle årsmeldinger fra Stend, kan en bli forskrekket over den åpenheten en finner. Her er ikke bare elevlister, men også informasjon om hvilke karakterer de fikk i ulike fag. Dette er en åpenhet som er nokså fjern fra vår måte å tenke på i dag. På Stend prøver vi å jobbe målrettet med de områdene vi scorer dårlig på. Resultatene viser at vi på flere områder er på rett vei, men fortsatt kreves det mye og godt arbeid. Det blir i det nye året. Først skal vi ha en god juleferie. I den forbindelse vil jeg ønske alle leserne av Agronomen en riktig God Jul. Rektor Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidaregåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: 482 21 570 / epost: Magnus.Vaktskjold@hfk.no 2 AGRONOMEN DESEMBER 2013 Brann i staLl HESTESPALTEN •• ANNE KRISTIN MILDE Få situasjoner er mer skremmende og fryktelig å tenke på enn brann i stallen når hestene står inne. Forskrift om Velferd for hest sier noe om hvilke forholdsregler man skal ta og hvordan stallen skal være bygd og innredet for at risikoen for hesten skal bli minst mulig. Ikke desto mindre vil de fleste som opplever en slik katastrofe erfare at ingen forskrifter i verden kan forberede en på hva som møter av bråk, vrinsking, røyk og panikk når brannen er realitet. Imidlertid er det klokt å la tanken en gang i blant gå gjennom hodet: «Hva om det blir brann i stallen min?» og så lage en plan over hva som skal skje i tilfelle. 1 Hvordan evakuerer vi hestene? Rømmingsveier? Er dørene vide nok? Kommer vi ut? 2 Hvor skal vi ta hestene hen? Luftegårder? Treningsbane? Er gjerdene i orden? 3 Brannvarsler? Fungerer den? Hva er responstiden? 4 Er stallgangen så ryddig at evakuering går greit? Er det fullt av vogner og seletøy? 5 Oppbevares tepper, høy, rot som forsterker brannen på stallgangen? 6 Er røykeforbudet håndhevet strengt nok? Tas sneipene sikkert vare på? 7 Oppbevares kjemikalier eller remedier som kan gi giftig røyk inn i stallen? AGRONOMEN DESEMBER 2013 De fleste vil gjerne se at stallen ikke er helt i den stand den burde være i tilfelle brann. I tillegg kommer problemet at hester ofte kan være vonde å evakuere og å holde ute. Det fortelles mange historier om at de vil tilbake i stallen selv om den står i full fyr. Det kan også være at hester er kommet til skade enten med brannsår, skader fra ting som er falt ned eller inhalasjon av giftig røyk. Disse hestene må man kunne gi tilstrekkelig tilsyn og behandling selv om brannen raser og alt er kaos. Mange har hengt seg opp i tallet 10 og tror at det er for staller med over 10 hester forskriftene gjelder. Ingenting kunne være mer feil. ALLE hester har rett på en trygg oppstalling uansett hvor få de er som står sammen. Det skal avholde brannøvelse minst en gang om året og alle nye oppstallører skal gjøres kjent med stallens rutiner og delta på øvelse. En god plan løser ikke problemene hvis brann oppstår, men det faktum at man har tenkt gjennom situasjonen og øvd litt, gjør at man kan sove litt tryggere. 3 GODE KOLLEGAR PÅ TUR •• TEKST OG FOTO: TONE O MOSEBØ 19.-20. September 2013 var alle tilsette på Stend Vidaregåande skule på personalsamling i Flåm. Første dag var sett av til inspirerande foredrag og til nydeleg middag på Fretheim hotell. Andre dagen kunne vi velge mellom ei mengde aktivitetar, frå kajakkpadling, til omvisning på skofabrikken i Aurland og tur på orden med ribbåt. Nokre få av oss valde fottur til Sinjarheim i Aurlandsdalen. Det angra vi absolutt ikkje på! Vi deler gjerne bileta med Agronomen sine lesarar. Turen var eit stort friminutt. Tusen takk til skuleleiinga som gav oss muligheten til inspirasjon, påfyll og til å sjå nye sider ved «gamle» kollegar! ÅPNING AV STEND FITNESS •• AV: RUNE LINDGREN Endelig fikk Stend Fitness åpnet, slik at elever og ansatte kan ta i bruk det profesjonelle treningssenteret på skolen. Senteret er fullt utstyrt, og skal være en miljøskaper på skolen, samt gi bedre tilbud for toppidrett, breddeidrett og tilrettelagt undervsining. ! 250 elever på besøk fra ungdomsskolen på idrettslinjen i oktober og november. Ungdomsskolelever skal snart søke videregående, og bergen kommune gir alle 10.klassinger mulighet til å årøve ut ulike utdanningsvalg. Vi på Stend har på idrettslinjen i år tatt imot 250 elever som får omvisning, deltar på trening i Bjarghallen, og får en presentasjon av skolen. Eleven får lunch av skolen også, noe som faller i god smak. Vi håper dette er med på å gi idrettslinjen et sterkt søkertall også våren 2014. Ennå ein VAKKER DAG PÅ JOBB! Det har sine sider å høyre til blant fotfolket på ein skule; særleg når vermeldinga byr på finver i dagevis i strekk og kombinasjonen av timeplan og vermelding er optimal! Som rektor hadde eg FINE dagar på jobb, – GODE dagar også! Men VAKRE? Nei, det var det eigentleg ikkje så mange av. •• TEKST OG FOTO: TONE O MOSEBØ Det er alltid kjekt å vera med ungdom; – særleg våre ungdomar på Stend! Som lærar i faget Naturbasert Aktivitet i første klasse på naturbruk får eg muligheten til gode opplevingar saman med dei. Denne føremiddagen i midten av september øvde klasse 1NAC (1.klasse dyrefag) og meg oss på å lage bål og å lage mat over elden. Kan du kjenne røyklukta? Sant det skulle smakt med egg og bacon akkurat nå? TIL SJØS med pedagogikkstudentar •• TEKST OG FOTO: TONE O MOSEBØ I oktober har eg vore så heldig at eg har fått vore øvingslærar for tre strålande pedagogikkstudentar: Jostein, Rannveig og Siri. Dei har vore med klassane, og stått for ein del av undervisninga, i matematikk, naturfag og naturbasert aktivitet. I matematikk er det ikkje så lett å ta interessante foto som egnar seg for Agronomens julenummer (-dette kan eg kanskje ha som ei sjølvpålagt utfordring til ein annan gong?), men denne oktoberdagen på Fanafjorden kunne eg ikkje la vera å bruke fotoapparatet. Fisk vart det også på oss! – Og læring! Mange i klassen fekk ro for første gong, vi trakk garn, lærte om reglar for fiske i sjøen, om ulike fiskeslag og kva vi kan bruke dei til. Vi rensa garn, sløya fisk og fileterte. Økta blei avslutta med nydeleg fiskesuppe. Vi gjekk heim med smil om munnen, sol i sinnet og sjølvfiska torsk i ein bærepose. Kva meir kan ein ønske seg ? Michael Moldekleiv klar til å gå i gang. HVITLØKSPLANTING PÅ STEND •• AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN B – klassen på kvardagsliv har i høst plantet hvitløk ved gartneriet. Klassen har forsket på denne smaksbomben og har funnet ut at den er en av de eldste kulturplantene i verden. I tillegg har den en rekke helsefremmede virkninger. Prosjektet resulterer til slutt i en kort instruksjonsfilm for planting av Høstsolen ligger lavt i horisonten og innhyller Stend vgs i et blendende lys, som får naturen til å vise seg fra sin mest fargerike prakt. Vi er kommet til siste onsdag i oktober og endelig er værgudene på b -klassens parti. Dette er måneden hvor hvitløken skal i jorden. Det har nemlig Kari på gartneriet har fortalt oss. Hun har gitt klassen kyndig veiledning om hvordan man planter hvitløk. Ti centimeter skal det være mellom løkene. Slik legger man forholdene til rette for store eksemplarer av sorten til neste høst. I redskapsboden har elevene utstyrt seg med spader, krafse og greip for å spa opp jordflekken som de har fått tildelt ved siden av gartneriet. Ti minutter senere er elevene i full gang med å spa opp jorda som lenge har ligget brakk. Elevene finner mye stein som kan gjøre nytte som kant rundt hvitløksbedet. I tillegg til å markere bedet fungerer steinene også som varmekilder for plantene når de har blitt varmet opp av solen. 10 Hvitløksplantingen inngår i et større prosjekt hvor klassen utforsker hva som skjer i naturen om høsten. Årstiden er jo vanligvis forbundet med innhøstingen av naturens gaver, men det er også en tid for å legge til rette for neste høsts avlinger. Klassen har også utforsket hvitløken i faget kosthold og livsstil. Pastaretten med hvitløk og chili har vist seg å være like smakfull som den er enkel å lage. I tillegg har klassen funnet ut at løken, som har sitt opphav i Asia, har er rekke helsefremmede virkninger. Caroline kan fortelle at hvitløk er godt for hjertet, noe Stian understreker med å dunke seg på brystkassa. Hvitløken er en av de eldste kulturplantene på kloden. Christian forteller at arbeiderne som bygde pyramidene i Egypt fikk hvitløk for å holde seg frisk. Og hvis man er overtroisk, så beskytter hvitløk mot vampyrer, skyter Michael inn. Den beskytter i hvert fall mot infeksjoner, og styrker immunforsvaret, og i tillegg til at den virker forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, bare for å nevne noen av dens helsebringende virkninger. Etter at elevene er ferdig med å spa, dekkes jordflekken med fersk økologisk plantejord og blir til slutt gjødslet. Slik legges forholdene til rette for at løkene har den beste forutsetning til å spire når våren kommer. Til slutt settes planteløkene, som også er handlet i Gardsbutikken, i jorden. Hele prosessen blir nøye dokumentert med videokamera. Filmen inngår i en serie med høstfilmer som b- klassen har laget. Ved å benytte seg av film i undervisningen kan man sette fokus på ulike handlingskjeder, for slik å forsterke disse. Det er utelukkende elevens mestring som er fokus for disse filmene. I etterarbeidet blir bildematerialet redigert og tilsatt musikk, slik at man til slutt sitter igjen med en kort instruksjonsfilm. Det blir nesten som å konservere kunnskapen, hvor man bytter ut skriveboken med levende bilder. AGRONOMEN DESEMBER 2013 Christian Hovland lager en steinkant. Michael, Caroline, Anna, Stian og Christian samarbeider om å fjerne en gresstue. Anna, Christian og Stian fordeler den ferske jorden utover bedet. Friluftsliv PÅ JAKT 15. november var friluftsliv 1 med friluftslærer Torgeir Matre og Rune Lindgren på jakt i Fanafjellet. Det ble gjennomført to ulike drev, og allerede på første drevet, observerte elevene kolle og kalv. Disse dyrene kom ikke frem til post, men det gjorde en annen kalv, som to uker tidligere hadde blitt påkjørt ved Fana kirke. Dyret hadde nok ikke klart seg over vinteren. En opplevelse for både lærere og elever! SLAKTEKURS I OS •• AV: SIREN TØMMERBAKKE Hjå Olav Botnevik, på Kuven i Os, er bønder og storvilt jegerar samla på slaktekurs. Det er Stian Espedal, rutinert slaktar frå Nortura, som står for opplæringa. Ein sau, eit lam og ein årsgammal kalv skal slaktast denne kvelden. Mykje uventa kan hende når ein driv med husdyrhald. Ein kan brått komme opp i situasjonar der ein må avlive dyr. Det kan vere på grunn av sjukdom eller uhell i fjøs og på beite. Nødslakt er eit godt tilbod, men avstandane er lange. Det kan ta tid før slaktebilen kjem på tunet. Med rask avliving på staden sparer ein dyra for liding. Når dyr er sjuke eller skadde, stig feberen hurtig. Dersom ein handlar raskt, og sjølv kan avlive og slakte dyret ,kan ein redusere det økonomiske tapet. Kjøtet kan brukast til mat. Nokon har erfaring med heimeslakting, andre ikkje. Dette er arbeid som tidlegare blei utført på alle gardsbruk. I dag er det ikkje sjølvsagt at bonden kan slakte sjølv, eller har ein nabo som kan hjelpe til. Dette har Os Bondelag tenkt å gjere noko med. I samarbeid med Nortura held dei slaktekurs for alle som vil lære, eller fornye kunnskapen . Espedal startar med kalven. Til avlivinga nyttar han boltepistol. Det er viktig med rett ammunisjon til rett dyr. Dyret blir hengt opp og flådd. Urein hud må ikkje komme i kontakt AGRONOMEN DESEMBER 2013 med kjøtt. Gode knivar må til for å gjere godt arbeid. Espedal opnar dyret . Her må ein vere forsiktig for å unngå hol på magesekken slik at magesyre kjem i kontakt med kjøtet. Deltakarane får også god innføring i kva ein kan bruke innmaten til. Espedal arbeider effektivt så sau og lam blir også slakta denne kvelden. Her tar ein vare på blodet som kan brukast til både pudding og blodpannekaker! Sauene blir lagt på krakk i god arbeidshøgd for så å bli hengt opp i siste del av flåing og for utvomming. Bondelaget sin ide om å samlast til prat og nyttig kunnskap var tydeligvis midt i blinken. Det var ikkje mange av Os bøndene som let denne sjansen gå i frå seg .Ikkje mindre enn 30 kvinner og menn møtte opp til eit vellukka slaktekurs. Kvelden blei avslutta med utlodding av eit lam frå Nortura, grilling av pølser, hamburgarar og sauehjarte! 13 JULEBLOMAR •• AV: ERLING KJOSÅS Medan juletreet har ein historie tilbake frå tidleg 1600-tallet i Tyskland og frå kring 1850 i Norge, kom juleblomen i bruk frå slutten av 1800-tallet. ASALIA JULESTJERNE Asalia kjem frå Japan/Kina , slekter på Rhododendreon, og har ei 100-årig historie i Europa der Belgia har største produksjonen. Julestjerna kjem frå Mexico og kom til Europa kring 1890, og til Norge på slutten av 1950-tallet. Til Stend kjem asaliaen ferdig potta som stor plante frå Belgia/Nederland (ingen produksjon i Norge) i månadsskiftet sept/oktober ferdig kjølt slik at knoppane er komne fram. Den må fortsatt stå kaldt hjå oss fram til driving. Driving er høg tempetatur i 2-4 veker alt etter sort, slik at knoppen spring ut og viser farge. Deretter blir planta satt kaldt att fram til salg. Vi har 4 sorter , lilla som adventsfarge og kvite og raude til jul. En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn noen ville og unnselige blomster som vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet. Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens Blomst. Stell i heimen Likar bedre kjøligare temperatur i stova enn julestjerna, men står den varmt som den som oftest gjer, må den vatnast ofte. Det er lurt å fylle ei bøtte med lunka vatn og dyppe heile potta nedi, og halde den der til det slutter å boble. Må ikkje bli ståande i vatn – vatn på skåla må tømast bort etter 10–15 min. Vatning må skje kanskje minst annakvar dag. Er det mogleg å setje den kaldt om natta, er det ein fordel. Med god vatning vil plante halde seg flott ut januar minst. AMARYLLIS LEGENDEN OM JULESTJERNEN Julestjernen er ein eviggrønn fleirårig busk, som kan bli flere meter høg der den kjem frå. Frå ei morplante (som er ei julestjerne som er tatt vare på) blir det tatt toppstiklinger (enden på ei grein med 3-4 blad) som blir stukke i ein plugg i juni/juli og som då røter seg. I månedskiftet juli/august kjem dei rotete stiklingane (plugger) til Stend , og blir straks potta inn i 12cm potter med torv innblanda med perlite (vulkank stein) for å gje god lufttilgang til røttene. Plantene får resten av tida på Stend kortdagsbehandling, for at høgblada (dei øverste blada på planta) skal skifte farge bort frå grønt . Det er altså ikkje blomen som er raud, men høgblada. Blomen i midten er gul. Der er mange forskjellige sorter julestjerner i raude, kvite og rosa nyanser (vi har ca 15 sorter på Stend). Stell i heimen 18-22 gr i stova og den må ikkje stå i trekk ! Fruktfatet skader ikkje julestjerna. Hald planta javnt fuktig , men aldri våt – må ikkje vatnast for mykje og aldri stå i vatn. For våte eller for tørre planter kaster blada. 25 gr i stova medfører behov for hyppigare vatning, men ikkje meir enn til fuktig jord likevel. 10 -15 min etter vatning må evt overflødig vatn i skåla tømast bort. Med godt stell kan julestjernene frå Stend stå fine ut januar måned minst. Kjem frå Sør-Amerika. Den vert kjøpt inn til gartneriet vårt som ferdig behandla løk, og vert potta hjå oss i starten av november. Her står den varmt og lyst med javn fuktigheit. Kan seljast med ein gong og drivast fram heime. JULEGLEDE Juleglede stammer frå Vestindia, vart første gang framdyrka i Frankrike i 1891, og er den eldste juleblomen i Norge. Den var lenge den vanligaste juleblomen vår. Den trivest best i heller kjølege hus - i meir moderne hus blir det lett for varmt og den kaster blomane tidleg. Stell i heimen La den stå varmt i begynnelsen – vil du ha den tidlig i bløming så fortset med å la den stå varmt. Vil du utsetje bløminga set du den kjølig like før den grønne avlange toppen begynner å sprekke opp. Den treng 1–2 veker å komme i bløming etter å ha blitt satt inn i varm stove. Skal haldast jevnt fuktig – vatning alt etter stovetemperatur, men kanskje ei gong i veka. Må aldri bli ståande i vatn . Mykje vatn fører til høg plante. Hvis veldig høg stilk, sett planta i høg krukke eller gje den støtte. Til gartneriet på Stend kjem den i juli/aug som topp- eller blad-stikling (rotet plugg) frå Ljones Gartneri , og blir straks potta om til 12 cm potter. Her får den kortdagsbehandling – dvs heilt mørkt i fleire timer pr døgn enn det er lys – (tilstrekkeleg mørkt ute frå starten av oktober heilt fram til jul , må ha tilleggslys om dagen ) for å komme i blom til riktig tid til jul. Stell i heimen Liker 18-20 grader i stova. Er det varmere , er det gunstig å sette den kaldt om natta. Pottejorda skal vere javnt fuktig, den må aldri bli stående i vatn. Vatn bort frå skåla etter 10–15 minutter. Er du borte nokre dager så la den stå kaldt og med godt dagslys. Den liker godt med dagslys SEMINAR OM ERASMUS+ for naturbruksskoler i Europa på Stend •• AV: TORBJØRN LITLERE 22.-26. oktober var 50 deltagere fra 17 land i Europa samlet på Stend vidaregåande skule. Tema var EUs nye program for internasjonal utveksling og samarbeid – Erasmus+. Seminaret var organisasjonen EUROPEA sitt halvtårlige møte der representanter for skoler med naturbruk deltar. EUROPEA er et nettverk for utvikling og samarbeid der mer enn 1000 skoler er tilknyttet. Berit Roksvåg fra opplæringsavdelingen åpnet seminaret før Tore Kjærgård (SIU) hadde hovedforedraget om Erasmus+. Erasmus+ skal gjelde fra 2014 og inneholder en økonomisk ramme som er 40% større enn dagens Life Long Learning programme. Deltagerne fikk innblikk i den nye organiseringen og viktige fokusområder for Erasmus+. Etter lunsj laget og servert av elever på Stend, jobbet deltagerne med ideer til nye prosjekter innen Erasmus+. Torsdag fikk deltagerne oppleve Vestlandet på sitt våteste. Vi reiste i buss til Steinstø i Hardanger der noen besøkte Akvasenteret mens andre var på Steinstø fruktgard. Deltagerne var fasinert over at det var mulig å produsere frukt her i nord. Gruppen besøkte også Syse fruktgard og de fikk orientering om Hjeltnes gartnarskule før vi reiste til Voss jordbruksskule for middag. På Voss jordbruksskule presenterte flere elever sine erfaringer etter opphold i utlandet i høst. Deltagerne var imponerte over hvor mye internasjonal aktivitet Voss jordbruksskule hadde og hvor flinke elevene var til å fortelle om sine opplevelser. AGRONOMEN DESEMBER 2013 Fredag arbeidet deltagerne frem konkrete prosjektideer både innen mobilitet og partnerskap. På ettermiddagen var det omvisning i Bergen sentrum og middag på Fløyen. Deltagerne var svært fornøyde med mat og organisering på Stend men det viktigste var at de lærte noe nytt, fikk knyttet nye kontakter for fremtidig samarbeid og beskrevet nye prosjekter. 15 MARASKRADLE, MARASKRATLE, KRÅKESKRALLE. OG HOVLETRE, HOVELTRE, HOVELDETRE •• AV: MARIT SÆBØ Ja, det er dei tinga me ikkje visste så mykje om då eg var på vitjing på bruk 1 i Ytre Hordvik eg skriv om no. For sjølvsagt var der lesarar der ute som visste kva dette var. Namn og skrivemåte litt ymse, i den grad disse tinga nokongang har hatt ein skrivemåte. Til sjuande og sist så vart ikkje dette fullt så enkelt som eg trudde. Ein ting er det å forklara ting for folk som har vore borti ymse på gardane rundtom for ein generasjon eller to sia. Verre vert det hvis ein skal prøva å forklara bruken for unge bymenneske, slik dei fleste elevane på Stend er i dag. Sjølv arbeidde eg i tjue år på ei undervisningsavdeling på Universitetet, og ei av tinga eg erfarte til fulle der, var at ein veit ikkje om ein har forstått ting før ein skal prøva å forklara det for andre. Då viser det seg ofte at ein eigentleg har forstått svært lite. Dei av dykk som har levd ei stund og er oppvaksen på gard, de er sjølvsagt heilt med om eg fortel at «brettet» frå Hordvik er ein mal til bruk når ein skulle laga hovler til flatveven.(Hovletre). Eg vaks sjølv opp med både ei mor og ei tante som vov på flatvev, men noko uklart står det no likavel for meg. Flatveven er ein stor og komplisert konstruksjon som krev mykje plass. Tante hadde sin ståande på eldhuslemmen, medan mor hadde sin ståande på soverommet. Forel- dra mine budde i ei treroms leiligheit så der var ikkje mange plassar å ha veven ståande. Han vart då ståande midt på golvet på soverommet deira, og far min måtte snekra ein kasse borti ein krok som dei sov i. Å få renningen på ein flatvev er heller ingen enkel sak. Einaste gangane eg høyrde foreldra mine heva stemmene, var når dei i fellesskap skulle tre renning på flatveven... Dei av dykk som no seier «ahaa» og har full kontroll både på flatvev og tilhøyrande hovler, er no godt hjulpen med opplysninga om at fotoet viser ein mal til laging av hovler. Alle de andre får anten snakka med nokon som veit noko om dette, eller leita det fram på nettet, eksempelvis under søkeordet «Flatvev». Det fører for langt om eg skal gå inn på dette her. MARASKRADLO (i Os nyttar me o-ending) viste seg å vera eit kjent hjelpemiddel rundt på bygdene. Fleire lesarar hadde vore med og brukt denne. Held ein i handtaket og sveiver skradlo rundt i lufta så lagar han godt spetakkel. Eg har tenkt at det må ha vore tungt med den store varianten Flatvev. Hovlene heng her på rundstokkane. 16 AGRONOMEN DESEMBER 2013 dei hadde på garden i Ytre Hordvik, som er dobbelt så stor som andre eg har sett, men dei om det. På ein gard i Rosendal i Kvinnherad brukte dei skradlo til å skræma dyr ut av åkeren. Det kunne vel vera både hjort og husdyr, og kanskje fugl med, og var uansett lite kjekt å ha dei trakkande og beitande rundt i åkeren. På ein gard i Tørvikbygd i Kvam brukte dei skradlo når dei var på stølen og mjølka. Hest, sau og ku gjekk gjerne saman på stølen om sumaren der, og hestane hadde ein tendens til å laga uro i flokken når kydna skulle mjølkast, så hestane vart jagd vekk ved hjelp av skradlo. Kyrne var ikkje så vare og lettskremde. På ein høgdegard i Evanger i Voss var det slik at sauene nede i bygda gjerne vart sendt til fjells i tidlegaste laget, slik at det var knapt med godt beite. Dei hadde då ein tendens til å trekkja ned på innmarka på høgdegarden, og bonden der var rimelegvis lite interessert i å fø andre sine sauer på innmarka, som dei sjølvsagt trengte til eiga bruk. Skradlo vart der brukttil å jaga sauene oppatt i liane. Hovletre, mal til hovler Maskeradle UTE OG SYKLE Har du lyst til å sykle til jobben, men misliker å møte svett og andpusten? Nå har jeg syklet min el-sykkel til og fra jobb (og alle andre mulige steder) i hele høst. Her er min erfaring: •• @RILD Jeg møter forfrisket, ikke svett, på jobb. Takket være el-motoren er det lett å sykle. Det er akkurat som om noen løper bak og skyver, slik at bakkene blir flatmark. Regnvær er helt ok, for jeg kan sykle med regntøy, tørr og fin, uten å bli klam. Fra Birkelundstoppen, der jeg bor, til Stend er det akkurat 10 km. Jeg bruker 23 minutter på turen, med en snittfart på 26 km/t. Med bil tar det ofte lengre tid, og køene gjør reiseti- AGRONOMEN DESEMBER 2013 den uforutsigbar. 26 km/t er akkurat passe fin flyt på sykkelveiene. Noen sier at det er juks å sykle med el-sykkel. Ha! Det som er juks, er å kjøre bil! Jeg er i bevegelse, bruker hele kroppen og holder meg passe varm på kalde dager. Treningssykling er noe annet. Da kan jeg slå av el-hjelpen og svette opp Birkelundsbakken så ofte jeg vil! Etter jobben ønsker jeg bare å komme meg behagelig hjem og spise middag med hvilepuls. Med min kjøring holder batteriet rundt 60 km før det må lades. En lading koster ca 50 øre i strømutgift. Lading er lettvint og tar ca 4 timer hvis batteriet er helt utladet. Etterfylling er uproblematisk. Min sykkel kostet 18 tusen kroner. Jeg sparer mange hundre kroner i måneden på bensin og bompenger, så selv med kredittkjøp lønner det seg fra første dag! Byturene er blitt en fryd. Jeg kan sykle på fortau og vei og kommer frem overalt. Bilene som står i kø er blitt en mental opptur å observere. De skulle bare visst hvor kjekt jeg har det på sykkelen. De som kjører småbarn til barnehagen kan benytte sykkeltilhenger. Det er mye morsommere og mer fremkommelig, og kjekkere enn å sitre av stress i bilkøene. Jeg har opplevd å punktere. Det kan skje med bil også. Sykkelen kan tas med på buss og bane om så skulle skje. Nå har jeg lagt om til piggdekk. Dermed er heller ikke vintersykling noen risikosport. Jeg elsker å sykle! 17 Margit er ei lilje ho med Kontoret er dekorert med premiar frå eit langt liv med hundeutstilliner MARGIT BLYTT, BONDEKVINNE •• AV: MARIT SÆBØ Eg har alltid vore mektig imponert over dei. Bondekvinnene, bondekonene, gardkjerringene. Ikkje eit negativt ord sagt om deira mannlege motstykke. Saka er at det var fellesskapet mellom mann og kvinne på gardane som gjorde garden til ein funksjonell eining. Slik er det sjølvsagt i dag òg, men situasjonen er for mange litt anleis i dag, ettersom det er færre bønder som er heiltidsbønder, og der kona på garden, hvis det ikkje er ho som er bonden, ofte er ute i anna arbeid for at familien skal overleva økonomisk. Ja, ofte er dei jo ute i anna arbeid både han og ho. Eg tenkjer tilbake til bondekvinnene i mi slekt. Farmor som fekk ti ungar, og som arbeidde ute på bakkane til ho var over nitti år gamal. Tanto mi som var den aktuelle bondekvinna i mi oppvekst. Allereie som barn reagerte eg på kva for eit allsidig men likavel rutineprega arbeid ho hadde. Dagane gjekk mykje med til matstell og pådekking og avdekking til måltid kvar fjerde time gjennom dagen. Oppvask og klevask. Oppvaskmaskin fekk ho aldri, klevaskemaskin hadde ho då dei tok til å bli vanlege. Fjøset morgon og kveld. Eit evigvarande og gjentakande ute og innearbeid. Og likavel fann ho tid til inntektsgivande handarbeid. Eg vil henta fram Margit Blytt som ein verdig representant for alle bondekvinner her i landet. Ho møtte eg i fjor då eg var på gardsbesøk på Einstapevoll i Sveio. Og eg kom til at ho måtte eg få skriva om ein annan gang. Ei flott kvinne. Eg skreiv i reportasjen frå Einstapevoll at Margit kom hit til landet frå Danmark for å utdanna seg til gartnar. Det er heilt feil. Ho var utdanna gartnar før ho kom hit, og hadde vore formann i eit gartneri i fleire år. Av ymse grunnar ville ho ut i verda, og det var vel mest tilfeldigheiter som gjorde at ho endte opp på eit gartneri i Valevåg i Sveio. Og i Valevåg traff ho odelsguten til garden Einstapevoll, Jon Blytt, og vart verande. At garden ho skulle leva livet sitt på er freda, betyr ikkje akkurat at dagleglivet vart enklare. Heller tvert imot. Det set begrensingar på kva ein kan gjera med bygningane. Det våningshuset som Margit og Jon bur i no, er riktignok sett opp i treverk dengang då tidleg på 1800-talet, men noko isolasjon er det ikkje. Og ikkje er det plass mellom inner og ytterveggen til noko isolasjon heller. Det er vel i kalde vinterkvelder ei mager trøyst at verken Margit eller Jon har mykje tid å tilbringa i godstolen. Margit har seks born med Jon, ein drøss med barneborn, og ein fin liten gjeng med oldeborn. Margit er blitt 77 år, men DET er det heilt umogeleg å forstå. Dama er så kvikk og sprek at eg som er ein genera- AGRONOMEN DESEMBER 2013 sjon yngre veit med meg sjølv at eg aldri nokon gang har vore i nærleiken så sprek. Denne hausten har ho starta opp sitt 36. år som triminstruktør. Mandagane har ho eigen trimgruppe. Og dette er neigu ikkje noko forsiktig bøy og tøy for eldre, dette er heftig trening for alle aldersgrupper. Onsdagar og torsdagar går ho sjølv på spinning og styrketrening. Og endå ein dag i veko går ho på eldretrim, det er herleg sosialt, og gir mykje glede. I tillegg så er Margit avhengig av å starta dagen med trening for i det heile tatt å koma i gang. Kroppen slit, og skal ho greia dagane så krekar ho seg direkte frå senga og inn på treningsrommet sitt som ligg vegg i vegg der oppe på lemmen. Der trener ho heile seg i eit kvarters tid før ho er blitt så mjuk i kroppen at ho kan begynna dagen. For tyngre treningsøkter har Margit eit treningsrom i det huset som i si tid var bustad for presteenkene, og seinare for folk som høyrde garden til. Eit spanande hus med spanande historie, men no skal eg ikkje rota meg ut på viddene. Margit har mykje tungt treningsutstyr, og denne dama på 77 år løfter 15 kilo i benkepress 20 ganger etterkvarandre når ho har varma skikkeleg opp. Eg seier ikkje meir.... Men eiga trening er ikkje nok. Margit er mykje plaga med muskelknuter i heile kroppen, og har i åravis gått til behandling for å bli «knytt opp» igjen. Dette er heilt naudsynt for å kunna fungera, men Margit må betala det av eiga lomme. Det positive oppi det heile, bortsett frå at muskelknutene vart halde i sjakk, var dei to unge massørane, som eg slett ikkje fekk lov til å nemne... Men no vart dette mykje fokus på kropp. Margit har gjennom eit langt liv drive med mykje anna. At gartnaren har hatt interesse for hage er jo ikkje så rart, og i hagen til Margit veks det mykje vakkert. Regn og vind og sist vinters kulde og tørrfrost hadde gjort mykje skade i blomehagen, men han var uansett vakker og spanande for ein amatør som meg. Og korleis liljene hadde greid å veksa seg så store utan å bli brotne ned, er i grunnen eit under. I tredve år har Margit drive med hundeoppdrett. Collie (skotsk fårehund) og Japansk Spisshund. Her har ho gjennom åra gjort det stort på utstillinger, og ein av hennar Japanske Spisshundar vart i si tid Verdensvinnar. På Margit 19 sitt kontor hang det rosettar og pokalar i slike mengder på alle veggar at det var umogeleg å få det med alt. Ho hadde no slutta med oppdrett, og hadde no berre ei gamal collietispe att, samt ein blandinghund av collie/bordercollie. Disse gjekk ho turar i skog og hei med. Margit dreiv i mange år oppal av Shetlandsponniar. Me var og kikka i stallen som no var tom. Det var ikkje tvil om at Margit sakna hestane sine. Ei tid hadde dei ungdyr/stutar i bingane i denne stallen. Dei var det Margit som stellte. Det var først for to år sia at ho vart «pensjonert» frå dette arbeidet. Forskjellige andre dyr har òg vore husa der i stallen. Minigrisar og kaninar har hatt sin heim der under Margit sine «venger». Sia stallen er like gamal som resten av bygningane på garden, og freda denne òg, så var det ikkje akkurat moderne innreiing ho hadde å arbeida med. Margit fortalte forresten ein historie som i ettertid kjennes riktig så morosam, men som endeleg var alvorleg nok der og då: Det var medan Margit hadde ungdyr der i stallen. I eine bingen der det gjekk store stutekalvar med horn, var bryo der maten vart fora så djup at når Margit skulle reinska han i botn, så nådde ho ikkje ned uansett kor langt ho bøygde seg. Ho måtte la føtene sleppa golvet. Og medan ho hang slik meir og mindre opp ned over kanten, fann oksekalvane det for godt å begynna å knubba Margit i rompo. Dette fann dei ut var festleg, og dreiv på, medan Margit for sin del kjempa det ho var god for for å koma seg opp og få beina under seg igjen. Ho vart skada denne gangen. Ikkje brot riktignok, men skikkeleg forslått på rompo og nedetter lårene. Stallen har vore stall heilt frå han var bygd. Dengang truleg med tradisjonelle dører ut frå kvar boks, slik at hestane kunne stå inne og kikka ut. Ein gang i tidas løp var imidlertid disse mura igjen, og i dei seinare generasjonar har der vore vindauge der i opningane. Det er mykje, mykje, eg kunne ha skrive av historier, slit, og gode stunder, som Margit vidareformidla til meg, men som vanleg er eg nødt til å begrensa med. Apropos historier, så er Margit eit skrivande menneske, og har gitt ut fem bøker, blant anna om Morgontrening eigne opplevingar gjennom livet, og om hundeliv og anna dyreliv på garden og i skogen. Takk Margit! Du er ei fantastisk kvinne! Men eg får vel ikkje lov til å skriva det heller... Margit var redd for at det skulle bli for mykje skryt, men det er jo sanninga alt ihop. FRA VERANDAEN Akkurat nå er utsikten fra verandaen temmelig redusert. Takket være en flott høst fikk fuchsia og pelargonia en «ny vår» og gav seg til å blomstre i vilden sky. •• AV: A K MILDE Da gikk det ikke an å klippe dem ned, så de ble flyttet inn på, ja nettopp verandaen. Der er det begrenset med plass, så nå står godstolen med meg i som et møbel slengt av i skogen fra en tilfeldig passerende bil med vegetasjon opp over ørene på alle kanter. Husets katter som begge er svarte, smyger seg som pantere rundt i urskogen på jakt dels etter hverandre og dels etter imaginære byttedyr. Hvordan dette skal bli når også juletreet skal inn overgår min forestillingsevne. Julen ja. Her hvor jeg sitter med kaffekoppen og betrakter de siste bladene som enten langsomt drysser mot jorden eller føyses av sted av 20 vinden alt etter som, er det vanskelig å finne den helt store motivasjon for kakeoppskrifter og handlekorstog. Høsten er en tid for stille ettertanke og filosofier rundt tilværelsen og LIVET. Men kommer desember, så kommer panikken. Min far hadde bare ett julegaveønske hvert år og det var «husafred». Jeg er redd at uten et minimum av forberedelser vil selv dette beskjedne ønsket ikke kunne oppfylles. Alle stilige tanker om alternativ feiring og kos i beskjedne kår vil antakelig drukne i tradisjonens tsunami. Det verste er at det sannsynligvis ikke vil bli beklaget heller. «Tre nøtter for Askepott» er et minimumskrav. Men ennå er det en stund til. Inntil videre kan man sture over at noe ministeremne sjelden finnes i en godstol og glede seg over at alle skjelettene til gjengjeld holder seg skjult i skap og skuffer. Tenk om man fra bevisst alder av ikke skulle si, tenke eller skrive noe politisk ukorrekt av fare for å bli avskiltet som minister en dag? Det visstnok bedre å skifte fra ytre venstre til ytre høyre enn å være uheldig med språkbruket. I politikerracet er det mange som kopierer Celius i «Det lykkelige valg»: De oppgir ikke sin overbevisning, de bare utsetter den en smule. Men fra fotballbanen vet vi at det ikke alltid er like lett å spille godt fra alle posisjoner når man ikke sparker like bra med begge beina. Det blir spennende å følge med på de offensive og defensive ferdigheter i det nye laget og om aggressiviteten i boksen er til stede i rikelig mon. Henger dere med? Jeg imøteser i hvert fall en god del skikkelige taklinger og høye knotter. Fra min utsatte posisjon på verandaen skal jeg følge det meste via DA(M)Pradio innkjøpt til båten i sommer. Den tok inn det mest, særlig ruskevær. Vi kom oss imidlertid til sjøs og til lands igjen ledsaget av 9-timen og Ønskekonserten og da er det ingenting å sutre for. Og hvis ingen går i fella, men passer seg for den … AGRONOMEN DESEMBER 2013 ERFARINGER MED GPS-BJØLLER på Stendasauer sommaren 2013 •• AV: ERLING KJOSÅS Stend gjekk i vår til innkjøp av 10 elektroniske bjøller til sau. Desse E-bjøllene har innebygd GPS som gjer at sauene blir overvaka via satellitt. Dette systemet skal fungere uansett kor sauene er, unntatt dersom dei blir liggande innunder ein heller og kanskje ikkje i tett skog. Bjøllene krev ingen mobildekning slik andre system krev. Bjøllene var i sommer programmert til å sende melding om kvar dei var ein gong i døgnet (kvar 18. time). På PC-en eller mobiltelefonen kunne vi då sjå på eit kart kvar dei var . Vi kunne og sjå korleis den enkelte sauen hadde flytta seg rundt i terrenget i heile perioden etter at den var sleppt til fjells. Dersom ein sau sender signal frå samme posisjon eit par døgn etterkvarandre, tyder det på at noko er gale (ligg sjuk, dau) dersom signala ikkje vert sende frå f.eks ein saltsteinsautomat som dei besøkjer ofte. Då får vi SMS –melding på mobiltelefonen og kan rykkje ut og finne sauen. Sauene våre går i Stølsheimen om sommaren og vert sleppte ved ein anleggsvei (til venstre på kartet) oppafor Trefall i Eksingedalen. På kartet ser vi korleis den eine sauen i lag med 2 lam har vandra. Kvart knekkpunkt syner posisjonen kvar 18. time. Etter å ha halde seg i rett beiteområde første halvdel av sommaren, byrja den å vandre austover til Myrkdalen. Etter ein tur tilbake til Grøndalen vandra den pånytt til Myrkdalen der den i mange dagar heldt seg i skitrekket før den kryssa Vikafjellsvegen og vandra inn i Årmotsdalen. Ved Revhaugen vart den sanka inn i lag med andre sauer og dreven sørover til eit sankegjerde AGRONOMEN DESEMBER 2013 på Oppheim der den er registrert kl 04 natt til lørdag 21.september. Men seinare på natta stakk den av frå inngjerdinga og vandra tilbake til den skogkledde fjellsida på sørsida av Årmotsdalen. Søndag 22. september kl 16 (siste knekkpunkt) var den høgt oppe i fjellsida, og dette var siste posisjonen vi hadde på den då vi på mandag 23. september kjørte opp i Årmotsdalen for å leita etter den og lamma. Vi forventa nytt signal frå GPS-bjølla kl 10, men det kom ikkje (tett skog ?). Vi kjørte likevel frå Stend og opp i Myrkdalen i håp om å finne dei 3 og var framme i 14-tida. Medan vi stod i veikanten og lurte på korleis vi skulle gripe leitinga fatt i den vide og skogkledde fjellsida, kom det inn ny GPS-posisjon på sauen og det frå like ved fjellveien vi stod på. Vi kjørte oppover veien til der vi var nærast den blå ballonga på kartet, og i kikkerten kunne vi sjå sauen og dei 2 lamma i skogen på andre sida av elva nedunder oss. 15 minutt etterpå var alle 3 komne på tilhengaren og vi kunne kjøre tilbake til Stend ! Av dei andre sauene som hadde E-bjøller på seg var det 2–3 som etterkvart gjekk utafor beiteområdet, men som likevel vart sanka inn i hovedsankinga . Til neste år vil vi programmere E-bjøllene til å sende posisjonen 3–4 gonger i døgnet i sankeperioden, slik at vi lettare skal kunne finne dei dersom dei vandrar ut av beiteområdet. Og vi vil kjøpe inn fleire bjøller . 21 TANKAR I EI FØRJULSTID •• AV: MARIT SÆBØ Hausten er jakttid. Eg er ikkje nokon jegar, men eg har tenkt at hjortajakt må vera ein god måte å utnytta ressursane på. For det første er det rikeleg med hjort mange plassar. Ein treng ikkje bruka pengar på å fora dei med kraftfor. Eigentleg skulle ein ikkje trenga å fora dei med grovfor heller, men dei som bur slik til, veit godt at dei er glade i graset som veks på bøen. Slik sett kan ein godt sjå for seg at den enkelte bonden må ha rett til å hausta av hjortestammen om hausten. Ser ein det frå ein dyrevelferdståstad, så har hjorten levd eit fritt og godt liv like fram til eit forhåpentleg velretta skot frå ein jegar gjer effektiv og human slutt på det heile. Dette er på alle vis strålande om me samanlikner eksempelvis med grisehald slik det vanlegvis vert drive her i landet. Grisane må leva livet sitt under svært lite dyrevenlege forhold i trange betongbingar, forast med dyrt kraftfor som sikkert heller burde vore brukt til folkamat, sendast på ein stressande reise til slakteriet, og opphaldet der, om det er aldri så kort, kan umogeleg vera bra verken for grisen eller kjøtkvaliteten. Nei, hjortajakt er altså tingen. Men ikkje på mine hjortar! MINE HJORTAR ! Eg har fulgt ei kolle frå ho sist vinter framleis gjekk med fjorårskalven. Me heldt på å skræma livet av kvarandre der eingang i bækmørkna rundt midnatt. Eg hadde eit ærend i BØH sa kollo ! 22 uthuset, og høyrde at hjortane gjekk og beita like bakom bygningen. Fjorårskalven som ho hadde med seg høyrde nok at eg kom, og trakk seg kjapt nedetter lia, men kollo ante fred og inga fare. Eg tenkte då med meg sjølv at kanskje eg kan sjå ho om eg no lister meg bort til hushjørna... Der kom me like brått på kvarande begge. Eg var jo på eit vis førebudd, men det var ikkje kollo. BØH ! sa ho, og sprang same vegen som kalven. At eg kvapp eg òg er nok forsiktig sagt. At ho skulle finna på å seia BØH til meg, var eg ikkje på noko vis førebudd på. Forholdet vart på eit vis personleg etter det. Tidlegare om åra har eg tenkt på dei som «hjorten». No etter at me skræmde kvarandre slik, ser eg det som «mi» kolle. Og gudane skal vita at eg har stelt fint med henne! Eg opparbeidde meg eit nytt lite stykke eng i fjor haust. Hadde fått køyrd på noko overskotsmassar, og etter at det var jamna ut fekk eg køyrd på noko jord. Denne gjekk eg med grapse og jernriva og hakka og raka og plukka vekk stein og jamna ut så det vart riktig så fint å sjå til. Eg var litt utolmodig etter å få sådd i grasfrø, for det tok til å bli seint på hausten. Av den grunn vart det ikkje til at eg kom meg på Felleskjøpet etter engfrø, men endte opp med noko som vart kjøpt på Plantasjen. Ikkje ideelt tenkte eg sjølvsagt, men det får duga. Sådde i gjorde eg. Etter det gjekk det ikkje mange dagane før kollo og kalven kom på inspeksjon. Og dei inspiserte nøye! Trakka rundt på kvar einaste kvadratmeter slik at mitt nøye finraka jordstykke såg ut som, ja eg veit ikkje heilt. Ille var det i alle fall. No vart det sjølvsagt ikkje betre av at hunden jamnleg fann det for godt å ta nokre sveip uti der òg, men verre kunne det eigentleg ikkje bli, så det fekk no gå som det ville. Graset spirte og vaks, tok ein pause gjennom vinteren, men fekk ny driv om våren. Det vart så irrande grønt at det var ein fryd å sjå. Men eg vart no litt betenkt etter kvart som det vaks, for det var frykteleg mjukt og fint, og korleis dette skulle gå når eg skulle slå det med ljå var eg noko i tvil om. No vart det ikkje så mykje slått. Kollo hadde no fått ny kalv, og denne introduserte ho for det mjuke og fine graset på bakken hjå meg. Ikkje at eg såg noko til dei, men kvar morgon såg eg ein ny runding i graset der kalven hadde lege og kvilt seg medan mora beita ned engstykket mitt. Og all tilvekst i graset forsvann i kollo og kalven. Det kunne eg sjå ettersom rundingen etter kalven vaks og vart større frametter sumaren. Hagen vart dessutan grundig raida, men me berga nokre epler som hang så høgt at dei ikkje nådde i dei. På hausten bytta eg soverom og flytta frå eit rom i fyrste etasje til eit rom i gavlen på lemmen. Eg er litt slik som prinsessa på erten, eg ligg på fleire madrassar oppå einannan. Sia senga vart plassert under vindauga, endte det då med at madrassen kom i plan med vinduskarmen, og eg trengte ikkje eingang letta hovudet frå puta for å sjå bort i AGRONOMEN DESEMBER 2013 Kollo og kalven på veg heim etter endt raid i eplehagen. skogkanten der hjortane kom ut av skogen for å raida hagane kvar natt. Med lufting på glaset så høyrde eg dei endåtil når dei kom forbi husveggen, og det vart mange trivelege stunder der eg kunne sjå dei på svært nært hald når dei beita utforbi. Dei såg nemleg ikkje meg der oppe i glaset i 2. etasje. Dette tykte eg var kjekt, og eg gledde meg over dei vakre dyra både når dei steig ut av skogen om kvelden, og når dei gjekk heimatt om morgonen. Så senka haustmørket seg og hjortajakta tok til. Eg tenkte at kanskje mine hjortar var trygge der borte i bratthenget, men sjølvsagt ville dei koma til å vandra bort i jaktvaldet lenger borte i marka. I alle fall vart dei vekke. Uroleg låg eg kvar natt og glodde bort i skogen både kveld og morgon. Og midt på natta med. Utelampa rakk på eit vis bort i skogkanten sjølv i svarte natta, men alt er så fargelaust då at det er ikkje godt å vita om ein kan sjå dyra om dei er der eller ikkje. Det vart mykje stirring ut i natta. Meiningslaust mykje tid gjekk med kvar natt til å glo ut i intet. Hjortane mine var vekk. Heilt sikkert skotne tenkte eg, og forbanna jegarane som ikkje kunne la hjortane mine leva. MINE HJORTAR! Eg prøvde å trøysta med med at eg såg Betlehemsstjerna der borte mellom trea. Det viste seg ved nærare ettersyn å vera uteljoset på eit nytt hus på hi sio av dalen, og var lite trøyst i. Men så, etter fleire veker, såg eg dei ein tidleg morgon medan dei var på veg heim. Så då fekk eg fornya von om at dei skulle få leva. Sia har eg riktignok ikkje sett dei, men naboen seier at dei drit ned hagen hennar, så eg har framleis god von. No har eg dessutan makta å heva blikket opp over tretoppane der borte i skogen, og DER seg eg no Betlehemsstjerna, så då vert det vel jul i år òg. Eg ynskjer dykk alle ei fin jul, - med eller utan hjortesteik! STEND AGRONOMLAG REVISORRAPPORT AGRONOMEN DESEMBER 2013 23 PRODUKSJON AV PYNTEBAR til jul •• AV: JAN-OLE SKAGE, NORSK INSTITUTT FOR SKOG OG LANDSKAP, FANA Langsiktige klippeforsøk på Vestlandet viser at både nobeledelgran og fageredelgran kan produsere mye dekorasjonsbar, mens fjelledelgran og nordmannsedelgran er svakere produsenter. Fageredelgran produserer i Hardanger omkring 450 kg/dekar/år med dekorasjonsbar. Alle treslagene har imidlertid gitt mye flott bar til kransebinding, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som her kun produserer omkring halvparten. Flere klippeforsøk med forskjellige edelgranarter har blitt etablert av Skog og landskap, Fana fra tidlig på 1980-tallet. Formålet med disse undersøkelsene er å få kunnskap om produksjonsmengde og kvalitet på baret. Det brukes flere klippemetoder som krans-, skrue- og søyleklipping, og trærne blir klippet årlig eller annet hvert år. Resultater fra 21 forsøk ble i fjor publisert i to rapporter fra Skog og landskap. Plantemateriale og feltarbeid Et av klippeforsøkene på Hjeltnes, Ulvik i Hardanger, ble plantet på innmark i 1993 med en planteavstand på 1,5 m x 1,5 m. Det ble plantet tre provenienser både av nobeledelgran (Abies procera) og fageredelgran (Abies amabilis), samt en proveniens hver av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) som vist i tabell 1, til sammen 640 trær. To av proveniensene i nobeledelgran er imidlertid fra Stend vgs, konglene ble høstet i 1989 ved Stendavannet og langs Fanaveien ved skiftet til Hordnes. Fram til første klipping i 2002 overlevde 76 % av trærne. Nobeledelgran hadde dårligst overlevelse, med proveniensen fra Opshus i Lindesnes som den svakeste. Avgangen skyldes hovedsakelig tørke det første året og senere mye grasvekst. Fram til første tynning var det imidlertid ubetydelig avgang. Femte greinkrans fra toppen og alt bar under ble klippet årlig frem til og med 2006. Siden er forsøket kransklippet (5.- og 6. krans fra toppen) annet hvert år. Forsøket ble i 2008 tynnet ned til 56 % av det opprinnelige antallet trær, til omkring 205 gjenstående trær/dekar. Alt baret på tynningstrærne ble klippet, veid og sortert i kvalitetsklasser. og nordmannsedelgran ga svært lite dekorasjonsbar som vist i figur 1. Dekorasjonsbaret av fjelledelgran og nordmannsedelgran var også av lav kvalitet. Alle treslagene har omtrent like stor mengde kransebindingsbar, omkring 600 kg/dekar/år, bortsett fra nobeledelgran som har omkring halvparten. Fageredelgran fra Port Angels i Washington har produsert mest dekorasjons- og kransebindingsbar, omkring 1100 kg/dekar/år. Enkelte år kan frost- og soppskader føre til dårligere kvalitet og noe av baret må derfor vrakes som salgsbar. I nordmannsedelgran var det mye gulfarget bar som har blitt vraket. I nobeledelgran har det blitt funnet en del tilfeller av brune nåler og gule nålespisser, feil som har ført til vraking. Generelt har det i feltet også vært mye algebelegg i de nederste greinene på trærne, men lite på fjelledelgran. Fjelledelgran og nordmannsedelgran hadde mest vraket bar, omkring 400 kg/dekar/år. Uavhengig av kvalitet har fageredelgran produsert mest bar, omkring 1400 kg/dekar/år for to av proveniensene. Produksjon og økonomi I Ulvik viser fageredelgran størst produksjon av dekorasjonsbar, omkring 450 kg/dekar/år for to av proveniensene. Nobeledelgran ga litt lavere produksjon, mens fjelledelgran Figur 1. Middels produksjon pr. dekar og år for dekorasjonsbar, kransebindingsbar og vrak i perioden 2002-2010. Tabell 1. Treslag og provenienser Treslag Nobeledelgran Nobeledelgran Nobeledelgran Fageredelgran Fageredelgran Fageredelgran Fjelledelgran Nordmannsedelgran 24 Frøpartinummer 2/89 3/89 23/61 118/88 119/88 146/87 22/41 B3837 Proveniens Hordnesskiftet, Bergen, Hordaland, 60 m o.h., årgang 1989 Stendavatnet, Bergen, Hordaland, 40 m o.h., årgang 1989 Opshus, Lindesnes, Vest-Agder, 90 m o.h., årgang 1989 Port Angeles (sone 221-30), Washington, USA, årgang 1988 Darrington (sone 403-30), Washington, USA, årgang 1988 Wind River (sone 440-25), Washington, USA, årgang 1987 Stange prestegårdsskog, Stange, Hedmark, 280 m o.h., årg. 1989 Tlugi, Ambrolauri, Georgia AGRONOMEN DESEMBER 2013 Kransklipping av pyntebar på Hjeltnes, Ulvik i Hardanger. Foto: Åge Østgård, Skog og landskap Blått dekorasjonsbar av nobeledelgran med høy kvalitet. Foto: Åge Østgård, Skog og landskap Dekorative kongler av nobeledelgran. Foto: Arkiv, Skog og landskap Fyldig fageredelgran med frisk grønn farge, god dekkevne og høy nåleglans. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap I gjennomsnitt for de beste proveniensene av fageredelgran og nobeledelgran ble det høstet omkring 9 kg salgsbar per tre ved klippingen i 2010. Baret er produsert over to år, mengde og kvalitet er vist i figur 2. Med en tetthet på 205 trær/daa og en markedspris på 10 kr/kg levert direkte til gartneri kan baret omsettes for en bruttosalgsverdi på inntil 9.225 kr per daa og år. Bruttosalgsverdi av ett års leveranse av edelgranbar tilsvarer omtrent det man oppnår ved en sluttavvirking av ett tømmerbestand av furu eller gran. Figur 2. Produsert mengde per tre av dekorasjonsbar, kransebindingsbar og vraket bar for fire treslag ved 18 års alder (2009-2010) på Hjeltnes i Ulvik. AGRONOMEN DESEMBER 2013 Litt om de aktuelle treslagene Nobeledelgran har sin naturlige utbredelse i California, Oregon og Washington i USA, i høydelag fra 100 til 2700 m o.h. Fargen kan variere fra grønn, via blågrønn og blå til helt blåhvit farge. Eldre trær får både stivere og oppadbøyde nåler, samt også blåere nåler, derfor er dette baret godt egnet til å lage forskjellige dekorasjoner av. Mellomgreinene er myke og lette, gode til å binde kranser av. Bar av nobeledelgran har suveren holdbarhet og er mest etterspurt. Treslaget har også store og dekorative kongler. Fageredelgran, eller purpuredelgran, fins naturlig i Alaska, Washington, Oregon og California i USA og i British Columbia i Canada, i høyder fra havnivå til om lag 300 m o.h. i Alaska, og fra om lag 250 til 1800 m o.h. i Oregon. Baret er grønt med stor nåleglans. Nålestillingen er imidlertid flat, men nålene har meget god dekkevne. Greinene er myke og fyldige. Fageredelgran kan produsere mye bar som kan nyttes både til dekorasjoner og kranser. Fjelledelgran har sitt naturlige vokseområde fra Alaska (USA) og Yukon (Canada) i nord til Arizona og New Mexico (USA) i sør. I nord fins fjelledelgran fra havnivå til om lag 900 m o.h., i sør mellom 2400 og 3600 m o.h. Fargen på baret kan være fra grønn, via blågrønn til blå. Nålene vokser rundt hele greinstammen som en børste, men er svært glisne. Greinene er 25 Mosekranser til jul med for- og bakside av purpuredelgranbar. Foto: Guri-Kristina Batta Bjørnstad, Hjeltnes Blått dekorasjonsbar av nobeledelgran med høy kvalitet. Foto: Åge Østgård, Skog og landskap åpne, myke og lette, derfor er dette baret kun egnet til å lage kranser av. Treslaget er imidlertid best egnet som juletre. Nordmannsedelgran, eller nordmannsgran, vokser naturlig i Kaukasus, i Russland og Georgia, og i nordøstlige deler av Tyrkia, i høydelag mellom 900 og 2100 m o.h. Fargen er mørk grønn med stor nåleglans. Nålestillingen er flat og nålene dekker greinstammen godt. Treslaget er betydelig bedre egnet som juletre enn som klippegrønt. Alle treslagene kan produsere pyntebar med godt resultat i kystnære områder. Nobeledelgran og nordmannsedelgran er imidlertid ikke optimale å dyrke i indre fjordstrøk på Vestlandet. Fjelledelgran er mer vinterherdig og kan derfor også produsere bar i innlandsklima. Fakta Flere resultater fra forsøket i Hardanger og andre forsøk på Sørlandet og Vestlandet kan lastes ned vederlagsfritt på nettadressen www.skogoglandskap.no/arkiv/publikasjoner «Pyntegrønt i edelgran». Rapport frå Skog og landskap 06/2012: 25 s. og «Barkvalitet i nobeledelgran». Rapport frå Skog og landskap 04/2012: 29 s. Les også mer om edelgranarter i «Juletreguiden» på adressen www.skogoglandskap.no/temaer/juletrer. 26 Dørpynt til advent og jul. Foto: Åge Østgård, Skog og landskap AGRONOMEN DESEMBER 2013 STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG, 12. NOVEMBER 2013 PÅ STEND Tilstades: Jan- Ole Skage, Erling Nesse, Siren Tømmerbakke, Turid Bjørndal Njåstad, Marit Sæbø. Rektor Magnus Vaktskjold under delar av møtet. Bernt-Johan Husebø, Nils Neteland og Gunnar Dolve møtte ikkje. Presentasjon av dei tilstedeverande sia Siren Tømmerbakke kjem inn som ny i styret. Magnus Vaktskjold orienterte litt om dei foreløbige planane i samband med skulen sitt 150 års jubileum i 2016. Elevar på Medie - og Informasjonskunnskap skal jobba med temaet og bl.a snakka med tidlegare elevar like tilbake til 1950- talet. Ein ser for seg at delar av den gamle hagen skal tilbakeførast fram mot jubileet. Likeeins at jubileet skal markerast med planting av nytt tuntre no etter at det gamle, som truleg var meir enn 150 år, måtte fellasti år pga alder, råte og skade. Det er planlagt jubileumsskrift/bok der ein skal støtta seg på bl.a. det store arbeidet Arne Østgård har lagt ned. Ein ser òg for seg at ein skal på nett med skriftleg materiale, fotos, intevjuer, peikare vidare etc. Evaluering av agronomstemna. Det vert lagt ned mykje arbeid i forkant, men altfor få møter. elles er me nøgde med gjennomføringa. Referata frå august vart opplese og godkjent. Styret konstituerte seg. Det er inga andre endringer enn at Siren Tømmerbakke kjem inn i styret som skrivar etter Sæbø som no går ut. Einingsregisteret vert orientert om endringa. Denne protokollen, som inneheld referat frå åra 1970 t.o.m. 2013, er no utskriven. VEDTAK: Stend Agronomlag skal framleis ha styrereferata sine i protokoll/ bok som tidlegare. Uavhengig av at laget òg har referata på data. Siren Elise Tømmerbakke tar på seg vervet som skrivar i laget etter Marit Sæbø som no går ut av styret og skal konsentrera seg om Agronomen. Kasseraren skal ha ansvar for ajourføring av medlemslisto. alle endringer her må meldast til kasserar. Sia det sjeldan vert utdanna agronomar ved skulen no, tek me opp med medlemmane om lagsbladet evt. skal skifta namn, og til kva. Dette tek me opp i vårnummeret av Agronomen. Laget sitt arkiv vert no overført frå Marit Sæbø til ny skrivar Siren Tømmerbakke for oppbevaring. Kasserar Nils Neteland leverer denne veka rekneskapen til revisor Bodil Myklestad. Sia me ikkje kunne leggja det fram i revidert stand på årsmøtet i august, tar me det med i jule - Agronomen. Dei fleste rekningane i samband med agronomstemnet er betalt, men me har ikkje fått rekninga frå skulen, og ei heller frå Fana mannskor. Jubilantlister 2014. Jan - Ole tar kontakt med skulebiblioteket og ber om å få listene over dei som er 60 -, 50 -, 40 -, og 25 årsjubilantar i 2014. Neste møte planlagt i fyrste halvdel av mars, samt eit møte i mai. Møtet avslutta klokka 1530. Skrivar Marit Sæbø. (Takk for meg ! ) Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidaregåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: jan-ole.skage@skogoglandskap.no eller skrivar Marit Sæbø: mabaluba@online.no Marit kan òg kontaktast på telefon 48 03 94 54. Gjerne på kveldstid. Laget har kontonummer 0533 01 84622. Kanskje er du ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år? AGRONOMEN DESEMBER 2013 27 Nytt fra skolen TRENINGSROMMET TATT I BRUK Stend sitt nye treningssenter «Stend Fitness» er nå tatt i bruk for fullt. Treningssenteret er lokalisert under gymsalen og skal i hovedsak brukes i undervisningen på idrettslinjen, men er tilgjengelig for alle elver og ansatte på skolen fra kl. 06.00 – 22.00. Se for øvrig artikkel annet sted i bladet. ARKIVET PÅ STEND RYDDES OG FLYTTES Arkivet til Stend som har vært lokalisert i kjelleren under gymsalen, blir nå gjennomgått og delvis flyttet. Deler av rommet skal brukes til nye garderober, og det var derfor behov for en gjennomgang her. Ivar Føyno har gjort en fantastisk jobb med å ta vare på mye historisk materiale som nå kommer frem i lyset. Mye av det historiske materialet blir overført til Fylkesarkivet og Universitetsbiblioteket som også har ytret ønske om å få se gjennom materialet. Dette betyr at materialet nå blir katalogisert og mer tilgjengelig for allmenheten. Stend vil fremdeles ta være på en god del av det historiske materialet, men da med ett større fokus på det som konkret tilhører skolen. LÆRLINGEBEDRIFT FOR IKT SERVICEFAG Stend har søkt om å bli lærlingebedrift for IKT Servicefag, og vi håper denne søknaden blir raskt godkjent. Dette betyr at skolen i tillegg til IKT Ingeniøren vi har fra før, også vil ha en lærling på IKT avdelingen. Dette er det stort behov for med ett stadig økende elevtall og flere og flere oppgaver som skal løses innen IKT området. VELLYKKET PERSONALTUR TIL FLÅM 19.-20. september hadde Stend en svært vellykket personaltur til Flåm og Fretheim hotell. Totalt deltok 107 av skolens ansatte på turen som begynte med faglig foredrag av Adm. direktør på Janusfabrikken Janne S. Vangen. Hun satt fokus på suksessfaktorene med samarbeid og det det å jobbe sammen som et team der alle ansatte er viktig for helheten. Ett svært vellykket foredrag som skapte mye engasjement og diskusjon i personalgruppen. Dag to var avsatt til ulike ekskursjoner i og rundt Flåm med besøk på Jord og Hagebruksskolen i Aurland, besøk på Aurland skofabrikk og Ægir mikrobryggeri samt padletur på Nærøyfjorden og fottur til Sinjarheim. Vi fikk en nydelig høstdag i Flåm der ansatte fra alle avdelinger fikk anledning til å bli kjent i en litt annen setting en den daglige. HJORTEJAKTEN GODT I GANG Stend har nå overtatt jaktrettighetene på Prestegården der vi lenge har forpaktet selve gården. Dette betyr at skolen nå har ni fellingsløyver. Dette blir aktivt brukt i undervisningen på friluftsliv, der elevene får muligheten til å ta jegerprøven og delta i jakten. Lærerne Robert Dalland og Hans Jørgen Sande er aktive i undervisningen på friluftsliv og deltar aktivt i jakten. Her er de i full gang med nedskjæringen etter en vellykket jakttur.
© Copyright 2024