Prosjektraporten kan lastes ned her. (pdf)
Nyholms Skandses 200-års jubileum Prosjektrapport 1 Innhold Innholdsfortegnelse/Forord………………………………………………………………… Prosjektgrunnlag……………………………………………………………………………………… Organisering……………………………………………………………………………………………… Økonomi……………………………………………………………………………………………………… Historikk/dokumentasjon…………………………………………………………………… Billedkavalkade………………………………………………………………………………………… Pomorseminaret……………………………………………………………………………………… Lystleiren på Nordland kultursenter……………………………………………… …med jubileumsfest, markedsdag og utstillinger…………………… Familiedag på Nyholms Skandse……………………………………………………… Medieoppmerksomhet…………………………………………………………………………… 200-års prologen/Så var det hele over………………………………………… Visste du at?……………………………………………………………………………………………… Forord Side2 Side4/5 Side6/7 Side8 Side10/11 Side12/13 Side14/15 Side16/17 Side18/19 Side20/21 Side22 Side23 Side24 Under Englandskrigen 1807–1814 var Norge/Danmark på fransk side og dermed i krig med England. Hundholmen var under denne perioden opplagsplass og transitthavn for kornforsyningene fra Nordvest-Russland og det er udiskutabelt at det var det russiske kornet som berget Nord-Norge fra hungersnød under den engelske blokaden. Nyholms Skandse ble reist under ledelse av ingeniørkaptein Friis i løpet av et halvt års tid i 1810 for å forsvare kornlagret mot engelske krigsskip som seilte langs kysten til og fra Nordkapp. Korntransporten over Kvitsjøen og Arkhangelsk og forbindelsen med Russland var en vesentlig faktor i prosessen da Hundholmen senere ble til kjøpstaden Bodø. Nyholms Skandse fremstår i dag som det eneste byggverket som er bevart fra byanleggets første år. Dette takket være den innsatsen som entusiastene i Nyholms Skandses Compagnie har nedlagt siden oppstarten av gjenreisingsarbeidet i 1994 – et arbeid som ennå ikke er avsluttet! Det gamle kystfortet har nå fått en ny tilværelse som levende kulturminne, landemerke og populært samlingssted under arrangementer. Nyholmen med skandseanlegget og Fyrvesenets bygninger samt Kystverkets anlegg ble valgt til Bodø kommunes 1000-årssted og offisielt innviet 1. januar 2000. I 2010 er det 10 år siden Nyholmen ble erklært som Bodø kommunes 1000-årssted. Samtidig er det første gang at Bodø kommune kan feire et 200-års jubileum, noe som kan være en fin oppkjøring til byens eget 200-års jubileum i 2016. En slik markering er det også naturlig at Bodø kommune som eier av anlegget rent formelt har forestått. I nær forståelse og i samarbeid med idsjelene i Nyholms Skandses Compagnie ble det laget et jubileumsprogram som ble gjennomført i flere etapper med en hoved markering i helgen 17.–20. juni 2010. Denne rapporten oppsummerer 200-års jubiléet i ord, tall og bilder. En stor takk til fotografene Anna Zheleznaya, Jan Wasmuth, Erik Rognan og Hans-Trygve Holm som har stilt sine bilder til vår rådighet. Likeledes skal Bodvar Skutvik, Kenn-Ole Moen og Karl-Erik Harr ha takk for sine illustrasjoner. Bodø i desember 2010 Utgiver: Bodø kommune. Sentraladministrasjonen Redaksjon: Seniorrådgiver Geir Mortensen Design/trykk: Forretningstrykk AS, Bodø Opplag: 200 Desember 2010 Geir Mortensen, prosjektleder 2 Nyholms Skandse med hovedskandsen og det forsenkede batteri. Foto: Arvid Larsen. 3 Prosjektgrunnlag Sentralt i forslaget til markering av Nyholms Skandses 200-års jubileum har aksen Norge – Russland stått. Det var som tidligere nevnt kornforsyningene fra Arkhangelsk som i uårene under Englandskrigen «berget» oss nordlendinger. Dette ville vi rette søkelyset på gjennom seminarer, utstillinger og diverse publikumsarrangement. I utkastet til markeringstiltak inngikk bl.a.: - Lystleir for historiske militæravdelinger på Nordland kultursenter - Pomorhandel/-marked markeres på samme sted - Historisk Pomorseminar før og nå – på Norsk Luftfartsmuseum -Konsert på Nyholms Skandse med Luftforsvarets Musikkkorps med bl.a fremføring av 1812-ouvertüren av P. I. Tchaikovsky - «Demonstrasjonsslag» på Nyholms Skandse - Billed- og uniformsutstilling på Nordland kultursenter - Våpen- og uniformsutstilling på samme sted - «Nyholmsspelet» fremføres på Skandsedagen på høsten I nær forståelse og i samarbeid med idsjelene i Nyholms Skandses Compagnie ble det laget en skisse til denne markeringen som skulle gjennomføres i flere etapper med en hovedmarkering 17. – 20. juni 2010. Med ordførerens og rådmannens aksept jobbet internasjonal koordinator Geir Mortensen frem et grunnlag som fikk positiv mottakelse hos de aktuelle samarbeidspartnerne. Flere av dem stilte også i utsikt pengemessig tilskudd mens andre lovte å stille med varer/tjenester/ arbeidsinnsats. Innenfor en økonomisk ramme på ca. kr. 2.000.000 ville dette kunne la seg g jennomføre. 4 Når byen feirer merkedager og begivenheter, bidrar Nyholms Skandses Compagnie med salutt. (Arkivfoto: Nyholms Skandse) 5 Organisering Bodø formannskap fattet i møte 18. august 2009 følgende vedtak: Det ble nedsatt følgende grupper: 1.Bodø formannskap stiller seg positiv til den foreløpige programskissen for markering av Nyholms Skandses 200-års jubileum i 2010. 2.Den foreløpige budsjettrammen og Bodø kommunes egeninnsats legges til grunn for det videre arbeidet. 3.Bodø formannskap forutsetter en tilbakemelding på de respektive samarbeids partneres tilsagn om økonomisk medvirkning i løpet av høsten 2009. Styringsgruppe bestående av: Internasjonal koordinator Geir Mortensen hadde startet opp de forberedende sonderinger på forsommeren og det øvrige arbeidet kom etter hvert i gang i løpet av høsten 2009. Prosjektgruppe bestående av: - - - - - - - - - - - Det ble sendt søknader om pengestøtte til respektive Utenriksdepartementet, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag samt til DA-Bodø. Videre ble det også tatt kontakt med Nordland fylkeskommune og Barentssekretariatet, men de ble ikke med i det videre arbeidet. Ordfører Odd-Tore Fygle, Bodø kommune, leder Direktør Eirik Fiva, Landsdelsutvalget Kontreadmiral Trond Grytting, FOH Seniorrådgiver Tore Tanum, Utenriksdepartementet Formann Kjell Pettersen, Nyholms Skandses Compagnie Formann Kjell Pettersen, Nyholms Skandses Compagnie Daglig leder Rolf Lennart Stensø, Bodø Sinfonietta/Kringkastingsorkesteret Førsteamanuensis Bjørn Sagdahl, Høgskolen i Bodø Kultursjef Arne Vinje, Bodø kommune Oberstløytnant Bent Ove Jamtli, Bodø Hovedflystasjon Kommandant Ole-Henrik Iversen, Nyholms Skandses Compagnie Prosjektledelse/sekretariat: Seniorrådgiver/Internasjonal koordinator Geir Mortensen. En arbeidsgruppe bestående av formann Kjell Pettersen, kommandant Ole-Henrik Iversen fra Nyholms Skandses Compagnie og prosjektleder Geir Mortensen organiserte og drev frem det videre arbeidet som i hovedsak ble utført og fulgt opp av soldater i Compagniet, godt hjulpet av Forsvaret/Bodø Hovedflystasjon. Det ble gitt tilsagn om økonomisk støtte til jubileumsmarkeringen fra Utenriksdepartementet (kr. 650.000), Landsdelsutvalget (kr. 150.000) og DA-Bodø (inntil kr. 500.000). Det gjorde sitt til at markeringen kunne gjennomføres i tråd med planene. Forsvarets og Bodø kommunes bidrag og medvirkning skulle i hovedsak skje i form av arbeidsinnsats og tjenester. 6 Organisasjonskart Styringsgruppe Odd-Tore Fygle Prosjektgruppe Kjell Pettersen Arbeidsutvalg Prosjektleder Bodø kommune Geir Mortensen Jubileumsskrift Ola Sæther Knut Hoff Demonstr.slag Sverre Hoff Eriksen Geir Mathisen Opplegg Nyholmen Ole-Henrik Iversen Konsert Nyholmen Geir Mortensen Underholdning K.Hoff/ O.Horsdal Salg/servering Torbjørn Romuld Lystleir Tom Rebtun Nils Engelien Markedsdag Leif Storvik Pomorseminar Bjørn Sagdahl Foto- og uniformsutstilling Jan Wasmuth Transport/logistikk Harry Pettersen/ Hall Alvestad Informasjon Svein-Inge Johansen 7 Økonomi Prosjektet Nyholms Skandses 200-års jubileum BUDSJETT Utenriksdepartementet Programstyret i DA Bodø Landsdelsutvalget Forsvaret Bodø kommune Nyholms Skandse Sponsorer Sum 650 000 500 000 150 000 200 000 350 000 50 000 100 000 2 000 000 REGNSKAP Regnskapsførte utgifter Ekstrahjelp Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Andre driftsutgifter Annonser/kunngjøringer Trykkingsutgifter Kurs/konferanseutgifter Reise- og oppholdsutgifter ansatte Reiseutgifter, 8% Kjøp av tjenester Kjøp av tjeneste fra andre (private) Merverdiavgift utenfor mva-loven Overført til andre Sum regnskapsførte utgifter 8 800 695 2 000 4 207 221 784 139 281 40 290 34 800 4 745 31 563 4 000 20 622 114 790 719 636 1 347 213 I tillegg kommer Bodø kommunens personalinnsats, varer og tjenester Varer, tjenester og transport fra Forsvaret (et anslag) Totale prosjektutgifter 200-års jubileum Nyholms Skandse 456 400 200 000 2 003 613 8 Luftforsvarets Musikkorps’ konsert på familiedagen med bl.a Tschaikovskys «1812-ouvertüre» ble en stor musikalsk opplevelse. 9 Historikk/dokumentasjon Vår compagnieskald, Knut Hoff, har vært redaktør for publikasjonen «Et festskrift». Under tittelen «Fra kystfort i ruiner til samlingspunkt og levende kulturminne» har compagniets første kommandant, Ola Sæther gitt både det historiske bakteppet og prosessen som førte til gjenreisingen av Nyholms Skandse. Anleggsleder Tor Kirknes har beskrevet arbeidet med å gjenreise Skandsen – et arbeid som fortsatt pågår etter 16 års intens dugnadsinnsats. Nyholms Skandse ble opprinnelig reist for å forsvare transporten av korn fra Kvitsjøen i Russland til kornlageret på Hundholmen. Dette lå «…farlig åpent til...» som det heter i Bodøsangen. Skandsen ble bygget fra februar til august 1810 under ledelse av ingeniørkaptein Christian Friedrich von Friis - fortrinnsvis av ungkarer som hadde nektet å gi oppfostringsbidrag til sine uekte barn. Dette var under den engelske blokaden 1807 - 1814 hvor i tillegg så vel fisket som avlingene slo feil og kystbefolkningen måtte gjennomleve harde nødsår. Festskriftet inneholder også noen artikler om miljøet og aktivitetene til Nyholms Skandses C ompagnie. Denne er trykt i et opplag på 500 og er å få kjøpt på Bodø Bibliotek, Bodø Turistinformasjon, Avisa Nordland og Nordlandsmuseet. Opp gjennom årene har det vært gjort flere forsøk på å gjenreise Nyholms Skandse, men det var først i 1994 at dette arbeidet kom skikkelig i gang. I løpet av disse 15 årene har en liten gruppe godt voksne gutter i Nyholms Skandses Compagnie gjenreist skandsen i tråd med ingeniørkaptein Friis’ original-tegning fra 1810. Ingen nevnt, ingen glemt, heter det, men i dette arbeidet må noen ildsjeler l ikevel evnes: anleggsleder Tor Kirknes, konservator Ola Sæther, byingeniør Edward n Pegg, avdøde Jon Arne Blomseth og Åsmund Ringholm samt fortsatt sprell levende Odd Horsdal og Knut Hoff. De to sistnevnte samtidig muntrasjonsråd, omvisere og idéskapere i miljøet. Fra den spede starten med åpning av det forsenkede batteri 8. mai 1995 i forbindelse med 50-års markeringen av frigjøringen, har det lengstvarende dugnadsprosjektet i Bodø kommune etter hvert resultert i at også hovedskandsen, det fremskutte batteri, det sørøstre batteri og det nordre batteri er gjenskapt i tråd med ingeniørkaptein Friis’ originaltegning fra 1810. Nyholms Skandse er en viktig del av byens historie og er med på å styrke vår tilhørighet til så vel våre forfedre som til vår kulturhistorie. Det var derfor vel fortjent da Tor Kirknes i 1999 ble tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i sølv bl.a for sin innsats som leder av gjenreisingsarbeidet på Nyholms Skandse. De tolv kanonene som inngikk i disse, er donert av bedrifter, etterkommere av personer som virket i byen på den tiden, enkeltpersoner og entusiaster. Det krutthuset og den vaktstuen som óg var en del av anlegget er også på plass. Et arbeid som både har gitt byens innbyggere sine røtter tilbake, som er blitt et yndet utfartssted og som også ettertiden vil kunne ta del i ved besøk på skandsen. Bodøs øvrige befolkning har da også vist å verdsette det arbeidet som er nedlagt av ildsjelene i Nyholms Skandses Compagnie og som ennå pågår. Når byen feirer og markerer dager og begivenheter, feirer Compagniet med – gjerne med krutt og salutt! Og når representanter fra Compagniet er ute i byen og ber om hjelp og støtte i det videre arbeidet, blir vi møtt med positivitet og imøtekommenhet. Det er god klangbunn lokalt for Nyholms Skandses Compagnies virksomhet! Når vi nå kan markere at det er 200 år siden Nyholms Skandse ble etablert, er det samtidig en anledning til å se seg litt tilbake og minnes det som skjedde før Bodø ble by. Det er óg en viktig del av byens historie og er med på å styrke vår tilhørighet til så vel våre forfedre som til vår kulturhistorie. 10 NyholMS SkaNDSe 200 år I festskriftet finner man bl.a Bodøkunstneren Bodvar Skutviks laveringer og portrett av general Georg Frederik von Krogh, som ga ordren om at Nyholms Skandse skulle bygges. Et festskrift 1810–2010 11 12 13 4 Pomorseminaret Det internasjonale seminaret «From Pomor Trade to Arctic Security» ble gjennomført på Norsk L uftfartsmuseum. Seminaret hadde både russiske og norske innledere og ble gjennomført som et lunsj til lunsjprogram torsdag 17. og fredag 18. juni. I jubileumsåret for opprettelsen av skandsen ønsket man å sette søkelyset på de historiske relasjonene m ellom den russiske delen av Barentsregionen og Nord-Norge, og særlig med Bodø. Foredragene dekket d erfor tema som til sammen spenner over en lang tidsperiode, fra Pomorhandelen, kald krig-epoken til dagens ulike former for samarbeid om sikkerhet, miljø, ressursforvaltning, økonomisk utvikling og utdanning. Derfor tittelen «From Pomor Trade to Arctic Security». 5 6 Seminaret ble utviklet i nært samarbeid med Institutt for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø med avdelingsleder Bjørn Sagdahl som faglig ansvarlig. Seminaret som foregikk på engelsk, var åpent for alle, var gratis og samlet ca. 50 deltakere. 1) Morten Jentoft, utenriksmedarbeider NRK, 2) kommandør Lars Saunes, FOH, 3) Marina Kalinina, Norwegian Pomor University Centre, 4) Mikhail Suprun, PSU, Arkhangelsk, 5) Harald Sørensen, Barentssekretariatet, 6) “Cold War Blues” Peter Glanfield, 7) Arild-Inge Skram, Kystvakten, 1 2 8) Jacob Børresen (i midten) tidl. RNON, 9) Andrey Repnevsky, PSU Arkhangelsk, 10) Ruslan Peresadilo, PSU Arkhangelsk, 11) Elisabeth Misvær og Andrej Stepanov, 12) Igor Bulay, Den russiske føderasjons generalkonsul i Norge, 13) Seminarleder Bjørn Sagdahl, Høgskolen i Bodø. 3 14 7 8 9 11 10 12 15 13 Lystleiren på Nordland kultursenter... Med bedre kontroll med værgudene ville utendørsmarkedet som var planlagt i Borggården, gitt oss et arrangement som hadde stått til 20 i stil. Så skjedde ikke, men låven ble et godt alternativ da vind og regn maltrakterte våre oppsatte paviljonger. Erfaringen med Bodøværet burde nok ha fortalt oss at vi skulle ha valgt en mer robust løsning mht markedspaviljongene. Takket være et utmerket samarbeid med driftsleder Trond Solstad fikk vi anlagt vår lystleir i hagen til Nordland kultursenter og ellers brukt tunet og fjøset til vår markedsdag. Samtidig fikk vi benytte flere av fasilitetene til så vel administrasjon som overnatting og bespisning, og sist, men ikke minst, jubileumsmiddagen i fjøset. Våre gjester fra Nordenfjeldske Grenader Compagnie fra Trondheim bemannet lystleiren med så vel utstyr som personell og det var daglige oppstillinger med flaggheising og øvrig seremoniell. Avslutningsvis er det verdt å bemerke at flere NSC soldater var sterkt savnet i teltleiren, hvor trønderene stod for liv og røre 3 dager til ende. Tom Rebtun, leder for vårt musketterkorps, hadde ansvaret for leiren og i hans rapport står bl.a: Ved at vi valgte å legge Lystleiren til området Nordland kultursenter gav oss mulig heten til et kompakt og ikke minst tidsriktig arrangement. Omgivelsene og etablissementene ved Kultursenteret passet utmerket for denne type arrangement, ikke minst muligheten for å knytte teltleiren tett på de øvrige aktiviteter. Eneste registrerte utfordring var tilgjengelighet til sanitærrom med noe kapasitet. Samarbeidet med driftsleder fungerte utmerket, og det er verdt å understreke det gode samarbeid vi fikk etablert med kafeen «Hjerterommet» Kungliga Østerbotten Regiments Livs Compagnie fra Oravais i Finland satte blågul internasjonal farge på Lystleiren. Ellers ser vi jubileumsorkesteret, compagnieskald Knut Hoff og leirsjef Tom Rebtun. På neste side ser vi bl.a Nyholms Skandses Compagnies første kommandant, Ola Sæther, og bilder fra leirliv, oppstilling og sosialt samvær. 16 17 ...med jubileumsfest, markedsdag og utstillinger Videre ble den historiske bilde- og uniformsutstillingen også satt opp der. En av de t ingene vi hadde lyst til å vise i forbindelse med jubileet var utviklingen av norske militære uniformer fra tidlig 1800-tallet fram til og med andre verdenskrig. I utgangspunktet ønsket vi også ei utstilling av våpen, men av kostnads- og sikkerhetsmessige grunner valgte vi å bare stille ut uniformene. Fagsjef og førstekonsulent Niels K. Persen ved Forsvarsmuseet var svært imøtekommende og lånte oss både originale uniformer og forseggjorte tidsriktige kopier. Disse ble presentert på utstillingsdukker, dog lett sminket og av uriktig kjønn. Uønskede attributter ble forsøkt kamuflert med gassbind og bobleplast etter beste evne. Utstillingen ble flankert av bilder fra gamle Bodø. Bildene viste tida fra 1890 til og med siste verdenskrig. Utstillingen ble godt besøkt og kommentert. Fra festmiddagen hvor Gøran Backman og Ole-Henrik Iversen utbringer kommandantenes skål. Styreleder Kjell Pettersen (i midten) i glad passiar med feltskjærer Rolf Aune og Knut Hoff. Til h. Trohn Schjølberg-Gamnes med noe av sitt sortiment på markedsdagen. 18 1 2 3 1) Tidligere kommandant og anleggsleder Tor Kirknes i utstillingslokalet sammen med finske venner. 2) Trivelig damebesøk med Salten Paradetrommekorps som virkelig slo til i grisværet på lørdag. 3) Jan Wasmuth hadde ansvaret for den historiske billed- og uniformsutstillingen. 4, 5, 6 og 7) Glimt fra markedsdagen med kjøpelystent publikum, glad musikk og godt humør. 8) Jan-Petter Eliassen til v. og Leif Storvik hadde det også trivelig i plaskregnet. 5 7 4 3 8 6 19 Familiedag på Nyholms Skandse 20 21 Medieoppmerksomhet Det var stor interesse i de lokale medier for aktivitetene foran og rundt Nyholms Skandses 200-års jubileum og Compagniet figurerte i mange avisartikler og radio- og TV-innslag. Ironisk nok var det en salutt fra Rådhuset med utilsiktet effekt (det gikk noen glassruter med) i forbindelse med startskuddet for en veteranbilkortesje fra Bodø til Murmansk som fikk størst nasjonal oppmerksomhet! 22 200-års prologen Mørk står en øy av hav Ensom og kald og bar Slik lød dikterens ord Dette er alt vi har! Napoleonskrigen var over Vår skandse forfalt med tiden Mens hele Europa sover Så glemte vi hele striden Men hør historiens sus hviske om sten og tang: Og om de tusener øyer nynnes en evig sang To århundre gikk. Noen stener Var alt som der lå igjen Og det er mange som mener: En utfordring er det for menn Ja, på en værbitt øy reistes en skandse der Til vern om en liten by Her på de ytterste skjær Å bringe vår stolthet tilbake Vårt vern. Og vårt forsvarsverk Kanoner skal atter brake Og tanken vokste seg sterk Vi ville jo helst ha fred Og leve som vi hadde gjort Så ble vår nasjon dratt med Vi trengte våpen og fort De plyndret vårt korn og vår fisk De tok våre jekter og menn Da bygget vi Skandsen her Sto kampklar der, smått om senn Ja, enn lever dugnadsånden Karer med veldig iver Med slegge og spade i hånden Snart Skandsen igjenoppliver Kanoner og blanke musketter Dannet et sterkt forsvar Slik sagaen vår beretter Om dette som en gang var Von Friis, denne uredde danske Trøndere, nordlandsgutter Løfter en truende hanske I fellesskap. De beslutter Å stanse de arge fregatter Som herjet langs våre kyster På plyndringstokt, atter og atter Så var det hele over... Kommandant, formann og Compagnie har lenge hatt jubileet i «kikkerten» og vært meget bevisst på at vi skulle gjøre vårt ytterste til å la det bli en storslått og minneverdig jubileumsfeiring. Forberedelsene startet derfor tidlig, allerede 2 år i forkant av jubileet. Og det var ikke vanskelig å samle oppslutning omkring den forestående krevende oppgave. Men spader og spett er ikke nok, skulle dette bli bra var vi avhengige av en solid økonomisk støtte. Og den fikk vi! Kommunen stilte med prosjektleder i 50% stilling og gjennom denne nøkkelposisjonen lyktes det oss å skaffe solid støtte fra store og små sponsorer. Forberedelsene gikk på skinner, godt planlagt og ledet og med mannskaper som stilte til dugnad tidlig og sent. Og resultatet – ja det ble som forventet, en Skandse som fremsto i all sin prakt, nyfrisert og fin. Kanonene står der på ny Og verner mot den som prøver å skape det minste bry. Så ingen mer kornet røver! Og gjennomføringen fungerte også meget bra med et variert og innholdsrikt program som skulle tilgodese både store og små. Høydepunktene var flere, men 1812-ouvertüren og det avsluttende «angrepet» på Skandsen må nevnes spesielt. Bare synd at v ærgudene ikke helt var på vår side. Da ville langt fler funnet veien til Nyholmen og fått med seg en minneverdig, sjelden og fin opplevelse. Mørk står en øy av hav Ensom, men ikke bar Befestet som før i tiden Skandsen står slik den var! Og den har stått der siden Ole-Henrik Iversen Kommandant Nyholms Skandses Compagnie Og det var Kong Frederik den sjette Han slo sin neve i bord Vi kan ikke godta dette, Nå skal vi slåss oppi nord! Det skjønte de krigerske briter Lot Hundholmen ligge i fred For vi hadde sprengt dem i biter om de hadde kommet her ned 23 Visste du at? • N yholms Skandse ble reist for å forsvare transporten av korn fra Kvitsjøen i Russland til kornlageret på Hundholmen – det senere Bodø. Dette var under den engelske blokaden 1807 – 1814 hvor så vel fisket som avlingene slo feil og kystbefolkningen måtte gjennomleve harde nødsår. • S kandsen ble bygget i løpet av et halvt års tid fra februar til august 1810 under ledelse av ingeniørkaptein Christian Friedrich von Friis, fortrinnsvis av ungkarer som hadde nektet å gi oppfostringsbidrag til sine uekte barn. • N yholms Skandse var i årene 1810 – 1815 bare bemannet i tidsrommet mai – september/oktober. Mannskapene i kystvernet ble da sendt hjem for så å komme tilbake neste vår. • I 1813 måtte mannskapene fra Helgeland bokstavelig talt «hentes». De eide ikke mat til turen og underoffiser Steen ble sendt av gårde med proviant for å hente dem. • B efestningen på Nyholms Skandse besto av i alt fire batteri med i alt 12 kanoner; 2 på vestsiden med front mot søndre innløp, 1 på nordsiden som beskjøt nordre innløp samt sundet mellom Nyholmen og Lille Hjertøy, 1 på sørsiden av holmen som bestrøk sundet mellom Nyholmen og Hundholmen og til slutt 3 kanoner i forsenkede batteri samt 5 kanoner i hovedskandsen. • I 1811 sto det ferdig et lite vakthus for observasjonsposten på Lille Hjertøy. I dag er det reist en vaktpost på samme sted. • D et trengtes nesten 400 kubikkfavner gresstorv som skulle tas fra myrene ved Hernes samt 84 kubikkfavner gråstein for å bygge skandsen. Hele skandseanlegget ble beregnet til å koste 5.076 riksdaler heri inkludert krutthus, vakthus og lasteprammer. • N yholms Skandse kom aldri i kamp, men hadde sin avskrekkende virkning med sine 12 kanoner og en besetning på inntil 150 mann. i Trondheim. Skandsevollene og steinmaterialene ble etter hvert fjernet og brukt til grunnmurer i den stadig voksende Bodø by og til ballast i Nordlandsjektene. • O pp gjennom årene har det vært gjort flere forsøk på å gjenreise Nyholms Skandse, men det var først i 1994 at dette arbeidet kom skikkelig i gang. • I løpet av disse 16 årene har en liten gruppe godt voksne gutter i Nyholms Skandses Compagnie gjenreist skandsen i tråd med ingeniørkaptein Friis’ originaltegning fra 1810. • L okale bedrifter, offentlige institusjoner og privatpersoner/etterkommere har donert de 12 kanonene som i dag bestykker skandsen. Kanonene er støpt ved Ulefos Jærnstøperi i original form velvilligst utlånt fra Forsvarsmuseet. • F lere av mannskapene i kystvernet døde under tjeneste på Nyholms Skandse – angivelig på grunn av at de ikke tålte overgangen til bedre føde. • I ngeniørkaptein Friis skrev dette om forpleiningen: «Vi er i fiskenes land og vi får stokkfisk til frokost, lutefisk til middag og plukkfisk til aftens, så vi er lette og smidige som bare ål…» • N yholms Skandse ble i 1815 «demilitarisert» og over levert lokale myndigheter. I 1835 ble anlegget nedlagt og kanoner og øvrig materiell ble sendt ned til Arsenalet www.bodo.kommune.no 24 • P rosjektleder for gjenreisingen, tidligere oberst i Forsvarets Bygningstjeneste, Tor Kirknes, ble bl.a for sin innsats her tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1999. • N yholms Skandse, Fyrvesenets og Kystverkets bygninger på Nyholmen ble valgt til Bodø k ommunes 1000-årssted. • 2 0. mai 2000 fikk Bodø kommune den gjenreiste skandsen i gave fra Compagniet. I samme f orbindelse ble Nyholms Skandses Compagnie tildelt byens kulturpris. • 7 . juni 2005 fikk Nyholms Skandses Compagnie Salten Museums kulturpris.
© Copyright 2024