Begrunnelsen for valg av tilbud
PÅ JUSS OG TVERS I den faste spalten «På Juss 5 Tvers» presenteres ulike juridiske problemstillinger innen fagområdene, innkjøp, offentlige anskaffelser, Supply Chain Management og logistikk. Er du jurist eller advokat, og kunne tenke deg å bidra med et innlegg? Eller sitter du på andre siden av bordet med juridiske spørsmål som ønskes belyst i denne spalten? Da hører vi gjerne fra deg send en e—post til redaksjonen@nima.no. — Begrunnelsen for valg av tilbud For å gi en begrunnelse samsvar med forskriftenes krav skal oppdragsgiver opplyse om navnet på den valgte leverandøren og ((gi en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med angitte tildelingskriterier». TEKST KRISTIAN OAHLE TRYGSTAD, ALT ADVOKATFIRMA I denne artikkelen tar Trygstad for seg oppdragsgivers plikt til â begrunne sitt valg av tilbud,jfr. forskrift om offentlige anskaffelser er denne plikten tatt inn i § 11-14 og i § 20-16. KRAVETTIL BEGRUNNELSE henger natur lig nok nært sammen med rammene for valg av tilbud, I konkurranser hvor kontrakt skal tildeles det økonomisk mest fordel / 2006 ga Trygstad ut boka «Ti/deling av offentlige kontrakter». Trygstad er også en mye brukt foredragsho/den og han har publisert flere artikler og kronikker om temaer innen offentlige anskaffe/ser 40 LQC-ISTIKK 8 INNKJøP I 01 2014 skjel len. aktige tilbudet, skal oppdragsgiver tyde liggjøre hvilke sider av tilbudet som skal I vurderingen av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, er opp inngå i denne vurderingen. Slike tilde lingskriterier kan for eksempel være pris dragsgiver gitt en viss frihet til selv å vur dere hvordan ulike fortrinn ved tilbudene og kvalitet. skal bedmmes opp mot egne behov. Samtidig er det stilt flere krav til evalue ringen av tildelingskriteriene. Oppdrags Kristian Dahie Trygstad Advokat Trygstad fra ALT advokat firma har bred erfaring med regelverket for offentlige anskaffe/ser. Han har jobbet i sekretariatet i Klagenemnda for offent lige anskaffe/ser [KOFAJ, og senere bi stâtt oppdragsgivere og leverandører i en rekke anskaffe/ser og klageprosesser mest fordelaktige om kvalitative fortrinn ved tilbudet mer enn oppveier prisfor Skal gjenspeile forskjeller Når tilbudene bedømmes i lys av disse til delingskriteriene, skal oppdragsgiver sammenligne tilbudene, finne relevante forskjeller mellom de tilbudte ytelsene og avgjøre hvilket tilbud som gir den beste kombinasjonen av pris og kvalitet. Et tilbud med noe høyere pris kan for eksempel bli bedømt som det økonomisk giver må for eksempel kunne vise hvorfor det valgte tilbudet er det økonomisk mest fordelaktige, og tilbudene må bedømmes i tråd med fremgangsmåten som er beskre vet i konkurransegrunnlaget. I praksis er det etablert et krav om at bedømmelsen av tildelingskriteriene skal gjenspeile relevante forskjeller mellom I —Jeg har aldri forstått lovutvalgets resonnement. En nedtoning av kravene til begrunnelse ville vært problematisk både i forhold til EU-retten og den alminnelige forvaltningsretten. Det ser også ut til at lovutvalget har lagt vekt på utfordringer som knytter seg til tilbudsevalueringen, ikke til begrunnelsesplikten. tilbudene.Tilbudet som samlet sett anses Også i tilfeller hvor leverandøren finner Klagenemnda slo tidlig fast at en henvis som best når de relevante forskjellene er grunn til å påklage oppdragsgivers be ning til at det økonomisk mest fordelakti løftet frem og vurdert, er økonomisk mest slutning, vil en dekkende begrunnelse ge tilbudet var valgt, ikke er en begrun fordelaktig. Det er nettopp denne vurde være nyttig. Foreligger det en dekkende nelse. På samme måte vil en ren henvis ringen oppdragsgiver skal redegjøre for i begrunnelse, har leverandøren et bedre ning til tildelingskriteriene eller en pre beskrivelsen av det valgte tilbudets egen grunnlag for å vurdere hvilke deler av sentasjon av tilbudenes sluttsum i en skaper og relative fordeler i samsvar med beslutningen som eventuelt er feil. evalueringsmatrise ikke gi noen begrun nelse for hvorfor tilbudet med høyest angitte tildelingskriterier. Leverandøren har ingen unnskyldning for å poengsum var det beste. Oppdragsgiver Begrunnelsens funksjon påklage forhold som begrunnelsen viser at kan heller ikke nøye seg med å vise til at Sammenhengen mellom kravene til tilbud er vurdert på forsvarlig måte. Opp to tilbud er vurdert som like på et tilde svurderingen og kravene til begrunnelsen dragsgiver vil i såfall enkelt kunne parere lingskriterium. Med mindre leverandø er naturlig og fornuftig. Oppdragsgiver slike klager ved å vise til begrunnelsen. rene tilbyr identiske produkter, må opp tvinges for det første til å begrunne sin Med en dekkende begrunnelse vil altså dragsgiver forklare hvorfor forskjeller beslutning i lys av føringene i konkurranse- klagesakene spisses mot de delene av mellom tilbudene ikke er ansett relevan grunnlaget. Det bidrar til å sikre at det konkurransen hvor det kan være begrun te, slik at uttellingen blir lik til tross for beste tilbudet tildeles kontrakt, siden det er net tvil ved om oppdragsgiver har an forskjellene. En ren henvisning til at krite vanskelig å gi en god begrunnelse for et vendt reglene korrekt. riene ble vurdert likt, uten en nærmere dårlig fundert valg. begrunnelse for vurderingen, ville ikke Kravene til begrunnelsen gitt leverandørene tilstrekkelig grunnlag En grundig og dekkende begrunnelse vil Begrunnelsesplikten ivaretar viktige hen for å ta stilling til om det kunne vært for det andre sette leverandørene i stand syn, og det er vanskelig å se gode grunner grunn til å skille tilbudene. til å forstå oppdragsgivers beslutning om for å ta lett på begrunnelsen for valg av tildeling av kontrakt. Først ved en begrun tilbud. Likevel syndes det mye i praksis. Utfordri nger nelse som gir tapende leverandører den Klagenemnda for offentlige anskaffelser I forarbeidene til gjennomføringen av nye informasjonen de trenger, vil leverandø har flere ganger slått ned på mangelfulle EU-regler om håndhevelse av brudd på rene kunne slå seg til ro med at de ikke begrunnelser for valg av tilbud. Klagenem offentlige anskaffelser (NOU nådde frem i konkurransen, eventuelt ndas praksis illustrerer hvilke krav som stil det skapt en viss usikkerhet om begrun påklage beslutninger de mener er feil. les til begrunnelsen. nelsespliktens rekkevidde, Utvalget som En dekkende begrunnelse vil dermed kunne virke konfliktdempende ved at leverandører ser at oppdragsgiver har gjort en grundig og samvittighetsfull vur dering, og at en annen leverandør rett og 2010:2) ble Regelverket for offentlige anskaffelser inneholder en rekke føringer for gjennomføringen av offentlige innkjøp, og oppdrags giveren mâ følge en detaregulert prosedyre for valg av sin fremtidige kontraktspart. Formølet med disse detaerte reglene er Å legge til rette for at fellesskapets ressur ser benyttes effektivt, ved at offentlige kontrakter inngøs med de leverendørene som kan tilby den beste kombinasjonen av lav pris og høy kvalitet. slett var bedre i denne konkurransen. 01 2014 I LO6ISTIKK 6 INNKJØP 41 PÅ JUSS OG TVERS grunn at begrunnelsen skal sette leveran Det er heller ikke noen aktverdig grunn til å la være å respondere om en leverandør stiller spørsmål for å få bedre kjennskap til de vurderingene som er gjort> og eventuelt avdekke feil i prosessen. Selv om leverandø rene forfølger sin egeninteresse, bidrar de til å kvalitetssikre gjennom føringen av konkurransen. dørene i stand til å vurdere oppdragsgi vers valg av tilbud og om konkurransen er gjennomført i samsvar med regelverket. Departementets tilnærming er fulgt opp av Klagenemnda. I sak 2013/21 beskrev forberedte gjennomføringen, hevdet at kravene til begrunnelse var for ressurskre vende for oppdragsgiver, særlig i tilfeller hvor leverandørene stilte spørsmål i håp om at svarene ville avdekke feil i prosessen. Jeg har aldri forstått lovutvalgets reson nement. En nedtoning av kravene til Bidrar til kvalitetssikring nemnda begrunnelsesplikten på en måte som etter alt å dømme viser rettstilstan Det er heller ikke noen aktverdig grunn til å la være å respondere om en leverandør den i dag: «Begrunnelsen må inneholde en konkret vurdering som gjør leverandørene stiller spørsmål for å få bedre kjennskap i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå til de vurderingene som er gjort, og even tuelt avdekke feil i prosessen. Selv om hvilke forhold det er som har gjort at opp dragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best utfra defastsatte tildelings leverandørene forfølger sin egeninteres se, bidrar de til å kvalitetssikre gjennom begrunnelse ville vært problematisk både i forhold til EU-retten og den alminnelige føringen av konkurransen. kriteriene. Begrunnelsen skal også være så presis og utfyllende at leverandørene kan forvaltningsretten. Det ser også ut til at lovutvalget har lagt vekt på utfordringer Dette er en av fordelene ved innkjøp bedømme om anskaffelsesprosedyren har foregått i samsvar med anskaffelsesregel ikke til begrunnelsesplikten. I begrun basert på konkurranse. Frykt for at feil avdekkes, vil heller ikke være et relevant hensyn for å kunne lempe på begrunnel nelsen skal oppdragsgiver redegjøre for en vurdering som allerede er foretatt. sesplikten. Peker leverandørene på sider ved evalueringen som er problematiske å Hvis valg av tilbud er basert på en saklig forklare, vil det «i verste fall’> kunne føre til at tildelingen må omgjøres. Leve som knytter seg til tilbudsevalueringen, og forsvarlig avveining, vil det ikke by på nevneverdig merarbeid å sette ord på hovedpunktene i denne vurderingen. Kravet til begrunnelse vil være oppfylt om oppdragsgiver har redegjort for forskjel lene mellom tilbudene, samt hvorfor og hvordan disse forskjellene har gitt seg utslag i tilbudsbedømmelsen. Viser det seg at dette er komplisert, kan det være verket, og om det ergrunnlagfor å imøtegå tildelingsbeslutningen, for eksempel ved midlertidig forføyning, klage eller stev ning.’> randren har i et slikt tilfelle bidratt til en bedre bruk av oppdragsgivers ressurser. Lovutvalgets føringer ble da heller ikke fulgt opp av departementet i den videre lovforberedelsen, Prop. 12 L (2011-2012). Departementet fremhevet tvert imot begrunnelsens sentrale funksjon og la til en indikasjon på at vurderingen kanskje ikke er så forsvarlig som den burde være. Det at premissene skal tydeliggjøres, er da også et av hensynene bak begrun nei sesplikten ved at tydeliggjøringen opp fordrer til refleksjon og grundighet i selve tilbudsvurderingen. 42 LO6ISTIKK B INNKJØP I- I 01 2014 Frykt for at feil avdekkes, vil heller ikke være et relevant hensyn for å kunne lempe på begrunnelsesplikten. Peker leverandørene på sider ved evalueringen som er problematiske å forklare, vil det «i verste fall)) kunne føre til at tildelingen må omgjøres. Leverandøren har i et slikt tilfelle bidratt til en bedre bruk av oppdragsgivers ressurser.
© Copyright 2024