SAMHOLD e Guttene i Laksevågs Bueskyttere marsjerer ikke bare i
62 // Bergens Tidende torsdag 5. juni 2014 Leder: INGVILD RUGLAND Tips om stort og smått som skjer i byen: Anne-Grethe Dahl e-post: byen@bt.no SAMHOLD e Guttene i Laksevågs Bueskyttere marsjerer ikke bare i gatene. De er også kløppere til å bygge tønnebål. Tønnebålet er i rute Anne-Grethe Dahl anne.dahl@bt.no foto Marie Havnen – Det er kjekt å gjøre noe sammen, også utenom buekorpsingen. Og så er det kjekt å kunne ta vare på tønnebåltradisjonen, sier en travel Iben Havneraas (15) og retter på hjelmen, som alle bålbyggerne må ha på seg. Høydeskrekk Laksevåg har lang historie for tønnebål, trolig helt tilbake til 1700-tallet. Mens Laksevågs Bueskyttere har hatt ansvar for tønnebålet siden 1903. Tønnebålet har gjennom tidene hatt ymse høyder; den faretruende rekorden var på hele 30,94 meter, oppnådd i 1991. I dag er maksimalgrensen 18 meter, en mer sikker høyde for både bålbyggerne og tilskuerne som skal kose seg rundt bålet selveste St. Hans-aften. – Jeg hadde høydeskrekk da jeg begynte her. Men nå er den overvunnet, forsikrer buekorpsgutt Tawachai Sonvaen (14) før han klatrer i hurtigtogsfart oppover på utsiden av tønnene. Som om han aldri har gjort annet. Stor dugnadsånd Guttene i Laksevågs Bueskyttere har så vidt fått 17. mai unnagjort, før uniformene byttes ut med hjelmer og vernesko og byggingen av den tradisjonsrike trekunsten i Kirkebukten (eller «nede på Holmen», som de lokalkjente sier) på Laksevåg settes i gang. – Som regel er vi mellom seks og åtte gutter over 14 år som bygger det store tønnebålet etter skole- og arbeidstid. Men vi har også vært opp i 22-24 i arbeid på én gang. I tillegg har vi en gjeng smågutter som bygger barnebålet. Det går med over 400 tønner til storebålet og 50 til småbålet, forklarer bålsjef og sjef for Laksevågs Bueskyttere, Fredrik Frotvedt (19). Den siste uken før St. Hans sitter to-tre gutter bålvakt hver natt, for å passe på at ingen setter fyr på bålene. – Da spiller vi kort. Og regner det, går vi bare inn i kontaineren vår der borte. Der har vi varmeovn, sier bålsjef Simen Bjørnestad (16) og peker på en kontainer som fremdeles er halvfull av nye tønner. Stolt gamlekar – Vi får ikke tak i gamle tønner lenger, så i år har vi måttet kjøpe alle sammen nye. Men selv om det sånn sett er penger vi brenner opp, er det viktigere å holde tradisjonen ved like, sier bålsjef Simen bestemt. I forkant av St. Hans-arrangementet legger buekorpset ut rundt 175.000 kroner. Inntektene de får fra sponsormidler, inngangspenger, salg av pølser osv. kommer derfor godt med for å få pengene tilbake. – Hele arrangementet baseres på en enorm dugnadsinnsats, som det er fantastisk å se at barn og unge er med på år etter år. Vi er veldig stolte av guttene våre, sier gamlekar Odd Hugo Eriksen (55), som har tatt turen nedom Kirkebukten for å se på bålbyggingen. Knaker og svaier Simen er én av de som får æren av å klatre oppover tønnepyramiden når bålet skal tennes på toppen St. Hans-kvelden. – Man bør ikke ha høydeskrekk. For der oppe både knaker og svaier bålet i vinden, selv om det er trygt, sier han og ler godt. – Er det du som skal tenne på? – Nei, det blir den vi bålsjefer mener har jobbet best under byggingen. Hvem som skal få det ærefulle påtenningsoppdraget, vet vi altså ikke ennå, sier han. – Hvor høyt tror du årets bål blir? – Det kan jeg ikke si. Vi har nemlig gjettekonkurranse om høyden. Men høyt blir det, sier Simen Bjørnestad og smiler lurt. SAMARBEID: Fra venstre Iben Havneraas (15), Adrian Stene (15), Jan Sindre Vinnes (18) og Karim Halvorsen (19, med ryggen til) har god utsikt fra toppen av det halvferdige tønnebålet. – Når vi har nådd helt til topps, kan vi sikkert se helt til havs, sier de. Å, TA I: Lars Andreas Øksnes (14, til venstre) og Hubert RobakowskiGalan (15) fyller paller på «kranen», mens Iben Havneraas (15, i bakgrunnen) tar seg en aldri så liten pust i bakken. fakta Tønnebålbygging n Tønnebålets fundament består av 25 tønner, som i en ring graves halvveis ned i grunnen og deretter fylles med stein – for å gi stabilitet. n Deretter legges såkalte «flatbrød» og «fedar» (tynne treplater) på plass, før neste «raster» tønnerad «stråkes» (plasseres med nitid nøyak- 400 tighet) og spikres fast med «sprøyser» (treplanker). n Underveis fylles bålets midte med paller og små trebiter, blant annet et lass brukt parkett som guttene i år har fått tak i. n Og sånn arbeider de seg oppover, helt til de ender på toppen. tønner må til for å kunne bygge det store tønnebålet på Laksevåg.
© Copyright 2024