1. No category

UTVIKLINGSPLAN HÆGELAND
Hægeland med livskraft og vekstkraft
1. FORORD
Du sitter nå med utviklingsplanen for Hægeland foran deg. Denne planen har blitt utarbeidet for at den skal være til nytte for bygda og bygdefolket.
Bygderådet er ansvarlig for innholdet i denne planen.
Planen hadde ikke blitt en realitet hvis ikke bygdefolket aktivt hadde tatt del i arbeidet. Planen skal fremme Hægelands interesser og gjenspeile bygdas egne
tanker og ideer om hva som skal skje på Hægeland i åra framover.
Det er tre viktige forutsetninger som har gjort det mulig å lage denne planen:
• Vennesla kommune, som har satset på bygdeutvikling og satt Hægeland ”på kartet”
• Bygdeutviklingsprosjektet ”LISA”, som faglig og økonomisk har gjort arbeidet mulig
og – sist men ikke minst –
• Hægedølene som har villet og evnet mobilisere til beste for bygda
Dette skal være en levende plan. Det betyr at prioriteringer og tiltak skal kunne endres hvis forholdene tilsier det.
Det er bygderådets håp at denne planen skal være et godt redskap i utviklingsarbeidet i bygda !
Hægeland, juni 2011
Trygve Frivoll
Bygderådsleder
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning
2. Hva er en lokal utviklingsplan? Viktige premisser i kommuneplanen
3. Bakgrunnsmateriale
4. Situasjonsbeskrivelse
5. Beskrivelse av planprosessen
6. Deltakere i prosessen
7. Planinnhold
8. Tiltaksplan
9. Oppfølging av tiltaksplanen
1.1 INNLEDNING
Vennesla kommune har satt bygdeutvikling på dagsorden
Vennesla kommunestyre gjorde våren 2009 vedtak om å sette i verk spesielle tiltak for å skape en positiv utvikling i det man kan kalle ”distriktsdelene” av kommunen.
Disse bygdene, som av ulike årsaker hadde fått en mindre positiv utvikling enn de hva som hadde vært tilfelle for de mer sentrale strøk av kommunen, skulle vies
spesiell oppmerksomhet. Kommunen satte med andre ord ”bygdeutvikling på dagsorden”.
Dette arbeidet, som skulle skje i samarbeid med nabokommunene Birkenes, Evje og Hornnes og Songdalen, bygde på noen bestemte forutsetninger:
1) Man hadde i distriktene uutnyttede naturgitte og fysiske ressurser
2) Man hadde ubrukte menneskelige ressurser
3) Man hadde et potensiale for å utvikle alle disse ressursene.
Man ville satse på å skape grobunn for bedre arbeidstilbud på bygdene, mer attraktive bygdesentra, bedring av offentlige og private servicetilbud, økning i folketallet. Satsingsfeltene ville være innen næringsutvikling, turismeutvikling, gründerbistand og stedsutvikling.
Man erkjente at den viktigste drivkraften til å oppnå dette finnes lokalt, det vil si at engasjement fra bygdefolket selv var den viktigste forutsetningen for å
lykkes. Man måtte skape en mobilisering lokalt for bygda og bygdas positive utvikling.
Her måtte ressursene som finnes i bygdesamfunnet fullt ut utnyttes; ressursene til enkeltpersoner, eksisterende næringsvirksomheter og organisasjoner, frivillige
lag og foreninger osv.
1.2 LANDSBYGDSUTVIKLING I SKANDINAVIA - LISA
LISA-prosjektet gir store muligheter
Det treårige nordiske bygdeutviklingsprosjektet LISA, Landsbygdsutvikling i Skandinavia, gir store muligheter til å vesentlig forsterke denne innsatsen og gir samtidig arbeidet nye dimensjoner. 16 partnere fra Norge, Sverige og Danmark jobber for å utvikle bygdene, og i Norge er fem bygder valgt ut som satsningsområder.
Herefoss og Engesland i Birkenes kommune, Kilen i Songdalen kommune, Hægeland i Vennesla kommune og Evje sentrum i Evje og Hornnes kommune.
Prosjektet gir økte ressurser til læring og kompetanseutvikling, idet man får økte personellmessige og økonomiske ressurser både i form av større egeninnsats fra
kommunalt ansatte, mer midler til ekstern bistand, et reisebudsjett som gir muligheter for utveksling av kompetanse mellom kommunene i Norge og mellom disse
kommunene og deltakende kommuner i Sverige og Danmark. Dette kommer de tjenestemenn som arbeider i prosjektet til gode, men ikke minst gir det rom for
folk i bygdene å komme ut å lære og dele sin kompetanse. Dette over kommunegrensene i Norge og over landegrensene.
LISA er et Interreg IVA-prosjekt i Kattegat-Skagerrak-regionen. Mer informasjon om LISA på www.lisakask.no
2. EN LOKAL UTVIKLINGSPLAN
2.1 Hva er en lokal utviklingsplan
Den lokale utviklingsplanen skal være et redskap for å planlegge og utvikle de tiltak som – sett i sammenheng – skal tjene til å skape en positiv og lokalt initiert og
villet utvikling i bygdesamfunnet. Selve arbeidet med planen eller planprosessen skal være lokalt forankret og være et viktig element i den lokale læring.
Utviklingsplanen for Hægeland er en lokalplan som uttrykker bygdefolks egne meninger om hvordan framtida i bygda skal være.
2.2 Hva inneholder planen
Planen inneholder bygdefolks visjoner, målsettinger, virkemidler og tiltak. Bygderådet har utarbeide en visjon for bygda, en visjon som er meningsfull, som er enkelt uttrykt og lett å forstå. Visjonen skal være et uttrykk for en beskrevet fremtidstilstand. I sammenheng med dette har bygdefolket med bygderådet i spissen,
utarbeidet sine målsettinger for hva de gjennom utviklingsarbeidet ønsker å oppnå. Videre har Hægedølene selv funnet fram til hvilke tiltak de finner det mulig og
realistisk å satse på og hvilke virkemidler de vil ta i bruk for å realisere tiltakene. Tiltaksplanen inneholder en blanding av mindre og større tiltak, kortsiktige tiltak
og langsiktige tiltak. Stedsutvikling er et sentralt element i planen. Det skal utarbeides en egen stedsutviklingsplan som skal virke i sammenheng med de øvrige
tiltak i utviklingsplanen og skal derfor integreres i denne planen. Arbeidet med stedsutviklingsplanen pågår nå og skal sluttføres innen prosjektperiodens slutt, mai
2012.
2.3 Hva skiller en slik plan fra en ordinær kommunal plan
Planen er ikke en vanlig kommunal plan. Planen er ikke utarbeidet i regi av kommunen, men av bygderådet. Den skal ikke vedtas av kommunen/kommunestyet
slik vanlig er. Det er bygdefolkets egen plan.
Dette betyr at: Bygdefolket v/bygderådet har stått for utarbeidingen av planen. Planarbeidet er styrt av bygda selv v/bygderådet. Planen skal forelegges bygdefolk i folkemøte og bygdefolk skal ha direkte innflytelse på planens innhold og konklusjoner, spesielt på hvilke tiltak den skal inneholde. Bygda er planeier. Bygdefolk er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltaka i planen. Den skal således ikke ”overlates” til kommunen slik at oppfølging er avhengig av kommunale prioriteringer
og vedtak.
2.4 Fordeler med denne type planlegging
Slik bygderådet ser det, har bygdefolk (i bygderådet og arbeidsgruppene osv) fått trening i å tenke konsekvensorientert, målrettet og langsiktig. Bygderådet tror vi
har fått et mer bevisst forhold til hva som kan skape vekst og utvikling i bygda. Et mål er også at planen skal kunne virke samlende i bygda (oppslutning om felles
mål). Bygdefolk får trening i planlegging og gjennomføring av små og store prosjekter. Bygdefolk får et godt redskap i arbeidet overfor kommunen og andre
offentlige myndigheter.
2.5 Forholdet til kommuneplanen
Selv om Hægelands utviklingsplan ikke er en vanlig kommunal plan, har det vært viktig at planen har blitt utarbeidet i nær kontakt med kommunen og at
kommuneplanens målsettinger samsvarer med den lokale planen. Revisjon av kommuneplanen og utarbeiding av Hægelands plan har skjedd i samme tidsperiode.
Den endelige politiske behandling av kommuneplanen for neste 10-års periode skjer mai/juni 2011.
I planperioden har det vært gjensidig informasjonsutveksling. Kommunen har holdt bygderådet ajour med utvikling og innhold (med spesielt fokus på hva som er
relevant for Hægeland) i kommuneplan-arbeidet og vice versa. Bygderådet har også gitt 2 formelle innspill/uttalelser til kommuneplanen
I det forslag til kommuneplan som foreligger pr. i dag, er bygdeutvikling generelt og Hægeland spesielt omtalt flere steder. Av viktige punkter for utviklingen i
Hægeland nevnes:
• Kommunen ønsker å bidra til utvikling og vekst i bygda Hægeland og Hægeland sentrum og at dette skal skje i samarbeid med Hægeland Bygderåd. Det må
legges til rette for at Hægeland sentrum ”kan fungere og utvikle seg med handel, tjenesteyting og tilgjengelighet slik at det samlet sett blir en god utvikling”.
Kommunen vil følge opp dette gjennom prioritering av planarbeid i Hægeland sentrum
• Kommunen legger opp til en befolkningsvekst på 1,5 % og at slik vekst skjer i alle deler av kommunen
• For å oppnå en slik målsetting er det viktig at man til enhver tid har et variert bolig- og tomtetilbud i hele kommunen og at tomteområder har høy kvalitet og
attraktiv beliggenhet.
• To viktige premisser for boligutviklingen:
1) Nye boligområder etableres slik at de støtter opp om eksisterende tettbebyggelse og
2) at det legges til rette for begrenset spredt boligbygging i utvalgte deler av kommunen
• Foreslåtte nye byggeområder i Hægeland (med plankrav/reguleringsplan):
- Kiledalen
3 boenheter
- Kile sentrum
6 boenheter
- Kile sentrum sør
3 boenheter
- Hægeland sentrum (2 felt) 235 boenheter
- Røyknes
15 boenheter
• Hægeland sentrum øst har status som fremtidig næringsområde
• Legge til rette for gang- og sykkelvei mellom Hægeland og Kile
Det er lagt opp til fortsatt utvikling av hyttebygging i utpekte deler av Hægelandsområdet
3. BAKGRUNNSMATERIELL
3.1 Politisk og insitusjonell historie
1837-1860: I denne perioden utgjorde Øvrebø. Hægeland og Vennesla Øvrebø formannskapsdistrikt.
I 1861 ble Vennesla skilt ut som egen kommune og de to øvrige distriktene fortsatte som Øvrebø og Hægeland kommune.
I 1896 ble Hægeland skilt ut som egen kommune fra Øvrebø og Hægeland kommune.
I 1964 ble Hægeland slått sammen med Øvrebø og Vennesla kommuner til Vennesla kommune.
3.2 Kulturhistorie
Navnet Hægeland er etter kirkestedet, opprinnelig Helgaland (den hellige gård). Hægeland er et gammelt kirkested, antakelig ca 1000 år gammelt. Gravfunn som
er gjort, tyder på minst tilsvarende gammelt bosted.
3.3 Lokalisering/trafikk
Arealet i Hægeland utgjør 194 km2. Hægelandsgrenda ligger sentralt plassert ca 20 km fra kommunesenteret i Vennesla, ca 35 km fra regionsenteret Kristiansand
og ca 25 km fra regionsenteret i nedre Setesdal, Evje.
Hægeland har kort avstand til flyplass og jernbane (reisetid med bil ca ½ time).
Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk utgjør i 2010 ca 2625 enheter. Der har vært en stigning på ca 500 siste 5 år. For juli er tallet ca 4200. Gjennomsnittlig helgetrafikk
er ca 2330.
3.4 Befolkningsutvikling
Hægeland har i dag ca 700 innbyggere (gjelder grunnkretsene Vikstøl, Eikeland og Kile). Hovedbildet når det gjelder folketallsutviklingen er en synkende tendens
på 1970/-80-tallet, men samlet sett tilnærmet stabilitet siste 10 år.
Ser en på de ulike aldersgrupper for perioden 1999-2008 fremkommer:
0-4 år:
En markert økning fra 40 til 58.
5-14 år: En nedgang fra 118 til 92
15-19 år: Relativt stabilt
20-64 år: En viss økning i folketallet for gruppen i yrkesaktiv alder fra 360 til 403.
65-79 år: En nedgang fra 75 til 56, størst nedgang for den eldste del av gruppen
80 +:
Stabilt
3.5 Nærings- og arbeidsliv
Innen Hægeland finner en over 100 registrerte firmaadresser. Ca 170 personer er sysselsatt innen grenda. Antallet har steget med ca 30 de siste 10 år. Ca halvparten av sysselsettingen er innen mekanisk og trevare-bearbeidende industri og virksomhet. Handels- og forretningsvirksomhet sysselsetter ca. 25 %. 3 % finnes
innen primærnæringene.
Utpendlingen til andre kommuner, spesielt Kristiansand, Vennesla og Evje og Hornnes er omfattende.
3.6 Lags- og foreningsliv
Hægeland har et omfattende nett av frivillige lag og foreninger som på ulike måter nedlegger et betydelig arbeid til bygdas beste. Her finnes foreningsarbeid innen
mange felter, så som:
Sang, musikk, kor, korps
Kirkens, frikirken menighetsarbeid for ungdom og andre, misjonsforening
Speider, idrett, skytterlag
Historielag, museumsvennelag
Ungdomsklubb, barnelag, søndagsskole
Pensjonsistforening
Velforening, grendehuslag
(Noen av foreningene er felles med Øvrebø, Kile eller Røyknes)
3.7 Natur
Hægeland har en vakker og variert natur, med vann, skogkledde områder, åpne kulturlandskaper. Arealet er stort og delvis uutnyttet og gir derfor gode
utviklingsmuligheter til så vel sentrumsutvikling som boligutvikling og utvikling av frilufts- og fritidstilbud.
Hægelandsgrenda ligger i hovedsak ca 300-500 m over havets overflate og har et vanlig innlandsklima etter landsdelens målestokk.
4. SITUASJONSBESKRIVELSE
Bygderådet har nedenfor gjort en beskrivelse av hva rådet mener er Hægelands fordeler og ulemper. Dessuten har man søkt å beskrive Hægelands forutsetninger
for utvikling av næringsliv og turisme.
Hægelands fordeler
Hægelands ulemper
Et naturlig etablert sentrum plassert nær ved riksvei 9
Nærhet til riksveien legger begrensninger på sentrumsutviklingen
Ulike tilbud i sentrum: matvareforretning, bensinstasjon, gårdsog maskinvareforretninger (spes. traktorer!)
Mangler en del tilbud, spesielt for ungdommen
Kort reisetid til omliggende regionsentra og arbeidsplasser
Sterk forretningskonkurranse fra nærliggende sentra
Arbeidsplasser spesielt innen mekanisk industri og trevareindustri Noe ensidig arbeidsplasstilbud. Mange må søke ut av grenda for relevant
arbeid.
Tilstrekkelige arealreserver til boligutbygging
Mangel på byggeklare tomter har til tider begrenset folketallsutviklingen
To sentrale næringsområder
Forslag til kommuneplan inneholder ikke lokalisering av nytt område/utvidelse
av eksisterende
Utviklingsorientert befolkning
Variert og aktivt lag- og foreningsliv
Mangler eget idrettslag
Menighetsråd driver aktivt ungdomsarbeid – blant annet ledertreningskurs for unge
Godt samhold på tvers av religiøs tilhørighet – folk bryr seg om
hverandre
Romslig holdning blant menighetene
Stor dugnadsånd
Godt oppvekstmiljø – ikke noe rasisme
Generelt vakker og variert natur med gode tur- og friluftsmuligheter sommer som vinter
Sykkelrute 3
Fisk i Kilefjorden
God standard på hovedveien forbi
Kirke, barneskole, barnehage (ny planlegges i disse dager)
Mangler kollektivtilbud direkte til kommunesenteret
Hægelands potensiale for ny nærings- og turistvirksomhet
Hva gjør Hægeland attraktivt for ny næringsetablering?
-
Hva gjør Hægeland til et attraktivt besøksmål for turister? -
Industriområde under opparbeidelse
Sentralt plassert område for forretningsetablering
Nærhet til Kristiansand/Vennesla/Evje
Etablert næringsmiljø
Campingplass på Kile
Steinbutikken på Kile
Museet på Eikeland
Stranda på Sandland
Bringsvær Leirskole
Sykling på den nedlagte jernbanelinja
Kirka
Utallige tur- og friluftsmuligheter både sommer og vinter
5. BESKRIVELSE AV PLANPROSESSEN
5.1 Prosessen steg for steg
Utviklingsplanen for Hægeland er en lokal plan for bygda som er utarbeidet i nært samarbeid med bygderådet og Vennesla kommune. Planen er utarbeidet som en
konsekvens av det mobiliseringsarbeid og utviklingsarbeid som har funnet sted i bygda og parallelt med fremdriften av dette arbeidet. Planens grunnlag, forutsetninger og forslag til tiltaksplan har fått tilslutning gjennom behandling i godt besøkte folkemøter.
5.2 Åpningsarrangement
August 2009 ble mobiliserings- og utviklingsarbeidet offisielt åpnet ved at dette arrangementet (for alle 4 deltakende kommuner) ble lagt til Hægeland. Flere
hundre deltakere under åpningsfesten og stor mediedekning.
5.3 Første folkemøte
Første folkemøte i Hægeland ble holdt november 2009. Dette var et møte hvor det ble informert om LISA og de muligheter der ligger i at bygda er med i et slikt
prosjekt. Videre hadde representanter fra bygda innlegg om deres virksomheter og tanker om bygdas fremtid og utvikling. Møtet var besøkt av i overkant av 100
personer.
5.4 Andre folkemøte
Det andre folkemøtet ble holdt februar 2010. Møtet ble holdt i verkstedshallen til Steinsland Mek. Verksted og samlet ca 60 personer. Formålet med møtet var å få
fram bygdefolkets konkrete tanker om Hægelands framtid og ønsker om tiltak som tjente bygda og bygdefolket. Ved hjelp av innleid prosessveileder og de frammøtte sitt engasjement, fikk en i alt 179 ideer og forslag som har vært grunnlaget for bygderådets arbeid med planen (prioriteringer og tiltak).
5.5 Fellesmøte om gruppearbeid
For å organisere det videre arbeid bestemte bygderådet at det skulle inviteres til direkte deltakelse i gruppearbeid for å arbeide videre med ideene som fremkom.
Slikt møte ble holdt juni 2010. Ca. 25 personer meldte seg ”til tjeneste”. Det ble dannet arbeidsgrupper som har arbeidet videre med de ulike deler av planen.
5.6 Fellesmøte om gruppearbeid 2
Oktober 2010 ble holdt et nytt fellesmøte for alle gruppemedlemmene. Man drøftet erfaringer fra arbeidet så langt.
5.7 Planlagt videre arbeid/folkemøter mv
Nytt folkemøte planlegges avholdt høsten 2011. På dette møtet vil det bli orientert om denne planen og forslag til tiltak som planen inneholder. Spesielt vil det
bli gjort rede for arbeidet med stedsutviklingsplanen for Hægeland. En håper dette skal kunne gi grunnlag for bygdefolk til å gi sine reaksjoner tilbake på planene
(kommentarer, synspunkter, nye forslag mv).
Bygderådet vil hele tiden – også før disse planene er ferdige – konkret arbeide med gjennomføring av enkelttiltak som er ferdig utredet. Etter dette folkemøtet må
bygderådet konkludere på hva planen skal inneholde av tiltak. Planen trykkes og distribueres. Det orienteres om planen til kommune, andre offentlige instanser
og samarbeidspartnere for øvrig.
5.8 Siste folkemøte i prosjektperioden
Mai 2012 planlegges avholdt siste folkemøte i prosjektperioden. På dette møtet skal denne planen og stedsutviklingsplanen gjennomgås. Bygderådet orienterer om
hvor langt gjennomføring av planen er kommet, hvilke tiltak som er under arbeid eller gjennomført. Orientering om/drøfting av utfordringer og muligheter planen
gir framover. Dessuten vil bygderådet gi en oppsummering av det arbeid som er blitt gjort i prosjektperioden som avsluttes 31. mai 2012.
5.9 Oppfølging av planarbeidet etter utløpet av prosjektperioden
Det legges opp til at bygderådet får som oppgave å forvalte planen og lede arbeidet med gjennomføring av plantiltak. Bygderådet vil også måtte ha ansvaret for
å ajourholde og oppdatere planen. Planen skal ikke være et statisk dokument. Planen skal være «levende», slik at nye innspill, nye forutsetninger hele tiden må
kunne innarbeides i planen.
6. DELTAKERE I PROSESSEN
6.1 Bygderådet
Bygderådet har ledet arbeidet med planen, utarbeidet fremdriftsplan, planinnhold og koordinert de ulike fasene i arbeidet. Under ledelse av bygderådet har
en rekke instanser vært trukket inn i planarbeidet.
6.2 Vennesla kommune
Vennesla kommune v/prosjektmedarbeiderne har på vegne av bygderådet stått for den praktiske gjennomføring av arbeidet, bistått med organisering av arbeidet, gjennomføring av folkemøter og andre møter. Fra kommunen har ellers spesielt deltatt park- og iderettssjef, kommuneplanlegger, kulturkonsulent,
rektor kulturskolen, plan- og utbyggingssjef med flere.
6.3 Arbeidsgruppene
Arbeidsgruppene har hver for seg og i fellesskap bearbeidet konkrete planforslag og –tiltak. Se punkt 7 og 8.
6.4 Eksterne rådgivere
Gjennom LISA-prosjektet har det vært mulig å leie inn ekstern kompetanse på flere felt. Arkitekt Aase Hørsdal, Rambøll, har bistått arbeidsgruppe for stedsutvikling. Bistanden har bestått i å visualisere forslag og ideer, beskrive planforslag og utarbeide samlet stedsutviklingsplan. Konsulent Gunn Eggebø har
høsten 2010 medvirket ved oppretting av arbeidsgrupper og organisering av disse, samt gitt bistand ved prosessgjennomføring. KRNCoaching ved Kjell Rune
Nakkestad har ydet bistand til strategisk planlegging av prosjektet. Vennesla kommune v/park-og idrettssjef Jürgen Orf har deltatt i arbeidet med utvikling
av plantiltak og ved generell rådgivning, spesielt overfor arbeidsgruppene. Rådgiver Eirik Aarrestad har bistått med veiledning og informasjon om kommuneplanspørsmål. Plan- og utbyggingssjef Eivind Mauland tilsvarende i forbindelse med areal- og reguleringssaker. Midt-Agder Friluftsråd har tilsvarende bistått
gruppe for fritids- og friluftstiltak. Konsulent Connie Barthold fra Evje Utvikling har bistått ”jentegruppa”.
6.5 Eksterne samarbeidsparter
En rekke instanser har bidratt i arbeidet ved at de har vært samtale- og inspirasjonskilder til innholdet i planen. Her nevnes:
- Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune har vært rådgivere og drøftingspartnere i plan- og næringssaker.
- Landbruksdirektørene i Aust- og Vest-Agder tilsvarende i landbruksrelaterte spørsmål.
- Vegsjefen i Vest-Agder har vært kontaktpunkt i veg- og samferdselsspørsmål.
- Den Norske Stats Husbank tilsvarende i forbindelse med stedsutviklingsarbeidet.
- Innovasjon Norge har bidratt med informasjon i spørsmål om prosjektutvikling og – finansiering.
- Birkenes kommune, Songdalen kommune, Evje Utvikling AS, Evje og Hornnes kommune og Knutepunkt Sørlandet har vært faste samarbeidspartnere i
forbindelse med prosjektgjennomføringen generelt.
- Inspirasjon Sørlandet har vært kontaktpunkt i spørsmål om turisme.
- Knutepunkt Sørlandet og Sørlandets Europakontor har bistått med ulike prosjektspørsmål (internasjonale saker, EU-relaterte saker mv)
- Universitetet i Agder og Agderforskning har vært kontaktpunkter i forbindelse med tilgang til forsknings- og utredningsmateriale og drøftingspartnere om
prosjektgjennomføringen generelt.
- Merkur v/Roy Michaelsen har ytt bistand i forbindelse med etablering og drift av forretningsvirksomhet i grendene.
- Distriktssenteret i Sogndal har ytt faglig bistand i forbindelse med gjennomføring av bygdeutviklingsprosjekter.
7. PLANINNHOLD
7.1 Hægelands identitet
Hægelandsbygda har en lang og rotfestet historie som bosted og kirkested. Det er sannsynliggjort at der har vært kirke på Hægeland henimot tusen år. Gravfunn
tyder på minst like gammel bosetning. Hægeland har også en flere hundreårig lang tradisjon som et sted langs ferdselsveien gjennom Setesdal med den handelsvirksomhet dette førte med seg. Hægelands tradisjon i nyere tid er skog- og jordbruksnæring som basis, med senere utvikling av håndverk til i ny tid: industri,
håndverk, entreprenørbedrifter og service. Hægeland har også vært egen kommune inntil 1964. Hægeland har således en fortid både som politisk og religiøst sete.
Bl. a. dette har vært med å skape Hægelands identitet i dag. Selvstendige, skapende mennesker med stolthet for bygda samtidig som samhold og fellesskap på
trygg kristen og kirkelig grunn preger folket.
7.2 Hægelands visjon
Bygderådet definerer sin visjon som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. En visjon er altså en slags fremtidsdrøm. Det er viktig å ha en visjon. Den gir et
fremtidshåp og er en drivkraft til å gjennomføre noe samt å ha en langsiktig målsetting for bygda. Det er bygderådets håp at visjonen skal virke samlende og gi en
bakgrunnsforståelse av i hvilken retning bygda ønsker å utvikle seg. Det er også bygderådets ønske at visjonen skal være en inspirasjonskilde for bygdefolket.
Der skal også være en sammenheng mellom visjonen og de hovedprioriteringer en har gjort i denne planen. Drøftinger i bygderådet har ledet opp til slik visjon for
Hægeland:
Hægeland med livskraft og vekstkraft
7.3 Overordnede målsettinger
På grunnlag av visjonen og resultatet av idedugnaden samt bygderådets egen vurdering av dette, har bygderådet pekt ut følgende hovedmålsettinger/
hovedsatsingsområder:
-
Sentrumsutvikling (utvikling av sentrums attraktivitet og funksjonalitet)
Næringsutvikling/reiselivsutvikling
Utvikling av fritidstilbud og friluftsliv
Utvikling av kvinneretta tiltak
Samferdselstiltak
8. TILTAKSPLAN
Satsningsområde 1: Sentrumsutvikling
Tiltak 1
Profilbygging:
Traktormuseum/motorsagmuseum
Hjemmeside for Hægeland
Aktiv mediekontakt
Tiltak 2
Arrangementer:
Traktorfestival
Hægelandsdag/Hægelandsmarked
Julemarked/julearrangement
Tiltak 3
Nye tilbud i sentrum:
Flerbrukshus for alle aldersgrupper
Kafé/gatekjøkken
Bygdekino
Nye butikker (klær, gaver, blomster)
Fotballpub
Treningsstudio
Minibank
Tiltak 4
Mer innholdsrikt og attraktivt sentrum:
Fremtidig bruk av herredshuset
Rive herredshuset - service og næringsbygg i stedet
Aktivitetspark i sentrum
Lekeplass - balløkke
Oppruste stasjonen på Kile
Tiltak 5
Sentrums omgivelser:
Rasteplass
Badeplass Hægeland og Kile
Adgang til vannet fra riksvei 39
Kulturlandskapet ved vannet: Trefelling/fjerne vegetasjon/siv
Fjerning krypsiv (Kile)
Marine/bryggeanlegg Kile
Utbedring av av-og pålessingsplass ved Kilefjorden
Asfaltere parkeringsplassen til sykkelruta på Kile ved kafeen
Tiltak 6
Området ved omsorgssenteret:
Sansehage/parkanlegg ved omsorgssenteret
Gjøre omsorgssenteret til et møtested for gammel og ung
Legekontor på heimen
Tiltak 7
Veien gjennom sentrum:
Andre plantiltak og trafikktiltak i sentrum
”Gamleveien”: Gågate/miljøgate
Sykkelsti langs veien
Utvidelse av veien
Ny sentrumsplan/trafikkplan/utb.-plan for bolig
Fjerne fjellryggen ved RV 9
Rundkjøring
Innkjøring til/avkjørsel fra sentrum
Omlegging av veien pga den også er vei til industriområde
Tiltak 8
Boligtiltak:
Utvikling av attraktive boligtomter
Nytt boligfelt på vestsiden av riksveien
Nytt boligfelt bak skolen
Boligtomter på Solsiden - Kile
Tiltak 9
Fysiske oppvekstvilkår:
Ny barnehageløsning/evt ved skolen
Sikring av skoleveien
Tiltak 10
Spesielle tiltak:
Fontene med lys i Hægelandsvannet
Elektrisk ål !
Kunstgalleri
Drive-in kino
Sette opp revy på Hægeland
Satsningsområde 2: Næringsutvikling / Reiselivsutvikling
Tiltak 1
Fysiske tiltak/næringsarealer:
Tilrettelegge for ny nærings-etablering ved å klargjøre nye næringsarealer
Overnattingsanlegg
Behandlingstilbud (som Evjeklinikken)
Kiosk/isbar på Sandland
Internett via fiber til private og bedrifter
Tiltak 2
Markedsføring/informasjon:
Intensivere markedsføring av Hægeland
Hjemmeside/egen nettportal
Hægeland Næringsforum
Utnytte Hægelands strategiske plassering ved RV 9
Markere ”stavbygda” Kile
Tiltak 3
Støtte/rådgivning:
Lokalt investeringsfond for etablering av nye bedrifter
Informasjon om statlige støtteordninger/møte med Innovasjon Norge
Tiltak 4
Andre nærings- og turismetiltak:
Videreutvikle ”Grønn omsorg”
Servering av kortreist mat
Etablere tur-/natur-/rekreasjonsaktiviteter
Jakt- og fisketurisme
Revitalisere Nordmannsvegen (samarbeid med Finsland ?)
Turistanlegg Kile
Forlenge Setesdalsbanen til Kile
Satsningsområde 3: Fritids- og friluftsliv
Tiltak 1
Sport og idrett:
Belyst skileikområde for barn og unge - Eikeland
Håndballbane
Idrettshall/gymsal/treningssenter
Strøm til skytebanen
Utbedre lysløypa og gjøre den lengre (utvidelse mot Smiheia)
Rundløype på Lauvås
Tiltak 2
Friluftsliv:
Tilrettelegging for fysisk aktivitet/friluftsområde i nærområdet
Turvei rundt Hægelandsvannet
Utbedre badeplasser/stupebrett
Aktivitetssenter på Lauvås
Tiltak 3
Fritidsaktiviteter:
Engasjere barn og unge ved å sette opp bygderevy
Utvikle hestemiljø/Gratis stallplass
Paintballbane/Softgunbane
Tilbud til ikke-kirkelig ungdom
Helsestudio
Tiltak 4
Utvikling av Sandlandsområdet:
Turneringer sommer/vinter (Sandland-Eikelandssletta)
Opplevelsespark
Oppgradering/utvidelse av stranda ved Sandlandsvannet
Kiosk/isbar
Tilrettelegge for funksjonshemmede
Turløype/sykkelsti rundt vannet
Tiltak 5
Diverse tiltak:
Etablere idrettslag på Hægeland
Kombinert scene/uværsskur på Eikeland skole
Turneringer sommer/vinter (Sandland-Eikelandssletta)
Satsningsområde 4: Kvinneretta tiltak
Tiltak 1
Spesielle kvinneretta arbeidsplasser
Arbeidsplasser tilpasset deltid
Tiltak 2
Kvalifisering for arbeidslivet
Etablererkurs
Tiltak 3
Motivering/informasjon
Kvinnenettverk
Kurs
Satsningsområde 5: Samferdselstiltak
Tiltak 1
Gang- og sykkelvei
Gang-og sykkelvei Hægeland-Kile
Sykkelsti Hægeland til Eldhusdalen
Tiltak 2
Gatelys
Gatelys Hægeland-Kile og på Kile
Gatelys fra Eikeland til Lauvåsveien
Tiltak 3
Rasteplasser
Rasteplass ved avkjørsel Bjellandsveien
Rasteplass på Kile
9. OPPFØLGING AV PLANEN - STRATEGIPLAN
9.1 Målsetting for oppfølging av planen
Målsettingen er å få gjennomført mest mulig av konkrete tiltak i henhold til planen.
9.2 Strategiske grep
Skape mest mulig ”goodwill” og interesse for planen og bygge allianser med offentlige beslutningstakere og myndigheter samt enkeltpersoner i og utenfor
kommunen. Implementere den lokale planen i kommunens øvrige planverk (kommuneplan og økonomiplan). Søke å bygge opp engasjement lokalt i bygda for å stå
på for å fremme plantiltak. Vise vilje og evne til lokal dugnadsinnsats i tiltaksarbeidet. Arbeide for å få lokalt næringsliv med på gjennomføring av tiltak.
9.3 Hvem har ansvaret for å ta de nødvendige strategiske grep
Det er bygderådet som er planeier og planforvalter. Det er derfor primært bygderådet som må ta de nødvendige strategiske grep for å gjennomføre tiltak etter
planen. En helt nødvendig forutsetning er at ordningen med bygderåd eller tilsvarende representativt organ med tilstrekkelige fullmakter opprettholdes
etter prosjektperioden. LISA-prosjektet avsluttes 31.05.2012.
Kontaktinformasjon:
LISAs prosjektleder i Vennesla kommune, Olav Norheim, e-post: olav.norheim@vennesla.kommune.no
Næringssjef i Vennesla kommune, Torgeir Haugaa, e-post: torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no
Leder Hægeland bygderåd, Trygve Frivoll, e-post: trygve.frivoll@hotmail.com
Bli tilhenger av LISA på Facebook:
Mer informasjon om LISA: Mer informasjon om Vennesla kommune: www.facebook.com/landsbygdsutvikling
www.lisakask.no
www.vennesla.kommune.no
Kommentarer til plan:
HÆGELAND
KIRKE
Avstand fra fra Riksveg til nærmeste
bebyggelse bør være minimum 50,0
m til vegmidte. Følges dette, kan
ingen av områdene vest for
Riksvegen utbygges.
Føre tilbake terreng
ved masseuttaket
Avstand fra fylkesveg til nærmeste
bebyggelse bør være minimum 15,0
m vegmidte.
Det er denne avstanden vi har vist i
denne planen.
TRAKTOR
Bane rustes opp
ESSO
HÆGELANDSVANNET
+222.9
Heve terreng
Havnehage
Bolig og/eller
næring?
Nytt
uteomr
Område for rekreasjon
Lek
SPAR
Omsorgsbolig og legekontor
Sivvegetasjon bevares
Heve terreng
TRAKTOR
TRAKTOR
Næringsområde
utvides
Boliger
Ga
ngog
K j ør
syk
e
kev
vei
Nytt
ei (
kjø
næringsområde
rba
r)
10.0
Bolig
Verksted
Frikirke
Ekisisterende avkjørsel
flyttes mot øst
Barnehage
gan
gv
ei
25.0
SITUASJONSPLAN HÆGELAND
Rev B
Dato: 16.03.2011
-
Forslag til ny situasjon
Målestokk 1:2000 (A3)
Blindvei
P
P
HC
+234.5
Drivhus
Lek
+237.5
Uteområde
opparbeides
+234.5
+236
P
SITUASJONSPLAN HÆGELAND
-
+230
Målestokk 1:250 (A1) / 1:500 (A3)