1 91 2-201 2 100 ÅR EN JUBILEUMSAVIS FRA DNB HARSTAD Kunden er drivkraften 2 DNB HARSTAD 100 ÅR Kunden er drivkraften DNB-kontoret i Harstad er på mange måter selve har gjort at kundene i hele perioden har vært med ble etablert i en spennende tid for Harstad, bare som konsernet for øvrig presterer i samspill med prototypen på en god lokalbank i vårt konsern. Den åtte år etter at Harstad fikk bystatus. Byen har aldri opplevd en kraftigere vekst enn i perioden før DNB på å drive banken fremover. Akkurat på samme måte markedet. Senjens Privatbank ble en del av Bergen Privat- i Harstad ble etablert i 1912 med navnet Senjens bank i 1954 og har vært med på alle fusjoner og kundenes behov som ble drivkreftene for å få en til i dag. DNB Harstad har tatt alle endringer og Privatbank. Og det var nettopp denne veksten og forretningsbank i Harstad. Harstad er et resultat av gode år for sildefisket og fremsynte gründere som visste å utnytte de mulighetene som oppstod i kjølvannet av disse. Harstads egen historiebok ved 100 års-jubileet i 2004 fikk navnet ”Ved egne krefter”. Dette symboliserer den gründerånd, det pågangsmot og den kompetanse som har preget Harstads næringsliv. DNB har vært endringer i konsernstrukturen i hele perioden frem utfordringer fra konsern og marked på en utmerket måte. Og aldri har kundekrav og tempo vært større enn i dag. Det stiller hver enkelt ansatt kontinuerlig på prøve, hver eneste dag. Vi måles opp mot vår ambisjon om å være en bank fra A til Å. Det er grunnen til at vi som en 100 år gammel bedrift oppleves som moderne med tidsriktige produkter. bank for mange av disse bedriftene. Banken har bidratt med kapital og kompetanse og har stått for en imponerende kontinuitet. De gode relasjonene Trond Strøm Hansen Banksjef DNB Harstad A/S Senjens Privatbank ble stiftet 25. april 1912 10 0 Vi markerer jubileet med spennende aktiviteter i hele uke 17! Mandag 23. april Fox og Pia Sparedag i bankens lokaler - overraskelser til barna. Utvidet åpningstid fra 09.00 til 19.00. Tirsdag 24. april Nettbank-kurs på Folkeuniversitetet (Tordenskjolds gate 12) på dagtid. Påmelding: tlf. 94 79 10 00, frist mandag 23. april. Onsdag 25. april Vi ønsker alle hjertelig velkommen til stor bursdagsfeiring i våre lokaler fra kl. 09.00 til 15.30. Torsdag 26. april Pensjons- og spareseminar på Thon Hotel Harstad kl. 19.00. Påmelding: www.deltager.no/sparing, frist tirsdag 24. april. Fredag 27. april Spennende innovasjonsfrokost for bedrifter på Galleri NordNorge fra kl. 08.00 til 10.00. Påmelding: www.deltager.no/innovasjonsfrokost, frist onsdag 25. april. 1912-2012 1912-2012 3 DNB HARSTAD 100 ÅR Det indre liv i Senjens Privatbank, byens første forretningsbank. Noen milepæler fra Senjens Privatbank til DNB ”Harstad var blitt by. Et voksende næringsliv hadde behov for kapital.” (Tidligere banksjef Knut Saue om begrunnelsen for å etablere Senjens Privatbank i 1912) 1912: Senjens Privatbank etableres i Torvet 7b Seks banksjefer på 100 år: 1929: Harstad og Oplands Bank overtar 1951–1963 1916: Banken flytter inn i nybygget i Torvet 5 1954: Fusjonerer med Bergens Privatbank 1966: Banken flytter inn i nybygget i Sjøgata 5 1975: Fusjon med Bergens Kredittbank og blir Bergen Bank 1990: Fusjon DnC og Bergen Bank 1996: Oppkjøp av Vital 1999: Fusjon med Postbanken 2003: Oppkjøp av Nordlandsbanken 2003: Fusjon med Gjensidige NOR og ble DnB NOR 2011: Navnendring til DNB 1912–1951 Fridtjof Godske 1963–1990 Knut Saue 1990–1998 1998–2009 2009– Tidligere banksjef Knut Saue. Ragnvald Bjørnsen Kåre A. Markussen Tore Kulseng Trond Strøm Hansen ”Vi skal skape verdier for våre kunder og våre aksjonærer. Det gir mening i hverdagen for alle oss i banken.” Dagens banksjef Trond Strøm Hansen. 4 DNB HARSTAD 100 ÅR 1912-2012 DNB i Harstad har kun hatt seks banksjefer på sine første 100 år. Her nr 3 i rekken (1963-1990) , Knut Saue, i samtale med dagens banksjef Trond Strøm Hansen som er den sjette i historien. Talentene datt på land Knut Saue (82) har preget DNB i Harstad i en hel generasjon. Han ble banksjef i 1963, en rolle han hadde frem til 1990. Saue var bankens tredje sjef i løpet av 78 år. Fridtjof Godske 1912-1951 og Ragnvald Bjørnsen 1951-1963 var de to eneste som var før ham. - Banken har på alle områder stått for kontinuitet. Kun seks banksjefer og tre kontorsteder på 100 år, forteller sitt, sier Saue. Han og engelsksetteren ”Monty” tar imot oss du ha underholdning, måtte du lage den selv. god by å ha barne- og ungdomstiden i. Nå opplever arkitekttegnet av Jan-Inge Hovig, som også tegnet Tok eksamen artium på Harstad Kommunale Høyere ut, er det mulig å oppsøke andre land og kulturer hjemme i General Fleischersgate 16. Huset er Harstad kirke, Harstad Svømmehall og ikke minst Ishavskatedralen i Tromsø. På hjemmekontoret er det musikk fra yndlingskomponisten Franz Schubert (1797-1828) som fyller rommet. - Jeg har alltid likt klassisk musikk. Og i Harstad har vi enestående muligheter til å oppleve det. Vi skal prise oss lykke- lige over å ha Divisjonsmusikken og Musikk i Troms. Det gode miljøet har ført til at musikere på internasjonalt toppnivå har slått seg ned i byen og stadig gir oss uforglemmelige opplevelser. Jeg skulle ønske at I dag er tilbudene så overveldende at det passiviserer. Almenskole i 1948 og juridisk embetseksamen i 1955 i Oslo. Så kom jeg tilbake til Harstad for å jobbe som advokatfullmektig hos min far (høyesterettsadvokat Sigurd Saue), prosederte mye og ble overrettssakfører. Dernest ble det fire år i Bergen, to år som dommer- fullmektig ved Midthordland Sorenskriverembede og to år som direksjonssekretær i Bergens Privatbank, før jeg igjen vendte hjem til Harstad. Det har jeg ikke angret på. jeg det samme som pensjonist. Og ønsker man seg med den økonomien svært mange har i dag. Passe stor, bør vi ikke vokse? - Jo, gjerne. Men vekst er ikke noe mål i seg selv. Vi har tilnærmet null ledighet, de fleste har god økonomi, gode tilbud og lever gode liv. En vekst må eventuelt være et virkemiddel for å opprettholde eller forbedre denne livskvaliteten. Hvilke andre valg i livet er av betydning for hvordan enda flere var klar over hvor heldige vi er. Var det et bevisst valg? Så Harstad har vært et godt sted å bo? - Ja, absolutt. Jeg ønsket å bo nordpå. Og Harstad er - Jeg mener det er viktig å velge en utdannelse og i fjellet og i skjærgården. Gode kulturtilbud, særlig sager av betydning for hvordan livet skal bli. Man - Jeg ble født 6. oktober 1929 i Harstad. I min barn- dom og oppvekst hadde vi ikke radio og TV, så skulle en flott liten kystby. Fin og tilgjengelig natur både innen musikk. Harstad er også passe stor. Det var en du skal få det? et yrke du vil trives med. Likeledes er valg av livsledkan vokse i hverandres selskap. 1912-2012 5 DNB HARSTAD 100 ÅR Er Harstad like attraktiv i dag? - Harstad var på mange måter optimalt sammensatt av mange unge folk som ville bygge byen. Det var et næringsliv tilpasset sin tid. Etter hvert ble det andre og tredje generasjon i flere bedrifter, og jeg mener at de ikke alltid fulgte med når rammebetingelsene endret seg. Det ble ikke reinvestert i tide da sam- ferdselen endret seg fra sjø til land og da båtene ble større og det ble mindre bunkringsbehov i Harstad. Grossistbyen Harstad ble redusert til filialby da kjedene kom. Og slik ser vi at det etablerte nærings- liv blokkerte for utvikling gjennom å sitte på sentrale eiendommer, uten at disse ble fylt med ny og tilpasset aktivitet. Ikke bevisst, men det ble en direkte følge av at man ikke maktet å omstille seg i tide. Men fortsatt en by med muligheter? - Ja, det er god infrastruktur. Det er store mulig- heter innen olje, gass, industri, reiseliv, handel og kompetanse. Men det handler om å være proaktiv i forhold til mulighetene. Og Harstad har i dag mange som arbeider slik. I bunnen handler bankyrket om det samme Stor bankendring på 100 år? - Ja, men mye var likt de første 60 årene. Det er fra datarevolusjonen fra slutten på 60-tallet at endringene virkelig kom. Da skjedde det mer på Du fikk tre barn, men bare en bor i Harstad? møttes. En voksende dampskipsflåte gjorde at det Sigurd (48) er sivilingeniør fra NTH og ble i verkstedene. Vi hadde unge og driftige personer som Trondheim der han i dag er førsteamanuensis i musikkteknologi ved NTNU. Trond (47) har doktorgrad i teoretisk kjemi og er nå forsker ved universitetet i Toulouse. Erik (41) er den eneste som bor i Harstad. Han er markedsøkonom fra BI og South Bank University i London. Nå er han radiooperatør i Nordsjøen. Senjens Privatbank stiftet av næringslivet selv Knut Saue er opptatt av både DNBs og Harstads historie. - Jeg er regelmessig på Trondenes historiske senter sammen med andre pensjonister. Vi går igjennom gamle bilder for å tidfeste begivenheter, finne navn etc. - Jeg har også en rutine med en daglig trimtur med ”Monty” innover Langmoan, til en lavvo der vi er en fast gjeng som møtes, koker kaffe og samtaler om byen og livets mange sider. Hva mener du om Harstad rundt 1900-tallet da DNB ble stiftet som A/S Senjens Privatbank? - Jeg oppfatter det som en meget spennende periode av byens historie. De store sildefiskeriene ga store inntekter og oppblomstring, og Harstadsjøen ble et travelt trafikknutepunkt der mange mennesker ble behov for verksteder. Vi fikk Kaarbø- og Nielsen- Richard Kaarbø, Kristian Holst og Bertheus J. Nilsen. Det var en vekstperiode for Harstad. Innbyggertallet økte fra knappe 200 på 1860-tallet til over 1300 40 år senere. Men hvorfor en ny bank? Trondenes Sparebank var jo allerede på plass fra 1863 og Harstad Sparebank kom tre år enn på de femti første årene. Med data har vi bedre og enklere informasjonstilgang om kundene, men mistet kanskje noe av den lokale selvstendi- gheten i lokalbankene. Samtidig er det positivt at beslutningene kvalitetssikres enda bedre ved at vi har flere å dele informasjon og kunnskap med. Det kommer kundene til gode. Var fusjonen med Bergens Privatbank vellykket? i 1904? - Ja, den var helt nødvendig. Banklovens krav til - Det var sparebanker som ”tok vare på allmuens enheter for å kunne bidra som lånegiver i større sparepenger for å gjøre dem fruktbringende”. Med oppsving i næringslivet ble det behov for mer kapital. Derfor tok ledende forretningsmenn som Bertheus J. egenkapital gjorde at det ble behov for større prosjekter. Store enheter er også helt nødvendig for å ha det siste innen teknologi og produktspekter. Nilsen og Kristian Holst initiativ til Senjens Privat- Andre ting som er forandret i banken? ingen. Bertheus må for øvrig regnes som en gründer - Bankyrket er mye likt slik det var tidligere. Det bank. Næringslivet var selve drivkraften bak etablerav de helt sjeldne. Han rager over de fleste. Talentene datt på land i Harstad Ble husmenn, fiskere og bønder plutselig handler om å gi folk og bedrifter muligheter til å realisere prosjekter og drømmer, samt legge grunnlag for gode hverdager. Teknologien gjør at dette går mye raskere og greiere enn tidligere, og vi har forretningsmenn? nye produkter som forenkler for kundene. Her er - Ja, noen. Men Harstad var attraktiv. Båt var det samme ansvar i vurdering av risiko. Økte salgskrav mest brukte kommunikasjonsmiddel, og Harstad lå midt i leia og midt i landsdelen. Talentene formelig datt på land i Harstad. En voksende by hadde behov for det meste. Og kunne du noe, var du velkommen til å starte opp. DNB fortsatt ledende. Samtidig påhviler det oss det setter denne delen av bankyrket på harde prøver. Men i bunnen handler bankyrket om det samme som da Senjens Privatbank ble etablert for hundre år siden, slutter Saue sin lange samtale med dagens banksjef Trond Strøm Hansen. 6 DNB HARSTAD 100 ÅR Ekteparet Anita Andreassen og Eskil Johansen til venstre har tro på sparing . Her sammen med barna Sofie, Joachim og Sondre. Til høyre finansrådgiver Monica Amundsen som leker med togbane hjemme hos familien. Leker og bygger verdier ”Jeg sparer til iPad og sertifikat” Sondre (10), Fox og Pia-kunde i DNB Ekteparet Anita Andreassen (32) og Lars Eskil Johan- Banken er viktig (10), Joachim (3) og Sofie (o,5). De har fått med seg initiativrik kontaktperson i banken. Som ungt par i sen (32) bygger togbane sammen med barna Sondre finansrådgiver Monica Amundsen på gulvet i Rundevegen i Breivika. - Alle ungene sparer på ”Fox og Pia”-konseptet. Vi setter av månedlige beløp, sparer penger på bøsser og setter inn penger ved bursdager. Vi føler at både det å leke med barna og å starte tidlig med sparing handler om å bygge verdier, sier foreldrene. - Samtidig synes barna også at begge deler er morsomt. ”Fox og Pia” har også spennende aktiviteter for barn. - Det er viktig å ha en hjelpsom, profesjonell og etablering med hus, bil og barn er det mye som skal på plass og mye vi trenger bistand til. Eli (Mortensen) og Monica (Amundsen) har vært der for oss hele tiden, sier det unge ekteparet. 1912-2012 1912-2012 7 DNB HARSTAD 100 ÅR Martin Berg sparer for å realisere sine drømmer om sertifikat og egen bil. Foreløpig er det lekebiler sammen med finansrådgiver Lisbeth Larsen Mikalsen. Det er alltid drømmer ”Jeg blir kanskje ikke Liverpool-spiller, men det finnes mye annet man kan drømme om” Martin Berg (17), Intro-kunde i DNB Martin Berg er en lovende og aktiv fotballspiller. Som fulgt opp. Jeg blir 18 år i oktober. Da er det sertifikat favoritt-laget, og for hans del handler det bare om mange andre barn drømte han om å bli stjerne på Liverpool. - Jeg spiller fortsatt, men innser nå at jeg må tjene til livets opphold på andre måter. Innføring i økonomi Martin går nå andre året på El-Energi på Stangnes og skal ut som lærling til høsten. - Det var mamma og pappa som startet sparingen for meg, og jeg har og bil jeg har som mål. - Intro-konseptet vårt (13-18 år) er perfekt for aktive ungdommer. Det er tilpasset moderne brukere med sms-overføringer, bestillinger via nettbank, oversiktlige konti og lette systemer å betjene. Samtidig er det en gradvis innføring i økonomi- styring. Når man blir 18 år skal man kunne styre økonomien selv, sier finansrådgiver Lisbeth Larsen Mikalsen. 8 DNB HARSTAD 100 ÅR Det betyr mye for Leeds-supporter Terje Solheim at det er god kjemi med Arsenal-supporter og finansrådgiver Rune Olsen. Kjemien er limet ”Selvsagt snakker vi om mer enn bare bank” Terje Solheim (49), tobarnsfar, partner og seniorrådgiver i Norwegian Petro Services og Leve-kunde i DNB Når Terje Solheim besøker sin finansrådgiver, Rune Sikre fremtiden skapelige fotballfans og de må alltid innom Runes fondsplasseringer. Jeg opplever at vi kan tilby han Olsen, snakker de ikke bare om bank. Begge er lidenArsenal og Terjes Leeds før de kommer til bankpoengene. - Kjemi med rådgiver tror jeg er viktig for ”å lime” en kunde til banken, sier Terje. - Betingelsene er en forutsetning og da handler det mye om kjemi. Jeg må tilføye at siden jeg er mye på jobb og er alenepappa, betyr enkelhet mye nå som mine barn er blitt aktive ungdommer. - Terje har sine konti hos oss, i tillegg har han gode og effektive løsninger. Når jeg er trygg på våre produkter går praten lettere med kundene, sier Rune. Terje tilføyer: - Selv om fotball er viktig så handler bank også om å sikre verdier for fremtiden. Her føler jeg oppriktig at Rune vil meg og barna det aller beste. Den følelsen er avgjørende. 1912-2012 1912-2012 9 DNB HARSTAD 100 ÅR Som lege vet Marius Christensen hvor viktig det er med respekt for kunden. Her i samtale med finansrådgiver Eli Mortensen. Betingelser og kunderelasjon ”Det handler om å ta kunden på alvor” Marius Christensen (31), Saga-kunde i DNB Marius Christensens bankvalg var gjort av foreldrene. handler noen ganger om å kunne ta raske i DNB i mange år. - Men etter hvert har jeg selv roser sin rådgiver Eli Mortensen. Vi snakker sammen De har hatt både personkonti og forretningskonti vurdert alternativene. Det handler om betingelser og kjemi med rådgiverne, sier Marius (31) som er gift, har to barn og egen legepraksis i Tjeldsund kommune. Teknologi og tempo - For meg betyr også gode og raske løsninger mye. Jeg kjøpte leilighet under studiene i Tromsø, rekke- hus under turnusperioden i Bærum og har bygd hus i Jektholtet etter at jeg startet egen praksis. Gode kjøp beslutninger sammen med banken, sier Marius som tre-fire ganger i året og det holder for meg. - Jeg er særlig fornøyd med at det meste går uten alt for lange prosesser. Derfor trives jeg også med praksis i en liten kommune med korte beslutningsveier. 10 DNB HARSTAD 100 ÅR Gründerne Sigrid Rafaelsen og Kim-Håvard Larssen hos Umami synes det var flott at fiansrådgiver Lise Linaker (i midten) hadde tro på deres ideer. 1912-2012 1912-2012 11 DNB HARSTAD 100 ÅR Den nye smaken Harstad har utviklet seg til et «matmekka» med kvalitetsrestauranter som De 4 roser, Hoelstuen og Røkenes gård i spissen. Mat av Vahl og Sjømat av Vahl har løftet delikatesse- og cateringnivået for butikkene i Harstad. Det var derfor ikke gitt at enda en gourmetrestaurant skulle kunne makte å komme seg inn i markedet. Men Kim-Håvard Larsen (24) og Sigrid Rafaelsen (23) har gitt Harstad en ny smak. Den femte smaken som Umami tilbyr, har begeistret et kresent restaurantpublikum. Mat der du er ”Den femte smaken” - Vi vurderte flere konsepter. Men da vi fant Restaurant Umami har fått sitt navn etter ”den har vi vår base for selskap opp til 20-24 personer. Vi gang i 1908. Den ble offisiell smak på linje med Havnegata 23, visste vi at vi var kommet hjem. Der har gitt stedet en lun minimalisme. Vi lager maten på en kjøkkenøy ute i lokalene. Vi skreddersyr matopplevelser for gjestene gjennom en dialog om råvarer og menyen, sier de to nærmest i kor. Deres entu- siasme er smittende. Dette er noe de brenner for. De har den pasjon som preger dem som når langt i sine bransjer. - Vi lager også mat og selskaper der du er. Kommer hjem, lager spektakulære matopplevelser på gallerier, i fjæra, på fjellet - ja, hvor som helst. Hvordan ser det ut fremover? søt, sur, salt og bitter så sent som i 1998. - Umami - Vi har god booking hele våren og er nesten full- ner Kim-Håvard. - Det er det vi streber etter hele siden Kim-Håvard er kaptein på kokkelandslaget for kan oversettes med vidunderlig eller delikat, me- tiden. Læretiden vår etter Rå videregående var på Fein-smecker hos Lars Erik Undertun og på Sta- tholdergaarden hos Bent Stiansen. Der får du drillet betydningen av detaljene. Ut fra tilbakemeldingene har vår femte smak, vår ”running dinner” og vårt matlekkonsept slått meget godt an. Gode partnere i byen De to er også opptatt av at maten skal være lokal De to unge driverne takker DNB som ”så ” dem og på gården til foreldrene mine på Skånland. Dette av matrestaurant og svært unge drivere for banker konseptet skal vi utvikle enda mer. Og for all mat søker vi så langt som mulig å få den fra lokalmiljøet. Vi får reinkjøtt, moltebær og tranebær fra Finnmark. Fisk direkte fra Senja. Jordbær, bringebær og potet fra Grytøy, Kvæfjord og Skånland. Lam fra Rødberg på Skånland og røykelaks fra Sifjord, sier Sigrid Rafaelsen. Hun roser for øvrig lærer Heidi Næss på Rå videregående skole. – Hun var dedikert til jobben og inspirerte oss voldomt, - også til lokal tenking. Vi har begge vært opptatt av mat siden vi var svært unge, og Heidi ga denne interessen et ekstra puff. Slike lærere er gull verd. - Ja, og så er det viktig å få frem råvarenes his- torie. Stadig flere gjester ønsker å vite hvor varene kommer fra og hvem som har dyrket dem. Det passer oss godt. Vi ønsker å strippe ned maten og Festspillene i 2011. femte smaken”. En smak som ble oppdaget første Kortreist mat og kortreist. - Noe av råvarene produserer vi selv og vi har derfor hatt god booking fra starten under potensialet, selv om konseptet med kombinasjonen generellt kunne framstå som et risikoprosjekt. - DNB var de eneste som kom og så på lokalene våre. Hørte på ideene. Stilte de kritiske spørsmålene. De forstod og trodde på det nye i vårt konsept. Det er vi takk- nemlige for, sier de to som også roser samarbeidet i byen. - Vi må dele kunnskap og snakke hverandre opp. Vi har gode råvarer, gode fagfolk og et nettverk av kompletterende leverandører. Det er ingen grunn til at ikke Harstad skal befeste og videreutvikle sin sterke matposisjon i landsdelen. Jørn Hoel kalte Harstad for landsdelens ”matmekka”. Det synes vi var ganske treffende. - Ryktene går jo om vår høye kvalitet. Selv lille og nystartede Umami er blitt en snakkis i Oslo. la råvarene få en mer sentral plass. Vi snobber det Lønnsomt ”konsept uten konsept” gjelder. Vi mener vi gjennom dette har fått frem ”den tradisjonelle kanaler. – Vi har brukt nettverk, ikke til. Det er salt, pepper og sitron som i hovedsak Umami har drevet begrenset markedsføring i femte smaken” på en god måte, sier Kim-Håvard. facebook og visittkort. Ordet om vår kvalitet har gått, booket under Festspillene. Vi har også mye å gjøre juniorer som skal til OL i Tyskland i oktober og deltar i Hellstrøm-programmet Kokkenes mester på TV, sier Sigrid. - Men vi ser ingen begrensninger, bare en rekke muligheter. Vi har også fått gode oppdrag på Jentesprell, 17. mai på Thon og andre større arrangementer. Vi skal neppe ha større restaurant, men vokse på catering alle steder. Det ser spennende ut, og vi skal være flinke til å dra ut for å lære mer. Den nye smaken på Umami skal alltid være i utvikling, slutter Kim-Håvard. 12 DNB HARSTAD 100 ÅR Eier Vigdis Hokland viser stolt frem bildet av en av de nye båtene til kundeansvarlig i DNB Harstad Tore Kulseng og adm.direktør Oddvar Rundereim. 1912-2012 1912-2012 13 DNB HARSTAD 100 ÅR Det moderne Seaworks en godt bevart hemmelighet Det virker som om Seaworks alltid har vært der. Som støttespiller for idrett og kultur. Men hva driver de egentlig med? Vi besøkte bedriften som ble etablert som ” Bulktransport A/S ” i 1995 og vi møtte en stor virksomhet med 200 ansatte, over 300 millioner i omsetning og med varierte og moderne virksomhetsområder. Til tross for sitt store og synlige samfunnsengasjement er selve innholdet i virksomheten en godt bevart hemmelighet. - Vi er ikke avhengig av stor oppmerksomhet rundt vår virksomhet. Vi kjenner aktørene i våre markeder, og de kjenner oss godt, sier adm. direktør Oddvar Rundereim som overtok som leder av bedriftene i Seaworks-konsernet da gründer Geir Tore Hokland brått gikk bort i juli 2007. - Jeg kom nesten til dekket bord. Seaworks var en veldrevet bedrift med en super- gearet organisasjon, sier Rundereim, som kom fra jobben som leder av Stokmarknes-kontoret til OVDS. Hvilken rolle har DNB spilt i utviklingen av selskapet? - De har vært med fra starten og har stilt viktige spørsmål og krav. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten bankens bistand. DNB satte også sammen et nasjonalt team som sydde sammen løsninger for våre båtprosjekter i Tyrkia. Bulk er stadig viktig viser størst vekst de siste fire årene. Kabelfartøyene legger kabel for kraftselskaper og fiberoptisk kabel for teleselskaper i sjø. Vi har også gått inn i aquabio og skal være i fremste rekke på kompetanse og teknologi innen ensilasje. M/S ”Biotrans” ble fullstendig renovert og modernisert for ensilasje i 2011. M/S ”Akvatrans” er båt nummer to som settes i samme fart fra våren 2012. De er viktige båter for denne delen av virksomheten. Flere selskap Seaworks ble startet som Harstad Bulktransport i Nordområdesatsing? Vigdis K. Hokland er eier av Seaworks-gruppen. - Vi har flere landgangsfartøyer og skal med to av De mange selskapene eies via Hokland Holding og GT Sea. Blant selskapene under disse nevnes flere eiendommer, Seawork slip, Geir Hokland, Seaworks Management, Arctic Shipping A/S, Bogtind og Trine Charlotte. Gjennom disse eies en variert fartøyflåte som består av 17 skip og to nye som er under bygging. Fartøyene frakter og driver med bulk, kabel, ensilasje 1995 og bulk er fortsatt viktig for konsernet. - Vi har 60 prosent av inntektene fra bulk som vi startet med, sier eier Vigdis Hokland. - Og vi ser at bulk kommer til å være en viktig del av vår virksomhet også i årene fremover. - Det er store vegpakker og bruprosjekter som krever asfaltverk og betong- stasjoner der båt er den mest praktiske, rimeligste og mest miljøvennlige transportløsningen til og fra disse være ledende innen strandsoneberedskap. Dette mener vi er et viktig miljøtiltak i ei tid da landsdelen ser ut til å få gjennombrudd på oljeog gassektoren. Andre områder? disse. - Vi driver megling av frakt og oppdrag, har egen er kjøpt fra Forsvaret. I tillegg leier rederiet inn og Nye bransjer petanse til havs. Det var sånn det begynte og det oljervern, ulike entreprenøroppdrag, samt transport har Seaworksgruppen gått inn i nye markeder med og brønn. De har også tre landgangsfartøyer som opererer flere fartøyer som er ombygget og leies ut til av reinsdyr. Nybåtene M/S ”Helene H” og M/S ”Mar- tin H” leveres fra verft i Tyrkia i august og november 2012. - Båtene er tegnet av Nord-Norsk Skipskonsult i Harstad og byggingen følges opp av Polarkonsult, også de fra Harstad.- De nye båtene representerer 20-22 nye arbeidsplasser og flere oppdrag for lokale leverandører ettersom vi har satset på utstyr og deler som kan repareres og overhales her, sier Rundereim. Samtidig som bulktransport er viktig og voksende, suksess. - Vi har på mange måter sett muligheter der andre har gitt opp eller sett problemer. Det har vært en del av ånden fra Geir-Tore, sier Vigdis og hun får full støtte fra direktøren. - Sjøkabeltjenester er et sånt eksempel der vi er blitt ledende i Norge. Her har vi også internasjonale ambisjoner og kartlegger disse mulighetene. Stian Hokland er sivilingeniør og spesialist på undervannsarbeid. Våre to kabelfartøy slipp og marina. Vi har i det hele tatt god kom- er også der våre største muligheter ligger i årene fremover, sier både eier Vigdis Hokland og adm. direktør Oddvar Rundereim. 14 DNB HARSTAD 100 ÅR Willy Salminen med ryggen til, er glad for at datteren Hege og sønnen William (til venstre) har fått god dialog med DNB, her representert ved banksjef Trond Strøm Hansen og helt til høyre kundeansvarlig Tore Kulseng. 1912-2012 1912-2012 15 DNB HARSTAD 100 ÅR Kvalitet lønner seg Jeg har aldri tvilt på muligheten til å tjene penger på bil. Og det sier jeg selv om det har vært tøffere tider enn det vi har opplevd de siste årene. Kvalitetsbiler og god service er våre fremste konkurransefortrinn. Dette har gitt oss en sterk posisjon i Harstad-regionen, sier Willy Salminen (68) tidligere daglig leder og hovedaksjonær i Salminen AS på Stangnes. Salminen fyller 60 år Salminen ble startet i 1952 i Andreas Lindsgt. 11 som “Albin Salminens mekaniske verksted”. Det var far til Willy Salminen, Albin Salminen, som startet en tomanns virksomhet, et mekanisk verksted som også drev med reparasjoner av alt fra mopeder til traktorer. I 1961 sto et nytt anlegg ferdig. Navnet ble endret til Salminen bil- og traktorverksted, og virksomheten økte betydelig. Anlegget ble etter kort tid for lite, og i 1964 startet arbeidet med utvidelse. Mens dette arbeidet pågikk, gikk min far bort. Det ble jeg som tok over og skulle lede selskapet videre i en alder av 21 år. - I 1966 startet vi salg av biler, og våren 1966 leverte vi de første Renault-bilene. I perioden 19741978 solgte vi Saab parallelt med Renault. Betel O. Steen var nøkkelen - I juni 1981 kom det melding til alle Renault- forhandlere i hele Skandinavia at vi var oppsagt med virkning fra 1. januar 1982. Denne nyhet var så stor at den kom på NRKs nyhetssending. Det var da Bertel O. Steen tok kontakt med meg om å starte som Mercedes-Benz- og Talbot-forhandler. Vi var allerede i juli 1981 i gang med salg av Mercedes-Benz og Talbot. I 1983 begynte vi også med Peugeot. Mercedes- Stangnes i 2006. I 2011 fikk vi inn KIA som nytt tredje bilmerke etter Jeep/Chrysler. I det nye bilsen- teret vårt har hvert merke fått sitt område med egne selgere, sier Willy. Det er nødvendig med selgere som har dedikerte bilmerker å arbeide med om vi skal lykkes. I dag stilles det krav fra alle billeverandører at alt av selgere, kundemottakere og delepersonell skal sertifiseres. Benz og Peugeot er verdens to eldste bilmerker, med Bankens rolle? merkevarer som har vært med på å prege utviklingen - De er en total samarbeidspartner. Vi har finan- campingvogner fra 1972 – 1996, så behovet for plass modeller på Ipad ute i bilsenteret sammen med historie tilbake til 1886 og 1888. Dette er to sterke i vårt firma. Parallelt med bilsalget drev vi også med var prekært. Det var derfor en stor lettelse da vi i 1985 flyttet til Autoveien 3. sieringsløsninger og vi simulerer finansieringskundene. Dette oppleves godt for dem. Framtiden krever kompetanse Jeg startet som læregutt hos min far i 1957. Arbeidet Og så gikk det bare på skinner? Willy Salminen ser lyst på framtiden. Min av mopeder, motorsykler og bensindrevne fjellbore- - Nei, det ble tøffe tak med lånerenter på 12,45%. som daglig leder i 2010. Min sønn William begynte i kraftig ned. Det var en tøff tid. besto av alt fra dreiing og sveising til reparasjoner maskiner. - Min far ble født i Viborg i finske Karelen i 1894. Etter endt mekanisk læretid i Viborg tok han arbeid Etter bare halvannet år i Autoveien gikk bilsalget i St. Petersburg i Russland hvor han arbeidet fra 1914 Vurderte dere å gi opp? framtid i Finland eller Russland, så han bestemte seg - Jeg vurderte det aldri. Og det er her bakgrunnen og så amerikanerne hadde fly- og flåtebaser i St. Peters- O. Steen på lag med oss eiere. Vi gjorde vellykkede til den russiske revolusjonen i 1917. Han så ikke noen for å dra til Amerika. Tsaren var alliert med Amerika, burg, Murmansk og Vladivostok. Far hadde hørt at det var en mulighet å komme seg til Amerika med røttene kommer inn. Samtidig spilte DNB og Bertel ting, selv om det nok i perioder gikk “en kule varmt”. en amerikansk krysser som skulle gå fra Vladivostok. Men så snudde det? oppdaget han at krysseren var gått. Da var det å sette - Første halvdel av 1990-tallet slet vi, men siden seg via Murmansk, men heller ikke her lyktes han. I meget gode resultater. I fjor solgte vi 430 nye og Etter 14 dagers togreise og ankomst i Vladivostok, seg på toget igjen. Denne gangen var målet å komme stedet arbeidet han som flymekaniker for amerikanerne der til første verdenskrig var slutt. - Han kom over til Norge og forsøkte fortsatt å komme til Amerika, men det var Norge som skulle bli 1996 har det gått rett vei, og i de senere år også med brukte biler. Bare på det private marked? hans nye hjemland. - Nei, vi arbeider målrettet mot næringsmarke- fra denne tiden har familien tatt med seg helt fram selgere jobber bare mot dette markedet. Vi har - Slikt gjør noe med deg, og det beste av læringen til i dag, sier Willy, som kaller det for finsk sisu. Med et fransk og et svensk bilmerke på 70-tallet? - Tilbake i 1977 som til da var det første rekordåret det, både med minibusser og varebiler. To av våre mange små og store kunder og kan nevne tre av de store, Harstad Elektro, Vann og Varme og Os Expressene i Narvik, som har 22 Mercedes-Benz vare- og lastebiler. for bilsalg i Norge, solgte vi 102 Renault og 48 Saab. Flott bilsenter alle bilene sto ute. store bilsenteret på 4000 kvm som sto ferdig på Brukbart fra de trange lokaler i Andreas Lindsgt, der Det siste store løftet for Salminen AS var det nye datter Hege begynte i selskapet i 1994 og overtok selskapet i 2003 og er salgssjef. Han har fem selgere i sitt team. De er “hel ved”. Vi har fokus på kompetanseheving, og tar også et viktig samfunnsansvar i bransjen ved å ha lærlinger inne hele tida. Høsten 2011 tok to lærlinger fagbrev og begge fikk fast jobb hos oss. I øyeblikket har vi fire lærlinger, to på personbil og to på lastebil. En femte lærling er på tur inn. Bil er en bransje for framtiden, og vi har konkurransedyktige betingelser for ungdom som vil noe, sier Willy, som kan glede seg over at bedriften, som startet for 60 år siden i en kjeller, har vokst seg stor og ledes av tredje generasjon Salminen. 16 DNB HARSTAD 100 ÅR ”Jeg stortrives i jobben og møter mange hyggelige folk” Knut Johansen, landpostbud Bank der du er ”Som lokalbank ønsker vi å møte deg der du ønsker å møte oss. Derfor finner du oss også på postkontorer, Bank i butikk, Post i butikk og i alle landpostbudruter. Denne nære kontakten i lokalmiljøene skal sikre deg rask og god service” Hilde Berthung, banksjef Banken i Sjøgata 5, Harstad DNB Bank DNB Eiendom Minibank med Euro Postkontorer Kanebogen Postkontor Harstad Postkontor Landpostbud Bank i butikk Post i butikk Bjarkøy, Lundenes, Borkenes, Joker Hamnvik Coop Marked, Borkenes Lødingen, Gratangen, Grovfjord, Joker Tennevoll Coop Prix, Lødingen Kasfjord/Aun, Gausvik, Kongsvik, Tovik, Evenes, Hol, Ramsund, Evenskjer, Sørvik og Hamnvik Joker Bergseng Joker Sørvik Coop Prix, Evenskjer Bunnpris, Breivika Joker Bergseng Sandsøy handel 1912-2012 1912-2012 17 DNB HARSTAD 100 ÅR “DNB gir oss vind i seilene” Katie Payne, avdelingsleder i Sør-Troms museum, avd. Anna Rogde Noe av det vi har bidratt med lokalt: 500.000 til nye seil på Anna Rogde 200.000 til lysløype i Kvæfjord I tillegg til dette har vi bidratt med ytterligere 305.000 for å styrke tilbudet til enkelte av bidragene. 30.000 til utstyr for Harstad Skøyteklubb Vi har også løpende sponsoravtaler med Harstad- 40.000 til Lilleskånland Nærmiljøforening stadion, Medkila IL, IF Kilkam, Harstad Idrettslag, 70.000 til miksebord for Radio Harstad 175.000 til Stien langs sjøen 50.000 til Lyngløkka Vel 60.000 til Grytøy ungdomsklubb 20.000 til Øvre Gangsås Velforening 50.000 til Newtonrommet 16.000 til malmgruvene på Bjarkøy 200.000 til naturlekepark på Sør-Rollnes 80.000 til Harstad Jeger og Fiskerforening 70.000 til merking av turstier i Harstad kommune konferansen, BAKgården, Stolprosjektet på Harstad Griffen Basketballklubb, Harstad Innebandyklubb, Festspillene i Nord-Norge, Grottebadet, Kvæfjordløyper og en lang rekke støtteannonser og gavebidrag. DNB Harstad har også medlemskap i Harstadregionens næringsforening og Harstad profileringspool. 18 DNB HARSTAD 100 ÅR "Vi behøver ikke å se langt for å få inspirasjon" Lisbeth Larsen Mikalsen, autorisert finansrådgiver Utsikt fra våre kontorer i Sjøgata. 1912-2012 19 DNB HARSTAD 100 ÅR Bedriftsmarkedet 1912-2012 Banksjef hilde.berthung@dnb.no Tlf. 97 71 90 87 Kundeansvarlig tore.kulseng@dnb.no Tlf. 91 31 22 31 Kundeansvarlig tor.kristian.asvald@dnb.no Tlf. 95 23 29 68 Kundeansvarlig lise.linaker@dnb.no Tlf. 90 87 11 18 DNB Eiendom DNB Finans Banksjef trond.hansen@dnb.no Tlf. 97 54 38 28 Markedssjef robin.myrvang@dnb.no Tlf. 41 48 08 77 Megler odd.sverre.holte@ dnbeiendom.no Tlf. 99 15 58 17 Megler daniel.johansen@ dnbeiendom.no Tlf. 92 80 62 11 Rådgiver inger.sakariassen@dnb.no Tlf. 95 30 65 36 Autorisert finansrådgiver lisbeth.larsen.mikalsen@ dnb.no Tlf. 93 02 43 56 Autorisert finansrådgiver rune.olsen@dnb.no Tlf. 90 78 90 02 Autorisert finansrådgiver monica.amundsen@dnb.no Tlf. 41 66 57 73 Autorisert finansrådgiver eli.mortensen@dnb.no Tlf. 91 89 55 56 Autorisert finansrådgiver espen.bjorkmann@dnb.no Tlf. 93 02 93 19 Megler borge.kristian.eriksen@ dnbeiendom.no Tlf. 45 66 59 07 Dagligbank Personmarkedet Daglig leder njal.soltun@dnbeiendom.no Tlf. 92 80 64 34 Finansrådgiver maria.bjerkaas@dnb.no Tlf. 41 16 11 46 Finansrådgiver per-harald.jensen@dnb.no Tlf. 95 30 66 19 Autorisert finansrådgiver arne.limberg@dnb.no Tlf. 97 57 61 76 Finansrådgiver daghild.tonning@dnb.no Tlf. 90 86 13 49 "Vi skal være hjelpsomme og profesjonelle rådgivere, tilgjengelig for deg uansett hvor i livet du er" Espen Bjørkmann, autorisert finansrådgiver Finansrådgiver katrine.adolfsen@dnb.no Tlf. 95 19 14 84 Finansrådgiver oyvind.marskar@dnb.no Tlf. 91 66 38 25 Finansrådgiver kristin.holst@dnb.no Tlf. 41 61 17 16 19 12- 2012 Design & foto: Vizuelli. Tekst: Rolf Olsen Consulting 100 ÅR JubileumsQuiz 10 0 Vinn flotte Harstad-premier! Svar på tre spørsmål og du er med i trekningen av disse flotte premiene: 1. Festmiddag for to personer på Umami 2. Valgfri forestilling for to personer på Harstad kulturhus 3. Grottebadbilletter for fire personer 1. Hvor mange ansatte er vi i DNB Harstad (alle avdelinger) A: 20 B: 23 C: 26 0 0 1 2. DNB Harstad feirer i disse dager 100-årsjubileum, men hva var navnet på banken ved etableringen? A: Senjens Privatbank B: Kjøtta Kull & Innskuddspareforening C: Bergen Bank 3. I "Skik og Brug" finner en mye nyttig stoff, men DNB har en egen bok med mange smarte tips som du kan få gratis. Hva heter denne? A: Bankens Skikkelige Regler B: Skikk og Bank C: Dagens Bankskikk SVAR PÅ KONKURRANSEN: Vi setter stor pris på om du klipper ut svarslippen nede på siden og kommer og leverer den personlig i jubileumsuka, mandag 23. april - fredag 27. april, i banken eller på postkontorene i Harstad. Da vil du få en hyggelig overraskelse. Du kan også svare på e-post: harstad1@dnb.no eller sende svarslippen pr. post til: DNB Harstad, postboks 804, 9488 Harstad. Svarfrist: fredag 27. april. Lykke til! ✁ 1. A ❑ B ❑ C ❑ 2. A ❑ B ❑ C ❑ 3. A ❑ B ❑ C ❑ SVARSLIPP! Navn: Adresse: Telefon: Bank fra A til Å Kundeservice 04800 Kundeservice bedrift 07700 dnb.no
© Copyright 2024