1. No category

Helene M. Børsting
Fredensborgveien 52
N-8003 Bodø
Mobil +47-99590600
Bodø 18.mars 2013
Til alle Fondalvenner – de som kjenner Fondal og de som vil bli kjent!
Her vil jeg beskrive VISJON FONDAL slik jeg ser stedet og aktivitetene for meg idag.
Visjon Fondal er kort og godt et konsept for hvordan den verneverdige gården
og det fantastiske kultur- og naturlandskapet oppunder Svartisen kan ivaretas og
brukes til læring og bærekraftig turisme. Målet er å etablere en drift som forener
gammelt og nytt, der gamle tradisjoner for gårdsdrift og håndtverk får liv i møte
med dagens mennesker, i tråd med økologiske prinsipper. Så mye som mulig av
istandsettingen skal skje gjennom levende formidling av tidligere byggeskikk.
Gjestene ankommer på ulike måter. Noen kommer med bil. Enten kommer de fra sør og
passerer gjennom Halsa, eller de kommer fra nord og har passert Svartistunnellen. Fra hver
sin side kjører de langs Holandsfjorden og kan parkere ved Svartisen Turistsenter på Holand.
I årevis har man i Meløy kommune snakket om broforbindelse over Holandsfjorden til
Engen. Enn idag, som i gamle dager, må man ta båt over fjorden for å komme til Fondal,
såvel som til Engenbreen, en nær nabo i øst. Idag er det Skyssbåten som frakter folk over
fjorden. En trofast sliter, som velvillig setter folk av på Fondalsbrygga, om de ber om det. De
fleste er idag på tur til Engenbreen, fastlands-Europas mest fjordnære bre, og derfor meget
lettilgjengelig.
I langt over hundre år, har turistnæringa sommerstid gjort en mer storslått ankomst, med
anløp av cruiseskip i mange størrelser. Så også Hurtigruta i sommersesongen. I fremtiden vil
turiststrømmen ønskes velkommen også til en restaurert Fondal Gård.
1
Idag er de to våningshusene på Fondal fredet. Dessverre i dårlig forfatning, men
restaurering av hus i verre tilstand har vært gjort med stor suksess. Det vil selvfølgelig være
en fordel, om dette arbeidet kommer i gang snarest.
I gårdens storhetstid, sist på 1800-tallet og godt inn på 1900-tallet, var livet preget av
mangesysleri. Man måtte være kreativ i hverdagen, og opprettholde stor kunnskap om mange
ting, for å skape næring for å brødfø familie og tjenestefolk. Det finnes spor av mangt og mye
innomhus, av det daglige arbeid, av årstidsbetont arbeid og husflid.
En hånddreven symaskin, en stor vev, spinnerokker, vakre tiner og trearbeider med
rosemaling – og utrolige tegninger av "maskiner". Flere av sønnene i Fondalslekta hadde
begavelser for fremtiden. Noen ble da også
utdannet ingeniører.
2
Fondal hadde full gårdsdrift med kyr, sauer og høns, i en periode drev de også pelsdyravl.
Noen av disse tradisjonsrike syslene vil naturlig få plass, når man gjenskaper livet på Fondal
for kanskje 100 år siden. Kulturlandskapet trenger dyr for å holdes i hevd: Villsau til ull og
kjøttproduksjon. Ulla kan vi følge fra sauen klippes til ferdige produkter, som garn til
strikking, hekling eller veving. Toving kan også gi flotte salgsprodukter fra gården.
Matproduksjon er drivhjulet for overlevelse, og med fjellføre geiter kan det ystes ost.
Sauen gir godt kjøtt og hønsene sørger for egg, og kanskje en deilig hønsefrikasse til jul.
Fjøsen fins der fortsatt, men trenger nok å rustes opp, som det meste andre på gården.
Servering av lekker mat, så mye som mulig produsert på gården, og ellers under hatten til
kortreist mat, vil bli en satsing for å trekke folk til gården. Det må utvikles matprodukter til
salg og kafe/restaurantdrift for besøkende. Kunne vi bare finne gamle oppskrifter på gården!
Slåtteenga sør for våningshusene, i retning dalen og Svartisen, må tilbakeføres til gammel
vekst, det vil si at man starter slått med ljå. Direktoratet for Naturforvaltning har klassifisert
Fondalens kulturlandskap som svært interessant, og konkluderer med at fortsatt slått er
ønskelig (ref: Direktoratet for Naturforvaltning/Naturbase). På Ryghsetra i Buskerud har det i
9 år vært gjennomført fulltegna slåttekurs. For å få tilbake det opprinnelige insektlivet, må
man ha eksperthjelp, slik at slåtteenga kan gjenvinne den planteveksten som er naturlig for
denne enga, tatt i betraktning klima og beliggenhet. Inntil den første slåtten på sommeren er
gjort, må beitende dyr holdes utenfor. Det er rikelig med mat i skogen oppover i dalen.
Selve slåtten kan gjennomføres som kurs. Det kan designes et utall andre kurs, som bygger
på drift og aktivitet på gården. Et viktig innslag vil bli å knytte Fondal Gård til "Den kulturelle
skolesekken" og "Den naturlige skolesekken", med besøk som tilpasses ulike alderstrinn av
elever. Først vil tilbudet gis skolene i Meløy kommune, men senere utvides til skoler i de
nærmeste kommunene. Etterhvert som fasiliteter på gården bygges ut, kan en tilby leriskoleopphold. Ungene vil få innendørsmulighet ved at det settes opp noen lavvoer bakom fjøset,
slik at det ikke forstyrrer det fredede gårdstunet. Utedo vil gi det rette signalet om gamle
dager, men selvfølgelig med best egnet moderne sanitærteknikk.
3
Utsnitt av akvarell malt av Anfinn Myrvang
Ettersom Fondal Gård er fredet, og at Visjon Fondal ønsker at fredningen skal
opprettholdes, gir det seg selv at andre bygninger i konseptet må plasseres i god avstand fra
tunet med de fredede bygningene. Fra den vestvendte utgangen (Hovedinngangen) på
Kvithuset (Edmundstua), går det en allé med flotte trær i retning vest. Mange av disse trærne
ble plantet av en Fondaling med stor kjærlighet til trær. Denne alléen må "rustes opp" og bli
en naturlig vei mellom "det gamle" og "det nye".
"Det nye" tenker jeg bygget helt vest på endemorenen, rett før den skråner ned mot elva.
Der er det en skogslund, som vil gi god skjerming mot hardt vær i den mørke årstiden. Her
tenker jeg meg bygget et miljøhus inni en diger glassdom, slik ekteparet Hjertefølger har gjort
på Sandhornøya i Gildeskål kommune. Dette huset må fungere som hjemmet til de som
kommer til å bo fast og drive gården og turistvirksomheten.
4
Det må også bygges et miljøhus tilpasset kurs- og konferanseformål, med et topp
moderne kjøkken og en passe stor spisesal. Konferansesenteret skal ikke bygges for stort.
Muligens må det brytes ned i flere hus, for å sikre at intimiteten i konseptet ivaretas.
Med fredede hus og gammeldags gårdsdrift, kan det ikke legges opp til for voldsom
turiststrøm. Visjon Fondal som turistmål, vil nødvendigvis bli et "førsteklasses turiststed". Det
må utvikles strategier for å holde konseptet innenfor de rammene som beskytter stedet og den
"rene, stille og sakte atmosfæren" og som samtidig gir både økonomisk og miljømessig
bærekraft. Byggingen av miljøhusene kan i visse faser av byggeprosessen foregå som
workshops eller kurs. Lavvoene, som senere skal brukes i forbindelse med skolebarna, kan
settes opp og fungere som bo- og overnattingslokaler for kursdeltagere i denne fasen av
Visjon Fondal. Likeså utedoen.
Fredningen av våningshusene sier følgende: Kvithuset med de ti pensjonatrommene er
fredet med eksteriør og interiør. Gulhuset er fredet med eksteriør. Det åpner for en viss frihet
til å forme interiøret i Gulhuset etter behov. Det er sagt, at det i hin gamle dager, fantes en
vedfyrt bakerovn i Gulhuset. Det vil Visjon Fondal gjerne gjenskape. Et ysteri kan få plass i
Gulhuset, men dette må vurderes i forhold til der ostene skal lagres og bruken forøvrig av
Gulhuset. Det kan hende at arealene i Gulhuset behøves til husflidsformål.
Man kan innrede bad for turistene i Gulhuset, med dusj, badstu og dertil hørende fasiliteter.
Det finnes en produsent av vedfyrte varmtvannstanker i det gamle Øst-Tyskland et sted.
Toaletter må
det tas en
diskusjon med
Riksantikvaren
om, men det
må åpnes for å
bygge minst to
i tilknytning til
de ti
pensjonatromm
ene i 2.etage av
Kvithuset.
Forøvrig vil det
bli satt inn
gammeldagse
skap med
vaskefat,
vannmugge og
potte, slik livet
var i gamle
dager.
Det må nødvendigvis ordnes med topp moderne strømtilførsel i begge husene. Likevel skal
driften foregå så mye som mulig uten bruk av strøm. Hovedsakelig vil strøm gå til lys, slik det
også var i den første tiden med elektrisitet.
En god del av restaureringsarbeidet kan gjøres ved dugnadsarbeid og/eller i form av
kursvirksomhet. Riksantikvarens retningslinjer vil ligge i bunnen. Det finnes ekspertise på
tapeter og interiør fra rett tidsepoke. Jeg har håp om at de ulike ekspertene jeg har kommet i
kontakt med, undervegs i mitt forarbeid med Visjon Fondal, med glede vil komme og sørge
5
for at gården rykker fremover i restaureringsgrad.
Ekspertene får bedømme hvorvidt man kan tilby kurs,
antall deltagere og kursdesign, slik de ulike oppgavene
og prosessene er egnet til det.
Videre må alle støpejernsovner i bygningene
restaureres/renoveres. Ekspertise for å sette i stand
støpejernovner finnes på Leira ved Fagernes. Det kan
arrangeres kurs i dette når prosessen er kommet dithen
i de fredede bygningene.
Ved å bevare Fondals to våningshus som fredet,
regner jeg med at Riksantikvaren igjen kan komme på
banen med delfinansiering, etter gjeldene regler for
kulturminnebevaring.
Personlig mener jeg Visjon Fondal best kan ivaretas
som stiftelse. Det åpner for muligheten til å søke
finansieringsmidler, en unngår aksjonærer som kan
komme til å presse på for utbetaling av utbytte, og en
gir Visjon Fondal et selvstendig ståsted i idealistisk
ånd. Visjon Fondal må absolutt IKKE gli over i en
kommersialisering, da det står i total opposisjon til hva
hele konseptet dreier seg om.
Finansiering blir som for alle, en utfordring. Her er
tanken å kombinere ulike alternativer: Delfinansiering
gjennom kursvirksomhet, og ellers ulike varianter av
privat-offentlig samarbeid. Her gjelder det å presentere
Visjon Fondal for investorer av det idealistiske slaget.
Dem finnes det noen av i Norge, uten å nevne navn her.
Man må sette i gang et opprop, der folk kan gi både små og store gaver. Etterhvert som
driften kommer i gang, kan man finne måter å
påskjønne gaver, ved å sende giverne produkter fra
stedet som takk. En eller to ansatte med rett kompetanse
for de ulike arbeidene, må man ta høyde for. Antall
ansatte opp mot antall frivillige dugnadsarbeidere, vil
være avhengig av størrelsen og/eller kompleksiteten av
de ulike trinnene i restaureringsprosessene.
Utendørsmulighetene er mange, og for mange
brukergrupper. Kun fantasien setter begrensninger her.
Guidede turer gjennom Fondalen, langsetter og over
elva, opp forbi fossen og inn i bregryta etter
Fondalsbreen, en reise gjennom årtusener, for ikke si
millioner av år, som det står skrevet i naturen. Her
finnes unike undervisningsmuligheter, både for barn og
voksne. Geologer med interesse for kvartærgeologi vil
finne stedet briljant, slik naturen vitner om livets gang i
de helt store målestokker. Det finnes rike muligheter for
samarbeid med andre operatører i området, blant annet
brevandring på Engenbreen.
6
Det er også fullt mulig å komme helt opp til Svartisen fra Fondal, hvis man går opp i
bregryta med Fondalsvannet og videre opp Vistendalen, som går østover fra bregryta.
Jeg håper at denne presentasjonen kan gi mersmak, slik at alle får hjerte for å beholde
Fondalen og Fondal Gård, som et flaggskip for Meløy OG Norge, når vi tar med oss det
gamle inn i fremtiden.
Takk for at du leste dette.
Kom og nyt Fondal slik som
jeg gjør - - Foto av Helene som soler seg på
svaberget oppunder fossen
Med vennlig hilsen
Helene M. Børsting
7