Guidebok for møter i transformasjonsgrupper for gruppereiser i det indre Mål og middel er to sider av samme sak. Vår metode er å være forandringen. I samstemte grupper kan vi løfte oss selv opp til et høyere bevissthetsnivå, til å fungere på et høyere kulturtrinn, og ved det gjøre det lettere for andre å følge etter. Slik bidrar vi til å oppgradere det kollektive bevissthetsfeltet. www.transformasjontilenhet.no 16.11.12 2 Guidebok for møter i transformasjonsgrupper Dette er en liten guidebok for dem som skal guide, tilrettelegge, eller bare delta på møter i transformasjonsgrupper. Det er ikke meningen at disse rådene skal følges skjematisk av alle. Vi følger ikke guideboken slavisk når vi er på ferie heller. Den vil da også komme i nye utgaver etter hvert som vår felles oppdagelses-reise skrider frem. Guideboken gir et standard opplegg basert på beste praksis så langt. Vi anbefaler alle grupper å prøve det ut som grunnlag for egne erfaringer og variasjoner. Dag, Peter, Trude, Magnus, Geir Nye ritualer De fleste av oss er lite bevisst de ritualer vi er tilvendt, verken våre private hverdagsritualer eller våre kollektive høytidsritualer. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, har de en virkning. Ritualene setter oss i en bestemt stemning og fokuserer vår oppmerksomhet. Ritualer er fysiske handlinger som påvirker vår bevissthet. Når vi sammen skal høyne vår bevissthet er det derfor viktig at vi etablerer nye ritualer. I starten føles det nye fremmed og underlig, vi bringes litt ut av vår komfortsone. Men ganske raskt etableres en ny felles komfortsone. Rammen rundt møtene Møtene bør holdes på et rolig og fredfullt sted, gjerne i et privat hjem eller et møterom der vi ikke blir forstyrret. Mye taler for at 7 – 10 personer er en ideell størrelse på gruppen. For de fleste grupper fungerer det best å sitte i en tett ring uten et bord imellom. Gode spisestuestoler, eventuelt med noen ekstra puter, pleier å fungere bra. Møtene tar normalt ca to timer, så det er viktig å sitte godt. Vi sitter oppreist med rak rygg og hendene i fanget eller på lårene. Mange liker å ha et glass vann ved siden av seg. 3 Innmelding og intensjon Når alle har satt seg godt til rette, starter vi med en runde der vi kort forteller hva vi har med oss inn i møtet, hva som preger oss akkurat nå. Det kan være at vi føler oss stresset, at vi er fylt av glede over et eller annet, eller hva det nå er. Poenget er å gi en mest mulig objektiv beskrivelse av vår sinnstilstand. Dermed er vi ikke lenger inne i følelsen, ikke oppslukt av den. Vi trer ut av den og inn i et fellesskap i gruppen. Vi markerer det felles fokus i gruppen ved å tenne et stearinlys plassert på gulvet midt i ringen. Dette lille ritualet knytter oss også til det kanskje eldste av alle ritualer der man samlet seg rundt bålet. Når lyset er tent, leses intensjonen for møtet, målsettingen som er felles for alle gruppene. Teksten legges så i midten, ved siden av lyset. Intensjoner lyder: Formålet med dette møtet er å bidra til at vi som gruppe, sammen med andre liknende grupper, medvirker til å bringe menneskeheten opp til det neste utviklingstrinn preget av fred, kjærlighet og fellesskap. Meditasjonens første del Meditasjonens innledende del har til hensikt å bringe oss inn i en dyp meditativ tilstand. Det betyr at vi lukker øynene og vender vår oppmerksomhet innover, bort fra den ytre, fysiske verden. Vi går inn i en bevissthetstilstand som er ulik både våken dagsbevissthet og søvn. Den felles meditasjonen guides enten ved at en i gruppen leder den, eller at vi avspiller en ferdig innspilt meditasjon. Med litt trening kan de fleste lede meditasjoner uten noen form for hjelpemidler. I starten kan vi støtte oss til et manus eller en huskelapp. Det er en fordel at den som guider holder et øye med klokken, tidssansen blir uklar underveis. En trenet gruppe kan velge å gå relativt raskt gjennom denne innledende delen, men generelt er det en fordel å ta seg god tid. Meditasjon er en gammel ferdighet som har vært praktisert i mange varianter som vi kan bygge på. Lang erfaring og dyp innsikt sier oss at denne innledende delen går gjennom fem faser. 4 1. PUSTEN Vi lukker øynene, puster dypt og rolig mens vi konsentrerer vår oppmerksomhet om å følge pusten. Det bringer oss inn i nuet, vi er helt til stede her og nå. 2. KROPPEN Vi fokuserer på kroppen, flytter oppmerksomheten rolig fra kroppsdel til kroppsdel og gir slipp på alle spenninger. Vi registrerer både ubehagelige og behagelige fornemmelser, og går videre til neste kroppsdel. 3. FØLELSENE Så vender vi vår oppmerksomhet mot følelsene, observerer hvilke følelser og emosjonelle reaksjoner som dukker opp. Vi observerer dem og lar dem passere. Et bilde er nyttig å bruke her: Se for deg at følelsene kommer som bølger som velter inn mot en strand, stopper et øyeblikk og forsvinner ut igjen. Du er stranden. Bølgene kommer og går mens du rolig observerer og lar det skje. Tillat følelsene å komme, være en kort stund og gi slipp. 4. TANKENE Til slutt vender vi vår oppmerksomhet mot tankene. Vi sitter ganske rolig og observerer hvilke tanker som kommer. Kanskje kommer det ingen tanker, det er i så fall helt OK. Kanskje kommer det noen tanker som er kraftige og tydelige. Andre kan være flyktige, uklare og vanskelige å få øye på. Ta tid til å vente og å observere. Også her er det nyttig med et bilde: Se for deg at tankene er skyer som beveger seg over himmelen. Noen er store og markerte, andre er bare som et vagt slør. Noen mørke, noen lyse, noen stopper opp en tid, andre farer raskt forbi. Selv er du himmelen som tankeskyene passerer. 5. HVEM ER JEG? Da er vi kommet frem til det urgamle spørsmålet: Hvem er jeg? Når jeg er den som bor i denne kroppen, kjenner disse følelsene og tenker disse tankene, hvem er da jeg? Mitt høyere Selv som lever dette livet? Vi går bakover, gir slipp på det gamle jeget, erfarer at bak alt dette er vi bevissthet. Meditasjonens andre del Når vi sammen har gått inn i den meditative bevissthetstilstanden, bruker vi den til å virke for alles beste. Denne delen består av tre faser, som eventuelt kan gjentas og varieres. 5 1. HJERTET Vi starter med å fokusere på hjertet, på chakraet, hjertesenteret midt i brystet, kroppens midtpunkt. Igjen bruker vi pusten til å samle oppmerksomheten. Vi puster rolig inn og ut av hjertesenteret. Det er gammel kunnskap at det er her vi kommer i kontakt med det i oss som står utenfor tid og rom, som står utenfor atskiltheten i den fysiske verden. Det er her vi kommer i kontakt med vårt høyere Selv, vårt fulle potensial, med opplevelsen av enhet. Vi kjenner på følelsen av kjærlighet, opplevelsen av å være ett med, å omfavne og romme. Vi ser for oss noen vi er glad i. Så åpner vi hjertets port, omfavner dem og trekker dem inn i hjerterommet. Deretter trekker vi inn hele gruppen, omslutter den i kjærlighet, kjenner på følelsen av å være ett med den. 2. FELLES ENERGIFELT Vi har alle ulike måter å visualisere disse ikke-fysiske fenomenene på. Den som guider bør være tydelig på at alle bilder er like riktige. Poenget i denne fasen er at vi styrker den felles energien i gruppen ved å arbeide som en enhet. Vi kan se for oss det felles energifeltet som et stort felles hjerte, som en lysende søyle, som en kule som omslutter oss – hva som helst som fungerer. Inn i dette feltet, dette felles rommet fylt av kjærlig energi, inn i opplevelsen av enhet, trekker vi så byen eller bygda vi har rundt oss med alt som lever der. Vi aksepterer at alt er som det er her og nå, trekker det inn og bader det i kjærlig energi. Vi lar det transformeres, løftes til et kulturtrinn preget av fred, kjærlighet og fellesskap. Deretter trekker vi inn stadig større deler og til slutt hele denne vakre, ensomme lille planeten vår med alt som lever her. Vi aksepterer at menneskene på godt og vondt er som de er, her og nå. Vi er en del av dette livet. Egentlig er vi alle ett. Vi lar det hele smelte inn i opplevelsen av enhet og kjærlighet, lar det transformeres. 3. NETTVERK AV GRUPPER Avslutningsvis ser vi for oss et nettverk av grupper lik vår egen som omslutter denne planeten med et felt av bevissthet og energi, preget av kjærlighet og harmonisk samspill. STILLHET Meditasjonen avsluttes med stillhet. Vi registrer de bilder, ord, budskap eller fornemmelser som måtte dukke opp. Mange har fått slike intuisjoner også underveis under meditasjonen. Ofte går vi ut og inn av det guidede og følger for en stund vår egen vei, lar impulser komme til oss. Alt dette tar vi med oss. 6 Så går vi langsomt ut av meditasjonen, strekker litt på armene, åpner øynene. Deling Etter meditasjonen, men uten å forlate den meditative roen, tar vi en runde der hver enkelt deler det de har fått av opplevelser og impulser. Den som deler får de andres fulle oppmerksomhet. Ingen kommenterer eller stiller spørsmål. Ofte kan det være fruktbart med en ekstra delingsrunde fordi de andres bidrag gjør at vi husker ting vi glemte i første runde og ser ting tydeligere. Etter delingsrunden(e) følger en rolig dialogisk samtale for å klargjøre fellestrekk i opplevelser og intuisjoner. Gruppen samler seg etter hvert om et budskap, et fenomen, et ord eller et spørsmål som tema for den følgende dialogen. Når gruppene møtes regelmessig, helst hver 14. dag, er erfaringen at vi i stigende grad opplever å ha vært samme sted under meditasjonen. Bildene og ordene blir ulike fordi de kommer frem gjennom ulike personer, mens det samlede bildet som avtegner seg fremstår som en mangfoldig belysning av samme motiv. Dialog Dialogen er en like viktig del av arbeidet som meditasjonen. Her praktiserer vi harmonisk, givende samspill mellom mennesker, her praktiserer vi det neste kulturtrinnet. Det er med dialog som med meditasjon at det finnes en mengde ulike varianter og definisjoner. Dialog kan sies å være det motsatte av debatt. Debatten er en form for verbal kampsport der målet er å vinne over motstanderen. Vi slår motparten i hodet med argumenter i håp om at han, eller i det minste publikum, blir overbevist om at vi har rett. Debatt er motspill, dialog er samspill. I en dialog av denne type vi her praktiserer, gir alle det beste de har av innsikter, tanker og ideer til hele gruppen. Det kan variere fra gang til gang og fra tema til tema hvor mye den enkelte har å bidra med, men over tid er regnestykket enkelt: Når alle gir til alle i en gruppe på ti personer, får alle ni ganger så mye som de gir. Innsikter, tanker og intuisjoner er ikke knappe goder, du får det du selv gir og det de andre gir i tillegg. Vi kaller vår variant dypdialog fordi vi har forberedt den dialogiske prosessen gjennom meditasjonen. Vi har aktivisert det i oss som opplever enhet, vi har parkert det selvhevdende egoet. I tillegg holdes dialogen i en liten gruppe av likesinnede som møtes regelmessig. 7 Erfaringen er at kvaliteten på dialogene stiger over tid. I økende grad opplever vi at sam-talen i gruppen ligger på et nivå vi individuelt sjelden eller aldri fungerer på, innsiktene er dypere og tankene klokere. Vi observerer oss selv og gruppen og undres ”hvor får vi det fra”? Viktige dialogregler Dialog kan være vanskelig i starten, vi oppdager at våre vaner og såkalt naturlige impulser er lite dialogiske. For å innøve et nytt mønster er det fem spilleregler vi bør holde oss strengt til: 1. Den som taler gjør det til hele gruppen, og hele gruppen har sin fulle oppmerksomhet på taleren. 2. Alle lytter velvillig for å få tak i meningen bak ordene, uten å vurdere om vi er enige eller ikke, og uten å tenke på hva vi selv skal si. 3. Spørsmål og replikker mellom enkeltpersoner er ikke tillatt ( vi taler til hele gruppen). 4. Å fortelle historier, hører ikke hjemme i en dialog. 5. Det skal være en liten pause mellom hvert innlegg. Det er en fordel å legge en liten gjenstand, f eks en penn, i midten av sirkelen. Den som har ordet holder gjenstanden i hånden. Når vedkommende er ferdig legges den tilbake og nestemann plukker den opp. Dette er et viktig hjelpemiddel, særlig det første året. Det gir automatisk den lille pausen mellom innleggene. Prosessen gir innsikt og fordypning, kanskje en felles erkjennelse, men dypdialog skal ikke ende opp i en enighet eller en beslutning. Hele prosessen med meditasjon, deling og dialog gjør at vi opplever våre egne tanker, innsikter og intuisjoner i fruktbart samspill med andres. Vi unngår individuelle, selvforsterkende tolkninger og bastante meninger. Det krever tid og trening å innarbeide gode, dialogiske vaner i en gruppe. Derfor er det viktig i starten at også dialogen guides, at en har rollen som ordstyrer for å påse at reglene følges og at vi holder oss noenlunde til tema. Avslutning Møtene er rolige, men konsentrerte, etter ca to timer bør vi avslutte. Fellesskapet vi har holdt under møtet er sterkt og bør avsluttes på en tydelig måte, slik vi også gjorde da vi begynte møtet. 8 Gruppene kan finne sine egne varianter, men vi har sittet lenge så det kan være godt å reise seg, ta hverandre i hendene, si takk og ønske at alle kan møte neste gang. Så slipper vi hendene og går hver til vårt. Sofaeffekten Det oppstår naturlig et vennskap mellom medlemmene av en transformasjonsgruppe. Etter de to timene kan det være fristende å slappe av sammen i et uformelt sosialt samvær. Det vi da kan oppleve er et kraftig fall fra det kulturtrinnet dypdialogen lå på, til samtalen i sofaen. Dette skiftet er i seg selv en lærerik erfaring. Men vi skal være forsiktige med dette fordi vi tar med oss noe av nærheten og åpenheten samtidig som vi slapper av på formen. Egoene som har vært parkert vil gjerne overta igjen og da kan det bli overraskende hardt og sårende. Standard kjøreplan for møte i en transformasjonsgruppe Innmelding og intensjon Innledende meditasjon 1. Pust 2. Kropp 3. Følelser 4. Tanker Hjertemeditasjon 1. Hjertet 2. Felles energifelt 3. Nettverk av grupper 4. Stillhet Deling Dialog Avslutning Inklusive litt småprat i forkant 5 – 10 min 10 – 15 min 15 – 20 min 10 – 15 min ca 60 min 2 min Totalt ca 2 t 9 Rollen som meditasjonsguide For å få et best mulig utbytte av meditasjonen og møtet som helhet, er det viktig at den som skal guide meditasjonen selv går inn i den riktige bevissthetstilstanden først. Med lang trening kan det gjøres under den første pusteøvelsen. Det er veldig bra å forberede seg ved å meditere før møtet, f eks samme morgen, forberede guidingen og visualisere møtet. Da kan vi ta enhetsbevisstheten med oss inn i møtet, vi kan sette kammertonen riktig i det møtet begynner. Så har vi også startet arbeidet med å stå i denne bevisstheten mellom møtene. Variasjoner Det grunnrisset av arbeidet i transformasjonsgrupper som her er trukket opp kan, som nevnt, varieres. Noen grupper har i utgangspunktet startet som dialoggrupper, andre som rene meditasjonsgrupper, og vil naturlig ha særdrag ut fra dette. For eksempel ønsker noen som har bakgrunn i dialog å ha et bord mellom seg med papirduk og fargestifter for å feste sine inntrykk til papiret. Andre grupper kan ha bakgrunn i et kristent miljø og tar med seg et element av bønn. Over tid ønsker kanskje gruppen å eksperimentere med å trekke inn andre teknikker. Det kan være både interessant og nyttig. Men de fleste vil oppleve en betydelig utvikling over tid i utbytte både av meditasjonen og dialogen nettopp ved å holde fast ved den ytre formen. Dette er da også generelt erfaringen fra ulike former for indre arbeide. Startvansker Nye grupper gjennomgår ofte ulike faser før de stabiliserer seg. Noen medlemmer faller fra og andre kommer til. Det kan komme til en eller annen form for krise. Men erfaringen er at når dette er tilbakelagt oppstår det et samhold og en kjærlighet til gruppen som holder over tid. Det personlige utbyttet ved å delta og det meningsfulle ved å bidra til en grunnleggende transformasjon i samfunnet er så stort at vi ikke vil gå glipp av et møte. Det er ellers hjelp å få til oppstartingsvansker både i form av rådgivning, kurs, og i møter med representanter for andre grupper. 10 Kontakt mellom gruppene Det er viktig at gruppene inngår i et større fellesskap. Samspill og fellesskap er både mål og middel, så også mellom gruppene. Deling og dialog mellom grupper er over tid like viktig som internt i gruppene. For organisering av dette samspillet er det nødvendig at hver gruppe har en kontaktperson med følgende oppgaver: 1. Holde à jour en liste med navn, e-postadresse og mobilnummer på gruppens medlemmer og sørge for at sekretariatet hele tiden har den oppdaterte listen for utsendelse av nyhetsbrev og invitasjoner. 2. Ta ansvar for at alle gruppens medlemmer kjenner tid og sted for møtene fremover. Det bør i god tid på forhånd avtales møter for et halvt år av gangen. Helst med fast møtedag og tidspunkt, kanskje også fast møtested. 3. Sørge for at gruppen er representert i de månedlige møtene i fellesgruppen. Kontaktpersonen kan møte selv eller det kan gå på omgang. I tillegg kan det være aktuelt å ta rollen som kontaktperson lokalt for nye medlemmer/grupper. De ulike rollene i gruppen som kontaktperson, meditasjonsguide og møteleder kan samles hos en person, fordeles på flere eller de kan sirkulere, men det er en fordel at rollen som kontaktperson er forholdsvis stabil. INTENSJON Formålet med dette møtet er å bidra til at vi som gruppe, sammen med andre liknende grupper, medvirker til å bringe menneskeheten opp til det neste utviklingstrinn preget av fred, kjærlighet og fellesskap.