1. No category

Hurtigbåten i Tysfjord er selve limet som binder fjorden, standhaftige småbygder og et flerkulturelt folk sammen.
I sommer har hurtigbåten
hatt tre ukentlige avganger inn
i Hellemofjorde. Helt innerst i
fjorden der Norge er på sitt
smaleste. Langs den veiløse
fjorden fraktes fastboende,
proviant, feriefolk og turister,
slik det har vært gjort i
flerefoldige år. Lokalavisas
utsendte fikk skyss med den
svært så lokalkjente skipperen
Asmund Johansen, som i 30 år
har fartet rundt på Tysfjorden
og sidefjordene, og kjenner
fjordene så godt som sin egen
bukselomme.
Binder fjorden sammen
Tysfjorden er, som mange
fjorder i landet, avhengig av
båtskyss for at folk skal kunne
farte mellom fjordbygdene.
Fjorden har vært og er selve
livsåra for folket. Og selv om
det i dag ikke er så mange
fastboende, kryr det av folk
sommerstid. Selv folk uten
familiære røtter i fjorden kommer tilbake år etter år. Til
fjorden, fjellene, folkene og
historien.
FAKTA Tysfjorden
Fisking og
bærplukking
For som en av fjellvandrerne
ombord utbryter;
- Det her må være et av Norges mest fantastiske steder!
Trivelig jobb
John Gunnar
Skogvoll fra Kjøpsvik har lånt seg ei
hytte i Nordbukt
denne helga og har
både fisket ørret og
plukket bær.
- Jeg har hatt ei
herlig helg, fått
mange fine fisk og
også fått noen bær i
spannet. Men det
fineste er bare å
være ute, det er jo så
fint her, gliser han,
på vei hjem med
hurtigbåten etter ei
helg i Tysfjords
mektige fjell-eldorado.
- Tysfjorden er Norges nest dypeste fjord, nest
etter Sognefjorden, med dybde ned på 726
meter.
- Har anløp Drag- Nordbukt- MuskenHellemobotn, slutt med anløp på Hellandsberg.
- En drøy halvtime tar det fra Drag til Musken.
- I sommer har hurtigbåten gått torsdag, fredag
og søndag innerst i fjorden til Hellemobotn.
- Tysfjorden strekker seg 58 km sørover til
Hellemobotn. Herfra er det bare litt over 6 km til
riksgrensa og her er Norge på sitt smalest.
Tekst/foto: Kiktty Skapalen
På vei hjem med
hurtigbåten. John
Gunnar Skogvoll til
høyre, skuer opp på et
massivt og storslått
fjellparti. Her finner han
roen med fisking og
bærplukking, i egen
heimkommune og i lånt
hytte i Nordbukt.
Mange nautiske mil i løpet av ei uke. Skipper Asmund Johansen og billettør Erik Hansen sørger for at folk kommer
seg inn og ut av fjorden. Det blir fort 70-80 nautiske mil per dag.––Jeg går 72 timers uke med 14 dager fri, forteller
Hansen og tar seg en kaffekopp og en røyk. Rød strek og Petterøe lever det gode liv her i styrhuset.
Asmund Johansen fra
Grunnfjorden er skipper om bord
i hurtigbåten «Kjøpsvik». Nå vikarierer «Kjøpsvik» for
«Øykongen», som er på slipen
denne uka. Asmund har sammen
med sine brødre fraktet passasjerer og gods i tysfjords fjorder
i 30 år, både legeskyss og
passasjerskyss.
- Det er klart vi ser forskjell i
løpet av disse årene. Før kunne
vi ha behov for to båter når vi
dro innover til Hellemobotn,
mens det i dag holder med en,
forteller han.
Hurtigbåten «Kjøpsvik» har en
kapasitet på 43 passasjerer og
har en fastmontert kran til å løfte
blant annet søppelkontainere
med.
- Stadig flere har egne
Til fjells med fatter‘‘n
Far Arnfinn Sandness og sønnen Vegard Sandness er klare for å ta beina
fatt innover i Hellemobotn. En prat med lokale Tysfjerdinger på kaia blir det
også tid til.
skjærgårdsjeeper som de benytter både til frakt av folk og gods,
og dermed blir passasjerstatistikken synkende, i hvert på
sommerhalvåret, sier Johansen.
Men hurtigbåten har fremdeles
hovedrollen i fjorden. Med skolestart denne uka går hurtigbåten til Musken for å hente skoleunger og frakter dem hjem på
ettermiddagen. En særdeles viktig rolle for hurtigbåten i vinterhalvåret.
Bodøværingene Arnfinn
Sandness og sønnen Vegard var
eneste passasjerer fra Drag sist
søndag. De har planlagt en ukes
tur i fjellene, fra Hellemobotn
og over mot Narvikfjellene.
- Vi satser på telting første natta
før vi kommer oss inn i hyttenettet til Narvik & Omegn turistforening. Planen er å komme
ned til Beisfjord, forteller de to.
Og hurtigbåtturen inn til
Hellemobotn lovprises av far
Arnfinn.
- Det er en flott innover her og
spesielt i dag med det fine været.
De er godt kjent i Bodømarka,
men når de skal ta en ordentlig
villmarkstur har de valgt seg ut
Tysfjord.
- Jeg gikk turen i fjor og synes
det er veldig artig at Vegard ville
bli med meg i år, forteller far
Arnfinn, som ser frem til å
komme seg opp i et eldorado av
en fjellheim.
Fantastisk! Marit Mostad fra Tromsø, Inger Krane fra Narvik og turleder
Sissel Naustvoll er storfornøyde med å bli fraktet ut av fjorden med
hurtigbåten, etter 4 dager i fjellet.
Norges fineste
Nomade i
Tysfjorden
Boligaksjon-unge. Som 9 åring flyttet hun fra Musken, men Solvår Turi har fremdeles sterke røtter i Musken.
–– Her får jeg en indre ro, smiler hun, på vei ut fjorden med hurtigbåten en søndag ettermiddag.
Til tross for at det i dag
ikke er fastboende verken i
Nordbukt eller Hellemobotn og
skolen i Musken er nedlagt og
det er et trettitalls fastboende
igjen i den samiske bygda, så
leves livet i fjordene. For hjem
må de. Og hjem er Musken, i
hvert fall for Solvår Turi.
- Jeg må hit. Her er min tilhørighet. Her gjenfinner jeg meg
selv, smiler hun, og stråler om
kapp med sola.
- Jeg er jo en boligaksjon-unge.
Da jeg var 9 år flyttet min
mamma innover til Drag, etter
myndighetenes boligpolitikk den
gangen, forteller hun.
Men når det er lenge mellom
hver gang hun er hjemme i Musken, føler hun savnet og dragningen til heimplassen, som er
Norges eneste veiløse samiske
bygd i Norge.
- Ungene smiler og erter meg
litt. De har observert at når jeg
setter meg ved kjøkkenbordet og
ser utover fjorden, sier jeg ofte:
Ja livet er herlig, ler Solvår.
Og livet, det er å treffe venner
og slektninger hjemme i bygda.
- Nå sommerstid er det folk i
alle hus og hytter og det er godt
å treffes, sier hun.
For Ronald Urheim føles det mye
det samme. Han har med sønnen på heimtur, men bor i
Tromsø.
- Vi er Tysfjordnomader. Vi fer
nå både hit og dit, men heim til
Musken må vi. Og for ungene
som ikke har vokst opp her,
knyttes likevel sterke bånd, nettopp fordi vi er her så ofte. Hurtigbåten gjør det mulig å ferdes
både sommer- og vinterstid, sier
han.
Ivrig turgåer. Stein Steinsland fra Narvik går fellesturen med Narvik &
Omegn turistforening for fjerde gang. ––Det er så fint her, smiler han fornøyd.
Ingen kø
Mens mange turgåere sørpå
går i kø på fjellet, om det så er
over Besseggen eller opp til Prekestolen, så er det nettopp den
store friheten av å kunne vandre
timesvis uten for mye folk som
gjør at Stein Steinsland fra Narvik finner seg godt til rette i
Tysfjords fjellverden.
- Jeg har gått turen for fjerde
gang og det er så jævlig fint her,
gliser han.
- Det er så flott her, ingen kø av
folk og så bruker jeg denne turen som en motivasjon for å
holde meg i form resten av året.
Det er fint å se frem til en slik
tur og fint å se tilbake på. Stiene
er gode å gå og vi har en dyktig
turleder i Sisse Naustvoll, stråler han.
Da hurtigbåten legger til
kai i Hellmobotn står 15 slitne
og fornøyde fjellvandrere klare
til å bli fraktet ut fjorden. Det er
Narvik & Omegn turistforening
(NOT) som har hatt sin årlige
fellestur, med turleder Sissel
Naustvoll i spissen.
- Vi har gått fra Sørfjorden og
over til Hellemobotn på fire dager, totalt 6 mil, forteller Inger
Krane og Marit Mostad, fra henholdsvis Narvik og Tromsø.
Turfølget måtte leie skyss fra
Kjøpsvik til Sørfjord, og er avhengig av å bli hentet ut med
hurtigbåten.
- Det ville blitt for dyrt å gjennomføre en slik tur uten muligheten for hurtigbåten, mener
Naustvoll.
De spreke vandrerne har på det
meste gått 2½ mil på en dag.
Overnattet ved Kjerrvatnet,
brukt både hytter og telt, isbadet
og tatt badstu.
- Men selve bonusen på turen
fikk vi da vi satte oss ned for en
rast ved canyonen og en jerv så
å si nesten hoppet opp i kokeapparatet. Fantastisk, stråler damene.
- Noen ropte bjørn, men en jerv
var også en bra bonus på turen,
smiler de.
Det er fjerde gang at NOT arrangerer denne turen, som bruker å være fulltegnet.
- Jeg sier at Hellemobotn og områdene innenfor må være ett av
Norges fineste steder, sier Sissel Naustvoll.
Damene mener at området ikke
er spesielt fokusert på i lokal
turistsammenheng og kunne
gjerne vært skrytt mer av, og
nevner Nordkalottleden og
Grenseleden som binder området på svensk og norsk side
sammen.