1. No category

TANKESMIEN
SKAPERKRAFT
Bilag Høst/Vinter 2014/15
www.skaperkraft.no
skaperkraft
tankesmien
DET
MODERNE
SLAVERI
Tankesmien Skaperkraft gir i høst ut
Norges første omfattende bok om det
moderne slaveriet, “Norsk Slaveri”.
side 4.
www.skaperkraft.no
hva vil det si å være en “tankesmie”?
side 6. / økonomisk ulikhet og etikk. side 13.
innhold / om oss / leder
TANKESMIENES
BETYDNING
INNHOLD
innhold / om oss / leder
side 2.
Kommentar: Det bor slaver i din by
side 3.
Slik preger skaperkraft norge
side 4.
– derfor støtter vi skaperkraft
side 4.
en dag - for å forandre norges historie
side 5.
hva vil det si å være “tankesmie”?
side 6.
synliggjør gud i den offentlige debatt
side 8.
Utfordrer om troside 8.
– Gudsfrykt med nøysomhet
side 10.
Norge trenger flere gode entreprenører
side 10.
israels gründereventyr presenteres i oslo
side 10.
ny ledertrio mot videre vekst
side 11.
økonomisk ulikhet og etikk
side 13.
ny vind i seilene for kristent pedagogisk forum side 13.
Ledertreningskurs: passivt å bare bli i kirka
side 14.
skaperkraft preget Reservasjonsdebatten
side 14.
OM OSS
skaperkraft
tankesmien
Tankesmien Skaperkraft ble etablert 27.4.2011 og skal stimulere til refleksjon,
bidra til debatt og engasjere til positiv samfunnsbygging. Skaperkraft baserer sin
virksomhet på Bibelens grunnleggende verdier og klassisk kristen tenkning.
Tankesmiens hovedvirkemidler er produksjon av kronikk- og debattinnlegg,
debattbøker, debattmøter og pressekontakt. I tillegg utvikler tankesmien
fremtidens ledere gjennom vårt ledertreningsprogram for unge ledere.
KONTAKTINFORMASJON:
Postadresse: PB 1756, 0122 OSLO
Besøksadresse: Grensen 3, 0159 OSLO
E-post: post@skaperkraft.no
Nettside: www.skaperkraft.no
Følg Skaperkraft på:
Twitter: @skaperkraftno
Facebook: @tankesmienskaperkraft
Instagram: @skaperkraft
AV HERMUND HAALAND (LEDER) (TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
OG ESPEN OTTOSEN (STYRELEDER) (TWITTER: @EOTTOSEN)
”Mens de politiske partiene tappes for medlemmer og engasjement, får
tenketankene stadig mer ressurser og større innflytelse.” Dette skrev
Dagsavisens redaktør Hege Ulstein 22. mars i år. Hun er ikke den
eneste politiske kommentatoren som mener at noe av makten i våre
dager flyttes fra politiske partier til tankesmiene og den mer utskjelte
pr-bransjen.
Hvorvidt dette er et gode for demokratiet, er vel verdt en egen diskusjon.
Det som ikke er til å komme fra, er at vi står overfor fenomener som er
kommet for å bli – ihvertfall for en god stund fremover. Tankesmienes
opptreden i Norge begynte for alvor med opprettelsen av den liberale
tankesmien Civita i 2003, som i dag ledes av Kristin Clemet. Som vi
beskriver i en større artikkel i dette bilaget, har flere tankesmier siden den
gang kommet til, og da spesielt på venstresiden. Sist ute er den sosialdemokratiske ”Agenda”, under ledelse av Marte Gerhardsen.
Politisk redaktør i Bergens Tidende, Frank Rossavik, etterlyste for en del
år tilbake flere kristne stemmer i samfunnsdebatten. Han mente at spesielt
de konservative stemmene hadde gått i dvale etter innføringen av partnerskapsloven i 1993. Med dette som bakteppe, var det naturlig for oss i
2011 å etablere en kristen tankesmie. Den fikk navnet ”Skaperkraft” og
har siden oppstarten levert over 160 kronikker og leserinnlegg, 3 debattbøker og over 30 debattmøter, primært i Oslo og Bergen.
Vårt hovedanliggende er å ta Bibelens
grunnverdier og klassisk kristen tenkning
med oss ut på den sekulære arena.
Vårt hovedanliggende er å ta Bibelens grunnverdier og klassisk kristen
tenkning med oss ut på den sekulære arena. Vi erkjenner at vi samlet
sett, som kristne i Norge, har for få samfunnsdebattanter som evner å
sette dagsorden på en faglig forankret og profesjonell måte. Det handler
om å kommunisere som Paulus – med rett ”språk” til rett målgruppe.
En av våre viktigste oppgaver er derfor å utruste nye, kristne stemmer.
Det er viktig for oss å bidra i samfunnsdebatten på en tydelig måte
– men også slik at vi oppfattes som konstruktive. Vi vil utfordre storsamfunnet, men også synliggjøre at de kristne verdiene er vesentlige som
gode byggesteiner for fremtidens mangfoldige Norge. I tillegg til tradisjonelle etiske debatter som omhandler menneskeverd, religiøs frihet og
familieverdier, vil vi derfor engasjere oss i saker som omhandler gründerskap og verdiskaping, økonomisk rettferdighet eller utdanning. Du kan
lese mer om våre satsningsområder i dette bilaget.
Kontonummer for gaver: 1503.21.41835
Ansvarlig redaktør for informasjonsavisen: Hermund Haaland
(@hermundhaaland)
Skribenter: Filip Rygg (@filiprygg), Alice Tegle (@alitegle), Andreas
Masvie (@amasvie), Daniel Joachim Kleiven (@danieljoachim), Kjartan
Ørnes (@kjartanornes), Håkon Pettersen (@hakonpettersen), Espen Ottosen
(@eottosen), Nicolai Strøm-Olsen (@stroemolsen), Silje K. Bjørndal
(@siljebjorndal), Magne Supphellen, Ellen S. Øgaard (@ellensofiegaard)
Fotografer: Kristianne Marøy, Linn Tjernsbekk Haaland, Andreas Fiske,
Gjermund Øystese, Kathrine Kjøllesdal
Forsidefoto: Ellen Reiss
Grafisk designer: Linda B. Sjursen, www.studiopapirus.com side 2.
Mens våre oldeforeldre startet Dagen, KrF og
Vårt Land er vårt bidrag en kristen tankesmie.
Det er tidens redskap.
Hver generasjon har ansvar for sin tid. Vi ønsker å ta ansvar for vår.
Drømmen er minst 4000 partnere som står med oss for å løfte frem
Guds gode tanker for det norske samfunnet frem mot 2020. Vil du
være med på laget? På bilagets siste side kan du se hvordan du kan bli
en Skaperkraft-partner.
GOD LESNING – OG TA GJERNE KONTAKT OM DU HAR
INNSPILL ELLER TANKER DU VIL DELE MED OSS!
tankesmien skaperkraft
kommentar
”Hvem er vår tids William Wilberforce”, spør Skaperkrafts nye
kommunikasjonssjef, Filip Rygg. Foto: Kristianne Marøy
Visste du at det er dobbelt så mange
slaver i dag som det ble fraktet fra Afrika
til USA i løpet av 300 år? Vi trenger en ny
kamp mot slaveriet.
Det bor
slaver i din by
AV FILIP RYGG, KOMMUNIKASJONSSJEF I SKAPERKRAFT (TWITTER: @FILIPRYGG)
Selv i vårt “lille” land og i våre vakre byer finner
vi mennesker som er ofre for menneskehandel.
Mennesker som er utnyttet og mishandlet på det
groveste. I høst gir vi ut en bok om menneskehandel.
I flere norske byer har menigheter og organisasjoner
satt i gang kampanjer for å øke oppmerksomheten
og skaffe midler til å bekjempe det moderne slaveriet. Det er ingen lett kamp, men det er heller ingen
umulig kamp. Skaperkraft ønsker både å bidra til å
spre mer kunnskap, men også inspirere til handling.
En av historiens aller største helter, William
Wilberforce er kjent som den som i Storbritannia avskaffet slavehandelen. Etter mange års kamp
seiret menneskeverdet, noe svært få trodde skulle
skje den gangen Wilberforce satte i gang. Så når
mennesker over hele verden reiser seg mot slaveriet,
skal vi ikke si at det er umulig. Kanskje vi heller skal
spørre hvem som er vår tids William Wilberforce?
Vi har slaver i de aller fleste byene i Norge. I følge
politiet finner vi ofre for menneskehandel blant de
som tigger, på enkelte bilvaskerier, som lommetyver
og blant de som lever av å selge kroppen sin. Det
burde ringe en bjelle hos de fleste når en kan vaske
bilen innvendig og utvendig for noen hundrelapper
enkelte steder på Østlandet. Det moderne slaveriet
har gjerne en litt annen form enn før, men det er
akkurat det samme som skjer. Grov utnyttelse av
forsvarsløse mennesker, som regel fra svært fattige
kår. Skal menneskehandel bekjempes må også fattigdommen bekjempes, derfor er for eksempel norske
bistandskroner viktige.
Det burde ringe en bjelle hos
de fleste når en kan vaske
bilen innvendig og utvendig
for noen hundrelapper
enkelte steder på Østlandet.
Sexhandel er det som dominerer dagens slavehandel. At dagens regjering vil gjøre det lovlig å
kjøpe sex er uforståelig og særdeles negativt når
vi ønsker mindre menneskehandel. Hvorfor skal vi
gjøre det lovlig å bidra inn i en økonomi hvor kidnapping, fangenskap, voldtekter, trusler og tvungen prostitusjon er sentralt? Jeg håper og tror at
Stortinget kommer til fornuft. Hvilket signal har de
ellers tenkt å sende ut?
Vi var mange som fulgte fotballfesten i Brasil.
En halv million mennesker fra hele verden tok turen
til Brasil for å følge fotball VM. Det var stort sett
bare fest og moro, men i skyggen av fotballfesten
fikk mediene også frem mindre hyggelige sider.
Tusenvis av barn ble utnyttet seksuelt og måtte selge
seg/ble solgt til VM-turistene. Svært fattige barn ble
misbrukt, mens vi andre koste oss med fotball. Det
er grusomt.
Hvorfor skal vi gjøre det lovlig
å bidra inn i en økonomi hvor
kidnapping, fangenskap,
voldtekter, trusler og tvungen
prostitusjon er sentralt?
Hva kan Norge gjøre? Vi kan for det første gjøre
noe i eget land, både med lover som er normgivende
og med tiltak som hjelper ofrene ut av en forferdelig
situasjon. I tillegg kan vi som en stor bistandsaktør og
som aktiv i mange internasjonale fora, støtte de som
arbeider mot dagens slavehandel i forskjellige land.
Når vi ser kvinner fra Nigeria på gatene i Norge, vet
vi at det er langt større jobb å gjøre i Nigeria, enn det
er hos oss.
Politiet i Bergen står bak halvparten av dommene
for menneskehandel i Norge. Ved årsskiftet var 42
personer dømt for menneskehandel i Norge siden
2006. 27 personer er domfelt i Bergen. Det bør bergenspolitiet være stolte av. Nå må vi kunne forvente at de
andre politidistriktene lærer av Bergen. Det handler
ikke bare om ressurser, men også om kompetanse.
Sakene er vanskelige å etterforske, med mange ledd
og mange involverte. Fra politisk hold må vi derfor
kreve at man både gir politiet tilstrekkelige ressurser
og at man prioriterer økt kompetanse for å bekjempe
menneskehandel i våre byer.
Slavehandel er dessverre ikke bare noe som
skjedde en gang for lenge siden. Vi må igjen kjempe
mot den grove, brutale og umenneskelige utnyttelsen.
Vær gjerne med på noen av høstens mange arrangementer. Blir du partner i Skaperkraft vil vi også
sende deg den nye boken som gis ut i høst. La oss
gjøre som William Wilberforce og motsi dem som
sier at det er umulig. Slaveriet skal avskaffes.
www.skaperkraft.no
JACU COFFEE ROASTERY
Established 2011
side 3.
artikkel
BISTANDSGRÜNDEREN,
FOREDRAGSHOLDEREN
OG BIBELSELSKAPET:
- DERFOR STØTTER VI
SKAPERKRAFT
Tankesmien får fram mangfoldet
av de kristne stemmene i dagens
samfunn, mener tre av tankesmiens profilerte partnere.
AV ALICE TEGLE (TWITTER: @ALITEGLE)
Fra minneforelesningen for Arnfinn Haram i Litteraturhuset i Oslo 10.12.2012. Knut Olav Åmås
flankeres av tidligere kulturredaktør i Dagbladet, Hans Fredrik Dahl. Foto: Kristianne Marøy
SLIK PREGER
SKAPERKRAFT NORGE
Tre markante skribenter og intellektuelle forteller sine
erfaringer med Norges første kristne tankesmie.
AV ALICE TEGLE (TWITTER: @ALITEGLE)
– Det er mange gode tenkere og ressurssterke personer bak Skaperkraft, og jeg synes at de setter litt
spor etter seg i samfunnsdebatten, sier påtroppende
direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Han kjenner
godt til Skaperkraft fra sin tid som debattredaktør i
Aftenposten.
– Hvis en er interessert i norsk verdidebatt og
samfunnsdebatt, vet en om Skaperkraft. Enkeltpersoner i tankesmien har greid å sette dagsorden både
når det gjelder kronikker og bøker.
Spesielt trekker Åmås fram debatten rundt
Skaperkraft-boken “Gud i grunnloven”, som ble
utgitt i forbindelse med grunnlovsjubiléet.
– Skaperkraft kom på en tid, og er i en tid, der
mange nordmenn er mer interessert enn før i hvordan
kristendommen, som den dominerende religionen,
preger Norge. Det er viktig med god kunnskap om
kristne verdier, sier Åmås.
– BEDRE POLITIKK MED SKAPERKRAFT
Leder i høyresidens tankesmie, Civita, Kristin Clemet er
enig med Åmås i at Skaperkraft har betydd en forskjell i
løpet av sin korte levetid.
– Skaperkraft bidrar positivt ved å anskueliggjøre
viktige kristendemokratiske perspektiver, sier Clemet,
som selv har nytt godt av samarbeidet med Skaperkraft
i form av felles publikasjoner og arrangementer.
– Hvorfor er det så viktig med en kristen tankesmie
når stadig færre nordmenn bekjenner seg som kristne?
– Gjennom gode faglige utredninger kan Skaperkraft tilføre norsk offentlighet og norsk politikk et
kristendemokratisk perspektiv på viktige saker og
tema, sier Civita-lederen.
– Enten Skaperkraft får gjennomslag eller ei, vil
side 4.
slike utredninger bidra til at vi får bedre beslutninger
enn vi ellers ville fått.
GJENNOMSLAG SOM BROBYGGER
Dét tror også debattredaktør Frank Rossavik i
Bergens Tidende. Han mener imidlertid Skaperkraft må bli synligere i norsk offentlighet, gjerne
som en brobygger mellom den kristne høyre- og
venstresiden i norsk politikk.
– I Israel-Palestina-konflikten hadde det vært
interessant med noen som sa noe annet enn det vi
tradisjonelt hører fra de politiske fløyene.
– Her kunne det vært rom for noen som forener,
og dét tror jeg Skaperkraft som ikke-ideologisk tankesmie har et godt utgangspunkt for å gjøre, sier debattredaktøren.
NORDMENNS KRISTNE VERDIER
– Hvilket rolle kan Skaperkraft komme til å spille
i Norge og inn i politisk sammenheng i fremtiden,
dersom tankesmien fortsetter å vokse?
– En viktig og grunnleggende verdidebatt i
Norge fremover blir spørsmålet om hvilket samfunn
økte økonomiske forskjeller er i ferd med å skape,
mener Åmås.
I tillegg trekker han frem Norges forhold til verden
og samhandling med autoritære regimer i Asia.
Den røde tråden bør, ifølge den profilerte skribenten, være kunnskapsrik og systematisk verdirefleksjon.
– Det kristne verdigrunnlaget som preger det
norske samfunnet blir ikke alltid så synlig, fordi norske medier har vært lite gode til å reflektere denne
helt grunnleggende siden ved norsk mentalitet. Her
har Skaperkraft et stort potensial.
tankesmien skaperkraft
– Vi opplever at Skaperkraft får fram mange ulike
kristne stemmer i samfunnsdebatten og det tror vi
er viktig av flere grunner, sier Ingeborg MongstadKvammen. Hun er generalsekretær i Bibelselskapet,
som er en av Skaperkrafts partnere. – Vi tror at det er
viktig at de kristne stemmene er synlig på en positiv
måte i samfunnsdebatten, for at folk skal oppleve tro
og religion relevant.
I tillegg tror vi at vi har en unik mulighet nå, til å
forhindre en trend som man ser i USA og England –
en ganske alvorlig sekularisering av samfunnet, sier
generalsekretæren.
– Skaperkraft bidrar til å fremme de gode
stemmene i avisdebatter, og i radio og TV-stemmene
som viser et positivt alternativ til sekulariseringen.
Dèt vil Bibelselskapet støtte.
– Vi tror at det er viktig
at de kristne stemmene er
synlig på en positiv måte i
samfunnsdebatten, for at
folk skal oppleve tro og
religion relevant.
SETTE DAGSORDEN
Også den profilerte presten og foredragsholderen,
Per Anders Nordengen, så behovet for det han kaller
«kirkens røst i samfunnsdebatten», da han bestemte
seg for å bli partner.
– Vi trenger noen som tenker på vegne av samfunnet på et kristent grunnlag. Skaperkraft gjør noe av
det samme som en del andre gjør, men på bakgrunn
av skapelsen og samfunnet, sier han.
Nordengens håp er at Skaperkraft får ressurser
til i enda større grad å sette dagsordenen i samfunnsdebatten fremover. – Jeg ønsker man skaper saker
selv med et positivt kristent utgangspunkt, ikke bare
kritiserer det vi ikke liker. Han understreker derfor
viktigheten av en tankesmie med partnere og bidragsytere fra flere ulike kirkesamfunn. – Kirkens røst har
mye å bidra med. Derfor trenger vi å favne bidrag
hele kristen-Norge og derfor støtter jeg Skaperkraft.
FORANDRE VERDEN
Som visjonær bistandsgründer, oppsummerer Skaperkraft-partner Anne Louise Hübert (25), sitt engasjement for tankesmien slik: – Vi behøver ikke forandre
verden, men vi kan! Skaperkraft er akkurat hva vi som
troende trenger i en tid som denne: Å stå sammen og
skape det landet og den verden vi ønsker – med kraft.
artikkel
Mørketallene over moderne slaver er høye, skriver Daniel Joachim Kleiven Foto: Andreas Fiske/For Freedom
EN DAG – FOR Å FORANDRE
NORGES HISTORIE
Tankesmien Skaperkraft gir i høst ut Norges første
omfattende bok om det moderne slaveriet, “Norsk
Slaveri”. Anledningen er arrangementet ”En Dag” som
flere organisasjoner inviterer til på Bislett stadion i
Oslo 1. august 2015.
AV DANIEL JOACHIM KLEIVEN (TWITTER: @DANIELJOACHIM)
En pizzarestaurant i en liten sidegate av downtown
Detroit. En solfylt åker i en bortgjemt dal av Thailand. På utstilling i Red Light District i Phnom Penh,
Kambodsja. En scampifarm langs en strandbredde
hvor Stillehavet kjemper seg inn for å møte en rolig
vietnamesisk havneby. Et støvete steinbrudd i Uttar
Pradesh, India. I bakgården til en middelklassefamilie
i Bristol.
Den som utfører det svarte arbeidet til håndverksanbudet du la ut på nett, fordi du ville ha en billig
oppkjørsel til huset. Et lite kjellerrom av betong i
Oslo, forvist til en seng borte i hjørnet. Der lever
de ut historiene som utgjør deres liv - dag etter dag.
Boken tankesmien utgir vil hjelpe deg å få innblikk
i mange av disse historiene og hjelpe deg å selv være
på utkikk etter nye.
UMULIG FRIHET
Vi vet ikke alltid hvor. Vi vet bare at. At det lever
mennesker – høyt verdifulle mennesker – uten frihet.
Mennesker med tanker, håp, drømmer, kjærlighet,
humor, mødre, sønner, barndomsvenner. De er et sted
der ute. Men også her, midt i blant oss.
27 millioner mennesker – og
det er et konservativt estimat.
Slaver. Smak litt på det ordet.
27 millioner mennesker – og det er et konservativt
estimat. Slaver. Smak litt på det ordet. Ikke bare et dårlig
ekteskap. Ikke bare en lønn som ikke oppfyller norske
standarder. Ikke bare å bli tvunget av sjefen til å jobbe
overtid på lørdag kveld, langt fra vennene på kino, men
en virkelig fratakelse av ditt eget eierskap over deg selv.
DET MODERNE SLAVERI
Tvangsarbeid. Sexslaveri. Tvungen organdonasjon.
Offentlig arbeid. Krigstjeneste. Eksemplene er mange,
og ikke begrenset til en spesifikk nisje av verdenssamfunnet vi lever i. Moderne slaveri er forbudt ved
lov i de aller fleste land i verden, men utnyttelse stopper
ikke med et stykke papir.
Det finnes flere ulike definisjoner av moderne
slaveri, men vi kan identifisere tre kjennetegn:
1. Graden av restriksjon rundt individets
naturrett for frihet til bevegelse
2. Graden av kontroll over individets personlige eiendeler
3. Eksistensen av en informert enighet og en full
forståelse til naturen av forholdet
SITASJONEN I NORGE
I Norge blir kampen mot menneskehandel i stor grad
drevet frem av frivillige organisasjoner. Hverdagshelter i Kirkens Bymisjon, Maritastiftelsen, Pro-senteret,
Krisesenteret Rosa, Røde Kors. Men også i Politiet,
UDI, Transittmottak og flere andre organisasjoner
jobbes det langt utover hva lønn og normert arbeidstid
skulle tilsi.
KOM (Politiets Koordineringsenhet for Ofre
for Menneskehandel) fikk i 2013 innrapportert
300 personer som er under oppfølging som potensielle ofre for menneskehandel. Vi vet dessverre at
mørketallene er store. Til sammenligning oppga en
offisiell amerikansk rapport tidligere i år at det ble
identifisert 44.758 ofre globalt i 2013. Likevel viser
gode beregninger at i realiteten befinner tallene seg i
en helt annen liga: 27 millioner.
1. AUGUST 2015
En Dag er en bevegelse som ønsker å forandre Norges
historie. For å vise at Kirken i Norge ikke er villig til
å se mennesker utnyttet, men som tar opp kampen for
å elske mennesker i både ord og handling.
1. august 2015 skal Bislett Stadion fylles av lidenskapelige mennesker. Tusenvis av mennesker som
www.skaperkraft.no
roper ut et budskap på vegne av de stemmeløse. Det
blir en spennende dag med førsteklasses informasjon,
inspirasjon, konserter og underholdning.
Målet med dagen er å opprette den britiske organisasjonen Hope for Justice i Norge. Hope for Justice ble
stiftet i 2007 av Ben Cooley, og har vokst seg til å
bli den største organisasjonen mot moderne slaveri
i Storbritannia. Organisasjonen forener hengivne
jurister, tidligere militære, etterforskere og renommerte
politimenn, for å innta en uvurderlig rolle som tredjepart
mellom politi og offer.
Hope for Justice har vist en modell som fungerer:
Flere hundre mennesker er assistert ut av slaveri i
løpet av kort tid. Dette gir oss visshet om at slaveri
ikke er en realitet vi trenger å leve med.
Norge har potensial til å bli
det første landet i verden
hvor moderne slaveri bare er
en ond del av vår historie.
Tenk hvis Norge kan bli det første landet i verden
hvor moderne slaveri bare er en ond del av vår historie.
Ikke bare i teori, men i praksis. En samlet Kirke som
reiser seg for å utøve sin gudgitte misjon: Kjærlighet i
verbform. Menneskets frihet. Deres verdighet.
Boken til Skaperkraft utgis av Frekk Forlag i
november, men kan allerede forhåndsbestilles på
skaperkraft.no til 200,-. En mulighet for å kunne
slutte deg til troppene av hverdagshelter. En perfekt
julegave til dine kjente og kjære.
1. august 2015. En Dag. Bislett Stadion. Bli
med på et stykke historie! Les mer på endag.no,
se hvordan du kan bli Helt for en Dag, booke en
foredragsholder hjem til dere og la oss finne ut om
vi kan arrangere noe sammen!
side 5.
artikkel
Om skaperkraft:
HVA VIL DET SI Å VÆRE «TANKESMIE»?
I 2003 ble den første tankesmien etablert i Norge. Siden den gang
har disse i økende grad preget samfunnsdebatten. Skaperkraft skal
være en tydelig og profesjonell aktør i dette landskapet.
AV ANDREAS MASVIE (TWITTER: @AMASVIE)
Hva er egentlig en tankesmie? Det finnes ingen
god norsk ordboksdefinisjon av begrepet. MariamWebsters beskrivelse av «think tank» gir en presis
formulering også av den norske konseptforståelsen:
an organization that consists of a group of
people who think of new ideas on a particular
subject or who give advice about what should be
done.
På internasjonal basis finnes det flere forskjellige
tankesmiemodeller.
Disse kan deles opp i tre ulike kategorier, der
man sentrer seg rundt henholdsvis:
(i.) En helhetlig ideologi: målet er å vende folkeopinionen mot en politisk filosofi (e.g. Civita, Manifest Analyse)
(ii.) Et spesifikt satsingsfelt: målet er å få gjennomslag for konkrete politiske tiltak (e.g. Zero,
Minotenk)
(iii.) Apolitisk forskning og analyse: målet er
å opplyse fremfor aktivt å initiere politisk endring
(e.g. Fafo, Prio)
I denne artikkelen skal vi se nærmere på Tankesmien Skaperkrafts plass i dette landskapet. Og da er
det best å ta utgangspunkt i det eksistensielle: Hvorfor
ble egentlig Skaperkraft etablert?
side 6.
TINGENES TILSTAND
I Norge og Vesten generelt har man de siste tiårene
vært vitne til en kristen eksodus fra det offentlige rom.
Dette er selvfølgelig en karikert generalisering. Men
det er ikke til å komme fra at vi er i ferd med å tre
inn i det post-kristne Europa. På mange måter kan vi
sammenligne dette med den førkristne tid, i følge den
evangeliske tenkeren Os Guiness. Vi må kommunisere
med en kultur som i økende grad mangler kunnskap
om den kristne forståelsen av verden og virkeligheten.
Tankesmien Skaperkraft ble etablert som en respons på
nettopp dette.
For å endre en kulturell utvikling må man jobbe
både på mikro- og makronivå. Skaperkraft er først og
fremst fokusert mot makronivået. Ved å være til stede
i den offentlige debatten forsøker man å overbevise
befolkningen om det kristne verdisettets validitet.
Tankesmien retter seg riktignok også mot mikronivået - ledertreningsprogrammet som tankesmien
arrangerer årlig er et eksempel på det.
Skaperkraft finner ingen åpenbar tilhørighet i de
tre forskjellige tankesmiemodellene. Dette skyldes i
stor grad Skaperkrafts uttalte visjon, som er å:
stimulere til refleksjon, bidra til debatt og
engasjere til aktiv samfunnsbygging.
tankesmien skaperkraft
Skaperkraft baserer seg på individets egenverdi
og vårt felles ansvar for utvikling av et bærekraftig og
inkluderende fellesskap. Skaperkraft er inspirert av
Bibelens grunnleggende verdier og klassisk kristen
tenkning.
Skaperkraft ønsker å initiere politisk endring. Men
i motsetning til de to tankesmiemodellene som også
ønsker dette, så bygger Skaperkraft på et verdisett,
nemlig det kristne, og ikke en politikk som sådan.
Visjonen er å formidle dette verdisettet.
SKAPERKRAFTS TRE ALTERNATIVER
Men hvordan kan Skaperkraft realisere denne visjonen?
Det finnes spesielt tre ulike tilnærminger. Disse er
henholdsvis:
a) Å fremme en helhetlig kristenpolitisk ideologi. All praktisk politikk er kompromiss mellom
politiske ideologier. Én tilnærming er derfor å velge
en kristenpolitisk ideologi, og fremme denne i sin
helhet. Kristendemokratiet er én mulighet. Dette er
en tilnærming som i stor grad ligner modellkategori
(i.) En helhetlig ideologi.
b) Å fremme en konkret, kristen politikk. I det
politiske domene står interesser mot hverandre. Én
annen tilnærming vil derfor være at Skaperkraft
artikkel
Tankesmien Skaperkraft har avholdt om lag 30 debattmøter siden oppstart i 2011. Her er Bjørn Are
Davidsen (Skaperkraft) og Even Gran (Human-Etisk Forbund) under en debatt om tro og vitenskap i
Oslo i 2012. Foto: Kristianne Marøy
FIGUR 1
SOM KRISTNE HAR VI EN INTELLEKTUELL ARV
DET ER ALL GRUNN TIL Å VÆRE STOLTE AV.
sorterer ut hvilke politiske standpunkter som man
finner en fast begrunnelse for i Bibelen, og fremmer
kun disse i den offentlige debatten. Dette innebærer
at man sentrerer seg rundt én spesifikk praktisk
politikk, og at man forholder seg ideologipolitisk
uavhengig. En slik tilnærming vil i så måte minne
om modellkategori (ii.) Et spesifikt satsingsfelt.
c) Å fremme en bevisstgjøring vedrørende det
kristne verdisettet. Under all politikk ligger et verdisett. En alternativ tilnærming er derfor ikke å låse seg
til én ideologi eller én spesifikk praktisk poltikk, men
heller forsøke å påvirke de ulike politiske miljøene
med en bevisstgjøring vedrørende verdisett. Kilden
til de politiske standpunktene er i så måte én, Bibelen,
men man velger å åpne for forskjellige tolkninger når
det kommer til hvordan denne kilden skal utrykkes i
politisk praktiske termer. Dette er en tilnærming som
ligger mellom modellkategori (i.) og (ii.). (Se Figur 1)
Tankesmien har landet på at (c) Å fremme en
bevisstgjøring vedrørende det kristne verdisettet vil
være den mest fruktbare tilnærming. Dette fordi (a)
uunngåelig vil fremmedgjøre en stor del av Skaperkrafts initiell interessegruppe, og vil potensielt forårsake mer splid enn forening av krefter. Det vil dessuten
være mer eller mindre umulig å enes om den praktiske
politikken som (b) fordrer, slik at man også da mister
krefter som kan fremme Skaperkrafts visjon.
Det finnes også en rekke positive fordeler med
(c), hvor intellektuell uavhengighet kanskje er den
fremste: Her har man mulighet til å tenke fritt og
prinsipielt. Vi kan med andre ord puste friskt inn
i en samfunnsdebatt som ofte preges av politiske
korrektheter.
til å skape konstruktive løsninger på disse utfordringene. Vi ønsker at Norge skal gjøre seg bemerket som
et godt samfunn – for alle borgere, uansett religiøst eller
ideologisk ståsted. Dette tror vi vil gjenspeile Guds
hjerte for vårt samfunn. Et slikt samfunn vil dessuten
åpne dører for lokalt menighetsarbeid rundt om i
landet. Dersom ikke nordmenn finner spor av Gud
i den offentlige diskursen, hvordan skal vi da finne
innganger for samtaler om tro i hverdagen? Vi håper
at også du vil investere i å fremme denne arven i
dagens Norge.
Her er (c) Å fremme en bevisst-gjøring
vedrørende det kristne verdisett
illustrert. De skraverte feltene utgjør,
dersom en slik tilnærmingen velges,
tankesmien virkeområde.
Å ELSKE MED FORSTANDEN
I den haugianske ånd ønsker Skaperkraft å være tilstede
som en kristen samfunnsaktør. Vi ønsker å snu – vel, i
det minste justere – det norske samfunnets kurs. Dette
innebærer at vi forsvarer de bibelske verdiene i den
offentlige diskursen, slik at vi som kristne ikke skal
skjemmes over våre standpunkt. For å skjemmes er det
ingen grunn til. Som kristne har vi en intellektuell arv
som det er all grunn til å være stolte over.
I møte med en akademisk offentlighet, er vår
erfaring at vi må konfrontere andre meningsytrere
med samme kvalitet, dybde og etterrettelighet. I
praksis betyr dette at Skaperkrafts produksjoner må
holde minst samme nivå som det vi finner i andre
tankesmier – og det koster.
I den evangeliske og lavkirkelige grasrot er akademisk virksomhet imidlertid ikke alltid like høyt
verdsatt. Men Gud er også herre over tanke og sinn.
Da er det vårt kall å ære ham, universets skaper, ved
å bruke vår gudgitte refleksjons- og tankekraft. Det
vil si å elske ham med all vår forstand: “Du skal elske
Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel
og av all din forstand.” (Matt 22,37)
INVITASJON TIL Å INVESTERE
Vi erfarer at arbeidet Skaperkraft har levert i det
offentlig rom gir respekt i andre meningsdannende
miljøer. Og samtidig skapes det gode grunnlag for å
samtale om tro.
I tillegg til å være profesjonelle i vårt arbeid, ønsker
vi å bidra til positiv samfunnsbygging. Det betyr at
vi ikke bare ønsker å påpeke etiske og moralske utfordringer i samfunnsutviklingen, men også å bidra
www.skaperkraft.no
side 7.
artikkel
in ge bo rg
ad -k va mm
mo ng st
en og es
pe n ot to
se n (red)
GUD
”Gud er tilbake!” skapte om lag 30
medieoppslag og bidro til bred debatt
om religionens rolle i det norske samfunn
fremover. Foto: Skaperkraft/Frekk Forlag
si lj e k.
bj ør nd al
ka rl in
ge ta ng
en
in ge lø
nn in g
bå rd ve
ga r so lh
je ll
kn ut ar
il d ha re
id e
es ki l sk
je ld al
fa ru k te
rz ić
ja nn e ha
al an d ma
tl ar y
es pe n ot
to se n
li nd a al
zagh ar
i
er ik so lh
ei m
Gud er tilb
ake!
R elig ionen
s rolle i fr
Utfordrer om tro
emtiden
LOV E N
N
N
U
R
IG
FREKK
ISBN 978 F O R L A G
-82-93097-0
7-5
SYNLIGGJØR GUD I DEN
OFFENTLIGE DEBATT
Mens Den norske kirke en gang på 90-tallet mistet selvtilliten, mistet
samfunnet troen på kirkens relevans i samfunnsspørsmål. Debattbøkene
”Gud er tilbake!” og ”Gud i Grunnloven” forsøker å bøte på dette.
AV NICOLAI STRØM-OLSEN (TWITTER: @STROEMOLSEN) OG
HERMUND HAALAND (TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
Resultatet av kirkens mangel på selvtillit er at vi
som samfunn er i ferd med å miste vesentlig forståelse for kristentroens betydning for egen identitet
og verden rundt oss. I boken ”Gud er tilbake!”
(2013) forsøkte vi å beskrive den tiden vi lever i
og peke på noen troverdige svar. Vi tror at religion
kommer til å spille en større rolle i fremtiden enn
det den har gjort siden andre verdenskrig. Med hele
30 medieoppslag vinteren 2013 skapte boken mye
debatt. Lanseringene i Oslo og Bergen engasjerte
også, med henholdsvis over 200 og 100 fremmøtte i
Litteraturhusene begge steder.
Vi tror at religion kommer
til å spille en større rolle i
fremtiden enn det den har
gjort siden andre verdenskrig.
I boken ”Gud i Grunnloven”, som ble utgitt i mai
i år, var formålet noe spissere; Vi ville vise hvor sterkt
den kristne tro og tanke har preget Norge fra 1814 og
frem til i dag. Noe symptomatisk for vår tid ble den
ikke gitt like mye oppmerksomhet i pressen selv om
boken er en engasjerende historiebeskrivelse med ti
kjente bidragsytere som redaktørene Espen Ottosen
(NLM) og Ingeborg Mongstad-Kvammen (Bibelselskapet) og skribenter som Henrik Syse (PRIO) og
Janne Haaland Matlary (UiO).
DA MAJORITETSKIRKEN MISTET SELVTILLITEN
At religion stadig vekk får større betydning kan synes
som et paradoks all den tid Norge tilsynelatende
blir mer sekulært og Den norske kirke stadig mister
medlemmer. Vi tror at noe av problemet ligger i Den
norske kirke. På et tidspunkt mistet den selvtilliten.
Blant kristne er det derfor en interessant situasjon.
På den ene siden finnes en aktiv katolsk minoritet
side 8.
med aktive skribenter som nylig avdøde Arnfinn
Haram, Janne Haaland Matlary og Eivor Oftestad.
På den andre siden er Den norske kirke opptatt av å
unnskylde sin tro i en evig retrett ovenfor fremtidens
utfordringer. Dessuten, siden Inge Lønning og Bjørn
Eidsvåg, har de mistet evnen til å skape “kjendiser”.
Som en følge visner protestantiske kristnes
stemme i samfunnsdebatten. Siden denne troen er så
forankret i den norske kulturarven er det denne formen
for religiøs rasjonalitet som er lettest å forholde seg til,
enten man tror på den eller ei. Når den er fraværende
i offentligheten mangler vi en bro mellom troende og
ikke-troende i Norge.
På samme tid bør vi ha i mente at religion er en
viktig identitetsskaper. Den kan fungere som et moralsk
kompass i arbeidsliv og i familie. Vel så viktig er det at
religionen er en motivasjonen for arbeid og politisk
overbevisning. Den er kort sagt definerende for den
troendes handlinger og argumentasjon. Evnen til å
skape identitet er kjernen i hvorfor det er viktig å
forstå den religiøse rasjonaliteten. Og om vi ikke
gjør det blir det tydelig at vi kan stå ovenfor en rekke
utfordringer. Derfor er det nødvendig å reflektere
over hvordan vi skal håndtere religion i samfunnsdebatten, på arbeidsplasser og i sivilsamfunnet.
At mange protestanter føler seg fremmedgjort er en
ting. En helt annen ting er at det vokser frem andre store
minoriteter hvor religion er en viktig identitetsskaper.
De siste 7-8 årene har cirka 100 000 polakker flyttet til
Norge, mange av dem er katolikker. Antall muslimer
i Norge ligger mellom 100 og 185 000. Det er ingen
grunn til å tro at migrasjonen vil synke.
”Gud i Grunnloven” forsøker å fremvise hvordan
den kristne tro spesifikt har preget Grunnloven, ikke
bare i relasjon til selve Grunnloven men også i tidsepoken fra 1814 og frem til i dag. Tematikken
spenner derfor over Grunnlovens tilblivelse til røttene
for velferdsstat og sosialdemokrati. Med ”Gud er
tilbake!” gikk vi noe bredere. Begge bøkene gjenspeiler dette: vi forsøker å forstå den tiden vi lever i,
for å gi svar som mennesker kan tro på.
tankesmien skaperkraft
Foto: Ellen Reiss
AV SILJE K. BJØRNDAL, RÅDGIVER
I SKAPERKRAFT OG REDAKTØR
AV ”GUD ER TILBAKE!” (TWITTER:
@SILJEBJORNDAL)
Med “Gud er tilbake!” ønsket vi å utfordre og
engasjere leseren med høyaktuelle bidrag fra et
bredt utvalg skribenter. Religionens rolle i samfunnet vårt kan ikke ignoreres eller avvises. Man
kan mene at det er et problem at religion i økende
grad kommer til syne i det offentlige rom, og at
idealet er en slags nøytralitet – som ofte likestilles med en form for ateisme. Utgangspunktet vårt, som redaktører for boken, var
at en slik ”nøytralitet” ikke nødvendigvis er
den beste visjonen for det offentlige rommet. I
stedet bør vi verdsette og etterspørre en bevissthet rundt tro og verdier, også i et sekulært land
som Norge. Dette handler dypest sett om hva
slags samfunn vi ønsker å være. Bidragsyterne
til “Gud er tilbake!” er ikke enige i alt, men
har til felles at de forstår at religion er viktig
i dagens samfunn, både her til lands og internasjonalt. Derfor peker de på viktige sider ved
religionen; e.g. som dypeste motivasjon for
enkeltmennesker i sitt arbeid, som samfunnskritikk eller som politisk faktor. Tema som
familie, likestilling, internasjonal politikk
og menneskerettigheter blir diskutert, med
religions-perspektivet som fellesnevner. Boken
består av lett tilgjengelige tekster med tungtveiende innhold – en uslåelig kombinasjon!
“Gud i grunnloven” er lærerik lesning.
Kunnskapsrike bidragsytere leverer et sammensatt bilde av kristendommens betydning for
både grunnloven og det norske samfunnet.
Ved å se tilbake gir de oss bedre forståelse
av hvor vi er i dag. Kristen tro og praksis har
bl.a. influert arbeidsmoral, menneskesyn og
rettighetstenkning.
Fordi kristendommens rolle i dagens Norge
er ganske annerledes enn i 1814, kan vi fort
undervurdere dens verdi for norsk historie og
identitet. Kristendommens rolle i fremtidens
Norge avhenger av kristne mennesker og
menigheter som er trygge på sin egen tro, og
dermed våger å møte andre med den respekt
og gjestfrihet som evangeliet kaller oss til.
“Gud i grunnloven” bidrar i så måte, gjennom
økt innsikt i kristendommens historie her til
lands, og anbefales derfor på det varmeste!
BRING VELSIGNELSE,
GODT HUMØR OG HARDT,
ÆRLIG ARBEID!
annonse
Bygge Guds Rike
- om å være kristen på arbeidsplassen.
«Manglende kobling mellom tro og karriere
er en hovedgrunn til at kristne faller ut av
menighetsfellesskapet. Denne boken gjør
noe med nettopp det!»
Hermund Haaland,
faglig leder i Tankesmien Skaperkraft
249,-
Anders Torvill Bjorvand
KRIGSBIOGRAFI OM
FORSONING
ÅRETS STEVNEBOK
OASE
Jeg kan ikke hate
Strømmer av levende vann (ny utgave!)
- Testamentet i blikkboksen
Erling Rimehaug
Blant gamle papirer finner Erling Rimehaug en
dagbok og et nytestamente fra en tysk fangeleir. Den tilhører presten og motstandsmannen
Olav Brennhovd, hans svigerfar. En av kirkens
krigshelter som ettertiden snart har glemt, en
person hans familie knapt kjenner. En mann som
både reddet jøder og talte landssvikeres sak, og
som kom ut av fangeleiren med lærdommen: Jeg
kan ikke hate.
- Om Åndens liv, frukt og gaver. Oddvar Søvik
«Dette er antagelig den beste boken på
norsk om Den hellige ånd og nådegavene.»
Jan Gossner, frilans pastor,
forkynner og veileder
299,-
TROSFORSVAR FOR
STUDENTER
Før du sier du ikke tror
Per Eriksen
Kunnskap og troverdige argumenter gir
et bedre grunnlag for eget trosvalg og
diskusjoner om de store spørsmålene.
Før du avviser Gud - les denne boken!
«Oddvar Søvik er en herlig miks av et
varmt hjerte, klar tanke, godt språk, lun humor og et troverdig liv. Denne boken kommer
jeg til å øse av i lang tid!»
Egil Svartdahl, TV-pastor og
forkynner i forordet
SAMLESERIE
Lewis er en av de fremste kristne
Lidelsens problem C.S.
forfatterne i moderne tid. Nå er Lidelsens
229,-
C.S. Lewis
å
Ny p k!
s
nor
299,-
“Det er ikke Per Eriksens skyld at ikke alle
samtaler om Gud er gode. Få behandler
store spørsmål så enkelt, så direkte og så
informert. I en tid der Gud diskuteres som
aldri før, trenger vi bøker som dette.”
- Bjørn Are Davidsen, fra forordet
problem for første gang kommet på norsk
med forord av førsteamanuensis Atle
Søvik ved Menighetsfakultetet. Nå kan du
dessuten for første gang kjøpe de første
seks bøkene i vår samleserie med Lewis
tekster.
«Jeg tror det første som slo meg var at
denne forfatteren ikke var i stand til å
skrive en eneste kjedelig side.» Oskar
Skarsaune
Inneholder:
Djevelen dypper pennen - Gud på tiltalebenken - Se det i øynene - Om forlatelse
og andre essays Mirakler
- En sorg som min
599,-
Kjøp bøkene på:
www.lutherforlag.no
Ordretelefon: 22 82 32 20
249,-
www.skaperkraft.no
De første seks bøkene i serien
(før 1544,-)
artikkel
-GUDSFRYKT
MED NØYSOMHET
”Gründere bygger Norge”
er delt ut til om lag 5000
studenter over hele landet.
Foto: Skaperkraft/
Frekk Forlag
I våre dager er idealene om gudsfrykt og nøysomhet under
sterkt press. Gjennom ”Gründere bygger Norge” løfter
Skaperkraft frem begge deler – sammen med evnen til å
skape nye og varige arbeidsplasser.
AV HERMUND HAALAND (TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
Takket være et ekstra bidrag fra Skandiabanken er
”Gründere bygger Norge” delt ut til om lag 5000
studenter i næringsrettede studier ved blant annet
NTNU i Trondheim, Norges Handelshøyskole i Bergen
og Universitetene i Oslo og Stavanger. Det at en kristen
tankesmie gir ut en høykvalitets bok om samfunnsbyggende gründerskap har vært både positiv og overraskende. Det var også tilfellet da boken ble presentert
i et frokostmøte sammen med medutgiverne i tankesmien Civita våren 2013.
I Norge ser vi som sagt en
gryende interesse blant
troende også på Hauges
forretningsmessige evner.
Interessen for Hans Nielsen Hauge (1771-1824)
har fått en renessanse – spesielt i kristne kretser i
Norge. Det er flott, også fordi resultatene han
oppnådde gjennom sitt virke fortsatt høster
anerkjennelse også utenfor troens fellesskap.
Hans liv og virke er en god døråpner både til
samtalen om hvem Jesus er og om hvordan
samfunnet kan bygges på bærekraftige verdier. I
vår tid er utfordringene andre, men vårt ønske er
å se kristne som blir foregangskvinner og menn i
møtet med vår tids utfordringer. Disse spenner vidt
fra sosiale utfordringer til mer håndfaste knyttet til
økonomisk og miljømessig bærekraft etter oljen for
vår økonomi.
I Norge ser vi som sagt en gryende interesse
blant troende også på Hauges forretningsmessige
evner. Det vil vi være med å styrke. Både for landets
fremtid, men også for Guds rikes utbredelse tror vi det
er vesentlig at tro og etterfølgelse av Jesus integreres i
unge menneskers karrierevalg og tenkning rundt arbeid
og livskall. I tillegg er det et stort behov for endringsagenter i kristne organisasjoner. Forvaltningen av både
humanressurser, men også kapital er ikke alltid god
nok for å omstille arbeidet til en postkristen virkelighet og på en slik måte at arven fra våre forfedre
ikke går tapt. Sammen med andre gode krefter vil
tankesmien Skaperkraft bidra til å bygge et nytt
gründerskap både blant troende og ellers i samfunnet
i årene som kommer.
NORGE TRENGER
FLERE GODE
ENTREPRENØRER
Frokostmøte 14.10:
ISRAELS FSF
GRÜNDEREVENTYR
PRESENTERES I OSLO
Sammen med Oslo Innovation
Week og tankesmien Civita har
Skaperkraft invitert New York
Times – bestselger Saul Singer til
Oslo i oktober. Han skal utfordre
Norges evne til å starte nye
virksomheter etter oljen.
AV HERMUND HAALAND
(TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
side 10.
Hva kan Norge lære av den israelske gründermodellen?
Det spør tankesmiene Skaperkraft og Civita i et frokostmøte i Oslo tirsdag 14. Oktober. Møtet inngår i det årlige
ukelange arrangementet ”Oslo Innovation Week” hvor
hele Oslos gründer- og innovasjonsmiljø inviterer til
spennende foredrag.
”Hvordan har det seg at Israel – et land med 7.1 millioner mennesker, som bare er om lag 60 år gammelt,
som er omgitt av fiender og som har vært i en konstant
tilstand av krig siden 1948 og med ingen naturlige
ressurser kan produsere flere oppstartsbedrifter enn
nasjoner som Japan, Kina, India, Korea, Canada eller
Storbritannia?” Dette er spørsmålet den bestselgende
boken ”Start-Up Nation” tar opp. Boken er skrevet av
de geopolitiske ekspertene Saul Singer og Dan Senor
basert i henholdsvis Jerusalem og New York. Boken
kom ut i 2009 og ble raskt en bestselger på New York
Times sin liste.
I boken peker forfatterne blant annet på at innretningen av det israelske forsvaret gjør at landets
innbyggere over en tre-års periode blir trent i kreativ
problemløsning som antallet nystartede virksomheter
i landet er et resultat av. Frokostmøtet er sentralt i
Skaperkrafts satsningsområde på økonomi, næringsliv og nyskaping.
tankesmien skaperkraft
AV MAGNE SUPPHELLEN, PROF. HAUGE
SCHOOL OF MANAGEMENT OG
NORGES HANDELSHØYSKOLE
Norge trenger flere gode entreprenører og
mer innovasjon i eksisterende virksomheter.
Inspirasjon, motivasjon og ferdigheter er nødvendige ingredienser i mobiliseringen av nye
generasjoner. Arven etter serie-gründeren Hans
Nielsen Hauge er her en verdifull inspirasjons-kilde, ikke minst fordi Hauge var sterkt
inspirert av en høyere hensikt enn å fylle egne
lommebok. De haugianske virksomhetene var
også preget av en kultur og en type ledelse
som har vist seg godt egnet for å skape gode
innovasjonsmiljøer: Relativt flate strukturer
og tjenende lederskap kombinert med felles
mål og felles verdier.
Hauges forretningsfilosofi og historien om
virksomhetene han etablerte har vært, og er, en
sentral inspirasjonskilde for en rekke forretningsmenn og –kvinner i landet vårt. Det er viktig at
historien om Hauge, og alle dem som lot seg
inspirere av hans virksomhet og tenkning, formidles til nye generasjoner. Det vil kunne utløse
mer innovasjon og entreprenørskap med en
høyere hensikt.
artikkel
Blåskjortene til tross;
tankesmiens nye ledertrio
vil utfylle hverandre for å
skape videre vekst.
Foto: Kristianne Marøy
NY LEDERTRIO
MOT VIDERE VEKST
Etter tre års gründerfase må tankesmien fortsatt vokse for å
kunne sette tydeligere dagsorden. Skaperkrafts nye ledertrio skal
utfylle hverandre samtidig som fokuset på å bygge en robust
organisasjon vil være felles.
AV HERMUND HAALAND (TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
STERKERE ØKONOMISK FUNDAMENT
Målet i neste fase er å sikre et sterkere økonomisk
fundament og øke ressursene slik at faglige medarbeidere kan ansettes. Når tankesmien når et slikt
stadium vil Skaperkraft jevnt kunne levere kvalitetsbidrag for debatt.
Etter tre års drift i en krevende gründerfase er det svært
gledelig å presentere en god ledertrio i tankesmien
Skaperkraft. Sammen med leder Hermund Haaland
(39) skal Filip Rygg (30) og Håkon Pettersen (29) bidra
til fortsatt vekst.
Rygg blir kommunikasjonssjef etter å ha avgått
som Byråd for byutvikling i Bergen (KrF). Han har
tidligere vært kåret til en av landets fremste politiske
bloggere. Håkon Pettersen, til daglig rektor ved Bergen
Bibelskole, bidrar som rådgiver og redaksjonsleder.
Håpet er å kunne vokse
raskere, slik at Skaperkraft
kan bli en tydeligere
samfunnsstemme i Norge.
– Jeg synes det er fantastisk å kunne bidra til å løfte
Skaperkraft videre de neste årene, sier Rygg, som også
var en av tankesmiens opprinnelige initiativtakere. For
å få ham på plass allerede i 2014 tok venner, primært
på Vestlandet, initiativ til en kronerullingsaksjon. Hans
lønn i 60% er nå sikret frem mot påske 2015. Pettersens
tid er sponset av Kristent Fellesskap i Bergen for å
arbeide om lag 20% for tankesmien.
I motsetning til tankesmiene Agenda og Civita,
som har henholdsvis LO, NHO og velbemidlede i
ryggen, kommer hovedinntekten for Skaperkraft i
form av partnerbidrag. Dette gjør tankesmien robust
på lang sikt, samtidig som det da tar lengre tid å få
opp produksjonen. Håpet er å kunne vokse raskere,
slik at Skaperkraft kan bli en tydeligere samfunnsstemme i Norge.
Blant tankesmiens faste stab finner vi også jurist
Marianne Meling Erlandsen som arbeider frivillig som
administrasjonssekretær i 50%, i tillegg til traineene
Ellen Ødegård, Timothy Meadors og Magnus Skeie.
OM TVIL OG TRO
Hvis Gud finnes, hvorfor finnes det
ateister? Kan ikke en allmektig Gud
utrydde all tvil?
Som tenåring møtte Espen Ottosen
denne problemstillingen på en kristen ungdomsleir. Siden har han lett
etter svar.
En personlig og ærlig bok med få
ferdigtygde svar og mange gode refleksjoner.
Mykbind, kr 268,E-bok, kr 199,-
BOKEN KAN DU KJØPE I DIN LOKALE BOKHANDEL
ELLER PÅ WWW.LUNDEFORLAG.NO
www.skaperkraft.no
side 11.
annonse
Barn
ehag
Utda
n
n
o
på v
i
g
n
g
f
iktig
o
e sam rskn
i
funn
ng
so
e|S
kole
| Fam
ilie |
Kirke
mråd
er
| Me
dier
| Org
anis
asjo
følg oss på facebook
n- o
/bibelskolensubstans
@substansbergen
side 12.
@bibelskolensubstans
tankesmien skaperkraft
g næ
ring
sliv
artikkel
Tomas Sedlacek utfordrer økonomiske tenkere
om etikk og vekstfilosofi, blant annet ved å
bruke bibelske verdier og metaforer.
Foto: Linn Tjernsbekk Haaland
ØKONOMISK
ULIKHET
OG ETIKK
Mens Thomas Piketty skaper
debatt om økonomisk ulikhet,
maner den tsjekkiske økonomiprofessoren Tomas Sedlacek til
økt fokus på etikk. Skaperkraft
står bak seminarrekken ”Europe
Afresh” på kontinentet.
AV HERMUND HAALAND
(TWITTER: @HERMUNDHAALAND)
– Økonomifaget
har alltid vært
knyttet til
etikken,
2013. I 2015 følges seminaret opp med nytt fokus på
etikk og det globale økonomiske system. De om lag
30 deltakerne representerte finansinstitusjoner, EUinstitusjoner og frivillige organisasjoner fra 14 land.
I tillegg til Sedlacek, Skaperkraft og Quo Vadis var
Katharina von Schnurbein, EU-kommisjonens rådgiver
i religiøse spørsmål, vertskap.
ØKONOMISKE ULIKHETER
– Vi har brukt tiden på økonomisk vekst i stedet for å
sikre økonomisk balanse, sier den tsjekkiske professoren
Tomas Sedlacek. Nå er det på tide å hente frem det etiske
kompasset igjen.
Sedlacek var hovedforedragsholder da tankesmien
Skaperkraft og Quo Vadis instittutet (Østerrike) sammen arrangerte ”Europe Afresh” i Brussel i november
Flere av foredragsholderne under ”Europe Afresh”
påpekte de økende økonomiske ulikhetene. Blant
annet ble det diskutert hvilke sosiale utfordringer
som vil oppstå dersom avkastningen på kapital
øker videre mens avkastningen på arbeidskraft
(lønn) synker, slik trenden har vært i perioden etter
finanskrisen.
Den unge økonomiprofessoren Sedlacek (f. 1977)
fra Karls Universitetet i Praha, som allerede som
24-åring og var rådgiver for Vaclav Havel, har fått
oppmerksomhet verden over. Han er kåret til en
av økonomifagets ”young guns” av Yale Economic
Review, og han vant blant annet den tyske næringsbokprisen i 2012. Hans bok ”Economics of Good and
Evil” har vært en europeisk bestselger og er oversatt
til mer enn 16 språk.
– Økonomifaget har alltid vært knyttet til etikken,
mener Sedlacek. Dette er også hovedbudskapet i
boken hans Economics of Good and Evil. De seneste 50
år skjedde det, etter hans mening, en endring. Etikken
ble frakoblet og matematiske formler stod igjen, godt
hjulpet av myter ikonisert som fjellfaste sannheter. Dette
gjelder for eksempel troen på markedets usynlige hånd.
Sedlaceks budskap er dette: I bunn handler økonomi
om godt og ondt. Etisk bevissthet er avgjørende for
at økonomien skal være velfungerende. Det er dette
kompasset det er på tide å hente frem igjen.
Kjartan Ørnes er tilsatt i Skaperkraft for å bidra til omstilling for KPF.
Foto: Kathrine Kjøllesdal
Tankesmien Skaperkraft overtar driftsansvaret for
Kristent Pedagogisk Forum (KPF) og skal sammen
med styret arbeide for å revitalisere den over 100 år
gamle organisasjonen.
AV KJARTAN ØRNES
(TWITTER: @KJARTANORNES)
NY VIND I SEILENE FOR
KRISTENT PEDAGOGISK FORUM
Kristent Pedagogisk Forum (KPF) er en medlemsorganisasjon med lange tradisjoner som har til
formål å vekke og stimulere til ansvar for barn
og unges oppvekst, utdanning og dannelse ut fra
et kristent grunnsyn og pedagogisk ståsted. Etter
noen års tilbakegang er hensikten å revitalisere organisasjonen, spesielt ved å engasjere flere unge
pedagoger.
Adjunkt Kjartan Ørnes, som har ni års erfaring
fra Oslo-skolen, er fra 1.8.2014 ansatt i 50% stilling
som daglig leder. Sammen med Skaperkrafts faglige
nettverk skal han jobbe tett med KPFs styre for å
bidra til økt innsats i å støtte pedagoger i skoler,
barnehager og utdanningsinstitusjoner, samt å gjøre
KPF til en tydelig stemme i den offentlige debatt.
3 ÅRIG SAMARBEIDSAVTALE
Skaperkraft retter seg spesifikt mot forvaltningen
av verdigrunnlaget i skole- og barnehage. ”Tro og
samfunn” og ”Utdanning” er satsningsområder der
www.skaperkraft.no
Skaperkraft og KPF vil utnytte synergieffekten i de
to organisasjonene. Skaperkraft skal også forestå
administrasjon og medlemshåndtering for KPF.
– Sammen med Skaperkraft vil styret etter
beste evne forsøke å fornye og revitalisere KPF.
Dette vil vi gjøre ved å engasjere medlemmene,
samtidig som vi gjør en innsats for å få flere unge
pedagoger med på laget. Sammen blir vi en viktig
og tydelig stemme, sier styreleder i KPF, Cathrine
Borgen.
side 13.
artikkel
Både teambuilding og personlig utvikling er viktige elementer.
Av 28 søkere har 16 fått plass i årets kull. Foto: Gjermund Øystese
Skaperkrafts ledertreningskurs:
PASSIVT Å BARE BLI I KIRKA
Å følge Jesus og elske sin neste som seg selv innebærer mer
enn å koke kirkekaffe. Med Skaperkrafts ledertreningskurs
bygger vi unge ledere som vil forme fremtidens samfunn.
AV ELLEN SOFIE ØGAARD (TWITTER: @ELLENSOFIEGAARD)
Å være Jesu etterfølger handler om delaktighet i det
kristne fellesskapet i menigheter og kirker. Men kallet
til å elske sin neste handler også om å skape det gode
samfunn, gode oppvekstsvilkår for kommende generasjoner eller å bygge gode arbeidsplasser.
Ledertreningskurset vårt
utruster, utfordrer og
inspirerer unge kristne
ledertalenter til å søke
samfunnsbyggende lederskap.
I kirka og på kristne leirer og festivaler blir
det undervist om å følge Jesus, men hva innebærer
egentlig dette for karrierevalg? Kristne i Norge har
lenge hatt en sterk tendens til å velge yrker som
leger, sykepleiere, lærere eller prester. Derimot har
Gud skapt oss med ulike talenter og egenskaper, og
det er ikke alle som passer innen de typisk pedagogiske
eller diakonale yrkene.
Jesus er kanskje historiens mest innflytelsesrike
leder. Skaperkraft ønsker å se flere kristne ledere
i hans fotspor; i politikk, næringsliv, media, utdanning og vitenskap. Ledertreningskurset vårt utruster,
utfordrer og inspirerer unge kristne ledertalenter til å
søke samfunnsbyggende lederskap. Det gjelder enten
man studerer sykepleie eller økonomi.
Vi vil argumentere for at Bibelens grunnleggende
prinsipper som for eksempel nestekjærlighet,
ærlighet, tilgivelse og hardt arbeid, fortsatt fungerer
godt som grunnleggende byggesteiner for samfunnet.
Derfor kan ikke vi som tror på disse bare sitte og
se på at andre tar ledelsen på forskjellige arenaer i
landet vårt. For å kunne ha påvirkningskraft må man
være der beslutningene tas – vi må tørre å søke ansvar
og makt. Å bare bli i kirka er for passivt – skal man
skape endring må tiden man bruker i kirka også prege
hverdagen og valgene vi tar.
fakta om skaperkrafts
ledertreningsprogram
Åpent for søkere i alderen 19-26 år
Programmet går over fem helger gjennom
et studieår.
Fokus på å lede seg selv, lede andre, forme
samfunn og etterfølgelse av Jesus i alle deler
av livet.
Erfarne ledere bidrar med undervisning
og livserfaring.
Neste søknadsfrist er 1.8.2015
For mer informasjon, se www.skaperkraft.no
Foto: Shutterstock
SKAPERKRAFT PREGET
RESERVASJONSDEBATTEN
Gjennom hele debatten om
fastlegers reservasjonsmulighet
har Skaperkraft hevdet at det
kan la seg gjennomføre uten at
lovverket krenkes.
AV HÅKON PETTERSEN
(TWITTER: @HAKONPETTERSEN
Siden 2011 har fastlegers mulighet til å reservere seg
mot å henvise til abort vært heftig debattert i norske
medier. Saken skapte raskt et voldsomt engasjement og
dominerte debattspaltene i godt over to år. Skaperkraft
ble tidlig engasjert i debatten, og flere av våre skribenter
deltok med innlegg og kronikker i landets største aviser.
Høsten 2012 lanserte vi notatet «Samvittighetsfrihet og fastlegers reservasjonsrett» i samarbeid med
Civita. Gjennom notatet argumenterte vi grundig for
side 14.
hvorfor en reservasjonsmulighet for fastlegene var
nødvendig. Der ordskiftet i avisene er spissformulert
og provoserende gir notat-formatet rom for lengre
tankerekker og en noe dypere drøfting. Dette er viktig
for oss i Skaperkraft. Vi vil drøfte dilemmaene på en
skikkelig måte.
For Skaperkraft har det vært viktig å argumentere
for samvittighetsfriheten som en grunnleggende
rettighet i et liberalt demokrati. Det at den enkelte
får handle i tråd med sin samvittighet, også når det
avviker fra majoritetens syn, er et viktig gode i vårt
samfunn. Det bør fremelskes og ikke bekjempes.
Dette gjelder særlig i tilfeller som angår liv og død.
Vi mener samfunnet i slike saker bør slå ring om
tankesmien skaperkraft
samvittighetsfriheten. Det norske samfunnet står overfor flere krevende verdidebatter i årene som kommer.
Det gjelder saker som aktiv dødshjelp, surrogati og
bruken av moderne bioteknologi. Vi trenger mangfold
og rom for ulike meninger når disse debattene skal tas,
ikke minst i legestanden.
Debatten om reservasjonsmulighet for fastlegene tok sin foreløpige siste vending i begynnelsen
av mai da regjeringen og KrF presenterte sin løsning.
Fastlegenes formelle bidrag som henvisningsinstitutt
fjernes, og samvittighetsfrihetens plass i samfunnet
skal utredes. Skaperkraft ønsker en ytterliggere debatt
om samvittighetsfriheten velkommen, og høsten 2014
lanserer vi et notat om nettopp dette.
annonse
Vi vil gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder så han blir trodd, elsket og etterfulgt
Irak og Syria:
www.nkss.no
Kristne
flykter fra
islamister
Foto: SK/Stefanusalliansen
Din hjelp går til humanitære behov som mat, klær og medisiner.
Din hjelp er et bidrag til et fortsatt kristent nærvær i Midtøsten.
Din hjelp redder liv!
Les mer om hva vi gjør på www.stefanus.no
Kontonr. 3000 14 59291 - merk gaven: Irak
SMS: Send SAMMEN til 2377 (180 kroner)
Ta pulsen på forholdet
På tide å velge
bank med hjertet?
www.fom.no
Hvordan opplever du at vi har det?
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Hva skal til for at vi får det bedre?
Hva savner du?
Hva ønsker du mer av?
Turtøy med
mening
Gi drømmen en mulighet
NULLVISJONEN FOR SAMLIVSBRUDD
www.familiefokus.no
www.skaperkraft.no
side 15.
VIL DU VÆRE MED Å
PREGE NORGE MED
KRISTNE VERDIER?
ing ebo rg
Hjelp oss å bygge de nye
kristne stemmene!
Bli partner ved å sende inn svarslippen under
eller send sms med kodeord “SKAPERKRAFT” til
2030. (kr 1,-)
mo ng sta d-k
va mm en og
esp en ot to
sen (red)
GUD
I G RU N N L
OV
EN
Nye partnere mottar “Gud i Grunnloven” som
velkomstgave!
Svarslipp
Navn:Etternavn:
Adresse:
Postnr:Postadresse:
E-post:
EIDSVOLL RIKSRAAD 1814
Mobilnr:
Jeg vil bidra med (sett kryss): kr 100/mnd
kr 200/mnd
kr 500/mnd
Annet beløp/engangsgave:
Kontonr. for engangsgaver: 1503.21.41835 Nye partnere tilskrives.
Send svarslippen til Tankesmien Skaperkraft, PB 1756, 0122 OSLO.
For mer informasjon,
se www.skaperkraft.no
tankesmien skaperkraft
skaperkraft
tankesmien