1. No category

FISKEGUIDE
ØSTFOLD
- OG DE MINSTE
Invitasjon til en fisketur.
Kartet over Østfold viser tydelig et landskap preget av vann. Skogsområdene i
nord og øst er overstrødd med sjøer og
tjern, mange ligger som urørt siden
tidenes morgen. Tre store vassdrag
binder sammen dype og næringsrike
sjøer, og på vei mot havet har de både
fosser og stryk, stille strekninger samt
spennende brakkvannsoner. Østfold har
også mange bekker som munner ut i
skjærgården, og som produserer mye
fin sjøørret.
Alle de ulike vannmiljøene skaper livsrom for ulike fiskearter. Derfor er Østfold
et av de mest varierte og spennende
steder for sportsfiskere i landet !
Her er det mange muligheter, og flere
av de beste fiskeplassene ligger der du
ferdes daglig. Mye av fisket er lett tilgjengelig og det er god plass til både
store og små.
Du kan fluefiske etter ørret og laks. Du
kan fiske med mark og spinner etter
abbor. Du kan fiske med sluk etter
gjedde, med agn etter gjørs eller med
loff etter vederbuk. Fiskeplassene ligger
tett i tett - i de samme elvene som
meitefiskere setter norgesrekorder kan
en laksefisker råke på sværinger.
Lokal innsats og ansvarlig fiske har
bidratt til at bestandene er i en positiv
trend, som i Enningdal der vi har en av
landets mest storvokste og uberørte
laksestammer.
Så dersom du ønsker å ta med de
yngste på tur og fiske dusinet fullt på
noen timer, eller være storfiskjeger og
bruke uker på drømmefisken, har
Østfold mye å by på. Du kan stå på
isen, fiske fra båt eller fra bredden, og
som regel er det alltid en fiskeart som lar
seg lure – og det er fiske hele året
rundt.
Sportsfiske er noe av det mest avslappende du kan drive med, og er en god
tilnærming til naturen for de yngste.
Hvorfor ikke invitere noen på tur akkurat
i dag? Uansett håper vi denne guiden vil
inspirere deg til å fiske enda mer.
God tur og skitt fiske!
INNHOLD
4
NYTT FISKEKART 5
ROVFISK 6
KARPEFISK 10
SKOGENE 14
LAKS 18
SJØØRRET 22
KREPSING 26
REGLER 27
EN VIKTIG DUGNAD 28
ET OFFENTLIG ANSVAR 29
NOEN ORD PÅ VEIEN 30
VERN OM FISKEN 31
Utgitt nov. 2011. av Fylkesmannen i Østfold og Østfold Fylkeskommune i samarbeid. Foto: M&M Fiske
og Fritid, Ingrid Aune, Ole Håkon Heier, Wikipedia, Sjur Økland, Leif R. Karlsen og Tommy C. Olsen.
NYTT FISKEKART
Et nytt fiskekart viser deg hvilke fiskearter som finnes og hvor i fylket
de er å treffe. Kartet forteller også om fiskekort og litt om reglene for
fiske. Kartet er å få sammen med denne folderen, og er dessuten å
finne på nettet, under turkart Østfold. www.turkart.no
7
Gjedda er fylkets rovfisk nummer en. Den er å finne på grunt vann høst
og vinter, og særlig når den skal gyte på vårparten. Om sommeren må man
fiske dypt for å få de store gjeddene.
Gjedda er en bakholdsjeger som sluker byttet; den er eksplosiv når den angriper og spesielt høstgjedda er en skikkelig fighter. Gjedda tar på det
meste som ligner på fisk, og kan fiskes både med kunstig agn, agnfisk og
flue, midt i vannet og på bunnen, fra land, is eller båt. Det er ikke uten
grunn at gjedda er en av fylkets mest populære sportsfisk. Når den i tillegg
kan bli langt over 15 kilo, sier det seg selv at dette er et attraktivt bytte for
mange fiskere.
Gjedda forekommer i alle de store vassdragene og er ofte å finne i
vannene og i rolige partier i elvene.
Abboren er sammen med ørreten fylkets mest populære fisk.
Den jakter i grupper og kan forekomme i store stimer. Abboren kan være
lett å få til å ta, selv om det kan variere mye fra dag til dag og i løpet av
dagen. Et tips kan være å bytte sluk eller flue. Den vil helst ha mark på
vårparten, og er mer hissig på spinnere og små wobblere noe senere.
Som gjedda tar den i tillegg de fleste typer agn, og er i tillegg en strålende
matfisk. Ønsker du mange abbor er det gjerne pimpel på isen og mark på
sommeren som leverer best, mens jig- og spinnerfiske kan gi bra med middels til stor abbor. De helt største har man imidlertid beste odds for å fange
med agnfisk, eller en litt større jig eller wobbler. For mange er en abbor
over 2 kilo den ultimate drømmefisken.
Abbor er å finne overalt, og de største finnes i de største sjøene, og i elvene, der den vandrer etter byttefisken.
Gjørsen er sommerens rovfisk, selv om den også kan tas på isen. Den
kan meites med fisk eller fiskebiter eller fiskes på jig og wobbler. Den er
ingen slåsskjempe, men tung og seig å få opp. Meiter man gjørs på
bunnen med agn, kan man ha et spennende og actionfylt fiske i Glommavassdragets nedre deler fra slutten av mai og ut i juli. Det er et flott fiske å
se sola gå ned mens man venter på at gjørsen napper. Og det er å nappe
den som oftest gjør – mindretallet av gjørs som tar agnet ruser i vei slik
9
Alle store eksemplarer av rovfisk bør gjenutsettes!
En ting er at de inneholder litt for mye av miljøgiften kvikksølv, og ikke
anbefales som mat.
I tillegg finnes det faktisk forbausende få eksemplarer av riktig store fisk i et
vassdrag, selv om det er stort, og disse er fra sportsfiskesynspunkt gjerne
de mest attraktive fiskene. Gjenutsetter man disse videreføres deres gode
gener for vekst til neste generasjon, og i tillegg kan kanskje en sportsfisker
eller to til få sjansen til å få gleden av å få samme flotte fisken. Skitt fiske,
og pass hendene for gjeddetennene!
som gjedda kan gjøre. Gjør tilslag så snart det napper. Gjørsmeite anbefales
hermed på det varmeste!
Gjørsen er nok fylkets beste matfisk. Fersk filet er helt hvit der lyset reflekteres i regnbuens farger på de fuktige delene. Den er fast, tykk og velsmakende og lett å skjære av uten å få med bein. Og vi har mye gjørs i fylket!
Hvis man liker å fiske året rundt i ferskvann skal man være glad for at vi
har lake i våre vassdrag.
Den er som sin fetter torsken, liker best kaldt vann og våkner for alvor til live
etter sommeren i oktober. At vår eneste torskefisk i ferskvann i tillegg er en
meget god matfisk er ytterligere et pluss. I Østfold er det lange tradisjoner for
å fiske lake på isen i både Glomma og Haldenvassdraget, og det er mange
kjente plasser som fungerer bra, gjerne der det strømmer litt. Og det er i
sannhet noe helt eget ved å stå på isen i januarmørke mens man venter på at
det skal komme en lake og slurpe i seg agnet, som gjerne er en fiskebit på en
litt tung pilk som dunkes i bunnen.
Men laken kan også fiskes fra land eller båt i åpent vann ved å ventemeite
med agnfiskbiter på bunnen. Du kan oppleve flotte høst- og vinterkvelder ved
våre vassdrag mens du venter på at stangtuppen begynner å hoppe. Så får
det heller være at man noen ganger kan få uvante utfordringer ved at isflak
driver på snøret, hånda fryser fast i stanga, stengene snør ned eller snøret
fryser fast i stangringene – det settes på kontoen for morsomme fiskeerfaringer!
En abbortur, fortalt av Ole Håkon Heier.
“Jeg har selv hatt mange flotte opplevelser med abborfiske, men to skiller
seg spesielt ut. Den ene var en høstmorgen i båt i søndre Rakkestad, der
jeg ikke hadde hatt ett eneste napp under 2 timers jigfiske en tåkefylt tidlig
morgen. Men så brøt tåka opp, og sola kom frem, og jeg hørte et plask bak
meg. Jagende abbor! I løpet av de neste 25 minuttene fikk jeg 7 abbor fra
500 – 1060 gram, og mistet i tillegg flere. En herlig opplevelse! Den andre
var da min jakt på drømmeabboren brått ble realitet på isen i Degernesfjella
en formiddag i desember 2010. Jeg hadde ett eneste abbornapp denne
dagen, og etter en udramatisk kamp ble det noe mer dramatisk da det viste
seg å være trangt å få opp abboren gjennom et 205 millimeters hull i isen.
Men det gikk bra, og abboren veide hele 2160 gram! Drømmeabboren var
en realitet! Og opplevelsen ble toppet da fisken ble gjenfanget av en annen
fisker i mars året etter – da på enda mer imponerende 2280 gram - gjenutsettingen hadde fungert perfekt! Den går der ennå….”
Noen kontakter, se også fiskekart.
Vil du fiske i Glomma Vansjø eller Haldenvassdraget kan du kjøpe
fiskekort på www.inatur.no.
Mer info om Haldenvassdraget kan du også finne på
www.fiskeland.no.
11
Den tøffeste av karpefiskene er stam. Den finner du lettest i Glomma, selv
om den også finnes i Vansjø og særlig i Hobølelva. Stam liker både strømmende og stillestående vann. Den spiser det meste. Både mais, loff, pølse og
reke er gode agn, og store stam går på ingen måte av veien for å ta en fisk
heller. Den lar seg lokke med fôring, og nappet er noe av det heftigste man kan
oppleve i ferskvann i Norge. Stanga bør ikke være plassert slik at den lett
tipper uti vannet, for da kan du kjapt ende opp uten både fisk og stang.
Norgesrekorden på 3430 gram ble tatt i Glomma i Østfold i 2007. Noen av de
råeste sportsfiskeopplevelsene man kan ha er å fiske etter stam med flyteloff.
Da kan loffbiten forsvinnet i stamgapet i et plask, og når tilslaget har blitt satt
har fisken kjapt tatt 20 meter sene i ett eneste stort utras. En fantastisk sportsfiskeopplevelse!
Den karpefisken som ligner mest på stam er vederbuken. Den har imidlertid innoverbuet gattfinne, mens den hos stam er buet utover. Den har også
mindre skjell og en mer klumpete kroppsform. Også norgesrekorden på vederbuk er fra Glomma i Østfold – den har blitt forbedret her både i 2008, 2009,
2010, og to ganger så langt i 2011 og er nå på 3040 gram.
Vederbuken er en strålende begynnerfisk da den tar de fleste naturlige agn, og
man kan få mange når man først finner de. Det er det spesielt gode muligheter
dersom man fisker fra Sarpsborg og ned til Glommas utløp i Fredrikstad. Men
den finnes i hele Glomma. Vanlig størrelse er 0,5 – 1,5 kilo. Fisk over 2 kilo er
det færre av, og her må man regne med å legge ned timer hvis man skal
lykkes. Vanligvis er det mest plasking og baksing når man lander en kilos
vederbuk. Stor fisk er imidlertid tyngre å lande, og alle de store gir veldig god
motstand.
Stor mort er en av de mest utfordrende artene du kan fiske etter. Den er
sky og det er langt mellom de store eksemplarene. Med stor mort menes som
oftest fisk over 500 gram, og får man en over 700 gram skal man være veldig
godt fornøyd. Små mort har de fleste fått, og kan ofte tas i store mengder. De
er takknemlige begynnerfisk for barn. Men på jakten etter den store gjelder
følsomme bunnmeitestenger eller lette dupper, tynne fortommer, små kroker
og små agn sammen med forsiktig fremferd langs bredden. Spesielt spennende er det når man jakter på stor mort i små elver, slik som Mysenelva. På
vårdager, når sola endelig begynner å ta tak, finnes ingen bedre avslutning på
en dag enn noen timers intens stirring på stangtuppen med håp om å lure en
stor sølvbarre fra en liten elv. Og når morten først er kroket gir den seg på
ingen måte uten kamp.
12
Forsommerens store fiskeeventyr finner sted i slutten av mai og begynnelsen av juni. Dette er kanskje årets beste periode for fiske etter stor sørv, og
den definitive starten på sommeren. Etter manges mening er sørven Norges
vakreste fisk. En stor sørv kan være farget som rent gull med knall røde finner.
Og den sparker godt i fra seg i små ville utras når den er kroket. Den elsker å
bli tilbudt fôr og lokkes inn i store stimer, og kan da hugge så godt som umiddelbart i det øyeblikket en loff- eller rekebit tar vannet. Norgesrekorden er tatt i
Skinnerflo i Østfold – en fisk på 1420 gram fra 2011. .
Brasme kan fiskes hele sommerhalvåret. Den finnes mange steder i fylket,
er en bunnlevende fisk, og kan gå i store stimer. I flere av fylkets mindre elver
finnes bestander der de største eksemplarene blir opptil 3,5 kilo, og da kan det
virkelig ta tid å få landet fisken. Den fiskes lettest på bunnen med mark eller
doggmark, og gjerne med en topping med et maiskorn eller to. I strømmende
elver legger brasma seg på strømmen når den er kroket, og da må man regne
med en lengre drakamp før fangsten er sikret. På mer stille vann opplever
man ofte at brasma er sterkere enn man skulle tro – brasmer på 2 kilo eller
mer gir seg ikke uten kamp. Nappet er spennende i seg selv – på områder
med stille vann som er lite fisket tar den agnet og spaserer av gårde – det
gjelder å ha is i magen før man setter kroken.
13
Flira er brasmas blankere lillebror. Den er mer hissig som sørven når den
er kroket. Her var den forrige norgesrekorden fra Østfold – tatt i Stomperudtjern i Degernes i 1997 med en vekt på 755 gram – frem til den ble slått av en
flire i Akershus i 2004.
Karussen er den særeste av karpefiskene i vårt fylke. Den kan svømme
over, under og på agnet uten å ta, og man kan gjerne se at de dytter på
vegetasjon rundt duppen, men den biter ikke. Den lar seg lettest lokke til å ta
med mais på kroken, men er definitivt ingen fråtser. Den er en nattens fisk på
sommeren, og karussmeite kan gi flotte opplevelser på lange, lyse sommernetter hvor man virkelig kan få med seg den særegne stemningen ved et
vann badet i måneskinn.
I tillegg finnes det suter i noen vann i fylket, blant annet i Vansjø. Den er
en av de heftigste slåsskjempene man kan få på kroken, og siden den gjerne
liker å ferdes ved vegetasjon, er det ofte bare å sette hardt mot hardt. Her bør
man definitivt ha en kraftigere stang, ellers går man ut som den tapende
parten.Suteren er mest aktiv om morgenen, mens morgentåka fremdeles
siger over vannet, og den elsker å spise mark og mais. Utover dette finnes
flere mindre arter med karpefisk i fylket, slik som gullbust, laue og ørekyte, i
tillegg til mer sjeldne arter som asp og karpe.
Bruk lette meitestenger for størst mulig fiskeglede! – en bunnmeitestang er
perfekt til det meste av dette fisket.
Alle store eksemplarer av karpefisk bør gjenutsettes. Mange av de største
fiskene har faktisk blitt tatt flere ganger, og det er overraskende få store fisk
selv i Glomma. Behandle fisken skånsomt, legg den ikke rett på bakken, ta i
den med fuktede hender og sett den ut så snart som mulig. Og husk at et
bilde er det beste trofeet man kan ha. Gleden med å ta med en fisk hjem for å
vise den frem og så kaste den er kortvarig, fremfor å ha et bilde av en stor fisk
man vet fikk leve videre og kanskje en annen fisker kan få gleden av å få.
15
Østfold har store skogområder med mange flotte fiskevann. Særlig den
indre og østre delen av fylket er rik på idylliske plasser, med masse fugleliv og
mye vakker natur. Lokale fiskeforeninger og grunneiere driver kalking og stell
av vannene, og mange av de har gode bestander av både abbor og ørret.
Flere av sjøene inneholder foruten grov ørret også gode krepsebestander.
Skogene er derfor et perfekt sted for en litt lengre fisketur, enten det er med de
yngste i familien eller for å lure de store ørretene på flue eller sluk. Her er det
mange gode teltplasser og dessuten fint å bade. Perler finnes overalt, det er
bare å lete! Fiskekort kjøpes i sportsforretninger og langs veien til områdene,
se også lokale fiskekart. Fiskeregler og sesong kan endres, sjekk derfor på forhånd hva som gjelder. Husk ørreten er fredet i elv/bekk (unntatt Glommas
hovedløp) f.o.m.1. okt. t.o.m. 20 nov. Minstemål for ørret er 25 cm.
Her er de viktigste fiskeområdene satt opp kommunevis, og kontaktpersoner er
forkortet til K: der det finnes.
69814173/90 963606.
TRØGSTAD
Østre Trøgstad JFF. Abbor og ørret i Broketjern og N. Jonsvann. abbor &
4 vann, K: Roger Henriksen, Båstad- ørret. K: Stein Lund, Ørje, tlf.
veien 1097,1866 Båstad, t. 41920776 69814317
Båstad Grunneierlag. Abbor og ørret Opsal Grunneierlag. Abbor og ørret.
i 6 vann. K: Morten Bakurowitz, 1866 K: Thore Haugerud, Opsal nordre,
1870 Ørje, tlf. 69 813353
Båstad Tel 41606535.
Måstad Askereud Grunneierlag.
Ørret og abbor. K: Nils Hermanseter,
MARKER
Øymark JFF. Ca. 70 vann med ørret Skjønhaug,1870 Ørje, t. 40223024
og abbor. K: Jens Nygård, Eikeliveien
RØMSKOG
37, 1870 Ørje, tlf. 69811504, tlf.
Vestre Rømskog JFF. 5 vann. K: Ole
69810000
Orderud Skogstad Gr.eierlag. Om- Bergquist, 1950 Rømskog,t.69827809, eller Arnt Astrup, t.
rådene øst for Rødenessjøen. Mer
92817798.
enn 25 vann og flere ulike arter. K:
Finn Westgaard, Slupstad, 1870 Ørje. Nordre Rømskog JFF. 7 vann. K:
Øyvind Jørgensen, Skuråsfeltet, 1950
Tlf. 99099333.
Rømskog, tel. 93241508/Kolbjørn
Vestsiden Grunneierlag. 9 vann
med abbor og ørret. K: Leif Slevigen, Moen, t. 93481168.
Sambøl, 1870 Ørje, 90927548.
RAKKESTAD
Lysvannveien Veilag. 8 vann med
abbor og ørret. K: Kolbjørn Kværner, Budalen og Skrabberud området,
15 abbor- og ørretvann K: Torbjørn
Holaug, 1870 Ørje, tlf. 93246645
Solerødtjern & Stikletjern. Abbor og Fosser 1890 Rakkestad, t. 69224481
90657973/93689719.
gjedde. K: Nils Lund, 1870 Ørje, tlf.
17
16
Søndre Degernes Grunneierlag, 12
fiskevann - ulik beskaffenhet, mange
med ørret. K: Nils Nakkim, Vatnemellom, 1892 Degernes, tlf. 99544889.
Rakkestad og Degernes JFF. Flere
vann med ørret. K: Stein Dalene,
Kornv. 7, 1890 Rakkestad, t.
69226700/97538670
Midtre Degernes Grunneierlag, 5
ørretvann & 15 vann med abbor/ørret,
stort område. K: Tom Skammelsrud,
Gammelsrud, 1892 Degernes, t.
41324388.
Ertevannet. K: John Snopestad, Tel.
90592451
Stomperudtjern. K: Ole-Håkon
Heier, tlf. 69222006, mob. 95945599.
Linnekleppen. 3 vann med abbor og
ørret, K: Rakkestad kommune, tlf.
69225500.
Anton Mysens Grunn. 5 abbor og
gjeddevann K: Olav Mysen, tlf.
69891956/90063221.
Tiuråsen Viltvernlag. 3 abbor/ørretvann, K: Finn Koppen, Åsli, 1890
Rakkestad, tlf. 69221911, mob.
41659270.
Dørja Ørret, abbor, vederbuk, stingsild, ørekyte. K: Rakkestad kommune,
tlf. 69225500
Haugtjern, Bergtjern og Smørtjern.
K: Gunnar Arvesen, 1798 Aremark, tlf.
69199434/91355423.
Aarbu Hyttefelt. 3 vann, abbor-ørret
K: Trond Edvardsen, Måkev. 9, 1890
Rakkestad, tlf. 69227755/90646836,
tredvar@online.no
EIDSBERG
Trømborg og Hærland GJFF, 19
vann, ørret og abbor. K: Hans Lund,
Gamleveien 1, 1850 Mysen, t. 69892778, el. Knut Hansen, Vardev. 18,
1850 Mysen, 69890441 41902562.
Svarverud JFF. mellom Mysen og
Ørje, 25 vann med abbor og ørret. K:
Gunnar Lund, Mellebyveien 285,
1878 Hærland, t. 69895680, mob.
90069432
Hærland Grunneierlag. Tre vann. K:
Arne Gulbrandsen, Peder Slotvikv 24,
1859 Slitu, 69894410, t. 91553342
Lundebyvannet. Tilrettelagt for rullestolbrukere. K: Eidsberg JFF, v/Harald
Kvithyll, tlf. 91396619
HALDEN
Eljavassdragets Grunneierlag. 20
vann, abbor-ørret. K: Mette Berg,
Bergsplassen, 1796 Kornsjø, T.
90572020
AREMARK
AJFF-Halden. Signebøfjellet og
Fyldeng & Holth Utmarkslag. 68
Ankerfjella. Områder med tilsammen
vann, 25 med ørret. Egen fiskeguide ca. 24 vann med abbor og ørret K:
K: Øystein Toverud, 1798 Aremark, tlf. Rolf Ganerød, Jotunv.31, 1782
Halden, tlf. 69180961/95035536.
69812700/91396674.
Ørsjøen Grunneierlag. K: Birger
Lervik Utmarkslag. 6 vann, abborBraadland, tlf. 69197298.
ørret. K: Asbjørn Dagrød, tlf.
Kornsjø/grenseområdet. 10 vann/69198121, mob. 92453436.
sjøer. K: Trond Hagen, Ulvåsvveien
Ara og Aspern K: Øystein Toverud,
1798 Aremark, 69812700/91396674 22, 1785 Halden, 69188685.
Nordre Boksjø. Abbor-ørret. K: Rolf
Ganerød, Jotunv 31, Halden, tel.
95035536
Femsjøen og Bunessjøen. flere
arter. K: Øystein Toverud, 1798
Aremark, tlf. 69812700, mob.
91396674, eller Ola Kristiansen,
Torpedal, t. 69193814
Nordre Kornsjø. Abbor, gjedde, sik
m.m. K: Erik Golden, Skjeggerød,
1796 Kornsjø, tlf. 69197906,
91184313.
Kirkevannet. Flere arter. K: Jens
Golden, Berby, 1765 Halden, tlf.
69197130/91393954.
Tunbo 29, 1815 Askim, tlf. 69884590/
91553342.
SARPSBORG
Tunevannet. Godt fiske sommer &
vinter. Abbor, gjedde, gjørs. Fritt fiske.
Skjebergmarka 3 vann, abbor og
ørret. K: Skjeberg og Omegn JFF. Ted
Sørlie, Båstadlundveien 73a, 1781
Halden, tlf. 69215372/92265653.
S. Svartevann. Abbor - ørret. K:
Hans Rosten, Mellommyr 4, 1715
Yven, tlf. 69116082/91519450.
Tjennetjern. Abbor og ørret. Kontakt:
Jan Olstad, Vannverksv. 55, 1727
Sarpsborg, tlf. 69 152297, mob.
92615759.
HOBØL, SPYDEBERG, VÅLER,
Syverstadvann. Abbor. K: Hans
SKIPTVEDT OG MOSS
Askim og Omegn JFF. Stutfosstjern, Olseng, Vollgrenda 38, 1746 Skjeberg, tlf. 69168530/91122593.
ørret. K: Remo Huuse, Kykkelsrudveien 67, 1815 Askim, t. 99379001
Hobølelva. Ørret mm. Kontakt: Kjell FREDRIKSTAD
Bjørndalsdammene/TrondalsK. Larsen, Hobøl kommune, tlf.
dammen. K: Fredrikstad & omegn
69924400
JFF, Bård Pedersen, Gamle Kirkevei
Lundebyvann, Skinnerudtjern og
79, 1617 Fredrikstad, tlf. 48183119.
Bergvannet. K: Arne Gulbrandsen,
19
Det er til sammen fire vassdrag med laks i Østfold - Enningdalselva, Tista,
Glomma og Aagaardselva, som er et sideløp til Glomma.
Enningdalselva (Berbyelva) er navnet på den 13 km lange elvestrekningen mellom sjøen Bullaren i Sverige og Iddefjorden i Halden kommune.
For fiskeinteresserte er Enningdalselva kjent som en storlakselv, med
rekordlaks på 17,7 kg og med gjennomsnittsvekt på 4,5 kg. Elva åpner
fisket den 23. mai og fisket avsluttes 15. august. Arbeidernes Jeger og
Fiskerforening i Halden forvalter og kultiverer elva siden 1986.
I Tista er laksebestanden reetablert etter å ha vært borte i mer enn 100 år.
Bestanden er i en oppbygningsfase. Det ble åpnet for fiske etter laks i
Tista i 2003.
Laksestammen i Enningdalselva er lite påvirket av rømt oppdrettslaks,
mens bestandene i Glomma og Ågårdselva er noe sterkere påvirket.
Det har vært gjort en rekke vellykkede tiltak for å bedre gytemulighetene i
Aagardselva, som igjen trolig har ført til vellykket gyting og en god produksjon av laksunger. Det er ikke registrert sykdommer eller parasittangrep utover det normale i laksevassdragene i Østfold, og villaksens
sunnhetstilstand må karakteriseres som god.
Følgende steder kan man fiske laks:
Glomma ved Sarpsborg og Ågårdselva
Laksefiske administreres av NGOFA. Kortsalg ved Glomma Fiskerlag og
Nedre Glomma Elveeierlag. Fiskekort i Sportsforretninger i Sarpsborgdistriktet. Kontakt: Kjell Cato Strand, 995 64 403. For mer info: www.ngofa.no
Enningdalselva og Tista
Salg/bestilling av døgn- og ukeskort: Kortene selges ved Gilstedt Jakt
Fiske Friluftsliv AS, Jacob Stuarts gate 7, 1776 Halden Bestilling på tlf:
69181165. Åpningstider er mandag-fredag kl 09:30-16:30, lørdag kl 09:0014.00. Søn- og helligdager stengt.
Salgssteder for fiskekort til Svingen: Gilstedt Jakt Fiske Friluftsliv AS,
Jacob Stuarts gate 7, 1776 Halden, 69 181165.
Willy Simensen i Enningdalen, telefon 69 197657. (Tidligere eier av
Svingen Handel som er nedlagt). For mer info: www.ajffhalden.no
21
Fiskeravgift - fiskekort
Den som har fylt 16 år og vil
fiske laks og sjøørret i vassdrag skal betale Fiskeravgift.
(FA).
FA går inn i Statens fiskefond, som brukes til tiltak
for å bevare bestandene og
tilrettelegge for fiske. FA betales på postkontor, eller på
nett www.inatur.no, og
kvittering skal medbringes
ved fiske. I tillegg til FA må
særskilt fiskekort kjøpes. De
under 16 år trenger ikke betale FA, og har krav på gratis
fiskekort i vann og vassdrag
uten laks og sjøørret. På
strekninger der det ikke går
laks eller sjøørret skal det
ikke betales FA for fiske etter
innlandsfisk og kreps. Kommunen kan dispensere fra
krav om FA for skoler, asylmottak og institusjoner som
har fiske som del av undervisning, behandling eller aktivitetstilbud. En er selv ansvarlig for å finne ut
hvilke regler som gjelder for området du ønsker å fiske i. Ved fiske i vann
der det ikke er fiskekort, skal en først melde fra til grunneier. På fiskekortet
står det ofte når, hvor og hvordan du kan fiske. I saltvann er sportsfiske fritt
for alle.
Redskapsregler
I vassdrag er fangst av laks og sjøørret kun tillatt med stang og håndsnøre.
Som agn er kun tillatt mark, sluk, spinner, wobbler og flue, og kun tillatt med
en stang eller håndsnøre pr. person. Det er tillatt med inntil to agn pr. stang
eller håndsnøre. Det er forbudt å bruke stang og håndsnøre på en slik måte
at fisken sannsynligvis vil krøkes. Avstand mellom krokstamme og krokspiss skal ikke være større enn 13 mm, for enkeltkrok ikke større enn 15
mm. Stang og håndsnøre skal ikke forlates under fiske. Minstemål for laks
og sjøørret er 35 cm.
I Iddefjorden/Enningdalselva er minstemålet på ørret 40 cm og på laks 50
cm. Fisk under minstemål, laks og sjøørret fanget utenom lovlig fisketid
eller fanget på ulovlig redskap skal straks settes ut.
Fredningssoner
Sølvstufossen, Ågårdselva: Alt fiske er forbudt fra en rett linje tvers over
elva ca. 75 m ovenfor demningen ved Sølvstufoss og ned til rett linje tvers
over elva 75 m nedenfor demningen.
Sarpsfossen: Alt fiske er forbudt fra demningen og ned til rett linje tvers
over elva 90 m nedenfor munning av laksefella/-trappa.
Vammafoss: Fiske forbudt fra demningen og ned til rett linje fra utløp av
gammel tømmerrenne til gammel vannstandsmåler på østre bredd. Merket
med nedsatte bolter eller rør.
23
Det er gode bestander av sjøørret i både små bekker og større elver i
Østfold. Se også eget sjøørretkart, utgitt av NJFF-Østfold.
Mindre forurensning, redusert garnfiske og mindre konkurranse fra kysttorsk og
andre marine arter har gitt gode bestander av sjøørret. Det meste av sportsfisket foregår i sjøen, og mange fiskere jakter på sjøørret hele året. I Østfold er
det registrert sjøørret i ca. 45 kystbekker. I disse bekkene er sjøørret fredet
hele året.
Sjøørret og innlandsørret er samme art, sjøørreten er således en ferskvannsfisk. I kystbekkene vil ca 50 % av hannene og ca 5 % av hunnene bli værende i bekken hele livet. I små vassdrag går sjøørreten opp rett før den skal
gyte om høsten og er raskt tilbake i sjøen etterpå. I større vassdrag er det oppgang av moden sjøørret fra tidlig om våren til gytetid. Den blir kjønnsmoden
etter andre eller tredje sommer i sjøen. Omtrent halvparten av sjøørretene dør
etter første gyting.
Sjøørreten fanges på agn, sluk og flue. I Danmark er det vanlig å grave opp
fjæremark til agn, i Norge er det gjerne sild eller meitemark som brukes.
Slanke wobblere og sildesluk gir ofte resultat, og fluer som imiterer småfisk,
krepsdyr og børstemark er effektive, etter forhold og årstid.
Sjøørreten beiter ofte i sjøen i nærheten av bekken, og vandrer bare få
kilometer fra munningen. Noen, spesielt større fisk, kan vandre lenger. Noen
ganger kan man treffe på store mengder av mindre umoden fisk, på ca 30 cm
(under minstemålet). Om du kommer over et slikt ”hull” med småfisk bør bu
flytte deg til nye områder.
Størstedelen av bestanden ute i sjøen gjør bestemte vandringer innenfor nærområdet, som styres av døgnet, årstid, luft- og vanntemperatur samt muligheten for å finne føde. Dette er i hovedsak korte forflytninger som det er viktig
å holde rede på.
I den kalde årstiden (høst, vinter, tidlig vår) står fisken nær land, ved et dyp på
0,5-2 meter, og helst i nærheten av gytevassdrag. Sandbunn og mykbunn med
litt islett av stein og tang er gode plasser. Her inne finnes en blanding av utvandrede vinterstøinger, umoden småfisk og gjeldfisk (fisk som hopper over
gytingen en sesong eller to). Det er sparsomt med mat på disse grunnene på
denne tiden, med en vanntemperatur fra ca 1- 4°C. Åpner man magesekken
på en sjøørret fra denne årstiden er innholdet fraværende eller svært magert gjerne en liten fisk eller en ubestemmelig børstemark.
I månedsskiftet mars/april har vanntemperaturen normalt steget til om lag 5-6
°C (avhengig av geografisk beliggenhet). Nå begynner det å skje interessante
ting! Først og fremst er dette tiden for de store børstemarksvermingene. Av de
mest betydningsfulle for sportsfiskeren er arter i slekten Nereis - kalt
sjønymfer. Børstemarksvermingene er vårens høydepunkt for mange
sjøørretfiskere. I denne perioden kan en ofte finne et stort antall fisk som
fråtser i børstemark. Da gjelder det å utnytte denne relativt korte perioden så
godt som mulig.
Etter som dagene blir lengre og vannet får høyere temperatur, beveger
sjøørreten seg mer. Den flytter ut til de mer åpne vannmasser. Helst inntar
den kystområder som har en blanding av sand, stein og tang. Det kan være et
åpent kystlandskap eller inne blant holmer og skjær. I denne perioden kan
man si at føden er rikelig sammenlignet med den kalde årstiden. Det er også
på grunn av fødetilgangen at ørreten i en del områder blir mer jagende ute i
de frie vannmassene på denne tiden. Stimer av småfisk som for eksempel
småsild, brisling og tobis drar nå inn mot kysten, og på tangdekkede områder
finner ørreten mengder av krepsdyr og kutlinger som også utgjør ypperlig
føde. På grunn av denne overfloden er det sjelden en fanger en mager
sjøørret i juni måned.
Hyppige og uregelmessige vandringer som sjøørreten gjør i den varme årstiden, skyldes for en stor del jakten etter føde. Vinter og tidlig vår derimot
søker fisken stort sett føden ved bunnen, og bevegelsesmønsteret er roligere.
I den varme årstiden gjelder byttedyr lengre opp i vannmassene. Det er ofte
hurtigsvømmende stimfisk, og sjøørreten streifer på grunn av dette langt mer
rundt omkring enn i den kalde årstiden. Det er den viktigste årsaken til at
sjøørreten kan synes mer vrien å treffe om sommeren, allikevel kan grunner
lenger ute i skjærgården og steder det strømmer gi spennende fiske.
HER ER REGLENE MM:
Fiske etter sjøørret er tillatt hele året. Det er ingen krav om fisketrygd eller
andre fiskekort. Noen begrensninger gjelder naturligvis:
Ved utløp i sjøen: Ved utløp av bekker med sjøørret er det generell fredningssone på 100 m ut i sjøen regnet fra grensen mellom bekk og sjø. Noen
steder er sonen større, eksempelvis ved Hjelmungbekken i Halden.
Fredningstider: I Iddefjorden/Svinesund er sjøørret fredet f.o.m. 1. okt. t.o.m.
31. mars. Fra land og fra båt: Fiske med stang/håndsnøre er tillatt hele året,
men ikke nærmere enn 100 m fra utløp av sjøørretbekker. Ved fiske fra land
er det tillatt med en stang eller ett håndsnøre pr. person, som agn er tillatt
sluk, spinner, wobbler, flue, mark/annet naturlig agn. Det er tillatt med inntil to
agn pr. stang/håndsnøre. Ved fiske fra båt er det tillatt med to redskaper
(stang el. håndsnøre)pr. båt, og med et agn pr. stang eller håndsnøre.
25
Minstemål og utkasting: Sjøørret 35 cm(Iddefjorden/Svinesund 40 cm)eller
større kan beholdes, målt fra snutespiss til halefinnens ytterste spiss når
fisken ligger naturlig utstrakt. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks kastes ut igjen.
Garnfiske og fiske med “oter” etter sjøørret er forbudt. Garn med maskevidde over 32 mm som brukes til fangst av saltvannsfisk skal i perioden
f.o.m. 1. mars - t.o.m. 30. sept. senkes slik at hele fangstdelen alltid står minst
3 m under overflaten. Sjøørret fanget på ulovlig redskap, utenom lovlig fisketid, eller under minstemål, skal straks settes ut igjen. I alle bekker er
sjøørret fredet hele året!
Følg med: Ødelagte gytebekker, ulovlig garnfiske og forurensning har redusert bestandene av sjøørret langs kysten. Den er særlig sårbar for naturinngrep siden den trenger rene kystbekker å gyte i, og varierte områder ute i
sjøen. Den lever i områder med mye fritidsfiske og aktivitet. Dette krever at
man er ”på tå hev” for å bevare og utvikle det som finnes. For sjøørreten er
det derfor viktig med så mange våkne øyne som mulig, slik at inngrep kan forhindres og mulige tiltak iverksettes.
Ansvarlig fiske: Det er i dag ingen begrensninger i antall fisk du kan beholde
ved sjøørretfiske i sjøen. Allikevel vil vi ut fra et vernehensyn oppfordre deg til
å sette ut igjen fisk som er i gytedrakt (brun fisk) og utgytt mager fisk. En
kjønnsmoden ørret vil sikre rekruttering av nye fisk. Dersom du ønsker å
spare fisken kan du fotografere den og veie den før du lar den svømme.
26
KREPSING
Du som vil fange kreps må ha grunneierens tillatelse. I vassdrag som ikke har
krepsepest er det lov å krepse fra 6. aug. kl.1800 - t.o.m. 14. sept.
Minstemålet er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen. Kreps
mindre enn dette skal straks settes ut i igjen. Det er kun tillatt å fange edelkreps. Meld fra om syk/død kreps til Mattilsynet på telefon 06040.
ble den oppdaget i Øymarksjøen etter
en ulovlig utsetting. Den finnes også
rett over grensen til Sverige i Store
Le. Signalkreps ble satt ut i Sverige
for å erstatte opprinnelige krepsebestander som hadde blitt utryddet av
krepsepest. Signalkreps er motstandsdyktig mot pesten, men er vanDu må:
ligvis bærer av sykdommen. Det betyr
- Desinfisere eller tørke fangstutstyr,
båter, vadestøvler etc. før det brukes i at dersom signalkreps blir etablert i et
vann, vil også krepsepesten bli værnytt vassdrag.
- Benytte åtefisk fra samme vassdrag ende, og det vil være umulig å bygge
opp en bestand av den opprinnelige
som du krepser i.
edelkrepsen. Utsetting av signalkreps
er strengt forbudt, det samme gjelder
Du kan ikke:
for fisk og andre ferskvanns- Innføre levende/ukokt kreps til
organismer. I vassdrag med signallandet.
- Innføre fangstutstyr brukt i utlandet. kreps eller hvor det er påvist
krepsepest er all fangst av kreps for- Sette ut/flytte kreps, fisk og andre
budt.
ferskvannsorganismer.
Fylkesmannen kan
- Kaste syk/død kreps
innskjerpe regler om
ut i vassdrag.
fisketid, minstemål
- Flytte vann mellom
eller redskapsbruk.
vassdrag.
Den som krepser, må
sette seg inn i de regSIGNALKREPS
lene som gjelder på
Er en trussel mot vår
stedet.
edelkreps, og i 2008
STOPP PESTEN
Om du krepser, fisker eller bruker
vassdraget på andre måter bør du vite
hvordan du skal forholde deg for å
hindre spredning av sykdommer mellom vassdrag. Her er det viktigste:
REGLER I FERSKVANN
INNLANDSFISK - KREPS
Du kan fiske abbor, bekkerøye, brasme, dvergmalle, gjedde, gullbust, gullfisk, gullvederbuk, harr, hork, hvitfinnet
steinulke, kanadarøye, karpe, karuss,
krøkle, lagesild, lake, laue, mort, regnbueørret, regnlaue, røye, sandkryper,
sik, skrubbe, stam, steinsmett, suter,
sørv, trepigget stingsild, vederbuk,
ørekyt, ørret, gjørs, asp, flire og edelkreps. Ål er totalfredet. I elver og
bekker (unntatt Glommas hovedløp),
og i vann og tjern ut til 50 meter fra
27
elve-/bekkeos hvor det går ørret, er det
kun tillatt å bruke stang og håndsnøre.
I elver og bekker (unntatt Glommas
hovedløp) er fiske etter ørret forbudt
f.o.m.1. okt. t.o.m. 30. nov.
Minstemål: Ørret:25cm Gjørs:42cm
Asp:30cm Edelkreps: 9,5 cm. Lengde
måles fra snutespiss til enden av halefinnens ytterste spiss. Edelkreps måles
fra pannehornets spiss til enden av
halen. Faststående redskap skal være
merket med eierens navn og adresse
på lett synlige bøyer.
strøms Vamma kraftstasjon og i hele
østre løp ned til Sarpsfossen, og i hele
Fra land: I Glomma fra Vamma kraftstasjon til Fredrikstad er stangfiske tillatt vestre løp ned til Grøtet, inklusive Vesthele året, men fra Sarpsfossen til Sanne- vannet og Isnesfjorden. Å klubbe gjedde
og lake er tillatt i samme område og besund bru (E-6) er tiden som for laks. I
grensninger som stangfiske etter innVisterflo fra Sollibru (E-6) til samløpet
med Glomma ved Greåker er stangfiske landsfisk. Settegarn: I Glommas østre
løp sør for en rett linje mellom Furuholetter innlandsfisk tillatt hele året. På
strekningen fra Grøtet (ca 500 m ovenfor men og Valbjørg og ned til Sarpsfossen
Sølvstufoss) til Sollibru (E-6)er fisketid for er settegarn til fangst av innlandsfisk
tillatt hele året. Garn skal settes fra land
innlandsfisk samme som for laks.
og stå på bunnen i full lengde. (Maks
Fra båt: Forbudt fra Grøtet til Solli bru.
Dorging etter innlandsfisk tillatt hele året høyde 2m og maks lengde på 25 m.
Garnlenker forbudt. Merk redskapen:
fra fredningssone nedstrøms Vamma
Faststående redskap for innlandsfisk
kraftstasjon til Fredrikstad, unntatt fra
Sarpsfoss til Sannesundbru (E-6) der tid skal være merket med navn og adresse.
I Tista er fiske etter innlandsfisk med
for innlandsfiske er som for laks.
stang/håndsnøre tillatt hele året, unntatt
Abborruse: Tillatt (uten ledegarn og
fredet sone 50 m. ovenfor og 50 m.
max ruselengde 2 m og max. diam. 70
nedenfor laksetrappene.
cm), hele året fra fredningssone ned-
FOR LAKSEFØRENDE DELER
ET OFFENTLIG ANSVAR
29
Etter regionsreformen er deler av fiskeforvaltningen overført fra Fylkesmannen i
Østfold til Østfold Fylkeskommune. I hovedsak har ØF overtatt forvaltningen av
høstbare arter av ferskvannsfisk, mens fylkesmannen fortsatt har ansvar for forvaltning av anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt truede og sårbare arter.
EN VIKTIG DUGNAD
Grunneierlag, jeger- og fiskerforeninger mm. gjør en stor innsats for å bevare
og bedre fisket i Østfold, særlig ved kultivering av vassdrag. Forsuring, forurensning og fysiske hindre gjør det nødvendig. Av tiltak som pågår er bedring
av vannkvalitet ved kalking. I tillegg gjøres utsetting av yngel, habitatforbedring, tilrettelegging av gyteplasser, fisketrapper for å bedre fiskeoppgang
m.m. Ved kultivering med tilskudd fra Staten skal fisket være tilgjenglig for allmennheten, enten ved at det opplyses om at det er fritt fiske eller ved salg av
fiskekort.
Sur nedbør skyldes utslipp av svovel og nitrogen. Gjennom mange år har utslipp ført til forsuring av fiskevann, med utdødde og reduserte fiskebestander
som resultat. Artenes evne til reproduksjon reduseres ved at egg og yngel dør.
Kalking er ofte en forutsetning for at fisk, særlig ørret, skal overleve, og er
nødvendig inntil sur nedbør opphører. Man må ofte sette ut fisk for å opprettholde bestandene. I 1989 ble det beregnet at 33 % av Østfolds totale areal er
skadet av forsuring. Kalking er et effektivt kortsiktig tiltak mot dette, og i Østfold
ble det første gang gitt statlig tilskudd til dette i 1983. Årlig kalkes ca. 230 vann,
som utgjør ca. 27 % av det totale vannarealet og ca. 80 % av det forsurede
vannareal i fylket. De fleste vann som kalkes ville neppe klare å opprettholde
sitt biologiske mangfold uten hjelp. Fylkesmannen har ansvaret for kalkingen i
Østfold. Målet er å bevare biologisk mangfold og sikre naturressursene for
rettighetshavere og allmennheten slik at fiskemengde og tilbud opprettholdes/gjenopprettes. I Østfold er det stor variasjon innen vanntypene. Det finnes
næringsrike vassdrag med høy pH og stort artsmangfold, og næringsfattige
områder med lav pH og få eller ingen fiskebestander.
Fylkesmannen i Østfold, ved Miljøvernavdelingen, er underlagt Miljøverndepartementet, KLIF og
Direktoratet for Naturforvaltning. Vi
representerer den statlige miljøvernforvaltningen på fylkesnivå og er
bindeledd mellom statlige og kommunale organer.
Noen av våre viktigste oppgaver er:
* Overvåking av forurensning
(avfall, støy og avløp)
* Forvaltning av vann og vassdrag
* Vern og forvaltning av naturmiljø og
landskap
* Vern og forvaltning av truede og
sårbare plante- og dyrearter
Østfold fylkeskommune har ansvar
for den regionale samfunnsutviklingen,med blant annet oppgaver innefor planlegging og miljø.
Fylkeskommunen har hovedansvar
for arbeidet med utviklingen av
friluftslivet i fylket, dette omfatter også
jakt og fritidsfiske. Hovedfokus er å
sikre allemannsretten. På fiskesiden
dreier det seg i hovedsak om å:
* Sikre befolkningens adgang til
friluftsliv og naturopplevelser
* Bidra til økt tilgjengelighet av fiske i
Østfold
* Vern og forvaltning av utnyttbare
fiskeressurser
For mer informasjon se:
www.fylkesmannen.no
Telefon: 69 247100
Besøksadresse: Statens Hus,
Vogtsgate 17, Moss
Postboks 325, 1502 Moss
For mer informasjon se:
www.ostfoldfk.no
Telefon: 69 117000
Besøksadresse:
Oscar Pedersens v. 39,
1706 Sarpsborg
30
NOEN ORD PÅ VEIEN
Fra gammel tid har vi hatt en rett til å ferdes i skog og mark - langs elv, på innsjø, i skjærgård og til fjells - uavhengig av hvem grunnen tilhører. Vi kan høste
av naturen, ikke bare saltvannsfisk, bær, sopp og blomster, men også inntrykk
og opplevelser. Prinsippene for dette ligger i Allemannsretten, som er lovfestet
i friluftsloven fra 1957. Friluftsloven sier at alle har rett til å ferdes fritt til fots
eller på ski i utmark og å sykle og ri langs stier og veier. Som utmark regnes
vann, strand, myr, skog og fjell, foruten udyrkede mindre arealer ved dyrket
mark, dyrket mark, kulturbeite, plantefelt, hustomter og gårdsplasser. Du har
rett til å raste, telte og overnatte i utmark. Telting over to døgn på et sted
krever grunneiers tillatelse. Du kan plukke bær og sopp fritt. Vern allemannsretten ved å ta hensyn og bruke naturvett! Innmark er dyrket jord, åker, eng,
kulturbeite, hagebeite og unge plantefelt, gårder, tomter og industriareal. På
åker og eng kan du likevel ferdes på frossen eller snødekt mark i tiden 15.
okt.- 30. april.
Husk at innmark ikke alltid er inngjerdet. Du skal alltid, i inn- og utmark, lukke
grinder etter deg og ta hensyn til dyr på beite. Hundeeiere skal respektere
båndtvang i tiden 1. april til 20. august. Vær varsom med ild. Tenn ikke bål
ved skogsmark i tiden 15. april - 15. sept. Gjør deg kjent med lokale regler for
båndtvang og bålbrenning, ofte er de strengere enn de nasjonale reglene.
VERN OM FISKEN
31
Vær oppmerksom på fremmede arter, sykdommer og parasitter.
For å ta vare på de naturgitte kvalitetene i vassdragene har vi et regelverk
som først og fremst tar hensyn til fisken og det biologiske mangfoldet.
Dette betyr blant annet at:
- Utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer er forbudt uten særskilt
tillatelse
- Fiske med levende agn er forbudt
- Import av levende fisk er forbudt
For å hindre spredning av fiskesykdommer og parasitter må redskap (håv/garn) tørke før det brukes i nye vann og vassdrag. Det samme gjelder for
støvler, vadere, båter, påhengsmotorer og anne utstyr i kontakt med vann.
Har du fisket et sted der det er påvist eller mistanke om fiskesykdom, skal fiskeredskapen desinfiseres.
Levende eller død agn kan føre smitte fra et vassdrag til et annet, og må derfor ikke flyttes mellom vassdrag. Fisk må derfor heller ikke sløyes eller vaskes
i annet vassdrag enn der den ble fisket. Sørg for at ikke fugl eller dyr får fatt i
innvoller, gjerne ved å grave det ned. Vannbeholdere fylt i ett vassdrag må
ikke tømmes i et annet.
Gyrodactylus salaris (Gyro.) er en parasitt som angriper laksyngel i vassdrag,
med utryddelse eller sterk nedgang i laksestammen som resultat. Gyro er ca.
0,5 mm lang og lever på og av huden til lakseyngel. Den har stor formeringsevne, og inntil 1000 individer på en yngel forekommer. Gyro tåler ikke uttørring, og den tåler heller ikke rent sjøvann. Gyro kan leve en kort periode på
annen fisk. Hittil er parasitten ikke påvist i Østfold, men den forekommer i
Buskerud og i Vest-Sverige.
Vanlig smitte skjer ved flytting av fisk. Det er derfor svært viktig at fisk ikke
flyttes fra et vassdrag til et annet. Fiskeren er en viktig observatør.
Ved mistanke om nye parasitter eller sykdommer i et vassdrag, ta kontakt
med Mattilsynet på telefon 06040 eller Fylkesmannens Miljøvernavdeling på
telefon 69 247100.