1. No category

Hva er kognitiv trening?
Kognitiv rehabilitering
June Ullevoldsæter Lystad
Psykolog/Stipendiat
Oslo universitetssykehus
Klinikk for psykisk helse og avhengighet
Avdeling for forskning & utvikling
1. Kognisjon
Kognisjon
 «Tankevirksomhetens byggesteiner»
 Faguttrykk for mentale prosesser som det å tenke, huske,
lære, gjenkalle, oppfatte og vurdere kunnskap eller
informasjon om miljøet og reagere på våre omgivelser
 Kognitive prosesser blir som oftest først tydelige:
 Under stress
 I nye situasjoner
 Ved skade eller sykdom
Kognitive funksjoner







Oppmerksomhet/konsentrasjon
Læring
Evne til handling: rom & retning
Hukommelse
Problemløsing
Evne til å forstå og bruke språk
Eksekutiv fungering
 planlegging, sekvensering, initiering etc.
 Prosesseringstempo
 Sosial kognisjon
Hva påvirker kognitiv funksjon?












Psykisk lidelser som schizofreni, bipolar lidelse, depresjon etc.
Rusmidler (NB! Tempo & hukommelse)
Søvnvansker
Smerter
Nevrologiske lidelser
Alvorlig somatisk sykdom (hjerte- & karlidelser)
Ervervede hjerneskader
Stoffskifte
Bivirkning av enkelte typer medisiner
Angst
Stress
Ernæring
Hvorfor måle kognisjon?
 Vi feilvurderer ofte kognitiv funksjon;
 Overvurdering ved gode taleevner/stort ordforråd:
reflekterer ikke nødvendigvis reell ordforståelse eller
abstraksjonsnivå
 Undervurdering ved svak (verbal) formidlingsevne;
reflekterer ikke nødvendigvis tempovansker,
oppmerksomhetsvansker etc.
 Behandlers vurdering av ulike kognitive funksjoner
gjenspeiler ikke faktiske forhold
(Medalia & Lim, 2005)
Hvordan måle kognisjon?
 Observasjon (funksjon i dagliglivet/på jobb/skole)
 Informasjon fra personen selv
 Informasjon fra pårørende/behandler
 Nevropsykologisk undersøkelse
 Bør inneholde et mål på generell intellektuell funksjon («IQ»)
 Funksjonsbeskrivelse av kognitive styrker og svakheter
 Informasjon om hvordan vansker vil kunne påvirke i
hverdagslivet/yrkeslivet/i utdanning
 Gi informasjon om hva som er realistisk for personen.
 Vurdere egnethet for førerkort
 Foreslå tiltak/planlegge rehabilitering
 Kan imidlertid ikke brukes til å stille diagnose
 Sensitiv for kognitive vansker men, ikke spesifikk for diagnoser
Oppmerksomhet
 Evnen til å fokusere tankene omkring et valgt tema;
”våkenhetsnivå”
 Vedvarende oppmerksomhet
 Våken og mottakelig for stimulus/input over tid (se en
film, lese bok, høre et foredrag )
 Delt oppmerksomhet
 Være oppmerksom på/holde på med flere ting samtidig
 Fokusert oppmerksomhet
 Konsentrere seg, opprettholde fokus uten å distraheres;
”årvåkenhet”; evne til å hindre forstyrrende stimuli
Hukommelse
 Innkoding, bearbeiding, lagring og gjenhenting av informasjon
 Korttidshukommelse (arbeidsminne)
 Arbeidsminne (huske et tel nr mens man slår det)
 Langtidshukommelse (gjenhenting av informasjon etter lengre
tid; dager/uker/år)
 Prosedural hukommelse: utføre automatiserte handlinger (sykle,
gå fra stua til postkassa)
 Semantisk hukommelse – kunnskap som er en del av kulturen,
ikke knyttet til konkrete situasjoner (ikke bade etter man har
spist, π er lik 3,14 osv)
 Episodisk hukommelse – hukommelse av konkrete situasjoner,
spesifikke i tid og sted. Mest sårbar for endring hos normale
eldre.
Prosesseringstempo
 2-delt:
 Tiden det tar før man initierer en respons/handler
(latenstid)
+
 Tiden det tar å utføre en handling (reaksjonstid)
Eksekutive funksjoner
 Evne til problemformulering, planlegging og
gjennomføring av oppgaver
 ”Hjernens administrerende direktør”
 styrer og regulerer vår atferd
 Velger ut de kognitive ferdighetene som skal til for å
gjennomføre en plan og nå et mål
 Paraplybetegnelse som omfatter flere prosesser &
funksjoner:




Arbeidsminne
Motivasjon
Initiering
Sekvensering
Planlegging
Fleksibilitet (veksle)
Inhibisjon/Impulskontroll
Problemløsning
2. Kognitive vansker
Kognitive vansker & kognitiv svikt
 Utgangspunkt: alle mennesker har kognitive styrker og
svakheter
 Først når tegnene er mange, alvorlige og ødeleggende for
personen mistenker man kognitiv svikt
 Kognitiv svikt kan i sterk grad påvirke en persons evne til
å fungere i samfunnet (arbeid, skole, samhandling med
andre)
 Kognitiv svikt kan være en hindring i forhold til å kunne
nyttiggjøre seg rehabilitering og følge opp egen
behandling (f.eks. følge opp medisiner,
arbeidsrehabilitering)
Kognitiv svikt
 Et «relativt» begrep og MÅ alltid sees i en kontekst. Det indikerer:
 Et fall fra tidligere funksjonsnivå
 Et fall i forhold til referansegruppen
 En diskrepans mellom krav og kapasitet
 Vanlig ved en rekke psykiske lidelser
 Forskning har vist at visse anatomiske strukturer og fysiologiske
prosesser i hjernen er annerledes/endrer seg ved sykdom
 Varierer i hvilken grad de er primære eller sekundære
 Varierer med hensyn til varighet
 Kognitiv svikt er en skjult funksjonshemming
 Er ikke det samme som å ha lav intelligens
 Betyr ikke at man er lat og bare kan ta seg sammen
Kognitiv svikt - tolkningsmuligheter
Problem
Intern opplevelse
Sett utenfra
Redusert
psykomotorisk tempo
Ting går ikke så fort
som før; lav selvtillit
fordi ikke mulig å
tilfredsstille krav
Latskap
Oppstartvansker
Greier ikke sette i gang
med oppgave
Gidder ikke; vil ikke
(prøve)
Konsentrasjonsvansker
Greier ikke følge med i
en pågående samtale;
faller ut
Er ikke interessert i det
jeg forteller, gidder ikke
høre etter
Innlærings- &
hukommelsesvansker
Greier ikke lære eller
huske nye
arbeidsoppgaver – får
ikke vist hva jeg kan
Er ikke særlig smart,
treg i oppfattelsen
Oppmerksomhetsvansker
 Lett distraherbar av omgivelsene
 Trenger mange pauser
 Har vansker med å følge med på TV, se en film, lese
 Har problemer med å følge med i undervisning
 Har problemer med å følge med i en samtale; faller ofte ut;
klarer ikke oppmerksomt nærvær
 Klarer kun å utføre en oppgave om gangen
Hukommelsesvansker

Glemmer lett navn på folk/kollegaer/kunder etc.

Glemmer tidligere hendelser

Glemmer å ta medisiner eller tar for mye/for lite

Glemmer avtaler og beskjeder

Kommer ofte for sent

Trenger mange repetisjoner

Roter bort ting (nøkler etc.)

Har problemer med å lære nye ting/glemmer arbeidsoppgaver/trinn i kjeder av
arbeidsoppgaver
Tempovansker
 Bruker lang tid på å komme i gang med aktiviteter
 Bruker lang tid på å utføre oppgaver (automatiseres
ikke fordi tiden er for liten)
 Sliter med tidskrav
 Mangler oversikt over ting som foregår
 Får ikke med seg temaskifter
 Bruker lang tid på å få sagt ting
 Får gjort færre oppgaver/leverer svake resultater
 Kan virke uinteressert i sosiale settinger/virker passiv
Eksekutive vansker
 Vansker med å komme i gang med aktiviteter/starter for
raskt
 Vansker med å gjøre valg/fatte beslutninger
 Uselvstendige arbeidsvaner
 Gjør ofte ikke ferdig oppgaver/varierende kvalitet
 Har problemer med å planlegge/holde oversikt
 Virker lite organisert
 Gjentar ofte feil; lærer ikke av tidligere erfaringer
 Prøver ikke ut alternative løsninger
 Sosiale vansker på jobb
 Problemer med tidsfrister
3. Kognitiv rehabilitering og tilrettelegging
Kognitiv rehabilitering
 Informasjon om kognitiv funksjon og svikt
 Generelle råd
 Kognitiv trening
 Lære seg bedre kognitive strategier
 Bedre problemløsing
 Tilrettelegging i omgivelsene/redusere krav
 Arbeid/Utdanning/Dagligliv
 Hjelpemidler/innlæring av kompenserende strategier
 alternative strategier for å omgå/mestre spesifikke kognitive
forstyrrelser
 Bruk av kognitive styrker for å kompensere for svakheter
www.nav.no/Helse/Hjelpemidler/NAV+Hjelpemiddelsentral/NAV+Hjelpemiddelse
ntral+Oslo+og+Akershus/Kognitive+hjelpemidler.324314.cms
Generelle råd ved oppmerksomhetsvansker






Snakk tydelig, kortfattet og direkte til personen
Oppretthold øyekontakt
Hjelp personen til å skjerme seg fra distraksjoner
Oppfordre til å gjøre én oppgave av gangen
Korte arbeidsøkter med hyppige pauser
Fjern forstyrrende elementer (f.eks. bakgrunnsstøy,
rot)
Generelle råd ved hukommelsesvansker







Snakk kortfattet og enkelt
Gjenta informasjon
Det er viktig med god tid til å gjøre ferdig oppgaver
Gjør en oppgave av gangen
Ha korte arbeidsøkter med hyppige pauser
Unngå mange personer/distraksjoner rundt
Bruk hjelpemidler;
 Noter på telefonen/post it/kalender/medisindosett
 Strukturer omgivelsene
 Faste plasser på ting, rutiner
Generelle råd ved tempovansker
 Gi god tid til å gjennomføre oppgaver
 Få personen til å repetere det som er vanskelig
 gjør at ferdighetene blir automatiserte
 ”frigjør” energi til andre oppgaver
 Gjør en ting av gangen
 Snakk tydelig og sakte
 repeter viktige budskap
Generelle råd ved eksekutive vansker
 Vis og snakk om fremgangsmåter eller rekkefølge av
handlinger
 Still hjelpespørsmål;
 ”Hva er første skritt, hvordan vil du starte”
 Strukturerende samtaler kan hjelpe å lære strategier for
problemløsing:
 ” Hva er problemet, hvilke alternative løsninger har jeg”,
prøve ut løsninger




Gruppeaktiviteter med andre rollemodeller
Begrenset tid på ustrukturerte situasjoner
Varsel noe tid i forveien når aktivitet skal stoppe
Dagbok!
Kognitiv trening
 Basert på hjernens plastisitet:
 Hjernens evne til å reorganisere seg gjennom å danne
nye nettverk eller gjennom å legge til celler
 Er avgjørende for hjernens evne til å tilpasse aktivitet
og organisasjon i forhold til hva en
oppgave/omgivelsene krever
Software
Jobbmestrende Oppfølging
Annen kognitiv programvare
 CogPack (Marker Software)
 Mission Cognition
http://www.c8sciences.com/
http://www.markersoftware.com/
 Visionbuilder (Haraldseth Software)
http://www.visionbuilder.no/en/index.html
 Insight & Brain Fitness (Posit Science)
http://www.positscience.com/
 PSSCogRehab
http://psyberguide.org/
 Braintrain
http://www.braintrain.com/
 CogMed
http://www.cogmed.com/program
Kognitiv trening
viktige komponenter
 Øvelse og repetisjon: øve på oppgaver som gradvis
øker i vanskelighetsgrad
 Strategilæring: Eksplisitt fokus på strategier under
trening
 Overføring:
 Situasjon: oppmøte, hvordan angripes oppgaver, sosial
atferd
 Funksjon: hvilke kognitive funksjoner kreves i KT og på
jobb
 Oppgaver: strategier på trening  jobb/skole
Kognitiv trening
- våre erfaringer 








Interaksjon med deltaker under trening
Etterspør hva som skal gjøres i oppgaven
Etterspør hvordan en oppgave ble løst
Deltaker bør notere strategien som ble brukt
Foreslå evt. alternative strategier
Utprøving av ny alternativ strategi (samme oppgave)
Evaluer effekten av den nye strategien
Snakk rundt hvorfor dette forbedret prestasjonen
Prøv å finne parallelle situasjoner på jobb når funksjonen, for
eksempel delt oppmerksomhet, brukes
 Snakk om alternative strategier man kan bruke i jobbsammenheng
 Motiver!
 Gjør treningen personlig relevant
 http://www.psykopp.no/index.php/produkt/167
Tusen takk for oppmerksomheten 
june.lystad@medisin.uio.no