KULTUR &MEDIER Kjenner seg igjen i metamodernismen
24 KULTUR&MEDIER Tirsdag 27. september 2011 KLASSEKAMPEN KLASSEKAMPEN KULTUR&MEDIER 25 Tirsdag 27. september 2011 Håp og nyromantikk Glem modernismen, postmodernismen og post postmodernismen: Metamodernismen er her. Marte Stubberød Eielsen (kulturredaktør) | Guri Kulås | Sandra Lillebø Olav Østrem | Olav Brostrup Müller | kultur@klassekampen.no FOTO: BENEDIKTE SKARVIK KULTUR &MEDIER SLIK JEG SER DET: Marte Huke Utkommer med sin fjerde diktsamling, «De fire årstidene», på Tiden forlag. Hva har Karl Ove Knausgård, Olafur Eliasson, Coco Rosie og Barack Obamas valgkampkampanje til felles? De nevnes alle som representanter for en ny kulturell utvikling som går under navnet metamodernisme. – Hvorfor trenger vi kunst? For å kunne forstå oss selv og samfunnet vi lever i på en ny måte. Kunsten gjør det kjente ukjent og det ukjente kjent. – Skal kunst og politikk blandes? Kunsten skal ikke noen ting, men enhver kunstner må skape ut fra der det brenner, og da kan man blande kunst og politikk. Kunsten vil alltid speile holdningene til den som lager kunsten, og det politiske vil alltid ligge der som en dimensjon i verket. – Er din kunst for massene eller for de få? Min kunst er for hver enkelt i den store massen. – Hvilke regler gjelder i ditt liv? Å prøve å huske at alt henger sammen, å prøve å se det store i det lille. Og å være takknemlig. – Elsker du fedrelandet ditt? Jeg føler at hjernen bryter sammen når jeg får det spørsmålet. Jeg elsker landskapet og at det så kort vei mellom folk her, men det er vanskelig å elske et land, ordet blir for stort. Astrid Hygen Meyer RAUFOSS: Dag Solstad (bildet) kommer til Vestre Toten kulturhus i kveld kl. 19 for å samtale med Bernhard Ellefsen om eget forfatterskap og andre forfatterskap han er inspirert av. SL BERGEN: Italias kreditt- vurdering har blitt nedjustert. Hva som skal skje med landet videre er tema for dagens Frokost med Frank på Studentersamfunnet, som starter kl. 09.00 SL KULTUR Av Astrid Hygen Meyer 2009 var året da et ektefølt og håpefullt slagord gjallet gjennom det offentlige rom og fikk sitt fulle gjennomslag: Ved hjelp av ordene «Yes we can» ble Barack Obama valgt til USAs første afroamerikanske president. Samme år hadde sitcomserien «Community» premiere i USA, mens Karl Ove Knausgård publiserte første bind i serien «Min kamp» – og kulturteoretikerne Timotheus Vermeulen og Robin van den Akker skrev en artikkel ved navn «Notes on metamodernism», der begrepet metamodernisme ble lansert. Estetisk sett befinner vi oss ifølge denne artikkelen et sted mellom modernismens store tro på framskritt og framtid, og postmodernismens ironiske kynisme. Pendelbevegelse NOTERT: Festival for alle penga Få dager at han ble ansatt i jobben som kunstnerisk rådgiver for Norsk Litteraturfestival, kunne Gabriel Moro i går sende ut pressemeldingen som annonserte temaet for neste års festival: penger. «Fremdeles er det slik at det bare er i litteraturen penger vokser på trær», skriver den ferske festivalledelsen i begrunnelsen for temavalget. Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene går av stabelen 29. mai-2. juni 2012. Sandra Lillebø Vermeulen og van den Akker hadde betraktet verden og kulturen rundt seg, og fant seg mindre og mindre til rette i betegnelsen postmodernisme. – Den fineste beskrivelsen jeg har sett av metamodernismen, er der man tenker seg retningen som en pendel, hvor man beveger seg mellom håp, melankoli, entusiasme og ironi, sier Gry Rustad, stipendiat i medievitenskap, til Klassekampen. Rustad, som skriver doktoravhandling om tv og fjernsynsfiksjon, kjenner seg godt igjen i betegnelsen metamodernisme. Hun bidrar jevnlig på nettstedet «Notes on metamodernism», som er kommet til som et forskningsprosjekt for å undersøke tendenser som ikke passer inn i det postmodernistiske begrepet. Slik oppsummerer Rustad den nye estetiske -ismen: – Den modernistiske fram- tidstroen kunne ofte gå over i en form for fanatisme, og når en slik framtidstro nå kommer til uttrykk, trekker metamodernismen seg tilbake og går over i ironi. Men noen ganger genererer ironien apati, og da tvinger den metamodernistiske pendelen ironien tilbake og går over i et slags håp. Og det er denne pendelbevegelsen «meta» henviser til: Vi befinner oss både mellom og forbi tidligere modernismestrømninger. Ingrid Lorentzen Nye koster i Operaen Per Boye Hansen blir ny operasjef og Ingrid Lorentzen sjef for ballett. Sannhet og ærlighet Også på den norske utgaven av nettleksikonet Wikipedia, har metamodernisme begynt å gjøre seg gjeldende som begrep. Artikkelen om Karl Ove Knausgård introduseres i skrivende stund med følgende fakta: «Karl Ove Knausgård (født i Oslo 6. desember 1968) er en metamodernistisk, norsk forfatter». Ifølge Wikipedia går det metamodernistiske ved Knausgårds forfatterskap ut på at han «går med på at alt som sies også kan motsies, at faste sannheter med andre ord ikke finnes, men uten at det stopper ham fra å forsøke å være så ærlig som mulig». – Hvilken funksjon har egentlig et begrep som metamodernisme? Kan det bli en betegnelse for alt og ingenting? – Ikke slik jeg ser det, for det er også mye som ikke passer inn. Metamodernisme er ikke noen teori eller et helhetlig konsept, og det er heller ikke et veldig etablert begrep. Men for meg handler det om å prøve å sette ord på noe som foregår akkurat nå, sier Rustad, som ser et klart skille mellom de store tv-seriene på tidlig 2000-tall, som «Sopranos» og «Six Feet Under», og nyere serier som for eksempel «Community» og «Treme». – Det er mye kynisme, egoisme og selvopptatthet i de tidlige 2000-tallsseriene. Mens «Community», for eksempel, som også har islett av kynisk selvopptatthet, parodier og metareferanser, bruker dette til å gå dypere inn i karakterene. Serien heter jo «Community», som er et ganske talende navn, for karakterene prøver å få et nærere forhold til hverandre. De er ikke stereotype, som de for eksempel var i «Seinfeld». Den islandske lyskunstneren Olafur Eliasson søker på sin side etter det eteriske og mystiske og blir slik sett et annet eksempel på metamodernisme, forteller Rustad. Til sist nevner medieviteren ordet «quirky», som både kan referere til indiefilmer, som Wes Andersons «The Darjeeling Limited», og til artister som Coco Rosie og Devan- DYBDE: Comm dypere karak unity er en amerikans k si terer. Et uttry kk for metam tcom med mindre ste reotypiske, odernisme? er seg rden nærm s musikkve Co co Rosie odernisme? i et kk try metam t naive ut QUIRKY: De ken. Et uttrykk for nyromantik dra Banhart. Det naive og barnlige ved quirky kulturuttrykk søker etter autentisitet gjennom en romantisering av verden. – Hvordan forklarer du utviklingen i metamodernistisk retning? – Jeg ser metamodernisme i sammenheng med klimakrisen. I stedet for å konkludere med at verden går til helvete, har vi fått en ganske sterk miljøbevegelse. Mye er kjipt, mye er vanskelig – men vi må prøve. Der ligger det metamodernistiske, sier Rustad. astridhm@klassekampen.no Modern llen på Tate grå turbinha ernisme? den store, ETERISK: I uttrykk for metamod Er dette et ÆRLIG: Ka finnes. rl Ove Knausgår d skriver så ærlig en stor sol. S Eliasson ut ON stilte Olafur DA, FLICKR CREATIVE COMM FOTO: CO han kan, selv om han ikke tror fast FOTO e : MATTIA S AHLM sannhete r , SVERIG ES RADI ©NTB O ONSDAG 28.9 KL.19 • GRATIS Kjenner seg igjen i metamodernismen – Stilig, sier Tore Renberg når vi ringer ham og forteller at han nevnes som en representant for metamodernismen. På Wikipedias norske artikkel om metamodernisme, står det nemlig at Renberg «fortsetter den realistiske litterære tradisjonen på tross av at han er kjent med det moderne prosjektets problematikk». – Jeg kan ikke huske å ha KULTUR Per Boye Hansen blir ny operasjef, og Ingrid Lorentzen blir ny ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett. Styreleder Ellen Horn og administrerende direktør Tom Remlov avslørte mandag ettermiddag hvem som overtar stafettpinnen etter skotske Paul Curran som operasjef og etter Espen Giljane som ballettsjef. Boye Hansen er tidligere direktør for Festspillene i Bergen og var én av bare to norske søkere på en søkerliste som teller 61 navn. Den andre søkeren med norsk pass var leder for Oscarsborgoperaen, Anne Felberg. Den sterkt kritiserte operasjefen Paul Curran sa i juni opp stillingen sin og varslet at han ville fratre ved nyttår. Han går av 1. januar 2012 etter å ha vært operasjef siden august 2007. Ingrid Lorentzen – en av Norges fremste ballettdansere og i dag solist ved Operaen – over jobben som ballettsjef. hørt begrepet før, denne gleden skulle men helt umiddelskyves til side og glembart kjenner jeg meg mes. Jeg har ingen stor igjen, sier han. glede ved romaner som – Jeg tror mye av bare diskuterer seg det jeg har jaktet på i selv, sitt eget ståsted og forfatterskapet mitt, det rent litterære, og da har vært gleden av har jeg bevisst vendt litteraturen, gleden Tore Renberg meg andre steder og over å fortelle histofunnet inspirasjon i en rier. Gjennom 1980førmodernistisk tenkeog 90-årene kom følelsen av at og skrivemåte, sier forfatteren. – Et av resultatene ved metamodernismen sies å være at kulturen beveger seg i en nyromantisk retning? – Jo da! Jeg syns ikke det er så dumt. I beste fall kan man tenke seg en gjenreising av tilliten til fortelleren og tilliten til litteraturen. Det kan man kanskje si at allerede har inntruffet. astridhm@klassekampen.no MIRCEA CA˘RTA˘RESCU i samtale med Audun Lindholm Wergelandsveien 29 ved Slottsparken
© Copyright 2024