1. No category

Validering av kliniske tester ved kjeveleddsdysfunksjon
Elisabeth Heggem Julsvoll 1,2, MSc, Nina Vøllestad 1, PhD, Hilde S. Robinson1, PhD
1
Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO
2
Hans og Olaf Fysioterapi A/S, Oslo
Formålet med studien: Undersøke sensitivitet og spesifisitet for utvalgte kliniske
kjeveleddstester. MR resultat brukes som gullstandard for ”anterior disc displacement
without reduction” (ADDWOR). Diagnostisering av ADDWOR er viktig for å kunne gi
pasienten optimal behandling, både manuellterapi eller annen relevant intervensjon.
Materiale og metode: Tverrsnittstudiet inkluderer 41 deltagere (89% kvinner) med nedsatt
gapeevne (<40mm) og uni-/bilaterale kjeveleddssmerter. Samtlige deltagere ble undersøkt
med provokasjons-, funksjons- og leddlydtester samt MR våren 2012. Sensitivitet og
spesifisitet ble beregnet for enkelttester og clustere. Provokasjon med spatel (bilde),
isometrisk hold, leddprovokasjon samt leddlyd inngår i
provokasjonstest-clusteret, mens deviasjon under gaping,
bevegelsesutslag kontralateralt, leddlyd og
leddbevegelighetspalpasjon inngår i funksjonstest-clusteret.
Receiver operating characteristic (ROC) kurve er brukt for å
sette cut-off for smerteintensitet. Areal under kurven (AUC) er
brukt for å undersøke provokasjonstestenes evne til å
diskriminere mellom positiv og negativ ADDWOR.
Resultater: Spateltesten hadde høyest sensitivitet (0.72) og spesifisitet (0.78) av
enkelttestene. For øvrige provokasjonstester var enten sensitivitet eller spesifisitet svak eller
moderat (0.17 - 0.44). Provokasjonsclusteret hadde sensitivitet og spesifisitet på henholdsvis
0.67 og 0.78 og funksjonsclusteret 0.50 og 0.88, når tre av fire tester var positive. Cut-off for
smerteintensitet på 3 ga høyest AUC for flest tester ved ROC analyse. Spateltesten, AUC =
0.72 (0.58, 0.86), og cluster av provokasjonstester, AUC = 0.79 (0.67, 0.91), var best til å
diskriminere mellom positiv og negativ ADDWOR.
Diskusjon og konklusjon: Resultatene viser at clustere av tester er bedre til å påvise
ADDWOR enn enkelttester med unntak av spateltesten som har nesten like god
diskrimineringsevne som clusterne. Ved hjelp av noen få, kliniske og kostnadseffektive tester
viser resultatene at vi med stor sannsynlighet kan si hvorvidt tilstanden ville blitt
diagnostisert som ADDWOR med MR. Kliniske tester og tolkning av MR er utført av erfarne
fagpersoner. Dette styrker studien. Metodiske forskjeller vanskeliggjør sammenligning av
resultatene med tidligere studier.