10 10 Onsdag 4. desember 2013 Boligdrømmen 2 ble m areritt De fleste tilfellene av arealsvikt vil ikke bli oppdaget. Arne Sørsdahl, advokat og ekspert i entrepriserett FAKTA AREALAVVIK ■I rettspraksis identifiseres takstmann og megler med selger, noe som innebærer at selger ansvarliggjøres for uriktige eller misvisende opplysninger som er gitt i takst og prospekt. ■Når boligen viser seg å være betydelig mindre enn det som var oppgitt, er selger ansvarlig for at det er gitt uriktige opplysninger. ■Arealavvik rammes av avhendingslovens bestemmelser om uriktige opplysninger, jfr. avhendingslovens § 3-8, og for nyoppførte boliger i bustadoppføringslovens § 27. Kilder: Advokat Finn Linde Eriksen, advokat Arne Sørsdahl FAMILIENE VIL SAKSØKE: Det er ikke bestridt at det er gitt feil arealopplysninger ved salg av ti nye eneboliger i Ski kommune. Men disse familiene får ikke pengene tilbake. Nå varsler de søksmål mot utbygger. ● Ti familier betalte for ● Krever 3,5 mill kroner mer hus enn de fikk og varsler søksmål Av MAY LINN GJERDING og KYRRE LIEN (foto) SKI (VG) Disse familiene fikk 30–50 m² mindre areal hver i eneboligene enn det sto i prospektet. Boligselger innrømmer arealavvik, men vil ikke gi prisavslag. I annonsen lovet boligselger dem «mer hus for pengene», men da husene sto ferdig oppført fikk kjøperne mange kvadratmeter mindre enn hva de hadde betalt for. Nå varsler ti familier som kjøpte splitter nye eneboliger i Ski søksmål mot utbygger. De krever til sammen 3,5 millioner kroner i prisavslag for areal de ikke fikk. De betalte en kvadratmeterpris på ca. 16 000–21 000 kroner for ti eneboliger i boligfeltet. – Frekt – Det er ubestridt at familiene har betalt for areal de ikke fikk. Når de er snytt for totalt 398 m², er det ganske frekt av utbygger å nekte å gi prisavslag, sier advokat Finn Linde Eriksen, ekspert i boligrett. DNB Eiendom var megler og bekrefter i brev til kjøpere feil i salgsoppgave, og et arealavvik på mellom 38–50 m². Utbygger Røis Gård beklager, men avviser erstatningsansvar: «Megler erkjenner at det er gitt feil arealopplysninger med de aktuelle salgene. Megler opplyser at det ikke har hatt innvirkning på kjøpene, ettersom det i ettertid er solgt flere boliger med korrigert arealopplysninger til høyere pris,» skriver styreformann Per Asle Ousdal ved Røis Gård til familienes advokat. Ousdal fremholder at det ikke foreligger noe verditap. – Det er beklagelig at salgsoppgavene ikke har gjengitt faktisk areal korrekt. Det be- klages selvsagt av selger og utbygger på vegne av megleren. Selger blir selvsagt identifisert med feil begått i salgsoppgavene, men det er megleren som må ta ansvar for at det kom feil i prospektet. – Så utbygger ga utelukkende korrekte mål til megler? – I alle fall fra selskapets ledelse. Jeg kjenner ikke til noe annet. Advokat Finn Linde Eriksen opplyser at selger har et soleklart ansvar i saken. – Selger står ansvarlig for de uriktige opplysninger som er gitt, derfor saksøker vi selger, sier han. DNB Eiendom vil ikke kommentere saken. – Så langt er ikke DNB Eiendom part i denne konflikten, og da mener jeg det er riktigst at det er selger som svarer på spørsmålene fra VG, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide i DNB. Boligene i Ski kostet fra 3,6 til 4,2 millioner kroner. Røis Gård mener at kjøperne burde ha sett at boligene var mindre på visning. – Dette er vi uenige i. Boligene går over tre plan, og har en planløsning som gjør det vanskelig å anslå areal ut fra øyemål alene, fastslår Finn Linde Eriksen. E-post: may.linn.gjerding@vg.no – SKJER OVERRASKENDE OFTE Eksperter opplyser at arealavvik, eller arealsvikt, skjer overraskende ofte – og at boligeierne gjerne er intetanende om det. – I Lovdata er det 150–200 saker som har vært brakt for retten. Men de aller fleste tvistesakene om arealavvik går ikke så langt, men løses ved at partene inngår forlik, sier entrepriserettsadvokat Arne Sørsdahl. Det blir fort penger av hver kvadratmeter som «mangler». – Selv om dette ikke er matematikk, er det etter min vurdering relativt opplagt at du får mer for en bolig hvis den presenteres som 90 kvm kontra 80 kvm, sier Sørsdahl. Advokat Eivind Arntsen påpeker at arealsviktsakene er en gjenganger i saksbunken, og at mørketallene er store. – Overraskende ofte kommer vi som advokater bort i saker der det viser seg at eiendommen er mindre enn de fikk opplyst da de kjøpte. Hva som fremkommer av Lovdata er bare toppen av isfjellet. Undersøkelser fra forsikringsselskapene viser at 20–25 prosent av alle boligkjøp ender med mangelinnsigelser, sier Arntsen som er redaktør for flere juridiske nettsteder. SALGSARGUMENT: – Boligenes kvadratmeterpris har blitt brukt aktivt som et salgsargument ved markedsføring av boligene i annonsering i både i aviser og på plakater på boligområdet, sier boligkjøpernes advokat Finn Linde Eriksen. Foto: JAN PETTER LYNAU