Tildeling av forskningsmidler fra Novartis Norge AS til prosjektet: ”MR, kliniske og genetiske studier av MS” Lege/PhD-stipendiat Gro Owren Nygaard, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Vi har fått tildelt driftsmidler på kr 50 000 til prosjektet «MR, kliniske og genetiske studier av MS» fra Novartis forskningsfond innen MS. Prosjektet vi har fått støtte til er et delprosjekt i en klinisk observasjonsstudie, der vi følger en kohort med nydiagnostiserte MS-pasienter for å studere sammenhengen mellom kroppslige og kognitive plager og endringer i hjernen. I dette delprosjektet ønsker vi å studere sammenhengen mellom plagene pasientene opplever og de funksjonelle endringene i hjernen. Vi håper på sikt at slik forskning kan bidra til økt forståelse for sykdomsprosessen og dermed legge grunnlaget for bedre behandling av denne pasientgruppen. Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom av ukjent årsak. Den er ganske vanlig i Norge, med en forekomst på ca. 200/100 000. Sykdommen debuterer oftest i ung voksen alder, og affiserer hyppigere kvinner enn menn. Varierte symptomer og nye MR-metoder Historisk har det vært mye fokus på nevrologiske utfall og gangevne som kliniske mål på sykdomsgrad ved MS. Det er imidlertid økende oppmerksomhet rettet mot at pasienter med MS har både kognitive, energimessige og psykiske plager i tillegg til de rent nevrologiske. Magnetisk resonans (MR) brukes i diagnostikk av MS, og er et viktig redskap for å måle sykdomsutvikling og behandlingseffekt ved MS. Tradisjonelt har man studert flekker i hvit substans, og brukt enten antall eller størrelsen på disse som mål på sykdomsaktivitet. De siste årene har flere studier vist at kognitive endringer og fatigue hos MS-pasienter er forårsaket av flere typer endringer i hjernen, som i grå substans og diffus hvit substans, og altså ikke bare hvit substans-endringer som lenge har vært hovedfokus ved MS. Med midlene fra Novartis forskningsfond innen MS ønsker vi å supplere denne kunnskapen med undersøkelser av funksjonelle endringer i hjernen. Aktivt forskningsmiljø i Oslo Multippel sklerose-forskningsgruppen ved OUS/UiO ledes av professor dr.med. Hanne F. Harbo ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål, og består i tillegg av seksjonsoverlege dr med Elisabeth Gulowsen Celius, postdok Tone Berge (PhD, M.Sc), postdok Steffan Bos(PhD, M-Sc), lege dr med Stine Marit Moen, og stipendiatene Marte Wendel Gustavsen (cand.med), Ingvild Sørum (M.Sc.), Pål Berg-Hansen(overlege, cand.med), Sigrid A de Rodez Benavent(cand.med), Piotr Sowa (overlege cand.med), Pankaj Keshari (M.Sc) og Christian Page (M.Sc) i tillegg til forskningstekniker Anja Bjølgerud (M.Sc.). Gruppen har et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid og har flere pågående forskningsprosjekter innen MS. Gruppen driver både basal genforskning, klinisk forskning, øye-studier, MR-studier og epidemiologisk forskning. NO 1404200671 Studien «MR, kliniske og genetiske studier av MS» er et samarbeidsprosjekt mellom nevrologisk avdeling og radiologisk avdeling ved OUS og psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. I tillegg har vi fått i gang et samarbeid med øyeavdelingen for oppfølging av en subgruppe av pasientene. Klinisk observasjonsstudie som utnytter avansert teknologi Denne studien er allerede godt i gang. Vi har undersøkt 76 pasienter med nydiagnostisert MS og tatt de fleste inn til oppfølging ett år etter. Alle pasientene har blitt grundig undersøkt med klinisk nevrologisk og nevropsykologisk undersøkelse, MR og blodprøver til genetisk testing. MR-bildene er beskrevet klinisk av radiolog. Undersøkelsene fra det første året er allerede analysert og behandlet med spesialisert programvare for detaljerte analyser av hjernebarken, og manuskript fra funnene våre er sendt inn til tidsskrift. Nå ønsker vi å analysere mer av materialet vi har samlet inn på denne pasientgruppen. Derfor er vi glade for at vi har fått midler til å analysere resultatene av BOLD fMRI (Blood Oxygen-Level Dependant functional magnetic resonance imaging)-sekvensene vi har samlet inn. BOLD fMRI viser hjerneaktiviteten hos pasientene i hvile, og er en spesialisert sekvens som det er spesielt spennende å undersøke i relasjon til nevropsykologisk prestasjon og subjektive opplevelser som fatigue og depresjon. Det kan se ut til at hjerneaktiviteten i hvile er økt hos MS-pasienter i forhold til hos friske, m.a.o at de kompenserer for skadene fra sykdommen med økt innsats. Det er jo ikke så rart om det blir slitsomt i lengden. Vi håper derfor at forskningen vår kan bidra til å forklare hvorfor halvparten av pasientene plages av fatigue. NO 1404200671