Menighetsbladet nr 2 - 2012
Menighetsbladet Nr 2 / 2012 Ringebu prestegjeld 68. årgang Ringebu Fåvang Venabygd 2 �iskopens RINGEBU MENIGHETSBLAD påskeandakt 2012 En grensesprengende kjærlighet Påsketidens beretning om Jesu død og oppstandelse er grunnleggende i kristendommen.Påskehøytiden som er tett på liv og død, tett på sorg og glede, tett på alt det som hører med i et menneskeliv. Jesu lidelseshistorie forteller om ondskap, svik, ensomhet, vold, hat og død. Langfredagen gjorde korset til kristendommens viktigste symbol. Korset som tar opp i seg både Jesu liv, og kristendommens dypeste mysterium: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Korset er tegnet på Skaperens identifikasjon med sin skapning. Det formidler medfølelse og trøst med mennesker i lidelse og sorg og det utfordrer og kaller oss til nærvær og lindring for mennesker i nød. Korset og påskedagens tomme grav er det sterkeste symbol på og vitnesbyrd om en kjærlighet sterkere enn døden. Kirkens tro er at Jesu død var i dypeste berøring med alle menneskers død, at all verdens krenkelse, ondskap og død samles der. Gjennom korset viser Gud sitt ansikt i verden. Påsketiden er liv og død på samme tid. Det er fellesskap, levd liv, svik, lidelse og grensesprengende kjærlighet slik som Brorson skriver i salmen « Åpen ligger graven»: «Her er trøst i nøden, her er førstegrøden av Guds nådes vår» Solveig Fiske biskop Min salme - "Deg være ære" NoS 187 • T: Edmond L. Budry 1855. O: Arne Fjelberg 1947. M: G. Fr. Händel 1746 Som «Min salme» denne gang, har vi valgt Deg være ære, med tekst av Edmund Bundry, og melodi av Georg F. Händel. Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! 2 Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er! 3 Omkved: Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Omkved Omkved Forsidefoto: Fride Gunn Rudi. Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, seier er hans vei, evig skal han regjere, aldri frykter jeg. RINGEBU MENIGHETSBLAD 3 Minneord for pensjonert prost Magnor Langset Pensjonert prost Magnor Langset er død. Han døde stille og fredfullt tidlig mandag morgen, den 12. mars. Mange visste at Langset var alvorlig syk. Både Magnors og Birgits åpenhet om sykdommen gjorde at vi fikk vandre med dem i en tid med tunge beskjeder, men som likevel var båret av mange lysglimt og mye håp. Samværet og kontakten med dem denne tiden har derfor fått oss til å oppleve at vi fikk mer enn vi gav. Det er noen mennesker vi har mye igjen for å akte på - hvordan de levde og hvordan de døde. Magnor Langset var en av dem. Tekst: Per Halstein Nielsen, prost i Sør-Gudbrandsdal Magnor Langset ble født i Vatne 22. mars 1938. I den solide industribygda lå det godt til rette for arbeid. Det var derfor nærmest normalt at han begynte som konfeksjonsarbeider på en av Vatnes fabrikker. Men etter et års arbeid fortsatte han sin skolegang og tok artium i 1959. Derfra gikk vegen til Menighetsfakultetet hvor han tok embetseksamen i 1965 og praktiskteologisk eksamen året etter. Etter et år som feltprest ble han ansatt som prest i Årdal i 1967, først som hjelpeprest, dernest som kallskapellan i 1970, for så til slutt å bli utnevnt til sokneprest samme sted i 1972. I 1974 ble han utnevnt til sokneprest i Ringebu og fra 1984 var han sokneprest i Lillehammer og prost i Sør-Gudbrandsdal. Langset gikk av for aldersgrensen i 2005 etter 21 års tjeneste i Lillehammer og Sør-Gudbrandsdal prosti. Magnor Langset var et rikt utrustet menneske og en dyktig teolog - med studier innen Homiletikk og kommunikasjon fra Cambridge. Hans faglighet og kommunikasjonsevne, kombinert med stort engasjement, gjorde det til en stor berikelse å lytte til ham, enten han formidlet erfaringer fra et langt presteliv eller øste av sin store fagkunnskap. Han var en dyktig prest, en som aldri sparte seg selv, en som var fleksibel og medgjørlig når det trengtes, en som var trofast og pålitelig, en som var oppmuntrende og anerkjennende, en som var medlidende, nær livet hos menneskene, trygg og rolig, en mild og fast leder, en dyktig liturg og god musiker, lett å be, en som mestret både pianoet og kirkeorgelet. På fritiden har han vært formann i Hamar kirkesangforbund, aktiv fagforeningsmann i stiftet, varamedlem til bispedømmerådet og til kirkemøtet, samt et engasjert og trofast misjonsmenneske, lokalt og i Oppland krets av Det norske misjonsselskap. Nordseter fjellkirke var hans hjertebarn. Magnor Langset var i aktiv tjeneste like til det siste. Som pensjonist var han en enestående vikar i prostiet; han arbeidet til sykdommen overmannet ham denne nyttårshelgen. Sterkest er tapet for Birgit og barna Ole Bernt, Magne, Astrid og Per Christian med sine familier. Savnet og tomrommet etter en kjær ektemann, god far og svigerfar og nærværende farfar og morfar er stort. Venner, menigheter og kolleger sørger med dem. Vi takker for denne stillfarende kjempen og lyser fred over hans gode minne. "Han var et rikt utrustet menneske og en dyktig teolog". 4 RINGEBU MENIGHETSBLAD Intervju med LUDVIK VOLLUM Godt å vera gamal i Ringebu Tekst og foto: Fride Gunn Rudi ”Det har kome mange flinke treskjærarar frå Ringebu." ”Da far var 70 år, tok eg over Veslerøa." Det er mange som har tipsa oss i redaksjonen i Menighetsbladet, at Ludvik Vollum er eit godt ”intervjuobjekt”. Eg tok ein telefon, og treffte ein blid og positiv kar, som på beskjedent vis ba meg velkomen innom. Vi hadde mykje å prate om, og her kjem noko av det vi var innom. – Kor er du født og oppvaksen hen, Ludvik? – Eg vart født i Søre Gutu, eit lite hus som høyrde til Nedre Vestad der far var gardskar på den tida. Men i 1931 kjøpte mor og far Veslerøa og flytta dit. Da var eg fem år. Her vart livsvegen til Ludvik lagt, det var han som etterkvart overtok bruket, og såleis har han vore småbrukar av yrke heile sitt liv, men og vore innom andre ”geskjefter”. Ludvik gjekk t.d. på Folkehøgskulen i to år, på snekkerlinja. – Det var ei gjev linje på den tida. Mange gjekk vidare til Hjerleid på Dovre. Det har kome mange flinke treskjerarar frå Ringebu. Det er ein fin tradisjon, som vi bør ta vel vare på vidare. Ludvik trur, at det nok går an å få seld solid handverk i dag og, når det er så mange pengesterke folk. – Eg trur at mange kunne tenkt seg eit framskåp t.d., og vore viljuge til å betale det det kostar. Med dei tankane, forstår vi at Ludvik er ein kar, som fylgjer med i tida, og har mange refleksjonar over utviklinga. Men attende til ungdomen, og korleis livsvegen din vart forma, Ludvik: – Ja, eg gjekk nå framhaldsskulen på Fåvang. Det var friviljugt, men godt å ha med seg. Eg gjekk frå heime, og attende kvar dag. Vinteren etterpå, var eg sveisar på Nedre Vestad, og vinteren etter det att, var eg på Nordre Bjørge. Så vart det litt avløysing her og der. Eg trivdes godt med å stelle dyr. Men etter krigen, i 1946/47, vart Ludvik med i Tysklandsbrigaden, og turen gjekk til Tyskland? – Ja, fyrst gjekk eg rekruttskulen i Bergen, der var eg hjelpekokk, og vart oversendt til Lillehammer. Så da eg kom til Tyskland, var og arbeidet mitt på kjøkkenet. Vi hadde vakt og ettersyn over dei tyske kokkane på kjøkkenet. Desse vart RINGEBU MENIGHETSBLAD vi godt kjent med. Eg lærde mange tyske ord, og vi forsto kvarandre godt. Dette sette også dei stor pris på, og var ikkje glade når vi måtte ”fahren Norwegen”. Når var det du ”landa” for godt att i Ringebu da, og vart gardbrukar på heiltid? – Ja eg vart no gåande og hjelpe foreldra mine. Både mor og far vart tidleg plaga med helsa. Så da far var 70 år, tok eg over Veslerøa. Det er ikkje store bruket, men på den tida gjekk det an å leve av lite. Vi hadde fem, seks mjølkekyr, og ti søyer. Og hest. Men kjerring og unger da, vart det ikkje tid til det? – Nei, eg vart no gåande mest heime og hjelpe til, men det får nå ikkje vera noko råd med det. Men syskjena til Ludvik fekk familie, så det manglar ikkje på slektningar. Ei som han er tante til, har hytte på seterkvea på Skotten, der Ludvik setra i alle år da han hadde ku. Seterliv ja, det var vel noko du likte? – Ja, det var godt å vera på setra. Eg hadde budeier og mange gonger. Ein sommar hadde eg tyske naboar. Kona kom til meg og ville kjøpe mjølk. Ho lurte på om eg kunne prate engelsk, men eg sa at vi kunne ”spreche deutcht”. Vi hadde trivelege samtalar kvar morgon når ho kom med bytta si, og eg lærde fleire tyske ord den sommaren. I Veslerøa er det bratt og tungvint. Ludvik fekk seg traktor etterkvart. Den brukte han til å kome seg ned til vegen, ein kilometer unna. Men vegen måtte brøytast sjølvsagt, og det kosta tid og penger det og. Eit tilskot til det kom godt med, men det vart teke vekk. Så du måtte gje opp til slutt, å drive med dyr? – Ja, det vart for tungvint. Dei to siste vintrane eg hadde mjølkeku, tok eg ho med til Hedmark, der ein eg er onkel til bur. Vi leigde oss gard, men tok med kua heim att om somrane. Men til slutt vart det berre ammeku, og dei siste leverte eg våren 2000. Eg ser ikkje noko framtid for slike plassar som Veslerøa, så buplikta kan gjerne bli fjerna på slike bruk. Men jordbruk og matproduksjon slik det er no for tida, kva synes du om det? – Nei, det har vorte noko gale der. 5 Eg synes vi må halde på jordbruket, men er ikkje samd i alt slik det har vorte no. Slik synes eg ikkje det er rett at dei som har mykje frå før, skal få kjøpt småbruka til tilleggsjord. "Det var godt å vera på setra." Men no er du her på bolig ved Ringebu Eldresenter, og trivst godt her? – Ja, eg kom hit for tre år sia, og her er det godt å vera. Eg må vel seia at helsa er nokonlunde god, sjølv om det har vore nokre turar til ymse undersøkjingar. Da har Grete Jøingsli vore til stor hjelp for meg, og så har eg så triveleg og god ein dokter på Fåvang, Bård Husteli. Er det nok å ta seg til her da? – Jau, eg besøkjer venner på Eldresenteret, og andre her omkring, og så er eg med på Frelsesarmeen sine møter. Det er triveleg. Jau da, det er godt å vera gamal i Ringebu. No går vi ei fin tid i møte, og eg gler meg på å nyte vårsola, avsluttar den blide og fornøgde karen. Om alle hadde teke alderdomen og livets gang på den måten, hadde det vore lettare for mange, tenkjer eg, og takkar for ei triveleg stund i lag med Ludvik. "Det er godt å vera gamal i RIngebu" 6 RINGEBU MENIGHETSBLAD Rapport fra Venabygdsfjellet Tekst og foto: Anny Langrusten Wålen ”Jeg er utdannet innen reiseliv ved fagskolen i Lofoten." Nå i mars er vårtegnene kommet til Ringebu. Sola varmer mer og mer og vi har fått lengre dager. Bekkene renner i strie strømmer, snøen smelter, og «det er mykje som kjem fram når snøen forsvinn». På fjellet er det påskestemning med sol, varme og store mengder med frisk god luft til oss alle, både bygdafolk og turister. Idag går turen til Rondevegen Turistsenter, med campingvogner i fleng. Inne serveres det dagens hjemmelagde middag med kaffe. I dag er det viltkarbonader med hjemmelaget kålstuing og fløtesaus og laks med sandefjordsmør – pluss flere kaker og ekte rømmevafler å velge imellom – mye godt! Dagens vertinne, Ewa Tarnowska kommer fra Polen og sier hun føler seg beæret som har fått lov til å arbeide på denne fine kaféen. Rondevegen turistsenter har vært drevet av 4 generasjoner av familien Spidsberg. En av gjestene er Lauri Aasheim. Hun syns både den hjemmelagde kålstuingen og den fyldige sausen smakte fortreffelig. – Hvordan er det å arbeide her da Ewa? Jo, jeg føler et stort ansvar for å «være en del av» denne bedriften, sier Ewa, som virker til å bidra godt med sin fantastisk positive innstilling mot oss gjester. – Hvor kommer gjestene fra? Til nå har jeg hatt gjester fra mange land, så jeg har fått bruke mine språk-kunnskaper, både tyske og engelsktalende har vært her. Ewa ler. Ja for meg, sier hun, er det nesten enklere å forstå både svensk, tysk og engelsk enn enkeltord dere har i bygdas dialekt, den kan være vanskelig å forstå for meg som er polsk, selv om jeg har bodd i Norge i mange år. Ewa syns det er artig å lære, og jentene som jobber her lærer meg noe nytt hver dag sier hun. – Hva er det som gjør at du jobber her da Ewa? Jeg er utdannet innen reiseliv ved fagskolen i Lofoten. Har markedsføringsskole og businesskole, og syns det er artig å arbeide med kunder. Det er tilfeldig det ble her, men min venninne presenterte meg for Kjartan – og så ble det jobb. Før jeg kom hit arbeidet jeg på Sunnaas sykehus. Og før det var jeg hjemme i Polen hvor jeg har drevet med gardsturisme i 11 år, så mennesker og dyr er mitt arbeidsfelt. Nå savner jeg dyrene, geitene mine spesielt, for utenom turister hadde hun geiter og høner – så hjemmelaget god mat av egne økologiske produkt er hennes spesialitet – hjemmelaget ost spesielt. Det viktigste for meg her på Rondanevegen er at gjestene mine er fornøyde så når jeg har fri nyter jeg denne vakre naturen eller tar meg en tur til det flotte svømmebassenget på Spidsbergseter. Dette er livet nå. Jeg har som motto i livet at den største gleden for meg er å gjøre andre glade. Gjesten er Lauri Aasheim, hun er født og oppvokst i Moss, og er 64 år. - Jeg bodde ett år i Balestrand i Sogn, gikk da på Sogn kristelege ungdomsskule, senere ble det fem år i Trondheim hvor jeg jobbet på daværende Regnesenteret NTH (nå RUNIT). Har bodd de fleste av mine voksne år i Bærum. Avstanden til Venabygdsfjellet har alltid vært overkommelig! – Javel, men ettersom du jobber i SAS både kan – og har du vel reist verden rundt eller? Jada, jeg begynte min karriere i SAS for 39 år siden, nå arbeider jeg med passasjerservice. Stortrives med å jobbe med mennesker. Gjennom arbeidet mitt og med min store interesse for folkedans og folkemusikk, har jeg vært med på mange spennende reiser verden over. Likevel har jeg mange ganger valgt “hjem” til hytta på Venabygdsfjellet når andre reiser “bort”. Flyttet til Kolbotn for 11 år siden. Min mann trives veldig godt der, og med å være i nærheten av golfbaner om sommeren, men han er også ofte med hit opp. Nå som jeg arbeider mindre, kjører jeg gjerne bil hit opp rett fra Gardermoen og kan reise utenom de verste utferdsdagene. I det siste har også jeg begynt å benytte toget, og latt bilen stå på Ringebu stasjon mens jeg har pendlet til jobb. Det er en luksus som har vært forbeholdt min mann, og er utrolig komfortabelt! E6 er egentlig ganske kjedelig selv om den utbedres litt for hvert år. Vi stortrives med livet her og roen fjellet gir oss. – Hvordan trives du i Ringebu Lauri og hvorfor kom du hit? Mitt første møte med Venabygdsfjellet var i 1963. Min mor hadde lenge drømt om hytte på fjellet og hadde festet seg ved Sjusjøen, hvor vi var fra tid til annen. Et lærerpar fra Venabygd, Anne og Per Lunde, hadde heldigvis flyttet til Moss, og klarte å overbevise mine foreldre om at de ikke måtte forhaste seg med tomtekjøp - før de hadde sett på mulighetene her oppe. Tomt ble kjøpt av Gudbrand Lunde, og året etter var familien i gang med hyttebygging i Langbakken - med stor dugnadsinnsats av familiemedlemmer og gode venner. Det var en artig og lærerik tid for en 17-18 år gammel jente, som er vesentlig flinkere med hammer og å sparkle vinduer enn bruk av f.eks strikkepinner. – Hva tenker du om utviklingen her på fjellet Lauri? Det har skjedd store forandringer i fjellet siden da. Den gang besto Lundes Turisthandel av en liten hytte med et relativt begrenset vareutvalg, men maken til service! Det hendte stadig at vi trengte både det ene og det andre av spiker og annet byggemateriale. Da var det bare å gå til den vesle fjellbutikken, og neste dag hadde Mari og Anton Lunde skaffet det vi trengte. I dag har Kari Åse og Ola videreutviklet butikken til å tilby det aller meste av det hyttefolk og andre trenger for de fleste formål. I tillegg kom bensinstasjonen, bu- RINGEBU MENIGHETSBLAD 7 tikken og kafeteriaen på ’campingen’. Ferske butikk-bakte brød og andre godsaker fra Rondevegen turistsenter ble veldig populære i familien. – Har du vært mye på hytta? Ja, fra 1964 ble Ringebu familiens store feriemål, sommer som vinter. De første vintrene stoppet veien på toppen av Langbakken. Da måtte familien på seks + cocker spanielen frakte alt på ryggen og på en selvlaget skikjelke. Faren min var litograf, men utrolig handy - han stortrivdes når han kunne skape noe med grovere verktøy enn det han brukte i jobben. Snart sto også ‘lillehytta’ ferdig, klar til å ta imot nye familiemedlemmer. – Var det mange hytter her den gangen ? Det var relativt få hytter i fjellet den gangen, så det var lett å bli kjent med hverandre. Vi oppdaget etter hvert at noen må ha vært svært flinke til å markedsføre Venabygdsfjellet i Østfold generelt og i Moss spesielt. Vi treffer stadig på “gamle kjente” og slekt som har bygd/ leid seg hytte her oppe, eller som ferierer på bedriftshytter og på hotellene. – Så fint da, men utenom hyttefolk, har du blitt kjent med folk i bygda? Ja delvis, for mine foreldre hadde en del kontakt med folk fra bygda. Nå tynnes det i rekkene av den generasjonen, også blant de som holdt til her oppe på fjellet. Foruten Mari og Anton Lunde, savner jeg Erling Spidsberg. Han var alltid så hjelpsom og hyggelig å prate med - enten det var i kassen i butikken sin eller langt ute i skisporet. Per Lunde hadde jeg hyggelige skiturer sammen med. Han er også borte nå. – Har du vært i fjellkapellet mens du har vært her? Min mor døde sist sommer, 92 år gammel. Hun elsket dette fjellet, og likte godt å delta i påskegudstjenestene i fjellkapellet, hvor hun gjerne hadde følge/ble kjørt av meg eller mine søstre. Så jeg har vært der en del ganger. Forresten, hvordan annonseres aktivitetene i kapellet resten av året for oss hyttefolk? – Er dine barn her noen gang og har du plass til alle? Min mor gledet seg stort over at de 10 barnebarna ble like glade i dette fjellet som hun selv var. Alle var velkomne til å ta med seg sine venner hit. Etter hvert ble «Guristugun» for liten til alle, og vi måtte se oss om etter alternativer. Min eldste søster og mann kjøpte nabohytta. Yngste søster overtok etter hvert familiehytta. Selv var jeg veldig engasjert i et prosjekt i Kvitfjell, alpint var veldig aktuelt blant mine på det tidspunktet. Dessuten var det jo kort vei opp til Venabygdsfjellet derfra. Heldigvis besinnet vi oss i tide, og kjøpte hytte i Spidsbergseter hyttegrend i stedet. Her trives vi med barn, barnebarn og venner, sommer som vinter. Hytta ligger midt i smørøyet for fotturer og skiturer. I vår alder har vi begynt å få noen «lyter». Det merker vi best på at enkelte er blitt typiske sommervenner mens andre fortsatt er vintervenner. Felles er at alle koser seg og synes fjellet her er helt fantastisk. – Så valget å komme hit til Venabygdsfjellet er enkelt? Ja, gjennom min ansettelse i et flyselskap, har jeg hatt Fra venstre: Ewa Tarnowska og Lauri Aasheim. muligheter til å reise verden rundt. Det har jeg for så vidt gjort - men ferie og fritid, særlig om vinteren, foretrekker jeg å tilbringe her i fjellheimen. – Hva er bra og hva kan bli bedre? Her er det aller meste kjempebra! Fantastiske 8 mil oppkjørte skiløyper om vinteren og godt merkede turstier om sommeren. Det jeg kunne ønske meg, var at den gamle løypa fra Bøllia via Barnskaret og Flåkjønnglupen frem til Klopptjernhøgda igjen kunne merkes med pinner!! Godt å ha 48 års erfaring i dette terrenget når tåken kommer uventet her, men jeg ville følt meg tryggere med merket løype, slik som Troll-løypene. Ellers hadde det vært fantastisk om stien mellom Svarthaugseter og Holteseter kunne “oppgraderes”, slik at det var mulig å sykle - også for oss vanlige syklister og små barn - på noe som hadde blitt en kjempefin rundtur. Egentlig kunne jeg ønske at dette strekket ble så bra at det også var mulig å komme frem med en rullestol eller barnevogn for den del. Det blir mye frem- og tilbake-turer samme vei med slike doninger. – Da må vi få brakt det videre og spørre om det kan gjøres noe med det. Er det ellers noe du savner? Det jeg savner er muligheten til å slippe å kjøre bil hit. Det er greit med togforbindelse til Ringebu, men hvorfor har vi ikke bussmuligheter derfra og til fjells også om vinteren? Jeg tror mange - særlig litt godt voksne som ikke liker å kjøre på vinterføre ville benyttet fjellet enda mer da. Dette bør det da kunne gjøres noe med ? Til sist skulle jeg ønske at kommunen var mer restriktiv med hvor det kan anlegges container-lagerplasser. Den nye container-plassen mellom Lundes Turisthandel og Barnåla hører ikke hjemme i et ellers vakkert fjellområde som bærer sitt navn med rette; Venabygdsfjellet. Da tar vi med det videre ! Hjertelig takk til Venabygdsfjellets kvinner Ewa og Lauri !!! "Avstanden til Venabygdsfjellet har alltid vært overkommelig." 8 RINGEBU MENIGHETSBLAD Barnehageprisen 2011 Tekst: Hilde Dalberg Nasjonal barnehagepris for kunst og kultur ble for 2011 tildelt Ringebu og Fåvang barnehager. Prisen fikk de for kunstprosjektet "Vær sett med barns øyne". Prosjektet endte opp med en utstilling i Ringebu prestegard sommeren 2011. Barnehagene i Ringebu er en av fem barnehager i Norge som har vunnet årets barnehagepris for kunst og kultur, dette i konkurranse med 40 andre barnehager som har søkt. "Juryen hadde en vanskelig, men spennende jobb med å velge ut de fem blant 40 søkere. Nivået på årets søknader var jevnt over høyt og mange barnehager var til det siste med i vurderingen om de gjeve prisene" står det på barnehageprisens hjemmeside. Hvert år deler Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur ut denne gjeve prisen. ”Den nasjonale barnehageprisen stimulerer til utvikling, mangfold og bredde i arbeidet med kunst og kultur i barnehagene – samtidig som prisen bidrar til å styrke kvaliteten”. "Vær sett med barns øyne" var en fotoutstilling laget av barn. Alle bildene er tatt av barn i alderen 3-6 år. Utstillingen inneholdt også barns refleksjoner underveis i prosessene. Barnehagene i Ringebu kommune er inspirert av Reggio Emilia pedagogikken. Utgangspunktet er at barn har hundre språk og at det fødes med en rekke muligheter, uttrykk og evner. Det handler om en bestemt måte å se på og hvordan voksne forholder seg til det. Barna skal kunne oppleve med alle sine sanser, og de skal kunne fordype seg i opplevelsene. De skal få være nysgjerrige, utforske, innhente informasjon og bearbeide erfaringer og opplevelser. Noen av utsagnene som barna kom med underveis: • «Skyene blir laget i verdensrommet, jeg har faktisk smakt på en sky en gang» • «Sjå, skyan e krøllete! Det ser ut som traktorspor» • «Sjå trean danse» • «Regnbue betyr at noen har skutt opp en rakett» • «Det er lavaskyer» • «Regnet kommer fortere ned fordi skyene kaster det ned» • «Været i Norge er usynlig, men itte i Australia og Amerika og Afrika» • Det bles så mye åtn pappa i går, men e va ute og e bles nesten bort» Utdelingen av barnehageprisen ble høytidelig markert med fest i gymsalen for alle barnehagebarna i Ringebu og Fåvang barnehage. I tillegg var 1.klassene på Ringebu og Fåvang skole inviterte, da de var med på prosjektet. I tillegg var ordfører, representant fra rådmannskontoret, radio og lokalpresse tilstede under ut delingen. Selve prisutdelingen var det representant fra Nasjonalt senter for kunst og kultur -Mette Røbergeng som stod for. Prisen består av en glass-statue og 10 000 kroner. I tillegg var det bl.a tale ved ordfører, og underholding av barna. Til slutt var det bollefest! RINGEBU MENIGHETSBLAD 9 10 RINGEBU MENIGHETSBLAD En prat med Aung og Egil på Tunet Kro Tunet kro på Fåvang drives av Aung (eller Champradab som hun egentlig heter) og Egil Fjellstad. Lokalene leier de av Coop, og de serverer både norsk mat og thaimat. Menighetsbladet ville gjerne ha en prat med vertskapet og hadde en hyggelig stund sammen med det blide ekteparet som har en spennende kjærlighetshistorie. Jeg lurer på hvordan denne kjærlighetshistorien startet og det kan sies at det var FLAKS at de møttes. Tekst: Grete Fristad Brendhagen. Foto: Privat Egil forteller : "Jeg hadde vært i Thailand i 3 måneder og skulle snart reise hjem til Norge. Jeg hadde lovet en dame jeg kjente at jeg skulle be henne ut på middag før jeg reiste hjem. Tilfeldighetene ville det slik at hun denne dagen ikke hadde bil, men om jeg syntes det var greit kunne hun ta med seg en venninne som kunne være sjåfør. Dama var Aung og vi fikk umiddelbart god kontakt og fin kjemi. Vi avtalte at vi skulle møtes neste dag, og da fikk jeg også møte hennes familie. De var dypt religiøse og jeg måtte godkjennes hvis vi hadde til hensikt å bli et par. Jeg ble godkjent og fra den dagen har det vært oss to. Dette var i februar 2006 ". "Og dere bosatte dere i Thailand?" spør jeg. "Ja det gjorde vi, vi giftet oss i Thailand i november samme året. I Thailand hadde vi hus og bil, og levde et bekvemt liv." ”Vi giftet oss i Thailand." Jeg lurer på hvordan de kom på at de skulle flytte til Norge og Egil forklarer: "Vi reiste en tur til Norge vinteren 2006/2007 og Aung ble så begeistret for den norske vinteren at hun forlangte at vi skulle flytte hit og bosette oss i Pinlykkja, bruket jeg hadde i Liagardene. Så i april 2007 flyttet vi hit. 9. desember samme år fikk vi ei jente, Maria, og hun fikk en søster, Johanne, 1. januar 2009." Aung er flink på kjøkkenet, det er det mange som har erfart, og hun har en utdannelse som gjør henne godt kvalifisert til jobben som vertinne på kroa. Hun har 4 års universitetsutdannelse innen drift av hotell, restaurant og turistbyrå, så det er ikke rart at det ble jobbet med å finne en jobb til henne i Fåvang. I tillegg til utdannelsen har hun mange års praksis. 8 år fra reisebyrå, bookingkontor på et stort kultursenter, og ikke minst, hun var ansvarlig for en stor restaurant med plass til mere enn 600 personer. Ansvaret her hadde hun i 2 år. Egil forteller videre: "For 4 år siden startet vi med å drive kafeen på toppen av Kvitfjell Alpinanlegg, Bjønnhiet. Nå har Aung hovedansvaret for Tunet kro, mens jeg tar meg av Bjønnhiet i Kvitfjell. De små jentene er glad i Kvitfjell og er begge to flinke i bakken," sier en stolt pappa. Hemmeligheten med den gode maten som serveres er at det blir brukt bare gode råvarer av høy kvalitet. Jeg lurer på hva slags religion det er i Thailand og Aung svarer at det er 95 % buddhister, 3 % muslimer, og 2 % kristne (baptister og katolikker). Aung og hennes familie er baptister. Aung forteller også at hun vil lære å kjenne Bibelen på norsk, og er derfor med i bibelgruppe i Fåvang . Søndager har de tilbud om middagsbuffet, og det er sikkert mange av menighetsbladets lesere som har prøvd den. Det er veldig populært. De forteller forøvrig at ca 30 % av gjestene bestiller thaimat. Det må også nevnes at de leier ut lokale til forskjellige arrangement. Lokalet på toppen har plass til 50 personer og har alle de tekniske hjelpemidlene man har behov for, f.eks. video, pc osv. Og merk deg: Dette er gratis. Jeg takker for praten og idet jeg skal gå sier Egil "Vi vil gjerne benytte sjansen til å takke lokalbefolkningen for god støtte. Det er de vi kan takke for suksessen". Vi ønsker lykke til videre! RINGEBU MENIGHETSBLAD 11 Ny giv for Venabygd Fjellkapell Undertegnede har ingen undersøkelse å vise til, ei heller har han sett alle fjellkirker i Norge, men våger likevel påstanden at Venabygd Fjellkapell må være Norges vakreste. Både selve kapellet og beliggenheten er helt unik, og der det ligger, innbyr det oss til aktiviteter av mange slag og gudstjenester. Både utvendig og innvendig er Fjellkapellet rikt på smarte og spennende detaljer, og som i tillegg er flotte å se på. Det er allsidig og brukervennlig. Ikke minst de to utleiehyttene gjør det til et unikt anlegg. Men på tross av disse positive sider, er det krevende å få driften til å gå rundt reint økonomisk. Penger er et vanskelig tema også her. Dette skyldes flere forhold. Det viktigste er nok at det er for få som har et ”eierforhold” til Kapellet og arbeidet der. Og årsaken til det er nok ikke manglende lyst og vilje, men heller manglende muligheter til komme i kontakt. Og det har vi tenkt å gjøre noe med. Vi tror det ligger mange muligheter foran oss. Helt fra starten midt på 70-tallet, har kapellet vært eid og drevet av et andelslag, med egne vedtekter og retningslinjer. Et særdeles aktivt styre den gangen, solgte andeler, arrangerte landsomfattende lotterier og innsamlingsaksjoner, og skaffet den nødvendige kapitalen for å få reist Kapellet, som ble vigslet sommeren 1979. Siden har det vært mange trofaste bidragsytere, både fra de lokale menighetene, og fra hytteeiere og næringslivet på fjellet. Ulike styrer har stått for vedlikehold og drift opp gjennom årene, og mye godt arbeid er gjort. Mye dugnad er gjennomført, og anlegget står godt rustet. Likevel er det mye som står for tur. Flere venner Det viktigste arbeidet nå er å skaffe flere venner. Dette vil vi gjøre med å selge nye andelsbrev. De selges i sin originale form, pålydende kr. 100, men vi vil selge minimum 3 til hver andelshaver. Det er selvfølgelig lov å kjøpe så mange en ønsker. Vi ser det slik at 100 kroner i 1970 fort blir 300 i dag. Hver andelshaver får en stemme i generalforsamlingen. De nye andelsbrevene vil være tilgjengelige fra og med påsken i år. Basar I tillegg er vi nå i gang med en basar med flotte premier. Det ligger basarbøker på alle destinasjonene på fjel- let, og trekningen skjer påskeaften. Weekendopphold, 10 sekker ved, matkurver, gavekort og saueskinn er bare noen av gevinstene. Det er bare å kjøpe lodd. Og det er flere muligheter. Det er muligheter for kollekter og gaver hver gang vi samles i kapellet. Og det er muligheter til å leie seg plass til ulike arrangementer. Vi ser at mange ønsker å gifte seg i Fjellkapellet, noe som er veldig gledelig, og mange vil også ha barnedåpen lagt til fjellet. I tillegg er hyttene til utleie. Passer for mindre grupper, konfirmanter, speidere og andre. Det er bare å ta kontakt med menighetskontoret i Ringebu. Dette er noe av det vi jobber med for tida. Aktiviteter som i seg sjøl er både givende og spennende, og som i tillegg kan gi litt økonomisk handlingsrom. Vi ønsker oss flere som har lyst til å være med på laget, og sammen skal vi sørge for at visjonene som grunnleggerne hadde, blir ført videre. Når klokkene kaller på fjellet, skal det minne oss om at nå er det vår etappe av Misjonbefalingen som skal gjennomføres. Og i påsken er det flere muligheter. Det er gudstjenester både Skjærtorsdag, Langfredag og 1. påskedag. Alle dager kl. 1600. I tillegg jobbes det for en konsert på onsdag kveld. Vi ønsker velkommen til å arbeide sammen for Venabygd Fjellkapell. For styret Tom Torkehagen, styreleder. Aktiviteter i Venabygd fjellkapell, påsken 2012: 5. april, skjærtorsdag, kl. 1600 Gudstjeneste v/sokneprest Ann Cathrin Tomten 6. april, langfredag, kl. 1600 Gudstjeneste v/sokneprest Tor Holm 8. april, 1. påskedag kl. 1600 Gudstjeneste v/sokneprest Tor Holm Av Tom Torkehagen "Det viktigste arbeidet nå er så skaffe flere venner." 12 RINGEBU MENIGHETSBLAD Aktivt år for Ringebu eldresenters aktivitetslag Ringebu eldresenters aktivitetslag har hatt årsmøte med godt frammøte. Av årsmeldingen går det fram at det har vært et aktivt år i aktivitetslaget. Kaffetreffene hver lørdag har fortsatt som vanlig. Vi takker alle som stiller opp og steker vafler og koker kaffe. Laget arrangerer regelmessig bingo og hyggekvelder. Av og til blir det også arrangert dansekvelder. Midtsommerfesten ble avholdt som vanlig. Vi har også hatt juletrefest. Vi har hatt noen lengre turer der vi har fått servert middag. Det gjelder tur til Romsåssetra, Atnasjø kafe, Venabu, Ramshytta og Lemonsjøen kafe. Ellers har det vært en rekke småturer, nesten hver uke. Vi har også hatt rullatordag der beboerne ved Linåkertunet ble invitert. Et populært tiltak. Bussen vår har kjørt i alt 61 turer fra eldresentret. Det har også vært kjørt noen turer fra Hageskogen. Laget mottar kr. 41.000 i støtte til drift av bussen fra Ringebu kommune. Vi takker for dette. Vi har frivillige som kjører bussen Dette er Helge Sikle, Ole Odlo og Pål Johnsen. Medhjelpere er Else Sikle, Unni Blakarstugun og Grethe Jøingsli. Vi takker disse får at de står på. Laget har i året kjøpt inn en stor flatskjerm, ny sofa med stol og gassgrill. Dette utgjør en investering på ca. kr. 50.000. Styret består nå av; Hans Søreng (leder), Odd Ødegård (nestleder), Even Hårstadhaugen (kasserer) og Liv Dagrun Luka (sekretær). Styremedlemmer er Unni Blakarstugun, Helge Sikle, Else Myhre og Tove Morken. Varamedlemmer er Pål Johnsen og Lauritz Kleven. Vi takker tjenesteleder og ansatte ved eldresentret for godt samarbeid. Hans Søreng PÅSKEKONSERT Venabygd fjellkapell, onsdag 4. april kl. 17:00 Som den gyldne sol frembryter Kristin Sevaldsen – saxofon og Camilla Granlien – folkesang Saxofonisten Kristin Sevaldsen, fra Gausdal, har en bred musikalsk bakgrunn med et stort genremessig nedslagsfelt. I dette ligger også hennes forkjærlighet for gamle salmer og deres tilknytning til folkemusikk. Til påsken 2003 gjorde hun sin første kirketurne med egne arrangementer av gamle, kjente salmer sammen med key boardisten Dag Stokke. 6 år senere utkom salmealbumet "Treasure" sammen med Lewi Bergrud og nå avdøde Stokke. Dette ble kåret til Årets Salmealbum 2009. I de siste årene har Kristin også gjort salmer helt solistisk. Bare hun og saxofonen. Dette er et "rom" hun ønsker å utforske mer som solist, og konserten i Venabygd kapell vil være første anledning til å presentere dette arbeidet. Foto: Pål Audestad. Velkommen til påskekonsert med religiøse folketoner, viser, ballader, sagn og historier knyttet til påsken og årstiden vi går inn i. Her vil det bli presentert kjente og mindre kjente melodier og historier fra både det religiøse og folke lige livet. Utrykket er enkelt og rent. Solo saxofon og solo stemme. Forsiktig og kraftfullt på samme tid. Folkesanger Camilla Granlien, er oppvokst på Hamar med foreldre fra Ringebu. Hun bor i dag på Lillehammer. Camilla har fordypet seg i sangtradisjonen fra Gudbrandsdalen. Hun har jobbet spesielt mye med sangmaterialet etter Kristian P. Åsmundstad, Ringebu og Jarnfrid Kjøk, Lom. Sommeren 2011 ga Camilla og Kristin ut cd-en Aftenstemning. Musikken her er nylagde låter av Camilla og Kristin til tekster av Bjørnstjerne Bjørnson. Camilla har også jobbet som skuespiller/sanger i enkelte prosjekter, for eksempel Peer Gynt – Verdensborger av gemytt, regi Svein Sturla Hungnes og Peer Gynt, ved Gålåvatnet på Vinstra. Inngang kr. 100,- Desember 2005 ga hun ut sin første solo-cd; Begjær med solo folkesang fra Gudbrandsdalen. I januar 2008 kom Camilla Granlien Band sin kritikerroste CD Jarnnetter med tekster av Loms-dikterne Tor Jonsson og Olav Aukrust, tonesatt med nye og gamle folkeviser. Velkommen! Camilla har vunnet den gjeveste klassa, Landskappleiken i vokal kl. A, i 2006, 2007 og 2008. I 2008 vant hun også Kongepokalen for sin sang på Landskappleiken. RINGEBU MENIGHETSBLAD 13 Guider til Ringebu Stavkyrkje Gospelkor i Ringebu! Ringebu sokneråd organiserer turistvirksomheten i Ringebu Stavkyrkje i sommersesongen. Sommeren 2012 vil kirken være åpen for publikum i perioden fra 25. mai til og med 26. august. Dersom du er serviceinnstilt, er interessert i kunst og historie og i tillegg trives i et til dels hektisk miljø, er du kanskje den vi søker til en av følgende stillinger for sommersesongen 2012: Som noen allerede vet er det startet gospelkor i Ringebu. Ledere for dette er vår organist Lena Gallatin Løsnesløkken og hennes mann Ragnar. Jeg spør hvorfor de ville starte med dette og Lena forteller at Ragnar var den som først kom med ideen. De fikk også henvendelser fra noen andre som også ønsket et gospelkor i Ringebu, og da var det naturlig at Lena, som ny organist skulle drive dette. På kulturskolen har hun hatt sang med fire jenter, og hun har dessuten sunget sammen med Inger og Randi Marie, som også er glad i gospelmusikk. Videre forteller hun : "Jeg og Ragnar har begge vært kjent med gospelmusikk og gospelkor fra barndommen vår, og vi liker stilen og å synge sanger med et meningsfullt innhold. Gospel betyr EVANGELIET eller GODT NYTT. Ragnar og jeg har lyst til å være med å spre den gode nyheten om Jesus gjennom gospelmusikken ". Jeg lurer på om det er interesse for dette i Ringebu, og om det er mange som vil være med. Når jeg snakker med henne har de hatt to korøvelser, og hun er begeistret over hvor mange flotte stemmer det finnes i Gudbrandsdalen. Det låter allerede som et kor, sier hun begeistret. Hun sier hun hadde vært veldig fornøyd om det var 10 som ville være med, men det er mellom 20 og 30 som kommer på øvelsene som foregår annenhver torsdag kl. 19.30 på ungdomssentret i Ringebu. Hun forteller også at det slett ikke bare er sangere fra Ringebu, nei de kommer helt fra Lillehammer for å være med å synge gospel. Kjempeartig, sier hun. Jeg spør om det er plass til flere i koret, og hun sier at det er det absolutt. Det er bare å komme på øvelsene, som altså er torsdager i "lik uke" (6,8,10 osv). Det er ingen aldersgrense oppad, men ungdom fra konfirmasjonsalder. På korøvelsene er det sangere fra 15-60 år, og det er positivt at ungdom i alle aldre kan kose seg og synge sammen. Jeg ønsker Lena lykke til med koret. Grete Fristad Brendhagen Guideleder: Den som ansettes vil i tillegg til ordinær guiding få et overordnet ansvar for organisering og gjennomføring av guidetjenesten. Det er ønskelig at vedkommende kan begynne når sesongen starter. Guider: For omvisning i Ringebu Stavkyrkje. I tillegg til omvisning utfører guidene salg av billetter og varer, nødvendig vakthold ved kirkelige handlinger og noe renhold. Omvisningen foregår i hovedsak på norsk, tysk og engelsk, men det er også behov for personer med franskkunnskaper. Det er utarbeidet arbeidsinstruks for stillingene. Alle må før arbeidsperioden starter forplikte seg til å delta i guidekurs og kurs i brannvern. Lønn etter tariff. Eventuelle spørsmål om stillingene kan rettes til Ringebu menighetskontor, tlf. 61 28 43 50. Kortfattet søknad med personlige opplysninger, hvilken stilling du søker og hvilken periode du ønsker å arbeide, sendes Ringebu sokneråd, pb. 150, 2631 Ringebu eller post@stavechurch.no innen 14. april. Har du lyst til å være med i sanitetsforeningen? Vi kjenner til at de fleste lag og foreninger sliter med rekruttering. Så også med sanitetsforeningen. Kanskje du lurer på hvordan det er i en sanitetsforening og hva vi holder på med. Det kan jeg gjerne fortelle deg. Vi har møter 7-8 ganger i året, og vår hovedsak er å samle inn penger til gode formål. Inntekter får vi bl.a. gjennom loddsalg på møtene, salg av fastelavnsris, grasrotandel og medlemskontigent. I 2011 solgte vi også adventskalendere. Til sammen hadde vi en inntekt på nesten kr. 50000, og vi støttet diverse gode formål med omtrent samme beløp. Det største vi var med på var et bidrag til et ultralydapparat på helsesenteret. Ellers var vi på besøk på sjukeheimen på Fåvang hvor vi serverte mat, kaffe, kaker og underholdning. Har du lyst til å oppleve hvor trivelig vi har det på møtene våre, og være sammen med en gjeng trivelige kvinnfolk (noen mannfolk også) så er du hjertelig velkommen. Hos oss eller en av de andre foreningene i Ringebu kommune. Grete Fristad Brendhagen (Søre Fåvang sanitetsforening) Ringebu helselag hadde årsmøte den 7. mars 2012. Frammøtet var på 20 personer. Av årsmeldingen går det fram at laget hadde arrangert 8 kaffetreff og en tur til Venabygdsfjellet i 2011. Tor Holm og Anton Rønningen har vært med på kaffe treffene og spilt for oss. Ellers har det vært mye salg. Agnar Lillehaug har også vært med oss på et kaffetreff med opplesning og sang. Etter årsmøtet er styret sammensatt slik: Leder og sekretær: Hans Søreng Nestleder: Magnhild Vestad Kasserer: Hans P Bø Styremedlemmer:Anne Aaby, Grethe Jøingsli, Liv Dalberg, Klaus Fjeld og Kari Løkken. Varamedlem: Kari Fjeld Revisor: Even Hårstadhaugen. Valgkomite: Else Sikle, Lauritz Kleven og Ragnhild Kolstad. Hans Søreng Sekretær 14 RINGEBU MENIGHETSBLAD vi støtter menighetsbladet Har din bedrift lyst til å støtte menighetsbladet og samtidig få profilering på denne siden, har vi fortsatt noe ledig annonseplass. Ta i så fall kontakt med redaksjonen på telefon: 61 28 43 50 www.ge.no • Tlf. 61 29 46 00 www.jonnhalt.no • Tlf. 61 28 03 41 www.sg.no ❖ Tlf. 61 28 40 00 2634 Fåvang Tlf. 61 28 24 10 / mob 976 82 410 www.giax.no • Tlf. 61 28 42 00 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 05 15 E-post: jarles.blomster@interflora.no 2630 Ringebu Tlf. 61 28 01 99 - ringebu@libris.no www.libris.no/ringebu www.ggh.no • Tlf. 61 28 48 00 Tlf. 61 21 80 00 www.gudbrandsdal.sparebank1.no www.venabu.no • Tlf. 61 29 32 00 Anne Kari's Gaver og Klær Tromsnesveien 34, 2634 Fåvang Tlf. 97 64 67 98 Planleggere og rådgivende ingeniører 2634 Fåvang - Tlf. 61 24 57 70 www.arealpluss.no EMMELAGET HJ S P E K E M AT Tlf. 61 24 57 80 www.bygg-plan.no 2634 Fåvang Tlf. 61 28 27 50 2634 Fåvang - Tlf. 61 28 44 00 2634 Fåvang - tlf. 61 28 46 02 www.vikengartneri.com KIWI Ringebu • 61 28 05 19 Vi selger ved! Øvre Borgen - 2634 Fåvang Tlf. 41 63 78 57 - E-post: rabor-h@online.no Husflidshåndverker www.husflid.no 2635 Tretten, tlf. 61 27 73 50 www.dg-trykk.no www.gei.no • www.elfag.no Bjørk og blandingsved Lunde på Fåvang Tlf. 61 28 28 61 Drømmen om det gode liv! Marits fotterapi Din lokale husog hytteleverandør! 2630 Ringebu • Tlf. 480 02 652 hortenhus.no Tlf. 61 28 43 00 Tannlege Jon Forr Toverud timotei data 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 07 77 www.timotei.no • Tlf. 61 28 41 99 Verhelst Jostein Rudi Venabygd Dagligvarehandel Håndarbeidskroken 2632 Venabygd • Tlf. 61 28 41 80 2630 Ringebu • Tlf. 61 28 09 69 RINGEBU MENIGHETSBLAD Det skjer 15 Heim og kyrkje Døpte NYTT FRA GULLHAUGEN Skjærtorsdag 5. april: Gudstjeneste kl 18.00 ved prost Knut Hope. Sang av Kristin og Anna Vorpvik. Nattverd. Kollekt til kapellet. Kirkekaffe. Organist er Lena G. Løsnesløkken. Langfredag 6. april: Gudstjeneste kl 18.00 ved prost Knut Hope. Sang og musikk av Lena, Ragnar og Tom. Kollekt til kapellet. Kirkekaffe. Organist er Lena G. Løsnesløkken. Fredag 11. mai og lørdag 12. mai: Dugnad. Møt opp. Du kan ringe Anne Reidun på tlf 97984249. Møter for resten av sommeren kommer i neste menighetsblad. Anne Reidun Amrud. Mammografitur Den årlige mammografituren finner sted 21. april 2012. Buss kjører fra Ringebu kl. 08.00 og fra Kvitfjelltunet på Fåvang kl. 08.15. Det er anledning til å få utført gynekologisk undersøkelse og beintetthetsmåling om du er interessert i det. Dette sier du ifra om når du melder deg på turen. Påmelding skjer til : Else Nordberg tlf. 612 84 101, eller til Marit Syverud tlf. 612 84 982 Påmeldingsfrist er 15. april Ringebu: 04.03 Ingvild Hansen Marstein 04.03 Even Myhre Karlstad 25.03 Linnea Strand Træet Fåvang: 11.03 Andrea Solberg GRAVFERDER Fåvang: 06.02 Thor Borgenesset 09.02 Randi Bråstadløkken f. 1920 f. 1923 TUSEN TAKK! Vi vil takke hjertelig for gaver som har kommet inn til Menighetsbladet den siste tiden: Brekkom Sanitetsforening kr. 1.000,Myhrgrenda Sanitetsforening kr. 1.000,Søre Fåvang Sanitetslag kr. 1.000,Midt-Strand Sanitetslag kr. 1.000,Redaksjonen RAKEDAGER VÅREN 2012 Fåvang kirkegård:Mandag 7. mai fra kl. 1800. Kaffeservering, ta med rive. Ringebu kirkegård:Onsdag 2. mai fra kl. 1700. Kaffeservering, ta med rive. Venabygd kirkegård:Mandag 7. mai fra kl. 1700. Kaffeservering, ta med rive. På rakedagene vil plantefeltene på kirkegårdene bli ryddet. For de som ønsker å gjøre dette arbeidet selv, ber vi om at dette blir gjort før rakedagene. Tidspunkt for plantedager blir kunngjort i neste nummer av Menighetsbladet. Trekningsliste for Ringebukalenderen 2012 Trekning av Ringebu-Fåvang Lions Clubs kalenderlotteri i forbindelse med salg av Ringebu-kalenderen 2012 ble foretatt på Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor, Ringebu den 23. februar 2012. Trekningen ga følgende resultat: Gevinstnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Givere: Ringebu Libris R. og K. Kjos Bilverksted Kremmertorget, Ringebu Kiwi Ringebu Jarles Blomster Ingli Damefrisør, Ringebu Håndarbeidskroken, Ringebu G-Sport, Ringebu Annis Pølsemakeri Eldri Rønningen Parfymeri Fåvang Bil og Dekkservice Gudbrandsgard Hotell Kvitfjelltunet Bensin A/S Lauritz Dalbakk RIMI Ringebu Ringebu Farge og Interiør Shellstasjonen, Fåvang Gevinster: Verdi: Lodd nr. Gavekort 500,210 EU-kontroll personbil 750,493 Varer 200,056 Varer 200,256 Blomstergruppe 500,568 Vask og klipp 350,573 Varer 200,122 Gavekort 500,300 Gavekort 300,350 Varer 200,370 Varer 300,580 Lunsj for 2 personer 430,262 2 stk. poleringsvask 300,630 Varer 150,067 Varer 200,195 Varer 300,541 Varer 500,306 Sum kr. 6.080,- Vinnere: Pål Løkkum, 2634 Fåvang Anna Jørstad, 2634 Fåvang Jon B. Dale, 2630 Ringebu Gunnar Langset, 2630 Ringebu Magnhild Bråten, 2634 Fåvang Unni Bjørnstad, 2040 Kløfta Gunvor O. Kroken, 2634 Fåvang Hallstein Myrhagen, 2630 Ringebu Helge Rudihagen, 2630 Ringebu Lauritz Kleven, 2630 Ringebu Alf Tore Kvislen, 2630 Ringebu Ludvig Bråstad, 2634 Fåvang Even Hovdhaugen, 3057 Bekkestua Kari Gilleberg, 2630 Ringebu Jon O. Voldsrud, 2630 Ringebu Ronny S. Aspesletten, 2324 Vang Tor Karlstad, 2630 Ringebu Klokkene kaller til messe APRIL: 01.04Palmesøndag 1100 Fåvang kirke, Tomten Ofring til Kirketeigen 1100 Ringebu eldresenter, Holm Ingen ofring 05.04Skjærtorsdag 1100 Fåvang kirke, Tomten Ofring til menighetsbladet 1600 Venabygd fjellkapell, Tomten Ofring til fjellkapellet 1900 Ringebu stavkirke, Holm Ofring til Kirkens SOS, Hedmark og Oppland 06.04Langfredag 1100 Ringebu stavkirke, Tomten Ingen ofring 1100 Venabygd kirke, Holm Ingen ofring 1600 Venabygd fjellkapell, Holm Ofring til fjellkapellet 08.04 1100 1100 1600 1. påskedag Ringebu stavkirke, Holm Ofring til Kirkens Nødhjelp Fåvang kirke, Tomten Ofring til Blå Kors Venabygd fjellkapell, Holm Ofring til fjellkapellet 09.04 2. påskedag 1100 Venabygd kirke, Tomten Ofring til Menighetsfakultetet 15.04 1. søndag etter påske 1100 Ringebu stavkirke, Tomten Ofring til menighetsarbeidet 22.04 2. søndag etter påske 1100 Fåvang kirke, Tomten Ofring til Kirkens SOS Utdeling av bøker til 2. klasse elever 1100 Fjelltun, Brekkom, Holm Ingen ofring 29.04 3. søndag etter påske 1100 Ringebu stavkirke, Holm Ofring til søndagsskolekretsen Utdeling av bøker til 2. klasse elever Mai: 06.05 4. søndag etter påske 1100 Venabygd kirke, Tomten Ofring til Kirkens Nødhjelp 1100Fåvang barnehage, Holm. Grendemesse. Ingen ofring 13.05 5. søndag etter påske 1100 Fåvang kirke, Tomten Ofring til KRIK 20.05 6. søndag etter påske 1100Ringebu stavkirke, Holm. Gospelkoret deltar Ofring til Norsk misjon i øst 27.05 1. pinsedag 1000Ringebu stavkirke, Holm. Konfirmasjon 1200Ringebu stavkirke, Holm. Konfirmasjon Ofring til Strømme-stiftelsen 1100 Fåvang kirke, Tomten. Ofring til Gospelkoret 28.05 1100 1100 2. pinsedag Venabygd kirke, Tomten Ofring til konfirmantarbeidet Linåkertunet, Holm Ingen ofring Juni: 03.06 1. søndag etter pinse 1000Fåvang kirke, Tomten. Konfirmasjon 1200Fåvang kirke, Tomten. Konfirmasjon Ingen ofring 10.06 2. søndag etter pinse 1100Venabygd kirke, Tomten. Konfirmasjon Forbehold om feil og endringer. Se annonsering i GD. Neste nummer av Menighetsbladet kommer ut i uke 19/2012. Frist for innlevering av stoff: 20.4 2012. Frelsesarmeen i Ringebu Festsamvær vinter 2012 Torsdag 12. april kl. 1800, festsamvær. Torsdag 10. mai kl. 1800, festsamvær. Torsdag 7. juni kl. 1800, festsamvær. Annonsering i avisen, følg med. (Det kan bli forandring). Majorene Brith-Mari Heggelund og Åsdis Karlsdottir Molvik blir med hver gang. Velkommen til festsamværene – ta gjerne noen med deg! DEN NORSKE KIRKE Ringebu prestegjeld Gateadresse Ringebu ungdomssenter Postadresse Postboks 150, 2631 Ringebu E-postpostmaster@stavechurch.no Internettwww.stavechurch.no Kirkekontoret Mandag – fredag kl. 9 – 12 Telefaks Kirkeverge Lars Smestadmoen E-post: kirkeverge@stavechurch.no Kontorsekretær Unni L. Tagestad E-post: sekreter@stavechurch.no 61 28 43 50 61 28 43 51 61 28 43 50 907 38 508 61 28 43 50 Prestene tirsdag – fredag kl. 9 – 11 Sokneprest Tor Holm 61 28 43 57 Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 61 28 43 58 Privattelefoner Sokneprest Tor Holm 61 28 05 20 Sokneprest Ann Cathrin Opsann Tomten 995 71 552 Kirkeverge Lars Smestadmoen 907 38 508 Kirkene – kirketjenere Ringebu stavkirke Fåvang kirke Venabygd kirke 61 28 08 74 61 28 28 30 975 07 976 Fellesrådet Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942 Soknerådene Ringebu: Bjørg D. Karlstad, leder 995 15 015 Fåvang: Ragnar Løsnesløkken, leder 957 61 942 Venabygd: Anne M. Jordbruen, f.leder 906 31 091 Menighetsbladet Grete F. Brendhagen, Fåvang, redaktør61 28 28 41 E-post: gretebrendhagen@hotmail.com Anny Langrusten Wålen, Ringebu E-post: ann-waa@online.no 926 00 692 Fride Gunn Rudi, Ringebu fride.rudi@venabygd.net 950 57 330 Postadresse: Postboks 150, 2631 Ringebu Bankkonto for bladpenger: 2095 19 54471 Grafisk produksjon: Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, 2635 Tretten Tlf. 61 27 73 50 - www.dg-trykk.no
© Copyright 2024