Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune Elginfo 2014 er som tidligere år utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune. Her finner du informasjon om tilstanden og utviklingen i elgbestanden i fylkene, basert på sammenstilling og analyser av sett elg data. I tillegg er det litt informasjon om status for elgbeitetakseringer innenfor fylkene. Du kan finne data for sett og skutt elg i alle Norges kommuner i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Dataene i Oslo og Akershus legges inn på jaktfeltnivå og du kan dermed finne oversikter over sette og felte elg samt slaktevekter innenfor jaktfeltet, valdet, kommunen osv. der du jakter elg. Sett elg i Oslo og Akershus Viktigheten av Sett elg Sett elg data, slaktevekter og eventuelle beitetakseringer og aldersanalyser er det materialet som danner grunnlaget for dagens elgforvaltning. Det er derfor svært viktig at materialet er av best mulig kvalitet og at registreringsarbeidet gjennomføres så likt som mulig fra år til år. Jaktlederne må derfor være nøye med utfyllingen av ”Sett-elg” skjemaene. Det bør foreligge dataserier for minst fem år. Sammen med slaktevekter og elgbeitetakseringer er dette grunnlaget for å beskrive elgbestanden. Derfor er dette materialet grunnlaget for analyser av bestanden og evaluering av hvordan ulike forvaltningstiltak og strategier påvirker utviklingen av elgbestanden. Samlet kan man si at sett elg i dag er nøkkelen og grunnsteinen i elgforvaltningen. Parametere i Sett Elg Sett elg per jegerdagsverk viser utviklingen i bestanden over tid. Det vil her være lokal variasjoner i forhold til jaktform, hvor mange jegere man er osv., men indeksen gir et godt grunnlag for å analysere bestandsutviklingen i det aktuelle området. Det er imidlertid vanskelig å sammenligne bestandsstørrelser i ulike områder da ulike lokale variasjoner ofte spiller inn. Ku per okse er et forholdstall mellom observerte kyr og okser i bestanden. Verdien beskrives ofte som et forholdstall. En høy andel store okser i bestanden er viktig for at de ønskede genene skal føres videre og at kuene skal pares til riktig tid ved første brunst. I tillegg har det vist seg at en stor andel voksne okser i bestanden hindrer en del av 1,5 års oksene å komme i brunst. Disse kan dermed heller bruke tiden til å vokse seg store. Sett kalv per ku og sett kalv per kalvku er uttrykk for produktiviteten i bestanden og for hvordan produksjonen utvikler seg. Sammen med slaktevekttallene sier reproduksjonstallene noe om kondisjonen i elgstammen. Dette påvirkes av beiteforekomster, vintrene, alderssammensetningen i bestanden, kjønnsforholdet, osv. Slaktevektene viser hvordan beitetilgangen er i området i tillegg til kondisjonen i bestanden. Slaktevektene påvirkes raskt ved dårlig beitetilgang og dårlig kondisjon. For ungdyrene vil man få et bilde av utviklingen siste år. Regionsinndeling Oslo og Akershus er inndelt i 5 forvaltningsregioner med naturlige geografiske avgrensninger. Innenfor 4 av disse er det dannet elgregioner. I disse har grunneiere og kommuner gått sammen om felles forvaltning av elgstammen. ØRE RsØ Vest SørØst Østmarka og Follo Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune Sammenstilling og analyse av sett elg data Avskytningen i Oslo og Akershus Sett elg per dagsverk Utover 1990-tallet økte elgbestanden i Oslo og Akershus kraftig, og siden midten på 1990 tallet opplevde man elgbestanden som for høy i forhold til tilgang på beite mange steder. Dette førte til at elgkvotene og avskytningen økte fra 1995 og frem til 2003. Figur 2 viser store forskjeller i sett elg per jegerdagsverk mellom fylkene. Det er også stor forskjell mellom regionene. Region Vest har sett flest elg per jegerdagsverk gjennom hele perioden, men har hatt størst nedgangen i bestanden de siste årene. De øvrige regionene har noe mindre forskjeller, men alle regionene har hatt nedgang i elgbestandene i siste del av perioden, og har nå lavere elgbestand enn man hadde rundt 2000. Økt avskyting førte til bestandsreduksjon og i takt med bestandsreduksjonen ble kvotene senket. Fra 2005 økte avskytningen noe frem til 2008 og lå stabilt på ca 1740 dyr frem til 2010 samlet for fylkene. Siden 2010 har man hatt ny reduksjon i avskytningen og felte i 2013 rett i overkant av 1400 elger i fylkene samlet, noe som er lavt sett perioden under ett. Utviklingen har vært noe forskjellig mellom de ulike regionene. Forskjellen mellom fylkene og mellom regionene i antall observasjoner, kan delvis beskrive forskjellen i elgbestanden, men sier mest om utviklingen i bestanden til den enkelte region. Dette skyldes noe forskjell i jaktform og tilfeldigheter, og derfor er det en del usikkerhet i forbindelse med sammenligning av tallene. Sett elg pr. jegerdagsverk Fordelingen i avskytning på alder og kjønn har endret seg fra høyt uttak av voksen okse på starten av 1990-tallet til dagens avskyting som er dreid mer over på kalv og ungdyr. I dag utgjør kalv/ungdyr ca. 60 % av antall felte dyr. Det er også en klar økning i uttaket av ungdyr i forhold til kalv de siste årene. Avskytingen av eldre ku har vært stabil på ca 20% i hele perioden. 1,8 Oslo Sett elg per jegerdagsverk 1,6 1,4 Akershus 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Skutte dyr antall Årstall 2000 1800 1600 Eldre ku Figur 2. Sett elg per jegerdagsverk fordelt på region for perioden 2001 – 2013. Antall 1400 1200 Eldre okse 1000 Ku 1½ år 800 600 Okse 1½ år 400 200 Kalv 0 Årstall Figur 1. Oversikt over antall skutte dyr i Oslo og Akershus i perioden 1990 -2013, fordelt på kjønn og alder. Kjønnsforholdet har hatt store variasjoner gjennom siste 10-års periode. I 2011 og 2012 hadde alle regionene mellom 1,5 og 2 ku per okse, men flere regioner har hatt synkende okseandel og for 2013 er det 3 av regionene som har fler enn 2 kuer per okse noe som gjør at en bør ha fokus på dette fremover. 1,5 – 2 ku:okse regnes som optimalt i forhold til reproduksjon og videreføring av gener fra de største oksene. Det er og har vært store forskjeller mellom regionene og innenfor den enkelte region. Lokale tall vil derfor variere i forhold til regionene. Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune Sett ku pr. okse Sett kalv per kalvku 3 ØRE Romerikssletta øst 2 Region SØ 1,5 Region Østm/Follo Sett kalv per kalvku Sett ku pr. okse 1,4 2,5 ØRE Romerik ssletta øst Region SØ 1,2 Region Østm/Follo Region V Region V 1 1 Årstall Årstall Figur 3. Sett ku per okse fordelt på region for perioden 2001 – 2013. Figur 5. Sett kalv per kalvku fordelt på region for perioden 2001 – 2013. Sett kalv per ku Slaktevekt kalv Akershus har fra 1990 og frem til i dag hatt gjennomgående 10 – 20% høyere kalveproduksjon enn Oslo. Produksjonen av kalv har enkelte svingninger gjennom siste 10 år, men er for de fleste regionene relativt lik produksjon først og sist i perioden (figur 4). For siste år var det nedgang i kalveproduksjonen i 2 regioner. Slaktevekta for kalv (figur 6) varierer mye mellom regionene og innenfor den enkelte region, samtidig som det er til dels store årsvariasjoner. Gjennomgående er kalvevekta lavere i Oslo enn i Akershus. Tvillingraten (figur 5) har en del årsvariasjoner, men ingen positiv utvikling for noen av regionene sett perioden over ett. Svingningene mellom ulike år er relativt like for regionene, selv om det er til dels store forskjeller mellom regionen. Årsaken til dette er trolig at rekrutteringen påvirkes av beitetilgang, forrige vinter, elgkuenes alder og bestandens kondisjon. Det er trolig små forskjeller i klima og klimaforholdene er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus noe som gir like svingninger. Region vest har klart lavest tvillingrate sammen med ØRE. Med unntak av ØRE har regionene i Akershus i hovedsak hatt en kalvevekt mellom 65 og 70 kg for siste 10 år. ØRE og Region Vest ligger ca 10 kg under Akershus i kalvevekt. Kalvevektene har vært synkende i ØRE og Region Vest, mens de andre har en relativt stabil utvikling. Flere av regionene har hatt negativ utvikling i kalvevekt gjennom perioden og ingen av regionene har hatt økning i kalvevekt siste år. Ungdyrene har samme utvikling som kalv og vektene varierer i samme grad mellom regionene. Slaktevektene for ungdyr ligger mellom 135 – 150 kg med unntak av Region vest og ØRE som ligger noe lavere. Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 1,1 ØRE ØRE 80 75 Romerik ssletta øst Region SØ 0,7 0,5 Region Østm/Follo Region V 0,3 Årstall Figur 4. Sett kalv per ku fordelt på region for perioden 2001 – 2013. Slaktevetk (kg) Sett kalv pr. ku 0,9 Romeriks sletta øst 70 65 Region SØ 60 55 Region Østm/Follo Region V 50 45 40 Årstall Figur 6. Slaktevekt for kalv fordelt på region for perioden 2001 – 2013. Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune Konklusjon Hovedkonklusjonen etter analysen av sett elg for 2013, er som for de to tidligere årene, at det nå virker som om elgstammen på et lavere nivå enn rundt årtusenskiftet. Noen områder har imidlertid fortsatt en høy bestand og flere regioner og områder har utfordringer knyttet til kondisjon og produksjon med tanke på vekt og reproduksjon. Og det er i noen regioner fortsatt betydelig overbeite på beiteressursene. Det kan da være aktuelt å senke bestanden ytterligere. Det er viktig med en føre-var holdning i forhold til beitene slik at beitegrunnlaget ikke forringes Tidligere gjennomførte takster viser at bestanden nå er bedre tilpasset beitegrunnlaget en den var tidligere på 2000 tallet. Mye og godt elgbeite er viktig for en produktiv elgbestand over tid. Det er også viktig å beholde de beste produksjonsdyrene i bestanden, for på den måten å opprettholde en best mulig produksjon over tid. Mange områder har fortsatt lave slaktevekter og lav produktivitet. Mer kvalitetsbeite og alderssammensetting i bestanden bør kunne bedre dette. For jakta 2014 er det gitt følgende anbefalinger for de ulike regionene: ØRE: På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det at bestanden reduseres. Avskytningen bør økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens man avventer reduksjon der man observerer færrest elg per. Ut fra beitetaskeringen og produksjonsparameterne er det ikke rom for økning av bestand. Det vil være viktig med høyt uttak av unge dyr (kalv og 1,5 åringer) for å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alders sammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. RsØ: Opprettholde uttaket på 2013 nivå eller en svak økning for begge delregionene. Slik vil man ha en føre var holdning i forhold til beitene. Hele regionen opprettholder fokuset på et jevnt kjønnsuttak spesielt på. SØ: Det anbefales at avskytningen opprettholdes på 2013 nivå for begge delregionen og at man har fokus på å opprettholde en høy andel produksjonsdyr i bestanden. Østmarka: Det anbefales at avskytningen endres, ved at andelen kalv i uttaket økes kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Spar kuene i bestanden ved ikke å skyte hodyr, heller ikke kvige, da en stor del av kubestanden går uten kalv i ulverevir. Ikke skyte store okser, for å spare den reproduksjonsdyrene Samlet for Østmarka anbefales å kun skyte kalv og piggokse for jakten 2014. Follo: Avskytningen holdes på omtrent nivå med 2012, 180 dyr, for 2014. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 50 – 55 %. Vest: Oppretthold avskytningen på 160-170 dyr. Det virker å være riktig å redusere elgbestanden ytterligere i region Vest, både på grunn av beitepress på skogbruk og lave kalvevekter/reproduksjonsrater. Elgbeitetaksering Fokuset på elgbeitetakseringer har vært økende og det er nå gjennomført elgbeitetaksering en eller flere ganger i alle Regionene. Forvaltningsmessig gir beitetakstene svært nyttig informasjon om tilgang og kvalitet på elgbeitene i tillegg til hvordan elgbestanden er i forhold til elgbeitet. Det gjennomføres nå løpende oppfølingstakster for slik å kunne følge utviklingen i fôrtilgangen og elgebstandens størrelse i forhold til beiteressursen der det er behov for dette. Med beitetakstene som er gjennomført ligger et godt grunnlag for å følge opp dette arbeidet fremover. Det er viktig å bruke denne kunnskapen inn i den praktiske forvaltningen slik at man tilpasser elgbestanden til beitegrunnlaget slik at skadene i skogbruket er akseptabelt og elgbestandens kondisjon ikke forringes. Utvidet jakttid? Det har det vært en del diskusjon og spørsmål knyttet til mulighetene for utvidelse av jakttiden på elg i våre områder. Kommunene kan søke om utvidelse av jakttiden og i Akershus er fristen for å søke om utvidet jakttid satt til 30 august, men kommuner som ønsker å sende søknad i juli/august oppfordres til å informere fylkeskommunen om dette før 1 juli. Opparbeidet skjema skal benyttes ved søknad se info på http://www.akershus.no/ansvarsomrader/miljo-og-natur/fisk-og-viltforvaltning/vilt/ og man oppfordrer kommunene og rettighetshaverne til samarbeid over kommunegrensene. Ved spørsmål ta kontakt med AFK ved Anja Celine Winger anja.celine.winger@akershus-fk.no eller tlf 22055645.