REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER I 2014 RAPPORT VED HALLVARD RAMFJORD OG TROND EINAR BROBAKK INSTITUTT FOR BIOLOGI NTNU ISSN 0803-5989 1 FORORD Herved presenteres rapport nr. 35 over de årlige registreringer av luftens innhold av pollen og sporer som siden 1980 er blitt utført ved Institutt for biologi, NTNU. I det store materialet som er analysert konsentreres rapporten omkring behandling av forekomsten av allergifremkallende pollen- og sporetyper. Dette er en naturlig konsekvens av det nære samarbeidet med Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som særlig f.o.m. 1984 har vært av avgjørende betydning for videreføring av registreringene. Siden 1998 har staten årlig bidratt vesentlig til driften, i dag via Helsedirektoratet. I utgangspunktet er det viktigste anliggendet for dette samarbeidet å drifte en fullverdig pollenvarslingstjeneste overfor landets allergikere og astmatikere. Den nasjonale strategiplanen 2008-2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer fastslår at pollenvarslingstjenesten skal videreføres og styrkes, noe den kommende tiårsplanen 2014-2023 følger opp. Fra 2013 er pollenvarslingen tatt inn som post på statsbudsjettet, noe som er et gledelig gjennombrudd for framtidig kontinuitet. Tjenesten er nå basert på grunnlagsdata fra i alt tolv stasjoner. Utbredelsen av ulike former for luftveissykdommer er sterkt økende i Norge, særlig i tettstedene. På den bakgrunn er det viktig å merke seg at en MMIundersøkelse fra 1998 viste en andel av 1/3 av spurte brukere av pollenvarslingen hvor nytteeffekten var helt vesentlig m.h.t. forebyggende tiltak og medisinering, mens 1/5 p.g.a. varslingsservicen hadde færre fraværsdager fra skole eller arbeid. Anslag på forekomsten av allergi/astma i befolkningen ligger for tiden i overkant av 20%. Overvåkningen av organisk partikkelspredningen i luftmiljøet er altså påaktet i befolkningen, og har bl.a. gitt helseforebyggende og dermed samfunnsnyttig effekt. For hver sesong øker det akkumulerte datamaterialet, og parallelt med det mulighetene for økt statistisk viten omkring fagområdet, som ligger i grenseland mellom biologi, meteorologi og medisin. Det er derfor viktig og gledelig at de ovennevte institusjoner i samarbeidet med helsemyndighetene prioriterer videreføring av arbeidet. Trondheim i november 2014 Hallvard Ramfjord 2 INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 2.1. 2.2. 2.3. 3.1. 3.2. 4.1. 4.2. 5.1. 5.2. 5.3. 5.4. 5.5. 5.6. 5.7. 5.8 6.1. 6.2. 6.3. INNLEDNING METODIKK Registrering Analysearbeid Fremstilling GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN Tilpasning til vindspredning Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling KORT PRESENTASJON AV STASJONENE Beliggenhet og lokal vegetasjon Lokale klimaforhold POLLENREGISTRERINGER 2014 OR (Alnus) Hassel (Corylus) Selje/pil/vier (Salix) Bjørk (Betula) Gress (Poaceae) Burot (Artemisia) Øvrige pollenregistreringer 2014 Totale pollenregistreringer 2014 SPOREREGISTRERINGER 2014 Cladosporium Alternaria Totale registreringer 2014, soppsporer VARSLINGS/MELDINGSTJENESTEN 2014-15 LITTERATUR ENGLISH SUMMARY side 4 6 6 6 6 7 7 8 8 8 9 12 12 20 23 32 45 56 60 61 68 68 77 78 82 82 83 3 1. INNLEDNING Registreringer av pollen og sporer i luft startet for Midt-Norges vedkommende høsten 1979, da Botanisk institutt ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) fikk montert en pollenfelle på Tyholt værstasjon i Trondheim. Hensikten var dels å opprette meldingstjeneste overfor allergikere og dels å skaffe informasjon til mer generell naturvitenskapelig anvendelse. Pollenfella ble stilt til disposisjon av Norges Astma- og Allergiforbund. Tyholt ble valgt som lokalitet på grunn av stedets åpne beliggenhet, og fordi man her på den tid hadde kontinuerlige klimaregistreringer på stedet. I tillegg til Tyholt opprettet Botanisk institutt i mars 1981 en fellestasjon på Værnes, Stjørdal. Erfaringer fra denne sesongen (Ramfjord 1981) viste godt samsvar i materialet fra de to innsamlingslokalitetene. På det grunnlaget ble stasjonen på Værnes funnet overflødig i en regional sammenheng og følgelig nedlagt. Universitetet i Trondheim markerte sin positive holdning til fagfeltet ved å bevilge et treårig universitetsstipendium i aerobiologi (studiet av organiske partikler i luft, deres opphav, passive spredning og nedfall) for perioden 1981-83. Instituttet hadde i 1982 i alt fem pollenfeller i drift, på stasjonene Vardefjell v/Mosjøen, Tyholt i Trondheim, Vigra v/Ålesund samt ved Kongsvold og Fokstua fjellstuer på Dovre. Foran sesongen 1983 ble driften ved fellestasjonene på Vardefjell og Fokstua innstilt, og registreringene i Trondheim og ved Ålesund av ulike årsaker flyttet til lokaliteter ved henholdsvis Botanisk institutt, Rosenborg og Fylkessjukehuset i Ålesund, Åsestranda. Driften ved Kongsvold ble opprettholdt. I starten av 1984 innledet instituttet et mer omfattende samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund, noe som bl.a. førte til økt vektleggelse på pollenvarslingen (se kap. om varslingsvirksomheten). I tillegg til stasjonene i Trondheim, Ålesund og på Dovre kom nå Oslo, Bodø og Tromsø. Registreringene ved stasjonene på Dovre dannet grunnlaget for en cand. scient.-oppgave ved instituttet (Johansen 1985). I 1985 ble stasjonsnettet holdt uendret med unntak for en flytting fra Åsestranda til Fylkessjukehuset i Volda. Fella på Kongsvold ble nedlagt. På grunn av vansker i forbindelse med flytting og nybygging ved Fylkessjukehuset i Volda ble det ikke utført registreringer der i 1986. Fra og med 1987 er registreringene på Sunnmøre lagt til Hovden Flyplass ved Ørsta. Stasjonen ble lenge bare brukt i varslingsøyemed, men f.o.m. 1995-sesongen er analysene fullstendige, og materialet fra Ørsta presenteres på lik linje med de øvrige stasjonene. Foran 1989-sesongen ble fella på Bodø flystasjon av praktiske årsaker flyttet internt på området til Bodø Radiosondestasjon, og foran 1993-sesongen til Vågønes Forskningsstasjon, som ligger i utkanten av byen. Stasjonen benevnes fortsatt Bodø. Siden 1992 er også Bergen med i pollenvarslingsnettet etter opphold i registreringene der siden 1987. Foran sesongen 2001 ble stasjonen i Trondheim flyttet fra Rosenborg til Gløshaugen. Fra og med 2001-sesongen er det opprettet en ny stasjon på Kjevik ved Kristiansand. Foran sesongen 2004 ble stasjonsnettet utvidet til også å omfatte Ringebu, Stavanger og Førde. Av tekniske og administrative årsaker kom ikke driften i gang før ved starten av bjørkepollensesongen denne første sesongen. Foran sesongen 2007 ble nettet ytterligere utvidet med stasjoner på Geilo og i Kirkenes. Foran sesongen 2010 ble stasjonen ved Ringebu flyttet til Innlandet Sykehus i Lillehammer, og ved Haukeland ble pollenfella flyttet et kort stykke på sykehusområdet grunnet omorganisering ved Lungeavdelingen. Selve arbeidet med pollen- og sporeregistreringen har hele tiden blitt utført ved Pollenlaboratoriet ved Institutt for biologi, NTNU. Bachelor Ingrid Vaagland Stav vikarierte ved pollenvarslingen 25.-27. juni og i ukene 28-34. 4 Verdifull bistand når det gjelder utskiftning og forsendelse av tromler og objektglass samt tilsyn med apparatur er gitt fra Driftsavdelingen ved Innlandet Sykehus i Lillehammer, Bodin Gård og Geilomo Barnesykehus, Varslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt, Blindern, Allergologisk Poliklinikk, Lungeavdelingen ved Haukeland Sykehus, Avinor ved Ørsta/Volda, Kjevik, Sola og Høybuktmoen Lufthavner, Transportavdelinga ved Førde Sentralsjukehus og Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø. Samtlige værdata benyttet i denne rapporten er innhentet fra Klimaavdelingen ved Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI), Blindern. Fig. 1. Stasjonsnettet pr. 2014. 5 2. METODIKK 2.1. Registrering. Registreringene er utført ved hjelp av pollen- og sporefeller beregnet på volumetrisk innsamling, og disse er driftsmessig basert på enkle turbinprinsipper. Et luftvolum på 600 liter i timen suges inn gjennom en spalte på 2 x 14 millimeter og inn mot en klebrig overflate. Alle stasjoner har nå pollenfelle av typen Burkard, hvor enten objektglass eller roterende trommel (nå bare ved fella i Trondheim) anvendes, med et påført lag av toluen, vaselin og fast parafin. Objektglass og trommel beveger seg begge forbi spalteåpningen med en hastighet på 2 mm i timen, drevet fram av opptrekksmekanismer. Dette medfører at objektglass må skiftes senest hver 24. time, mens man med trommel kan registrere kontinuerlig i opptil sju døgn før skifting, da trommelens ytre omkrets er 336 mm. I praksis vil det imidlertid gjerne skiftes hyppigere, særlig innen varslingsdelen av registreringssesongen. Fra tid til annen oppstår avbrudd i registreringene på grunn av menneskelige feil eller tekniske problemer. Tabell 1 viser hvordan dette slår ut for de ulike stasjonene. 2.2. Analysearbeid. Det dreier seg om partikler som er så små- bare noen få hundredels eller tusendels millimeterat en nærmere identifikasjon av det oppfangede materialet bare kan skje ved hjelp av mikroskop. Ved bruk av gjennomsiktig tape tas denne etter eksponering av trommelen og kuttes i lengder på 48 mm. En lengde tilsvarer da ett døgns eksponering. De oppkuttede tapestykkene blir så forseglet mellom objektglass og dekkglass i smeltet glyseringelatin, som raskt avkjøles og stivner. Det ferdige preparatet er dermed klart for mikroskopering og senere oppbevaring. Ved bruk av objektglass forsegles den eksponerte delen via dekkglass med samme medium. Ved analyser i lysmikroskop er det mulig å identifisere det innkomne materialet til ulike systematiske nivåer, oftest planteslekt eller -familie. Mengde oppgis vanligvis i enheter pr. kubikkmeter luft. Analysene ble foretatt ved 400x forstørrelse. Et tversgående felt med bredde 0,46 mm ble i det avsatte materialet mikroskopiert for hver andre time ved samtlige stasjoner gjennom hele registreringsperioden. 2.3. Fremstilling. De utførte analysene gir grunnlag for en kontinuerlig registrering av pollen- og sporespredningen i lufta gjennom hele sesongforløpet. Det som i første rekke er interessant ut fra et biologisk synspunkt er spredningens start, omfang og varighet for de ulike registrerte kategoriene. I rapporteringssammenheng defineres startdato for spredning til døgnet der oppfanget mengde passerer 2.5% av totalt innsamlet mengde for året av vedkommende kategori, mens sluttdato er døgnet der man passerer 97.5% av årssummen. Disse avgrensningene kan følgelig ikke defineres før etter registreringsslutt. Når det skal fremskaffes grafisk oversikt over hele spredningsperioden for en bestemt polleneller sporetype, tas det utgangspunkt i den totalt registrerte mengden, men utregnet i gjennomsnitt for døgnets timer (dvs. total pollen/sporemengde for døgnet omregnet i enheter pr. kubikkmeter luft og dividert med 12, da det analyseres for hver 2. time). I histogram (pollen) eller strekkurve (sporer) fremstilles så antall døgn som tidsenhet langs abscisseaksen og mengde pollen eller sporer pr. kubikkmeter luft (vanligvis forkorter til pk/cbm luft eller sp/cbm luft) pr. analysert tidsenhet langs ordinataksen. Sammenstiller man grafikken for det foreliggende materialet over en hel sesong, fremkommer en såkalt pollen- eller sporekalender 6 for de deler av året registreringene har pågått. Ønsker man derimot å se nærmere på variasjonen i pollen- og sporemengden i løpet av ett døgn eller lignende korte tidsavsnitt, fremstilles tilsvarende diagram med døgnets timer som enhet langs abscisseaksen og det opptalte antall enheter pr. analysert tidsrom langs ordinataksen. Tabell 1. Oversikt over hvor stor andel av sesongen som er analysert. % dekning angir hvor stor andel av perioden som er analysert. Mangel på analyse skyldes ikke innkommet preparater eller teknisk svikt på pollenfella eller på preparatene. Kirkenes Tromsø Bodø Trondheim Geilo Ørsta Førde Bergen Stavanger Kristiansand Oslo Lillehammer Innrapporteringsperiode 0429-0930 0407-0930 0317-0921 0203-0930 0317-0922 0113-0930 0204-1003 0120-0930 0108-0928 0212-0929 0114-0930 0225-0929 # dager 154 176 188 239 189 260 241 253 263 229 259 216 % dekning 91,6 98,3 96,3 99,2 99,5 98,5 96,3 78,7 96,2 79,5 95,4 95,4 3. GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN 3.1. Tilpasninger til vindspredning. De forskjellige pollentypene som registreres ved hjelp av volumetrisk apparatur er for det meste tilhørende vindbestøvede planter. Hos disse dannes store mengder pollen i støvbærerne, og bare en forsvinnende liten del av dette havner på hunlige blomsterdeler hos samme art, slik at bestøvning med påfølgende befruktning kan skje. Det meste av pollenet vil etter en tids svevetilstand på grunn av tyngdekraften lande i vegetasjonen eller på jordoverflaten og avsettes der. Man regner med at storparten av det pollenet som registreres i alminnelighet skriver seg fra vegetasjonen innen en radius av de nærmeste 10 kilometer. Under spesielle vindforhold kan imidlertid pollen bli løftet opp i høyere luftlag for så å bli ført langt avsted, i ekstreme fall flere tusen kilometer. Innslaget av fjerntransport varierer ellers sterkt mellom ulike områder ut fra faktorer som eksponering, egenproduksjon og meteorologi, men er betydelig mer relevant for busker og trær enn for urter p.g.a. høyere utslippsavstand til bakkenivået. Pollenkorn av vindbestøvede arter er oftest små, tørre og glatte og med lav egenvekt, og de har gjerne en form som gir gode sveveegenskaper. Dette bidrar selvsagt til å forlenge oppholdet i lufta. Mange vindbestøvede treslag blomstrer på bar kvist om våren, altså på en tid da løvverket ikke er til hinder for pollenspredningen. Av tilpasningstrekk til vindbestøvning hos urtene kan nevnes tilbøyelighet til valg av åpne, vindutsatte voksesteder, samt blomsterstander eksponert i øverste del av planten (f. eks. høymole, engsyre, stornesle, burot). Et av de viktigste fellestrekkene ved vindbestøvede planter er den nesten utrolig høye pollenproduksjonen, gjerne i milliontall pr. blomstrende individ. I det innsamlede materialet finner man også en rekke pollenkorn av insektsbestøvede arter, men da i svært beskjedent omfang. Disse pollentypene produseres vanligvis i små mengder og er gjennomgående dårlig tilpasset "take-off" og svevetilstand. Pollenkornene kan være relativt store og tunge, med overflate som er ru og piggete og ofte klebrig i tillegg. Insektbestøvede planters pollen er imidlertid ofte underestimert som allergenspreder, særlig sett i sammenheng med barnas lek og annen nærkontakt med blomster. 7 3.2. Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling. Samspillet mellom variasjoner i pollenspredning og samtidige klimavariasjoner er fra flere hold underkastet studier. Ramfjord (årsrapporten for 1983:24) konkluderer med følgende: -nedbør hemmer pollenspredning sterkt, og stopper den helt i vedvarende form -temperaturøkninger stimulerer pollenspredning -sterk innstråling (minimalt skydekke) stimulerer pollenspredning -høy relativ luftfuktighet har hemmende virkning på pollenspredning, i likhet med nedbør -pollenspredning tiltar med økende vind, og særlig ved kastevind 4. KORT PRESENTASJON AV STASJONENE 4.1. Beliggenhet og lokal vegetasjon. 4.1.1. Lillehammer (ca. 190 m o.h., 61 gr. 7 ’ n. br., 10 gr. 28’ ø. l.) har sin stasjon ved Innlandet Sykehus. Pollenfella står på et flatt tak på sykehusområdet, ca. 10 meter over bakkenivået. Stedet er åpent eksponert mot sør og øst. Den omliggende vegetasjonen er dominert av granskog, med innslag av bjørk, or og selje. 4.1.2. Blindern (ca. 94 m o.h., 59 gr. 56' n. br., 10 gr. 36' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Oslo, har et relativt åpent, urbant landskap med noen høybygg, men hovedsaklig eneboliger med hageanlegg. Pollenfella står med spalteåpningen ca. 2 meter over bakkenivå, og er plassert på plenen utenfor Meteorologisk institutts bygninger. Vanlige treslag er foruten bjørk, furu og noe gran også eik og lind. En rekke kultiverte vekster, særlig hagebusker, gjør seg også bemerket i landskapet. Fella står forøvrig like i nærheten av værobservasjonsinstrumentene på stedet. 4.1.3. Kjevik (ca. 12 m o.h., 58 gr. 12’ n.br., 8 gr. 5’ ø.l.), som i rapporten vil bli referert til som Kristiansand, har felleplassering like ved flystripen på Kjevik Lufthavn. Flyplassen er omgitt av lavt, skogkledt terreng med dominans av løvtrær, særlig bjørk, eik og alm, men også gran og furu er vanlig forekommende. Pollenfella står like ved værobservasjonsinstrumentene på stedet. 4.1.4. Stavanger (ca. 25 m o.h., 58 gr. 55’ n. br., 5 gr. 44’ ø.l.) har felleplassering ca. 10 meter over bakken, på et verandautbygg ved Sykehuset i Rogaland i Stavanger by. Omgivelsene er preget av urbane hageanlegg og spredt vegetasjon av gran, bjørk og edelløvtrær. 4.1.5. Haukeland (ca. 70 m o.h., 60 gr. 23' n. br., 5 gr. 25' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Bergen, ligger i en skråning øst for bykjernen, med nærhet til naturlig vegetasjon. Pollenfella er plassert på et flatt tak (sykehusets hovedbygning) ca. 15 meter over bakkenivå. Det vokser en rekke løvtreslag i nærmiljøet, der bjørk og or har selskap av eik, lind, bøk og ask, mens de aller nærmeste omgivelsene rundt fella domineres av plantede prydbusker. 4.1.6. Førde (ca. 10 m o.h., 61 gr. 27’ n.br., 5 gr. 50’ ø.l.) har sin pollenfelle plassert på en lav plattform, ca. 3,5 meter over bakkenivået, ved Førde Sentralsjukehus. Eksponeringen mot øst, 8 sør og vest er god, mot nord mindre god. De vanligste treslagene i området er gran, furu og bjørk. 4.1.7. Ørsta (ca. 90 m o.h., 62 gr. 11' n. br., 6 gr. 4' ø. l.) har pollenfelle på et tak i tilknytning til kontrolltårnet på flyplassen. Høyden over bakkenivået er ca. 10 meter, og eksponeringen er fri unntatt mot vest. Or, bjørk og furu danner i det vesentlige skogdekket i området. Klimadata er fra værstasjonen på Sunndalsøra. 4.1.8. Geilo (ca. 780 m o.h., 60 gr. 32´ n.br., 8 gr. 12´ø.l.) har pollenfelle ved Geilomo Barnesykehus. Høyden over bakkenivå er ca. 2 meter, mens eksponeringen er noe hemmet pga. omliggende bygninger. Vegetasjonen er dominert av furu og bjørk. 4.1.9. Gløshaugen (ca. 40 m o. h., 63 gr. 26' n. br., 10 gr. 26' ø. l.), som i rapporten vil bli referert til som Trondheim, ligger på høydene sørøst for bykjernen i et boligområde der lave blokker veksler med eneboliger med hager. Pollenfella er plassert på et flatt tak, med spalteåpningen ca. 15 meter over bakkenivå. Fra øst-sørøstlig kant vil lufttransporten bli noe hindret av universitetsbygningene. Innenfor en radius av 100 meter fra fella vokser bl. a. bjørk, selje, pil og or. Gran og furu er vanlig både i vill og plantet form i de nære omgivelsene. Klimadata for stasjonen er hentet fra meteorologisk avdeling ved Værnes flystasjon, som ligger ca. 25 km fra Gløshaugen i luftlinjeavstand. 4.1.10. Bodø (ca. 30 m o. h., 67 gr. 16' n. br., 14 gr. 22' ø. l.) er en fellelokalitet innen Bodin Gårds område. Øst for stasjonen stiger terrenget mot lave, skogkledte åser, der løvtrærne dominerer, men også furu er vanlig i vegetasjonsbildet. Pollenfella står på flaten ved veksthuset nedenfor hovedanlegget, med spalteåpningen i ca. 2 meters høyde over bakken. Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen ved flyplassen i Bodø. 4.1.11. Tromsø (ca. 102 m o. h., 69 gr. 39' n. br., 18 gr. 57' ø. l.) har sin pollenfelle plassert ved bygningene Værvarslinga for Nordnorge disponerer ved Elverhøy, som ligger på den sørlige enden av Tromsøya. Stedet er omkranset av relativt høyvokst bjørkeskog, med innslag av furu og en del innplantet gran. Den skognære beliggenheten vil kunne redusere fjerntransportelementet noe, særlig etter som fella står forholdsvis lavt, med spalteåpningen ca. 2 meter over bakkenivået. Meteorologiske data er tilgjengelige fra værstasjonen kloss ved fellelokaliteten. 4.1.12. Kirkenes (ca. 86 m o.h., 69 gr. 44´n. br., 29 gr. 55´ø.l.) er et litt misvisende stasjonsnavn, da lokaliteten er Høybuktmoen Lufthavn. Pollenfella er plassert ganske nær rullebanen, og eksponeringen er god i praktisk talt alle retninger. Spalteåpningen er ca. 2 meter over bakkenivået. Skogsområdene i omgivelsene er dominert av bjørk og vierarter. Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen i Karasjok. 4.2 Lokale klimaforhold. Klimatisk er Norge preget av klare meteorologiske gradienter i så vel sør-nord-retning som fra havnivå til høyfjell. Da alle stasjoner som er med i oversikten er lavtliggende og kystnære, er det sør-nord-gradienten som gjenspeiler seg i tab. 2-4. 4.2.1. Temperatur er på mange måter en avgjørende og begrensende klimafaktor for sammensetning av lokal vegetasjon. Dette kan uttrykkes ved varighet av vekstperioder, som vist i tab. 2. Her fremgår det bl. a. at om våren får Oslo middeltemperatur med plussgrader 9 nesten en måned før Tromsø, mens forskyvningen ikke er så stor ved tilsvarende grense om høsten (Oslo under null 11 døgn etter Tromsø). Trondheim og Bodø ligger i en mellomstilling her, mens det oseaniske klimaet i Bergen normalt ikke gir kuldegrader for noen av årets dager. Betydningen av breddegradsbeliggenhet viser seg også i tab. 3-4, der normalforholdene mellom vekstperiodene for vegetasjonen ved stasjonene belyses ytterligere. Tabell 2. Sesongutvikling i middeltemperatur for stasjonene, basert på materiale fra perioden 1931-60. Hentet fra Bruun (1967). Bemerk særlig passeringstidene for 6 grader, som regnes som yttergrense for svært mange planters aktive vegetasjonsperiode. Alle temperaturer er gitt i Celsius-grader. Normal dato der middeltemperaturen passerer spesifiserte verdier 0 gr. 3 gr. 6 gr. 10 gr. Opti10 gr. mum Oslo 21.03 08.04 23.04 13.05 23.09 Kr.sand 12.03 05.04 23.04 15.05 30.09 Stavanger 23.03 19.04 20.05 05.10 Bergen 18.03 17.04 18.05 03.10 Førde 11.03 04.04 24.04 19.05 19.09 Ørsta 25.02 01.04 24.04 22.05 21.09 Geilo 20.04 05.05 21.05 16.06 20.08 Trondheim 22.03 13.04 02.05 26.05 18.09 Bodø 31.03 25.04 15.05 10.06 11.09 Tromsø 18.04 07.05 25.05 21.06 27.08 Kirkenes 24.04 09.05 24.05 17.06 30.08 Stasjon 6 gr. 3 gr. 0 gr. 16.10 20.10 08.11 18.11 18.10 22.10 18.09 15.10 11.10 25.09 24.09 02.11 20.11 09.12 14.12 11.11 17.11 07.10 05.11 03.11 16.10 10.10 22.11 18.12 09.12 28.12 25.10 30.11 05.12 11.11 26.10 Tabell 3. Perioder med middeltemperatur over spesifiserte verdier. Stasjon Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo Trondheim Bodø Tromsø Kirkenes 3 grader 209 dg. 230 ” 262 ” 272 ” 222 ” 230 ” 155” 200 ” 193 ” 164 ” 154” 6 grader 177 dg. 189 ” 204 ” 206 ” 178 ” 181 ” 116” 160 ” 150 ” 124 ” 123” Tabell 4. Normal lengde av årstidene (1931-60) uttrykt i antall døgn. Normer: vinter < 0 gr., 0 gr.< vår < 10 gr., sommer > 10 gr., 10 gr.> høst > 0 gr. (Bruun 1967). Merk at Bergen etter disse normene kommer ut uten vinterdager. Stasjon Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo Trondheim Bodø Tromsø Kirkenes vinter 118 83 0 0 91 58 177 117 115 157 180 Vår 53 64 124 122 69 86 57 66 71 64 54 Sommer 134 139 139 139 124 123 65 107 94 68 74 høst 60 79 102 104 81 98 66 75 85 76 57 10 4.2.2. Nedbør. Gjennomgående forløp for alle stasjoner er et minimum på våren og et maksimum på sensommeren og ut over høsten (tab. 5). Kvantitativt er Bergen og Førde i en særstilling med ca. dobbel årskvote sammenlignet med de andre stasjonene. April- og mainedbøren i Tromsø består ofte dels av snøfall. Tabell 5. Normal nedbør april-september (1961-1990). Hentet fra DNMI. *= Data fra Vang i Valdres. **= Data fra Vadsø Radio. Stasjon Lillehammer Oslo Kr.sand Stavanger Bergen Førde Ørsta Geilo* Tr.heim Bodø Tromsø Kirkenes** april 139 41 59 50 114 97 67 22 49 52 64 33 mai 44 53 86 73 106 89 51 46 53 46 48 30 juni 66 65 75 73 132 110 66 57 68 54 59 42 juli 76 81 88 91 148 125 98 71 95 92 77 49 august 77 90 118 115 191 145 93 70 88 88 82 55 september 342 90 141 156 281 264 141 64 113 123 102 54 SUM 744 420 567 558 972 830 516 330 466 455 432 263 11 POLLENREGISTRERINGER 2014 Dette kapitlet tar for seg pollensesongen 2014 for de viktigste allergifremkallende pollentypene, nemlig or (Alnus), hassel (Corylus), selje/pil/vier (Salix), bjørk (Betula), gress (Poaceae) og burot (Artemisia), fra de tolv stasjonene Lillehammer, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Førde, Ørsta, Geilo, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes. Fenologiske data for samtlige registrerte typer er imidlertid gjengitt i tabellene 13-24. De omtalte tidspunktene for fastleggelse av start og slutt for sesongene følger 2.5%- og 97.5%-grensene angitt i tabellverket, bl.a. i forhold til allergifremkallende mengder. Forløpet av årets sesong, variasjoner i intensitet over år stasjonsvis samt årsgjennomsnitter er gitt samlet for hver pollentype. Alle værdata er hentet fra DNMI. I løpet av en lang registreringsperiode vil avbrudd av tekniske eller andre årsaker inntreffe fra tid til annen. Tabell 1 viser at de fleste stasjonene har godt over 90 % dekning. Kristiansand og Bergen kommer her negativt ut med lengst avbrudd i registreringene grunnet tekniske problemer, mens fra Førde var preparatene ufullstendige i siste halvdelen av sesongen. Vinteren 2014 var rekordartet mild over store deler av landet, noe som førte til sen spredningsstart for de fleste pollentypene. Årets registreringer vil bli husket for de første funnene av pollen fra beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) i perioden driften i Norge har vart (fra 1976). 5.1. Or (Alnus). I Norge har slekten to representanter, svartor (A. glutinosa) og gråor (A. incana). Svartor finnes hovedsaklig i lavlandet i de sørlige regioner, og krever godt jordsmonn og etter norske forhold høy sommertemperatur. Gråor er utbredt over det meste av landet fra kysten og opp til over 1000 meters høyde, men tettheten avtar sterkt nord for Trøndelag, og i Finnmark er or en sjeldenhet. Or er tidligst i spredning av alle pollentyper i sesongen, om enn i konkurranse med hassel. Tabell 6 viser klart at orepollen først og fremst er et problem for allergikere på Østlandet, til dels på Sørlandet og i Trøndelag. Fellene på Vestlandet fanger opp lite orepollen, men treslaget er vanlig i de indre fjordstrøkene. Lengst i nord er pollenmengdene forsvinnende små og skaper neppe problemer for allergikere. Or blomstrer på bar kvist, og pollenspredningen hindres derfor ikke av løvverket, som i tett skog ellers fungerer som filter mot svevende partikler. Modningen av raklene er svært påvirkelig av lufttemperaturen, noe som ved lengre mildværsperioder vinterstid kan føre til ekstremt tidlige pollenutslipp til tross for at landskapet kan være snødekket. Beregning av gjennomsnitts spredningsstart forvanskes derfor ved at det ikke alltid rår visshet om hvorvidt registreringene ble startet tidlig nok til å kunne fange opp all spredning av pollen fra så vel or som hassel. For sesonger med fullstendige data ser man imidlertid bra samsvar mellom de to stasjonene med vesentlige orepollenmengder, Oslo og Trondheim (fig. 6 og 18), i variasjon i pollenmengde fra år til år. Tendensen til toårige svingninger i intensitet er særlig framtredende for Oslo. Fenomenet med synkron toårig variasjon i pollenproduksjonen hos tidlig blomstrende løvtrær over visse årssekvenser er etter hvert godt kjent, særlig fra sørlige deler av Fennoskandia. Årsaken til fenomenet er ikke fullt ut klarlagt, men en plantefysiologisk "ressurs-teori" har stor tilslutning: Etter som raklene anlegges om høsten, altså parallelt med frømodningen, kan det foreligge en intern konkurranse om tilgjengelige energiressurser. I år med stor frøsetting vil moderplanten prioritere overføring av reservenæring til embryostadiet, slik at frøene er sikret gode spiringsmuligheter. De modnende fruktemnene kan i tillegg produsere stoffer som hemmer anlegg av nye rakler. Konsekvensen blir at et rikt blomstringsår etterfølges av et beskjedent etc. 12 Påvirkning av miljøfaktorer, som lokale klimasvingninger med vesentlige avvik fra normalen ved rakledanningsfasen, kan undertiden endre rytmen, evt. slik at den kommer i motfase. Ekstremt ugunstig vær under pollensesongen kan også "drepe" spredningen slik at registreringene blir lave, men da uten at syklusen endres. Figur 19 viser en sammenstilling av registrerte kvanta for alle stasjoner i 2014, mens gjennomsnitt for stasjoner med drift over flere år er gjengitt i tabell 6. Mens pollensesongen for or var spesielt intens i hele Sør- og Midtnorge i 2009, med sesongrekorder for alle lavlandsstasjonene, var 2010 mer tilbake til det normale i intensitet, med høyest årssum i Trøndelag (Ramfjord & Brobakk 2009-2010). Bodø og Tromsø fikk mer merkbar orepollenspredning enn vanlig, men ikke av vesentlig betydning i forhold til allergifare. Spesielt for 2011 var den kraftige orepollenspredningen i Førde, der årstotalen bare ble overgått av Oslo. I 2012 hadde Trondheim den høyeste årssummen for pollentypen, noe som gjentok seg i 2013 og 2014. Pollenkorn av or 5.1.1. Lillehammer. Orepollensesongen (fig. 2) startet 6. april, seks dager etter snittdatoen for stasjonen. Seks døgn hadde middelverdier på 20 pollenkorn/cbm luft eller mer. Årssummen (fig. 3) utgjorde mer enn det dobbelte av gjennomsnittet, og er den høyeste registrert så langt ved stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 100 80 60 40 20 0 6.3. 9.3. 12.3. 15.3. 18.3. 21.3. 24.3. 27.3. 30.3. 2.4. 5.4. 8.4. 11.4. dato Fig. 2. Orepollen registrert i Lillehammer 2014. Døgnmidler. 13 600 485 Pollenkorn/cbm luft 500 400 302 300 211 200 131 123 100 14 0 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 3. Årssum av or (Alnus) registrert i Lillehammer 2010-2014. 5.1.2. Oslo. Orepollensesongen (fig. 4) startet 17. februar, nesten tre uker tidligere enn gjennomsnittet, og varte til 29. mars. Hoveddelen av spredningen kom i den nedbørsfattige perioden 8.-17. mars(fig. 5). Årssummen (fig. 6) var den nest høyeste registrert ved stasjonen i siste tiårsperiode. Bare Trondheim hadde høyere årssum for orepollen i 2014 (fig. 19). pollenkorn/cbm luft 250 200 150 100 50 0 17.2. 21.2. 25.2. 1.3. 5.3. 9.3. 13.3. 17.3. 21.3. 25.3. 29.3. dato Fig. 4. Orepollen registrert i Oslo 2014. Døgnmidler . Fig. 5. Oslo-Blindern, mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 14 1878 Pollenkorn/cbm luft 2000 1500 958 1000 598 551 389 500 561 382 359 249 157 87 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt Fig. 6. Årssum av or (Alnus) registrert i Oslo 2005-2014. 5.1.3. Kristiansand. Orepollensesongen startet 25. februar (fig. 7), fire dager tidligere enn gjennomsnittet. Den lokale blomstringen varte i ca. en måned. Bare ett døgn hadde middeltall over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 8) utgjorde 38 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 6). Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 25.2. 28.2. 3.3. 6.3. 9.3. 12.3. 15.3. 18.3. 21.3. 24.3. dato Fig. 7. Orepollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler. 700 649 Pollenkorn/cbm luft 600 500 400 300 200 238 197 186 76 100 291 276 21 3 2007 2008 71 37 0 2005 2006 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 8. Årssum av or (Alnus) registrert i Kristiansand 2005-2014. 15 5.1.4. Stavanger. Orepollensesongen (tab. 16) varte i perioden 21. februar – 1. april med et enkeltfunn 28. april, men døgnmidlene kom ikke over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 19) utgjorde likevel ca. 60 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 6). 5.1.5. Bergen. Orepollensesongen startet 12. februar, 16 dager før gjennomsnittet for stasjonen, og varte til 28. mars (fig. 9). Toppen av spredningen korrelerer godt med varmeperioden i slutten av februar (fig. 10). Årssummen (fig. 19) utgjorde 1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Denne pollentypen spiller generelt en liten rolle i Stavanger- og Bergensområdet sammenlignet med områdene rundt Oslo og Trondheim (se gjennomsnitter i tab. 6). Or er for øvrig et langt mer framtredende element i vegetasjonen i de indre strøkene av Vestlandsfjordene. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 dato Fig. 9. Orepollen registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler. Fig. 10. Bergen, februar 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 5.1.6. Førde. Orepollensesongen (fig. 11) startet 2. februar, nesten en måned før gjennomsnittsdatoen, og varte til 4. februar. I denne rekordvarme og tørre februarmåneden følger pollenkurven for or temperaturkurven langt på vei (fig. 12). Årssummen (fig. 13) var nesten 1,7 ganger gjennomsnittet, og den høyeste registrert ved stasjonen siden 2009. 16 Pollenkorn/cbm luft 140 120 100 80 60 40 20 0 dato Fig. 11. Orepollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler. Fig. 12. Førde, februar 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Pollenkorn/cbm luft 2000 1673 1500 1000 757 593 511 500 56 15 13 409 434 455 95 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 13. Årssum av or (Alnus) registrert i Førde 2005-2014. 5.1.7. Ørsta. Orepollensesongen startet 5. februar (fig.14), 18 dager tidligere enn gjennomsnittsdatoen. Sesongen ble avsluttet allerede 7. mars. Som for Førde ga en uvanlig varm februar høye orepollenmengder. Årssummen (fig. 15) var over 2,7 ganger tiårsgjennomsnittet, og er den nest høyeste registrert ved stasjonen i den perioden. 17 80 Pollenkorn/cbm luft 70 60 50 40 30 20 10 0 5.2. 8.2. 11.2. 14.2. 17.2. 20.2. 23.2. 26.2. 1.3. 4.3. 7.3. dato Fig 14. Orepollen registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler. 900 810 Pollenkorn/cbm luft 800 700 600 511 500 400 300 200 85 100 185 136 45 67 6 69 64 56 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 15. Årssum av or (Alnus) registrert i Ørsta 2005-2014. 5.1.8. Geilo. Orepollen ble registrert i perioden 24. mars – 13. mai og da i svært beskjedne mengder (tab. 20). 5.1.9. Trondheim. Her startet orepollensesongen (fig. 16) 12. februar, som er over tre uker tidligere enn gjennomsnittet for området. Spredningstoppen mot slutten av februar korrelerer godt med temperaturkurven (fig. 17). Årsummen (fig. 18) utgjorde godt over det dobbelte av gjennomsnittet for stasjonen og var klart høyest i landet. 18 450 Pollenkorn/cbm luft 400 350 300 250 200 150 100 50 0 dato Fig. 16. Orepollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler. Fig. 17. Værnes, februar og mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 3000 2682 Pollenkorn/cbm luft 2500 1969 2000 1352 1500 1000 514 500 916 780 338 440 560 340 188 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 18. Årssum av or (Alnus) registrert i Trondheim 2005-2014. 5.1.9. Bodø. I perioden 6.-10. april ble det jevnlig registrert orepollen i Bodø (tab. 22) , uten at døgnmidlene oversteg 5 pollenkorn/cbm luft. Årssummen tilsvarte ca. 25 % av gjennomsnittet for stasjonen. 19 5.1.10. Tromsø. Som for Bodø var det svært lave mengder orepollen i registreringene (tab. 23). 5.1.11. Kirkenes. Orepollenspredning ble ikke registrert ved stasjonen i 2014 unntatt et enkelt funn 8. mai (tab. 25). Pollenkorn/cbm luft 2500 1969 2000 1500 958 1000 500 757 512 485 71 13 124 12 5 9 0 Fig. 19. Orepollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler. Tabell 6. 10 årsgjennomsnitt for orepollen i Norge (2005-2014). * = 2010-2014. # =2007-2014. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer* 31.mar 22.mai 211 Oslo 08.mar 12.apr 561 Kristiansand 01.mar 30.apr 186 Stavanger 06.mar 23.apr 21 Bergen 01.mar 14.apr 89 Førde 01.mar 03.apr 455 Ørsta 23.feb 05.apr 185 Geilo# 10.apr 03.mai 5 Trondheim 06.mar 05.apr 916 Bodø 09.apr 17.mai 20 Tromsø 23.apr 14.mai 8 5.2. Hassel (Corylus avellana). I Norge er ovennevnte art eneste representant for hasselslekten. Hassel er mer krevende enn gråor både med hensyn på temperatur og jordsmonn, og har sin hovedutbredelse i sørlige strøk opp til 600 meter over havet. Nordover blir den fort sjeldnere, og har noen spredte utposter oppover Nordlandskysten. I de nordlige delene av utbredelsesområdet er forekomstene begrenset til sørvendte, lune voksesteder, gjerne i bratte lier i randen av dyrket mark. Som hos or foregår blomstringen svært tidlig på året, og fra bar kvist. Hassel er storprodusent av pollen, med anslått pollentall pr. blomsterstand på ca. 3,9 millioner (Pohl 1937). Tilsvarende tall i millioner for or og bjørk er hhv. 4,4 og 5,4. Selv om hassel ofte vokser skjermet av bergvegger og som underskog, slik at den registrerte spredningen undertiden blir beskjeden, vil pollentypen ofte gi allergisymptomer hos bjørkeallergikere i forkant av bjørkepollensesongen. I 2014 var forskjellen mellom Oslo og de øvrige stasjonene som vanlig 20 stor med hensyn til hasselpollenmengder, (se fig. 23). Tabell 7 viser generelt en svært høy frekvens av registrert hasselpollen i Oslo sammenlignet med de øvrige sørnorske stasjonene. Pollenkorn av hassel 5.2.1. Lillehammer. Lillehammer hadde som i tidligere sesonger marginale forekomster av hasselpollen uten at tettheten kom opp på allergifremkallende nivå (tab. 13). 5.2.2. Oslo. Oslo fikk starten på årets hasselpollensesong 8. mars (fig. 20), som er en uke tidligere enn gjennomsnittsdatoen. Hoveddelen av spredningen kom i den tørre perioden 8.-16. mars (fig. 21). Årssummen (fig. 22) var som vanlig den høyeste blant alle stasjonene (fig. 23), men utgjorde bare ca. 30 % av normalen. Pollenkorn/cbm luft 60 50 40 30 20 10 0 8.3. 11.3. 14.3. 17.3. 20.3. 23.3. 26.3. dato Fig. 20. Hasselpollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler. Fig. 21. Oslo, mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 21 Pollenkorn/cbm luft 3000 2425 2500 2150 2000 1500 1000 500 263 376 160 639 428 168 53 175 193 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 22. Årssum av hassel (Corylus) registrert i Oslo 2005-2014. 5.2.3. Kristiansand. Kristiansand fikk i 2014 registrert generelt lave forekomster av hasselpollen i perioden 15. mars – 1. april (årssum i fig. 23). Døgnmidlene oversteg aldri 1 pollenkorn/cbm luft, og årssummen utgjorde ca. 10 % av gjennomsnittet for stasjonen. 5.2.4. Stavanger. Stavanger fikk i 2014 i perioden 2. februar – 5. april registrert sporadisk og marginal spredning av hasselpollen (årssum i fig. 23). 5.2.5. Bergen. Bergen fikk i 2014 registrert spredning av hasselpollen i perioden 3. februar – 13. mars. Døgnmiddeltallet kom aldri over 3. Årssummen (fig. 23) utgjorde likevel ca. halvparten av gjennomsnittet for de siste ti årene. 5.2.5. Førde. Mengdene hasselpollen i Førde var beskjedne, med sporadiske enkeltfunn i perioden 11. februar – 12. mars. 25. februar nådde døgnmiddelet opp i 3 pollenkorn/cbm luft. Årssummen tilsvarte ca. 87 % gjennomsnittet for stasjonen (fig. 23). 5.2.6. Ørsta. Ørsta fikk registrert spredning av hasselpollen i perioden 7. februar – 26. mars. Døgnmidlene kom ikke over 10 pollenkorn/cbm luft, men årssummen (fig. 23) var likt med normalen for stasjonen og var den nest høyeste blant stasjonene i 2014. 5.2.5. Trondheim. Trondheim fikk i 2014 bare registrert marginal spredning av hasselpollen (fig. 23). Døgnmidlene kom aldri over 1 pollenkorn/cbm luft. Flyttingen av stasjonen foran 2001sesongen (se innledning) har generelt ført til mindre eksponering mot hasselvegetasjon, noe som klart har påvirket resultatene. 22 Pollenkorn/cbm luft 250 193 200 150 100 50 8 6 2 12 13 34 4 0 Figur 23. Hasselpollen registrert i Norge 2014. Sum døgnmidler. Tabell 7. 10 årsgjennomsnitt for hasselpollen i Norge (2005-2014). *=2010-2014. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer* 31.mar 19.apr 5 Oslo 15.mar 09.apr 639 Kristiansand 17.mar 14.apr 17 Stavanger 05.mar 03.mai 7 Bergen 01.mar 13.apr 26 Førde 06.mar 11.apr 15 Ørsta 26.feb 28.apr 34 Trondheim 11.mar 16.apr 6 5.3. Selje/pil/vier (Salix). Denne pollentypen ble besluttet inkludert i varslingstjenesten fra og med 2009. Årsaken er at ca. 20 % av bjørkepollenallergikerne reagerer også på Salix-pollen, som gjerne starter sin sesong ca. en til to uker før bjørkeblomstringen begynner. Den milde vinteren i 2014 ga flere steder større avstander i tid enn vanlig. Kildene til pollentypen Salix har en vid utbredelse, fra selje- og piletrær i lavlandet og opp til dominans av vierarter i innlandet og på fjellet. Fordi pollenkornene er klebrige og ofte henger sammen i grupper, spres de ikke særlig effektivt med vinden, og er derfor gjerne underrepresentert i registreringene i forhold til produksjonen. Mye av bestøvningen foregår ved hjelp av nektarsamlende humler. I nærheten av blomstrende busker og trær kan imidlertid pollentettheten i lufta bli høy og medføre allergisymptomer. Lillehammer og Oslo er vanligvis stasjonene med de høyeste registreringene av Salix-pollen, grunnet stor forekomst av selje- og piletrær med god rakleproduksjon (tab. 8). I 2014 var forskjellen mellom særlig Lillehammer og de øvrige stasjonene i pollenmengder svært tydelig, mens Oslo hadde uvanlig lave registrerte mengder Salix-pollen (fig. 48). 5.3.1. Lillehammer. Sesongen (fig. 24) startet 12. april, 11 dager før bjørkepollensesongen. Årssummen (fig. 25) utgjorde vel 60 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8). 23 70 Pollenkorn/cbm luft 60 50 40 30 20 10 0 dato Figur 24. Salix-pollen registrert i Lillehammer 2014. Døgnmidler. 1800 1668 Pollenkorn/cbm luft 1626 1599 1600 1400 1276 1200 1000 775 714 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 25. Årssum av Salix registrert i Lillehammer 2010-2014. 5.3.2. Oslo. Sesongen (fig. 26) startet 3. april, 17 dager før starten på bjørkepollensesongen. Høyeste døgnmiddel kom 14. mai med bare 20 pk/cbm luft. Årssummen (fig. 27) utgjorde ca. 17 % av gjennomsnittet (tab. 8) og var den laveste registrert i den siste tiårsperioden. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 3.4. 10.4. 17.4. 24.4. 1.5. 8.5. 15.5. 22.5. 29.5. 5.6. 12.6. 19.6. 26.6. dato Figur 26. Salix-pollen registrert i Oslo 2014. Døgnmidler. 24 Pollenkorn/cbm luft 7000 5731 6000 5000 4000 3000 2000 1705 1956 1431 619 1000 1470 1229 316 688 787 243 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 27. Årssum av Salix registrert i Oslo 2005-2014. 5.3.3. Kristiansand. Sesongen startet (fig. 28) 13. april, en uke før starten på bjørkepollensesongen. Årssummen (fig. 29) utgjorde bare ca. 26 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og er den nest laveste i siste tiår. En godværsperiode ga årets høyeste døgnmiddel 27. mai. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 13.4. 20.4. 27.4. 4.5. 11.5. 18.5. 25.5. 1.6. 8.6. 15.6. 22.6. 29.6. dato Figur 28. Salix-pollen registrert i Kristiansand 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 1400 1262 1200 1000 800 602 600 449 400 200 83 156 241 291 140 358 265 94 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 29. Årssummer av Salix registrert i Kristiansand 2005-2014. 25 5.3.4. Stavanger. Sesongen startet (fig. 30) 28. mars, hele tre uker før starten på bjørkepollensesongen. Ingen døgn hadde middeltall over 10. Årssummen (fig. 31) var ca. 38 % av tiårssnittet for stasjonen (tab. 8). Den var også den laveste for tiårsperioden. Stavanger er sammen med Kirkenes vanligvis stasjonen med lavest andel av registrert Salix-pollen. Pollenkorn/cbm luft 15 10 5 0 28.3. 4.4. 11.4. 18.4. 25.4. 2.5. 9.5. 16.5. 23.5. 30.5. 6.6. 13.6. dato Figur 29. Salix-pollen registrert i Stavanger 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 200 160 131 150 100 78 64 103 92 78 47 50 85 64 32 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 31. Årssummer av Salix registrert i Stavanger 2005-2014. 5.3.5. Bergen. Her startet Salix-sesongen (fig. 32) 26. mars, 27 dager før starten på bjørkepollensesongen. Ingen døgn hadde døgnmidler over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 33) var den laveste i siste tiår og utgjorde ca. 31 % av gjennomsnittet for stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 dato Figur 32. Salix-pollen registrert i Bergen 2014. Døgnmidler. 26 Pollenkorn/cbm luft 700 619 600 500 400 300 142 200 72 100 130 136 65 54 87 147 123 46 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 33. Årssummer av Salix registrert i Bergen 2005-2014. 5.3.6. Førde. Salix-pollensesongen startet 27. mars (fig. 34), hele 31 dager før starten på bjørkepollensesongen. Ingen dato hadde døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 35) tilsvarte ca. 41 % gjennomsnittet for stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 15 10 5 0 27.3. 3.4. 10.4. 17.4. 24.4. 1.5. 8.5. 15.5. 22.5. 29.5. 5.6. dato Figur 34. Salix-pollen registrert i Førde 2014. Døgnmidler. 238 250 Pollenkorn/cbm luft 208 200 168 166 150 116 115 91 100 62 40 50 36 30 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 35. Årssummer av Salix registrert i Førde 2005-2014. 5.3.7. Ørsta. Sesongen (fig. 36) startet her 27. februar, rekordartede 57 dager før bjørkepollensesongen kom i gang. En godværsperiode i første uken av april ga et klart spredningsmaksimum. Årssummen var den tredje høyeste registrert ved stasjonen siden 2009 (fig. 37) og utgjorde ca. 1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8). 27 Pollenkorn/cbm luft 40 30 20 10 17.7. 10.7. 3.7. 26.6. 19.6. 12.6. 5.6. 29.5. 22.5. 15.5. 8.5. 1.5. 24.4. 17.4. 10.4. 3.4. 27.3. 20.3. 13.3. 27.2. 6.3. 0 dato Figur 36. Salix-pollen registrert i Ørsta 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 350 250 295 279 300 249 219 209 175 200 124 123 150 113 95 100 49 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 37. Årssum av Salix registrert i Ørsta 2005-2014. 5.3.8. Geilo. Salix-pollensesongen (fig. 38) startet 28. april, fem dager dager etter starten på bjørkepollensesongen, som riktig nok var et resultat av fjernspredning og ikke lokal blomstring. - De mange vierartene i området gir lang sesong for denne pollentypen sammenlignet med de fleste øvrige stasjonene. Bare to døgn fikk døgnmidler over 10 pk/cbm luft. Årssummen (fig. 39) utgjorde ca. 54 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8). Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. dato Figur 38. Salix-pollen registrert i Geilo 2014. Døgnmidler. 28 Pollenkorn/cbm luft 500 393 400 356 300 200 172 137 117 120 112 100 93 51 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 39. Årssum av Salix registrert i Geilo 2007-2014. 5.3.9. Trondheim. Pollenkorn/cbm luft Sesongen (fig. 40) startet 31. mars, 25 dager før bjørkepollensesongen kom i gang. Hoveddelen av spredningen kom i perioden 7. – 23. april. Årssummen (fig. 41) var ca. 61% av tiårsgjennomsnittet (tab. 8). 70 60 50 40 30 20 10 0 31.3. 7.4. 14.4. 21.4. 28.4. 5.5. 12.5. 19.5. 26.5. 2.6. dato Figur 40. Salix-pollen registrert i Trondheim 2014. Døgnmidler. 964 Pollenkorn/cbm luft 1000 909 805 779 800 532 600 400 353 399 279 277 324 228 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 41. Årssum av Salix registrert i Trondheim 2005-2014. 5.3.10. Bodø. Sesongen (fig. 42) startet 3. mai, to uker før starten på bjørkepollensesongen. Ingen døgn hadde middeltall over 10 pk/cbm luft. Årssummen utgjorde ca. 32 % av gjennomsnittet for stasjonen (fig. 43). 29 Pollenkorn/cbm luft 20 10 0 3.5. 7.5. 11.5. 15.5. 19.5. 23.5. 27.5. 31.5. 4.6. 8.6. 12.6. 16.6. dato Figur 42. Salix-pollen registrert i Bodø 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 700 624 600 500 348 400 300 200 303 228 178 204 147 100 78 38 66 33 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 43. Årssum av Salix registrert i Bodø 2005-2014. 5.3.11. Tromsø. Salix-sesongen startet 18. mai (fig. 44), som i Bodø to uker før starten på bjørkepollensesongen. Bare 21. mai hadde døgnmiddel over 50 pollenkorn/cbm luft. Årssummen utgjorde ca. 86 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og er den høyeste registrert ved stasjonen siden 2008-sesongen gjennom de siste ti årene, og den nest høyeste i Norge 2014 (fig. 48). Pollenkorn/cbm luft 100 80 60 40 20 0 18.5. 20.5. 22.5. 24.5. 26.5. 28.5. 30.5. 1.6. 3.6. 5.6. dato Figur 44. Salix-pollen registrert i Tromsø 2014. Døgnmidler. 30 Pollenkorn/cbm luft 1000 800 886 624 600 400 281 200 342 262 87 64 77 38 71 2009 2010 2011 2012 273 0 2005 2006 2007 2008 2013 2014 snitt Figur 45. Årssum av Salix registrert i Tromsø 2005-2014. 5.3.12. Kirkenes. Her startet Salix-sesongen 18. mai (fig. 46), 12 dager før bjørkepollensesongen kom i gang. Bare en dato, 30. mai, hadde døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 47) utgjorde ca. 1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 20 10 0 dato Pollenkorn/cbm luft Figur 46. Salix-pollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler. 60 53 47 50 40 43 33 31 30 30 20 11 14 2007 2008 11 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Figur 47. Årssum av Salix registrert i Kirkenes 2007-2014. 31 Pollenkorn/cbm luft 1000 800 775 600 400 200 342 325 243 94 32 46 63 113 93 66 43 0 Figur 48. Salix-pollen registrert i Norge 2014. Sum døgnmidler. Tabell 8. 10 årsgjennomsnitt for Salix-pollen i Norge (2005-2014). *=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av pollenkorn/cbm luft. Start Stopp Mengde Lillehammer* 25.apr 19.jun 1276 Oslo 15.apr 26.jun 1470 Kristiansand 13.apr 20.jun 358 Stavanger 13.apr 24.jun 85 Bergen 09.apr 01.jul 147 Førde 13.apr 28.jun 115 Ørsta 08.apr 09.jul 175 Geilo# 01.mai 17.jul 172 Trondheim 18.apr 22.jun 532 Bodø 04.mai 07.jul 204 Tromsø 12.mai 07.jul 273 Kirkenes# 18.mai 26.jul 30 6.4. Bjørk (Betula). Slekten bjørk er i Norge representert ved tre viltvoksende arter. Dvergbjørk (B. nana) forekommer hovedsaklig i fjellet og har en krypende vokseform. Det antas at det lave utslippspunktet gjør at arten bidrar forholdsvis lite til regional luftspredning av bjørkepollen. Langt viktigere i så måte er hengebjørk (B. pendula), som i hovedsak vokser i lavlandet i SørNorge, og vanlig bjørk (B. pubescens), som er vanlig i hele landet. De ulike artene hybridiserer ofte, og underarten fjellbjørk (B. pubescens ssp. tortuosa) betraktes ofte som en krysning mellom dvergbjørk (B. nana) og vanlig bjørk. Fjellbjørka danner ofte skoggrense mot snaufjellet i indre strøk av landet. Det er ikke iakttatt ulikheter i allergen kraft for pollen fra de forskjellige bjørkeartene. På bakgrunn av utbredelse og pollenspredningsevne er bjørk i særklasse viktigste treslag i forbindelse med spredning av allergifremkallende pollen på landsbasis. I motsetning til or og hassel blomstrer bjørk parallelt med løvsprett, dvs. åpning av rakleskjellene i det bladene er i ferd med å folde seg ut. Ved stasjoner med åpen beliggenhet forekommer det imidlertid jevnlig fjernspredning av bjørkepollen i forkant av lokal blomstring ved stabile sørøstlige vindforhold, et kompliserende forhold ved beregning av regionale sesongstarter for bjørkepollen. I Skandinavia er dette et kjent fenomen (Ramfjord 1983, 1990, 1991, Johansen 1985, Hjelmroos 1991). Tabell 9 viser at mengdene bjørkepollen generelt avtar sterkt fra sør mot nord, til tross for at bjørk nærmest er enerådende i trevegetasjonen ved Bodø- og i enda høyere grad ved Tromsøstasjonen. Her nærmer man seg nordgrensen for totalutbredelsen for bjørk, og den korte 32 vekstperioden vil medføre lite energioverskudd i trærne til så vel rakleproduksjon som frøsetning. Den toårige blomstringssyklusen hos bjørk er også langt mindre tydelig ved de nordligste stasjonene. I 2002 hadde Østlandet og særlig Nord-Norge kraftig spredning av bjørkepollen, mens Vestlandet og Trøndelag hadde en lavere spredningsintensitet enn forventet. 2003-sesongen hadde svært kraftig bjørkepollenspredning i Nordland og over gjennomsnittet på Østlandet, mens Trøndelag hadde en uventet beskjeden bjørkepollensesong. I 2004 hadde Sør-og Østlandet en rekordkraftig bjørkepollensesong, mens resten av landet hadde registreringer godt under det normale. I 2005 hadde Østlandet, utypisk nok, nesten en gjentagelse av den intense 2004-sesongen, mens resten av stasjonene hadde relativt moderate eller lave registreringer. Øst- og Sørlandet hadde samlet sett en svært kraftig bjørkepollensesong i 2007, men med mye etterspredning fra fjellet i juni. I 2008 var det Trøndelag som hadde de høyeste registreringene av bjørkepollen, mens stasjonene lenger sør generelt hadde en sesong under det normale. I 2010 var Lillehammer på toppen når det gjelder bjørkepollenregistreringer. Det var en ellers en sesong preget av lav intensitet i spredningen i kystområdene i sør og vest, mens de nordligste stasjonene hadde en uvanlig høy intensitet. I 2011 hadde Oslo en bjørkepollensesong nær det normale, og fikk de høyeste registreringstallene. 2012 ble sesongen der Trondheim fikk den høyeste årssummen, mens de fleste Vestlandsstasjonene fikk registrert en rekordlav spredning. I 2013 hadde derimot Ørsta mest registrert bjørkepollenspredning i landet, mens Geilo, Bodø og Tromsø hadde nær rekordlave årssummer. Den rekordvarme 2014-sesongen ga et helt annet bilde, med høyeste mengder bjørkepollen for de siste ti år for stasjonene Lillehammer, Kristiansand, Bodø, Tromsø og Kirkenes. Lillehammer hadde den kraftigste registrerte bjørkepollenspredningen av samtlige stasjoner (fig. 82). Pollenkorn av bjørk 5.4.1. Lillehammer. Bjørkepollenspredningen begynte 23. april, åtte dager før gjennomsnittet for stasjonen (fig. 49). Hoveddelen av spredningen kom i godværsperioden fram til 1. mai, der tre døgn, 26.-28. april, hadde middelverdier over 1000 pollenkorn/cbm luft, som markerer grensen for ekstremt kraftig spredning. Årssummen (fig. 50) var den høyeste registrert noen gang ved stasjonen og i 2014 den høyeste i landet (fig. 82) og utgjorde ca. 1,7 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 2500 2000 1500 1000 500 0 23.4. 25.4. 27.4. 29.4. 1.5. 3.5. 5.5. 7.5. 9.5. 11.5. 13.5. 15.5. 17.5. 19.5. 21.5. dato Fig. 49. Bjørkepollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler. 33 Pollenkorn/cbm luft 10000 8752 8000 6740 5149 6000 5148 4483 4000 1615 2000 0 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 50. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Lillehammer 2010-2014. 5.4.2. Oslo. Bjørkepollensesongen startet 20. april (fig. 51), som er fem dager tidligere enn gjennomsnittlig startdato (tab. 9). Starten kom i forbindelse med en temperaturøkning (fig. 52). Forløpet på pollenkurven er i bra samsvar med temperaturkurven og nedbørsperiodene. Temperaturfallet etter 29. april med etterfølgende nedbør betød slutten på hoveddelen av årets bjørkepollenspredning i området. Årssummen (fig. 53) var den tredje høyeste i forhold til de øvrige stasjonene (fig. 82). I forhold til normalen for stasjonen utgjorde den ca. 82 %. pollenkorn/cbm luft 1200 1000 800 600 400 200 0 20.4. 23.4. 26.4. 29.4. 2.5. 5.5. 8.5. 11.5. 14.5. dato Fig. 51. Bjørkepollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler. Figur 52. Oslo-Blindern, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 34 Pollenkorn/cbm luft 20000 19015 19150 15000 11177 10529 8638 10000 6991 8513 5274 5000 1988 1287 1081 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 53. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Oslo 2005-2014. 5.4.3. Kristiansand. Bjørkepollensesongen startet 20. april (fig. 54), seks dager før gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Hoveddelen av spredningen kom i varmeperioden fram til 29. april (fig. 55). Datoene 21.-23. april hadde alle døgnmidler på mer enn 1000 pollenkorn/cbm luft, som da kommer i klassen ekstrem tetthet. Årssummen (fig. 56) utgjorde ca. 2,2 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9) og var den høyeste registrert ved stasjonen så langt og den nest høyeste i landet i 2014 (fig. 82). Pollenkorn/cbm luft 2500 2000 1500 1000 500 0 20.4. 21.4. 22.4. 23.4. 24.4. 25.4. 26.4. 27.4. 28.4. 29.4. 30.4. dato Figur 54. Bjørkepollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler. Figur 55. Kjevik, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 35 Pollenkorn/cbm luft 10000 8059 8000 6079 4000 5990 5793 6000 4760 3597 2089 2000 805 666 608 1124 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 56. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kristiansand 2005-2014. 5.4.4. Stavanger. Pollenkorn/cbm luft Bjørkepollensesongen startet 21. april (fig. 57), fem dager før gjennomsnittsdatoen for stasjonen. Hoveddelen av spredningen er som for Kristiansand klart korrelert med samme varmebølge, her 21.-28. april (fig. 58). Årssummen 2014 (fig. 59) utgjorde ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen og er den høyeste registrert siden 2009 i stasjonens driftsperiode (opprettet i 2004). 800 600 400 200 0 21.4. 22.4. 23.4. 24.4. 25.4. 26.4. 27.4. 28.4. dato Figur 57. Bjørkepollen registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler. Figur 58. Sola, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Pollenkorn/cbm luft 3500 3252 3021 3000 2500 2000 1817 1500 1602 1705 2013 2014 1325 1158 1000 500 170 358 89 80 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 snitt Fig. 59. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Stavanger 2005-2014. Deler av 2007-sesongen var registreringene ufullstendige grunnet tekniske problemer. 36 5.4.5. Bergen. Bjørkepollensesongen (fig. 60) startet 22. april, som er to dager før gjennomsnittsdatoen for stasjonen. Hoveddelen av pollenspredningen henger sammen med varmebølgen 22.-28. april (fig. 61). Årssummen (fig. 62) utgjorde ca. 35 % av tiårsgjennomsnittet for stasjonen. Pollenkorn/cbm luft 250 200 150 100 50 0 22.4. 23.4. 24.4. 25.4. 26.4. 27.4. 28.4. 29.4. 30.4. 1.5. 2.5. dato Figur 60. Bjørkepollen registrert i Bergen 2014. Døgnmidler. Figur 61. Bergen, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 5000 4353 4500 Pollenkorn/cbm luft 4000 3500 2783 3000 2306 2500 2000 1500 1158 1352 1248 729 1000 290 500 99 467 90 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 62. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bergen 2005-2014. 5.4.6. Førde. Starten på bjørkepollensesongen (fig. 63) kom 21. april, ni dager tidligere enn gjennomsnittet (tab. 9). Bare ett døgn, 24. april, hadde døgnmiddel over 100 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 64) utgjorde ca. 75 % av gjennomsnittet for stasjonen. 37 Pollenkorn/bm luft 200 150 100 50 0 21.4. 26.4. 1.5. 6.5. 11.5. 16.5. 21.5. 26.5. dato Figur 63. Bjørkepollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler. 3500 3249 Pollenkorn/cbm luft 3000 2500 1790 2000 1500 1000 946 803 631 295 500 348 278 64 845 42 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 64. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Førde 2005-2014. 5.4.7. Ørsta. Pollenkorn/cbm luft Bjørkepollensesongen startet 22. april (fig. 65), seks dager tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Forløpet i spredningen samsvarer godt med temperaturkurven, særlig for perioden 22. – 27. april (se fig. 66). I motsetning til den rekordhøye spredningen i 2013 utgjorde årssummen (fig. 67) bare 25 % av gjennomsnittet for stasjonen. -De sesongmessige svingningene for Ørsta, Førde og Bergen samsvarer generelt bra når det gjelder de registrerte mengdene av bjørkepollen. 150 100 50 0 dato Figur 65. Bjørkepollen i Ørsta i 2014. Døgnmidler. 38 Figur 66. Sunndalsøra, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 12000 9938 Pollenkorn/cbm luft 10000 8000 6000 4625 4000 2000 1771 2407 1809 930 374 213 2272 569 87 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 67. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Ørsta 2005-2014. 5.4.8. Geilo. Pollenkorn/cbm luft Betydelig fjernspredning sørfra av bjørkepollen ble registrert i perioden 23.-29. april (fig. 68), mens den lokale pollenspredningen i all hovedsak kom mellom 25. mai og 7. juni. Årssummen (fig. 69) var den nest høyeste noen gang registrert ved stasjonen og utgjorde ca. 94 % av gjennomsnittet (tab. 9). 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 dato Figur 68. Bjørkepollen registrert i Geilo i 2014. Døgnmidler. 39 Pollenkorn/cbm luft 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 3847 721 434 2007 2008 2009 498 2010 950 895 2014 snitt 557 2011 85 68 2012 2013 Fig. 69. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Geilo 2007-2014. 5.4.9. Trondheim. Her startet bjørkepollensesongen 24. april (fig. 70), ni dager senere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Pollenkurven korrelerer godt med temperaturkurvene (fig. 71). Årssummen (fig. 72) utgjorde ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen og er den høyeste registrert siden 2009. Pollenkorn/cbm luft 300 250 200 150 100 50 0 24.4. 27.4. 30.4. 3.5. 6.5. 9.5. 12.5. 15.5. 18.5. 21.5. 24.5. 27.5. 30.5. 2.6. dato Figur 70. Bjørkepollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler. Figur 71. Værnes, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 40 4215 4500 Pollenkorn/cbm luft 4000 3500 2744 3000 2216 2500 2000 1500 918 1000 1375 1190 2245 1766 1548 898 293 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 72. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Trondheim 2005-2014. 5.4.10. Bodø Bjørkepollensesongen startet 18. mai (fig. 73), som var fem dager senere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). Det er god sammenheng mellom pollenkurven og temperaturkurven gjennom sesongen (fig. 74). Årssummen (fig. 75) var den høyeste registrert i siste tiårsperiode og utgjorde ca. 2,8 ganger gjennomsnittet for stasjonen. 400 Pollenkorn/cbm luft 350 300 250 200 150 100 50 0 19.5. 21.5. 23.5. 25.5. 27.5. 29.5. 31.5. 2.6. 4.6. dato Fig. 73. Bjørkepollen registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler. Fig. 74. Bodø, mai og juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 41 Pollenkorn/cbm luft 2000 1809 1748 1500 878 1000 500 697 653 403 401 125 180 190 104 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 75. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bodø 2004-2014. 5.4.11. Tromsø. Bjørkepollensesongen (fig. 76) startet 2. juni, som er 13 dager senere enn gjennomsnittet. I varmeperioden 2.-7. juli (fig. 77) var samtlige døgnmidler over 100 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 78) var som for Bodø den høyeste registrert siste tiårsperiode og tilsvarte ca. 3,2 ganger gjennomsnittet (tab. 9). 450 Pollenlorn/cbm luft 400 350 300 250 200 150 100 50 0 1.6. 2.6. 3.6. 4.6. 5.6. 6.6. 7.6. 8.6. 9.6. 10.6. 11.6. 12.6. 13.6. 14.6. 15.6. 16.6. dato Fig. 76. Bjørkepollen registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler. Fig. 77. Tromsø, juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 42 1515 Pollenkorn/cbm luft 1600 1400 1200 1009 880 1000 800 600 573 474 353 400 200 85 18 197 56 54 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 78. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Tromsø 2005-2014. 5.4.12. Kirkenes. Bjørkepollensesongen startet 30. mai (fig. 79), som er seks dager etter gjennomsnittsdatoen for stasjonen. Hoveddelen av bjørkepollenet ble som i Tromsø spredt under en godværsperiode 2.-6. juni (fig. 80). Årssummen (fig. 81) var den høyeste registrert ved stasjonen så langt og utgjorde ca. 3,6 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9). 800 Pollenkorn/cbm luft 700 600 500 400 300 200 100 0 30.5. 31.5. 1.6. 2.6. 3.6. 4.6. 5.6. 6.6. 7.6. 8.6. 9.6. 10.6. 11.6. 12.6. dato Fig. 79. Bjørkepollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler. Fig. 80. Vardø Radio, mai og juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 43 2000 1871 1800 Pollenkorn/cbm luft 1600 1400 1200 911 1000 800 400 200 524 490 600 135 200 214 2008 2009 210 163 0 2007 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Pollenkorn/cbm luft Fig. 81. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kirkenes 2007-2014. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 8752 8059 6991 2245 1705 467 631 569 950 1809 1515 1871 Fig. 82. Bjørkepollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler. Tabell 9. 10 årsgjennomsnitt for bjørkepollen i Norge (2005-2014). ²=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer² 03.mai 24.mai 5148 Oslo 25.apr 20.mai 8513 Kristiansand 26.apr 17.mai 3597 Stavanger 26.apr 19.mai 1325 Bergen 24.apr 26.mai 1352 Førde 30.apr 04.jun 845 Ørsta 28.apr 02.jun 2272 Geilo# 04.mai 21.jun 895 Trondheim 03.mai 28.mai 1766 Bodø 14.mai 16.jun 653 Tromsø 17.mai 20.jun 474 Kirkenes# 24.mai 18.jun 524 44 5.5. Gress (Poaceae). Det finnes godt over hundre blomstrende gressarter i Norge, og svært mange av disse er store pollenprodusenter og følgelig av vital interesse i allergiproblematikken. De forskjellige artene blomstrer til ulike tider gjennom sommerhalvåret, og de viser også stor variabilitet i tidspunkt på døgnet for pollenutslipp, fra tidlig om morgenen til sent på ettermiddagen. Den landsdekkende utbredelsen av plantefamilien gress gjør pollentypen til den mest sentrale blant de allergifremkallende urtepollentypene i Norge, slik bjørk er det blant treslagspollentypene. Som for raklepollen spres gresspollen mest effektivt ved høye temperaturer, solinnstråling og en viss vindaktivitet. Forholdet mellom pollenspredning og klimafaktorer er nærmere beskrevet i en tidligere årsrapport (Ramfjord 1983). Produksjonen av pollen varierer betydelig fra art til art, men er generelt nokså høy. Pohl (1937) oppgir mengden pollenkorn pr. akssamling for kornslaget rug (Secale cereale) til 4,2 millioner, mens engelsk raigress (Lolium perenne) får angitt en produksjon på 210 kg pollen pr hektar tett bestand over en sesong (Knox 1979). På tross av denne betydelige mengden er vanligvis den registrerte spredningen beskjeden, noe som bl.a. har sammenheng med det lave utslippspunktet over bakken. En svært stor del av pollenet vil aldri komme i spredning, men falle ned p.g.a. ren tyngdekraft eller deponeres på omkringværende vegetasjon. Figurene med årssummer for de enkelte stasjonene gir ingen indikasjoner på faste blomstringsrytmer ut fra erfaringsmaterialet så langt. Fig. 114 viser totalsummene for gresspollen for sesongen, mens tabell 10 viser en sammenstilling av stasjonenes gjennomsnitter. Som vanlig har Kristiansand den klart høyeste årssummen. 5.5.1. Lillehammer. Pollenkorn av gress Gresspollensesongen startet 6. juni (fig. 83), som var 11 dager før gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Perioden 5.-13. juli markerte et klart spredningsmaksimum. Årssummen (fig. 84) utgjorde ca. 72% av gjennomsnittet (tab. 10). Det er den laveste årssummen for gresspollen i Lillehammer så lenge stasjonen har vært i drift. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 6.6. 9.6. 12.6. 15.6. 18.6. 21.6. 24.6. 27.6. 30.6. 3.7. 6.7. 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. dato Fig. 83. Gresspollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler. 45 Pollenkorn/cbm luft 600 495 500 400 309 300 303 252 245 217 200 100 0 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 84. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Lillehammer 2010-2014. 5.5.2. Oslo. Gresspollensesongen startet 2. juni (fig. 85), som er dagen før gjennomsnittsdatoen for området (tab. 10). Pollenkurven korrelerer bra med temperaturutviklingen i juni og juli (fig. 86). Det høyeste døgnmidlet kom 2. juli. Etter midten av juli kom en ny varmeperiode, men da var blomstringen allerede over. - Årssummen (fig. 87) utgjorde 1,75 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10), og seks dager hadde døgnmidler over 30 pollenkorn/cbm luft. Dette er den høyeste årssummen for gresspollen i Oslo siden 2005sesongen og den nest høyeste i landet i 2014. 120 Pollenkorn/cbm luft 100 80 60 40 20 0 2.6. 7.6. 12.6. 17.6. 22.6. 27.6. 2.7. 7.7. 12.7. 17.7. dato Fig. 85. Gresspollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler. Fig. 86. Oslo, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 46 Pollenkorn/cbm luft 1200 1106 1000 800 700 600 496 400 385 400 285 200 246 184 190 267 137 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 87. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Oslo 2005-2014. 5.5.3. Kristiansand. Pollenkorn/cbm luft Sesongen for gresspollen startet 7. juni (fig.88), fem dager før gjennomsnittsdatoen for stasjonen. Varmt og tørt vær i det meste av juni (fig. 89) ga så hoveddelen av gresspollenspredningen, og i juli var blomstringen overstått tidligere enn vanlig. Intensiteten i spredningen var som vanlig ekstremt høy sammenlignet med de øvrige stasjonene (fig. 114). Årssummen (fig. 90) utgjorde denne gangen ca. 1,7 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10) og er den høyeste i siste tiårsperiode. Nærhet til gressbevokste, uslåtte flater ved Kjevik er årsaken til disse høye registreringstallene. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 7.6. 9.6. 11.6. 13.6. 15.6. 17.6. 19.6. 21.6. 23.6. 25.6. 27.6. 29.6. 1.7. 3.7. dato Fig. 88. Gresspollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler. Fig. 89. Kjevik, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 47 Pollenkorn/cbm luft 7000 6000 6254 6069 6122 5967 5000 4000 3039 3605 3346 2952 3000 2000 984 1000 808 512 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 90. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Kristiansand 2005-2014. 2010-sesongen hadde avbrudd i registreringene av tekniske årsaker. 5.5.4. Stavanger. Gresspollensesongen startet 27. mai (fig. 91), 16 dager tidligere enn gjennomsnittsdatoen. To ganger kom døgnmidlene over 30 pollenkorn/cbm luft. Pollenkurven for juni og juli korrelerer godt med periodene med fravær av nedbør og høye temperaturer (fig. 92 a og b). Årssummen (fig. 93) utgjorde ca. 64 % av gjennomsnittet for stasjonen (tabell 10). Pollenkorn/cbm luft 70 60 50 40 30 20 10 0 28.5. 4.6. 11.6. 18.6. 25.6. 2.7. 9.7. 16.7. 23.7. 30.7. dato Fig. 91. Gresspollen registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler. Fig. 92. Sola, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 48 Pollenkorn/cbm luft 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 842 676 504 433 392 352 249 245 204 250 168 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 93. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Stavanger 2005-2014. 5.5.5. Bergen. Gresspollensesongen kom i gang 9. juli (fig. 94), som var nesten en måned senere enn gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Fella var imidlertid ute av drift p.g.a tekniske problemer mellom 22.5 – 8.7. Bare ett døgn hadde døgnmiddeltall over 10, under godværet etter midten av juli (fig. 95). Årssummen (fig. 96) utgjorde ca. 41 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10) og er den nest laveste registrert i den siste tiårsperioden. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. dato Fig. 94. Gresspollen registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler. Fig.95. Bergen-Florida, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. 49 Pollenkorn/cbm luft 350 300 250 200 150 100 50 0 303 255 251 139 2005 163 121 2006 113 2007 2008 2009 2010 104 2011 124 2012 54 67 2013 2014 snitt Fig. 96. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Bergen 2005-2014. 5.5.6. Førde. Gresspollensesongen (fig. 97) startet 30. mai, som var elleve dager tidligere enn gjennomsnittet for stasjonen. Bare to døgn hadde midler over 30 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 98) utgjorde ca. 78 % av tiårsgjennomsnittet. 70 Pollenkorn/cbm luft 60 50 40 30 20 10 0 30.5. 3.6. 7.6. 11.6. 15.6. 19.6. 23.6. 27.6. 1.7. 5.7. 9.7. 13.7. 17.7. 21.7. dato Pollenkorn/cbm luft Fig. 97. Gresspollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler. 3000 2781 2500 2000 1500 1000 656 531 500 375 364 67 201 2010 2011 342 452 578 2014 snitt 14 0 2005 2006 2007 2008 2009 2012 2013 Fig. 98. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Førde 2005-2014. 2013-sesongen hadde flere registreringsavbrudd. 5.5.7. Ørsta. Gresspollensesongen startet 2. juni (fig. 99), som var ti dager før gjennomsnittsdatoen for området (tab. 10). 11. juli kom det høyeste døgnmiddeltallet for sesongen i en varmeperiode (fig. 100). Mengdemessig (fig. 101) hadde sesongen en årssum som utgjorde ca. 89 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). 50 Pollenkorn/cbm luft 40 30 20 10 0 2.6. 6.6. 10.6. 14.6. 18.6. 22.6. 26.6. 30.6. 4.7. 8.7. 12.7. 16.7. 20.7. 24.7. dato Fig. 99. Gresspollen registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler. Fig. 100. Sunndalsøra, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Pollenkorn/cbm luft 1000 848 800 559 554 554 600 460 367 400 184 200 256 207 412 138 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 101. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Ørsta 2005-2014. 5.5.8. Geilo. Gresspollensesongen startet 19. juni (fig. 102), identisk med gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 10). Hoveddelen av pollenspredningen kom i perioden 6.-23. juli. Døgnmidlene oversteg 10 pollenkorn/cbm luft bare 24. juli. Årssummen (fig. 103) utgjorde ca. 59 % av gjennomsnittet for stasjonen, og er den hittil nest laveste registrert ved stasjonen. 51 Pollenkorn/cbm luft 15 10 5 6.8. 3.8. 31.7. 28.7. 25.7. 22.7. 19.7. 16.7. 13.7. 10.7. 7.7. 4.7. 1.7. 28.6. 25.6. 22.6. 19.6. 0 dato Fig. 102. Gresspollen registrert i Geilo i 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 500 401 400 382 400 265 300 175 200 241 170 100 82 43 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 103. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Geilo 2007-2014. 5.5.9. Trondheim. Gresspollensesongen begynte 2. juni (fig. 104), seks dager før gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 10). 6. juli kom høyeste døgnmiddeltall for sesongen samtidig med en varmeoppgang (fig. 105). Årssummen (fig. 106) var like over gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Bare tre datoer hadde døgnmidler over 10 pollenkorn/cbm luft. Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 29.7. 26.7. 23.7. 20.7. 17.7. 14.7. 11.7. 8.7. 5.7. 2.7. 29.6. 26.6. 23.6. 20.6. 17.6. 14.6. 11.6. 8.6. 5.6. 2.6. 0 dato Fig. 104. Gresspollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler. 52 Fig. 105. Værnes, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern. Pollenkorn/cbm luft 350 303 300 250 191 200 199 147 139 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt 150 128 102 100 91 80 79 59 50 0 Fig. 106. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Trondheim 2005-2014. 5.5.10. Bodø. Gresspollensesongen kom i gang 5. juli (fig. 107), 18 dager etter gjennomsnittsdatoen for Bodø (tab. 10). Som i Trondheim kom høyeste døgnmiddel 6. juli i en varmeperiode (fig. 108), men mengden registrert gresspollen var langt under det normale for området. Årssummen (fig. 109) var bare ca. 27 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Pollenkorn/cbm luft 140 120 100 80 60 40 20 29.7. 26.7. 23.7. 20.7. 17.7. 14.7. 11.7. 8.7. 5.7. 2.7. 29.6. 26.6. 23.6. 20.6. 17.6. 14.6. 11.6. 0 dato Fig. 107. Gresspollen registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler. Fig. 108. Bodø, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern 53 Polklenkorn/cbm luft 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 7398 2198 1175 776 2005 2006 2007 272 338 62 148 52 189 314 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 109. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Bodø 2005-2014. 5.5.11. Tromsø. Gresspollensesongen startet 3. juli (fig. 110), som var en uke tidligere enn gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 10). Ingen døgn hadde midler over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 111) utgjorde ca. 52 % av gjennomsnittet for stasjonen, som normalt har den minste andelen av registrert gresspollenspredning i Norge sammen med Kirkenes. Pollenkorn/cbm luft 10 0 3.7. 6.7. 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. dato Fig. 110. Gresspollen registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler. 250 Pollenkorn/cbm luft 207 200 182 179 150 96 92 100 57 56 34 50 37 34 2012 2013 50 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2014 snitt Fig. 111. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Tromsø 2005-2014. 54 5.5.12. Kirkenes. Gresspollensesongen (fig. 112) startet 7. juli, tre dager etter gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 10). Hoveddelen av spredningen kom i en varm og tørr periode i juli. Bare 19. juli hadde døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 113) var som vanlig den laveste i landet og utgjorde ca. 40 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Pollenkorn/cbm luft 20 10 0 7.7. 9.7. 11.7. 13.7. 15.7. 17.7. 19.7. 21.7. 23.7. 25.7. 27.7. 29.7. 31.7. 2.8. 4.8. 6.8. 8.8. dato Fig. 112. Gresspollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler. Pollenkorn/cbm luft 350 292 300 250 200 150 113 71 100 55 90 76 53 35 22 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 113. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Kirkenes 2007-2014. 7000 6254 Pollenkorn/cbm luft 6000 5000 4000 3000 2000 1000 217 700 250 67 452 367 82 147 314 50 35 0 Fig. 114. Gresspollen registrert i Norge i 2014. 55 Tabell 10. 10 årsgjennomsnitt for gresspollen i Norge (2005-2014). ²=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer² 17.jun 03.aug 303 Oslo 03.jun 05.aug 400 Kristiansand 12.jun 29.jul 3605 Stavanger 08.jun 10.aug 392 Bergen 13.jun 08.aug 163 Førde 10.jun 02.aug 578 Ørsta 12.jun 08.aug 412 Geilo# 19.jun 18.aug 241 Trondheim 08.jun 12.aug 139 Bodø 18.jun 10.aug 1175 Tromsø 26.jun 19.aug 96 03.jul 19.aug 90 Kirkenes# 5.6. Burot (Artemisia). Planteslekten malurt (Artemisia) er i Norge representert med i alt 11 arter, hvorav de fleste er nokså sjeldne. Burot (A. vulgaris) er den klart vanligste, med hovedutbredelse i sørøstlige og midtre deler av landet. Malurt (A. absinthum) og markmalurt (A. campestris) har også en viss sørnorsk utbredelse. Bruken av begrepet "burotpollen" på Artemisia-typen innebærer altså systematisk en forenkling, men er fullt dekkende i sammenheng med informasjon om regional allergirisiko grunnet spredning av denne pollenkategorien. Burot er svært sentral i sammenheng med pollenallergi ikke minst fordi den foretrekker voksesteder i nær tilknytning til menneskelig aktivitet, så som byggeplasser, veikanter, grustak, skolegårder og idrettsplasser. Rotsystemet er tilpasset feste i ustabilt substrat i bratte skråninger etc., og planten er lyskrevende, slik at den bare vokser åpent og vindutsatt. I den toppstilte blomsterstanden hos burot finnes opp til 50.000 enkeltblomster, som hver produserer store mengder pollen. Som hos gress registreres likevel nokså beskjedne mengder burotpollen i forhold til produksjonen. Noe av årsaken ligger også her i lavt utslippspunkt (ca. 1-1,5 m over bakkenivå), men muligens også i den noe spesielle frigjøringen av pollen fra støvbærerne. Pollenet frigjøres porsjonsvis til overflaten av enkeltblomstene og må tørke før det spred med vinden. Figurene med årssummer for de ulike stasjonene viser ingen rytme eller regelmessighet i forekomsten av burotpollen fra år til annet over det hittil akkumulerte materialet. Hos de fleste andre arter innen kurvplantefamilien (Asteraceae), som burot tilhører, foregår pollenspredningen ved hjelp av insekter, og insektsbestøvet pollen er som nevnt lite representert i registreringene. Ved nærkontakt med kurvplanter som løvetann, prestekrage, balderbrå etc. vil mange burotallergikere imidlertid kunne oppvise kryssreaktivitet. Fig. 121 viser sammenstilling av totalregistreringer 2014 for alle stasjoner, mens tab. 11 viser en sammenstilling av årsnormaler. Kristiansand viser generelt de klart høyeste registreringene av burotpollen av alle stasjonene fulgt av Oslo, også for 2014. Pollenkorn av burot 56 5.6.1. Lillehammer. Pollenkorn/cbm luft Sesongen startet 13. juli (fig. 115), som er identisk med normaldatoen for stasjonen (tab. 11). Døgnmidlene oversteg ikke 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 116) utgjorde ca. 70 % av gjennomsnittet for stasjonen og var den tredje høyeste registrert i Norge i 2014. 30 20 10 0 13.7. 16.7. 19.7. 22.7. 25.7. 28.7. 31.7. 3.8. 6.8. 9.8. 12.8. 15.8. 18.8. dato Fig. 115. Burotpollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler. 33 Pollenkorn/cbm luft 35 30 25 22 20 17 13 15 10 12 7 5 0 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 116. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Lillehammer 2010-2014. 5.6.2. Oslo. Burotpollensesongen (fig. 117) startet 16. juli, som er fire dager tidligere enn gjennomsnittsdatoen. Forløpet av sesongen korrelerer godt med temperatur- og nedbørutviklingen i juli. Døgnmiddeltallene kom aldri over 6, og årssummen (fig. 118) var ca. 69 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 11). Årssummen var den nest høyeste blant stasjonene i 2014 (fig. 121). Pollenkorn/cbm luft 30 20 10 0 16.7. 18.7. 20.7. 22.7. 24.7. 26.7. 28.7. 30.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. dato Fig. 117. Burotpollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler. 57 Pollenkorn/cbm luft 160 140 120 100 80 60 40 20 0 140 59 55 53 65 20 2005 2006 2007 2008 51 41 31 35 2013 2014 12 2009 2010 2011 2012 snitt Fig. 118. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Oslo 2005-2014. 5.6.3. Kristiansand. Pollenkorn/cbm luft Årets registreringer viste at sesongen startet 17. juli (fig. 119), en uke før gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 11). Årssummen (fig. 120) var den høyeste av alle stasjoner i 2014 (fig. 121) og utgjorde ca. 1,6 ganger snittet for stasjonen (tab. 11). Den er også høyeste årssum for siste tiårsperiode i Kristiansand. 30 20 10 0 dato Fig. 119. Burotpollen registrert i Kristiansand i 2014. 120 105 Pollenkorn/cbm luft 100 80 66 60 40 93 92 61 58 52 47 40 25 20 2 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt Fig. 120. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Kristiansand 2005-2014. 2010-dataene er noe ufullstendige. 58 5.6.4. Stavanger (tab. 16). Enkeltfunn av burotpollen ble gjort i perioden 24. juli - 3. august. Årssummen (fig. 112 ) utgjorde ca. 40 % av gjennomsnittet for stasjonen. 5.6.5. Bergen (tab. 17). Spredte enkeltfunn fra 24. juli. 5.6.6. Førde (tab. 18). Ingen funn i 2014. 5.6.7. Ørsta (tab. 19). Et enkeltfunn 24. juli. 5.6.8. Geilo (tab. 20). 3 pollenkorn/cbm luft 22. juli, ellers ingen funn. 5.6.9. Trondheim (tab. 21). Enkeltfunn av burotpollen ble gjort i perioden 17. juli - 30. august. Årssummen (fig. 112) utgjorde 92 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 11). 5.6.10. Bodø (tab. 22). Et enkeltfunn 19. august. 5.6.11. Tromsø (tab. 23). Ingen funn i 2014. Pollenkorn/cbm luft 5.6.12. Kirkenes (tab. 23). To enkeltfunn av pollenkorn fra burot ble registrert 7. august. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 93 35 12 12 2 2 1 3 1 1 Fig. 121. Burotpollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler. Tabell 11. 10 årsgjennomsnitt for burotpollen i Norge (2005-2014).²=2010-2014, #=2007-2014, Start og stopp viser til 95% av total årsmengde. Start Stopp Mengde Lillehammer2 13.jul 12.aug 17 Oslo 19.jul 22.aug 51 Kristiansand 24.jul 26.aug 58 Stavanger 27.jul 12.aug 5 Bergen 21.jul 13.aug 5 Førde 29.jul 09.aug 3 Ørsta 19.jul 09.aug 3 Geilo# 25.jul 11.aug 4 Trondheim 26.jul 23.aug 13 59 5.7. Øvrige pollenregistreringer 2014. Figur 122 viser forholdet mellom summen av kategoriene or, hassel, Salix, bjørk, gress og burot mot summen av de andre pollentypene ved stasjonene uttrykt ved stapler. De øvrige pollentypene benevnes av praktiske årsaker som "ikke-allergenbærende", selv om dette er noe upresist. Av figuren fremgår det bl. a. at Kristiansand og Oslo hadde mest registrert ikkeallergenbærende pollen, mens Kristiansand og Lillehammer var stasjonene med mest allergenbærende pollen registrert. For øvrige relasjoner i absolutte tall henvises det til tabellverket. 5.7.1. Lillehammer (tab. 13) hadde de nest høyeste totalregistreringene av alle stasjonene, etter Kristiansand. Den vanligst registrerte ikke-allergenbærende pollentypen ved stasjonen var furu (Pinus) med en andel på 30 % av totalen. Av urtene var nesle (Urtica) vanligst representert med ca. 3 %. Et pollenkorn av beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) ble registrert 16. august. 5.7.1. Oslo (tab. 14). Den vanligst registrerte ikke-allergenbærende treslags-pollentypen var furu med ca. 30 % av totalregistreringene. Blant urtepollenet var det som vanlig nesle som var hyppigst registrert, denne gang med 7 % av totalsummen for året. Neslepollen er hittil ikke påvist som årsak til pollenallergi i Norden (Strandhede 1995). 5.7.3. Kristiansand (tab. 15) kom på førsteplass av stasjonene når det gjelder registrerte pollenmengder i 2014. Stasjonen hadde furupollen som vanligste ikke-allergene treslagspollentype med en andel på ca. 21 % av totalregistreringene. Av ikke-allergenbærende urtepollentyper var pollen fra syrearter (Rumex) vanligst med en andel på nærmere 14 %. Et pollenkorn av beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) ble registrert 2. august. 5.7.4. Stavanger (tab. 16). Stasjonen hadde en andel av furupollen på ca. 16 % som vanligste ikke-allergenbærende pollentype. Einerpollen (Juniperus) hadde vel 3 % av totalen. Blant urtepollenet hadde neslepollen størst andel med ca. 3 %. 5.7.5. Bergen (tab. 17) har vanligvis markant spredning av pollen fra einer og lerk (Larix), og disse pollentypene, som nå skilles fra hverandre i analysene, står til sammen for hele 50 % av årstotalen for 2013. Furupollen utgjorde bare ca. 1 % av totalen denne gangen.Verken einer eller lerk er rapportert å ha forårsaket pollenallergi i Norge. Neslepollen fikk en andel på ca. 3 % og var med det den vanligste ikke-allergenbærende urtepollentypen. - Totalsummen var lavest i forhold til resultatene fra alle andre stasjoner i 2014. 5.7.6. Førde (tab.18). Furu var her den vanligste ikke-allergenbærende pollentypen med en andel på ca. 38 % av årstotalen. Syrepollen var vanligst blant urtepollentypene med en andel på ca. 3 %. 5.7.7. Ørsta (tab. 19). Furupollen var vanligste registrerte ikke-allergenbærende pollentype med ca. 37 % av totalregistreringene. Einerpollen kom på 2. plass med en andel på 16 %. Av urtepollentypene kom nesle høyest med ca. 3 % av totalen. 5.7.8. Geilo (tab. 20). Furu var her svært dominerende i registreringene med hele 80 % av totalen. Blant urtene hadde nesle en andel på ca. 1 %. 60 5.7.9. Trondheim (tab. 21) Furupollen hadde også her høyeste årssum av ikke-allergene treslag med ca. 20 % av totalen. Andelen neslepollen var 4 % av totalen. 5.7.10. Bodø (tab. 22) hadde nesle som vanligste pollentype av alle med hele 42 % av totalen. Furupollen hadde en andel på ca. 5 %. 5.7.11. Tromsø (tab. 23) hadde einer som vanligste ikke-allergene treslagspollentype med vel 3 % av totalen. Høy andel av Salix-pollen er karakteristisk for denne stasjonen. Av urtepollentypene hadde nesle 6 % i andel av totalsummen. Totalsummen var nest lavest i forhold til resultatene fra alle andre stasjoner i 2014. 14572 5.7.12. Kirkenes (tab. 24) hadde furupollen som vanligste ikke-allergenbærende pollentype med en andel på ca. 59 %. Salix var mindre framtredende i materialet enn ventet med ca. 2 %. Syrepollen var vanligste ikke-allergenbærende urtepollentype med en andel på 1 %. 1950 623 1916 291 2534 2194 4702 1934 5615 1140 2824 2175 1916 1594 2000 996 4000 718 6000 2008 747 8000 9144 9120 10000 6732 12000 5708 Pollenkorn/cbm luft 14000 10249 16000 0 Fig. 122. Totalt registrert pollenmengder i Norge i 2014. Sum døgnmidler. Svarte stapler: Typer referert til i pollenvarslene. Hvite stapler: Typer ikke referert til i pollenvarslene. * = Ufullstendige registreringer. 5.8. Totale pollenregistreringer 2014. Sammenstillingen av årsnormalene for stasjonene (fig. 123) viser en klar tendens i retning av fallende spredningsmengder jo lenger nord man kommer. Oslos langt høyere normal i forhold til Bergen, som ligger på tilnærmet lik geografisk bredde, skyldes nok Bergens større nærhet til en ytre kystlinje med fremherskende pålandsvind i sommerhalvåret. Synet på såkalt ikke-allergene pollentypers betydning i sammenheng med lufttransport av allergener og irritanter er nå under endring av flere årsaker: For det første er kartleggingen av allergene stoffer i pollen ennå ufullstendig, og for det andre har man en gråsone-gruppe med moderat allergen virkning, i første rekke bøk (Fagus) og eik (Quercus), og for det tredje er det økt oppmerksomhet omkring pollenets rolle som bærer av irritante stoffer festet til kornoverflaten. I luftbiologisk sammenheng er pollen relativt store og tunge objekter, med betydelig evne til å bringe med seg mikrobiell substans i svevefasen. Slik vil en vurdering av de totale pollenregistreringene etter alt å dømme bli stadig mer vesentlig ved estimering av generell luftkvalitet lokalt og regionalt i vurdering av bl. a. livskvalitet for allergikere og astmatikere. 61 Pollenkorn/cbm luft 17431 20000 15000 15226 11771 8509 10000 3266 5000 6454 6962 3628 5083 4507 1155 1495 0 Fig. 123. Årsnormaler for totalt registrert pollen ved 12 stasjoner i Norge. Gjennomsnittlig sum døgnmidler/år. Tabell 12. Planteliste. Kode AC AE AL AM AP AR AS BE BR CA CH CO CP CY EP ER FA FG FI FR HE Navn latin Acer Aesculus Alnus Ambrosia Apiaceae Artemisia (Andre) Asteraceae Betula Brassicaceae Caryophyllaceae Chenopodiaceae Corylus Caprifoliaceae Cyperaceae Ephedra Ericaceae Fabaceae Fagus Filipendula Fraxinus Heracleum Navn norsk Lønn Hestekastanje Or Beiskambrosia Skjermplantefamilien Burot Kurvplantefamilien Bjørk Korsblomstfamilien Nellikfamilien Meldefamilien Hassel Kaprifolfamilien Halvgress/starr Lyngfamilien Erteblomstfamilien Bøk Mjødurt Ask Tromsøpalme Kode JU LX LZ ON PC PI PL PO PP PS QU RA RH RO RU SA TI UB UL UR Navn latin Juniperus Larix Luzula Onagraceae Picea Pinus Plantago Poaceae Populus Prunus/Sorbus Quercus Ranunculaceae Rhamnus (Andre) Rosaceae Rumex Salix Tilia Ulmus Urtica Navn norsk Einer Lerk Frytler Melkefamilien Gran Furu Groblad Gressfamilien Osp Hegg/rogn Eik Soleiefamilien Trollhegg/geitved Rosefamilien Syre-arter Selje/vier/pil Lind Ubestemte Alm Nesle Tabell 13. Pollenoversikt for Lillehammmer 2014. Kode AL AM AP AR AS BE CO CP CY ER FR JU LX PC PI PO PP PS RU SA UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Ambrosia Apiaceae Artemisia Asteraceae Betula Corylus Caprifoliaceae Cyperaceae Ericaceae Fraxinus Juniperus Larix Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 484,8 1,2 1,2 11,6 1,2 8752,1 7,9 1,2 10,3 3 8,5 102,2 48,1 88,2 4804 217,2 4,3 47,4 37,7 775 32,8 48,1 469 15957 % andel av total årssum 3,0 0,0 0,0 0,1 0,0 54,8 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,6 0,3 0,6 30,1 1,4 0,0 0,3 0,2 4,9 0,2 0,3 2,9 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 91,2 308 67 1,2 816 228 0,6 606 157 3 713 194 0,6 530 150 2149,8 427 117 1,2 317 76 0,6 722 203 1,8 529 149 1,2 602 153 2,4 513 133 7,9 609 160 17 331 90 28,6 522 142 697,1 530 150 26,8 711 192 1,2 406 96 7,9 525 145 8,5 610 161 63,3 513 133 9,1 517 137 12,2 420 110 38,9 724 205 Start dato 306 816 606 713 530 423 316 722 421 514 424 418 323 517 522 606 406 514 529 412 420 413 618 Periode(95%) Slutt dato 412 816 610 818 727 521 413 726 702 602 519 808 420 610 616 726 430 531 726 615 724 501 821 Døgn 37 0 4 36 58 28 28 4 72 19 25 112 28 24 25 50 24 17 105 64 95 18 64 62 Tabell 14. Pollenoversikt for Oslo 2014. Kode AL AP AR AS BE CO CP CY ER FG FR JU LX LZ PC PI PO PP PS RU SA TI UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Artemisia Andre Asteraceae Betula Corylus Caprifoliaceae Cyperaceae Ericaceae Fagus Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Tilia Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 958,1 6,7 35,3 9,1 6991 192,8 2,4 8,5 0,6 14,6 13,4 116,2 126,6 2,4 20,7 4763,9 699,6 33,5 281,7 23,1 243,3 2,4 123,5 66,3 1116,3 15852,0 % andel av total årssum 6,0 0,0 0,2 0,1 44,1 1,2 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,7 0,8 0,0 0,1 30,1 4,4 0,2 1,8 0,1 1,5 0,0 0,8 0,4 7,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 222,6 308 67 3 524 144 5,5 723 204 1,2 701 182 1043,9 427 117 56 308 67 0,6 709 190 1,2 531 151 0,6 531 151 3,6 503 123 3,6 317 76 16,4 518 138 37,1 328 87 0,6 423 113 4,9 519 139 824,3 526 146 110,7 702 183 3,6 330 89 50,5 518 138 2,4 610 161 19,5 514 134 1,2 707 188 7,9 519 139 7,3 330 89 63,9 711 192 Start dato 217 524 716 701 420 308 709 420 531 424 317 419 225 423 515 520 602 325 515 513 403 630 330 603 Periode(95%) Slutt dato 329 618 810 926 514 328 815 618 531 722 510 802 426 428 621 615 717 421 610 928 627 714 422 905 Døgn 40 25 25 87 24 20 37 59 0 89 54 105 60 5 37 26 45 27 26 138 85 14 23 94 Tabell 15. Pollenoversikt for Kristiansand 2014. Kode AL AM AP AR AS BE CO CP CY ER FG FR JU LX LZ PC PI PL PO PP PS RO RU SA TI UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Ambrosia Apiaceae Artemisia Asteraceae Betula Corylus Caprifoliaceae Cyperaceae Ericaceae Fagus Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Plantago Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rosaceae Rumex Salix Tilia Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 71,2 0,6 0,6 92,5 3 8058,6 1,8 2,4 15,8 2,4 1,8 6,1 172,2 81,5 13,4 10,9 4895,9 1,2 6253,7 5,5 101,6 0,6 3245,5 93,7 0,6 52,3 2,4 527,4 23715,2 % andel av total årssum 0,3 0,0 0,0 0,4 0,0 34,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,7 0,3 0,1 0,0 20,6 0,0 26,4 0,0 0,4 0,0 13,7 0,4 0,0 0,2 0,0 2,2 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 23,7 313 72 0,6 802 214 0,6 509 129 17 726 207 1,2 725 206 2025,7 423 113 0,6 315 74 1,2 723 204 2,4 524 144 0,6 530 150 1,2 430 120 1,2 421 111 29,2 514 134 23,1 515 135 8,5 611 162 2,4 515 135 838,3 524 144 0,6 607 158 1159,5 623 174 1,8 325 84 24,3 525 145 0,6 622 173 451,4 602 153 23,7 527 147 0,6 527 147 4,9 724 205 1,8 418 108 119,2 709 190 Start dato 225 802 509 717 717 420 315 428 427 530 430 421 512 225 422 420 519 607 607 325 513 622 524 413 527 418 611 Periode(95%) Slutt dato 326 802 509 824 801 430 401 723 703 818 528 428 805 517 717 616 611 730 704 724 625 622 724 702 527 527 809 Døgn 29 0 0 38 15 10 27 86 67 80 28 7 85 81 86 57 23 53 27 121 43 0 61 80 0 39 59 63 Tabell 16. Pollenoversikt for Stavanger 2014. Kode AL AP AR AS BE CO CY ER FR JU LX LZ PC PI PO PP PS RU SA UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Artemisia Asteraceae Betula Corylus Cyperaceae Ericales Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 12,8 0,6 2,4 0,6 1705,2 5,5 12,2 1,8 3 91,1 22,5 0,6 8,5 433,7 250 0,6 14,6 36,5 32,2 24,3 4,9 91,2 2754,8 % andel av total årssum 0,5 0,0 0,1 0,0 61,9 0,2 0,4 0,1 0,1 3,3 0,8 0,0 0,3 15,7 9,1 0,0 0,5 1,3 1,2 0,9 0,2 3,3 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 2,4 325 84 0,6 530 150 1,2 803 215 0,6 523 143 573 422 112 1,8 223 54 3,6 522 142 1,2 812 224 1,2 425 115 14,6 519 139 7,3 521 141 0,6 502 122 1,8 510 130 95,5 527 147 59,6 610 161 0,6 325 84 3,6 521 141 6,7 617 168 6,1 328 87 2,4 617 168 1,8 423 113 15,8 711 192 Start dato 221 530 724 523 421 212 428 511 227 426 223 502 426 518 527 325 513 522 328 324 611 Periode(95%) Slutt dato 428 530 803 523 428 405 610 812 427 810 521 611 714 610 803 325 610 703 613 425 830 Døgn 66 0 10 0 7 52 43 93 59 106 87 40 79 23 68 0 28 97 77 32 80 % andel av total årssum 7,2 0,1 27,2 0,7 0,2 0,0 0,1 6,9 43,1 0,1 0,0 1,4 3,9 0,1 1,9 2,7 0,1 0,7 0,4 3,1 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 21,3 225 56 1,2 906 249 220,8 423 113 3 227 58 1,2 511 131 0,6 428 118 0,6 312 71 67,5 421 111 245,2 313 72 0,6 422 112 0,6 514 134 6,1 511 131 23,7 719 200 1,2 125 25 9,1 514 134 7,3 408 98 1,2 719 200 2,4 511 131 1,2 327 86 14,6 721 202 Start dato 212 724 422 203 501 428 312 421 303 422 514 217 709 125 508 326 719 303 709 Periode(95%) Slutt dato 328 906 502 330 521 428 424 721 513 428 514 724 807 408 515 513 719 423 905 Døgn 44 44 10 56 20 0 43 91 71 6 0 157 29 73 7 48 0 51 58 Tabell 17. Pollenoversikt for Bergen 2014. Kode AL AR BE CO CY FG FR JU LX LZ PC PI PO PP PS SA TI UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Artemisia Betula Corylus Cyperaceae Fagus Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Salix Tilia Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 124,1 1,8 466,6 12,2 3,6 0,6 1,2 118 737,9 1,2 0,6 23,7 66,9 1,8 32,8 46,2 1,2 12,2 7,3 53,5 1713,4 64 Tabell 18. Pollenoversikt for Førde 2014. Kode AL AP AS BE CO CY ER FG FR JU LX LZ PC PI PO PP PS RU SA UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Asteraceae Betula Corylus Cyperaceae Ericaceae Fagus Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 756,8 1,8 0,6 630,8 13,4 46,2 0,6 0,6 1,2 218,4 10,3 1,2 0,6 1537,9 452 1 23,1 137,5 62,7 17,0 11,6 165,5 4091,0 % andel av total årssum 18,5 0,0 0,0 15,4 0,3 1,1 0,0 0,0 0,0 5,3 0,3 0,0 0,0 37,6 11,0 0,0 0,6 3,4 1,5 0,4 0,3 4,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 116,2 215 46 1,5 605 156 0,6 306 65 183,1 424 114 3,6 225 56 4,3 524 144 0,6 719 200 0,6 530 150 0,6 428 118 21,3 527 147 3 304 63 0,6 424 114 0,6 509 129 206,8 528 148 63,9 607 158 0,6 326 85 4,3 520 140 18,2 525 145 7,9 330 89 2,4 610 161 3,6 424 114 46,8 713 194 Start dato 206 506 306 421 211 430 719 530 428 512 304 424 509 520 530 326 502 520 327 304 605 Periode(95%) Slutt dato 304 506 306 529 312 626 719 530 511 713 511 616 509 610 722 330 804 624 610 424 816 Døgn 26 0 0 38 29 57 0 0 13 62 68 53 0 21 53 4 94 35 75 51 72 % andel av total årssum 11,6 0,0 0,0 12,9 0,8 1,7 0,0 0,1 16,0 0,5 0,1 0,1 37,4 8,3 0,0 0,6 4,0 2,5 0,3 0,0 3,2 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 68,1 225 56 0,6 609 160 0,6 721 202 111,9 424 114 9,7 302 61 7,9 602 153 0,6 515 135 1,8 427 117 109,5 528 148 4,9 420 110 1,2 510 130 1,8 512 132 287,7 528 148 37,7 711 192 0,6 610 161 10,9 607 158 38,9 602 153 31,6 405 85 1,8 711 192 0,6 331 90 25,5 709 190 Start dato 205 609 721 422 207 426 515 423 519 227 510 510 521 602 610 520 524 227 331 624 Periode(95%) Slutt dato 307 609 721 603 326 616 527 510 610 519 530 604 611 725 610 625 629 718 527 811 Døgn 30 0 1 42 47 51 12 17 22 81 20 25 21 53 0 36 36 141 57 48 Tabell 19. Pollenoversikt for Ørsta 2014. Kode AL AP AR BE CO CY ER FR JU LX LZ PC PI PO PP PS RU SA UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Artemisia Betula Corylus Cyperaceae Ericaceae Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 511,6 0,6 0,6 568,8 33,5 76 1,2 3,6 706,6 21,3 3,6 3,6 1650,4 366,8 0,6 24,3 178,2 112,5 12,2 1,8 139,9 4417,7 65 Tabell 20. Pollenoversikt for Geilo 2014. Kode AL AR AS BE CY ER JU LX LZ PC PI PO PS RU SA UB UR Total årssum Art Navn Alnus Artemisia Asteraceae Betula Cyperaceae Ericaceae Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Urtica Døgn middelverdi 11,6 3 0,6 950,2 8,5 1,8 108,3 1,2 0,6 30,4 5383,7 82,1 5,5 9,7 93,1 4,3 60,2 6754,8 % andel av total årssum 0,2 0,0 0,0 14,1 0,1 0,0 1,6 0,0 0,0 0,5 79,7 1,2 0,1 0,1 1,4 0,1 0,9 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 1,2 331 90 3 722 203 0,6 518 138 181,9 423 113 3,6 613 164 0,6 525 145 9,7 614 165 0,6 401 91 0,6 520 140 9,7 528 148 768,9 610 161 10,9 724 205 2,4 618 169 2,4 610 161 20,1 527 147 1,2 724 205 14,6 809 221 Start dato 324 722 518 423 521 525 525 401 520 519 527 619 618 610 428 617 Periode(95%) Slutt dato 513 722 518 610 702 810 809 422 520 609 624 807 621 723 630 810 Døgn 50 0 0 48 42 77 76 21 0 21 28 49 3 43 63 54 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 423,4 224 55 1,8 725 206 1,2 606 157 268,3 519 139 0,6 211 42 3,6 603 154 0,6 528 148 2,4 521 141 0,6 509 129 9,7 706 187 0,6 311 70 0,6 602 153 3,6 526 146 336,4 603 154 21,3 706 187 7,9 418 108 14 527 147 14 606 157 62 407 97 0,6 718 199 8,5 527 147 1,8 330 89 66,8 706 187 Start dato 212 717 606 424 211 516 528 502 509 510 311 602 519 527 602 331 509 529 331 718 316 614 Periode(95%) Slutt dato 310 830 606 602 328 707 601 521 521 713 521 708 610 613 731 503 616 705 604 718 423 819 Døgn 26 44 0 39 45 52 4 19 12 64 71 36 22 17 59 33 38 37 65 0 38 66 Tabell 21. Pollenoversikt for Trondheim 2014. Kode AL AR AS BE CO CY ER FG FR JU LX LZ PC PI PO PP PS RU SA Ti UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Artemisia Asteraceae Betula Corylus Cyperaceae Ericaceae Fagus Fraxinus Juniperus Larix Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Tilia Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 1968,6 12,2 1,2 2245,4 3,6 29,2 1,2 3 1,2 105,2 3,6 1,2 15,2 1339,5 147,2 22,5 60,2 26,8 324,8 0,6 46,2 17,6 259,8 6636 % andel av total årssum 29,7 0,2 0,0 33,8 0,1 0,4 0,0 0,0 0,0 1,6 0,1 0,0 0,2 20,2 2,2 0,3 0,9 0,4 4,9 0,0 0,7 0,3 3,9 66 Tabell 22. Pollenoversikt for Bodø 2014. Kode AL AP AR BE CP CY ER FG FR JU LZ PC PI PO PP PS RU SA UB UL UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Artemisia Betula Caprifoliaceae Cyperaceae Ericales Fagus Fraxinus Juniperus Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Ulmus Urtica Døgn middelverdi 4,9 1,2 0,6 1808,6 0,6 6,7 0,6 0,6 52,9 119,2 0,6 14,6 219,6 313,9 2,4 45 15,2 66,3 18,2 49,3 1987,4 4728,4 % andel av total årssum 0,1 0,0 0,0 38,2 0,0 0,1 0,0 0,0 1,1 2,5 0,0 0,3 4,6 6,6 0,1 1,0 0,3 1,4 0,4 1,0 42,0 Tabell 23. Pollenoversikt for Tromsø 2014. Kode AL AP BE CY ER FR JU LZ PC PI PO PP PS RU SA UB UR Total årssum Art Navn Alnus Apiaceae Betula Cyperaceae Ericales Fraxinus Juniperus Luzula Picea Pinus Poaceae Populus Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemte Urtica Døgn middelverdi 8,5 0,6 1515,4 24,9 1,2 0,6 67,5 1,2 4,9 15,2 49,9 1,8 0,6 26,8 341,9 14,6 131,4 2207 % andel av total årssum 0,4 0,0 68,7 1,1 0,1 0,0 3,1 0,1 0,2 0,7 2,3 0,1 0,0 1,2 15,5 0,7 6,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 1,8 408 98 1,2 821 202 0,6 819 231 352,8 525 145 0,6 823 235 1,2 519 139 0,6 530 150 0,6 618 169 10,9 528 148 16,4 707 127 0,6 521 141 3 603 154 60,2 611 162 121,7 706 187 1,2 517 137 12,8 619 170 12,8 611 162 9,1 525 145 5,5 528 148 25,5 525 145 247 710 191 Start dato 406 821 819 519 823 519 530 618 522 602 521 524 603 611 424 525 523 503 418 509 706 Periode(95%) Slutt dato 507 821 819 605 823 626 530 618 530 713 521 720 708 731 528 731 702 618 702 603 901 Døgn 31 0 0 17 0 38 0 0 8 41 0 57 35 50 34 67 40 46 75 25 57 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 1,8 414 104 0,6 714 195 402,7 604 155 4,9 709 190 1,2 530 150 0,6 713 194 24,3 709 190 0,6 604 155 1,2 606 157 3,6 709 190 6,7 709 190 1,2 528 148 0,6 705 186 15,2 709 190 72,4 521 141 4,9 531 151 13,4 709 190 Start dato 414 714 601 530 530 713 605 604 605 531 703 527 705 704 518 708 Periode(95%) Slutt dato 531 714 616 717 530 713 729 605 712 728 805 528 705 726 605 820 Døgn 47 0 15 48 0 0 54 1 37 58 33 1 0 22 18 43 Tabell 24. Pollenoversikt for Kirkenes 2014. Kode AL AR AS BE CY ER JU LZ PC PI PO PS RU SA UB UR Total årssum Art Navn Alnus Artemisia Asteraceae Betula Cyperaceae Ericaceae Juniperus Luzula Picea Pinus Poaceae Prunus/Sorbus Rumex Salix Ubestemt Urtica Døgn middelverdi 0,6 1,2 4,9 1870,6 23,7 7,9 152,7 1,2 1,8 383,9 34,7 0,6 26,2 43,2 3 17 2573,2 % andel av total årssum 0,0 0,0 0,2 72,7 0,9 0,3 5,9 0,0 0,1 14,9 1,3 0,0 1,0 1,7 0,1 0,7 Verdi 0,6 1,2 4,3 734,9 6,1 2,4 77,3 0,6 1,8 186,8 12,8 0,6 10,3 10,3 1,2 3 Høyeste døgnmiddelverdi Dato forekomst Dagnr 508 128 807 219 922 265 605 156 707 188 603 154 707 188 612 163 801 213 706 187 719 200 609 160 707 188 530 150 706 187 713 194 Start dato 508 807 702 530 603 519 701 612 801 613 707 906 703 518 710 Periode(95%) Slutt dato 508 807 922 612 716 609 721 703 801 711 808 906 719 707 818 Døgn 0 0 82 13 43 21 20 21 0 28 32 0 16 50 39 67 SPOREREGISTRERINGER 2014 Luftbårne sporer har siden 1981 vært registrert og siden 1982 blitt inkludert i tjenesten i forbindelse med pollenvarslingen fra Institutt for biologi. De øvrige stasjonene har sporeregistreringer fra første driftsår. Det analyseres fra de samme preparatene og ut fra samme fremgangsmåte som ved pollenanalysen. Av tabellene 26-37 fremgår det at registreringene nesten bare omfatter soppsporer når man ser bort fra små innslag av sporer fra bregner og torvmoser. Svært mange soppsporetyper kan bare identifiseres ved dyrking og faller derfor utenfor p.g.a. innsamlings- og prepareringsmetoden. Heldigvis gjelder dette ikke de sentrale allergenbærende typene. Gruppen Fungi imperfecti eller konidiesopp (Deuteromycetes) innbefatter disse, i første rekke slektene Cladosporium og Alternaria. Andre Fungi imperfecti-sporer i materialet er Helminthosporium, Torula, Erysiphe og Epicoccum. De øvrige typene i listen over registrerte arter (tab. 25) tilhører klassen stilksporesopp (Basidiomycetes). 6.1. Cladosporium. Denne soppslekten betegnes ofte som "muggsopp", og sporene er i Norge som i det meste av verden forøvrig den alminneligst forekommende og viktigste av de utendørs allergene sporetypene. Den vanligste arten her i landet er etter alt å dømme vanlig svertesopp (C. herbarum), som danner belegg på døde, modnende eller visnede plantedeler, men også på matvarer, tekstiler, innemiljøer med dårlig ventilasjon etc. Erfaringsmessig spres sporene best på dager med sol og vind, men lengre perioder med tørt og varmt vær bringer sporemengdene i luften ned, da soppen trenger fuktighet for å kunne danne nytt mycel. Hovedsesongen for muggsoppsporer faller vanligvis sammen med gresspollensesongen, og forekomsten av til tider svært høye sporemengder samtidig med toppene for gresspollen kan forårsake en forsterket reaksjon hos allergikerne, i første rekke på Sør- og Østlandet. Figur 149 viser en sammenstilling av årsnormaler for stasjonene, mens fig. 148 viser årssummene. 2014-sesongen har Kristiansand som stasjonen med høyeste årssum for registrerte Cladosporium-sporer (fig. 148). 6.1.1. Lillehammer. Lillehammer fikk registrert sesong (fig. 124) for Cladosporium-sporer i perioden 9. juli – 19. august. Årssummen (fig. 125) utgjorde ca. 1,8 ganger gjennomsnittet og var den høyeste registrert ved stasjonen siden oppstarten i 2010. 500 Sporer/cbm luft 400 300 200 100 0 9.7. 13.7. 17.7. 21.7. 25.7. 29.7. 2.8. 6.8. 10.8. 14.8. 18.8. dato Fig. 124. Cladosporium registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler. 68 Sporer/cbm luft 2000 1712 1690 1500 968 908 1000 322 500 208 0 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt Sesonger Fig. 125. Årssummer for Cladosporium i Lillehammer for perioden 2010-2014. Sum døgnmidler. 6.1.2. Oslo. Sesongen varte i perioden 1. juli – 1. september (fig. 126). Tettheten kom aldri opp i allergifremkallende nivå, som er anslått til 1000 sporer/cbm luft i døgnmiddel. Årssummen (fig. 127) tilsvarer ca. 20 % av gjennomsnittet for stasjonen. 1997 var hittil siste sesong med årssum som overskrider gjennomsnittet, så en tendens i retning av en mer generell nedgang kan tolkes ut fra resultatene de siste femten årene. Sporer/cbm luft 500 400 300 200 100 0 30.6. 7.7. 14.7. 21.7. 28.7. 4.8. 11.8. 18.8. 25.8. 1.9. dato 36315 45000 40729 Fig. 126. Cladosporium registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler. 40000 15821 12961 10840 1666 5616 1246 1279 1423 2003 336 291 286 5027 4572 4594 2812 1081 990 1914 1433 6965 5000 1581 5379 1412 10000 5141 2048 15000 5540 20000 16493 25000 17134 30000 7951 Sporer/cbm luft 35000 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Gj.snitt 0 Sesonger Fig. 127. Årssummer for Cladosporium i Oslo for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler. 69 6.1.3. Kristiansand. Kristiansand hadde sin Cladosporium-sesong perioden 8. juli – 9. august (fig. 128). 8., 10. og 15. juli var tettheten fra tid til annen på timebasis over den anslåtte grensen for allergifremkallende nivå (1000 sporer/cbm luft), mens årssummen (fig. 129) utgjorde ca. 1,1 ganger gjennomsnittet for stasjonen. Sporer/cbm luft 800 600 400 200 0 8.7. 10.7. 12.7. 14.7. 16.7. 18.7. 20.7. 22.7. 24.7. 26.7. 28.7. 30.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8. dato 3285 3750 4297 745 2107 1850 1232 2040 3342 15652 5162 486 723 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1321 Sporer/cbm luft Fig. 128. Cladosporium registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler. Sesonger Fig. 129. Årssummer for Cladosporium i Kristiansand for perioden 2002-2014. Sum døgnmidler. 6.1.4. Stavanger. Årets registreringer av Cladosporium-sporer (fig. 130) kom i perioden 5. juli – 8. august. Forløpet av sesongen faller langt på vei sammen med det tilsvarende i Kristiansand, men her med langt lavere intensitet. Årssummen (fig. 131) utgjorde ca. 78 % av gjennomsnittet for stasjonen. Sporer/cbm luft 250 200 150 100 50 0 5.7. 8.7. 11.7. 14.7. 17.7. 20.7. 23.7. 26.7. 29.7. 1.8. 4.8. 7.8. dato Fig. 130. Cladosporium registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler. 70 Sporer/cbm luft 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 6976 5012 1468 670 52 2005 1465 2006 2007 2008 2009 2010 506 176 2011 2012 1909 1268 1497 2013 2014 Gj.snitt Sesonger Fig. 131. Årssummer for Cladosporium i Stavanger for perioden 2005-2014. Sum døgnmidler. 6.1.5. Bergen. Muggsoppsporesesongen hadde bare ett registrerte døgnmiddel (6. august) over 50 sporer/cbm luft (fig. 132) . Årssummen utgjorde ca. 31 % av normalen (fig. 133). 120 Sporer/cbm luft 100 80 60 40 20 0 10.7. 13.7. 16.7. 19.7. 22.7. 25.7. 28.7. 31.7. 3.8. 6.8. 9.8. 12.8. 15.8. 18.8. dato 835 263 487 39 12 213 8 41 86 7 25 5 237 18 4 6 57 3 71 56 381 500 2 1000 534 1500 234 1163 2000 11 2500 1531 2032 2587 3000 481 Sporer/cbm luft 3500 2775 4000 2106 3797 Fig. 132. Cladosporium registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler. Gj.snitt 14 13 10 9 1 0 99 98 97 96 95 94 93 92 0 Sesonger Fig. 133. Årssummer for Cladosporium i Bergen for perioden 1992-2014. Sum døgnmidler. 71 6.1.6. Førde Førde fikk en svak sesong for Cladosporium-sporer, med varighet 9. juni – 7. august (fig. 134). Ingen døgnmidler kom over 40 sporer/cbm luft. Årssummen (fig. 135) var likevel den høyeste siden 2010-sesongen. Pollenkorn/cbm luft 50 40 30 20 10 0 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. dato Fig. 134. Cladosporium registrert i Førde i 2014. Døgnmidler. 1796 Sporer/cbm luft 2000 1500 1000 582 500 9 32 147 127 186 56 83 253 299 15 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt Sesonger Fig. 135. Årssummer for Cladosporium i Førde for perioden 2004-2014. Sum døgnmidler. 6.1.7. Ørsta. Årets sesong for Cladosporium-sporer varte fra 9. juli – 23. august (fig. 136). Årssummen (fig. 137) var den høyeste registrert ved stasjonen siden 1997. Generelt (fig. 140) er Ørsta en av stasjonene med de laveste forekomstene av denne sporetypen i Norge. Sporer/cbm luft 200 150 100 50 0 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. 8.8. 11.8. 14.8. 17.8. 20.8. 23.8. Fig. 136. Cladosporium registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler. 72 1958 399 905 127 12 68 72 11 733 10 256 152 287 9 42 3 5 92 2 29 124 1 4 127 376 99 0 331 500 98 1000 827 1500 9 1253 2000 208 Sporer/cbm luft 2500 Gj.snitt 14 13 8 7 6 97 96 95 0 Sesonger Fig. 137. Årssummer for Cladosporium i Ørsta for perioden 1995-2014. Sum døgnmidler. 6.1.8. Geilo. Denne høytliggende stasjonen fikk i sitt åttende driftsår relativt lave registreringer av muggsoppsporer over perioden 9. juli – 9. august (fig. 138). Mengdene var de høyeste registrert siden 2010, og årssummen (fig. 139) var litt under gjennomsnittet for stasjonen. Sporer/cbm luft 250 200 150 100 50 0 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. 1579 1630 2014 Gj.snitt 8.8. dato Fig. 138. Cladosporium registrert på Geilo i 2014. Døgnmidler. 6000 5032 Sporer/cbm luft 5000 4000 3393 3000 2000 1615 676 1000 104 129 2011 2012 509 0 2007 2008 2009 2010 2013 Sesonger Fig. 139. Årssummer for Cladosporium på Geilo for perioden 2007-2014. Sum døgnmidler. 73 6.1.8. Trondheim. Trondheim fikk sesong for denne sporetypen i perioden 11. juli – 24. august (fig. 140). Årssummen (fig. 141) var den høyeste siden 2009-sesongen. Etter flyttingen av stasjonen til Gløshaugen våren 2001 har registreringene generelt vært lave sammenlignet med resultatene fra lokaliteten ved Rosenborg. 250 Sporer/cbm luft 200 150 100 50 0 11.7. 14.7. 17.7. 20.7. 23.7. 26.7. 29.7. 1.8. 4.8. 7.8. 10.8. 13.8. 16.8. 19.8. 22.8. dato 13130 10537 Fig. 140. Cladosporium registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler. 6000 4000 2000 7702 8000 3325 10000 8180 6662 7826 Sporer/cbm luft 12000 3245 2524 1044 1792 272 535 302 3797 1084 792 161 92 101 178 106 18 61 193 666 747 1112 182 172 78 285 894 2357 14000 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Gj.snitt 0 sesonger Fig. 141. Årssummer for Cladosporium i Trondheim for perioden 1982-2014. Sum døgnmidler. 6.1.6. Bodø. Bodø hadde sin spredning av muggsoppsporer i perioden 6. juli – 8. august (fig. 142). Tettheten nærmet seg periodevis allergifremkallende nivå 7. og 14. juli. Årssummen (fig. 143) var den høyeste registrert ved stasjonen siden 2009-sesongen og var den nest høyeste i landet i 2014 (fig. 148). 74 Sporer/cbm luft 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 6.7. 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. 8.8. dato 2454 918 694 1117 261 79 156 453 441 745 4361 507 169 169 332 2890 2658 5241 616 185 709 1780 912 204 232 2344 7160 13445 15704 14074 1598 2443 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Gj.snitt Sporer/cbm luft Fig. 142. Cladosporium registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler. Sesonger Fig. 143. Årssummer for Cladosporium i Bodø for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler. 6.1.7. Tromsø. Sporer/cbm luft Cladosporium-sesongen varte her fra 17. juli – 13. august (fig. 144). Som for Bodø og Trondheim var årssummen (fig. 145) den høyeste registrerte siden 2009-sesongen. 600 400 200 0 17.7. 19.7. 21.7. 23.7. 25.7. 27.7. 29.7. 31.7. 2.8. 4.8. 6.8. 8.8. 10.8. 12.8. dato Fig. 144. Cladosporium registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler. 75 2272 2028 1196 503 90 47 347 161 57 5 24 18 8 65 25 277 312 287 105 229 121 724 892 1001 769 139 244 500 503 419 1000 649 1500 1363 2000 1217 Sporer/cbm luft 2500 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Gj.snitt 0 Sesonger Fig. 145. Årssummer for Cladosporium i Tromsø for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler. 6.1.12. Kirkenes. I Kirkenes (fig. 146) var Cladosporium-sporer registrert med et klart maksimum 8. august, men bare med 25 sporer/cbm luft i døgnmiddel. Årssummen (fig. 147) utgjorde ca. 31 % av gjennomsnittssummen. Kirkenes har normalt de laveste spredningstallene for Cladosporium av stasjonene i Norge (jfr. fig 149). Sporer/cbm luft 30 25 20 15 10 5 0 19.5. 26.5. 2.6. 9.6. 16.6. 23.6. 30.6. 7.7. 14.7. 21.7. 28.7. 4.8. 11.8. 18.8. dato Fig. 146. Cladosporium registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler. Sporer/cbm luft 1200 1007 1000 800 600 489 400 226 134 200 15 7 3 2011 2012 79 71 2013 2014 0 2007 2008 2009 2010 Gj.snitt Sesonger Fig. 147. Årssummer for Cladosporium i Kirkenes for perioden 2007-2014. Sum døgnmidler. 76 3749 4000 Sporer/cbm luft 3500 2890 3000 2500 2000 1712 1500 1579 1497 1433 905 1000 263 500 894 892 253 71 0 Fig. 148. Cladosporium registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler. 8000 6965 7000 sporer/cbm luft 6000 5000 4000 3246 3000 2357 1909 2000 968 1000 2658 1630 835 299 399 503 226 0 Fig. 149. Sesongnormaler for Cladosporium ved 12 stasjoner i Norge. Sum døgnmidler. 6.2. Alternaria. Sporetypen Alternaria, som regnes som årsak til omfattende luftveisplager over store deler av verden, særlig i USA, blir i Norge vanligvis registrert i langt mindre omfang enn Cladosporium, og når bare unntaksvis allergifremkallende nivå. Alternaria krever for det første temperaturer over 25 grader C over tid for å utvikle sporer. I tillegg er sporetypen større og har høyere egenvekt, noe som sterkt reduserer varigheten av svevefasen i luften. Temperaturkravet medfører naturlig nok en fallende intensitet nordover, slik forholdet mellom stasjonene kan fremstilles fra tabellverket, og resultatene fra 2014 styrker dette bildet ytterligere. Lillehammer, Oslo og Kristiansand er stasjonene der Alternaria-sporer ble hyppigst registrert i 2014 (se tab. 27-29). 77 6.3. Totalregistreringer 2014, soppsporer. 10957 14000 12000 82 901 1778 1001 2048 1619 981 2649 302 2119 358 47 2000 1616 4000 1752 2098 6000 1082 4333 8000 3043 2774 6329 7939 10000 1980 Sporer/cbm luft 12886 For detaljert informasjon om alle sporetyper regionalt vises det til tabellene 26-37. I figur 150 er totalmengdene registrerte soppsporetyper (som nevnt blir ikke alle tatt med) fremstilt grafisk for hver stasjon, der forholdet mellom de to sentrale gruppene 1) de to i regelen vanligst forekommende allergenbærende Deuteromycetes-sporetypene, altså Cladosporium og Alternaria, og 2) øvrige typer, herunder er ikke-allergenbærende Basidiomycetes innlagt. Det er et gjennomgående trekk over år at mengdene allergenbærende sporer avtar med høyere breddegrad (se også fig. 148). Kirkenes ble denne gang stasjonen med høyeste årssum for sporer totalt, noe som skyldes uvanlig høye forekomster av sporer fra Boletaceae. En kjent art i denne familien er steinsopp (Boletus edulis). Ørsta og Geilo hadde også betydelige forekomster av denne sporetypen. Bjørkerust (Melampsoridium betulinum) er en parasitt på bjørk som år om annet gjør seg gjeldende særlig i de tilnærmet rene bjørkeskogs-bestandene i fjellet i Sør-Norge og i store deler av Nord-Norge. Melampsoridium-sporer er denne sesongen uvanlig godt representert i materialet fra flere stasjoner, særlig for Bodø og Tromsø, der sporetypen utgjorde henholdsvis 15 og 29 % av de totale sporeregistreringene. Førde (tab. 31) har for øvrig denne gang relativt høye registreringer av Triphragmium-sporer. Disse skriver seg fra T. ulmariae, som parasitterer på mjødurt (Filipendula ulmaria), en urt som er nokså vanlig i lavlandet fra nord til sør. 0 Fig. 150. Totale sporeregistreringer i 2014. Svarte stapler: Cladosporium og Alternaria. Hvite stapler: Øvrige sporetyper. * = Ufullstendige registreringer. Tabell 25. Artskoder sporer. Kode AT CL BT EP HE TO EY BO ME PU PU TR UR LY PY SP Navn Alternaria Cladosporium Botrytis Epicoccum Helminthosporium Torula Erysiphe Boletaceae Melampsoridium/bjørkerust Puccinia uredosporer Puccinia teleutosporer Triphragmium Urocystis Lycopodium Polypodiaceae Sphagnum Gruppe Deuteromycetes/Fingi imperfecti/muggsopp ” ” ” ” ” ” Basidiomycetes/stilksporesopp ” ” ” ” ” Kråkefotplanter Bregner Torvmoser 78 Tabell 26. Sporeoversikt for Lillehammer 2014 Kode AT BO CL LY ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 267,7 Boletaceae 5714,1 Cladosporium 1711,8 Lycopodium 0,6 Melampsoridium 562,7 Puccinia uredosp. 8,5 Polypodiaceae 6,7 Sphagnum 10,3 Torula 6,7 Triphragmium 19,5 8308,6 % andel av total årssum 3,2 68,8 20,6 0,0 6,8 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 70,6 809 221 922,8 831 243 464,2 805 217 0,6 425 115 164,9 921 264 1,8 912 255 1,8 821 233 3 914 257 1,8 731 212 11,6 619 170 Start dato 705 825 709 425 824 717 821 726 721 619 Periode(95%) Slutt dato 901 918 819 425 929 926 922 927 927 825 Døgn 58 24 41 0 36 71 32 63 68 67 Tabell 27. Sporeoversikt for Oslo 2014 Kode AT BO CL EP EY HE LY ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 318,8 Boletaceae 1988 Cladosporium 1433,2 Epicoccum 3 Erysiphe 15,2 Helminthosporium 0,6 Lycopodium 0,6 Melampsoridium 34,1 Puccinia uredosp. 7,9 Polypodiaceae 0,6 Sphagnum 37,1 Torula 6,7 Triphragmium 4,3 3850,1 % andel av total årssum 8,3 51,6 37,2 0,1 0,4 0,0 0,0 0,9 0,2 0,0 1,0 0,2 0,1 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 76 807 219 270,7 829 241 388,7 805 217 3 815 227 6,7 720 201 0,6 815 227 0,6 526 146 11,6 903 246 1,2 705 186 0,6 721 202 18,6 829 241 2,4 623 174 2,4 826 238 Start dato 704 816 701 815 612 815 526 722 622 721 711 623 729 Periode(95%) Slutt dato 904 918 901 815 722 815 526 929 926 721 829 919 826 Døgn 62 33 62 0 40 0 0 69 96 0 49 88 28 Tabell 28. Sporeoversikt for Kristiansand 2014. Kode AT BO CL EP HE ME PU PY SP TO Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 584 Boletaceae 916,8 Cladosporium 3748,5 Epicoccum 4,9 Helminthosporium 1,8 Melampsoridium 112,5 Puccinia uredosp. 20,7 Polypodiaceae 1,8 Sphagnum 7,3 Torula 16,4 5414,7 % andel av total årssum 10,8 16,9 69,2 0,1 0,0 2,1 0,4 0,0 0,1 0,3 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 153,9 802 214 168,5 828 240 643,6 708 189 4,9 809 221 1,8 809 221 74,8 921 264 4,3 809 221 0,6 728 209 1,8 723 204 4,9 916 259 Start dato 704 803 708 809 809 827 717 728 608 601 Periode(95%) Slutt dato 819 929 809 809 809 922 916 922 725 918 Døgn 46 57 32 0 0 26 61 57 47 109 Tabell 29. Sporeoversikt for Stavanger 2014. Kode AT BO CL PU SP TO Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 119,8 Boletaceae 29,2 Cladosporium 1496,5 Puccinia uredosp. 0,6 Sphagnum 0,6 Torula 17 1663,7 % andel av total årssum 7,2 1,8 90,0 0,0 0,0 1,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 21,9 802 214 9,1 802 214 202 710 191 0,6 731 212 0,6 126 26 4,9 721 202 Start dato 704 710 705 731 126 520 Periode(95%) Slutt dato 830 904 808 731 126 920 Døgn 57 56 34 0 0 123 79 Tabell 30. Sporeoversikt for Bergen 2014. Kode AT BO CL EP ME PU PY SP Total årssum Art Navn Alternaria Boletaceae Cladosporium Epicoccum Melampsoridium Puccinia uredosp. Polypodiaceae Sphagnum Døgn middelverdi 94,9 1908,3 263,4 2,4 177,6 18,2 11,6 1,2 2477,6 % andel av total årssum 3,8 77,0 10,6 0,1 7,2 0,7 0,5 0,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 50,5 721 202 191 903 246 95,5 806 218 2,4 215 46 40,1 918 261 3 906 249 1,8 918 261 0,6 901 244 Start dato 710 824 710 215 827 729 820 901 Periode(95%) Slutt dato 920 922 818 215 1001 1001 930 911 Døgn 72 29 39 0 35 64 41 10 Tabell 31. Sporeoversikt for Førde 2014. Kode AT BO BT CL EP EY LY ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 49,3 Boletaceae 1551,2 Botrytis 96,7 Cladosporium 253,1 Epicoccum 1,8 Erysiphe 4,9 Lycopodium 10,9 Melampsoridium 685 Puccina uredosp. 16,4 Polypodiaceae 68,1 Sphagnum 9,1 Torula 5,5 Triphragmium 198,9 2950,9 % andel av total årssum 1,7 52,6 3,3 8,6 0,1 0,2 0,4 23,2 0,6 2,3 0,3 0,2 6,7 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 12,2 811 223 240,3 829 241 96,7 828 240 34,7 712 193 1,2 912 255 4,9 724 205 4,3 826 238 92,5 917 260 2,4 828 240 16,4 722 203 2,4 806 218 3 811 223 38,3 828 240 Start dato 705 814 828 709 911 724 718 817 816 720 722 804 820 Periode(95%) Slutt dato 815 919 828 807 912 724 829 921 921 921 917 908 909 Døgn 41 36 0 29 1 0 42 35 36 63 57 35 20 Tabell 32. Sporeoversikt for Ørsta 2014. Kode AT BO CL HE ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Navn Alternaria Boletaceae Cladosporium Helminthosporium Melampsoridium Puccinia uredosp. Polypodiaceae Sphagnum Torula Triphragmium Døgn middelverdi 75,8 9431,6 905,2 11,6 1394,9 34,7 17 3,6 4,9 58,4 11937,7 % andel av total årssum 0,6 79,0 7,6 0,1 11,7 0,3 0,1 0,0 0,0 0,5 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 37,1 722 203 796,7 906 249 180,1 711 192 8,5 816 228 371,7 901 244 6,1 902 245 2,4 828 240 0,6 709 190 1,8 809 221 15,2 902 245 Start dato 709 823 709 815 830 823 824 709 116 723 Periode(95%) Slutt dato 919 919 823 816 925 920 919 915 916 906 Døgn 72 27 45 1 26 28 26 68 243 45 Tabell 33. Sporeoversikt for Geilo 2014. Kode AT BO CL LY ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 40,8 Boletaceae 4800,4 Cladosporium 1578,6 Lycopodium 1,2 Melampsoridium 3019,8 Puccinia uredosp. 10,3 Polypodiaceae 77,9 Sphagnum 6,1 Torula 1,2 Triphragmium 22,5 9558,8 % andel av total årssum 0,4 50,2 16,5 0,0 31,6 0,1 0,8 0,1 0,0 0,2 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 9,1 809 221 617,5 828 240 214,7 711 192 1,2 828 240 386,3 915 258 1,8 822 234 58,4 825 237 3,6 922 265 0,6 809 221 12,8 822 234 Start dato 520 817 709 828 821 810 825 826 809 822 Periode(95%) Slutt dato 820 915 809 828 920 922 917 922 810 830 Døgn 92 29 31 0 30 43 23 27 1 8 80 Tabell 34. Sporeoversikt for Trondheim 2014. Kode AT BO CL EP ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Navn Alternaria Boletaceae Cladosporium Epicoccum Melampsoridium Puccinia uredo sp. Polypodiaceae Sphagnum Torula Triphragmium Døgn middelverdi 107,1 1449,7 893,6 24,9 476,9 3,6 57,2 11,6 3 21,3 3048,9 % andel av total årssum 3,5 47,5 29,3 0,8 15,6 0,1 1,9 0,4 0,1 0,7 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 18,2 805 217 175,8 905 248 216,6 810 222 7,9 924 267 94,3 908 251 1,8 829 241 54,1 831 243 3,6 830 242 1,2 225 56 9,1 909 252 Start dato 407 823 711 611 826 829 829 810 225 721 Periode(95%) Slutt dato 828 921 824 926 926 929 831 916 811 910 Døgn 143 29 44 107 31 31 2 37 167 51 Tabell 35. Sporeoversikt for Bodø 2014. Kode AT BO CL LY ME PU PY SP TO Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 152,7 Boletaceae 1902,3 Cladosporium 2890,2 Lycopodium 1,2 Melampsoridium 852,9 Puccinia uredosp. 0,6 Polypodiaceae 3,6 Sphagnum 11,6 Torula 1,8 5816,9 % andel av total årssum 2,6 32,7 49,7 0,0 14,7 0,0 0,1 0,2 0,0 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 63,9 723 204 298,7 901 244 407,6 707 188 0,6 823 235 188 831 243 0,6 831 243 2,4 915 258 3 825 237 1,2 810 222 Start dato 709 818 706 823 813 831 831 809 810 Periode(95%) Slutt dato 820 917 808 824 911 831 915 830 830 Døgn 42 30 33 1 29 0 15 21 20 % andel av total årssum 0,3 33,1 0,0 33,3 0,0 28,9 3,4 0,2 0,4 0,0 0,4 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 4,3 723 204 139,3 906 249 1,2 728 209 496,4 717 198 0,6 825 237 101 914 257 46,2 902 245 1,2 913 256 2,4 826 238 0,6 812 224 5,5 823 235 Start dato 706 820 728 717 825 821 828 830 605 812 822 Periode(95%) Slutt dato 813 916 728 813 825 922 922 919 916 812 823 Døgn 38 27 0 27 0 32 25 20 103 0 1 Tabell 36. Sporeoversikt for Tromsø 2014. Kode AT BO BT CL LY ME PU PY SP TO TR Total årssum Art Døgn Navn middelverdi Alternaria 9,1 Boletaceae 887,6 Botrytis 1,2 Cladosporium 891,7 Lycopodium 0,6 Melampsoridium 773,2 Puccinia uredo sp. 91,2 Polypodiaceae 4,3 Sphagnum 9,7 Torula 0,6 Triphragmium 9,7 2678,9 Tabell 37. Sporeoversikt for Kirkenes 2014. Kode AT BO BT CL ME PU PY SP Total årssum Art Navn Alternaria Boletaceae Botrytis Cladosporium Melampsoridium Puccinia uredo sp. Polypodiaceae Sphagnum Døgn middelverdi 11,6 10534,5 1,8 70,6 2323,8 3 4,9 17,6 12967,8 % andel av total årssum 0,1 81,2 0,0 0,5 17,9 0,0 0,0 0,1 Høyeste døgnmiddelverdi Verdi Dato forekomst Dagnr 3,6 727 208 1092 906 249 1,8 727 208 24,9 808 220 469 913 256 1,8 914 257 4,3 901 244 3,6 901 244 Start dato 513 823 727 519 830 831 901 814 Periode(95%) Slutt dato 818 913 727 818 923 914 917 923 81 Døgn 97 21 0 91 24 14 16 40 7. VARSLINGSTJENESTEN 2014-2015 Det ble sendt ut todagersvarsler for samtlige stasjoner i forkant av alle hverdager innen de respektive varslingsperiodene. Varslene ble distribuert via NAAFs hjemmesider og pollenvarslingen.no og ut til abonnentene, som omfatter medier som aviser og radiostasjoner. Tekst-TV NRK får overført varslene direkte. Varslene sendes også direkte til TV2 og TVNorge, som formidler varslene daglig i tilknytning til værvarslene. Daglige oppdaterte varsler finnes også utstilt på alle landets apoteker gjennom varslingsperioden. Pollenvarselet vil være tilgjengelig på adressen http://www.naaf.no/. Pollenvarslingstjenesten gjenopptas i januar/februar 2015. 8. LITTERATUR (en del stoff som anbefales for interesserte er tatt med i tillegg til det anvendte) Bruce Knox, R. 1979: Pollen and Allergy. Studies in Biology 107, 60 pp. Edward Arnold Ltd., London. Bruun, I. 1967: Climatological summaries for Norway. Standard normals 1931-60 of the air temperature in Norway. 270 pp. Det Norske Meteorologiske Institutt, Oslo. Fægri, K. & van der Pijl, L. 1979: The principles of pollination ecology. W. Clowes & Sons Ltd., 3rd rev. ed. Hjelmroos, M. 1991: Evidence of long-distance transport of Betula pollen. Grana 30:215-228. ISSN 0017-3134. Johansen, S. 1985: Aerobiologiske undersøkelser i den subalpine region på Dovrefjell i 1982 og 1983. Cand. scient.-oppgave, Botanisk institutt, Universitetet i Trondheim. 154 pp. Lewis, W. H., Vinay, P. & Zenger, V. E. 1983: Airborne and Allergenic pollen og North America. 254 pp. John Hopkins University Press, Baltimore and London. Lid,J. 1985: Norsk, svensk, finsk flora. 837 pp., 5. utg. Det Norske Samlaget. Norske Meteorologiske Institutt, Det 1957: Lufttemperaturen i Norge 1861-1955. 288 pp. Aschehoug. Norske Meteorologiske Institutt, Det 2006: Klimatologiske hurtigoversikter. Klimaavdelingen. Pohl, F. 1937: Die Pollenerzeugung der Windblütler. Beih. Bot. Centralbl. 56 A: 365-470. Ramfjord, H. 1981-2003: Registrering av pollen og sporer. Årlige rapporter til Botanisk institutt, NTNU. ISSN 0803-5989. Ramfjord, H. 1991: Outdoor appearance of aeroallergens in Norway. Grana 30:91-97. ISSN 0017-3134. Ramfjord, H. & Bjerke, M. 2006: Gode råd er grønne. 248 pp. Utg. av Sør-Trøndelag Fylkeslag av Norges Astma – og Allergiforbund. ISBN 82-993403-1-4 82 Ramfjord, H. & Brobakk, T. E. 2004-2014: Registrering av pollen og sporer. Årlige rapporter til Institutt for biologi, NTNU. ISSN 0803-5989. Strandhede, S.-O. 1995: Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. 1. norske opplag, utgitt av Sør-Trøndelag Fylkeslag av Norges Astma- og Allergiforbund. 122 pp. ISBN 82993403-0-6 9. ENGLISH SUMMARY This issue of the Pollen and Spores Annual Report Series gives a survey of recordings made with Burkard volumetric Traps operating at twelve stations in Norway during the pollen and spore season in 2014. The analyses were carried out at the Dep. of Biology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, with financial support from the Norwegian Federation of Asthma and Allergy in cooperation with the Norwegian Directorate for Health. Reaching from Kristiansand at 58 degrees N up to Kirkenes at 70, the net of stations comprises sampling sites who are all situated in lowland, close to the coast (for more accurate positions, see Ch. 4). Geilo and Kirkenes are new stations added to the network from 2007. The presented material gives a clear impression of delay in start and lapse of dispersal seasons along a gradient in south-northwards direction, in particular concerning plants flowering in springtime. The results from 2014 are generally characterized by a early start of pollen dispersal for early flowering taxa due to unusually mild winters and springs in several regions. Trondheim had the highest recordings of Alnus pollen amongst the stations. The Oslo site had the highest annual sum of recorded Corylus pollen, while Lillehammer had the same position regarding Salix pollen. Because of lasting high temperatures, the Betula pollen season was especially intense in Lillehammer, Kristiansand, Bodø, Tromsø and Kirkenes.These stations had all the highest annual Betula pollen sum for the last decade. Kristiansand had as usual the highest annual pollen sums for Poaceae among the stations. Artemisia pollen dispersal was recorded in mentionable quantities only in Lillehammer and Oslo. This pollen type was in 2005 (first time), 2006 and 2008 – 2009 and 2014 recorded also at Bodø and Tromsø in Northern Norway. In 2011,2013 and 2014, mugwort pollen was also recorded marginally in Kirkenes. Ragweed (Ambrosia) pollen appeared for the first time in the Norwegian registrations, with one pollen grain in respectively Lillehammer and Kristiansand . Cladosporium spores were recorded in modest numbers at all stations except for Kristiansand, where the amounts reached allergy-provoking levels for short periods. Through newspapers, local radio stations, text-TV NRK, Norwegian TV2, TVNorge and Internet, the current pollen and spore dispersal situation were given for each region corresponding to the station sites. Phenological data on all recorded pollen and spore types treated in this report are displayed in tab. 12-37. 83
© Copyright 2025