Lillehammer museum - Årsmelding 2012
Årsmelding 2012 INNHOLD Side Sommeridyll på Maihaugen. Foto Lillehammer museum. Forord ved administrerende direktør 3 Stiftelsen Lillehammer museum Langtidsplan, mål og verdier 4 5 Aulestad Bjerkebæk Maihaugen Norges Olympiske Museum Postmuseet Senter for immateriell kulturarv – SIKA 6 8 10 14 16 18 Maihaugsalen Museumsbutikkene 20 21 Statistikk - besøkstall Statistikk for nettsider og sosiale medier 22 24 Nasjonale og internasjonale nettverk 25 Organisasjon Ansatte Arbeidsmiljø Sykefravær Likestilling 26 26 29 29 29 Kontaktinformasjon 30 2 Forord Adm.dir ved Lillehammer museum, Ågot Gammersvik. Museet har fulgt den oppsatte Langtidsplan 2010-2014, og de fire avdelingene har lagt opp sin strategi og målparametre med utgangspunkt i felles satsning innenfor vedtatt langtidsplan. Stiftelsen Lillehammer museums virksomhet omfatter også arbeid i nasjonale nettverk, hvor vi har ansvar for Samtidsnett og for Handverksnettverket. I tillegg deltar vi i flere nasjonale og internasjonale nettverk; Nordisk Fri, Association of European Open-Air Museum, Norsam, Nordisk nettverk for dikter- og komponisthjem og Nordic Network of Sports Museums. Året 2012 har vært et begivenhetsrikt år for Stiftelsen Lillehammer museum. Styret og museet har gjennomført markeringen av grunnleggeren av De Sandvigske Samlinger og Maihaugen, Anders Sandvig. Markeringen omfattet jubileumsfest, jubileumsbok, utstilling, avduking av minnesmerke og vandrespill på hans fødselsdag 11. mai. Vi har gjennomført mange vellykkede arrangementer på Lillehammer museum i 2012. Årets julemarked på Maihaugen og førjulshelg på Bjerkebæk ble tatt godt imot. Både Barnas sommerdag, Barnas vinterdag og St. Hans er populære arrangementer som trekker publikum lokalt. Stiftelsen Lillehammer museum gikk med et lite overskudd på om lag 300 000 kroner i 2012, som ble lagt til grunnkapitalen. Det arbeides videre med en plan for oppbygging av egenkapital over tid, for å gi museet noe sikkerhet for fremtiden. Vi har også det siste året hatt en del utfordringer med å få på plass vår nye organisasjon. Endringsprosesser tar tid, og tilpasninger med nye avdelinger og nye arbeidsmåter er krevende. Lillehammer museum får halvparten av inntektene fra staten. Resten må vi skaffe selv, blant annet ved billettsalg. Nedgangen i den internasjonale turisttrafikken til Norge rammer oss hardt, fordi halvparten av våre gjester er fra utlandet. Derfor blir det veldig spennende om svikten fortsetter i 2013. Vi jobber fortløpende med å analysere endringer i reiselivsmønstre, og tilpasse våre produkter til markedet. Årsmeldingen presenterer aktivitene som har vært gjennomført i hver enhet, knyttet opp mot vårt oppdrag innenfor de fire F-er: Formidling, Forvaltning, Forskning og Fornying. 2012 var det andre driftsåret for Stiftelsen Lillehammer museum. Målet er å tydeliggjøre merkevarene: Aulestad, Bjerkebæk, Maihaugen, Norges Olympiske Museum, Postmuseet og Senter for immateriell kulturarv. Merkevarebygging vil gjøre det lettere for publikum å finne museet de ønsker å besøke. Vi vil satse videre på digitalisering av samlingene og oppgradering av våre nettsider, nettopp for å understreke museumsenhetenes særpreg. Digitalt Museum er blitt et nyttig nettsted, både for publikum og museene. Vi er dessuten aktive på sosiale medier, med egne Facebook-sider for besøksstedene. Adm.dir ved Lillehammer museum Ågot Gammersvik. 3 Styret for Stiftelsen Lillehammer museum • • • • • • • Trygve G. Nordby, styreleder Ingjerd lien Kvelstad, nestleder Long Litt Woon, styremedlem Synnøve Brenden, styremedlem Britt Bøhn, styremedlem Marit Hosar, ansattes representant Trine Holter, ansattes representant Varamedlemmer: • Knut Brandrud • Per Bjørn Brandsæter • Hanne Bergseth • Berit Snøan REVISOR Ernst & Young v. Lars Løkken Stiftelsen Lillehammer museum Stiftelsen Lillehammer museum er en vitenskaplig institusjon som har som formål å samle inn, dokumentere og formidle kunnskap om materielle og immaterielle kulturminner, fortrinnsvis fra tiden etter reformasjonen. Lillehammer museum fikk ny organisering med revidert konsolidering fra 1.1.2011. Stiftelsen er organisert som en konsernmodell med fire likeverdige avdelinger: Maihaugen, Spesialmuseene, Senter for immateriell kulturarv (SIKA) og avdeling for Organisasjon og kommunikasjon. Organisasjonen ledes av administrerende direktør, og hver avdeling har sin selvstendige direktør. Til sammen har Lillehammer museum 84 ansatte og et budsjett på 77 millioner. Med utgangspunkt i samlingene skal stiftelsen drive forskning og formidle kunnskap gjennom utstillinger, publikasjoner undervisning og andre former for informasjon. Organisasjonskart LEDELSE Administrerende direktør Ågot Gammersvik Direktør Maihaugen Gaute Jacobsen Direktør Spesialmuseene; Dikterhjemmene, Postmuseet og Norges Olympiske Museum Marianne Shaw Fra 1.5.12: Eivind Falk Direktør Senter for immateriell kulturarv Eivind Falk Direktør Organisasjon og kommunikasjon Trude Arnesen 4 Mål, verdier og strategier Visjon Vi bygger framtidas museum Verdier Levende - Modig - Engasjerende Perspektiv Kunnskapsbasert Mål Vi skal være Norges ledende museum med vekt på håndverk og formidling Delmål Sommer på Maihugen. Foto Lillehammer museum. • • • • Etablere fellesmagasin for Oppland Etablere senter for immateriell kulturarv Øke besøket årlig Være ledende på digital utvikling, arbeidsmetodikk og tilgjengeliggjøring Strategier • Satse på kunnskapsoppbygging, formidling og fornying • Styrke markedstiltak og løfte frem de enkelte enhetenes identitet og særpreg • Styrke arbeidet og forståelsen av immateriell kulturarv • Organisasjonsutvikling med vekt på arbeidsmetodikk og kompetanseutvikling • Ha fokus på mangfold og internasjonalt samarbeid 5 Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem AULESTAD Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, er et av Norges best bevarte kunstnerhjem. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson kom med sine fire barn til Aulestad i 1875. De kom rett fra et lengre opphold i Italia. Bjørnstjerne Bjørnsons ønske om å eie en gård i Norge var gått i oppfyllelse. Fortsatt dro familien på lange utenlandsopphold, men Aulestad ble basen de alltid vendte tilbake til. Bjørnstjerne Bjørnson bodde her til sin død i 1910, og Karoline Bjørnson helt til 1934. Året etter åpnet Bjørnstjerne Bjørnsons hjem som museum. Formidling Besøkstall for 2012: 6917 (- 26,32 %) • S amarbeid med komiteen for ”Hans Aanrud 150 år” i Gausdal. Planlegger visning av Aanrud-filmer og Aanrudutstilling på Stalltrevet. Sommersesong • Hovedsesong fra 21. mai til 31. august, åpent daglig • September åpent i helger. • Godt besøkte arrangementer under Norsk Litteraturfestival. Foredrag • Innlegg for studenter i Kulturprosjektledelse på Høgskolen i Lillehammer. En gruppe studenter ble inspirert til å lage en markedsføringsplan for Dikterhjemmene. Skole • De faste tilbudene er videreført, blant annet med opplegget «Undrer meg på» , tilpasset for ulike skoletrinn. • Skoleklasser: 664 elever, 31 lærere. Konserter • Folkestua: Edvard Hoems dikt: opplesning, sang og piano. • Stalltrevet: «Aftenstemning» med Kristin Sevaldsen og Camilla Granlien. Aulestad, hovedbygnignen. Foto LIllehammer museum. Utstillinger: • «Vognskjulet». Tilbakeført til vognskjul med Bjørnsons vogner og utstyr til hester og vogner. Store sorthvitt foto av Bjørnstjerne Bjørnson og hans vogner. Permanent. • «Weidemann på Aulestad - En perlende utstilling» Gyldendal Norsk Forlag utfordret i 1970 Jakob Weidemann til å velge det han helst ville illustrere av norsk litteratur. «Jeg velger meg Bjørnson», svarte Weidemann. Resultatet ble en eksklusiv bok med dikt og illustrasjoner. Alle illustrasjonene fikk perlens form inspirert av åpningsdiktet som starter med «Ta disse perler– og takk for dem!» Stiftelsen Ringsveen, Jakob Weidemanns hjem på Lillehammer, har gitt originalillustrasjonene til Aulestad. Utstillingen ble åpnet av poet og Bjørnsonkjenner Edvard Hoem under årets Litteraturfestival, og den vil henge oppe i minst fem år. 6 Jakob Widemann «Salme». Fra utstillingen «Weidemann på Aulestad - En perlende utstilling». Foto Lillehammer museum. Forvaltning Gjenstander • Styrket kompetanse innen Primusregistrering med deltakelse på Primuskurs. • Flere tekstiler kopiert og registrert. Gjenstandssamlingene er dermed ferdig registrert. Bygninger • Aulestad ble miljøfyrtårn våren 2012. Forarbeid til miljøsertifisering ble gjort gjennom vinteren. Hovedhuset • Gjesterommet og gangen utenfor ble ferdigstilt av håndverkere fra Maihaugen til 1. mai. Åpnet igjen for publikum ved sesongenstart etter å ha vært stengt i 2010 og 2011. Noen detaljer gjenstår. • Det er bestemt at de to utstillingsrommene i 2. etasje skal tilbakeføres til soverom som de var i Bjørnsons tid. Som en start på dette arbeidet ble Bjørnsons oldebarn, Tancred Ibsen, intervjuet. Han bodde på dette rommet som ung, og han ga oss mange nyttige opplysninger. Intervjuet ble tatt opp. Drengestua, låven og hagen, sett fra hovedhuset. Foto Lillehammer museum. Folkestua • Forbereder utleie av lokaler i Folkestua. Fjøset/Låven • Arbeidet med ferdigstilling av bygningskonstruksjonen ble videreført. Drengestua • Drengestua kafé ble malt og istandsatt til Weidemannutstilling. • Kontor i 2. etasje malt. Fornying • Etablering av Aulestad Venner med interimsstyre. Leder Olav Olstad. • Nye produkter i butikken: Salg av stiklinger og frø fra hagen Blomstrende akeleier i hagen på Aulestad. Foto Lillehammer museum. 7 Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem Nobelprisvinneren Sigrid Undset bodde på Bjerkebæk med sine barn fra 1919 til sin død i 1949. Stedet ble åpnet som museum i 2007, og er gjenskapt slik det så ut på 1930-tallet. Hun skapte et særpreget hjem med tradisjonsbevisst og gjennomtenkt innredning. Da det eldste huset var ferdig innredet i 1924, skrev hun: ”Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) Jeg kan absolutt ikke få det mer præsis efter min smag.” Formidling Besøkstall: 5866 (- 2,18 %) Sommersesong • Hovedsesong fra 21. mai til 31. august, åpent daglig. • September åpent i helger. • Godt besøkte arrangementer under Norsk Litteraturfestival. • Tidligere har det bare vært mulig å gå i hagen i følge med omviser. I år åpnet vi hagen for alle besøkende med billett. Dette fungerte veldig godt. Bra med flere tilbud for publikum mens de venter på neste omvisning. fått en solid, spesialdesignet monter som kan stå i Publikumsbygget. Moes dukketeater var et samarbeid mellom kunstnere på Lillehammer. Sigrid Undset skrev teksten til to oppsetninger på 1920-tallet, mest kjent er «Østenfor sol og vestenfor måne». • Utstillingen «Det stille rommet» ble tekstet. Foredrag • Innlegg for studenter i Kulturprosjektledelse på Høgskolen i Lillehammer. En gruppe studenter ble inspirert til å lage en markedsføringsplan for Dikterhjemmene. Skole • Det faste tilbudet er videreført med blant annet opplegget «I bøkenes verden» tilpasset for ulike skoletrinn . • Skolebesøk: 416 elever, 28 lærere • Planleging av opplegg for Stemmerettsjubileet 2013 for Den kulturelle skolesekken. Konserter i publikumsbygget • Vokalgruppa A la Carte (to konserter) • Vokalruppa Pitsj • Liv Øistad, sang og piano (to konserter) Omvisninger • Daglige omvisninger hver time • Spesialomvisninger i hagen for deltakere på «En hagehistorisk reise omkring Mjøsa» og for medlemmer av Lillehammer Rotary. • Lørdager i sommersesongen var det tilbud om hageomvisning og søndager opplesning fra Undsets novellesamling «Fattige skjebner» som ble utgitt første gang i 1912. Få benyttet seg av disse tilbudene. Utstillinger i Publikumsbygget • Årets utstillingstema var dukketeater. Samarbeid med Askeladden barnehage. Barna tegnet portretter av Sigrid Undset og lagde en illustrert fortelling om livet hennes, i tillegg til et selvlaget dukketeater med scene og figurer inspirert av Moes dukketeateret. Moes dukketeater ble også utstilt og har nå Vår. Foto Lillehammer museum. 8 Fra hagen på Bjerkebæk. Foto Lillehammer museum. Peisestua pyntet til jul. Foto Lillehammer museum. Andre arrangementer • I forbindelse med møte for Litteraturnettverket i Norge utviklet vi en ny litterær omvisning basert på Kristin Lavransdatter. • Statoil valgte også i år å legge to store samlinger til Lillehammerområdet der omvisninger og servering på Bjerkebæk inngikk som en del av programmet. • Den høytidelige signeringen av kontrakt om Ungdoms-OL på Lillehammer 2016, fant sted i peisestua på Bjerkebæk 19. juni, med IOC-president Jacques Rogge i spissen for en delegasjon fra ledelsen i idretts-Norge, inklusive daværende kulturminister Anniken Huitfeldt. • Vi arrangerte Førjulshelg på Bjerkebæk for tredje gang 8. og 9. desember. Vellykket arrangement med salg av blant annet spesiallaget røkelseslykt av keramiker Johan Mæhlum. Konsert med Marte Røe Nåvik og Sjur Magnus, foredrag av teatermannen Morten Jostad om Moes dukketeater og dukketeaterforestillingen «Noen daler ned i skjul» med Anne Helgesen. Litt for lite besøk. • F lere fagfolk har besøkt Publikumsbygget i forbindelse med planer om nye kulturhus: Prøysenhuset, Falkbergsenteret ved Røros og flere grupper av arkitektstudenter. Hagen • Hagen ble gravd opp for å skifte ødelagte vann- og kloakkrør. Det blir en stor jobb å sette den i stand igjen våren 2013. • Effektiv dugnad 9/5. Ryddet kvist og kratt etter vinterens skogtynning. • Begynte forberedelser til urtehagen. Dette er den siste store delen av hagen som ikke er gjennomført. Grusgangene, staudebedene, fjellhagen, frukthagen, bærbusker og hagemur er ferdige. • Avsluttet skogrydding. Fornying • E ndret antrekk for sommeransatte fra Rondastakker til sorte Bjerkebæk-T-skjorter med Sigrid Undsets signatur og sort skjørt eller bukse. Forvaltning Gjenstander • Vi har styrket kompetanse innen Primusregistrering med deltakelse på Primuskurs. • Gjenstandssamlingene er ferdig registrert. Bøker • Bibliotekar Astrid Stuve har vært engasjert 1 – 2 dager per uke for å registrere boksamlingen • I alt er ca 600 bøker gjennomgått og ferdigstilt. 227 bøker er nyregistrert i 2012. Bygninger • Det har ikke vært gjennomført takettersyn pga av stort arbeidspress på snekkeren vår på Maihaugen. • Bjerkebæk ble miljøfyrtårn våren 2012. Forarbeid til miljøsertifisering ble gjort gjennom vinteren. • Besøk av Riksantikvaren i forbindelse med fredningssak av publikumsbygget • Vurdering mht universell utforming av Oppland fylkeskommune, Regionalenheten. Broen fra hagen til publikumsbygget på Bjerkebæk. Foto Jan Haug. 9 Maihaugen Formidling Besøkstall 108.407 (- 6,7%) Maihaugen er et friluftsmuseum med omtrent 200 kulturhistoriske bygninger fra perioden 1200-2001. Museet er åpent hele året, med utstillinger, kafe og museumsbutikk, og om sommeren er det masse liv i friluftsområdet. Om vinteren er museumsområdet åpent for turgåere fra kl. 07 - 22. Maihaugen har 35 ansatte i 3 seksjoner: • Samlingsforvaltning • Kulturhistorie • Bygningsvern og gårdsdrift Museet har to enheter, Opplandsarkivet avdeling Maihaugen og det nasjonale Samtidsnett, som ligger under seksjonen for kulturhistorie. Under seksjonen for Bygningsvern og gårdsdrift ligger det nasjonale nettverket Håndverksnett. I den nye organiseringen av Lillehammer museum har Maihaugen tre matriseoppgaver: forskning, samlingsforvaltning og bygningsvern. Mye av arbeidet i museet er rutinepreget og er ofte usynlig arbeid. Det gjøres innsats i kundehenvendelser, registrering, fotografering, magasinering, innlån, utlån, restaurering osv. Flere bidrar inn i tverrfaglige prosjekter som utstillinger og publikasjoner. Maihaugen har også en gruppe frivillige som arbeider med samlingsforvaltning og som gjør en uvurderlig innsats for oss. Tilbudet for skoleklasser • Mange av tilbudene ble videreført også i 2012 • Nye tilbud: 50-talls jul på Jørstad for 6.-7. trinn og, og «Ull – ikke bare tull» for de yngste. • I 2012 benyttet ca. 9000 barn og elever seg av Maihaugens skoletilbud. Halvparten av dette besøket kom fra Lillehammer og resten kom fra andre kommuner i Oppland. Kunnskapsformidling, levendegjøring og å skape gode opplevelser for besøkende er et mål for formidlingen og den pedagogiske virksomheten på Maihaugen. Anders Sandvig - 150 års jubileum • Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs verden». • Festforestillingen «En reise i tid» på jubileumsdagen. Forestillingen var utarbeidet av Jørgen Damskau og foregikk i Maihaugsalen. • «På spor etter Sandvig» en vandring rundt på Maihaugen. • I sommersesongen innredet vi Lykre tilnærmet slik den var da den stod i hagen hans. • Søndagsprogram og vandrespill. Møte med minner • Nytt tilbud utviklet i samarbeid med Lillehammer Helsehus. Dette er et tilbud utviklet for personer med demens. Maihaugen har vist seg å være et godt sted for erindring også for de som har demens. Tilbudet er knyttet til ”Den kulturelle spaserstokken” som skal sikre kulturtilbud av høy kvalitet for eldre. Levendegjøring med aktører • Øygarden, Olsengården, 50-tallet, 80-tallshuset, og i de historiske butikkene Falkenberg og Avlangrud. Nytt av året var at også Apoteket ble bemannet med pilletrillerske eller apoteker. • Museets historiske bygninger var åpne med grindporter og lydguider, eller hadde egen tunvert som i Garmo stavkirke, skolestua, Bjørnstad og dette året også Lykre. Omvisninger i bygda og i byen/boligfeltet • Håndverkerne deltok aktivt i formidlingsarbeidet, både tilknyttet gardsdrifta og byggeskikk. Også eksterne håndverkere som pottemaker, tilvirkere innenfor tekstil og tre deltok. Satsning på barnefamilier • Flere pennende aktiviteter for barna. Mating av grisen, omvisninger i barnehøyde både i Byen og i Bygda – lek og moro i Olsengården. Et viktig moment var dyr, som kaninunger i Olsengården og spretne killinger i Bygda. • Rebusene Budstikka og Maihaugkoden. Levendegjøring med aktører, i butikken i Byavdelinga. Foto Lillehammer museum. 10 De faste årlige arrangementene Formidling for barn. Foto: Fotograf Kathrine as. Temporære utstillinger • Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs verden». • «Polsk innvandring til Norge» i regi av Opplandsarkivet, avd Maihaugen. • En fotoutstilling om Maihaugen som en del av samarbeidet med friluftsmuseet i Lviv, Ukraina ble åpnet der i september. • «Adventskalendere». En mindre utstilling, åpnet til jul. • Barnas vinterdag: En aktivitetsdag for barn med aking, langrenn, skøyter, trugequiz, tømmerhoggerleir og mange flere aktiviteter. Arrangert 26. februar i perfekt vintervær. Besøkstallet mer enn doblet seg fra 2011 og endte på 980 personer • Maihaugenkonferansen: Arrangert 9. og 10. mai. Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, IMDi og Maihaugen. Stikkord for konferansen var deltakelse, tillit og tilhørighet. Fra innvandrer til innbygger. Konferansen samlet ca 550 deltakere med roller og ansvar på integreringsfeltet. • 17. mai: Småbarnstoget er mer og mer populært. Går fra Dansarvollen til Byavdelingen. Ca 1000 små og store besøkende som avslutter med 17. mai-aktiviteter i Byen. • Eventyrdag: Ble arrangert for første gang 3. juni som en del av Litteraturfestivalen. Skuespill av ulike eventyr ble spilt ute i friluftsmuseet. • Postens dag: Ble arrangert for andre gang søndag 17. juni sammen med Posten Norge. Mange spennende postrelaterte aktiviteter publikum kunne være med på. Konsert med Lars Lillo-Stenberg og Øystein Dolmen på ny scene ved Dansarvollen. • Sankthans: Et arrangement med tradisjon helt fra museets start på Maihaugen i 1904. Alle kommunene i Gudbrandsdalen ble invitert til å bidra i kulturprogrammet og 8 stk. takket ja. Publikumsoppslutningen kunne vært mye bedre, men dårlig sommervær med regn i lufta må ta en del av skylden. Totalt 2250 besøkende. • Ung husflid: Barnekurs som ble gjennomført for 6. gang siste uken før skolestart. 50 barn får prøve ulike håndverk- og husflidsteknikker som spikking, hekling, strikking, spinning, matlaging og fisking. • Barnas sommerdag: Tradisjonsrikt arrangement hvor barna har mer enn 40 ulike aktiviteter å delta på. Vellykket gjennomføring og ca 2500 besøkende. • Julemarked: Årets klart største arrangement med 8100 besøkende, noe som er ny rekord. Suksessen skyldes bl. a. et svært allsidig program med 100 kvalitetsutstillere, julepyntede hus, ulike aktiviteter og designjuletreet som ble formet av kunstneren Gunnar Torvund. Forvaltning Kunstneren Gunnar Torvund foran designjuletreet 2012. Foto Lillehammer museum. 11 Magasin • I 2012 var mye av samlingsforvaltningen fokusert på å bygge et nytt magasin for museets samlinger. I stedet for å leie lokaler utenfor museets område, valgte styret å investere i et prefabrikkert telt. Denne løsningen på 800 m2 har vært veldig vellykket både med hensyn til kostnader og klima. Planen er at dette magasinet skal være midlertidig inntil museet får realisert nytt fellesmagasin for Oppland fylke. Postmuseet, Opplandsarkivet avd. Maihaugen, Norges Olympiske Museum og Maihaugen har nå flyttet samlinger til det nye magasinet. Sandbu gård i Vågå • Maihaugen har ansvaret for å registrere samlingene som tilhørte Kjell Holm. Sandbu er en gård i Vågå som inneholder ca. 7000 gjenstander. På oppdrag registreres det nå og avsluttes i løpet av året. Vedlikehold av bygningene i friluftsmuseet • I 2012 er arbeidet på Bjørnstad fullført. Løytnantstua har fått nytt tak, gjenoppmurt pipe og peis og ny tørrmur. Andersenstua har også fått utskiftet tak, stabilisert en utbulet vegg og ny pipe. En egen utstilling har blitt lagd i fjøset på Bjørnstad med navn «Bjørnstad – Sandvigs modigste idé». • Maihaugen har også gjort arbeider på Øygarden, i boligfeltet, malingsarbeider, og fullført istandsetting av Folkestua samt pågående istandsetting av låven på Aulestad. Opplandsarkivet avdeling Maihaugen • Planlegging og gjennomføring av flere større arrangementer; Gudbrandsdalsseminaret i januar 2012 og Arkivdagen i november med Møteplasser som tema. Begge arrangementene var godt besøkt. • Arbeidet med ordring og registrering av arkiver er intensivert og de første arkivene er publisert under Arkivportalen. Arkivets fjernmagasin i Fakkelgården ble flyttet til Maihaugen i løpet av sommeren. • Arkivet mottok støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet for ordning, registrering og formidling av Nansenskolens og Gudbrandsdalens Folkehøgskules arkiver. Arbeidet sluttføres våren 2013. • Kulturrådet ga også støtte til en markeds- og brukerundersøkelse som ble gjennomført høsten 2012. Rapporten vil foreligge i 2013. Fra restaurering av Bjørnstad. Foto Lillehammer museum. 12 • Arbeidet med dokumentasjon av migrasjon til Oppland har fortsatt gjennom Interregprosjektet Ny i indre Skandinavia, et treårig prosjekt som vil munne ut i en utstilling. • Arkivet har digitalisert flere arkivkilder og formidlingen via arkivets hjemmesider, facebook og twitter følges opp. Internasjonale prosjekter • I 2012 ble prosjektet i Tbilisi Georgia avsluttet. Prosjektet ble organisert av UNESCO, med midler fra norske myndigheter. Her er det arbeidet med å revitalisere samlingsforvaltningen og å utvikle et historisk miljø for levendegjøring. Flere av museets fagansatte har bidratt med sin kunnskap og erfaringer. • Et tilsvarende prosjekt er nå inne i sitt tredje år i Lviv i Ukraina. Dette er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Maihaugen med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet som blant annet skal gå til restaurering av historiske bygninger i friluftsmuseet i Lviv. Det er stor lokal og nasjonal medieinteresse for prosjektet. Ingen hus er blitt restaurert på museet siden selvstendigheten i 1991. Folk er veldig positive, men også nysgjerrig på hvorfor Norge bidrar økonomisk, når egne politikere ikke gjør noe. Frivillig arbeid • Maihaugen har ansvar for cirka 50 frivillige arbeidstakere: Torsdagsvenner og Postvenner. De jobber hver torsdag og annenhver tirsdag, det utgjør 6 dager pr. måned. • Vennene utfører viktige arbeidsoppgaver for Maihaugen, innen foto og arkiv, magasin og tekstilarbeid. Flere jobber med fotografier, en del registrerer i fotodatabasen. Andre arbeider med strikking og søm, avskriving av lydbånd, transkribering av kilder i gotisk håndskrift, tilrettelegging av arkivkilder for internett/hjemmesider, registrering av kirkebøker, snekkerarbeid tilknyttet formidlingsoppgaver og annet. • I 2012 startet også Norges olympiske museum med sin første Torsdagsvenn, som har sin arbeidsplass på Maihaugen. Fiskerkapellet ved Breisjøen. Foto Lillehammer museum. Fra friluftsmuseet i Tblisi, Georgia. Foto Lillehammer museum. Samtidsnett • Nasjonalt nettverk som skal fremme samarbeid og utvikling ved samtidsdokumentasjon • Hovedsatsning var «Samtidskoden». Prosjektet er bygd opp rundt deltakernes arbeid med samtid og nettverkets faglige program med seminarer, presentasjoner og tilbakemeldinger. • Det ble gjennomført to samlinger. • Resultater skal formidles i 2013. • Om høsten ble det satt ned en redaksjonskomité, og deltakerne skrev resymé av artikler. Prosjektleder Lise Emilie Fosmo Talleraas fulgte opp mål og milepæler og holdt kontakten med deltakerne. • 20 museer var innmeldt i Samtidsnett. • Følgende museer bidrog i Samtidskoden: Telemuseet, Akershusmuseet, Jærmuseet, Sunnhordland Museum, Kystmuseet i Sør-Trøndelag, Ringve Museum, Maihaugen, De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum, Preus Museum, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og Telemark Museum. Forskning Anders Sandvig – 150 års jubileum • Forskning i året som er gått er preget av at Maihaugens grunnlegger Anders Sandvig feiret 150-år siden hans fødsel i 1862. I den anledning ble det skrevet en stor publikasjon «Anders Sandvig og Maihaugen». Forskere fra museet og eksterne forskere fra Norge og utlandet bidro med totalt 27 kapitler. 7 av museets forskere bidro med artikler. • Foredrag for lokale grupper og foreninger. 13 Fornying Anders Sandvigs 150 års jubileum Styringsgruppa for jubileet var styret for Stiftelsen Lillehammer museum. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med flere arbeidende team som forberedte de ulike delene av arrangementet: • Festforestilling «En reise i tid», med gratis billetter for lokalbefolkningen. Anders Sandvigs slekt fra Lillehammer og Halsa kommune på Stadtlandet var spesielt invitert. • Avduking av minnesmerket for Anders Sandvig «Gjengang». • Vandrespillet: «Til Maihaugen» av Morten Jostad. • «Anders Sandvig og Maihaugen», årbok 2012, dedikert Anders Sandvig, med artikler om hans arbeid. • Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs verden». • Søndagsforedrag om Anders Sandvig gjennom hele året. • «På spor etter Sandvig» en vandring rundt på Maihaugen, med både vinter- og sommeropplegg for publikum. Anders Sandvigs 150 års jubileum • Minnesmerket «Gjengang» tegnet av Ram arkitektur ble avduket 11. mai. • I friluftsmuseet ble det satt opp et vandrespill med skuespiller Nils Ole Oftebro som Anders Sandvig. Vandrespillet ble skrevet av Morten Jostad og tok i bruk både Lillehammer by og Maihaugen som en åpen scene. Tre forestillinger ble satt opp med ca. 1600 besøkende. Maihaugen fikk god støtte lokalt til arrangementene og ønsker å takke alle offentlige og private for deres økonomisk bidrag til jubileet. Prosjektmidler til utvikling av levende historiefortelling • Maihaugens varemerke er å formidle historien med bruk av aktører. Dette ønsker museet å utvikle videre, fordi det gir en helt spesiell opplevelse og mulighet til å forstå historien. Som Anders Sandvig skrev, skal bsøkende kunne tre inn i en historisk billedbok. Med støtte fra Innovasjon Norge har vi fått prosjektmidler til å utarbeide et reiselivsprodukt både for det internasjonale og det lokale markedet, hvor levende historieformidling vil være grunnlaget. Stor oppslutning om Vandrespillet «Til Maihaugen». Foto Lillehammer museum. Vedlikehold og innredning av bygninger • Vedlikehold og innredning av bygninger som enda ikke er satt i stand, vil gi nye opplevelser for besøkende til museet. Dette vil også hjelpe til med bevaringen. Maihaugen har i tillegg gamle utdaterte håndverksutstillinger, og har stort behov for å oppgradere bygningsmassen og bygge nye håndverksutstillinger. Videreutvikling av Samtidsnett med midler fra Norsk Kulturråd • Maihaugen søkte og fikk 40 000 kroner til videreutvikling av Samtidsnett fra Norsk kulturråd. Midlene skal brukes til formidling av Samtidskoden og planlegging av prosjekter. Gjennom Norsam – nettverk for samtidsdokumentasjon og forskning i Norden, bidrog Maihaugen aktivt i forarbeidet til en nordisk museumskonferanse i 2013. Fra åpningen av Sandvigmonumentet «Gjengang». Foto Lillehammer museum. 14 Minnesmerket Gjengang Juryen besto av: • Trygve G. Nordby, styreleder for Lillehammer museum • Arnfinn Engen fra De Sandvigske Samlingers Venner • Borgny Svalastog, kunstner • Ørnulf Opdahl, kunstner • Marit Arnekleiv, kunstnerisk konsulent oppnevnt av Kunstutvalget i Oppland/KIO • Marit Hosar, Maihaugen, sekretær Juryens begrunnelse: • Dette utkastet fungerer godt i landskapet og tar i bruk rommet på en tydelig måte. Det er valgt en arkitektonisk løsning på minnesmerket over Anders Sandvig. Utkastet har et godt gjennomarbeidet konsept. • Den horisontale linjen i monumentet kommuniserer med linjene i Garmo stavkirke og den øvrige bygningsmassen. På den måten bindes friluftsmuseet og inngangspartiet sammen. Anders Sandvigs portrett er klart synlig fra ulike vinkler. Anders Sandvig ønsker velkommen til Maihaugen. • Det er juryens håp at minnesmerket vil berøre, aktivisere og glede publikum som kommer til Maihaugen. • De ulike ståstedene hvor portrettet av Anders Sandvig kommer fram i minnesmerket er med og skaper en sammenheng. Portrettet som trer fram mer eller mindre tydelig ettersom man beveger seg i området, aktiviserer publikum. Minnesmerket er på denne måten et interaktivt element som har stor verdi, og som på en morsom og leken måte understreker Anders Sandvigs museumsidé: Maihaugen som et levende museum. • Det flere meter høye monumentet er som en portal, av to rader med tilsammen 59 stålsøyler. Det er inspirert av en skigard, men er opp til seks meter høyt på det høyeste. Tilsammen veier monumentet 16 tonn. • Bakgrunnen for monumentet var at De Sandvigske Samlingers Venner (DSSV) holdt en innsamlingsaksjon for et minnesmerke over Maihaugens grunnlegger. Tilsammen fikk de inn en million kroner. • Styret i Lillehammer Museum bestemte at det skulle lyses ut en åpen konkurranse om å lage et minnesmerke som skulle stå ferdig til Anders Sandvigs 150-årsjubileum. • Tilsammen kom det inn 21 forslag, og forslaget fra Lillehammer-firmaet RAM Arkitektur ble enstemmig valgt av juryen. • Det er Ringsaker Industriservice på Moelv som har stått for selve produksjonen av minnesmerket Gjengang. Ole Dagsveen har hatt oppgaven med fundamentering og belegningsstein. • «Gjengang» er laget i kortonstål. Stålet vil etter hvert ruste og endre farge slik at kontrastene og portrettet av Anders Sandvig vil komme tydeligere fram. Det vil ta noe tid før den rustbrune fargen har utviklet seg. • For å gjøre hovedpersonen enklere å se, vedtok styret for Lillehammer museum i desember 2012 å sette opp hvite gjennomskinnelige bannere på nordsiden av minnesmerket. Bannerne vil bli satt opp våren 2013. Bildetekster: Hovedpersonen er ikke lett å se. Fra enkelte steder kan ansiktet oppdages fra veien nedenfor Garmokirka, fra parkeringsplassen eller som på det øverste bildet; fra gressplenen, syd for monumentet. Foto Lillehammer museum. På dager med tåke er Anders Sandvigs profil lettere å se, det midterste bildet er tatt fra nordsiden av minnesmerket. Foto RAM Arkitektur. Det flere meter høye monumentet er som en portal, av to rader med tilsammen 59 stålsøyler. Det er inspirert av en skigard, men er opp til seks meter høyt på det høyeste. Foto RAM Arkitektur. 15 Norges Olympiske museum Norges Olympiske Museum i Håkons Hall på Lillehammer er det eneste museet i sitt slag i Nord-Europa som forteller historien om alle olympiske leker fra 776 f. Kr. og frem til i dag. Museet er Norges nasjonale museum for idrett og forvalter en kulturskatt som har vært viktig for nordmenn i over 100 år. Norges Olympiske Museum er konsolidert inn i Lillehammer museum (LM) og driftsansvaret er overført til LM gjennom en konsolideringsavtale. Øverste organ for museet er styret for Norges Olympiske Samlinger (NOS) som årlig har ett felles møte med styret for LM. Ansvar: Museet har ansvar for å anskaffe, bevare og utvikle samlingene for å bidra til å sikre samfunnets kulturarv knyttet til den norske olympiske historien. Gjenstandssamling: Museets gjenstandssamling består i dag av ca. 7000 gjenstander, som i hovedsak er gaver eller lån. Ved lån opererer museet med en minstetid på 5 år. Hovedregelen er at museet fokuserer på gjenstandens historiske verdi, og ikke den økonomiske. Innsamling: Museet jobber tett opp mot idretten i Norge og idrettsutøverne for å få tak i gjenstander til utstillingene. Norges Olympiske Museum utvider sin gjenstandssamling i hovedsak hvert andre år da vi samler inn gjenstander knyttet til utøvernes prestasjoner, og andre relevante gjenstander fra OL. Formidling Besøkstall 16 068 (+ 0,76%) • I OL-året 2012 måtte museet bygge om deler av Historisk avdeling for å gjøre plass til tablå og gjenstander fra London 2012. Det gamle «Filmrommet» måtte vike plass, og en del av Arnfinn Johnsens fotografier av norske gullvinnere flyttes om. • Høsten 2012 startet en ryddeprosess på Magasin nord, og allerede registrerte gjenstander ble flyttet opp i magasinteltet på Maihaugen. Nye utstillinger: • «OL i London 2012»: Ny utstilling ble åpnet den 20.12 kl. 12:20, med gjenstander fra sommer-OL i London. Dekning i blant annet NRKs Kulturnytt. I forkant av åpningen kom sølvvinner i fekting Bartosz Piasecki sammen med sin far og trener for å overrekke kårde og drakt, noe som også fikk god mediedekning. • Historien bak maskoten Wenlock: «Er William Penny Brookes den egentlige inspirator til den moderne olympiske bevegelse?» Skoler: • Den olympiske spørrekonkurransen for 9. klassetrinnet i OL-regionen fra 1994 ble arrangert for 11. gang. 11 skoler deltok i kvalifiseringsrunden. Finalen gikk i museet 8. februar, med finalelag fra alle 7 OL-kommuner fra Ringebu i nord til Gjøvik og Hamar i sør. Ener skole på Hamar gikk av med seieren. • Besøkestall: 1273 elever og 83 lærere Forvaltning • Av museets totale samling på ca 7000 gjenstander er 3500 gjenstander tidligere registrert i Primus, og 2500 gjenstander er publisert i Digitalt Museum. • Brita Belsvik startet som torsdagsvenn for Norges Olympiske Museum høsten 2012. Hun registrerer museets gjenstander inn i Primus. Sølvvinner i fekting, Bartosz Piasecki, ga bort både kårde og drakt til museet. Foto Lillehammer museum. 16 Fornying Historien bak maskoten Wenlock: I forbindelse med sommerlekene i London engasjerte OL-museet seg også i å fortelle historien om The Wenlock Games. Et arrangement i byen Little Wenlock satt i gang av Dr William Penny Brookes på midten av 1800 tallet. Baron Pierre de Coubertin som blir regnet som grunder av de morderne olympiske leker har aldri lagt skjul på at The Wenlock Games var en stor inspirasjonskilde. Museumspedagog Mari Synnøve Stakston besøkte Wenlock, møtte nøkkelpersoner og hentet inn både informasjon og gjenstander som er blitt en fin tilvekst til museets samling. Nye gjenstander i 2012: • Billedbok fra Garmisch 1936, fra Kjell Arne Reistad (gave) • Kårde og overdel drakt fra sølvkampen i London + nettmaske fra trening, fra Bartosz Piasecki, sølvvinner i OL i London 2012 (gave) • Trøye og startnummer fra gull-løpet i London, fra Eirik Verås Larsen (gave) • Representasjonsantrekk London 2012 for dame og herre fra Moods of Norway (gave). • Sølvmedalje fra Wenlock -lekene, John Amund Høistad (lån) • «1 dag igjen»- T-skjorte fra Lillehammer kommune (lån) • 5 par ski fra Rustad skifabrikk (lån) • Deltagerantrekk, London 2012, fra skytter Ole Magnus Bakken (lån) • Representasjonsantrekk og deltagerantrekk, Phenix bag og ryggsekk, i alt 19 gjenstander fra London-OL fra Bente Bjørnstad, NIF. • Fakkel, London 2012, lån av Jarle Ambø flere anledninger var påpekt fra Bedriftshelsetjenesten at disse ikke tilfredsstilte Arbeidsmiljølovens krav til f.eks. lys og luft. • De ansatte opplever at både trivselen og arbeidsforholdene har blitt bedre. Ny leder • Museet fikk ny leder i februar; Bjarte Ytre-Arne fra Hamar. Utdannet pedagog og journalist med produsent og ledererfaring fra ulike medier og institusjoner. De øvrige ansatte er Mari Synnøve Stakston (museumspedagog) og Sebastian Kühn (museumskonsulent). Pga. hhv studie og pappapermisjon ble det mulig å engasjere Julia Hamre i en deltidsstilling som betjener skranke og butikk på hverdager. Eierstyre • Eierstyret for Norges Olympiske Samlinger (NOS) har hatt fem møter gjennom året, og også deltatt i gode diskusjoner om OL-museets planer og strategier for de kommende år. NOS sin oppgave er å forvalte samlingen, skaffe nye gjenstander og bidra til økonomisk vekst. 2014 – 20 år siden Lillehammer-OL: • Museet ønsker å bruke denne markeringen til både å flytte og revitalisere samlingen fra 94. NOM har i 2012 startet en dialog med Olympiaparken om dette. Gjort mye research på formidlingsmetoder som kan gi både denne utstillingen og museet generelt, et mer interaktivt og opplevelsesbasert tilbud. Ungdoms-OL 2016 • Mye av kultur- og læringsprogrammet-programmet planlegges å foregå i Håkons Hall. Det vil forhåpentligvis gi museet mulighet for å utvikle nye utstillingsløsninger med ungdom, skoleklasser og idrettslag som målgruppe. • Formidlingsløsninger med Lillehammer 2016 både som middel og mål for å fornye museet også før og etter dette arrangementet. Ombygging av arbeidsplasser • Løsningen med å ha museet plassert i flerbruksbygget Håkons Hall har fra starten bydd på kompromisser og utfordringer. I løpet av høsten fikk museet gjennomslag for å bygge om arbeidsplassene for de ansatte, etter at det ved OL-president Jacques Rogge og IOC-medlem Gerhard Heiberg besøkte museet i juni 2012, i forbindelse med et møte om Ungdoms-OL i 2016. Foto Lillehammer museum. 17 Postmuseet Formidling Postmuseet ble etablert i 1947. Museet ivaretar et nasjonalt ansvar for posthistorie. Her kan besøkende med posthistorisk interesse følge Postens mer enn 360 årige historie som viktig aktør i norsk samfunns- og næringsliv. I sommersesongen er Postgården betjent av en postmester. Resten av året er utstillingen åpen på forespørsel. Maihaugen og Postmuseet har eget stempel, slik at det er mulig å sende brev og postkort herfra. Postmuseets leder Helge Sognli på Postens Harley Davidson 32 VS fra 1932. Foto Lillehammer museum. Forvaltning Besøkstall 22 462 (+ 19%) Magasin • Gjenstandssamling på mange tusen objekter ble i 2012 flyttet fra Fakkelgården på Storhove til nyoppført teltmagasin på Maihaugen. • Gjenstandene er fordelt slik at den aktive delen (der det er etterspørsel i forbindelse med utlån og utstillinger, samt de uregistrert objektene) er lagret lett tilgjengelig. Den passive delen av samlingen er komprimert og ligger ikke like lett tilgjengelig. • I samarbeid med Postpensjonistene i Gudbrandsdal har det også i 2012 blitt jobbet med å registrere og merke alt uregistrert materiale. Gjenstandene blir fotografert og målt og registrert i databasen Primus. Familiedag, sommer- og søndagsprogram • Postens familiedag ble arrangert for andre gang 17. juni 2012. En flott dag med mange aktiviteter for store og små. Alt fra postrelaterte foredrag i auditoriet, veteranbilopptog, tipping av postpakker til konsert med Lars Lillo Stenberg og Øystein Dolmen på Dansarvollen. Maihaugen hadde totalt 1156 gjester denne dagen, og vi antar at ca 400-450 av disse kom på grunn av Postens familiedag. • I løpet av 2012 har posten vært tema for flere søndagsprogram; Postens kjøretøy og Post på ville veier. • «Budstikka» er et posthistorisk rebusløp for hele familien. Alle som deltok og som svarte riktig fikk en premie. I tillegg ble det trukket en litt større gevinst ved sesongslutt. Boka «Den eventyrlige reisen med postbilen Bertram gjennom historien» ble også i år brukt som gevinst. Digitalisering • Arbeidet med digitalisering av samlingene er videreført. Med hjelp fra våre postpensjonister er nå alle sirkulærer fra 1815 til 1829 transkribert, konvertert til pdf-filer og tilgjengeliggjort på våre hjemmesider. Scanning og registrering av stempelkatalogen har god fremdrift. • Oppdatering av bibliotekbasen Bibsys pågår kontinuerlig. Skoleklasser og barnehager • «Post på ville veier». 50 skoleelever som deltok på dette opplegget som gir en enkel innføring i norsk posthistorie og utfordringer knyttet opp mot tradisjonell posthåndtering, som for eksempel sortere og påføre riktig postnummer. • «Tøffe tøffe toget» er et opplegg som startet opp 2012 og gis til de yngste i barnehagen. Konduktør Snillesen tar i mot og gir omvisning både i lokomotivet og i postvogna før «toget går» og barna får kjøpe billett og reise av sted med fantasien. 40 barn kom på tre turer. • 50-tallsjul på Jørstad. Postpensjonistene bidro som informanter. Elevene ble invitert med til inn på kjøkkenet på storgården Jørstad hvor de fikk treffe husmoren travelt opptatt med å ordne alt som skal sendes med postbudet. Rundt 300 elever deltok på dette opplegget. • I rebusløpet «Maihaugkoden» er Postmuseet en av stasjonene barna skal innom. Postens eldste sirkulære. Foto Lillehammer museum. 18 Fra Postmuseets utstilling i Postgården i Byen på Maihaugen. Foto Lillehammer museum. Fornying Historisk litteratur • Bibliotekets samlinger består av mye unikt materiale, og vi har i løpet av året mottatt mange henvendelser fra bl.a. posthistorikere og forfattere av lokalhistorisk litteratur. Vi har også mottatt mange bestillinger gjennom fjernlånssamarbeidet. • Ny litteratur og tidsskriftutgivelser innen norsk og nordisk posthistorie og filateli blir fulgt opp og innkjøpt. Vi har nå ca 55 løpende tidsskrifter. • Kontinuerlig arbeid med å komplettere samlingene og anskaffe eldre litteratur. Bibliotekets samlinger omfatter dessuten plakater, brosjyrer og annet materiell som utgis av Posten. Også i 2012 har vi mottatt bokgaver og foto fra nedlagte postkontor og privatpersoner. • Biblioteket deltok på Postens familiedag med salg av posthistorisk og filatelistisk litteratur. I samarbeid med Maihaugens bibliotek har det vært arrangert boksalg i forbindelse med verdens bokdag og en søndag i november. Nye formidlingstilbud • I høst har vi blitt med på et spennende prosjekt i regi av Innovasjon Norge der Maihaugen og Postmuseet skal utvikle formidlingstilbud for utenlandske turister. Dette er et prosjekt vi gleder oss til å jobbe videre med mot 2013. • Postmuseet er deltager i prosjektet Elektronisk kulturpunkt som er drevet av KulturIT. Tanken er å formidle posthistorie via mobiltelefon. Dette har vi jobbet med også i 2012, og opplegget skal presenteres for publikum sommeren 2013. Etterutdanning: • Bibliotekar Gunhild Reiby begynte på en mastergrad i Digital kommunikasjon. Hun vil være ferdig med denne i 2016. • Leder og konservator Helge Sognli gikk i gang med studiet Personalutvikling og Ledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Han vil være ferdig med dette studiet våren 2013. Filmarkiv • Posten Norge AS sitt historiske filmarkiv inneholder både film og video. Videomaterialet foreligger på mange formater. Materiale på VHS og Betacam er digitalisert. Noe ukurant videomateriale er ikke digitalisert fordi det har vært vanskelig å skaffe til veie kompatibelt utstyr. • Postmuseet har ved flere anledninger i 2012 bistått Posten Norge AS i forbindelse med behov for historiske filmklipp. Forskning • Postmuseet ved Helge Sognli bidro med arkivstudier i forbindelse med Terje Emberlands artikkel «Laftetømmerets germanske raseri – SS, Maihaugen og Norsk bondekultur» som ble publisert i Maihaugens jubileumsbok «Anders Sandvig og Maihaugen». • Postmuseet ved Helge Sognli fortsatte i 2012 sitt samarbeid med Universitet i Stavanger rundt minnestudier og utgivelsen av boken «Tause helter» (2011). Fra utstilling: Ekspedering av post på toget. Foto Lillehammer museum. 19 Senter for immateriell kulturarv SIKA Senter for immateriell kulturarv (SIKA) SIKA rommer Norsk handverksutvikling, som er den viktigste delen av virksomheten. Vi arbeider på oppdrag fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, med ansvar for: • Det nasjonale registeret over håndverkere • Opplærings- og dokumentasjonsprosjekter for overføring av håndverkskunnskap • Små og verneverdige fag • Stipendiatordningen for håndverkere • Nettverket Løfte håndverket • Organisere fagsamlinger mht. UNESCOs konvensjon om Vern av den immaterielle kulturarven Norsk Håndveksutvikling (NHU) NHU arbeider med vern, videreføring og utvikling av håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke. NHU skal opprettholde og styrke fag som regnes som små og verneverdige. UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv trådte i kraft våren 2007 i Norge. Norsk handverksutvikling - NHU ble i 2008, som en av 50 internasjonale NGOer, akkreditert spesielt for å arbeide med UNESCOs konvensjon om Vern av den immaterielle kulturarven. Formidling Prosjekter for overføring og dokumentasjon av håndverkskunnskap • NHU viderefører handlingsboren kunnskap gjennom en modell som bygger på den gamle mester/svenn-relasjonen. I tillegg dokumenteres håndverkskunnskapen for ettertiden i form av foto, video og tekst. • NHU har i løpet av 2012 arbeidet med rundt 40 dokumentasjons- og opplæringsprosjekter, hvorav 10 er nye prosjekter: ◦◦ To prosjekter om tekstilfagene possementmaking og plisséteknikk i samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrik. ◦◦ To bokprosjekter, om bygging av skjelterhus og om båter i Møre og Romsdal. ◦◦ Et filmprosjekt om Bremnes Båtbryggeri. ◦◦ Fire nye prosjekter innen trefag, blant annet tredreiing og skiproduksjon. • Tidligere prosjekter som fortsatte i 2012: ◦◦ Grindbygging, tekking med granbark, bruk av leire og jord som byggemateriale og tradisjonell produksjon av vinduer og sprosser. ◦◦ Prosjekter innen sølvsmedfagene, kunnskapsoverføring i vevteknikker, prosjekter med fokus på mattradisjoner og med fokus på produksjon av verktøy og utstyr. ◦◦ Avsluttet rekonstruksjonen av Roald Amundsens slede som ble brukt under Sydpolekspedisjonen. • Løpende prosjekter med samlinger og kurs for håndverkere, og internasjonalt nettverksarbeid for norske håndverkere. • NHU formidler fra sine dokumentasjons- og opplæringsprosjekter på våre nettsider og gjennom vår prosjektdatabase, ProBas. Sying av linseil. Pensjonert tysk seilmakermester Detlef Ruhland deler sine kunnskaper med faglært seilmaker og doktorgradsstipendiat Jörn Bohlmann og seilerinteressert Gunvor Storaas. Foto: Lillehammer museum. Sekretariatet for Små og verneverdige fag (SSV) • Sekretariatet for Små og verneverdige fag (SSV) jobber med informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til de minste håndverkfagene, for utdanningssøkere, ansatte innen skole, fagopplæring, kultur, administrasjon og media. • Listen over hva som regnes som små håndverksfag var uendret på 42 fag i 2012. Enkelte fag har fått flere nye lærlinger og er på vei ut av listen, som hovslagerfaget. Andre fag har ikke hatt noen lærling på over fem år, som bøkker, forgyller, gipsmaker, gjørtler, gravør, herreskredder, nautisk instrumentmaker, storurmaker og tredreier. Disse har SSV forsøkt å sette ekstra fokus på for å bidra til at kunnskapen videreføres, blant annet ved å arrangere seminar for tredreiere. 20 • Også i 2012 sendte SSV ut brosjyrer med oppdaterte tilskuddssatser og fagoversikt til alle videregående skoler, samt en rekke organisasjoner og miljøer som kan ha interesse av fagutdanning. • Sekretariatet har deltatt i et nordisk prosjekt om utdanningssamarbeid (trebåtbyggerfaget og hardingfelemakerfaget). • SSV var på flere bedriftsbesøk hos utøvere innen ulike små håndverksfag, deltok på en del seminarer for å få bedre innsikt i ulike fagområder, skrev fagartikler og ga bakgrunnsinformasjon til en rekke journalister som har tatt opp ulike saker innen feltet tradisjonshåndverk. Stipendiat Tim Benjamin Davidsen. Foto Lillehammer museum. Fra tredreierseminaret under Sandvig-jubileet i mai 2012. Bruk av svarvebenk. Foto Lillehammer museum. Forvaltning Forskning Det nasjonale registeret over håndverkere NHU I «Det nasjonale registeret over håndverkere» gir NHU oversikt over norske håndverkere som kan bestemte typer håndverk eller teknikker. • Registeret har vært oppdatert kontinuerlig gjennom hele 2012, og har ved hjelp av KulturIT fått en ny teknisk plattform for databasen. Lenke til håndverksregisteret • I den nye tekniske løsningen er det i samarbeid med Rådet for Folkemusikk og Folkedans, opprettet mulighet for å registrere eksempler på immateriell kulturarv (IKA-elementer) Stipendiatordningen for håndverkere • Våren 2012 avsluttete Tim Benjamin Davidsen sitt treårige stipendiat i urmakerfaget hos NHU. Han har blant annet lært kunsten å dreie og polere balanseaksler, som er nødvendig for å restaurere ur og klokker. Som avsluttende oppgave restaurerte han ei Pihl-klokke som er bevart ved Domkirkeodden på Hamar. Stipendiaten driver nå sitt eget verksted i Fredrikstad. • NHU har i 2012 vært med å utrede hvordan etter- og videreutdanningstilbud i bygningsvern og restaurering kan formaliseres ved å knytte stipendiatordningen for håndverkere opp mot Høgskolen i Sør-Trøndelag. UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven • SIKA har ansvar for å arbeide med UNESCOs konvensjon om Vern av den immaterielle kulturarven. Dette skjer i samarbeid med Kulturrådet og andre fra kulturarvfeltet i Norge. • SIKA har i løpet av året deltatt som observatører på UNESCOs ICH Generalforsamling og 7. COM (Seventh session of intergovernmental committee) i Paris. • Senteret arrangerte seminaret «Fagmetodikk i praksisfeltet» i Trondheim, i forbindelse med en konferanse om vern av den immaterielle kulturarven holdt av Kulturrådet. • Informasjon om SIKAs arbeid er publisert gjennom senterets Facebookside, nettside og gjennom «direct mail». Fornying Nettverk «Løfte håndverket» • NHU fortsatte i 2012 å administrere nettverket «Løfte håndverket». Dette er interessenettverk for alle miljøer og enkeltpersoner i Norge som jobber for å opprettholde, styrke og spre kunnskap om tradisjonelle håndverksfag. • Nettverket har holdt to seminarer, og flere formelle og uformelle møter. • «Løfte håndverket» har egen side på NHUs nettside, i tillegg brukes Facebook og «direct mail» som informasjonskanal . Maillisten består av nærmere 600 adresser. 21 Maihaugsalen regnes som en av de beste konsert- og teatersalene mellom Oslo og Trondheim og har svært god akustikk. Den er fast spillested for Riksteatret og kan fremvise et variert kulturprogram hele året. Salen har 700 plasser og avansert teknisk utstyr. Teleskoptribunen gir mulighet for flatt gulv og dermed gode flerbruksmuligheter. I tilknytning til salen ligger et eget artistområde av høy standard med foaje, øvingsrom og garderober. Salen egner seg meget godt for konferanser. Til bruk for mindre grupper benyttes vårt moderne auditorium med 70 plasser. Maihaugsalen Arrangement Konserter Riksteateret Forestillinger Skolearrangementer Næringsliv Egne arrangement Totalt Omsetning: Antall 13 6 8 9 23 3 62 Resultat 2012 3.639.045 Besøkstall 4 930 2 770 4 640 3 950 11 330 1 360 28 980 Budsjett 2012 2.304.000 Resultat 2011 2.937.309 Lillehammer symfoniorkester og Lillehammer Janitsjar benytter Maihaugsalen som sitt øvingslokale. Maihaugsalen. Foto Lillehammer museum. Fra festforestillingen i forbindelse med Anders Sandvig150-års jubileum. Foto Lillehammer museum. 22 Museumsbutikkene I museumsbutikkene selges interiør til hjemmet, retro leker til minsten og gaverartikler, både moderne design og klassiske husflidsprodukter. Her selges spesielle ting som man ikke finner i alle andre butikker. Det legges en stor innsats i å gjøre gode innkjøp for å kunne tilby flott design og god kvalitet. Dette er noe av det som finnes i museumsbutikkene: - Norske smykker - Et bredt utvalg av fagbøker innen håndverk - Barneleker, slik vi husker dem fra vi var barn - Silkesjal og strikkede plagg - Keramikk og glass - Lin og tre Butikker Omsetningstall for butikkene Aulestad Bjerkebæk Maihaugen Norges Olympiske Museum Resultat 2012 411.000 445.000 1.984.000 171.000 Budsjett 2012 520.000 460.000 2.000.000 170.000 Resultat 2011 514.000 464.000 2.233.000 151.000 Museumsbutikken i hovedbygningen på Maihaugen og Norges Olympiske Museum holder åpent i museets åpningstider. Butikkene på Bjerkebæk og Aulesad, samt Falkenberg og Avlangrud i Byavdelingen (Maihaugen) er åpne hele eller deler av perioden juni - august, og på store arrangementer ellers i året. Butikk og kafé på Bjerkebæk. Foto Lillehammer museum. Maihaugens museumbutikk. Foto Lillehammer museum. 23 Fra butikkvindu i Byavdelingen, Maihaugen. Foto Lillehammer museum. Statistikk - besøkstall Vi kommer ikke utenom at Lillehammer museum er sårbar i forhold til endring av reiselivsmønster. Vi har 80 % av besøket i sommersesongen, hvorav 50 % av besøkende på Maihaugen er utenlandske gjester. Endringene i turistnæringen er den største utfordringen for museene, og særlig for oss som i mange år har levd godt på turistgrupper og reiselivsstrømmen gjennom Gudbrandsdalen. Derfor må vi analysere endringer i reiselivsmønstre og gjøre omlegginger deretter. Nedgangen er i det internasjonale markedet. Etter finanskrisen i USA er det nesten ikke amerikanske turister i Innlandet. Det var langt færre besøkende fra Tyskland, Nederland og Frankrike, men også fra andre europeiske land i 2012. Vi tror dette skyldes den vanskelige økonomiske situasjonen i Europa og at Norge er et høykostland for turister. Derfor blir det veldig spennende om trenden med at utlendingene svikter Norge fortsetter eller snur i 2013. Utfordringen for oss nå er i større grad å tilpasse oss det norske markedet, og satse enda mer på norske turister og de som bor i nærområdet. Vi jobber hele tiden med å utvikle museene våre, og å tilby spennende arrangementer og utstillinger som gjør at folk vil komme. Gjestene ved våre museer får unike opplevelser, og det prøver vi å få enda bedre fram. Derfor satser vi mye på å utvikle bedre kommunikasjon og økt markedsføring av våre museer. Aulestad Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt 2010 0 0 0 0 6 644 4 025 5 029 4 785 4 209 1 682 116 0 26 490 Bjerkebæk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt 2010 49 0 37 342 1 217 1 671 1 859 1 774 1 495 433 0 0 8 877 2011 0 0 0 0 1 914 1 681 2 000 2 562 914 289 28 0 9 388 2012 0 0 0 0 539 2 106 1 562 1 825 781 91 13 0 6 917 2011 201 0 0 0 547 1 237 1 278 1 418 815 196 110 192 5 994 2012 0 25 0 72 661 1 416 1 169 1 312 959 141 0 111 5 866 24 Maihaugen 2010 Januar 2 123 Februar 3 095 Mars 2 213 April 2 473 Mai 6 893 Juni 26 324 Juli 32 608 August 22 313 September 8 442 Oktober 5 711 November 9 148 Desember 2 877 Totalt: 124 220 2011 1 940 2 675 2 432 3 221 4 973 23 857 30 819 22 791 6 855 3 203 10 423 3 075 116 264 2012 1 790 3 737 2 556 2 500 4 804 20 791 27 318 18 990 9 519 3 067 2 222 11 183 108 477 Norges Olympiske museum Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember* Totalt 2010 1 016 854 493 283 601 1 683 3 706 2 950 932 551 271 6 100 19 440 2011 741 533 371 226 618 1 578 3 381 2 640 648 317 250 4 644 15 947 2012 320 813 341 813 380 1 660 3 326 2 170 647 412 150 5 036 16 068 * Hvert år i desember justeres besøkstallet for NOM i forhold til aktivitetsnivået i Håkons Hall. Utifra tall fra Olympiaparken stipulerers det et (prosentvis lavt) antall gjester som antatt har sett Lillehammer `94-utstillingen ifm arrangement i hallen. Følgende tall ble lagt til: (2010)5850, (2011)4365, (2012)4800. Registrert som gratisgjester. 25 Media, nettsider og sosiale medier Media Lillehammer museum var mye omtalt i media i 2012. Til sammen var det over 120 artikler og kommentarer i lokalavisene Gudbrandsdølen Dagningen og Lillehammer Byavis. I tillegg var det saker i ulike regionale og nasjonale medier, som VG og NRK. Mye av oppmerksomheten var knyttet til feiringen av Anders Sandvig-jubileet og debatten rundt det nye minnesmerket «Gjengang» på Maihaugen. Nettsider Nettsidene www.maihaugen.no, inkludert undersidene for de ulike museene og enhetene, hadde en liten økning i besøk i 2012 sammenliknet med året før. Totalt besøk Unike besøkende 2012 183 624 110 259 2011 179 101 102 081 Endring i % 2,5 8 • Stadig mer av nettbesøkene skjer fra mobiltelefoner og nettbrett. I 2012 var 13 prosent av nettbesøket fra slike enheter, mot kun 5 prosent i 2011 • 87 prosent av besøket er fra Norge, de neste landene er USA, Tyskland, Sverige og Danmark • Besøket er ganske jevnt gjennom sesongen, med topper under store arrangementer • Sidene som er mest brukt er poststedsdatabasen, arrangementskalender og åpningstider Noen fakta om de som følger Maihaugen: • 71 prosent er kvinner • 90 prosent er nordmenn • En tredel av følgerne bor i Lillehammer Noen fakta om Norges Olympiske Museum: • 56 prosent er kvinner • 80 prosent er nordmenn • En tredel av følgerne bor i Lillehammer Sosiale medier Stadig flere av avdelingene bruker Facebook aktivt, og Twitter er også noe brukt. Dette er oversikten per 29.01.13. Facebook Antall følgere Maihaugen 3025 Norges Olympiske Museum 177 SIKA 322 Opplandsarkivet avd. Maihaugen 277 46 Bjerkebæk (opprettet side, ikke startet aktivitet) Aulestad (opprettet side, ikke startet aktivitet) 40 Twitter Maihaugen (ikke aktive hele året) Opplandsarkivet 413 123 26 Resultatregnskap 2012 Driftsinntekter 2012 2011 Salgsinntekt 7 277 435 3 771 717 Billettinntekt 7 867 446 8 526 743 Statustilskudd 46 105 812 44 774 454 Andre tilskudd 3 820 799 3 204 528 Periodisering av tilskudd - 262 193 -650 794 Annen driftsinnekter 15 251 871 18 248 315 Sum driftsinntekter 80 063 170 77 874 963 Driftskostnader Varekostnad 2 403 863 2 528 083 Lønnskostnad 49 625 026 48 339 342 Avskriving 2 178 785 2 372 426 Annen driftskostnad 41 269 172 794 Energi/vann/renhold 3 174 387 3 402 805 Drift/vedlikehold 10 565 993 7 089 929 Administrasjonskostnader 10 032 312 9 051 390 Markedsføring 1 166 415 1 321 554 Sikring 1 381 013 1 077 304 Sum driftskostnader 80 569 063 75 355 627 Driftsresultat - 505 893 519 336 Finansinntekter og finanskostnader Inntekt på investering i tilknyttet selskap 260 458 270 329 Annen finansinntekt 1 036 239 1 131 212 Verdiendr. finansielle plasseringer, virkelig verdi 0 0 Annen finanskostnad 95 864 99 934 Netto finansposter 1 392 561 1 501 475 Skattekostnad på ordinært resultat 80 192 89 164 Årsresultat 614 748 3 731 779 27 Balanse 2012 Egenkapital 2012 Innskutt egenkapital: Grunnkapital 334 215 Opptjent egenkapital: Øremerket egenkapital 1 234 999 Annen egenkapital 19 353 711 Sum opptjent egenkapital 20 922 925 Gjeld Prosjektavsetninger: Maihaugen 2 616 669 Aulestad 538 713 Norsk håndverksutvikling 2 579 562 Organisasjon og kommunikasjon 1 153 820 Sekr. for Samtidsdokumentasjon 255 271 Norges Olympiske Museum 56 763 Sum prosjektavsetninger 7 200 798 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 5 330 522 Betalbar skatt 75 000 Skyldige offentlige avgifter 3 194 078 Påløpte feriepenger 3 941 159 Annen kortsiktig gjeld 2 340 829 Sum kortsiktig gjeld 14 881 588 Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld 2011 334 215 1 234 999 18 738 965 20 308 179 3 220 125 724 190 3 214 970 0 394 457 0 7 553 742 5 158 368 82 406 3 027 836 3 910 070 1 727 646 13 906 326 22 082 387 43 005 312 21 460 068 41 768 247 28 Nettverk, samarbeidspartnere og kurs Deltagelse på kurs, seminarer og studieturer • Arkivstudier på Oslo Ingeniørhøgskole. Tema: Utstillingslys. • Bruk av Wikipedia, kurs i regi av Norsk Kulturråd • Digital videobehandling, kurs for Opplandsarkivet • Digitalisering for flere. Seminar, Gøteborgs Universitetsbibliotek • Etter beste skjønn. Seminar, Kulturrådets årskonferanse, Oslo • Garborgsenteret på Bryne, åpning 4. og 5. september, med deltagelse Nasjonale og internasjonale nettverk • AEOM Association of European Open-Air Museum • Kulturlandskapsnettverket • Kommunikasjonsforeningen • Museumsforum i Oppland ◦◦ Forvaltningsnettverk • Lillehammer nettverk (lokalt næringsliv) • «Løfte håndverket» (Nasjonalt interessenettverk for håndverksfag) • Nettkommunikatørene • Nordic Network for Sports Museum • Nordisk Fri (nettverk for friluftsmuseer) • Nordisk nettverk for dikter- og komponisthjem • Norsam (Nordisk nettverk for samtidsdokumentasjon) • Opplandsarkivet (Fagråd for Arkiv) • Sekretariat for museenes håndverksnettverk • Virke ◦◦ Administrasjonsnettverket ◦◦ Direktørnettverket for museer ◦◦ Reiselivsnettverket ◦◦ Virke Kultur Samarbeidspartnere • Akershus fylkesmuseum • De Sandvigske samlingers venneforening • Den gamle by, Folkemuseet i Årshus, Danmark • Folkemuseet • Fylkesarkivet i Oppland • Gudbrandsdal Historielag • Gudbrandsdalsmusea • Hedmark fylkesmuseum • Høgskolen i Lillehammer • Jamtli, Lensmuseet i Østersund, Sverige • Jobben • Lillehammer kommune • Lillehammer kunstmuseum • Mjøsmuseene • Museene i Sør-Trøndelag • Museum Nord • Museum Vest • Nansenskolen • Nasjonalmuseet for kunst • Norsk Vegmuseum • Litteraturfestivalen, Sigrid Undseth dagene • Oppland fylkeskommune • Randsfjordmuseene • Valdres folkemuseum • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 29 • • • • • • • • • på møte i Litteraturnettverket. Google Analytics, kurs i regi av Nettkommunikatørene Historisk seminar om Kringen 1612, Otta Innspill til fredningspolitikk, Oppland fylkeskommune Klimaseminar del 2. Florø. Deltakere: Håndverkere Kriblemidler (samarbeid kunstner/skole/museum), arr Oppland fylkeskommune Kulturlandskapsnettverket, nettverkssamling, Lofoten LLPs forskningskonferanse og jubileumsseminar, Trondheim Malingsteknikker. Kurs på Røros. Deltakere: Håndverkere Merkevarebygging, kursi regi av Mimir Motorsag og ryddesag, sertifiseringskurs Museal og arkivale praksiser. Forskningsseminar Oslo. Arr: Kulturrådet og HIOA Museumsbygninger. Seminar på Nasjonalmuseet i Oslo Møte med minner. Arrangør: Geria, Oslo Nettverksmøte om fotobevaring. Kurs i fotobevaring, registrering og digitalisering 23. november 2012 NHU: «Tradisjonens meditative rom – om tradisjonshåndverk», Maihaugen NHU: «Å finne rette håndverker», Eidsvollsbygningen Nordisk Fri. Møte mellom friluftsmuseer i Norden. Oppføling av sykemeldte, kurs i regi av Bedriftshelsetjenesten Primus, kurs i regi av KulturIT Primuskurs for håndverkerne. Deltakere: Håndverkere Re-active. Møte i Ungarn. Samarbeid mellom Maihaugen, Beamish, Jamtli, Hungarian Open Air Museum, Den Gamle By og Bokrijk. Sandvigmarkering i Hustad Fræna. SIKA: Observatører på UNESCOs ICH Generalforsamling og 7. COM (Seventh session of intergovernmental committee) iParis. Studietur til Jamtli museum. Tema: sommerprogram. Studietur til Trondheim, Dikterhjemmene Styrearbeid, Kurs i regi av Styreakademiet Tekstilhistorie. Seminar påKunsthøgskolen i Oslo. Tekstilseminar på Nasjonalmuseet Treseminar på Dovre. Deltakere: Håndverkere Vindusrestaurering. Kurs på Sverresborg for håndverkere Workshop i arkivformidling, København Workshop i Lviv, Ukraina Organisasjon Fast ansatte og langtidsengasjerte pr. 31.12.2012 LILLEHAMMER MUSEUM Navn Stillings % Ågot Gammersvik 100 Barbro Romstad (til 27.05) 100 Benevnelse/tittel Adm.direktør Direktørassistent. Organisasjon og kommunikasjon Trude Arnesen Ingrid Moen Tove W. Strand Rune Prøven Høiseth Kari-Lotte Per Martin Gundersen Bente Bogren Ubesatt Silje Bergheim Dahl Brita Hjelmseth Vindheim Berit Holmbakken Trine Holter Anita W. Rustad Gunvor Skaaren Rannveig Urdahl Torger Korpberget Jan Erik Sektnan Frank Andersen Hans Grindaker Per Morten Granseth Stein Gunnar Nørsterud Kirsi-Marja Laiho Liv Irene Bakkom Pway Pway P. Hser Htoo Gøril Kalstad Lien Ann Kristin Søreng Harry Negaard Per M. Riise Nils Gunnar Riisøen Direktør Markedskonsulent Butikkleder Arrangementsansvarlig Koordinator arbeidstøy Driftstekniker HR-konsulent HR-konsulent Sommerkoordinator Seksjonsleder økonomi, økonomisjef Regnskapskonsulent Regnskapskonsulent Regnskapskonsulent Administrasjonskonsulent Kommunikasjonsrådgiver Seksjonsleder Drift og sikkerhet, drifts- og sikkerhetssjef Driftstekniker Driftstekniker Driftstekniker Driftstekniker (vikar) Driftsassistent Utstillingsvakt m/butikk (vikar) Renholder Renholder (vikar) Renholder Renholder Nattevakt Nattevakt Nattevakt 100 100 100 100 25 100 100 100 100 100 10 100 100 100 100 100 100 100 100 100 50 100 100 60 60 100 76,1 25,4 76,1 30 MAIHAUGEN Navn Stillings% Gaute Jacobsen 100 Else Braut 100 Kirsti Krekling 100 Guri Velure 100 Camilla Damgård 100 Eriksen Ine 76 Erik Bogfjelldal 40 Olav Taskerud 100 Bjørn Erik Kampen 60 Peter Obel 100 Marit Hosar 100 Horneman Ebbe K. 100 Helene Ring Teppan 60 Trond Johnsen 40 Tuoi Dinh Khuong 100 Morten Sandvold 40 Stein Erik Jensen 100 Olav Flaten 100 Rune Volden 100 Ole Marcus Huse 100 Terje Myhre 100 Henning Svensrud 100 Jørn Ulven 100 Johnny Abrahamsen 100 Myrum Tor 100 Kristoffer Olstad 100 Kåre Hosar 100 Ubesatt til 28.01.2013 100 Frank Atle Sæhl Larsen 100 Jens Kåre Holen 100 Per Bollviken 100 Truls Strand 100 Thorstein Hernes 100 Berit Snøan 50 Anette H. Simenstad 60 Jan Ove Vasaasen 100 Viviann Andersen 25 Benevnelse/tittel Direktør Konservator Museumskonsulent Museumsbibliotekar Museumsfotograf Museumsfotograf Museumshåndverker Magasinforvalter Teknisk konservator Seksjonsleder Samingsforvaltning, teknisk konservator Leder Opplandsarkivet, avd. Maihaugen Museumskonsulent Arkivar Opplandsarkivet, avd. Maihaugen (engasjement) Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker Museumshåndverker (engasjement) Museumshåndverker (engasjement) Museumshåndverker (engasjement) Konservator Seksjonsleder bygningsvern, arkitekt Arbeidsformann Utstillingssnekker, museumshåndverker Gardsarbeider Utstillingskonsulent Museumspedagog, fast fra 1.3.2013 Museumspedagog (også Postmuseet) Formidler Museumskonsulent (engasjement) Koordinering arbeidstøy (vikar) 31 MUSEENES SAMTIDSNETTVERK Navn Stillings% Svein Gynnild 100 Benevnelse/tittel Seniorrådgiver SPESIALMUSEENE Navn Marianne Shaw (til 01.08.) Bente Forberg Margit Landheim Bjørn Mølmen Kjersti Moen Helge Sognli Gunhild Reiby Berit Snøan Sebastian Kühn Mari S. Stakston Bjarte Ytre-Arne Julia Hamre Stillings% 100 100 40 100 100 100 100 50 100 100 100 68 Benevnelse/tittel Direktør Museumskonsulent Renhold/kafé sommer Gartner Konservator, Seksjonsleder Dikterhjemmene Konservator, Seksjonsleder Postmuseet Museumsbibliotekar Museumspedagog (også Maihaugen) Museumskonsulent Museumspedagog Leder Norges Olympiske Museum Resepsjonsmedarbeider SIKA Navn Eivind Falk Anne Egge Inger Smedsrud Tore Tøndevold Hanne Bergseth Jarle Hugstmyr Dag Feldborg Aadne Sollid Stillings% 100 100 100 100 100 100 100 5 Benevnelse/titte Direktør Sekretær Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Rådgiver Dokumentator/rådgiver 32 Årsverk og ansatte 2012 Beskrivelse Antall årsverk, gjennomsnittlig Antall årsverk sommeravvikling og kortere engasjement Antall ansatte på heltid pr. 31.12.2012 Antall ansatte på deltid pr. 31.12.2012 Antall ansatte med delvis AFP Totalt antall ansatte pr. 31.12.2012 Andel kvinner pr. 31.12.2012 Andel menn pr. 31.12.2012 Gjennomsnittsalder kvinner pr. 31.12.12 Gjennomsnittsalder menn pr. 31.12.12 Gjennomsnittsalder kvinner og menn pr. 31.12.2012 2012 73,2 9,5 63 20 1 83 37 = 45% 46 = 55% 48,3 51,5 50,0 Arbeidsmiljø og personale Inkluderende arbeidsliv • Lillehammer museum har avtale med Bedriftshelsetjenesten Innlandet og avtale om Inkluderende Arbeidsliv. AMU • Arbeidstakerne har hatt leder- og nestledervervet i AMU siden mars 2012. Det har vært avholdt 7 AMU-møter i 2012. Sykefravær • Sykefraværet i 2012 var på 5,7%, mot 6,2% i 2011. Langtidsfraværet utgjorde i 2012 4,1% mot 3,8% i 2011. Bruken av egenmeldinger har hold seg på stabilt lavt nivå også i 2012. • Det var 1 arbeidsuhell i 2012 – det samme som i 2011. Likestilling • Personalet består av 45% kvinner og 55% menn. • Styret består av 7 kvinner og 5 menn (LLW og DDS?) • Den gjennomsnittlige årslønnen for kvinner i 2012 var 424.044 kroner og for menn 421.043 kroner, mot respektive 429.961 kroner og 409.224 kroner i 2011. 33 Kontaktinformasjon STIFTELSEN LlLLEHAMMER MUSEUM Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30. E-post: post@maihaugen.no AULESTAD - KAROLINE OG BJØRNSTJERNE BJØRNSONS HJEM 2656 Follebu - langs RV255 Bjørnsonvegen Telefon sommer: +47 61 22 41 10 Telefon resten av året: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30 E-post: aulestad@maihaugen.no BJERKEBÆK - SIGRID UNDSETS HJEM Gamle Nordseterveg 1 - inngang Sigrid Undsets veg, 2615 Lillehammer Telefon sommer: +47 61 25 94 00 - Alle dager i åpningstiden Telefon resten av året: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30 E-post: bjerkebek@maihaugen.no MAIHAUGEN Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30. E-post: post@maihaugen.no NORGES OLYMPISKE MUSEUM Håkons Hall, 2618 Lillehammer Telefon: +47 61 05 76 50 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 16.00. Lørdag og søndag i museets åpningstid kl. 11.00 - 16.00. E-post: post@ol.museum.no POSTMUSEET Maihaugveien 1, 2609 Lillehammer Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30 E-post: post@maihaugen.no Senter for Immateriell Kulturarv (SIKA) Norsk Håndverksutvikling (NHU) Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30. E-post: post@maihaugen.no 34
© Copyright 2024