Finanskomiteen, Stortinget, 0026 Oslo E-post: finans@stortinget.no Oslo, den 20.oktober 2014 Statsbudsjettet 2015: Norge trenger en SMÅBEDRIFTSPAKKE for flere nye jobber i 2015 Innhold: 1. Ny usikkerhet i norsk økonomi 2. Målrettet økning i lærlingtilskuddet som hindrer færre plasser for unge 3. Formuesskatten: Trenger kraftig kutt i særnorsk skatt på jobbskaperne! 4. Tredobling av mva-registrering skaper usikkerhet for småbedriftene 5. Flere fordeler med skattefradrag for håndverkstjenester (ROT) Ny usikkerhet i norsk økonomi De siste prognosene fra Statistisk sentralbyrå fra september viser at veksten i norsk økonomi i 2015 blir lavere enn tidligere forventet. En betydelig korreksjon i investeringsbildet for oljenæringen (ned 7,5 % neste år) og omtrent nullvekst for fastlandsinvesteringene, gir en moderat vekst på rundt 2 prosent for AS Norge. SSB tror på en halvering av sysselsettingsveksten fra 1,2 % i 2014 til kun 0,6 % i 2015. Det betyr at arbeidsledigheten vil øke videre fra 3,4 % i 2014 til 3,7 % neste år. Dermed trenger norsk økonomi nye incentiver og tiltak for å trygge jobbmarkedet. Målrettede tiltak for utsatte grupper i arbeidsmarkedet er viktig i en pakke til næringslivet. For å få mer fart på Norge bør Solberg-regjeringen bruke det finanspolitiske handlingsrommet til å gi drahjelp til små og mellomstore bedrifter. SMB bedrifter med under 50 ansatte står for nærmere halvparten av alle private arbeidsplasser i Norge. Flere i jobb og færre arbeidsledige vil øke skatteinntektene og kutte regningen på trygdebudsjettene på sikt. 1. Målrettede tiltak som skaper flere jobbmuligheter for lærlinger ved økt lønnstilskudd til bedriftene Regjeringen har forelsket seg i læreren, men har de glemt yrkesfagene og verdifull praksis i lærebedriftene? Det første bedriftene kutter ved ny usikkerhet om inntjening og lønnsomhet fremover, er de variable kostnadene. Innleid arbeidskraft, unge mennesker og lærlinger er alltid svært utsatt. Yrkesfagene trenger et løft sier både Regjeringen og opposisjonen, og flere lærlingplasser er veldig viktig i den sammenheng. En slik verdifull arbeidserfaring vil knytte lærlingene til faget og virke motiverende for å fullføre utdanningen og øke sjansen for fast jobb etterpå. Provenyeffekt av å øke lærlingtilskuddet Finansdepartementet anslår at det er rundt 35.000 lærlinger i norsk arbeidsliv i år. Videre legger de til grunn at gjennomsnittlig læretid for en lærling er 2 år. Det gir et årlig gjennomtrekk av lærlinger på 17.500. Læreperioden består av 50 pst. opplæring og 50 pst. verdiskaping. Videre antas det at gjennomsnittlig årlig lønn i 2014 er ca 140.000 kroner for lærlinger i 1. år og ca 240.000 kroner for lærlingers andre år.1 Den viktigste delen av dagens tilskuddsordning består av et basistilskudd I. Det gis til lærling for ett år med fulltidsopplæring. Basistilskudd I for 2014 er på ca 120.000 kroner. Basert på tallene over har vi beregnet at ordningen koster drøyt 2 mrd. kroner i året. Dersom basistilskuddet ble oppjustert til 140.000 kroner per lærling, som tilsvarer kostnaden for en skoleplass, vil utgiftene øke med omtrent 350 millioner kroner. Ordningen vil da koste rundt 2,45 mrd. kroner i året. Tabell 1 Provenyeffekt av å øke lærlingtilskuddet. Basert på tall fra Finansdepartementet. Antall lærlinger Lærlingtilskudd Samlet kostnad (mill. kroner) Kilde: NyAnalyse Kostnad med dagens ordning 17 500 119 949 2 099 Kostnad med alternativ ordning 17 500 140 000 2 450 Differanse 20 051 351 FAKTA: For mange stryker på yrkesfaglig utdannelse «Det er mindre sannsynlig at elever som velger yrkesfag, fullfører videregående opplæring enn dem som tar studieforberedende program. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende har fullført i løpet av fem år, gjelder dette 55 prosent av yrkesfagelevene. Bare en tredjedel av elevene på yrkesfag oppnår yrkeskompetanse.» Birgit Bjørkeng, Rådgiver i SSB. http://www.ssb.no/utdanning/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20 http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Satser-larlinger-og-larekandidater/ 2. Kraftige kutt i formuesskatten, økt bunnfradrag til 5 millioner kr, med sikte på fjerning i denne stortingsperioden Formuesskatten bør være helt borte når bedriftseiere og nordmenn går til valg i 2017. Det er en stor ulempe for norsk privat eierskap at formuesskatten fortsatt preger både viljen og evnen til å satse på verdiskaping i Norge. Den er fjernet i nærmest alle sammenliknbare land, som inkluderer både Sverige og Danmark. En særnorsk formuesskatt kombinert med lav verdsettelse av bolig- og 1 I beregningen legges det til grunn en gjennomsnittlig fagarbeiderlønn for nyutdannede på 380.000 kroner i 2014. Og at gjennomsnittlig arbeidsgiveravgiftssats er 13 pst. eiendomsverdier gjør at mange tilpasser seg bort fra formuesskatten. Det betyr ikke at skatten er mindre problematisk, da dette er sløsing med ressurser som. Vi mener formuesskatt påvirker investeringsnivået for bedrifts-Norge i en negativ retning. Dette slår da også Finansdepartementet fast i dette svaret til Venstres stortingsgruppe: "Å avvikle formuesskatten vil isolert sett gjøre det mer lønnsomt å spare. Økte insentiver til å spare kan også komme norske bedrifter til gode, særlig i den grad det finnes selskap som har begrenset tilgang til kapital. Det vil over tid kunne gi en positiv effekt på offentlige finanser". Videre anslår departementet mellom 10 og 30 prosent dynamisk positiv langtidseffekt fra høyere skatteinngang i senere års statsbudsjetter. Altså at nettoproveny, tapte skatteinntekter er 10-30 prosent lavere enn et statisk skatteproveny. Provenykostnad (anslag): Basert på et tidligere svar fra Finansdepartementet (2013) finner vi at innføring av bunnfradrag i formuesskatten på 5 mill. kroner vil koste rundt 5,5 mrd. kroner. Kombinert med svaret over om dynamiske virkninger på 15% (lav) og 30% (høy), vil skatteproveny ved økt bunnfradrag fra 1 til 5 millioner kroner utgjøre: Statisk proveny Lav dynamisk eff. 15 % tilbake Høy dynamisk eff. 30% tilbake 5,5 mrd kroner 4,68 mrd kroner 3,85 mrd kroner Nytt bunnfradrag 5 mill. kr, uendret sats på 1% Det er fullt mulig å finne handlingsrom for et kutt i formuesskatten på 3,85 mrd kroner (= langtidseffekt etter positive virkninger). Hvis satsen kuttes fra 1 til 0,7 % blir samlet skattereduksjonen høyere. Endringene i proveny ved 5 mill kr i bunnfradrag sammenliknet med evt. ny sats 0,7% og 1,2 mill. kr i fradrag, gir rundt 30% lavere skatteproveny enn over.   Hvert eneste år øker handlingsrommet i finanspolitikken med 10-12 mrd kroner ved at økonomien vokser og Pensjonsfondets verdi stiger. Videre er det mulig å prioritere bort andre poster på ett statsbudsjett med samlede utgifter på 1.300 milliarder kroner. Vi finner at over en halv million personer slipper å betale formuesskatt hvis bunnfradraget blir økt til 5 millioner kroner. I tillegg reduseres skattebyrden for personer med over 5 millioner i nettoformue ved økt bunnfradrag for alle. 3. Tredobling av mva-registrering I statsbudsjettet foreslår regjeringen å tredoble beløpsgrensen for registrering i mva- registeret fra 50’ til 150 000 kroner. For investeringskrevende bedrifter i startfasen, utgjør merverdiavgiften en så stor andel av kostnaden at fradragsrett er svært viktig for å kunne konkurrere mot allerede etablerte aktører. Med andre ord blir tap av fradragsretten for de aller minste en konkurranseulempe og langt fra en forenkling. Videre får utenlandske aktører en stor konkurransefordel i det norske markedet ved at de har fradragsrett i sitt hjemland når de konkurrerer med norske bedrifter om anbud i Norge. Land som vi liker å sammenligne oss med har enten registreringsplikt fra oppstarttidspunkt, eller rett til valgfri mva-registrering fra oppstarttidspunkt inntil beløpsgrensen for registreringsplikt nås. Grunnen til at de har en slik ordning er fordi systemet ikke skal undergrave fradragsretten (mva) for de som ønsker det. I tillegg ser vi utfordringer knyttet til at utenlandske aktører kan gå inn i Norge og gjøre en jobb for under 150 000 kr, trekke seg ut og starte en nytt selskap for så å gå inn i landet og gjøre en jobb til. Bedriftsforbundet ber regjeringen se på nivået på 150 000 kroner med nye øyne. For å unngå negative effekter mener vi at forslaget i alle fall bør utvides med en rett til valgfri registrering fra oppstart av virksomhet til grensen for registreringsplikt nås. En slik utvidelse vil bringe norsk regelverk i samsvar med reglene i alle land det er naturlig å sammenligne seg med, samtidig som den vil bevare norsk konkurransekraft og unngå konkurransevridning mellom nasjonale aktører. 4. Utrede og innføre et ROT-fradrag for å redusere omfanget av svart arbeid som utkonkurrer mindre bedrifter I Sverige har man gode erfaringer med å benytte skattefradrag for å redusere omfanget av svart arbeid og snu holdningene til de som etterspør slike oppdrag.     Et skattefradrag for utførelse av bygg- og håndverkstjenester i hjemmet (ROT-RUT) vil øke aktiviteten i norsk økonomi, og bidra til lavere ledighet. SMB blir stadig mer utfordret av useriøse aktører og omfanget av svart arbeid er i følge FAFO økende. En verdikupong (kvittering/faktura) for utført arbeid som f.eks. gir 28 prosent fradrag i selvangivelsen er en mulig løsning. Det kan sikre flere jobber, vekst innen seriøs næringsaktivitet og bredere skattegrunnlag over tid. Provenykostnad Samlet provenykostnad ved ROT-ordning vil være avhengig av valgt modell for skattefradraget. Et anslag er på mellom 2 og 3 mrd kroner i årlig effekt, men med flere positive effekter på sikt. I Sverige er det anslått et potensial for opptil 19.000 nye jobber fra deres ROT/RUT skatteordning. Det betyr at norsk jobbvekst trolig kan ligge i intervallet 4.000 til 6.000 nye ”hvite” jobber med en mindre dyr ordning. Det er usikkert hvor kostbar denne ordningen er netto for staten, både i Sverige og her hjemme. Derfor bør Regjeringen starte med en prøveordning og evaluere fordeler og ulemper. Prøveordning i 2015 Vi foreslår å utarbeide en konkret prøveordning for budsjettåret 2015 hvor det gis skattefradrag på 28 prosent opptil 20.000 kroner årlig.