Å bygge jord til godt vekstmedium Av Ragnhild Renna, Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Det er nødvendig å ha stor sjølforsyningsgrad på gården og dersom produksjonen skal økes eller man skal spare inn på innkjøpt fôr må grovfôravlingene økes på landbruksforetakene. Mange gårdbrukere satser nå på nydyrking for å skaffe seg mer areal og bedre grovfôrgrunnlag. Nydyrking er en vei å gå. Det å bygge jordsmonn og skape matjord fra et medium som i utgangspunktet har nærings- og/eller strukturmessige mangler er en prosess som fordrer innsikt og omtanke. Oppgaven er ikke håpløs, men krever noe tålmodighet. Skarp sandjord og steril myr Vi har i utgangspunktet to ytterligheter når det gjelder jord; ei mineraljord eller ei organisk jord. Mineraljorda kan være helt uten organisk materiale og blir dermed karakterisert som skarp. I det ligger at den ikke holder på vatn og samtidig at den ikke lagrer tilført næring over lengre tid. Et eksempel på ei slik jord er kalksandjorda som vi har langs norskekysten. Den andre ytterligheten er myrjorda, som er ei jord som utelukkende består av organisk materiale (humus). Ved oppdyrking av mineraljord blandes det humusrike toppsjiktet med undergrunnsjord som har lite næring og svært lite humus. Undergrunnsjorda tilfører struktur til humuslaget og bidrar gjerne til å bedre dreneringsevnen. Det viktigste aspektet her er å ta vare på eksisterende humuslag, slik at humusen fortsatt har en funksjon og ikke «blir borte» i mineraljorda. Her kan bonden bli for ivrig og ødelegge det som ho i utgangspunktet kunne hatt nytte av. Det tar lang tid å bygge humusen opp igjen, og det blir en balansegang mellom å drenere godt og det å ha en god vannreserve i jorda. Ei organisk jord har i utgangspunktet ikke strukturmateriale fra grus, sand eller eventuelt leire. Dersom dette finnes i undergrunnen vil det ha stor verdi å få ei omgraving slik at den organiske jorda tilføres mineralmateriale. Dette øker bæreevnen og gir lufttilgang og dermed raskere omsetning av myrmaterialet til moldjord. I noen tilfeller er myra så djup at gravemaskinen ikke når tak i undergrunnsjorda. Dersom det da er mulig å kjøre sand eller annen uorganisk masse til myra, så bør det gjøres. Pløy ikke for djupt Fellestrekket med disse to ytterlighetene av jordtyper er at de må bygges opp gradvis til god kulturjord og at bonden i videre drift av jorda må ha fokus på det etablerte toppsjiktet. Det må tas vare på og bygges videre på. Vedtatte sannheter om pløyedybde gjelder ikke umiddelbart for denne jorda. Pløying på opptil 15 -20 cm dybde blir for drøyt, sjøl om det kunne være ønskelig for å bekjempe rotugras som hundekjeks m.fl. Det kan også være risikabelt å pløye opp ei eng på myrjord der strukturen og bæreevnen er dårlig, siden det ofte er vanskelig å få etablert ett nytt stabilt grasdekke som maskinene kan flyte på. Langvarig eng kan være den beste vekstfølgestrategi for disse to jordtypene. Husdyrgjødsel eller anna organisk materiale kjøres på kalksandjorda. Talle kan gjerne pløyes inn i øvre jordlag. På myrjorda kjøres sand og da gjerne kalksand, som både gir struktur og oppkalking. Vinteren er ei fin tid for kalkkjøring dersom jorda er frossen. Jordarter med lite moldinnhold eller et tynt lag med næringsrik mold over skarpere undergrunnjord må man være forsiktig med å pløye for djupt. Det er viktig å beholde den fruktbare og næringsrike jorda i toppsjiktet, som på denne kalksandjorda, slik at nærings- og vannhusholdningen i jorda ivaretas på beste måte. Bildet ovenfor er fra nylig dyrka myrjord og her ser vi at omdanninga fra myr til mold er i gang i toppsjiktet. Næringsinnholdet er høgere her enn i den lite omdanna og lysebrune mosemyra i undergrunnen. Å bygge næringsrik jord fra ei steril myr krever kunnskap og tålmodighet og det er mange dyktige bønder som kan dette!
© Copyright 2025