Kartlegging VUVF Vefsn.pdf

Kartlegging Vefsn
1
1.
2.
3.
4.
Artikkel 12:
Medbestemmelse
Systemer og organer for barns medbestemmelse i kommunen
Sikring av barns interesser i f.t. plan- og bygningslov
Sikring av at barns medbestemmelsesrett blir reell
Sikring av at barn blir hørt i saker som gjelder dem direkte – enkeltbarnets stemme
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Klasseråd/trinnråd. KASH (kontaktarena skole-hjem)
Fungerende elevråd på alle skoler. Samarbeidsutvalg,
SU. Skolemiljøutvalg, SMU.
Elevsamtaler. Vurderingssamtaler.
1. Systemer og organer
Det er elevråd og samarbeidsutvalg på skolen.
Ungdomsråd er ikke kommet i gang, det arbeides med
saken.
Viser til lovverk som regulerer barns rettigheter.
Har barneansvarlig når det gjelder barn som pårørende
innenfor psykiatri og somatikk = leder av psykisk helse- og
rustjenesten.
1.-2. Hattfjelldal kommune har fungerende råd og
utvalg for
medbestemmelse i tråd med gjeldende regelverk.
2. Hvordan sikre at barns interesser ivaretas etter PBL?
Helsesøster er barnas talsperson i hht. Plan- og bygningsloven.
4.
Barnas talsperson i plansaker.
Ungdomsråd med AU og taletid i kommunestyret.
Ungdomspolitisk høring og ungdomsundersøkelse med
prioritering av ungdomspolitiske saker
Barne- og ungdomshøringer ved siste utarbeidelse av
kommune- og ruspolitisk plan.
Regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt og
nettverk med mål om medvirkning for barn og unge
2. Barnas talsperson. Instruks, regler og arbeidsoppgaver til
ungdomsrådet. Ungdomsråd fast høringsinstans ved
plansaker
Barnetråkkregistrering
Fysisk aktivitet på ulike arena
Handlingsplan for likestilling og diskriminering
VG tilrettelegging for FH.
3. Årsplaner, elevråd. VG jevnlige møter med rektor.
Elevrådsstyret flertall i SMU – 1-2 møter/semester.
4. Gjennom samtaler - eks ved EV
Usikre på i hvilken grad medbestemmelse i EGEN sak
2
3. Barnas medbestemmelsesrett reell?
Aktuelle saker fra elevråd løftes til behandling i politiske
organer.
4. Enkeltbarns rett til å bli hørt?
Det vises til lov og FNs barnekonvensjon vedr. enkeltbarns
rett til å bli hørt. Elever blir hørt før vedtak om
spesialundervisning fattes.
3. Det er ikke gjort noen konkret vurdering av i
hvilken grad
disse rådene fungerer i forhold til reell
medbestemmelse.
Artikkel 18:
God omsorg
1.
2.
3.
4.
Tiltak som kommunene rår over og som kan hjelpe foreldre med å gi god omsorg (også foreldre fra andre kulturer)
Sikring av tverrsektorielt samarbeid for å avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for dette behovet spesielt
Samarbeid med frivillige organisasjoner for å sikre gode oppvekstkår
Informasjon om hvordan hjelp kan søkes og hva slags hjelpetiltak som finnes
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Helsestasjon som følger helsestasjonsprogram etter
nasjonale retningslinjer.
Ansvarsgrupper i regi av Helsestasjon (0-6) og BV (6-18)
“Flyktningehelsesøster” – samarbeid med mottak og
spesialisthelsetjenesten.
Tilbud om førstegangs helseundersøkelse.
Flyktningetjeneste – bistår økonomisk til fritidsaktiviteter
Også SFO/BH mens foreldrene går i introprogrammet.
Veileder for minoritetsspråklige
Samtaler/veiledning via barnehager og skoler.
1. Tiltak:
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Foreldreveiledning
Etablert samarbeid på tvers av etater – tverrfaglig team
som består av psykisk helse- og psykiatri- tjenesten,
helsesøster, kulturleder, rådgiver ved skolen,
barnevernleder og barnehagestyrer.
Veiledning til foreldre fra BUP
1. Kommunen har rutiner for samarbeid med alle
aktuelle
heimer i forhold til veiledning, og oppfølging av de
som
har spesielle utfordringer.
2. Ulike samarbeidsorganer – tverrfaglige ressursteam
med kommunale retningslinjer.
Samarbeid skole – krisesenter
SFO
3. Rus og psykiatritjeneste
Støttekontakter etter søknad
Ungdomsklubber
Mosjøen mottak samarbeid med kommunen
Mottaksskole (Mosjøen skole)
Vefsn frivillighetssentral, Natteravner,
4. Mange informasjonsarenaer om hjelpetiltak
Utfordring: Hvordan fange opp minoritetsspråklige barn som
ikke går i barnehage?
3
2.
3. Det er noe samarbeid med frivillige organisasjoner.
2. Samarbeid for å avdekke, undersøke og igangsette og
evaluere tiltak
Samarbeidsmøter fast hver måned. Tverrfaglig team
møter en gang i måneden. Samarbeider med konfliktråd,
oppfølgingsteam, BUP, hybelprosjektet og
interkommunalt ved behov.
3. Samarbeid med frivillige organisasjoner:
Barnevernet har forebyggende tiltak i samarbeid med
frivillige org.
4. Opplysninger om hjelpetiltak/informasjon.
Finnes på kommunens hjemmeside
Helsesøster informerer i 5. klassene om skolens tilbud og
hvor de kan henvende seg.
Helsesøster har rutiner for oppfølging av elever som
trenger det.
Info gjennom prosjektet Psykisk helse i skolen.
Info. til foreldre i barnehagen
4.
1.
2.
3.
4.
5.
Artikkel 19:
Vern mot overgrep
Kommunens kompetanse i forhold til vold og overgrep mot barn
Kommunens kompetanse i forhold til å hindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting
Rutiner/systemer for å fange opp/avdekke fysisk og psykisk mishandling
Samarbeid utenom kommunen i slike saker
Kompetanseheving for kommunens ansatte i slike saker
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Benytter de ulike ressurssentrene; familievernkontor,
konfliktråd, krisesenter
Kurs + noen på videreutdanning
Årlig “Mot vold uke”
Interkommunalt krisesenter
1. Kompetanse vold/overgrep:
Flere ansatte har vært kurset i temaet vold og overgrep
mot barn.
Skolen og barnehagen har rutiner på å melde bekymring
til barnevernet
1.-3. Alle som er pålagt meldeplikt til sosial/ barnevern er
godt kjent med denne plikten, og den blir fulgt opp.
2. Kompetanse på kjønnslemlestelse og tvangsekteskap:
Ikke besvart
5.
2. Følger opp skriv fra Udir.
Skolene aktive når elever ikke møter opp.
Holdningsskapende arbeid flyktningehelsetjenesten +
helsesøster – også lovverket tas opp
Krisesenter har kurs og konferanser
3. Rutinebeskrivelser i skole og barnehage
Tverrfaglig ressursteam
Samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnevern, BUP
NAV har varslingsplikt om rusproblemer
Flyktningetjenesten håper å avdekke gjennom kontakt
4. Prosjekt Bedre samhandling rundt barn og unge
3. Rutiner og systemer for å fange opp/avdekke fysisk eller
psykisk mishandling
Skole og barnehage har rutiner for å sende bekymringsmelding til barnevernet. Drøfting anonymt i tverrfaglig
team. Alle kjenner til meldeplikten. Aktuelle tjenester i
kommunen er i ferd med å gjennomgå en workshop fra
Røde Kors som heter “Vennligst forstyrr”. Skal danne
grunnlag for utarbeidelse av planer mot vol og overgrep
mot barn. Kommer i løpet av året.
Samarbeidsmøter med BUP
4. Hvem andre samarbeider kommunen med?
BUP, politi, konfliktråd, sykehus, SMISO, andre
kommuner og SANKS (Samisk psykisk helsetjeneste).
5. Tilbud om Kurs og veiledning
5. Oppfølging/etter- og videreutdanning for ansatte?
Deltar på aktuelle kurs. Rutiner for veiledning.
Rutiner for veiledning innen etatene i kommunen.
4
4. Kommunen har ingen spisskompetanse på området,
men samarbeider med fagmiljøer i Mosjøen
1.
2.
3.
Artikkel 20:
Særskilt vern og støtte
Sikring av oppfølging av barn som er plassert utenfor hjemmet
Sikring av barns kontakt med biologisk familie og tidligere nettverk i hht avgjørelser i saken
Sikring av informasjon til plasserte barn om hva som finnes av tilbud og helhetlig oppfølging i
kommunen
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. BV-tjenesten oppfølgingsmøter med fosterhjem/barn,
tilsynsfører, ansvarsgrupper ved behov
Sikres nødvendig spesialundervisning/
spesialpedagogisk hjelp i vertskommunen
Talsperson for barna
Ansvarsgrupper
1. Barn plassert utenfor hjemmet
Følges opp av barnevernet med 4 årlige besøk.
Tilsynsfører gjør det samme.
Tiltak utover dette i samarbeid med fosterhjem, skole,
barnehage, PPT og BUP
Artikkelen oppfattes ikke som spesielt aktuell for vår
kommune.
Det er fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner hos
oss, men ingen barn fra Hattfjelldal er fosterhjemsplassert
andre steder.
2. Økonomisk støtte til samvær
3. Ved 17,5 år tas videre oppfølging opp med barn og
fosterforeldre
Ved oppstart tas problematikken opp ang utflytting
ved fylte 18 år + ½ år før fylte 18
Fosterbarn kontaktes etter ett år dersom de har vært
uten oppfølging ett år – tiltak kan da videreføres
5
2. Kontakt med biologisk familie:
Samvær og omfang av dette vurderes i det enkelte
ilfelle.
3. Oppfølging av barn som nærmer seg voksen-alder
Barnevernet informerer
1.
Artikkel 23:
Fullverdig liv
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Har de kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandat og kompetanse for å kunne arbeide med tilbud
for barn og unge
Er alle relevante tilbud tilrettelagt for funksjonshemmede barn i offentlige bygg og på andre arenaer
Samarbeid mellom kommunens etater for samordnet tilbud til funksjonshemmede barn
Koordinerende enhet for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerende tjenester.
Nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindring i at nye bygges
Sikring av generell tilrettelegging (universell utforming)
Har kommuneplanens arealdel bestemmelser om universell utforming
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Har råd for funksjonshemmede, likestilling, integrering
og mangfold – LIM - få saker berører barn ??
1. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Har råd for eldre og funksjonshemmede som ikke
fungerer godt nok opp mot besluttende organer i
kommunen. Uklart mandat.
Det er en oppfatning blant de som har svart at kommunen
ikke følger opp personer med utviklingshemninger i
tilstrekkelig grad. Dette gjelder først og fremst i forhold til
fysisk tilrettelegging.
2. En spesielt tilrettelagt barnehage – nye bygg stort sett
bra. Skolebygg er tilrettelagt, også enkelte uteområder
Heis i kino/kulturhus – rullestolrampe på kulturskolen
Reserverte (?) plasser på første rad i kulturhuset
Teleslynge på to skoler + Parken bo- og servicesenter
2. Tilrettelegging for alle
Kommunehuset, skole, barnehage og idrettshall er
tilrettelagt for funksjonshemmede.
3. Rehabiliteringskontakt og utredningskontor samarb.:
a) ansvarsgrupper
b) koordinator/individuell plan
3. Samarbeid og samordning
Etatene samarbeider om utarbeidelse av individuelle
planer. Har koordinator for individuell plan.
Ansvarsgruppemøter
4. Utredningskontoret koordinerer
Rehabiliteringskontakten følger opp ansvarsgrupper, IP
4. Koordinerende enhet
Har koordinator for funksjonshemmede barn med IP
Samarbeid utenfor kommunene:
Habiliteringsteamet, barneavd. ved sykehuset i Bodø og
PPT.
5. Ekstra hjelp av assistenter, holdningsarbeid, LIM taler
de funsjonshemmedes sak, krav om universell utforming
6. Plan og byggesak – har sjekkliste, handlingsplan for
likestilling og mot diskriminering, har utfordringer
7. Samfunnsdelen av kommuneplanen har arealpolitiske
retningslinjer - kompetansebehov
6
5. Nedbygging av samfunnsskapte barrierer:
Avmystifisering – ingen grenser- arbeid i skole og
barnehage
6. Generell tilrettelegging: Bygg og anlegg tilrettelegges
7. Kommuneplanens arealdel – bestemmelser om
universell utforming - JA
Artikkel 24:
God helse
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Tilrettelegging for å leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter
Tilrettelegging for fysisk aktivitet ut fra barnets egne forutsetninger
Tilrettelegging og tiltak som fremmer sunt kosthold, forebygger bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge
Sikring av at tiltak i den lokale rusmiddelpolitikken også retter seg mot barn
Vurdering av kapasitet på helsestasjon og skolehelsetjeneste (også helsestasjon for ungdom)
Øvrige helsetjenester for barn og unge
Sikring av reelt tilbud om habilitering og rehabilitering for barn og unge
Sikring av arbeidet med psykisk helse for barn og unge også etter at ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” er avsluttet
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Trafikksikkerhetsplan, prosjekt sykkelbyen Mosjøen.
1. Trygge lekeplasser og skoleveier
Det bygges gang- og sykkelveier.
Busstilbud til skolen fra 1. – 4. trinn.
Kommunen har gjort en rekke tiltak i forhold til denne
artikkelen:
Det gjelder sikring av skolevei, skoleskyss for elever
med farlig skolevei, informasjon og oppfølging i
forhold til
kosthold, rus og helse, og samarbeid med større
fagmiljøer.
Trafikksikkerhetsgruppe i samarbeid med politi og
Statens vegvesen (refleksdemonstrasjon)
Bussvettaksjon, skoleskyss for elever med farlig vei,
barnetråkk, aktiv og sikker skolevei-kampanje,
“Sykkelgård” under planlegging = trafikkskole for barn.
Boliger nær skole og bh for flyktninger
2. Handlingsplan for lekeplasser, helsefremmende bh,
fokus på utelek og tilpassede aktiviteter, satsing på
lekeapparater og uteområder ved nybygg, plan for
uteskole i skolene.
Nytt kommunalt idrettsanlegg 2012; bevisst på priser.
Frisklivssentral med tilbud til ungdom uten tilhørighet i
idrettslag, Kommunal støtte til lag og foreninger.
Flyktningetjenesten støtte til fritidsaktiviteter
3. Retningslinjer for kosthold i bh, sunn kantine på
skolene, skolefrukt, skolemelk, div program undervisningsopplegg i skolene, miljøtjeneste i vg, råd og
veiledning fra rus- og psykiatritjenesten, info gjennom
helsestasjon og skolehelsetjenesten, ungdomsgruppe på
Frisklivssentralen, utekontakt,
4. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, tverrfaglig ressursteam, program i skolene, støtte til alkoholfrie arrangementer,
ølmonopol
5.-7. 5,5 årsverk - under anbefalt bemanning,
helsestasjon for ungdom 2x/u; samarbeid med BUP,
VIP i videregående skole, ingen program i bh/grunnskole,
BUP, rus- / psykiatritjeneste
8.
2. Barns muligheter til å være fysisk aktive
Mange fritidstilbud i kommunen i kommunal/ frivillig regi.
Svømmebassenget bør tilrettelegges bedre for
funksjonshemmede.
I barnehagene deltar alle ut fra sine forutsetninger
3. Sunt kosthold – forebygging av tobakk og rusmidler
Individuell og gruppe-veiledning på helsestasjonen.
Skolefrokost på Grane barne- og ungdomsskole, avd.
Vegset.
Samarbeid mellom tannhelsetjeneste og helsesøster.
4. Lokal ruspolitikk:
Det gis etter søknad tilskudd til rusfrie arr.
5. Kapasitet på helsestasjons- og skolehelsetjeneste
Ikke etablert helsestasjon for ungdom (behovet for lite)
Kapasiteten er god i forhold til behov. Sårbar.
6. Andre tjenester for barn og unge
Fysioterapi- og legetjeneste, psykisk helse og rustjeneste,
lavterskeltilbud BUP, ergoterapitjeneste, folkehelsek.
7. Habilitering og rehabilitering
Koordinator IP, samarbeid med aktuelle tjenester/
ansvarsgruppe
8. Oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse – JA!
7
1.
2.
3.
Artikkel 26:
Sosiale tjenester
Sikring av rettigheter til familier med barn som har rett til sosiale tjenester
Samarbeid om oppfølging av barna/familien
Oppfølging (økonomisk og praktisk) av familier til barn med særskilte behov
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1.-2. Noe bruk av inntektsbasert betaling for
barnehageplass
NAV; økt bistand, avlastning, SFO, barnehage, ansvarsgrupper, samarbeid med OT-tjenesten
Flyktningetjenesten med info, veiledning, praktisk hjelp
Krisesenter med info
OT
3. Utredningskontor – koordinerende ansvar ved behov for
langvarige tjenester
1. Rettigheter:
Individuell behandling av søknader
Det ser ut til å være gode rutiner, både hos
barnevernet og NAV på oppfølging av barns behov i
forhold til sosiale ytelser.
Oppvekst bistand til ulike behandlings/treningsopphold
8
2. Samarbeid vedr. oppfølging av barn/familier
Pleie- og omsorgsavdelingen, barnevern, NAV,
helsesøster, oppvekst- og kulturavdelingen og psykisk
helse- og rustjenesten
3. Barn med særskilte behov – oppfølging
Nødvendig bidrag i form av økonomisk sosialhjelp,
gjeldsrådgivning, ev. forvaltning av økonomi.
Ansvarsgrupper, koordinator.
Artikkel 27:
Levestandard
1.
2.
3.
4.
Sikring av at barns/ungdoms levestandard gir mulighet for deltakelse
Oppdatert boligsosial handlingsplan
Ivaretakelse av vanskeligstilte familier og ungdom i etableringsfasen
Tiltak for å fange opp barn som faller utenfor/ikke deltar på grunn av dårlig økonomi i familien (fattigdom)
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Foreldreveiledning i kommunale barnehager
Skolen utstyr til låns.
Gratis uteanlegg.
Treningssenter med nedsatt pris.
Kulturskole med 5 gratisplasser.
Gratis ungdomsklubb.
Økonomisk stønad til flyktningebarn.
1. Levestandard som gir mulighet for deltakelse
NAV, sosialtjenesten ved behov.
Psykisk helse og rustjenesten, barnevern.
Samarbeidsmøter mellom pleie- og omsorg, helse, NAV,
psykiatri og rustjenesten og barnevernet.
Barnevern og NAV har fokus på at barn ikke skal
lide under foresattes dårlige økonomi.
En har til disposisjon noen kommunale boliger inkl.
subsidierte ungdomsboliger, men det finnes per i
dag ikke en ferdig boligsosial plan.
2. Boligsosial handlingsplan fremmes i kommunen januar 2012
Mangler tiltak om hybler og ungdomsboliger
3. NAV info om muligheter, disponerer akuttboliger
Kommunale hybelbygg til elever i VGskole
Boveiledning, kommunale boliger for flyktninger + hjelp til å
komme inn på det private utleiemarked
4. Tverrfaglig ressursteam i barnehage og skole
NAV kan bistå med økonomisk bidrag e søknad
Mangelfulle rutiner om inntekstsgradert foreldrebetaling i
barnehage - bør få bedre samarbeidsrutiner med NAV
9
2. Boligsosial handlingsplan - ikke besvart
3. Boliger for vanskeligstilte og unge i etableringsfasen
Gjennom NAV og barnevern
4. Barn/unge som faller utenfor pga. dårlig økonomi
Gjennom barnevern, helsestasjon, skoler, barnehager og
NAV.
Barnehagen har ski til alle.
1.
2.
3.
4.
Artikkel 28:
God utdanning
5.
6.
Sikring av barnehageplass til alle familier
System for å vurdere og følge opp barn og unge som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole
System for å fange opp barn som ikke har barnehageplass, men som har behov for ekstra oppfølging
Sikring av at alle skoler har handlingsplaner i forhold til elevenes rettigheter i hht §9a-1 i Oppll. om et godt
fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring herunder handlingsplan mot mobbing
Tiltak for å forebygge drop-out fra videregående skole
Planer for å håndtere krisesituasjoner i barnehage og skole
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Oppfyller retten til barnehageplass – reserverte plasser til
flyktningebarn
“Plan for hjelpetiltak i BH og skole”
Overgangsrutiner grunnskole-vg skole
Tverrfaglig ressursteam
1. Barnehageplass til alle?
Full barnehagedekning. Ingen ventelister.
3. Helsestasjon: barnehage som tema,
Registreres ved innskriving i skolen – tilbud om førskolegruppe
Flyktningetjenesten tett samarbeid med fam – støtte til ½
plass hvis foreldre ikke jobber 100%
3. Gode skolemiljø
Skolen har et kvalitetssikringssystem som fanger opp
ev. avvik. Har plan for mobbing.
Tverrfaglig team arbeider med saker innenfor dette
området.
Kommunen har reell full barnehagedekning. Barn tas inn
ved hovedopptak i mars, og gjennom hele året ved behov.
Barn som ikke ønsker barnehageplass blir observert på 2
og
4-årskontroll.
Skolene følger opp barna i tråd med Opplæringsloven kap.
5.
Kommunen samarbeider med OT, og har spesiell
oppfølging av elever på vg-skole som bor på hybel.
Utfording: Klarer vi å fange opp alle?
4. Handlingsplaner mot mobbing. EU, elevsamtaler, tilsyn,
skolebasert vurdering
5. Samarbeid rådgivertjeneste grunnskole – vg skole
Prosjekt “En bedre skole for elevene våre” (NFK)
Rutiner for oppfølging av elever i fare for ikke bestått
Ny GIV – med samarbeid OT og NAV
Tverrfaglig arbeidsgruppe
Aktivt OT
Flyktningehelsetjenesten samarbeid grunnskole – vg.skole
6. Kommunal og lokale kriseplaner: Kriseperm i skolene
10
2. System for ekstra oppfølging?
S-team for skole og barnehage. Tverrfaglig team.
Helsestasjonen.
4. Videregående opplæring – fullføring?
Enkeltelever følges opp av barnevernet.
Hybelprosjekt – oppfølging av elever som bor på
hybel i Mosjøen.
Helsesøster gir tilbud om samtaler ved behov.
6. Plan for krisehåndtering: Kriseplaner og kriseteam
1.
2.
Artikkel 31:
Kultur og fritid
3.
4.
5.
Sikring av alle barns mulighet for å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet
Kommunens tilrettelegging av tiltak som sikrer barns rett til lek og fysisk aktivitet ut fra sine
forutsetninger
Systemer for å fange opp barn med ekstra behov slik at de får delta i fritidsaktiviteter og kulturliv
Tilbud som sikrer barns muligheter for lek og fritidsaktiviteter utenom skole- og barnehageåret
Sikring av barns rett til hvile og fritid
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
1. Kultursenteret politikk om lavere priser for barn/ungdom
Kulturskolen inntil 5 friplasser + musikktilbud til psykisk
utviklingshemmede
Prissetting ved Kippermoen idrettsenter forsøker å nå alle
DKS
Skolekino
1. Deltakelse for alle
Gratis bruk av lokaliteter. Bidrar økonomisk til lag og
foreninger og med markedsføring av tilbud.
Kulturskole.
Rikskonsertene besøker skolen regelmessig.
Barnehagen legger til rette for
forestillinger/konserter
med tilreisende aktører.
Skolen har årlig musikk- og formingsprosjekter.
Kommunen har et relativt bredt tilbud av kultur og
fritidsaktiviteter til barn og unge.
Det finnesingen rutiner eller systemer for å følge opp de
som ikke velger slike tilbud.
2. Handlingsplan for lekeplasser
Universell utforming gjennom planbestemmelser
Støttekontakt, prosjekt “Fritid med bistand”
Bygging av gang- og sykkelveier
Ungdomsgruppe på Frisklivssentralen
“Trim i lag” – lavterskeltilbud i idrettslag
3.-4. En lang rekke tilbud for lek og fritidsaktiviteter
hvordan sikrer kommunen at dette FAKTISK er et tilbud for
alle?
5. Krav om 3 ukers ferie fra barnehage og SFO
Utfordring: Tettere samarbeid mellom skole og helsetjeneste
om kronisk syke barn eller barn med nedsatt funksjonsevne?
11
2. Tilrettelagte tilbud
Kommunen har tilrettelagte fritidstilbud
3. Barn med ekstra behov
Fanges opp av helsestasjon og barnevern
4. Tilbud til alle barb utenom skole- og
barnehagetilbud?
Ferieklubb som gir tilbud i sommerferien.
Samarbeid med frivillige lag og foreninger.
5. Rett til hvile og fritid
Tas opp i tverrfaglig team med mistanke om at dette
ikke
ivaretas. Barnevern.
Alle barn i barnehagen skal ha min. 4 uker ferie fra
barnehagen i løpet av året, derav 3 uker sammenhengende.
12