1. No category

Niger:
En nasjonal bevegelse
mot fattigdom
Tanzania:
Kvinnelige gründere
ser etter nye markeder
Norge:
Fra kornkamre
til sparebanker
n r . 2 | 2 0 1 1 | t e m a : s pa r e - o g l å n e g ru p p e r Kara Bara:
Spare- og lånegruppen
forandret landsbyen
hjelp til kvinner hjelper flere
Veier ut av
fattigdom
Kvinner skaper utvikling
2
INNHOLD
LEDER
Drømmen
om et
bedre liv
Innhold
Leder: Drømmen om et bedre liv
3
Aktuelt: Nytt om CARE
4
Reportasje: Kvinner som forandrer Niger
6
Intervju: Fra kornbanker til sparebanker
14
Grafisk fremstilling: Mikrofinans
16
Reportasje: Kvinnelige gründere i Tanzania
18
Enquête: Kvinnelige gründere i Norge
22
Kara Bara: Rapport fra spare- og lånegruppen
24
Hot Spots: Situasjoner å følge med på
27
Gründere vil nå nye kunder:
Kvinner i spare- og lånegrupper
utenfor Dar es Salaam i Tanzania ser
etter nye markeder for sine produkter.
Økonomisk vekst i storbyen
betyr nye forretningsmuligheter i
forstadene. Les mer side 18-19.
Bestemor sørger for skolegang:
Søstrene Salifa og Zarhardine går
på skole takket være bestemor
Kanai Garbas mangeårige innsats
Forsiden:
I Niger organiserer mange
spare- og lånegrupper kornbanker. Disse hjelper lokalsamfunn å klare seg gjennom tørkeperioder. Mamata Tinno leder
en av kornbankene sør i Niger.
Les mer side 6-14.
Lærer av REMA 1000: Kvinnene i
Tanzania får opplæring av den norske
dagligvarekjeden om å tilpasse og
markedsføre sine produkter. Se side 21.
Driver restaurant: Tano Mbemba fikk
brukt sitt butikktalent etter at hun ble
med i en spare- og lånegruppe for
fire år siden. I vår fikk hun besøk av
Torild Skogsholm. Se side 20
CARE er en av verdens største
hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når
frem til over 80 millioner mennesker i 71 land. CARE legger vekt på
at bistanden skal være effektiv og
komme de fattigste til gode. CARE
jobber med kvinnerettet bistand.
Ansvarlig utgiver:
CARE
Universitetsgaten 12
0164 Oslo
T: 22 99 26 00
F: 22 99 26 01
care@care.no
www.care.no
Giro: 8200 01 40046
Sparebankenes historie: Frode
Helgerud i Sparebankstiftelsen DnB
NOR ser likheter mellom dagens spareog lånegrupper og de gamle norske
bygdesparebankene. Side 14-15.
Redaksjon:
Ida Sem Fossvik
Arild Olsen
Gitte Skilbred
Heléne Hansson
Grethe Skaugvoll
Ellen Cartridge
Fredrikke Kilander
Ansvarlig redaktør:
Lisa Sivertsen
Redaktør:
Anders Nordstoga
Grafisk utforming:
Peder Bernhardt
Trykk: Grøset™
Opplag: ,7.250
I Niger har kvinner i flere grupper
gått sammen om å organisere kornlagre, slik at lokalsamfunnene klarer
seg bedre gjennom tørkeperioder.
I de fleste utviklingsland er jordbruk den viktigste næringen, og
jordbrukerne er stort sett kvinner.
I Afrika står de for opptil 80 prosent
av matproduksjonen. Med små lån
i spare- og lånegrupper investerer
de i bedre såkorn og mer effektive
jordbruksmetoder – på samme
måte som norske bønder tidligere
tok opp lån til bedre jordbruksutstyr i lokale sparebanker (se s. 14).
CAREs spare- og lånegrupper ligner
på mange måter de opprinnelige
norske bygdesparebankene.
for å skape utvikling i lokalsamfunnet øst i Niger. Garba leder
det regionale nettverket av spareog lånegrupper. Les mer side 6-14.
Kåret til
Beste eksterne
bedriftsblad og
Beste design 2008
(PIN)
CARE er medlem av
Innsamlingskontrollen.
Kommentarer til
bladet? Send epost til
anders.nordstoga@care.no
Utgis med støtte fra Norad.
Alle mennesker har
drømmer. At vi drømmer, er noe som forener
oss på tvers av kulturer
og landegrenser, mens
mulighetene til å forfølge dem, er det som skiller fattig fra rik. I denne
utgaven av icare vil vi
vise hvordan CARE jobber for at flere skal få
muligheten til å forfølge
drømmene sine.
Da jeg besøkte Tanzania i april
i år, møtte jeg alenemoren Tano
Mbemba. Hun hadde bestandig
ønsket å bli politiker, men inntil for
et par år siden var det kun en fjern
drøm. Etter at hun ble med i en av
CAREs spare- og lånegrupper, startet hun egen næringsvirksomhet
og i dag er hun en lokal lederskikkelse. Den fjerne drømmen er blitt
et mål hun kan nå. Hun har vist hva
som er mulig med pågangsmot og
en liten starthjelp. Du kan lese mer
om Tano på side 20 i dette bladet.
Den lille, store forskjellen
Bare et fåtall får drømmene sine
oppfylt, men bare å ha muligheten
til å forfølge dem, kan være nok til
å leve et godt liv. Mange mangler
de mest grunnleggende muligheter
til å forbedre sin egen livssituasjon.
De kan ikke lese eller skrive; de er
syke, men vet ikke at de kan få behandling, eller de mangler penger til
medisiner. De har en idé, men ikke
pengene til å realisere den.
Om lag én milliard mennesker lever
i ekstrem fattigdom. Det betyr at de
har mindre å leve for hver dag enn
det man kan kjøpe med én dollar i
USA. De har så vidt penger til mat,
men lite annet. Når matprisene
stiger, som de gjør etter tørketider
eller oversvømmelser, kan de bli avhengige av hjelp for å overleve.
3
CARE arbeider for at flere mennesker skal klare seg selv – også når
livet byr på utfordringer utenom det
vanlige. Metoden vår er å legge til
rette for sparing, lån og forsikringer.
Med tilgang til slike enkle tjenester,
står fattige mennesker bedre rustet
til å takle kriser som sykdom eller
økte matpriser. Dette kan CARE
bidra til, takket være støtten fra dere
CARE-venner.
Enkle finansielle tjenester gjør det
mulig for flere å forfølge drømmene
sine. For mange fattige mennesker
er drømmen at barna deres skal ha
bedre liv enn de selv. Deres største
ønske er at barna skal gå på skole
og få jobber som gjør at de aldri må
bekymre seg for å ha nok mat på
bordet når de selv har stiftet familie.
Forandrer samfunn
Spare- og lånegruppene som CARE
organiserer i afrikanske landsbyer,
gjør mer enn å spare og låne. De
fremmer kvinners interesser i samfunn der de tradisjonelt har hatt
liten innflytelse. Gjennom gruppene
organiseres kurs som gjør at flere
lærer å lese og skrive, de får viktig
informasjon om helse og om samfunnet rundt deg.
Møtene er fora hvor de diskuterer
lokale sosiale og politiske spørsmål,
særlig kvinners stilling i samfunnet.
Effektiv bistand
CAREs erfaring fra over 70 land
der vi driver utviklingsarbeid, er
at hjelp til kvinner er den sikreste
måten å bidra til varig utvikling.
Når kvinner tjener ekstra penger,
bruker de mer på husholdningen
og barna enn det menn gjør. De
investerer i bedre tilgang på mat og
rent vann. Samtidig gir fellesskapet
i gruppene kvinner større selvsikkerhet til å si sine meninger i tradisjonelt mannsdominerte samfunn.
Mange av kvinnene engasjerer seg
politisk. Da fremmer de saker som
er viktige for dem: helsetilbud for
gravide og skolegang for jenter.
Hjelp til selvhjelp er det CARE ønsker å gi. Det er ikke én enkelt type
hjelp som kan gjøre fattige mennesker i stand til å forbedre sin egen
situasjon, men uten enkle finansielle
tjenester som sparing, lån og forsikring, er de avskåret fra mange av
mulighetene vi ser på som selvsagte.
Som CARE-venn er du med på å gi
mennesker muligheter til å forandre
eget liv og samfunnene de bor i.
Av Torild Skogsholm,
generalsekretær CARE
4
SPARE- OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA
AKTUELT
J-Lo støtter CARE
Barberingsgiganten Gillette
har utpekt CARE som hovedsamarbeidspartner for deres
nye globale utdanningsfond.
Samarbeidet med CARE ble lansert i
februar i New York av skuespillerinnen
og popartisten Jennifer Lopez, som er
ambassadør for utdanningsfondet.
Fondet som kalles «Venus Global
Goddess Fund for Education», har som
mål å styrke kvinners stilling i fattige
så vel som rike samfunn. Kvinner skal
inspireres til å «vise gudinnen i seg selv».
Utdanning er middelet til å oppnå
målet. Med Lopez i spissen, skal fondet
støtte prosjekter som bidrar til å gi flere
kvinner mulighet til å gå på skole og ta
høyere utdanning.
CARE arbeider for jenters utdanning i
over 50 land. Med støtten fra Gillette
vil CARE kunne bidra til at enda flere
jenter får mulighet til å gå på skole og
ta høyere utdannelse.
Gruppebilde fra
kunngjøringen av
samarbeidet mellom
CARE og Venus-fondet
i New York. Fra venstre: Linda Lopez,
Jennifer Lopez, Angie
Grabskii fra Step Up
Women’s Network og
Katie Hill fra CARE.
FOTO: Kevin Mazur/
CARE
CARE takker Statoil
De ansatte i Statoil kunne velge
mellom flere organisasjoner da de
skulle gi en julegave fra bedriften i 2010.
Hele 5000 valgte å gi sin gave til CARE.
Det ble 1.756.833 kroner.
- Vi ble veldig glade da vi fikk beskjed om
at så mange ville støtte oss. Det er stas at
vi får lov til å være blant organisasjonene
som de ansatte kan gi til, sier CAREs
generalsekretær, Torild Skogsholm.
AKTUELT
Kronprins Haakon, Gro Harlem Brundtland,
Ted Turner og Kofi Annan vil alle delta på
CAREs seminar i Oslo 21. juni.
FOTO: Scanpix / Det Kongelige Hoff
196.400 kilometer
ble fire brønner
Samles for
å diskutere
innovasjon
i Afrika
Kofi Annan, Kronprins Haakon,
Ted Turner og Gro Harlem Brundtland
er blant deltakerne når CARE
arrangerer seminar om innovasjon,
helse og finans i Afrika.
Monika Reppe har gått gjennomsnittlig 21.000
skritt hver dag i løpet av CAREs konkurranse.
Hun har en fast rute langs Trondheimsfjorden,
hvor hun går med sin syv måneder gamle sønn,
Aron, i barnevogn. FOTO: Privat
Over 2 000 personer ble med på
skrittkonkurransen «Gå i hennes
spor», som CARE arrangerte i
samarbeid med Grete Roede. Dette ga nok penger til å bygge fire
nye brønner i Mali. Disse vil sørge
for å gi 3 000 mennesker tilgang
på rent vann.
For mange jenter og kvinner i Mali går mye
av dagen med på å gå lange distanser for å
hente vann. Med brønner i landsbyene, kan
tiden heller brukes på skolegang og andre viktige aktiviteter. I vår lanserte CARE i Norge en
skrittkonkurranse for å få penger til å bygge
flere brønner. Oppslutningen ble stor. Til
sammen gikk deltakerne 196.400 kilometer og
ga 400.000 kroner.
Går med barnevogn
En av dem som gikk aller lengst, var Monika
Reppe fra Vikhammer utenfor Trondheim.
Hun ble mamma for syv måneder siden, og
meldte seg på et Grete Roede-kurs for å bli
kvitt barselkiloene.
- Kurslederen vår anbefalte meg å bli med på
konkurransen. Jeg gikk allerede ganske mye,
men tenkte det var greit med litt ekstra
motivasjon. Det har vært en stor motivasjon for
meg å telle skritt og i tillegg vite at jeg er med på
å hjelpe afrikanske kvinner. Selv nå i påska, da jeg
hadde mest lyst å ta det med ro, kom jeg meg ut
for å sanke skritt, forteller hun.
I snitt har Reppe gått 21 000 skritt per dag.
Hun er dermed på åttendeplass av alle de
2000 deltakerne.
- Ja, det er mye, men jeg går ikke alene. Vi er
en gjeng på to til fire personer som møtes hver
eneste morgen klokken ni. Da triller vi barnevogn i over to timer, og kommer som oftest
opp i rundt 16 000 skritt, sier supertrimmeren.
De mange skrittene har hjulpet henne godt
på vei i slankingen også. - Så langt er det åtte
kilo på syv uker, forteller hun stolt.
Stor oppslutning
- Både privatpersoner og bedrifter har
tatt utfordringen og gått minst 8 000 skritt
hver dag i en måned. Flere av deltakerne
syntes det var så moro og givende, at de deltok
to ganger. Vi har fått massevis av positive
tilbakemeldinger, forteller CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm.
Også Jeanette Roede har snakket med
mange fornøyde skrittellere.
- Alle oss som jobber i Grete Roede,
har vært med og gått for rent vann, og
omtrent alle våre 260 kursledere fra hele
Norge har også vært med. Å gjøre en innsats
for egen helse, samtidig som vi hjelper våre
medsøstre i Afrika, er veldig motiverende.
Vi har fått mange henvendelser fra deltakere
som ønsker å fortsette å registrere skritt,
forteller Roede.
Vinner reise til Mali
I tillegg til å konkurrere med seg selv og andre
om antall skritt per dag, er alle deltakerne med
i trekningen av en premie: en reise til Mali med
CARE. I juni blir det kunngjort hvem som får
bli med til det vestafrikanske landet og møte
jenter og kvinner som deltar i CAREs prosjekter.
Det er første gang CARE har arrangert en
skrittkonkurranse. Med så gode resultater,
blir det ikke den siste. Også Jeanette Roede vil
gjerne gjenta konkurransen.
- Å støtte en god sak, samtidig som du
kommer i bedre form ved å telle skritt er en
uslåelig kombinasjon! sier hun.
Kan man finne nye, bedre måter å sørge for at flere
mennesker i Afrika får tilgang på gode helsetjenester,
sikker sparing, billige lån og forsikringer? Kan norske bedrifter bidra til dette, samtidig som de tjener penger selv?
Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres
når ledere fra privat og offentlig sektor møtes i Oslo
21. og 22. juni. Seminaret «New African Connections»
arrangeres av CARE sammen med Det norske utenriksdepartementet, NORAD, Norfund og DnB NOR.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og DnB NORs direktør, Rune Bjerke, vil delta på seminaret, sammen
med representanter fra blant andre J.P. Morgan Chase,
Ericsson, Vodacom og Craft Silicone.
- Den afrikanske økonomien vokser raskt, men fremdeles lever en milliard mennesker i fattigdom. For at
veksten skal komme de fattigste til gode, må private
selskaper, organisasjoner og myndigheter samarbeide
bedre om å fremme nye teknologiske løsninger og forretningsmodeller. Dette vil fremsynte selskaper tjene på
og det vil gjøre livet lettere for dem som i dag lever i fattigdom, sier CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm.
Skogsholm nevner banktjenester på mobiltelefon,
lettere bestillinger av medisiner og oppfølging av gravide, mødre og spedbarn via SMS, som eksempler på
kommersielle tjenester som bidrar til å gjøre livet lettere
for fattige. Her kan i utgangspunktet vidt forskjellige
aktører som telecomselskaper og hjelpeorganisasjoner
være naturlige samarbeidspartnere.
5
6
REPORTASJE NIGER
REPORTASJE NIGER
Kvinner
som
forandrer
Niger
Spare- og lånegruppene i Niger gjør
mer enn å spare og låne. De organiserer
lese- og skrivekurs, barnehager, vaksinering av husdyr og faglig veiledning
for jordbrukere. De etablerer kornbanker
som hjelper fattige landsbyer gjennom
tørketider. Sammen utgjør gruppene en
nasjonal kvinnebevegelse som kaller seg
Mata Masu Dubara, «kvinner med tæl».
Av Anders Nordstoga
Foto: Josh Estey
7
Reportasje NIGER
8
Mata Masu Dubara – Kvinner med tæl
Da spare- og lånegruppene i Niger
organiserte seg i en felles bevegelse på
1990-tallet, ga de seg selv navnet «Mata
Masu Dubara», som på språket hausa
betyr «kvinner med tæl». I dag brukes
bare forkortelsen «MMD».
D
et begynte med småsparing i tre landsbyer øst i Niger i 1991. Moira Eknes kom
fra CARE Norge med penger fra TV-aksjonen i
1989. Hun sørget for opplæring i grunnleggende
regnskapsføring, og hjalp dem med å organisere
grupper som møttes hver uke og la faste beløp
i en felles sparekasse. I dag er over 1,5 millioner mennesker i over 21 afrikanske land med i
CAREs spare- og lånegrupper.
Det var suksessen i Niger som gjorde at
spare- og lånegruppene ble spredt til resten
av Afrika. Landsbykvinnene oppnådde større
økonomisk trygghet for familien. De slapp å
selge buskapen eller flytte, hvis noen i familien
ble syke eller matprisene gikk opp. Etter hvert
tok flere av kvinnene opp små lån fra sparekassen. De kjøpte og solgte korn, grønnsaker
eller husdyr med profitt.
REPORTASJE NIGER
Mange av spare- og lånegruppene i Niger
har etablert kornbanker i landsbyene sine.
Ved å selge korn når prisene er høye, eller
låne til dem som trenger det mest, bidrar
kornbankene til at fattige lokalsamfunn
klarer seg bedre gjennom lange tørkeperioder som i 2010. Mamata Tinno leder
kornbanken i landsbyen Genki sør for
hovedstaden Niamey. Hun er en barnløs
enke, som fremdeles lever med ettervirkningene av å ha hatt polio som barn,
men har gjennom hardt arbeid blitt en
lokal maktfaktor. Hun sier at spare- og
lånegruppene har forandret livet hennes,
og hun har i sin tur forandret livet for mange
andre i lokalsamfunnet.
Sparer til krisetider
I grenseområdene sør for Dosso, om lag fire
timers kjøring fra hovedstaden Niamey, har
spare- og lånegruppene i MMD-nettverket
bidratt til at landsbyene står bedre rustet enn
tidligere til å klare seg gjennom de årlige tørkeperiodene. De seneste årene har dårlige avlinger
ført til at kornprisene har skutt i været om sommeren. Særlig ille var det i 2010. Mange reiste
da over grensen til Nigeria eller Benin for å
lete etter arbeid.
Færre så seg nødt til å reise fra landsbyer der
spare- og lånegrupper hadde sørget for en solid
beholdning i kornbanken. Gruppene eier disse
bankene i felleskap og velger styrer for å drive
dem. Under matkrisen i fjor lånte lagrene ut
flere hundre sekker korn til landsbyenes
fattigste, mot at de ga samme mengde tilbake
etter første innhøsting.
Det er i dag nærmere 8000 grupper i Niger,
med til sammen om lag 200.000 medlemmer.
Over 2500 av gruppene er etablert med støtte
fra norske CARE-venner. Alle gruppene har
gått sammen i et nettverk som kaller seg
«MMD», en forkortelse for «Mata Masu
Dubara», som betyr «kvinner med tæl». Deres
rutete oransje eller blå antrekk er blitt et vanlig syn i de fleste av Nigers byer og landsbyer.
Medlemmene bærer dem stolt.
De solgte også mange sekker da prisene var som
høyest. Med overskuddet kjøpte de kuer, som de
senere solgte med en profitt på to millioner vestafrikanske franc (CFA), eller om lag 20.000 norske kroner. Dette satte de på en felles konto i en
sparebank i Dosso, hvor de nå har seks millioner
franc. Pengene brukes på prosjekter som kommer
hele lokalsamfunnene til gode: barnehager, brønner, skoler og drift av enkle helsestasjoner.
MMD-bevegelsen kjemper for kvinners
rettigheter og politiske deltakelse på alle
nivåer. 14 av 107 representanter som ble valgt
inn i parlamentet i februar, var kvinner. Dette
er en historisk høy andel i Niger. Alle de innvalgte kvinnene hadde vært medlem i eller fått
støtte fra bevegelsen. Spare- og lånegruppene
er blitt lokale maktfaktorer. I landsbyer som
tradisjonelt er styrt av menn, sørger de for at
også kvinner blir hørt.
- Vi vil bli berømte
Et tilsynelatende tilfeldig sted i det flate, tørre,
buskkledde landskapet, kjører vi plutselig ut av
den asfalterte hovedveien sørover fra Dosso mot
Nigeria. Vi har svingt inn på en traktorvei, som vi
følger fire-fem kilometer før vi ankommer landsbyen Banga. Der sitter en gruppe kvinner og barn
samlet på tepper i skyggen under et tre. De er ivrige etter å fortelle om hva spare- og lånegruppen
har oppnådd og om målene de har satt seg.
9
10
REPORTASJE NIGER
REPORTASJE NIGER
11
Fatia Halidou koordinerer spare- og lånegruppene
i landsbyen Banga. Gruppene har gått sammen om
å etablere en kornbank. Med kornbanken brytes
en ond sirkel som har ført til at folk er blitt dårligere
stilt for hver vanskelige tørkeperiode, forklarer Fatia.
FOTO: Anders Nordstoga
Motsatt side:
Medlemmene i spare- og lånegruppene i landsbyen
Nassarawa forklarer hva kornbanken har hatt å si for
beboerne i landsbyen. Landsbyagent og nyvalgt kommunestyrerepresentant Habsou Tsoffoy sitter lengst
frem til venstre. FOTO: Anders Nordstoga
“
Før var det slik at de
i landsbyen som ikke
hadde penger til å kjøpe
mat på markedet, måtte
gå til større gårder for å
arbeide. Konsekvensen
var at de ikke fikk tid til
å så egen jord. Hvis man
må jobbe på andres åker,
gror ens egen jord igjen.
Kornbanken har gjort
slutt på dette.
Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga
- Vi vil gjøre landsbyen vår berømt, forteller en
av dem. Foreløpig er det kornbanken de er mest
stolte av. Det har tydeligvis hatt stor betydning
for dagliglivet i Banga. En del av kornet har de
spart selv, og en del har de fått av FNs matvarefond (WFP). For WFP er distribusjon gjennom
MMDs kornbanker den beste måten å sørge for
at mathjelpen kommer frem til dem som trenger
det mest.
- Det første du må forstå, er hvor langt vi tidligere
måtte gå for å kjøpe korn når det var tomt her i
landsbyen, sier Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga. Hun har fått opplæring av CARE
til å organisere gruppene og føre regnskap.
- Vi måtte gå en hel dag hver vei eller betale for
transport. Folk manglet mat i flere dager. Nå kan
de kjøpe korn av oss, eller låne, hvis de ikke har
penger, forteller hun.
En ond sirkel
Med kornbanken brytes en ond sirkel som har
ført til at folk er blitt dårligere stilt for hver vanskelige tørkeperiode, forklarer Fatia.
- Før var det slik at de i landsbyen som ikke
hadde penger til å kjøpe mat på markedet, måtte
gå til større gårder for å arbeide. Konsekvensen
var at de ikke fikk tid til å så egen jord. Hvis man
må jobbe på andres åker, gror ens egen jord igjen.
Kornlageret har gjort slutt på dette. Nå kan de
låne korn i kornbanken, sier hun.
En annen av kvinnene tar ordet for
å støtte det Fatia sier.
- Det viktigste som spare- og lånegruppene
har gjort for landsbyen, er at vi har fått lettere
tilgang på mat. Før måtte vi reise 45 kilometer
for å kjøpe korn. En annen stor forandring er
at vi har fått kuer. De har vi kunnet kjøpe
takket være gruppene, sier Leihana Ide, som
har bodd i Banga hele livet, og ble med i
MMD for fire år siden. Hun har tatt opp
flere lån for å øke inntekten sin.
- Jeg har kjøpt råvarer for å bake brød og kaker,
som jeg selger i landsbyen. For tre måneder
siden kjøpte jeg to sauer for 50.000 franc. Jeg
skal vente til det nærmer seg festivalen Eid, når
det slaktes sauer, før jeg selger dem. Da går prisene opp. Jeg håper å få dobbel pris av det jeg
betalte. Da skal jeg først betale tilbake lånet, og
deretter skal jeg kjøpe flere sauer, forteller hun.
Reiser for å finne jobber
Etter en times kjøretur fra Banga, videre mot
grensen til Nigeria, kommer vi til en litt større
landsby, Nassarawa. Langs muren som omgir en
klynge leirhus, sitter en rekke med handelsmenn
i små boder. De tilbyr et variert utvalg av varer,
fra kalkulatorer til kassavablader. Nærmest porten som fører inn til det sentrale torget, står to
menn med et strømaggregat og stikkontakter
hvor man kan lade mobiltelefoner.
“
Før vi fikk kornbanken måtte vi gå en
hel dag hver vei eller
betale for transport.
Folk manglet mat i flere
dager. Nå kan de kjøpe
korn av oss, eller låne,
hvis de ikke har penger.
Fatia Halidou, MMDs «landsbyagent» i Banga
2010 var et tøft år for beboerne i Nassarawa.
På våren sviktet regnet, slik at avlingen uteble.
Da regnet endelig kom i september, kom det
så mye, at det skylte bort det meste av høstavlingen. Om lag hundre av beboerne reiste til
slektninger eller tok arbeid som hushjelper i
Niamey. Vanligvis reiser bare menn til Nigeria
for å finne arbeid på større gårder. Den sommeren reiste også flere kvinner. Mangelen på
mat tvang mange til å spise blader som vokser
på busker rundt landsbyen.
- De kan spises, hvis de kokes veldig lenge,
men vi gjør vanligvis ikke det. De er veldig bitre, og gjør at man får vondt i magen,
forklarer Kounye Adamou. Hun har ansvaret for
å administrere landsbyens kornbank, sammen
med nestleder Baliba Ibio og sekretær Fafi Issa.
noen hundre meter fra landsbyen. Det er tørt nå,
men vi kan fremdeles se sporet etter en kraftig
vannføring ned fra åsen.
De sier at situasjonen ville vært enda verre
uten kornbanken.
De får hjelp av CARE med bedre såkorn. Gjennom
flere prosjekter i Niger bistås bønder med å velge
frø som vokser raskere og gir større avkastning.
De lærer også andre måter å øke avlingen, som å
plante færre frø med større mellomrom og benytte
mer effektive og bærekraftige vanningsmetoder. Å
fremme jordbruk som er bedre tilpasset lengre tørkeperioder og kraftigere regn, er en sentral del av
CAREs arbeid i land som Niger, der klimaendringer har fått særlig stor betydning for jordbrukere.
- Uten den ville enda flere ha måttet reise
fra landsbyen. Vi lånte ut mye korn på kreditt
denne sommeren. 457 sekker, forteller Fafi.
Vil forhindre nye kriser
De tre kvinnene har klare tanker om hva
de kan gjøre for å forhindre at landsbyen
havner i samme vanskelige situasjon hvert år.
- Vi trenger frø som tåler tørke. Vi må drille
flere brønner. Og vi trenger hjelp til å lage en slags
demning, slik at vannet fra åsen ikke renner gjennom åkeren, sier Kounye og peker mot en åsrygg
“
Før var jeg veldig
sjenert. Nå kjenner jeg
alle, og alle vet hvem
jeg er. Jeg blir spurt
om å være med på alle
prosjekter i landsbyen.
Habsou Tsoffoy
Representanter fra spare- og lånegruppene har
vært i kontakt med lokale myndigheter om å drille brønner og lage demninger. Foreløpig har de
ikke fått noe støtte, men muligheter til å påvirke
kommunens prioriteringer er nettopp blitt bedre.
MMDs landsbyagent i Nassarawa, 27 år gamle
Habsou Tsoffoy, ble valgt inn i kommunestyret i
februar.
12
REPORTASJE NIGER
REPORTASJE NIGER
Niger
Befolkning:
Forventet levealder:
15.300.000
52,6 år
Lesekyndighet hos voksne kvinner:
15,1 %
Lesekyndighet hos voksne menn:
42,9 %
Antall spare- og lånegrupper:
7.800
Fattigdom:
167. plass av 182 land på FNs
indeks for mennesker og utvikling
!
Mødredødelighet:
820 dødsfall
pr. 100.000 fødte barn
!
Barnedødelighet:
116
dødsfall
pr. 1.000 fødte barn
Kanai Garba (52) var blant kvinnene som
grunnla den første spare- og lånegruppen
i landsbyen Danja øst i Niger for tolv år
siden. I dag er åttebarnsmoren president for
MMD-nettverket i regionen. Hennes egne
barn hadde ikke mulighet til å få utdannelse, men hun har sørget for at alle barnebarna går på skole. Flere av barnebarna
bor sammen med henne, deriblant Salifa
og Zarhadine Souley (t.v.). De to søstrene
er med i en MMD-gruppe for unge jenter,
hvor de lærer om prinsippene for spare- og
lånegruppene med mindre pengebeløp.
Utenfor Kanais hjem er det både storfe,
sauer, kyllinger og alle andre vanlige tegn
på relativ velstand i den fattige landsbyen.
Kanai er den første og hittil eneste kvinnen
som er valgt inn i det lokale kommunestyret.
“
Før MMD
var jeg i mørket.
Nå er jeg lys våken.
Wanke Namata
MMD forandret livet
Habsou sier hun er blitt et nytt menneske etter
seks år i MMD. Hun føler seg godt rustet til å
fremme landsbyens interesser i kommunestyret.
- Før var jeg veldig sjenert. Nå kjenner jeg alle,
og alle vet hvem jeg er. Jeg blir spurt om å være med
på alle prosjekter i landsbyen. Jeg er en meget dynamisk person, sier hun. - Og gjennom å være med i
MMD, har jeg lært veldig mye om politikk. Før visste jeg ikke så mye om hvordan det politiske spillet
fungerte. På MMD-konferansen i Niamey [i oktober
2010] fikk vi kontakt med kvinner som har svært
høye posisjoner i staten, blant annet en presidentkandidat. Det var veldig nyttig, forteller Habsou.
En eldre dame som har lyttet til Habsou, bryter
inn i samtalen. Hun vil gjerne fortelle hva MMD
har betydd for henne. Det er elleve år siden syvbarnsmoren Wanke Namata først ble med i lokal
spare- og lånegruppe. Det forandret livet hennes.
Wanke Namata sier at MMDbevegelsen forandret livet hennes.
- Jeg er blitt mer ressurssterk. Jeg er blitt mer
populær i landsbyen. Jeg har fått et bedre forhold
til andre i landsbyen, både menn og kvinner.
Samholdet i gruppen gjorde dette mulig. CARE
gjorde det mulig med opplæringen de har tilbudt
meg. Vi har lært å lese og skrive. Vi har diskutert
konflikthåndtering og våre roller i landsbyen.
Før MMD var jeg i mørket. Nå er jeg lys våken,
sier Wanke.
- Før MMD var vi kvinner for det meste
alene i hjemmene våre. Nå er vi blitt gode
venner, vi har fått en sterkere følelse av
felleskap og ansvar for lokalsamfunnet
vårt, forteller medlemmene i spare- og
lånegruppen som møtes i bakgården hos
Kanai Garba.
13
14
INTERVJU
INTERVJU
Fra kornbanker
til sparebanker
Hva er spare- og
lånegrupper?
Fattige i Afrika sør for Sahara har nesten
ingen tilgang på helt grunnleggende banktjenester, selv om Verdensbanken har påvist at dette er avgjørende for å redusere
fattigdom og ulikhet. Som CARE-venn gir
du starthjelp til verdens fattigste kvinner
og jenter ved å støtte etablering av spareog lånegrupper.
Gruppene er lokale sparebanker, som
eies og drives av medlemmene selv. Hver
gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer.
De fleste er kvinner. Gjennom gruppene, får
de mulighet til å tjene egne penger. Dette
gir sikrere tilgang på mat, helsetjenester og
utdanning for hele familien.
Hver uke samles medlemmene for å legge
penger i en sparekasse. De kan ta opp lån
for å etablere små næringsvirksomheter,
utvide husdyrholdet eller kjøpe gjødsel for å
øke avlingene. De kan også ta opp nødlån
ved for eksempel sykdom.
Bare unntaksvis gir CARE penger til
gruppene. Mer sentralt er at medlemmene
lærer å drive sparebanken selv. De får råd
om hvordan de kan øke inntekten gjennom
å ta opp lån som de vil være i stand til
betale tilbake.
CARE har drevet spare- og lånegrupper
siden 1991. Vi ser at de fungerer. Gjennom
gruppene klarer medlemmene å komme
seg ut av ekstrem fattigdom. Mange opplever å få større verdighet, selvtillit og tro på
hva de kan oppnå. De søker mer kunnskap,
og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg.
Dagens spare- og lånegrupper i Afrika ligner bygdesparebankene i Norge på 1800-tallet.
Av Anders Nordstoga
Navnet var kanskje nytt da «mikrokreditt»
dukket opp på 1970-tallet, men ideen var
gammel. Allerede på 1800-tallet var små lån
viktige for næringsutviklingen på den norske
landsbygda.
Lånene ble gitt av bygdesparebankene. Disse
var eid av innskyterne selv. Lokale bønder og
handelsfolk lånte i prinsippet av hverandre.
Sparebankene lignet således mer på CAREs
spare- og lånegrupper i afrikanske landsbyer,
enn på store kommersielle mikroutlånere.
Før pengeøkonomien hadde spredt seg til hele
landet, var korn et vanlig byttemiddel i Norge.
Bygdesparebankenes selveierskap var en konsekvens av tradisjonen med lokale kornkamre, forklarer Frode Helgerud. Han er administrerende
direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR, en av
institusjonene som er igjen etter det gamle sparebanknettverket.
Fra 1700-tallet var alle norske bygder pålagt
av myndighetene i København å holde kornkammer. Disse skulle dekke bøndenes behov
for såkorn, og korninnskuddet fungerte som en
sikkerhet i dårlige tider, på samme måte som
spare- og lånegrupper i Niger i dag etablerer
kornlagre for å klare seg gjennom tørketidene
(se forrige sak). Å ha korn istedenfor penger
beskytter mot prissvingninger. I Norge sprang
bygdesparebankene ut av disse kornkamrene.
- Frem til «Det store hamskiftet», som startet på 1830-tallet, var det nærmest umulig å
handle med penger på den norske landsbygda.
Infrastrukturen var for dårlig. Kornkamrene
fungerte dermed også som banker, men med
korn istedenfor penger. På 1840-tallet hadde
markedsøkonomien begynt å trenge inn.
Lokalsamfunnene valgte da i stor grad å selge
kornet, og etablere banker med salgskapitalen.
Dermed ble lokalsamfunnet bankeiere,
forklarer Helgerud.
Sosialt tiltak i byene
De norske sparebankene etablerte seg først i
byene på 1820-tallet. De var i utgangspunktet
et rent sosialpolitisk tiltak. Industrialiseringen
hadde ført til stor innflytting fra bygdene. En
urban klasse av arbeidere, løsrevet fra deres sosiale tilhørighet, fant atspredelser der de kunne.
- Fristelsene var mange. Ikke sjelden gikk det
meste av lønnen til sprit og kvinner. Kongen, embetsmenn og andre ledende kretser i samfunnet
ville motvirke slik uansvarlig atferd ved å oppfordre til at lønnsmottakere sparte mer av lønnen.
Eller som de formulerte det: Sparebanken skulle
medvirke til «Flid, Sparsomhet og Sædelighetens
fremme», forteller Helgerud.
Da Christiania Sparebank, som landets første
private bank, startet sin virksomhet i 1822, var
åpningstiden lørdag ettermiddag, rett etter at
arbeiderne hadde fått lønnen.
Sparebankene var betegnende nok underlagt
Kirkeministeriet, som den gang også var et
slags sosialdepartement. Først i 1851 overtok
Finansministeriet tilsynet, etter etableringen av
landets første aksjebank, Christiania Creditkasse,
i 1848. Den første bygdesparebanken ble etablert
i 1843 på Aker. Området som i dag er en del av
Oslo by, var da et jordbruksområde.
Viktig for utvikling
Det var én stor forskjell på sparebankene i byene
og bygdene. I byene var sparingen det sentrale.
Lønnstakere skulle spare for å sikre seg i alderdommen. Bygdesparebankene lånte derimot ut
det meste av kapitalen.
Helgerud nevner et sitat han har sett fra slutten
av 1800-tallet for å illustrere bygdesparebankenes
vanligvis så beskjedne kapitalbeholdning. Det er
fra svarbrevet til en bonde som hadde fått innvilget lån: «Vi skal yde lån når vi har penger i
kassen» står det i brevet.
Sikkerheten besto ofte av personlig kjennskap.
Det het seg at sparebankene fulgte et såkalt
«kirkespirprinsipp»: Det ble kun lånt ut penger
til folk som bodde så nær at de kunne se spiret
til den lokale kirken. Også dette prinsippet
kan i dag gjenkjennes på den afrikanske landsbygden. Mens eksterne utlånere kompenserer
for manglende sikkerhet ved å ta skyhøye
renter, baserer naboer seg på tillit når de låner
av hverandre.
“
Bygdesparebankene
hadde en enormt stor
betydning for utviklingen
av det norske landbruket.
De lånte ut alt de hadde,
hovedsakelig til bønder
som ville modernisere
sin virksomhet.
Frode Helgerud, adm. dir. Sparebankstiftelsen DnB NOR
Administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR utenfor bygget til
Norges første sparebank, Christiania
sparebank, som ble etablert i 1822.
FOTO: Anders Nordstoga
Billige lån gjorde det mulig for norske bønder å
investere i bedre landbruksutstyr. Sparebankene
bidro dermed til økt produksjon og økonomisk
vekst på den norske landsbygda.
- Bygdesparebankene hadde en enormt stor betydning for utviklingen av det norske landbruket.
De lånte ut alt de hadde, hovedsakelig til bønder som ville modernisere sin virksomhet, sier
Helgerud.
Lokalt eierskap
Som sammenslutninger av småsparere, hadde
ikke sparebankene formelt noen eiere. De fant
da andre måter å fordele overskuddet, slik som
afrikanske spare- og lånegrupper også investerer
overskuddet fra salg av korn til å drille brønner
eller starte barnehager. I Norge var det fra første
dag tette bånd mellom bygdesparebankene og
lokalsamfunnene.
- Mang en bygd fikk sin første gatebelysning som
gave fra sparebanken, og de finansierte utdannelse for barn og ungdom. Sparebankene var virkelig en del av nærmiljøet. Alle hadde et forhold til
dem, forteller Helgerud.
Fakta om norske
sparebanker
Norges første sparebank, Christiania
Sparebank, ble etablert i 1822.
Utlån finansieres av sparernes
innskutte midler. Historisk har mange
av låntakerne vært småindustribedrifter og bønder.
Sparebanker ble etter hvert
opprettet i de fleste kommuner i
Norge. De var viktige for at folk flest
kunne spare og for å utvikle lokalsamfunnenes selvstyre.
Etter 2. verdenskrig var det 600
sparebanker i Norge. Etter en rekke
sammenslåinger fra 1960-tallet, er
antallet nå redusert til 122. Det er i dag
fire sparebankgrupperinger, som alle
er organisert i Sparebankforeningen.
Skillet mellom sparebanker og forretningsbanker er i dag delvis visket ut.
Sparebankstiftelsen DnB NOR eier og
styrer en andel av utbyttet fra bankens
aksjer. Pengene brukes til å støtte lokale og nasjonale prosjekter som kommer allmennheten til gode.
Kilder: Sparebankstiftelsen DnB NOR og Wikipedia
15
16
MIKROFINANS
MIKROFINANS
Mathjelp*
De fattigste er svært sårbare ved sviktende avlinger, økte priser, sykdom eller andre uforutsette
hendelser. De er ofte de som har størst behov for
nødhjelp som mat eller penger i krisesituasjoner.
Etablering av spareog lånegrupper*
Selvgående spare- og
lånegrupper*
For å hjelpe fattige å oppnå mer stabil økonomi,
etablerer CARE spare og lånegrupper i landsbyer.
Medlemmene får opplæring i enkel sparing og
lånevirksomhet, de tilbys lese- og skrivekurs og får
informasjon om helse og ernæring. Familier oppnår en mer stabil økonomi, sikrere tilgang på mat
og mulighet til å ta opp nødlån.
Etter en oppstartsperiode på ett til to år, fortsetter
de aller fleste spare- og lånegruppene virksomheten på egen hånd. De får fremdeles kurs og andre
tjenester fra CARE. Mange grupper går sammen
i større nettverk, for blant annet å kunne etablere
kornbanker, tilby større lån og kjøpe helse- og
veterinærtjenester og landbruksveiledning.
Formell mikrofinans
På dette nivået er folk i stand til å betjene
eksterne mikrolån for å utvide næringsvirksomhet. De kan også ha behov for andre formelle
finansielle tjenester, som sparing og forsikring.
Flere spare- og lånegrupper etablerer samarbeid
med banker.
Øvre fattigdomsgrense
*CARE arbeider innenfor
grå, oransj og gul sone.
PS: I mange av verdens fattigste områder er
det få eller ingen muligheter til lønnet arbeid.
Den eneste måten innbyggerne da kan øke
inntekten på kort sikt, er å starte små selvstendige næringsvirksomheter.
Dette er en forenklet figur som viser hvordan
CAREs mikrofinans passer inn i en større
utviklingssammenheng. Figuren viser ikke en
utvikling som alle fattige gjennomgår.
Inntekt
Ekstrem fattigdom
Tid
CARE hjelper mennesker
å finne en vei ut av fattigdom
ved å etablere spare- og
lånegrupper. Som CARE-venn,
bidrar du til dette arbeidet.
17
18
TANZANIA
TANZANIA
I Kinondoni utenfor Dar es Salam har medlemmene
i CAREs spare- og lånegrupper begynt å merke
konsekvensene av millionbyens vekst. Nå får de
hjelp av kjøpmenn fra REMA 1000 i Norge til å få
innpass i nye markeder med produktene sine.
“
Tanzania
Befolkning:
Forventet levealder:
41.000.000
52 år
Lesekyndighet hos voksne kvinner:
62,2 %
Lesekyndighet hos voksne menn:
77,5 %
I min familie
har vi alltid dyrket
krydderplanter til eget
bruk, men nå ser jeg
at dette kan bli god
business for meg og
min familie.
Asia Mwamwaya
Antall spare- og lånegrupper:
14.000
Fattigdom:
148. plass av 182 land på FNs
indeks for mennesker og utvikling
!
Mødredødelighet:
790
dødsfall
pr. 100.000 fødte barn
- Jeg selger såper og stearinlys til alle naboene
mine, men vet at jeg kunne solgt mer hvis jeg fikk
en avtale med butikkene inne i turistområdene
i Dar es Salaam, sier Fatuma Abedi, mens hun
viser oss sine hjemmelagede stearinlys og velduftende såper med ingredienser fra naturlige oljer,
agurk og krydder.
Gründere vil
nå nye markeder
På en åpen plass utenfor Dar es
Salaam møtes kvinnene i de
lokale spare- og lånegruppene
for å vise frem produktene sine.
Et vell av fargerike smykker,
klær, leker og krydder legges på
bordene. I ekte gründerånd ivrer
kvinnene etter å nå nye kunder.
Av Lisa Sivertsen
En times kjøring utenfor sentrum av Dar es
Salaam, Tanzanias største by, ligger bydelen
Kinondoni. Her har CARE etablert ti spare- og
lånegrupper, og flere er under oppstart. Kvinnene
som deltar i gruppene, har god teft for å utvikle
levedyktig næringsvirksomhet, særlig innenfor
produksjon av håndarbeid og matvarer.
En av kvinnene, Asia Mwamwaya, setter frem
boks etter boks med spennende krydder, tørkede
urter og teblandinger.
- I min familie har vi alltid dyrket krydderplanter
til eget bruk, men nå ser jeg at dette kan bli god
business for meg og min familie, sier hun.
Deltakerne i spare- og lånegruppene har brukt
sine ulike talenter til å spesialisere seg på hvert
- Særlig ville mine stearinlys vært populære nå i
regntiden, siden de holder myggen unna, smiler
hun.
Kinondoni har lenge vært et fattig område. De
færreste av kvinnene har gått på skole. Nå er alt i
forandring. Millionbyen Dar es Salaam er i ferd
med å vokse seg inn i Kinondoni, og kvinnene ser
stadig flere muligheter til å selge produktene sine.
En butikksjef fra REMA 1000 i Trøndelag har allerede vært på besøk for å dele sine erfaringer.
sitt felt. Etter flere års utvikling, er de nå i stand
til å lage fristende produkter som holder svært
høy kvalitet. Kvinnene har jobbet mye med å
finne ulike nisjer for å unngå at alle selger det
samme. Ingen lager like smykker eller samme
krydder, og stadig får de ideer til nye salgsvarer.
Lærer butikk av REMA
Asia Mwamwaya er en av mange kvinner
som nå er med på CAREs pilotprosjekt
sammen med REMA 1000 (se s. 21). Planen
er at tusen kvinner skal få opplæring i å drive
lønnsom butikk. I dag selger de varene stort
sett til hverandre eller naboer. Kinondoni ligger et lite stykke fra hovedveien. Flere av kvinnene forteller at de ønsker å selge produktene
sine nærmere denne veien, eller inne i byen,
der det er turister.
- Vi gleder oss til å treffe kjøpmennene fra REMA
1000 igjen. Nå har vi mange ideer vi vil diskutere
med dem, sier Fatuma Abedi.
Kunnskap og nettverk
Interessen for CAREs spare- og lånegrupper har
eksplodert i nabolaget, etter hvert som flere ser
hva medlemmene utretter. I dag har gruppen
Tujikwame møte. Tujikwame betyr «å komme
ut av en vanskelig situasjon». Gruppen møtes én
gang i uken. Entusiasmen er stor rundt sparingen
og mulighetene for å ta opp lån. De starter møtet
med en kort bønn: «Hjelp oss å bidra mer til våre
naboer og familier».
- Spare- og lånegruppen har brakt lys til livet
mitt, sier Rehema Kipengere, en av deltakerne i
gruppen. - Gruppen har gitt oss mulighet til å
!
Barnedødelighet:
104
dødsfall
pr. 1.000 fødte barn
“
Gruppen har gitt oss
mulighet til å spare og
låne. I tillegg har jeg har
lært mye, og jeg har fått
nye venner og et nyttig
nettverk. Nå vil jeg bidra
til at flere kvinner skal få
muligheten til å starte sin
egen næringsvirksomhet
Møte i en av spare- og lånegruppene i Kinondoni.
Rehema Kipengere
spare og låne. I tillegg har jeg har lært mye, og jeg
har fått nye venner og et nyttig nettverk. Nå vil
jeg bidra til at flere kvinner skal få muligheten til
å starte sin egen næringsvirksomhet, sier hun.
Gjennom spare- og lånegruppen har kvinnene
fått opplæring i skriving, lesing, enkel regning og
bokføring. Når de har bidratt med innskudd til
gruppen kan de be om små lån. Lånene brukes
til skolegang og medisiner, men også til å utvikle
egen næringsvirksomhet.
Frank Jackton er en av de få mennene som er
med i gruppen.
- Jeg har i mange år drevet et lite murerfirma,
men det var veldig vanskelig, og jeg tjente ikke
penger. Da jeg ble med i spare- og lånegruppen
lærte jeg å drive firmaet på en god måte. Nå er
det nesten lett, ler Frank, som sammen med sin
kone allerede er i ferd med å utvide firmaet.
Gründerkvinnene produserer alt fra krydder,
stearinlys, husholdningssåpe og vin, til smykker
og dukker. FOTO: Irene Dundas Nilsen-Moe.
19
20
TANZANIA
TANZANIA
- Nå kan
jeg gå
som en
president
Med enormt pågangsmot
har alenemoren Tano bygd nytt
hus med restaurant i bakgården.
Naboene strømmer til for å kjøpe
frokost hver morgen. - Livet som
fattig alenemor har ikke vært
enkelt, men nå kan jeg gå som
en president, ler Tano.
36 år gamle Tano Mbemba er en av mange
kvinner i Kinondoni med et blomstrende
gründertalent. Hun har kommet lengre enn de
fleste. På kort tid har hun bygd et nytt hus, en
restaurant, og i tillegg forsyner hun naboene
med vann. Hun forsørger fem personer og har
to ansatte.
Tano er stolt over alt hun har fått til, og vil
gjerne vise oss rundt på eiendommen. Selv om
datteren er på skolen og sønnen er i barnehage,
er det liv og røre rundt huset hennes. De to
ansatte driver på med sine gjøremål ved vanntanken og i den lille restauranten bak huset.
Inne sitter Tanos blinde far i en stol og slapper
av. Han setter stor pris på selskapet til gjestene
som stikker innom for en kopp te.
- Takket være hjelpen jeg har fått fra spareog lånegruppen min, har jeg klart å bygge et
skikkelig hus til familien min og starte min
egen business. Gjennom gruppen har jeg også
fått nyttig kunnskap om hvordan jeg skal drive
forretningene videre, sier Tano.
Vanskelig som enslig
Som enslig mor fra en fattig familie var livet
hardt for Tano. Hun hadde to barn, og måtte
også ta seg av sine foreldre og sin søster. Hun
bodde i et hus lagd av leire, som måtte bygges opp på nytt etter hver regntid. Hun var
Takk til våre støttespillere:
Tano Mbamba driver
sin egen restaurant, forsyner
nabolaget med vann, og vil
nå engasjere seg i lokal-politikken. FOTO: Irene Dundas
Nilsen-Moe
avhengig av hjelp fra naboer for å kunne
dekke utgifter til mat og klær.
I 2007 ble hun med i en av CAREs nyetablerte
spare- og lånegrupper. Hun viste seg raskt
å ha et talent for å få til mye med lite. Snart
hadde hun hendene fulle med husbygging,
restaurantdrift og vannforsyning for hele
nabolaget.
- Jeg bygde en vanntank utenfor huset vårt.
Nå kan jeg betale en tankbil som fyller opp
vanntanken, og så selger jeg vann til hele nabolaget. Siden jeg har så mye annet å drive
med har jeg ansatt en person til å betjene
vanntanken, sier hun fornøyd.
I bakgården har Tano også en liten restaurant.
Hver morgen fylles den av naboer som kommer innom for å kjøpe frokost. Utover dagen
er det mange som tar seg en skyggefull pause
under restaurantens tak med en kopp te.
Tano ønsker å etablere et nytt serveringssted
ved hovedveien. - Da kan alle lastebilsjåførene
kjøpe frokost i restauranten min, ikke bare
naboene, sier hun.
Skolegang for barna
Tanos to barn får nå gå på skolen. Hun er
veldig opptatt av at datteren på 13 skal få
“
Takket være hjelpen
jeg har fått fra spareog lånegruppen, har jeg
klart å bygge et skikkelig
hus til familien min og
starte min egen business.
Tano
fortsette utdanningen. Gutten på tre går i barnehage, fordi Tano ønsker at han skal være godt forberedt når han skal begynne på skolen neste år.
Tano ser utover den store eiendommen sin.
Hennes blinde far kommer gående mot oss ved
hjelp av blindestokk. Tano forteller hvor glad
hun er over å kunne forsørge begge foreldrene,
søsteren og barna sine, i tillegg til at hun har
skapt arbeidsplasser for andre.
- I det siste har jeg også begynt å engasjere meg i
politikk, forteller hun stolt. - Jeg vil representere
kvinnene i nabolaget, og gjøre det lettere for dem
å starte sine egne butikker og utsalg.
- Livet har vært hardt, men nå klarer jeg meg
godt på egenhånd. Jeg kan gå med hodet høyt
hevet, akkurat som en president, sier Tano med
et stort smil.
Catherine Kundy og Gosbert Katunzi fra CARE i Tanzania var i vår på besøk i Oslo for å møte blant andre
administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000. I mai i år reiser butikksjef Vidar Andersen (i
midten bak) fra Kyrksæterøra i Trøndelag til Tanzania for å starte opplæringen i spare- og lånegruppene.
FOTO: Ida Sem Fossvik.
Får opplæring av REMA 1000
CARE har inngått en treårig avtale med REMA 1000,
der butikkjeden skal bidra til
at kvinner i Tanzania skal
lære å drive lønnsom næringsvirksomhet.
Det er kvinnene i CAREs spare- og lånegrupper i to områder i Tanzania som først
og fremst får nyte godt av samarbeidet.
De neste tre årene skal om lag tusen kvinner få kyndig veiledning, fra blant andre
REMAs norske kjøpmenn, om hvordan de
best kan tjene penger på salg av produkter som lages i spare- og lånegruppene.
Prosjektet skal styres fra CAREs
landkontor i Tanzania. Tidligere i år
var prosjektleder Gosbert Katunzi og
lederen for CAREs program for kvinner
og jenter, Catherine Kundy, i Oslo for å
treffe REMA 1000 og se hvordan butikkkjeden drives i Norge.
- Prosjektet har som mål å løfte kvinnenes
handelsvirksomhet til et høyere nivå,
slik at større og mer stabile inntekter
skapes, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i REMA 1000.
Prosjektleder Gosbert Katunzi
er glad for å få hjelp fra norske
kjøpmenn.
- REMA 1000 har utfordret oss til
å utvikle produkter som markedet
etterspør, følge trender og bli bedre
på markedsføring. Norske kjøpmenn
har gjort seg mange erfaringer som
kan overføres til Tanzania, sier han.
I mai i år reiser to kjøpmenn fra
REMA 1000 til Tanzania for å delta
på de første opplæringsseminarene.
21
22
ENQUÊTE
ENQUÊTE
“
23
Hanne «Høne» Veikåker
Bedriften er som
en baby som man gir
næring og verner om.
Det er jo noe de fleste
kvinner har anlegg for.
Startet økologisk gårdsbruk ved
Noresund. Holder høner og skogsgris,
og importerer vin fra Tyskland. Var med
på NRK-serien Bygdeliv.
Sylvia Henriksen
Norske
kvinner
om å starte
egen
bedrift
1. Hvorfor startet du
egen bedrift?
2. Hva var de største utfordringene?
3. Er det vanskeligere
eller lettere for kvinner
enn menn å være
gründer?
Intervjuet av Ellen Cartridge
Sylvia Henriksen
2. Å starte opp et enkeltpersonsforetak kan
være et ensomt prosjekt. Jeg savner til tider
kolleger å diskutere med. Å bygge en bedrift tar
mye tid. Å kombinere jobb og familieliv kan være
vanskelig, ettersom mitt arbeid er en livsstil. Å bruke
tiden effektivt, holde fokus og planlegge gjøremål
ser likevel ut til å være de største utfordringene for
meg. Ved å sette bort regnskap og lage arbeidsplaner, får jeg mer system i kaoset og bedre tid
til å jobbe med det jeg virkelig vil.
3. Mannlige gründere kan ha en tendens
til å hoppe i det, gamble og satse stort. Jeg tror
kvinner har en egen måte å etablere seg på.
Mange starter i det små, med minimale
investeringer, og vokser seg gradvis større.
Kvinner bruker god tid på forberedelse og
planlegging. Dette gjør at grunnlaget blir solid og
bedriften er rustet til å overleve vanskelige tider.
Bedriften er som en baby som man gir næring
og verner om. Det er jo noe de fleste kvinner har
anlegg for. Jeg tror kvinner er mer opptatt av å
skape seg en arbeidsplass som gir mening og
livsgrunnlag, ikke primært å tjene masse penger.
Les mer: epla.no
Silje Vallestad
1. Jeg hadde jobbet som webdesigner i ti år.
Da måtte jeg forholde meg til mange tekniske
begrensninger. Alt måtte være lite og mest
formet av fornuft. Det føltes som å danse tango
på et frimerke. Jeg var veldig entusiastisk rundt
mulighetene som wallstickers gir. Nå kan jeg
omforme alle typer illustrasjoner til stor veggdekor.
Jeg har funnet mange nye gleder bak det gjerdet
som jeg turte å klatre over. 1. Da min eldste datter startet på skolen høsten 2006,
og jeg, litt sjokkert, oppdaget at mobiltelefonen hadde
nådd førsteklassingene, vokste ideen til Bipper gradvis
frem. Jeg likte ikke tanken på at så små barn hadde
mobil, men følte samtidig behovet for den enkle
kommunikasjonen og tryggheten som mobilen gir. Jeg
ønsket å kunne definere hvordan barna mine kunne
bruke mobilen.
Startet butikken Happylines som designer
klistremerker («wallstickers») for å
pynte vegger. Begynte alene hjemme på
kjøkkenet, ansatte etter hvert ektemannen,
og de ser i dag etter flere ansatte.
Etablerte designbutikken Rundt & Rundt
redesign i Kabelvåg. Håndlager klær,
smykker, vesker og småinteriør av
resirkulerte materialer.
1. Det føltes ikke som om jeg hadde havnet på rett
hylle i mediebransjen. Med utdanning innen grafisk
design og gullsmed, med en stor interesse for tekstil
og gjenbruk, og med en voksende skapertrang,
gikk det endelig opp for meg at det var redesign
jeg ville jobbe med – og at jeg måtte skape min
egen arbeidsplass for å få det til å skje. Jeg sa opp
jobben i Oslo, og vi kjøpte et gammelt nordlandshus
i Kabelvåg, der det var plass både til min samboers
atelier og verksted for meg.
Vanja Kodzoman
1. Da min far kjøpte en gård, fikk jeg tilbud om å
drive den sammen med ham. Jeg hadde aldri drømt
om å bli en bondekjerring, men noen ganger må
man bare hoppe på de mulighetene som dukker
opp. Så egentlig var det litt tilfeldig at det var
akkurat dette jeg begynte med. Etter det har det
bare vært å bygge stein på stein.
“
Det kan jo fenge flere
at jeg som kvinne gjør
disse arbeidsoppgavene.
2. Jeg har vært heldig med markedsføringen.
Flere journalister har besøkt gården og skrevet
saker om den. I tillegg bor jeg jo rett ved Riksvei
7, en svært trafikkert vei, og dette har jeg prøvd
å bruke for alt det er verdt. Riksveien gjør det lett
for kunder å gjøre dette til et stoppested. Den
største utfordringen er at jeg må jobbe knallhardt.
Jeg jobber 4000 timer i året, og det er ingen lønn,
bortsett fra at jeg får gledene av å leve på og drive
denne gården.
2. Å ha full tillit til min egen intuisjon har vært
den største utfordringen. Det er så mange veier
å gå, og en må være veldig streng mot sine egne
verdier og gjøremåter i prosessen. Det er lett å bli
lokket i retninger som ikke er riktig ut ifra ens egen
bedriftsplan og visjon.
3. Jeg har ikke opplevd at det er noen ulemper
ved å være kvinnelig gründer. Tvert imot, faktisk.
Jeg har hatt mange positive opplevelser i nettverket Kvinnovasjon og i møter med kunder.
Når dette er sagt, så har jeg ikke prøvd å være
en mannlig gründer.
“
3. Hm. Jeg er vel ingen typisk dame. Flere sier
at jeg er halvt mann. Jeg må gjøre alt selv, om
det er å spa møkk eller kjøre traktor. En mann
kunne kanskje drevet gården like bra eller bedre,
men det kan jo fenge flere at jeg som kvinne
gjør disse arbeidsoppgavene som tradisjonelt er
mannsdominerte. Jeg er energisk, og jobber
som en Duracell-kanin. Det å drive en gård i
Norge i dag er utfordrende, men jeg har satt
meg mål og jobber mot dem.
Jeg har ikke
opplevd at det er noen
ulemper ved å være
kvinnelig gründer.
Tvert imot, faktisk.
Les mer: hannehone.no
Les mer: happylines.no
Startet mobilselskapet Bipper
Communication AS i 2006. Har vunnet
flere gründerpriser, deriblant Årets
kvinnelige gründer i 2011. Har i dag
tyve ansatte.
2. Min desidert største utfordring var at jeg ikke kunne
noe om verken mobiltelefoni, telekommunikasjon eller
teknologi da jeg startet Bipper. Jeg kastet meg ut på
dypt vann, for å si det mildt. Gjennom å jobbe målbevisst med produkttanker og markedsundersøkelser,
banke på dør etter dør, klamre meg fast og ikke gi opp
når det var som tøffest, nådde jeg etter hvert målet. Å si
fra meg hele sikkerhetsnettet mitt og hoppe i det, er det
tøffeste - og smarteste - jeg noen gang har gjort.
3. Både ja og nei. Selve jobben er like tøff, krevende
og utfordrende uansett hvilket kjønn du har. Det sagt,
oppfatter jeg at menn ofte har en del fordeler med
nettverk, der de gamle «gutteklubbene» står sterkt.
For oss kvinner kan det være vanskelig å trenge
gjennom disse veggene. Min løsning har vært å få
med meg noen menn med solide nettverk på mitt lag.
Et viktig aspekt som det i liten grad snakkes om i Norge,
der det er en sterk formell likestilling mellom kvinner
og menn, er at den emosjonelle likestillingen på ingen
måte har kommet like langt. Når en mann blir gründer
eller næringslivsleder, snakkes det blant de fleste varmt
om hvor flink og tøff han er. Når en kvinne blir gründer
eller næringslivsleder, er det fortsatt mannen som er
flink og tøff fordi han stiller opp for sin kvinne og lar
henne leve ut sine visjoner.
Les mer: bipper.com
“
Et viktig aspekt
som det i liten grad
snakkes om i Norge,
der det er en sterk
formell likestilling
mellom kvinner og
menn, er at den
emosjonelle likestillingen
på ingen måte har
kommet like langt.
24
Spare og Lånegruppen kara Bara
Spare- og Lånegruppen kara Bara
En sang for Kara Bara
Motsatt side:
Sang og dans er en del av dagliglivet
i landsbyen Ouo Saré, der spare- og
lånegruppen Kara Bara har bidratt til store
endringer de to seneste årene.
FOTO: Ida Sem Fossvik
Mali
13.443.225
Befolkning:
!
Antall spare- og
lånegrupper:
Dødelighet for mødre:
830
dødsfall
pr. 100.000 fødte barn
3.200
Lesekyndighet hos voksne kvinner:
I over to år har vi fulgt kvinnene i spare- og lånegruppen Kara Bara i
landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Før vi sier farvel for denne gang, spør
vi hvordan kvinnene selv vil oppsummere tiden som har gått siden de
samlet seg rundt sparekassen for første gang.
Av Dana Dubrescu Leroy, CARE Mali
39,6 %
Lesekyndighet hos voksne menn:
53,5 %
Som
CAR
E-v
støtt enn
er
Kara du
Bara
Spare- og lånegruppen Kara Bara, som betyr
«pengekisten», ble etablert i begynnelsen av
2009. De første månedene var CAREs landsbykoordinator N’Faly Sisoko, som selv er fra
Ouo Saré, med på møtene og lærte kvinnene
hvordan de skulle drive gruppen. Nå, to år
senere, er Kara Bara selvgående.
Da vi spør kvinnene om hva gruppen har
betydd for dem, ser de nesten forbauset på oss.
Kan vi ikke se selv at alt er annerledes?
- Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne.
Det er så mye som har skjedd. Vi har alle
etablert små bedrifter og vi tjener nok til å
forsørge familiene våre, forteller flere av
kvinnene i kor.
Sterkt samhold
Ved tidligere besøk har vi ofte intervjuet
damene hver for seg. Da vi spør om dette
denne gangen, ler de i gruppen, og sier at det
ikke lenger er nødvendig.
- Nei, nå trenger vi ikke det. Tidligere turte vi
ikke å snakke så mye når alle hørte på. Vi var
sjenerte overfor hverandre. Nå er det ingenting
vi ikke kan diskutere felles i gruppen, forklarer
en av kvinnene.
Det er ikke så rart at de var litt sjenerte i starten.
De færreste har gått på skole, og de var uvante
med å møte forsamlinger utenfor familien. Særlig
gjaldt dette Batouma Menta Sangaré. Hun er en
såkalt griot, en slags lokal historiker, som bruker
sang som formidlingsform. Griotene tilhører
gjerne bestemte slekter og har tradisjonelt lav
status i landsbyene.
- Jeg var tilbakeholden og ventet lenge
med å bli med i spare- og lånegruppen, men
det burde jeg ikke ha vært. Hva skal jeg si?
For første gang kan mennesker fra min slekt
delta i ulike aktiviteter på lik linje med alle
andre, forteller Batouma stolt.
Kara Bara
Spare- og lånegruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av
CARE i mars 2009.
Det første året sparte hver kvinne 60 øre i uken,
men siden de nå tjener mer penger, har de gått
over til å spare 90 øre hver.
I løpet av de første møtene laget kvinnene egne
regler for gruppen, valgte leder, kasserer og sekretær. Gruppen møtes hver søndag under et tre
utenfor huset til leder Fatima Hamadou Dibo.
Siden landsbyen har lite tilgang på vann, ønsker
kvinnene seg en brønn og de håper å spare nok
penger til å kunne investere i en mølle.
Slik bidrar DU
Ved å registrere deg som CARE-venn og gi
et månedlig beløp, bidrar du til å gi fattige jenter
og kvinner utdanning og økonomiske muligheter.
Kara Bara er bare ett eksempel på hvordan
gruppene våre fungerer.
De fleste gruppene fortsetter lenge etter at CARE
har trukket seg ut av landsbyen eller området,
og de avler også frem nye grupper. CARE har så
langt vært med på å starte over 80.000 spare- og
lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6
millioner mennesker deltar.
Spare- og lånegruppen KARA BARA
Mai 2009
September 2009
November 2009
Mars 2010
Mai 2010
September 2010
November 2010
Januar 2011
April 2011
Medl.
Oppspart
Lånt ut
Forsikringsfond
34
39
41
39
39
39
39
39
39
75 kr.
1200 kr.
1126 kr.
1452 kr.
1862 kr.
2450 kr.
2493 kr.
2536 kr.
3290 kr.
0 kr.
430 kr.
768 kr.
520 kr.
464 kr.
652 kr.
838 kr.
806 kr.
720 kr.
14 kr.
142 kr.
175 kr.
250 kr.
338 kr.
416 kr.
445 kr.
456 kr.
509 kr.
25
26
Spare og Lånegruppen kara Bara
HOTSPOTS
27
Pakistan
Niger
Sudan
Elfenbenskysten
Somalia
HOTSPOTS
Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset
mot verdens konflikt– og krisesituasjoner.
1 Elfenbenskysten
Gbagbo arrestert
Borgerkrigen kan være over,
men kampen for å overleve
fortsetter blant hundretusener
av flyktninger.
Samholdet i gruppen er sterkt, og kvinnene gleder seg til de ukentlige møtene. De forteller mer
enn gjerne om alt de har lært.
Da Laurent Gbagbo nektet å gå av etter å ha tapt
presidentvalget i Elfenbenskysten i november i fjor,
ble landet delt mellom regjeringshæren og styrker
lojale til valgets internasjonalt anerkjente vinner,
Alassane Ouattara.
Eskalerende væpnet vold tvang hundretusener
på flukt, mange over grensen til Liberia. Da Gbagbo
til slutt overga seg i Abidjan 11. april, var det høyst
uklart hvordan situasjonen ville utvikle seg videre.
Ouattara holdt samme kveld en TV-overført tale der
han ba om fred og forsoning, men det ble rapportert
om fortsatt skyting flere steder i landet.
Situasjonen for internt fordrevne i Elfenbenskysten og
flyktninger i Liberia er fremdeles kritisk. Det er stor mangel på mat, rent vann, medisiner, husly og latriner. Faren
er stor for spredning av sykdommer som kolera, tyfoidfeber, gul feber og malaria. Det er også en betydelig fare
for at kvinner og barn som har flyktet alene over grensen
til Liberia, utnyttes og utsettes for overgrep.
CARE har blant annet bidratt med forsyning av
vann og sanitære installasjoner til internt fordrevne i
Grioten Sangaré hyller spare- og
lånegruppen sin med sang:
..................................
- Alle tjener vi nå penger, forteller Oumou Dibo.
- Jeg har lært om å forvalte ressurser, om regnskapsføring og om å oppnå fortjeneste gjennom
handel. Det har gitt meg mot og trygghet til å
starte min egen handel med ris. I fjor hadde vi
en liten kornbank som ga oss 100 % profitt. Flere
andre spare- og lånegrupper i området har begynt med det samme, etter at de så vår suksess!
Kara Bara, etter at du ble til,
har jeg glemt hva det betyr  sulte,
jeg har glemt hva ensomhet er,
jeg har oppdaget hva det betyr
 bli satt pris pÂ,
jeg har lÊrt meg  vÊre
sammen med andre,
og jeg synger n av glede.
Som ringer i vannet
Store forandringer har altså skjedd i livene til
kvinnene i Kara Bara. Men gruppen har også hatt
mye å si for andre i landsbyen. Ringvirkningene
har bredt seg i familiene og lokalsamfunnet.
Barna deres får skolegangen de selv aldri fikk.
Mennene i landsbyen gir kvinnene langt større
anerkjennelse enn tidligere.
..................................
Forbli som du er, Kara Bara,
vÊr hos oss, og vi skal vÊre hos deg.
Øverst: Medlemmer i Kara Bara studerer
tidligere artikler i icare om spare- og långruppen.
FOTO: Ida Sem Fossvik.
Nederst: Batouma Menta Sangaré (t.v.)
har skrevet en sang om Kara Bara.
FOTO: Dana Dubrescu Leroy
VÂr fremtid er sammen med deg!
Flyktninger fra Elfenbenskysten på leting
etter et sted å bo i Liberia. FOTO: Anders
Nordstoga/CARE
Elfenbenskysten. I Liberia har CARE delt ut tepper,
kopper, såpe og andre hygieneartikler. CARE bidrar
med nødhjelp til flyktninger og langsiktig bistand
både i Elfenbenskysten og Liberia.
2 Somalia
Ekstrem tørke
Frykt for økte matpriser.
Den verste tørken på flere tiår rammer nå Somalia.
I noen deler av landet har det knapt regnet på tre år.
FN anslår at så mange som 2,4 millioner mennesker
mangler mat og vann. Én av fire barn er underernærte. Dette er den høyeste andelen i verden.
Hjelpeorganisasjoner sier at de mangler midler
til å gi tilstrekkelig nødhjelp. De har også begrensede muligheter til å bevege seg i det krigsherjede
landet, hvor regjeringen kjemper om kontroll med
den islamistiske opprørsgruppen al-Shabaab.
Lokale organisasjoner som har fraktet forsyninger
til de hardest rammede områdene, beskriver en desperat situasjon. Mange skal ha dødd av diaré som
følge av å drikke urent vann.
CARE har så langt nådd frem til 125.000 mennesker
med nødhjelp, og planlegger støtte til ytterligere 150.000
3 Sudan
Spent etter valg
Fire måneder etter at nesten 99 % av innbyggerne i
Sør-Sudan sa ja til en selvstendig stat, er det tegn
til økt konflikt mellom forskjellige politiske og etniske grupper. Ifølge FN ble 800 mennesker drept bare
i mars som følge av væpnede sammenstøt. Over
90.000 har flyktet fra sine hjem.
Siden oktober 2010 har om lag 300.000 sørsudanere
krysset grensen fra nord, med håp om en bedre framtid
i sitt nye hjemland. Enda flere er ventet. De opplever at
det er vanskelig å finne land hvor de kan bosette seg.
CARE bistår med medisiner og behandling
av syke, så vel som informasjon og opplæring om
hygiene og helse.
4 Pakistan
Ikke over ennå
Offisielt er nødhjelpsfasen over, men veien tilbake
til et normalt liv er lang for de mange millioner
pakistanere som ble rammet av flommen i fjor
sommer. Det går sakte fremover.
70 % av de rammede har fremdeles ingen mulighet til å forsørge seg selv og sine familier. Mange
mangler husly. Mangel på rent vann forverrer
situasjonen. Vannbårne sykdommer er utbredt.
Behandling er ofte vanskelig tilgjengelig. Samtidig
er den humanitære bistanden redu-sert, som følge
av at oppmerksomheten er flyttet til flere andre
store katastrofer.
CAREs nødhjelp har i alt nådd frem til 350.000
personer. Det planlegges flere programmer som
skal bidra til å redusere lokalsamfunnenes sårbarhet overfor nye naturkatastrofer.
5 Niger
Ny matkrise
I et av verdens aller fattigste land, hvor store
deler av befolkningen er konstant på grensen
til å kunne overleve, fortsetter det å oppstå akutt
matmangel. I august i fjor ødela gresshopper
store deler av avlingen i regionen Zinder sørøst i
landet. Om lag 200.000 mennesker mangler nå
mat. Mennene i om lag halvparten av de rammede
familiene har reist over grensen til Nigeria for å
lete etter arbeid der.
Etter at gjenværende kvinner ba om hjelp,
tok lokale myndigheter tak i problemet i desember.
Det er likevel fare for at situasjonen kan forverre
seg. I tillegg til matmangelen, har mange nå ikke
penger til å kjøpe såkorn og gjødsel for å sikre
neste avling. CARE er til stede i området, blant
annet med spare- og lånegrupper, kornbanker
og et program for kontantbetalt dagsarbeid.
(Les om spare- og lånegruppenes arbeid med k
ornbanker på side 6-13.)
ELEKTRO-MASKIN AS
Advokatfirmaet_90x55.pdf 1 17-01-2011 15:55:47
KNUT SCHAGE
Trenger du
advokat?
Hodneland
- din juridiske samarbeidspartner
www.hodneland.no
Stortingsgaten 4, Oslo sentrum
Telefon 23 31 59 90
E-post office@hodneland.no
-Frukt, lunsj og ren luft med rett temperatur
Tlf. 0 23 46
www.HeltOpplagt.no
Returadresse: CARE Universitetsgata 12, 0164 OSLO
Bli CARE-venn!
For 230 kroner i måneden hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og
en tryggere fremtid. Registrer deg på www.care.no, ring 22 99 26 00 eller send CARE til 1963.
Følg CARE på internett!
Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter.
Les mer på www.care.no/facebook