Hva er hjerneslag? Hjerneslag skyldes en brått oppstått sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Hvert år får 16.000 nordmenn hjerneslag. Mange som får hjerneslag har opplevd et mindre ”drypp” (TIA) i tiden like før. Hva skyldes hjerneslag? 85% av alle hjerneslag er hjerneinfarkt fordi en pulsåre er gått tett. 15% av hjerneslagene skyldes hjerneblødning på grunn av at en blodåre i hjernen sprekker. Vanlige symptomer Et hjerneslag medfører vanligvis lammelser i den ene kroppshalvdelen. Noen ganger svikter evnen til å snakke eller forstå språk (afasi), andre ganger blir talen utydelig (dysartri) eller man kan få plutselig synstap. Ofte opptrer vansker med å utføre enkle gjøremål, selv om man ikke er lammet (apraksi). Man kan også få personlighetsforandringer som plutselig forvirring, sinne og irritabilitet, eller likegyldighet og apati. Ved undersøkelse av språk, muskelkraft, reflekser og liknende kan legen som oftest fastslå om det er et Røntgen computertomografi (CT) Hjerneblødning røyke, redusere overvekt, begrense alkoholinntak og øke fysisk aktivitet. God medisinsk behandling av forhøyet blodtrykk vil dessuten redusere risikoen for hjerneslag i betydelig grad. Behandling Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag skal innlegges direkte i en slagenhet på sykehus. Ring 113, ikke fastlegen eller legevakten. I akuttfasen må hjertefunksjon, blodtrykk og kroppstemperatur overvåkes. Man gir oftest medisiner for å hindre at nye blodpropper dannes. Medisin (trombolyse) som kan løse opp blodproppen i hjernen kan gis til mange pasienter som kommer til sykehus innen få timer. Trombolyse kan være den avgjørende behandlingen som begrenser skaden i hjernen. Rehabilitering påbegynnes raskest mulig. Behandling og opptrening i en slagenhet i sykehus reduserer dødeligheten, bedrer funksjonsevnen og hjelper flere slagpasienter til å komme tilbake til hjemmet. Forebyggende behandling Diagnose Hjerneinfarkt hjerneslag. Radiologisk undersøkelse av hjernen (CT eller MR) viser om det er et infarkt eller en blødning, og om blodårene i hjernen er åpne eller ikke. Du kan forebygge risikoen for hjerneslag ved å slutte å Kontrastrøntgen Dopplerultralyd Innsnevring av halspulsåren Hvis du har gjennomgått et slag, bør du vanligvis ha livslang forebyggende medikamentell behandling. Dersom blodtrykket er forhøyet er det spesielt viktig at dette reguleres godt. Sykdomsforløp/prognose Noen pasienter som rammes av store hjerneslag vil dø i akuttfasen. For de fleste vil imidlertid symptomene bli gradvis bedret i løpet av uker eller måneder etter hjerneslaget. Enkelte blir helt restituert, men mange slagpasienter vil ha varig restskade som kan hemme dagliglivets aktiviteter i betydelig grad I vår pasient informasjonsserie finner du Praktiske råd Dersom du plutselig får symptomer som lammelser, talevansker, synstap eller liknende, skal du ringe 113, selv om symptomene går over. Etter et hjerneslag må du eller dine pårørende be om hjelp når du føler at du trenger det. Din lege kan gi deg råd og veiledning, NAV er behjelpelig med trygde- og stønadsspørsmål. Hjemmetjenesten i kommunen kan ved behov ordne med hjemmehjelp/sykepleie. Pasientforeninger Landsforeningen for slagrammede Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Tlf: 24102400 Fax: 24102499 www.hjerneslag.org e-post: nhf@nhf.no Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget 0028 Oslo Tlf: 22428644 Fax: 22418704 www.afasi.no e-post: afasi@afasi.no noen m ord o • • • • • • • • • • • • • • Muskelsykdommer Demens Epilepsi Hjerneslag Spastisitet Multippel sklerose Polynevropati Svimmelhet Migrene Hodepine Restless legs Parkinson Søvnsykdommer Klasehodepine n e o n om ord HJERNESLAG Norsk Nevrologisk Forening retter en takk til følgende firmaer for støtte til trykking av informasjonsmateriell: www.nevrologi.no 3. utgave-2009