Morsmålets plass i barnehage og skole Målfrid Bleka, NAFO h;p://nafo.hioa.no Ny ne;side! :) Språklig mangold i dagens Norge I dag snakkes det over 300 ulike språk i Norge. Mange barn og unge vokser opp med ﬂere språk og at de har andre morsmål enn norsk. Vi lever i en ﬂerspråklig virkelighet som på mange måter er en berikelse for både samfunnet og for den enkelte. (Wilhelmsen, Holth, Kleven og Risberg 2013) ”Store gu;er snakker norsk!” Hanna er bekymret for sønnenes norskspråklige utvikling. Hun og mannen har et annet morsmål enn norsk. Sønnen deres på 4 år er født i Norge og har gå; i barnehage siden han var to. Hjemme snakker de stort se; morsmålet. (…) På spørsmål om sønnen har et godt utviklet morsmål og om han også har mulighet Wl å beny;e morsmålet i barnehagen, svarer moren at han forstår morsmålet godt, men han nekter å snakke noe annet enn norsk. Når Hanna spør sønnen om hvorfor han ikke vil snakke morsmålet med henne, svarer han: ”Fordi store gu;er snakker norsk, mamma!” (Gjervan og Svolsbru i Barnehagefolk 3 2013) Flerspråklighet en styrke •  styrker evnen Wl kreaWvitet og Wl å ta andres perspekWv •  bidrar Wl en større åpenhet for andre kulturer •  gir forståelsen for at erfaringer kan tolkes og formidles på ulike måter •  tospråklige utvikler demens ﬂere år senere enn e;språklige personer (Bentzen 2012) Morsmål som minoritetsspråk Når morsmålet er et minoritetsspråk i et samfunn kommer det oZe i en utsa; posisjon. I dag er det fakWsk slik at 6 % av verdens språk snakkes av 94 % av verdens befolkning. UNESCO antar at halvparten av verdens 6700 språk står i fare for å forsvinne innen de neste 100 årene. Språk og idenWtet Det er gjennom våre ulike språk at vi gir u;rykk for hvem vi er og hvordan vi oppfa;er verden. Språkene vi snakker preger både vår kultur og idenWtet. Mange av de Wngene vi gjør for første gang i livet skjer på morsmålet. Slik blir morsmålet innvevd i våre ulike opplevelser og erfaringer og gjør oss Wl de menneskene vi er. Muligheter Wl å snakke sine ulike språk For at barn og unge skal utvikle sin ﬂerspråklighet trenger de rikelig anledning Wl å bruke sine ulike språk. I hvilken grad barn ønsker å beny;e sine morsmål vil være avhengig av den stø;en og anerkjennelsen de møter, både i familien, i barnehagen, på skolen, på biblioteket, blant venner og ellers i samfunnet. Morsmål kan deﬁneres som •  det språket barnet lærer først, •  det språket barnet forstår best eller •  det språket barnet idenWﬁserer seg med. (Engen og Kulbrandstad 2000) Morsmål og ﬂerspråklighet i barnehage og skole Hvilke forpliktelser gir rammeplanen? Kapi;el 2.5 Språklig kompetanse En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er vikWg at barna blir forstå; og får mulighet for å u;rykke seg. Barnehagen må stø;e at barn bruker si; morsmål og samWdig arbeide akWvt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2011:35) 10 Skolens forpliktelser overfor minoritetsspråklige elever: Opplæringslovens § 2.8 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har re; Wl særskild norskopplæring Wl dei har Wlstrekkeleg dugleik i norsk Wl å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også re; Wl morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Språkene stø;er hverandre •  Tospråklig utvikling er en helhetlig utvikling der begge språkene utvikles. •  Et godt utviklet førstespråk stø;er utviklingen av andrespråket. •  Skal et barn bli god i norsk som andrespråk, må vi styrke barnets førstespråk! (Anne Høigård 2009) Hvordan snakker vi om barnas språkkompetanse? ”De mangler så mange begrep!” (oZe sagt om minoritetsspråklige barnehagebarn) De ﬂeste barn har aldersadekvate begreper. Det de minoritetsspråklige oZe mangler, er u#rykket/ordet på norsk. (Anne Høigård 2009) 13 Det tar lang Wd å utvikle språket som tankeredskap, opp Wl 5 – 7 år, og det er vikWg å være klar over at elevene trenger spesiell stø;e for språkutviklingen i hele denne perioden, Wl tross for at de kanskje snakker norsk på en slik måte i hverdagslige sammenhenger at det ikke virker som de har noen språkproblemer. (Hyltenstam 1996) Det å formidle egne tanker og erfaringer, lære og Wlegne seg ny kunnskap, skjer le;est på det språket du kan best. Morsmålets betydning for læring og utvikling •  Iden1tetsutvikling: Relasjoner Wl foreldre/familie •  Kogni1v utvikling: Å ulolde seg på si; alders-‐ og utviklingsnivå •  Språkutvikling: VikWg for andrespråksutviklingen Individuell og samfunnsmessig kapital! (Valvatne og Sandvik 2007) 16 IdenWtetsbekreZelse §  Anerkjennelse for den du er §  Gjenkjennelse i barnehagens og skolens innhold §  Muligheten Wl å forstå og bli forstå; Meningsfull hverdag Re; Wl å være forskjellig og unik §  §  §  Å være en del av fellesskapet PerspekWvutvidelse •  Du utvider din forståelse av verden •  Du møter ulike språk og kulturer som en naturlig del av hverdagen •  Mangfold og forskjellighet anerkjennes •  Flerkulturell kompetanse og anWrasisme utvikles Kunnskapsdepartementet (KD) har iniWert to prosjekter ledet av NAFO Kompetansetiltak for flerspråklige assistenter Pilotprosjektet tospråklig assistanse i barnehagen Prosjekt om tospråklig assistanse: «Skal vi leke buWkk?» h;p://barnehageipraksis.no/skal-‐vi-‐leke-‐buWkk/ Hovedfunn Tospråklige assistenters deltagelse i barnehagens arbeid hadde stor betydning for både barnas bruk av morsmål og norske språk. ”Vi ser også hvor vikWg foreldrene er i forhold Wl å styrke språkmiljøet i barnehagen. Vi snakker mer med foreldrene om språk enn Wdligere. Vi føler at vi har få; bedre kontakt med foreldrene og at de har få; en mye større forståelse for vår jobb. De ser at barna lærer mye ved å leke. Det har bli; le;ere å prate med foreldrene i garderoben. Vi har et felles mål.” (Lundedalen barnehage) InformasjonsheZe Barn i ﬂerspråklige familier •  Kan barn lære to eller ﬂere språk samWdig? •  Hvilke språk skal foreldrene snakke med barna sine? •  Hva kan foreldre gjøre for å stø;e barnas utvikling på morsmålet og på norsk? •  Bør barnet ha tospråklig assistent i barnehagen? •  Osv. •  HeZet kan lastes ned her: h;p://nafo.hioa.no/wp-‐content/ uploads/2013/04/Barn-‐i-‐ﬂerspråklige-‐familier.pdf Hva hemmer og fremmer et godt språkmiljø i barnehagen? KriWske faktorer i andrspråksinnlæringen •  Hvis morsmålets betydning tones ned •  Hvis andrespråket ersta;er og fortrenger morsmålet •  Hvis det pedagogiske opplegget blir for snevert orientert om språksWmulering •  Hvis en bevisst plasserer barn med felles morsmål i ulike grupper og slik ”tvinger” barn Wl å bruke andrespråket (S. Sand 2008) Trekk ved barnehager som fremmer andrespråksinnlæring •  En god relasjon mellom barn og voksne. •  Gode relasjoner mellom barn med norsk som morsmål og barn med norsk som andrespråk. •  MoWvasjon og behov for å snakke. •  En organisering med ruWner der akWviteter skjer på regelmessig og forutsigbare måter for barna. •  Språkrike omgivelser der de voksne bruker språket på måter som fremmer både språkforståelse og samtale hos barna. •  Et personale som samarbeider med foreldrene om barnas ﬂerspråklige utvikling. (S. Sand 2008) Tidlig språksWmulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt: •  Barnehagemiljøer som anerkjenner barns tospråklighet kan bidra Wl å understø;e senere leseforståelse. •  Barnehager som Wlbyr et godt språkmiljø, ser ut Wl å kunne snu læringsforløp slik at barn starter sin skolegang med andre forutsetninger enn de ellers ville gjort. •  MoWvasjonen Wl å bli språk-‐ og tekstbruker forutse;er at barnet får språklige og tekstlige erfaringer i relasjoner preget av varme og omsorg. (V. Grøver Aukrust 2006) Barnehagens to språktoner Personalet i barnehagen bruker to ulike språktoner når de snakker med barn, en ”undervisningstone” og en ”utvekslingstone” Hvilken tone man møter, avhenger bl.a. av barnets kjønn og etnisitet. (Charlo;e Palludan 2007) Praksis i en daginsWtuWon •  Hva skjer i praksis i en dansk daginsWtusjon med barn med forskjellig kulturell og sosial bakgrunn? •  Er det en reel integrasjon mellom barna? •  Hva bestemmer barns sosiale preferanser? (Bundgaard & Gulløv 2008) Sosiale preferanser blant barn •  Mønster i barns valg av lekekamerater •  Tendens Wl at etnisk danske middelklassebarn leker sammen og at minoritetsbarn leker sammen (Bundgaard & Gulløv 2008) Mulige årsaker •  •  •  •  •  Språk Materielle erfaringer Pedagogiske akWviteter Referanser Relasjoner utenfor insWtusjonen (Bundgaard & Gulløv 2008) Mulige konsekvenser •  Forskjellige erfaringer kan føre Wl sosiale oppdelinger •  Noen minoritetsbarn erfarer at de ikke inkluderes i de dominerende relasjonene og akWvitetene •  De minoritetsspråklige barna foretrekker hverandres selskap – på tvers av religiøse, etniske og språklige forskjeller •  Disse erfaringer kan påvirke de minoritetsspråklige barnas Wlgang Wl vennskap og pedagogiske akWviteter fremover (Helle Bundgaard & Eva Gulløv 2008) Filmer om ﬂerkulturell opplæring i barnehage og skole h;p://www.skoleipraksis.no/ﬂerkulturell-‐opplering/ﬁlmer/ Lesevenner Åsen skole og Solheim barnehage ”SpråkløZet” i Bærum kommune -‐ samarbeid med biblioteket h;p://barnehageipraksis.no/sprakloZet-‐i-‐ baerum-‐kommune/ et ne;sted med ﬂerspråklige læringsressurser for barnehager og skoler www.morsmal.no Ne;ressurser på 12 ulike språk for barnehager og skoler N Nyheter om morsmål og ﬂerspråklighet i barnehage, skole og samfunn Egne grunnskolesider med aktuelt stoﬀ En nivåbasert meny for grunnskolen Morsmål og tospråklig fagopplæring ArWkler med norsk ingress, forankret i kompetansemål i KunnskapsløZet Aktuelle ne;ressurser for grunnskoler Egne barnehagesider med aktuelt stoﬀ En tospråklig barnehagemeny på språksidene Barnehage ‫ اﻷﻃﻔﺎل‬ ‫ روض‬ ‫ﺣﻮل‬ Sanger og musikk ‫ أﻏﺎﻧﻲ‬ ‫ و‬ ‫ﻣﻮﺳﻴﻘﻰ‬ Rim og regler ‫ ﻗﻮاﻓﻲ‬ ‫ و‬ ‫ أﻧﺎﺷﻴﺪ‬ Les og ly; Wl en bok ‫ ﻛﺘﺎب‬ ‫ اﻟﻰ‬ ‫ اﺳﺘﻤﻊ‬ ‫ و‬ ‫ اﻗﺮأ‬ Lån en bok ‫ ﻛﺘﺎب‬ ‫ اﺳﺘﻌﺮ‬ Andre bøker ‫ أﺧﺮى‬ ‫ﻛﺘﺐ‬ ArWklene på språksidene har en norsk ingress Aktuelle ne;ressurser for barnehager Li;eratur og ne;steder Bundgaard, H. og Gulløv, E. (2008): Forskel og fællesskab: minoritetsbørn i dagins5tu5on København: Hans Reitzel Høigård, A. (2013): Barns språkutvikling Muntlig og skriZlig Oslo. Universitetsforlaget. Grøver Aukrust, V. (2006): Tidlig språksWmulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt Utdannings-‐ og forskningsdepartementet h;p://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/rap/2005/0032/ddd/pdfv/267903-‐aukrust_spraksWmulering.pdf Palludan, C. (2006) Børnehaven gør en forskel København. Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag. Sand, S. (2008):Ulikhet og fellesskap Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske Bokforlag. Valvatne, H. og Sandvik, M. (2007): Barn, språk og kultur Språkutviklingen fram 5l sjuårsalderen. Oslo. Cappelen Akademiske Wilhelmsen, Holth, Kleven og Risberg (2013): Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og drøDing av ulike fremgangsmåter for sta5s5kk om språk Notater 8/2013 h;p://www.ssb.no/utdanning/arWkler-‐og-‐publikasjoner/_a;achment/100940?_ts=13d3a8c3cf0 NAFOs ne;adresse: h;p://nafo.hioa.no Tema morsmål: www.morsmal.no