Omtale i Dagens Næringsliv
MANDAG 29. OKTOBER 2012 DAGENS NÆRINGSLIV 28 DEBATT Posten og «hard HR» Mandag LEDELSE debatt@dn.no I DEMOKRATISK DISKUSJON. Stein Stugu og Bitten Nordrik diskusjon om arbeidsliv i Norge når kritiske røster, selv i en statlig bedrift, ikke tør fortelle om sitt daglige arbeid? Gjennomsnittstall på medarbeidertilfredshet er ellers svært dårlige indikatorer på hvordan det står til i en bedrift. Spredning av svar er ofte mer interessant en gjennomsnittstall. Kanskje det viktigste funn vi gjør i NL er at det er svært store forskjeller i norsk arbeidsliv. Ansatte er ofte godt fornøyd med kollegiale forhold, og de gir også normalt uttrykk for at de er fornøyd med nærmeste sjef. Dette forsterkes når de vet at vedkommende er under stort press, som i Posten. K etil Solvik-Olsen prøver seg som regnemester i DN 24. oktober. Han lykkes bare delvis. Han kritiserer meg for å rote med tall og undervurdere handlingsrommet. Han påstår at tallene jeg har oppgitt for inntektsøkningen over perioden 2005– 2013 er 2005-kroner og ikke er oppdatert til 2013-kroner. Solvik-Olsen tar feil. Jeg er for å effektivisere offentlig sektor. Derfor har jeg Q Torgeir Micaelsen (Ap), lederen av finanskomiteen på Stortinget F inansminister Sigbjørn Johnsen mener det knapt er handlingsrom i statsbudsjettet. I beste fall har man cirka ti milliarder kroner årlig som kan prioriteres til nye gode formål, skriver han i DN 26. oktober. Med så lite penger til disposisjon er det ifølge Johnsen helt uansvarlig å vurdere skattelettelser. Det sier litt om en regjering uten handlekraft og omstillingsvilje. Regjeringen har åpenbart ikke tenkt tanken at man kan omprioritere noen av de 1065 milliarder kroner som allerede er inne på statsbudsjettet. Kanskje man kan følge Akademikernes råd, og forbedre offentlige innkjøpsordninger slik at man sparer opptil 45 milliarder kroner årlig? Eller man kan kutte ned på byråkratiet, som har vokst til rekordstore høyder under de rødgrønne? Man kan stimulere flere til å jobbe ved å redusere skatt på arbeid. Regjeringen skriver selv i budsjettet at en slik sammenheng finnes, men selv i en tid med mangel på arbeidskraft nekter regjeringen å bruke skattepolitikkens handlingsrom. Man kan også kutte noen av statens subsidieutgifter og heller gi skattelettelser for samme formål. Hvorfor skal Enova subsidiere Enøktiltak i husholdningene når skattelettelse for slike Fredag TEKNOLOGI Lørdag FORSKNING 29 LEDELSE BEATE KARLSEN D Q USYNLIG ARBEIDSLEDIGHET. Arbeidsledigheten i Norge blir ifølge administrerende direktør i Tromsprodukt as, Svein N. Thomassen, kamuflert av norske myndigheter. Foto: Thomas T. Kleiven Arbeidsledige i kamuflasje k INNLEGG Arbeidsliv B evisst eller ubevisst gir norske myndigheter et vrengebilde av situasjonen på arbeidsmarkedet ved å definere bort store grupper fra arbeidsledighetsstatistikken. Den reelle og virkelige arbeidsledigheten er godt kamuflert og følgelig har offentligheten ikke en riktig forståelse av den totale arbeidsmarkedssituasjonen i Norge. Derfor blir det i beste fall tankevekkende å høre regjeringen stadig skryte av lav arbeidsledighet, når det mangler avgjørende grep for å gjøre noe for de virkelig store gruppene som står utenfor. Regjeringen vil redusere ventetiden for arbeidsmarkedstiltak til en måned for Handlingsrom og handlekraft INNLEGG Økonomi Torsdag ØKONOMI Handlekraft Q Bitten Nordrik og Stein Stugu, De Facto blant annet vært en pådriver for digitalisering av skatteetaten, Nav og andre offentlige tjenester i tillegg til å støtte store omstillinger i Forsvaret og sykehusene. Men det er svært naivt å tro at man kan saldere store skattekutt med usikre effektiviseringsgevinster fra denne type tiltak. Hvis man skal styre et land må man også forholde seg til hva det reelle handlingsrommet i den økonomiske politikken er. Onsdag FINANS Ledelse er å sørge for at beslutningen blir forstått og erkjent. Først da blir jobben gjort. Solvik Olsen roter INNLEGG Økonomi Tirsdag KREDITT Det er uredelig at våre myndigheter skryter av såkalt lav «ordinær» arbeidsledighet, når det samtidig gjøres så lite for de hundretusener som sliter på utsiden av arbeidslivet, skriver Svein N. Thomassen, administrerende direktør i Tromsprodukt AS. INNLEGG Ledelse Norsk Ledelsesbarometer (NL) i år er Posten brukt for å illustrere viktige konsekvenser av innføring av «hard HR». Stikkord er utstrakt måling av de ansatte, standardisering, lite rom for faglig ledelse, sterk vekt på styring samt lojalitet til sentralt fastsatte mål uten rom for lokal tilpasning. Posten har valgt å avfeie våre undersøkelser (DN 17. oktober og NRK 22. oktober). Påstand er at våre funn er lite representative. Det underbygges med at medarbeidertilfredshet er blitt bedre. Nå har vi aldri hevdet at våre funn er virkeligheten for alle ansatte i Posten. Derimot er vi sikre på at de representerer hverdagen for svært mange. Reaksjonene vi har fått etter publisering, underbygger det. Både mellomledere, tillitsvalgte og andre ansatte har bekreftet at de kjenner seg igjen. Samtidig gir de uttrykk for at de er redde for å si dette offentlig, fordi de frykter represalier. Hva gjør det med muligheten for en åpen og demokratisk DAGENS NÆRINGSLIV MANDAG 29. OKTOBER 2012 tiltak kan gjøre minst like god nytte? Mulighetene finnes, dersom man ikke ser på skattebetalerne som tannhjul i statens maskineri, hvor skattepengene egentlig tilhører staten og ikke folk flest. Jeg hadde satt pris på om regjeringen valgte en linje. Mens Johnsen i sin lek med tall neddiskonterer alle budsjettinntekter til 2005-kroner, slik at det knapt blir handlingsrom, velger samferdselsministeren å skryte av tidenes budsjett for veiinvesteringer – basert på nominelle kroner. Slikt egner seg best til å forvirre, og det bør en ansvarlig regjering ikke drive med. Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet 38 DEBATT debatt@dn.no Norge har ingen fribillett til lav ledighet og stabil økonomi. Da er ikke urealistiske forestillinger om handlingsrommet i statsbudsjettet et godt utgangspunkt, skriver finansminister Sigbjørn Johnsen. Betongp p og bedre. Plattfo fo det norske grun n Urealistiske tall Betong ng INNLEGG Økonomi V i går snart inn i et valgår, og de politiske partiene har begynt å klargjøre sine prioriteringer. Det er bra. Politikk handler om å prioritere. Velgerne fortjener klare alternativer. Samtidig ser vi at enkelte partier har urealistiske forestillinger om handlingsrommet i budsjettpolitikken, og dermed hvilke muligheter det er til å redusere skatter eller øke offentlige utgifter. Det kom klart til syne i høyreleder Erna Solbergs kronikk i Dagens Næringsliv 13. oktober. Solberg gjentar i kronikken tidligere påstander om at denne regjeringen har fått 300 milliarder kroner mer å bruke fra 2005 til 2013. Her regner Solberg feil. Hun har glemt å justere ordentlig for pris- og lønnsveksten. Vi får ikke like mye for en krone i dag som vi gjorde i 2005. I tillegg må utgiftene justeres for endringer i blant annet oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Når vi tar hensyn til slike forhold, kan veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 170 milliarder 2013-kroner fra 2005 til 2013, og ikke 300 milliarder kroner, slik Solberg påstår. Innenfor dette handlingsrommet har regjeringen DN 13. 13 oktober Regjeringen har prioritert arbeid, verdiskaping og velferd. Det vil vi gjøre også i årene fremover innfridd de forpliktelsene som ligger i pensjonssystemet og andre etablerte velferdsordninger. Utgiftene i folketrygden har alene økt med over 63 milliarder 2013-kroner fra 2005 til 2013. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. I tillegg har den sterke befolkningsveksten medført økte utgifter i blant annet kommuner og helseforetak. Dette må dekkes inn dersom tjenestetilbudet til den enkelte ikke skal svekkes. Det store handlingsrommet har ikke kommet av seg selv. Oljeinntektene har gitt et viktig bidrag, men det er først og fremst skatter fra fastlandsøkonomien som har finansiert de økte utgiftene. Av de 23 «nye» milliardene vi foreslår å bruke neste år, kommer 18 milliarder kroner fra den underliggende veksten i skatteinntektene fra fastlandsøkonomien. Før vi kan bruke penger på andre viktige formål, må vi dekke inn for økte forpliktelser i folketrygden. Hvordan ser så handlingsrommet ut de nærmeste årene: Q Den underliggende utviklingen i økonomien anslås å gi en realvekst i skatte- og avgiftsinntektene på 18 milliarder 2013-kroner per år. Q Bruken av oljeinntekter har i gjennomsnitt økt med rundt syv milliarder 2013-kroner per år i de ti årene vi har bak oss. Med de anslagene vi nå har for utviklingen i fondet, vil uttaket fra fondet kunne stige med rundt 0,25 prosent av bnp for Fastlands-Norge frem til 2025. Det tilsvarer en økning i bruken av oljeinntekter på rundt åtte milliarder 2013-kroner per år de nærmeste årene. Q Utgiftene i folketrygden anslås å øke med cirka 11–12 milliarder 2013-kroner per år. I tillegg vil befolkningsutviklingen gi økte utgifter i kommune og helseforetakene på rundt fem milliarder 2013kroner per år bare for å opprettholde dagens standard og dekningsgrad. Samlet sett gir dette et handlingsrom på rundt ti milliarder 2013-kroner per år, som tilsvarer 40 milliarder over en fireårsperiode. Det er mye penger. Men hvis vi deler ut 25 milliarder 2013-kroner i skattelette, slik Høyre ønsker for neste periode, vil mer enn halvparten være brukt opp. Da blir det tilsvarende mindre til utdanning, forskning, helse, omsorg, barnehage og samferdsel. Regjeringen har prioritert arbeid, verdiskaping og velferd. Det vil vi gjøre også i årene fremover. Da kan ikke alle gode formål tilgodeses. Vi må føre en økonomisk politikk som ikke slår beina under våre konkurranseutsatte bedrifter. Vi må forberede oss på at også norsk økonomi vil kunne møte vanskelige tider. Jeg vil advare mot å tro at den gode utviklingen i norsk økonomi er selvskreven. TEKNOLOGI JAN ARVE HAUGAN Q Dagens Næringslivs nye fa spalte på debattsidene omhan an teknologi, og vil stå på trykk hve ve fredag. Q Den vil bringe nyheter fra fors ors kning til anvendt ingeniørkuns ns Q Fagfolk inviteres til å sende e bidrag. Adresse: debatt@dn.no no Tekstlengde: Maksimalt 4000 te (inkludert mellomrom). I Sigbjørn Johnsen (Ap), finansminister Q Q FORSVARLIG ØKONOMISK POLITIKK. Her er artikkelforfatter og finansminister Sigbjørn Johnsen på vei til å legge frem årets statsbudsjett. Foto: Ida von Hanno Bast Kommunikasjonssvikt og uaktsomt drap INNLEGG Forskning S eks italienske vitenskapsmenn (seismologer) og en representant for sivilforsvaret ble 22. oktober dømt for uaktsomt drap. De var anklaget for å ha gitt «unøyaktig, ufullstendig og motstridende» informasjon i forkant av jordskjelvet som rammet L’Aguila 6. april 2009. I alt 309 mennesker omkom i skjelvet. Rettssaken ettssaken og dommen men har kt i t nasjonal j lo ikt D Q DN 26. oktober KAN SETTE PRESEDENS. – Rettssaken og dommen har vakt internasjonal oppsikt, skriver Morten Smelror. bekymring over det de ser på som en «unprecedented legal attack on science». En av de dømte er den tidligere direktøren for Instituto Nazionale di Geofisica e Vulcaia (INGV). I en press er vanskelige eller umulige å varsle. Jordskjelvaktivitet måles i dag over hele kloden. Vi vet hvor jordskjelv forekommer hyppigst, men vi kan ikke bruke statistiske data til å beregne akkurat når et større skjelv vil finne sted i et gitt område. INGV viser til at de har utarbeidet et oppdatert seismisk farekart, men hvordan denne informasjonen er tatt i bruk av ansvarlige myndigheter, er et åpent spørsmål. I et halvt år før det omfatde skjelvet i april 2009 200 guila det ville finne sted et større skjelv i området, men at dette ikke kunne utelukkes. Kommisjonsmedlemmer skal ha gjentatt den samme forsikringen til lokale medier, noe som ifølge et av vitnene skal ha «overtalt ofrene til å bli hjemme». En uttalelse som ble trukket frem av anklagerne, skal ha kommet fra representanten fra sivilforsvaret, daværende visesjef for teknisk avdeling. Da han ble spurt om innbyggerne kunne lene seg tilbake og slappe av med e glass vin, skal s svaret vært solutt utt e sjon er ofte svært utfordrende, ikke minst i fag der man arbeider med vanskelig predikbare størrelser, prosesser og hendelser, som i geofagene. Dommen vil framtvinge en nødvendig diskusjon om hvordan fagfolk kan og bør møte informasjonsbehovet fra samfunnet. Q Hvordan skal vi tallfeste og kommunisere usikkerhet? Q Vi skal være profesjonelle kommunikatorer, men hva hvis vi ikke lykkes med å få fram budskapet tydelig elig og presist nok? Q Og når noe ross ros av all vår viten, hen min første jobb som anleggsarbeider på slu av 1970-tallet hjalp jeg ti med testing av betongprøver er som skulle brukes inne i Roskrepp kraftstasjon ved ed Kvina-utbyggingen. Beton liteten skulle møte en del kriterier, og det lokale bla verket testet nye tilslagsm m rialer. Det var første gang jeg g i utvikling av nye betonglø gl ninger. I det øyeblikket marked for betongplattformer gje oppsto, sto Kværner klar startblokkene. Kværner leverte i sommer den trr betongplattformen utenf nf Sakhalin på østkysten avv Russland. Nå er vi i gang med pros tering og forberedelserr t byggingen av Hebron-pl pl formen, utenfor Canada. a. Kværner nå gjennomfører er prosjekter, skyldes en langgsiktig satsing på produkter utviklet av det norske beton n miljøet for å møte utfordri gene offshoreindustrien s overfor i Nordsjøen på 70-tallet. Oppgaven besto bygge plattformer med oljee lager, stor kapasitet og instal al sjon av tunge konstruksjoner ner uten behov for store kranfa Betongunderstell viste seg være løsningen. «Troll»-plattformen er et godt eksempel på samarbeid id mellom de ulike aktørene. Ingeniører tegnet e nye øsninger, nger, fors bl t arbeidsledig ungdom. Det er bra. Symptomatisk nok ble denne nyheten lekket i god tid før statsbudsjettet, men den skjulte arbeidsledigheten og de lange ventetidene for alle andre ties ihjel, og slipper også dessverre i altfor stor grad unna medienes søkelys. Godt skjult i ulike statistikker på Navs hjemmesider kan vi blant annet finne følgende: Q 215.000 personer med nedsatt arbeidsevne. Q 175.000 på arbeidsavklaringspenger. Q 50.000 på sosialhjelp. Selv om noen av disse kategoriene er overlappende størrelser, viser det en annen virkelighet enn glansbildeversjonen av arbeidsledigheten. Mange i disse kategoriene er personer som sliter i ytterkanten av arbeidslivet, men som faktisk kan komme tilbake til jobb. Dette er personer for eksempel med psykiske lidelser og rusvansker. Her gjør regjeringen noe gjennom attføringsbedriftene, men altfor mange venter i passivitet. Regjeringen har ikke engang oversikt over hvor lenge de har ventet på tilbud. Dette gir flere uføretrygdede GODT SKJULT. Svein N. Thomassen, administrerende direktør i Tromsprodukt as. og færre i jobb i fremtiden. Hvis man først er kommet på uføretrygd, er sjansen for å komme tilbake til arbeid vesentlig redusert. Det hører ingensteds hjemme at personer med nedsatt arbeidsevne skal vente i to-tre år før de får arbeidsrettede tiltak, mens arbeidsledige og ungdommer får utstedt garantier. Det hører heller ingensteds hjemme at departementet ikke engang har oversikt over hvor store ventetidene er, og heller ikke har noen plan for hvordan man kan få redusert køene. Nå må de sentrale myndighetene i Oslo slutte å lure både seg selv og oss. Q Svein N. Thomassen, administrerende direktør i Tromsprodukt as et hender jeg leser bøker som gir meg en spontan trang til å misjonere. Pakke kofferten full av akkurat denne boka og reise rundt. Smugle boka inn i miljøer hvor den ses på som brennbart materiale og etablere små grupper av troende. Nylig fikk jeg denne lysten til å spre et klokt budskap. Her er kortversjonen. I boken «Hva er ledelse», settes det ene skapet etter det andre på plass av forfatteren, Jan Ketil Arnulf. Boken inngår i Universitetsforlagets «Hva er …» serie og kom ut i år. Den bør ligge på ethvert nattbord. Eller kanskje ikke? Det ville ha større effekt om den i tillegg dannet studiesirkler hvor temaene i boken ble drøftet i virksomheter over det ganske land. Hvorfor? Dette er jo egentlig en grå liten sak, bare 140 sider og slettes ingen praktbok. Men Arnulf forenkler uten at det blir for enkelt. Lurer du for eksempel på hvorfor tilsynelatende rasjonelle beslutninger ikke gjennomføres? Vi har hatt mange offentlige tilfeller de siste månedene. Og hvorfor gjennomføres ikke planer og vedtak? Her er et forslag til analyse basert på Arnulfs distinksjon mellom teknisk og sosial validering – eller stadfestelse – altså mellom styring og ledelse. Planer og vedtak beskriver mål for fremtiden. Dette er ofte beskrivelser av hva vi ikke har ennå, men som vi ønsker oss. Så kommer vi frem til arbeidsformer og aktiviteter for å realisere dette, samt beslutninger om hvordan vi skal håndtere avvik. Det kaller Arnulf for teknisk validering. Det er styring. Sosial validering – sosial stadfestelse – av beslutninger innebærer at ledere og medarbeidere oppfatter, forstår og aksepterer beslutninger, at beslutningene erkjennes. Det krever ledelse. Beslutninger er riktige fordi de oppfattes som riktige av dem det angår. Sosial stadfestelse gjør organisasjoner handlekraftige. Dette er lettere når beslutningene føyer seg inn i eksisterende virkelighetsfor- TANKEVEKKENDE. I boken «Hva er ledelse», setter forfatter Jan Ketil Arnulf det ene skapet etter det andre på plass. Foto: Anita Arntzen ståelse enn når de avviker. Norge er et trygt land. Det tok tid å gjennomføre sikkerhetstiltak basert på nye trusselvurderinger. Risikoen var kjent, men ikke erkjent. I organisasjoner med mye internpolitisk aktivitet er det ofte mye og iherdig aktivitet knyttet til utvikling av planer og beskrivelser av ønsket fremtid. Veien til gode resultater er en kombinasjon av styring og ledelse Eller som en god kollega sa om en organisasjon: «Her er skriftlighet virkelighet.» I slike organisasjoner forsøker man å spise menyen. Da kan den konkrete praksis som skal realisere planen, komme i bakgrunnen og skape et inntrykk av at jobben er gjort når planen er på plass. I den offentlige debatten de siste månedene har vi sett at handlekraft og gjennomføringsevne ofte likestilles med nettopp dette: mer styring, resultatorientering og mer kontroll. Måtte de med stor tro på slik teknisk validering alene lese Arnulf i tide. Da vil de forstå at den viktigste lederjobben nå ikke er å ta beslutninger, men å skape mening i situasjonen slik at beslutninger blir forstått. Erkjent. Mange vil huske bevegelsen Alexandra Bech Gjørv gjorde med hånden. Fra hodet til hjertet. Det er en god metafor. Veien fra hodet til hjertet er brolagt med god ledelse. Sosial validering krever dialog og drøfting. Det er en lang tradisjon i norsk arbeidsliv for å eksperimentere med virkemidler som dialog og medvirkning. Vi har mye kunnskap fra norsk arbeidslivsforskning om hva som skal til. Einar Thorsruds psykologiske jobbkrav fra sent 1960-tall tåler faktisk tidens tann utmerket. Arbeidsforskningsinstituttets metodeutvikling for å fremme samarbeid om bedriftsutvikling og metoder for bred medvirkning er gode å ta utgangspunkt i. Det er den praksisen du trenger for å utvikle arbeidsplasser med mye ansvarlighet og initiativ. Felles meningsskaping krever både horisontale og vertikale arenaer for dialog i virksomheter. Det er ingen snarveier til økt felles virkelighetsforståelse, men det finnes gode arbeidsformer. I en organisasjon med stor tro på teknisk validering, er utfordringen at den kan bli overstyrt og underledet. I organisasjoner med stor tro på ideer skapt gjennom sosial validering og manglende teknisk validering, kan utfordringen bli at man bygger luftslott. Veien til gode resultater er en kombinasjon av styring og ledelse. Arnulf hevder at troen på lederen, den sosiale valideringen, kommer først og sist. Med «Hva er ledelse» i bunnen, står du bedre rustet i alle debattene om ledelse fremover – og med et forskningsbasert utgangspunkt. Fri for floskler, ingen oppskrift og i tillegg er den tankevekkende. Q Beate Karlsen, programdirektør for Solstrandprogrammet, AFF ved Norges Handelshøyskole
© Copyright 2024