Praktiske rad om skyting for storviltjegere Denne brosjyren er utgitt av: DET FRIVJLLIGE SKYTTERVESEN POSTBOKS 298 IiJKERN 0511 OSLO TIt: 23 17 21 00 Faks: 23 17 21 01 E-post: finnapost@dfs.no www.dfs.no Utarbeidet av Gunnar Munkerud og Helge Lillekvelland. Liggende skytestilling Skytepreven avlegges i valgfri stilling uten anlegg. De aller fles te vii da velge A skyte liggende. Andre' alternativer er stAende og knestAende. Men liggende er den mest stabile og derfor er det naturlig A velge denne. For A oppnA et best mulig resultat er det viktig A ha en god skytestilling og kunne holde holde vapenet i ro, sikte riktig og foreta et korrekt avtrekk. For a fA en sa behagelig og uan strengt stilling som mulig er det viktig a legge merke til fel gende punkter: Kroppen skal Valre noe pa skrA i forhold til skyte retningen, 15-25 grader. Venstre ben skalligge rett bakover med taspissen i bakken. Heyre ben skal ligge med innsiden mot underlaget. Det ferer til at heyre ben fAr en knekk i kneel. Kroppens hovedtyngde hviler mot underlaget pa venstre hoftekam og de nederste venstre ribbenene. Venstre albue plasseres litt ut til venstre for vapenets loddlinje. Venstre hands grep skal Valre mest mulig IIJst og avslappet. Vapenet plasseres godt inn i heyre skulder. Heyre hfmd plasseres med et fast tak rundt pistolgrepet og med heyre tommel avslappet over kolbehalsen. Nar man ferdes ute i jaktterrenget mA man ta i bruk de knep man kan for a oppna en mest mulig stabil skytestilling. Mange steder gir naturen en mengde muligheter for gode anlegg. Der det er mulig a fa anlegg skal man selvtelgelig bruke del. F.eks. kan det Valre en god hjelp a legge vapenet i en k1eft i et tre, sitte pa en stein eller stubbe og stette begge albuene mot knalrne, ligge med anlegg mot en stubbe, stein e.l. eller Iigge med anlegg mot ryggsekken. Men husk a holde Mnden mellom forskjeftet og underlaget nar du skyter med anlegg. Reimbruk De fleste jaktriflene er utstyrt med ei reim $Om forst og fremst er beregnet til a bcere vapenet i. Men den kan vcere en verdifull stotte under gjennomforingen av selve skyteproven. Da legger man reima pa yttersiden av venstre overarm og pa innsiden av hlmdleddet. Har man delt reim, plasseres venstre overarm mellom reimdelene og man fester den til overarmen med en smygestol eller reimklemme. Handleddet plasseres pa ytter siden av begge reimdelene. Innskyting A holde vapenet rolig er viktig for a fa gode trett. Storst mulig ro oppnar man ved a bruke anlegg, og da bruker man selv folgelig det ved innskytingen av vapenet. Selve skytestillingen blir som nevnt innledningsvis, men vi bruker ikke reim. Vapenets forskjefte tegges da an pll et stodig oppbygd anlegg (sandsekk, stativ e.l.). Denne delen av forberedelsen til selve skyteproven er meget viktig. Dllrlig innskyting kan i sin tur fere til skadeskyting av dyr. Bruk derlor tid pll denne delen av for beredelsen til jaktsesongen. Ta gjerne med deg vllpenet pll skytebanen i god tid fer skyte proven skal avlegges og skyt det inn pll en skikkelig mate. Serg ogsll for II bruke samme type ammunisjon pll innskyting og skyteprove som du skal bruke pll jakt. Innskyting med annen type ammunisjon enn den det skal jaktes med er verdiles i og med at treffpunktene er forskjelllge for de ulike ammunisjonstypene. Se for ovrig avsnittet om kikkertsikte. Pusteteknikk For a fa mest mulig ro i vapenet mll vi ogsa hoide pusten i avtrekkseyeblikket. Ved normal pusting far vi en bevegelse i hele overkroppen som ogsa overleres til vapenet. Nar vi puster normalt har vi en pause pa 2-3 sekunder mellom hvert andedrett. Denne pausen kan utvides til 12-15 sekunder uten at vi foler det ubehagelig eller spesielt anstrengende. Det er i lepet av denne pausen at skuddet skal ga avo Gjennomferingen av et skudd kan da enkelt skisseres silk: • Innta skytestillingen. • Pust naturlig og se at gevceret beveger seg opp og ned i takt med pusten. Slipp pusten ut ved a slappe helt av i andedretts muskulaturen. Kontroller at nar du slapper av og slipper pusten ut sa sikter du rett pa din egen blink. Ta trykkpunkt (ved trykkpunktavtrekk). Kontroller siktebilde. Gjennomfer et riktig avtrekk. o 5 10 15 20 25 30 sek. Max 10 sek. Riktig pusteteknikk. Avtrekk For A villre mest mulig sikker pA A treffe det punktet vi sikter pA rnA vi ha full kontroll med avtrekket. Det har vi best ved et press-avtrekk. Det kan deles i fire faser: 1. Trykkpunkt Vi finner avtrekkets trykkpunkt ved A tere avtrekkeren bakover til den stopper. Denne delen av avtrekket utf"res nAr vi har inn tatt skytestillingen og er klare til A skyte. 2. Kontrolltrykk Etter A ha tatt trykkpunkt ekes presset pA avtrekkeren mot skuddl"sning. Det er denne delen av avtrekket som kalles kontrolltrykk. 3. Trykkokning med avtrekk NA skal pekefingeren presses jevnt bakover til skuddet gAr avo Fra man begynner siktingen og tram til skuddet gAr av ber det aldri gA over ti sekunder. 4. Ettertrykk Etter at avtrekket er foretatt fortsetter vi A presse avtrekkeren bakover til den stopper. For A ha full kontroll og for A kunne se hvor man treffer er dette en viktig del av avtrekket. Man unngAr ogsA A lage bevegelse i vApenet i skudd"yeblikket dersom man foretar et kontrollert ettertrykk. NAr bevegelsene er store eller man skyter med lette avtrekk kan man torsvare et kllppavtrekk: 1. Trykkpunkt 2. Kontrolltrykk 3. Bevisst klipp 4. Ettertrykk NB! For vApen med direkteavtrekk t"lges punktene 2, 3 og 4 Sikting .. Skursikte og kom • ogsA kalt Apne slktemidler. Korrekt slkting med skur og kom er: 1. Kornet midt i skurel. 2. Toppen av kornet i samme hsyde som siktets overkant. 3. Siktets overkant I vannrett stiOing. PA grunn av at baksiktet er festet pA plpens bakre ende • noe det forevrlg mA vare for at det skal komme allanlt rra eyet at det kan 58es tilstrekkelig skarpt under sIktInpn • d vii GIst avstanden mellom s1ktemldlene bll kort. Skytteren rnA derfor vare meget omhYaellg med p1asserln'eIl av kornet I skuret, • i motsltt fall ken fell lett oppstA. R1ktig s1ktlng I sterkt Iys er avhanllg av at Iysreflekser dempes med sot pi s1ktemldlene. Rlktig s1kteteknlnkk If at Ilomet foku.....s skarpest I slste fase av lIIktinIen f8r skuddet IIr, 01 dette fonII at eyet ikke uten hjelpemldler ken .. skarpt pA ftere avstancler samtidig - Idette tIIfeIfet skur, kom 01 mil. Kikkertslkte Generelt. De tIeste storvIltJegere veIpr ibruke k1kkertslkte, da delte gir Apenbare fordeIer framror anch .....mldler. Fordelene IIgger I torsWreIsen. forsterklnpaavlyMt 0& at selve slktingen bllr IWII't ankel. Det er IIkevel HdvencIIa • huske at selve slktet lkIle . . . en dlrllg skytter tI en pel Ikytter; grunnleaende skytefenllgheter mA Inntrenel f8r k1kkertllktet kommer til sin rett. Oet enkelte kikkertsikte Jegeren bar studere naye bruksanvlsnlngenjbeskrlvelsen 10m fulgte siktel. Her vII det vare mye nyttlg informasjon .. hente. PI de fleste klkkerter er det 8ncltt 2 tall - '.eks. 4 II 36. Det term tallet anclr hvor mance ganler det font8rres. det andre tallet objektlvets diameter I millimeter. (Fremre IInse kalles objektiv. bakre IInse okular., Innskyting og justerlng av slktet. AIle erfarne jecere 01 skyttere vet hvor vlktig det er A ha korrekt innskutt slkte. Bruk derfor endel tid pA A fl gjort dette grundig - her er det ammunisjon og ergrelser A spare! PrllV og husk hvilken veg korset beveger seg nAr justeringsskruene brukes. I Ved innskyting bGr det brukes stlltte; sandsekk eller lignende kan gjerne brukes. Der hvor det finnes spesiallaget "skytebenk" er det selvsagt best A bruke denne. Ved grovkontroll: ta ut sluttstykket og fjern aile deksler pA kikkerten. Sikt inn gevaeret gjennom IGoet mot blinken. Hold sA gevaeret fast og skru kikkertens stillskruer til korset kommer i sentrum. Sjekk pA nytt ved A sikte gjennom Illpet om dette stemmer. Skyt sA skudd I serier, f.eks. a 3 skudd. Sikt pA vanlig mAte gjennom kikkerten mot ~Iinken, hold fast og still inn kikkerten silk at korset peker midt i treffounktet Videre skyting felges av finjustering. Skyt heist med stlltte under hele innskytingen - det gir et raskere og sikrere resultat. Husk at det rnA skytes inn med samme type ammunisjon som den som skal brukes under jakta, og som skyteprllVen skal avlegges med. Treffpunktforandring ved overgang fra en type ammunisjon til en annen er et velkjent problem. VlfJr ogsA klar over at kikkerter med justerbar forstlJrrelse kan gi treffpunktforandrlnger fra en forstIJrrelse til en annen, slik at en bllr vaere forsiktig med slik justering etter innskyting. Siktetekninkk. Som nevnt er sikteteknikken enkel. Problemet er at ikke bare blinken forstlJrres; det samme skjer med bevegelsen I vApenet. Det eneste botemiddel for dette er A trene inn gode skytestil linger, og huske A bruke dine under Jakta. Behandling av siktet. Kikkertsiktet er et tint Instrument, og bar behandles deretter. Vaer forslktlg ved puss - det er lett A ripe opp Iinsene. Ha alltid Iinsebeskytterne pA oAr det lkke skal skytes. Gjennomsiktlge IInsebeskyttere anbefale•. Det er vanskelig A unngA at kikkertsiktet fra tid til annen fAr et ItlIt under jakta. Som regel tiler siktet smAskubbing, men nlll ikke med A teste Innskytlng pA banen etter slike "uhell". Far skyting Fer du starter skylingen, om det er ute pA jakt eller pA skyte banen, rnA vApenet kontrolleres. Kontroller at vApenet er I orden. Kontroller at lepet er tlJrrpusset og rent Kontroller at slktejusteringen er korrekt i forhold til innskytlng. Kontroller at aile skruer, siktemidler etc. sitter fast Kontroller at du har r1ktlg ammunlsjon. OgsA jaktvApen ber beddes. Dvs. at det legges en stabil masse mellom IAskasse og treet I skjeftet. Da oppnAr man A fA et vApen $Om ikke endrer treffpunkt i tlJrt og fuktig vaer. Snakk med en bersemaker om dette.