magasinet - Forsiden
magasinet NORDEN Nr. 4 – 2010 Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder – Irma Salo Jæger 1 www.norden.no 04/2010 LEDER Nordisk samarbeid i en ny tid VI LEVER VED et tidsskille der verden er i sterk endring. Det mest iøynefallende er den teknologiske utviklingen som har gitt oss globaliseringen. Verdenssamfunnet har blitt en smeltedigel der kulturene møtes, med de krevende endringene dette innebærer. Kanskje står vi foran en av menneskehetens største utfordringer, nemlig hvordan vi kan skape kreative og fruktbare møter mellom mennesker der kulturer møtes, ikke krig og konflikt. Det er mange forutsetninger som skal klaffe for at vi skal lykkes, og Norden har et unikt utgangspunkt. En sentral forutsetning er at vi alle ser de mulighetene det kulturelle mangfoldet gir oss. Impulser utenfra har vi aldri hatt noe vondt av. Men skal vi nyttiggjøre oss nye uttrykk er det en viktig forutsetning at vi føler oss trygge på vår egen kulturelle hjemmebane. Det gjør vi på mange måter i Norge, men vi har et betydelig potensial for å utvikle dette videre gjennom et tettere samarbeid i Norden. De nordiske landene har en kulturell likhet som gir oss en mulighet for mestringsfølelse og NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2011 kommer ut i midten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar 2011. PÅ FORSIDEN: Jette Frölichs julekuler. Les saken på side 12 2 04/2010 www.norden.no tilhørighet. Samtidig som vi er litt forskjellige – noe som vil styrke dynamikken og kraften i vårt ”hjemmeproduserte” mangfold og vår kulturelle utvikling. Demokratiske tradisjoner, og et fast ståsted i menneskerettighetene, må borge for at vi ikke dyrker oss selv på en beskyttende måte, men snarere nyttiggjør oss de impulser verdenssamfunnet har å by på. Skal vi bruke de mulighetene Norden gir oss, fordrer det en styrket innsats for samarbeid. Kulturell utvikling kan ikke vedtas politisk, det må skje gjennom en videreutvikling av de lange folkelige bevegelser Foreningen Norden er den fremste bæreren av. Derfor er jobben du gjør som aktivt medlem, viktigere enn noen gang – skolebesøkene, kontakten enkeltmennesker imellom og alle de tusener av kontaktpunkter som til sammen bygger det nordiske fellesskapet. Derfor er det viktig at vi er en bred og aktiv medlemsorganisasjon. Neste år skal vi verve nye medlemmer, det er en oppgave vi må ta på alvor – vi har fortsatt en viktig jobb å gjøre! OLEMIC THOMMESSEN Styreleder UTGIVER: ANSVARLIG UTGIVER: INNLEGG: ABONNEMENT: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) 22 51 67 60 Telefax: (+47) 22 51 67 61 E-post: foreningen@norden.no Nett: www.norden.no Espen Stedje E-post: espen@norden.no Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: www.norden.no eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no ISSN: 1890-2103 REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen OPPLAG: TRYKK: 5500 EcoPrint Redaksjonen ble avsluttet 26 november 2010. INNHOLD 16 12 10 20 2 Leder 20 Gatekunsten inn i varmen 3 Innhold 22 To nordiske prisvinnere 4 Nytt i Norden 24 Damenes dans 6 Kunstens ridder: Irma Salo Jæger 28 Kule lydbølger på Island 8 Historiske Norden: Årene efter 1814 30 Nytt fra våre lokallag 10 Finlandssvensk i Korsnäs 32 Nordenkorrespondentene 2010 12 Portrettet: Jette Frölich 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Fra drøm til virkelighet 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Malmö – Nordens Berlin 35 Nordisk boktilbud 36 Et dypdykk i Nordens arkiv www.norden.no 04/2010 3 NYTT I NORDEN Arte Norden Ideen ble etter debatten i Nordisk Råd presentert for de nordiske kulturministrene. De var umiddelbart positive til å se nærmere på forslaget. Ideen er at man i Norden danner en fellesnordisk kulturkanal, Arte Norden. Sammen med fransk-tyske Arte kan den nye kanalen sende nordisk kulturstoff i tillegg til det Arte allerede har produsert. – Vi har brug for en fælles nordisk kanal, som kan tilbyde nordboerne det bedste af de programmer, som produceres og udbydes i vore nordiske lande, sa kultur- og utdanningsutvalgets leder, Mogens Jensen, da han la frem forslaget under sesjonen i Reykjavik. Parlamentarikerne fra Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg setter nå ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulighetene for å etablere et nytt fellesnordisk tvprogram. Samtidig skal en rekke eksperter granske de juridiske, tekniske og økonomiske utfordringene. Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr advarte mot å gjøre arbeidet med en ny tvkanal til en kamp mot amerikansk kultur. Han så imidlertid Arte Norden som en god idé som bør utredes ytterligere, og konkluderte med at ”tanken er god, og initiativet er godt”. Foreningene Norden i alle de nordiske landene samler seg om en fellesnordisk tv-kanal, og vil aktivt jobbe for å få realisert dette. Styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen – En nordisk kulturkanal har mulighet til å skape en nordisk offentlighet og styrke det nordiske samarbeidet, presiserte styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. NORDJOBB VAR et tema under debatten i Nordisk Råd i Reykjavik. Både Nordisk Ministerråds finansiering av prosjektet, og Nordjobb som et ledd i å motvirke ungdomsarbeidsledighet i Norden, ble tatt opp. Formannskapet i Nordisk Ministerråd, ved Danmarks samarbeidsminister Karen Ellemann, ga positive tilbakemeldinger på at bevilgningene skal holdes på samme nivå som i 2010. Hun sa at “der ikke er nogen intention om at skære ned på bevillingen til Nordjobb”. Nordjobb nevnes også i det finske 04/2010 www.norden.no FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN STYRELEDER I FORENINGEN NORDEN, Olemic Thommessen har lenge gått i bresjen for en fellesnordisk tv-kanal og har blant annet benyttet sin posisjon som stortingspolitiker for å fremme forslaget i Stortinget. Gledelig er det at også Nordisk Råds sesjon i Reykjavik vedtok å se på mulighetene for å etablere en fellesnordisk tv-kanal. Nordjobb 4 TEKST: ESPEN STEDJE TEKST: ESPEN STEDJE formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd i 2011, som et av de eksisterende verktøyene for å styrke ungdommers språkkunnskaper og engasjement for nordisk samarbeid. Diskusjonene avspeiler imidlertid at det er betydelig behov for mer informasjon om hva utvekslingsprosjektet Nordjobb er. Jobbutvekslingsprosjekt Nordjobb bidrar til å øke kjennskapen til de nordiske lands kultur og språk. Ungdom mellom 18 og 28 år tilbys jobberfaring, bolig og kulturprogram i et annet nordisk land, . Det er mellom 8 000 og 10 000 søkere på nordisk basis, og hvert år deltar 750 nordiske ungdommer i prosjektet. De siste årene er det Nordjobb Norge som har tatt imot flest nordjobbere (ca. 250) på grunn av konjunkturene i arbeidsmarkedet. – Vi gleder oss til at den nordiske jobbog kulturutvekslingen kan fortsette, sier styreleder Thommessen. Nordjobb skaper på en helt unik måte tverrnordiske forbindelser og viser tydelig hvordan det fleksible nordiske arbeidsmarkedet fungerer, avslutter han. NYTT I NORDEN Manglende koordinasjon i oversettelser fra EU TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN Nylig stilte også Thommessen samarbeidsminister Rigmor Aasrud spørsmål rundt nordisk språkkoordinering, terminologisamarbeid og felles oversetting av EU-dokumenter i Stortingets spørretime. Samarbeidsminister Aasrud svarte at det nordiske språkfellesskapet er en grunnpilar i det nordiske samarbeidet, og at Utenriksdepartementet blant annet støtter det nordiske terminologiarbeidet gjennom Nordterm, et forum for nordiske organisasjoner som jobber med terminologiarbeid. – UD har for øvrig utstrakt kontakt med Islands utenriksdepartement om oversettelse av EU-rettsakter som skal innlemmes i EØS- Samarbeidsminister Rigmor Aasrud avtalen. Dessuten har Finland, Sverige og Danmark en annen tilknytning til EU enn det vi har, og de får sine dokumenter oversatt i kommisjonen, la Aasrud til. Thommessen presiserte så at Island ikke er en del av det skandinaviske språkfellesskapet, og at selv om norsk og islandsk er beslektet, er det egentlig ingen språkkoordineringseffekt av at Norge og Island samarbeider om dette. – For øvrig er det heller ikke noen koordinering mellom Sverige og Danmark. Det samarbeidet jeg har sett, eksisterer mellom Nordisk forbundsstat DET NORDISKE SAMARBEIDET har bred støtte i befolkningen. Hele 78 % har et positivt syn på det nordisk samarbeidet, og 42 % av folk i Norden har et positivt syn på en fremtidig nordisk forbundsstat. Det viser en ny undersøkelse fra Nordisk Ministerråd. Nordisk Råd og Ministerråds årbok: Forbundsstaten Norden av Gunnar Wetter- FOTO: NORDEN.ORG/JOHANNES JANSSON PER I DAG FINNES det ingen koordinering av eller kontakt mellom oversetterne av EUdirektiver eller andre reglementer som kommer fra EU til de nordiske landene. Styreleder Thommessen mener at det kan være en idé å koordinerte oversettelsene og få dem lagt så tett språklig opp til hverandre som overhodet mulig. – Det skapes mye nytt språk, og det er betydelige volumer av tekst som tilflyter våre land. I det ligger det en betydelig mulighet for språklig koordinering, sa Thommessen i sitt innlegg under Nordisk Råds sesjon på Island. berg ble lansert i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november i år. Under lanseringen minnet leder i Foreningene Nordens Forbund (FNF), Ragnheiður H. Þórarinsdóttir, Nordisk Råds presidium om at FNF Norden ønsker at det nedsettes et utvalg med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og frivillige organisasjoner som kan se nær- Sverige og Finland, av naturlige årsaker, la Thommessen til. – Jeg er enig i at det er mye ugjort når det gjelder terminologiarbeid, og det går det an å gjøre uavhengig av hvem som oversetter dokumentene. Mitt håp er at idet vi får et mer systematisk arbeid mellom språknemdene i Norden, vil det også bidra til at terminologiarbeidet kommer høyere på dagsorden. Jeg tror det er der vi kan løse det å finne enkeltord som vi kan bruke sammen, avsluttet samarbeidsminister Rigmor Aasrud. TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN mere på hvordan man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske landene. – Undersøkelser viser at befolkningene i Norden ønsker mer nordisk samarbeid enn det politikerne klarer å levere. Det er derfor viktig å ta en debatt om hvordan samarbeidet kan styrkes, sier styreleder Thommessen i Foreningen Norden. www.norden.no 04/2010 5 KUNST I NORDEN Kunstens ridder For sin lange erfaring og betydelige avtrykk i nordisk samtidskunsthistorie, ble den finskfødte billedkunstneren Irma Salo Jæger utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i juni 2010. TEKST OG FOTO: LEENA MANNILA Finskfødte Irma Salo Jæger er mest kjent for sine nonfigurative malerier med et rikt innslag av sterke og kontrasterende farger. Hennes kunst har vært utstilt i både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet helt siden hennes store separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1962. I tillegg til dette har Nasjonalmuseet tolv av hennes arbeider i sin samling. NYE RETNINGER Mot slutten av 60-tallet arbeidet Irma Salo Jæger også med nye materialer og teknologi og utvidet sitt repertoar i samarbeid med andre – blant annet komponisten Sigurd Berge og lyrikeren Jan Olav Vold. En ny retning var merkbar i hennes utstilling i Kunstnernes Hus i 1968, der det i tillegg til malerier var store tredimensjonale abstrakte romfigurer i rolig og rytmisk bevegelse sammen med lys og farge. Moderna Museet i Stockholm ble da oppmerksom på hennes kunst. ROMKUNST OG RELIEFFER Irma Salo Jæger med sine abstrakte malerier i atelieret i Oslo, 2006. (Foto: Mette L´Orange) 6 04/2010 www.norden.no Etter dette ble romkunst en viktig retning i kunsten til Jæger. Bildene ble utviklet med større romlighet, og fra 70-tallet frem til vår tid har hun også gradvis laget flere utsmykninger. I perioden 1970 til 2000 ble Irma Salo Jægers arbeider kjøpt inn til hele 14 offentlige instanser i Norge. Hennes relieffer med klare, klingende farger kan blant annet sees på Bøler T-banestasjon i Oslo, i svømmehallen i Honningsvåg, i aulaen ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad samt i Statens kontorbygg på Helsfyr i Oslo. I tillegg til minst elleve norske kunstsamlinger, har Arkivmuseet för dekorativ konst i Lund i Sverige, Konstmuseet Ateneum og Kiasma – Museet för Nytidskont i Helsingfors samt Jyväskylä bys kunstsamlinger i Finland kjøpt hennes malerier til sine samlinger, noe som har fått høy oppmerksomhet i Norden. KUNST I NORDEN Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff utnevner Irma Salo Jæger til Ridder av 1. klasse i juni 2010. MALERIER MED STERKT SÆRPREG Til tross for at maleriene hennes har et abstrakt og nonfigurativt formspråk, er de så avgjort relatert til en mengde livserfaring og har en atmosfære av drøm og poesi. Maleriene med hovedvekt på fargesammensetning og lysstyrke kan erfares som miljøstudier med assosiasjoner til landskap og til omgivelsers identitet. Innsikt og erindringer rundt lys har hatt en spennende utvikling i Jægers malerier. Livskvalitet er et aktuelt tema i hennes kunst, og en rekke arbeider har også nær tilknytning til arkitektur. Malerienes vesen er farge, og hun har selv erklært at farge betyr livskvalitet. Det er mye rødt, blått, oransje og gult i hennes arbeider, og bildene er maleriske, geometriske, ekspressive og konstruktive i strøk, farge, form og struktur. FINSK SISU Ifølge forfatter Erik Dæhlin kommer Jægers finske bakgrunn godt til syne i maleriene til tross for hennes tilhørighet i det norske kunstmiljøet. “Finsk sisu” er ofte nevnt av kunstskribentene som typisk for hennes yrkesutøvelse. ”Finsk sisu” relateres blant annet til det modige, dristige, ivrige, iherd- “Sangen fra havet”, 162 x 131 cm, 2008 ige og arbeidsomme. Den finske sisu er spesielt merkbar i hennes utstrakte kunstneriske aktivitet fra tidlig i barndommen. Allerede som femåring tidlig på 30-tallet deklamerte hun dikt i en organisasjon for landsforsvaret. I løpet av grunnskolen hadde hun teater som hobby, og i barndomsbyen Jyväskylä holdt hun også på med tegning og maling. I 1948 studerte hun estetikk og allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Helsingfors og tegnet mye i tegnesalen der. Hun tok også eksamen i teatervitenskap i 1953, og på begynnelsen av 50-tallet arbeidet hun som skuespiller, regissør og scenograf ved universitetsteatret etter å ha tatt tre semestre med scenografi, kunst- og litteraturhistorie i München I løpet av studietiden i München oversatte hun finsk lyrikk til tysk og leste diktene på Tysklands radio. Deretter flyttet hun til Oslo, hvor hun ble billedkunstner på alvor i perioden 1954 til 1961. Som 82-åring er Irma Salo Jæger fortsatt aktiv som maler i sitt atelier i Oslo. Hun har nylig skapt en mengde nonfigurative malerier i diverse formater, og har avtaler om utstillinger i 2010 og 2011. Irma Salo Jæger Født i 1928 i Soini i Finland. Gift med norske Tycho Jæger (1954) Magistergrad i kunsthistorie fra universitetet i Helsingfors i 1953. Videre studier i München både ved universitetet og kunstakademiet. Kunststudent ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole fra 1954 til 1957 og ved Statens Kunstakademi (Oslo) 1958–61. Professor ved Statens Kunstakademi fra1986 til 1992. AKTUELLE UTSTILLINGER: 13.11.–05.12. 2010: Bærum Kunstforening i Sandvika. Fra 15.05.2011: Kunstnerforbundet i Oslo i forbindelse med forbundets 100-årsjubileum. Fra høsten 2011: Galleri Noorus i byen Tartto i Estland. www.norden.no 04/2010 7 HISTORISKE NORDEN Professor Svend Borchmann Hersleb mente at Danmark var en nasjon som nordmenn var knyttet til med hjertene. 8 04/2010 www.norden.no HISTORISKE NORDEN Årene efter 1814 Ligesom når et ægteskab går i opløsning, så er det sjældent et kønt syn når en stat bliver splittet i to. TEKST: RASMUS GLENTHØJ (CAND. MAG. I HISTORIE OG FILOSOFI OG PH.D.-STIPENDIAT VED SYDDANSK UNIVERSITET) Stemningen blev forpestet af at danskerne krævede at Norge betalte dets andel af statsgælden, mens nordmændene omvendt krævede en tilbagelevering af Island, Færøerne og Grønland, erstatning for Orkneyøerne og Shetlandsøerne, kompensation for de norske penge, der var gået til byggerier og fælles institutioner i syd for Skagerrak. Det had til Danmark, der fandtes i dele af den norske elite, skyldtes dog ikke blot opgøret af boet efter adskillelsen, men den uretfærdige behandling, som man følte, at Norge havde været udsat for. OPGØR MED FORTIDEN Denne følelse affødte blandt nogle nordmænd et behov for et opgør med fortiden, der resulterede i en national og moraliserende historieskrivning, der revsede den gamle forening. Forestillingerne om tilsidesættelse og undertrykkelse udløste en følelse af skam, der affødte en vrede og et had, der blev vendt imod Danmark og i et vist omfang danskerne. Det første og mest rendyrkede eksempel på dette opgør var præsten og eidsvoldsmanden Nicolai Wergelands bog En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra 955 til 1814. Bogen var med Wergelands egne ord et synderegister, der var lige så langt som Nordens historie. Hele skriftet var præget af utvetydige moralske domme, der falder ud til nordmændenes fordel på danskernes bekostning. Det var således ikke overraskede, at det netop var Nicolai Wergeland, der opfandt ordene ”danomani” og ”dansksindet” til at betegne den i hans øjne unaturlige forkærlighed, som mange nordmænd stadig havde til Danmark. FORENET GENNEM VENSKAB Det var nemlig langt fra alle nordmænd, der delte Wergelands opfattelse af Danmark. Mange i den norske elite, især omkring universitetet i Christiania, levede på sit vis videre i foreningstidens ånd. De skrev ivrigt med deres danske venner, læste danske bøger og tidsskrifter og rejste på besøg i København. De ”dansksindede” nordmænd var ikke blinde for ulemperne ved den tidligere forening, og navnlig tiden før 1660 dømte de hårdt. De fremhævede dog også fordelene ved den milde danske regering, de borgerlige friheder og den lange fred. Foreningen havde i deres øjne været gavnlig for Norge, men kun få af dem ønskede den genoplivet efter 1814. Med professor Herslebs ord var danskerne en nation, som nordmændene var knyttet til med hjerterne. Det var et folk med hvem man delte sprog og minder, og som man stadig var forenet med gennem venskab, familie og kærlighed. Hertil kom, at der stadig boede mange danskere i Norge og nordmænd i Danmark. Så nøje var de to nationer forbundet, og så nøje var fami- lierne forenet ifølge Hersleb, at hvad der ramte det ene folk, ramte også det andet. DANSKENATTEN På den baggrund er det ikke overraskende, at Nicolai Wergelands bog udløste Norges første – og måske største – litterær fejde, der optog alle. Flertallet i offentligheden gav i den sammenhæng udtryk for ”dansksindede” holdninger, men i de følgende årtier begyndte flere at se den gamle union gennem Wergelands briller og talte om ”danskenatten” eller ”firehundredårs natten”. Nicolai Wergelands syn blev videreført af sønnen, den norske nationalskjald Henrik Wergeland, der omtalte ”dansketiden” som en ”uægte Lodning” mellem Norges fortid og nutid. Henrik Wergeland lagde med sine historiske arbejder grundlaget for den såkaldte venstretradisjon i norsk historie. Her var det norske folk, og dets nationale og demokratiske udvikling i gennem århundrederne, det bærende element i historien. I modsætning hertil stod højretradisjonen, hvis tilgang var politisk, elitær og relativ danskvenlig. Historieskrivningen indgik i 1800-tallet i den generelle politiske og kulturelle kamp der foregik mellem Højre og Venstre, og hvor nogle sågar talte om Norge som et land der havde to folk – en ”dansk” overklasse og et ”norsk” bondefolk. Resterne heraf findes stadig den dag i dag i modsætningsforhold mellem bokmål og nynorsk. www.norden.no 04/2010 9 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs kommundirektör Anita Ismark iklädd den berömda Korsnäströjan. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken ”Spiron”, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Finlandssvensk i Korsnäs Finland var en del av Sverige i nästan sjuhundra år, fram till år 1809. Längs kustremsan i väster och söder är det fortfarande många som har svenska som modersmål, även om deras förfäder bott i Finland i århundraden. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK De sexton kommunerna på Åland är enspråkigt svenska. I Finland räknas en kommun som enspråkig om antalet svenskeller finskspråkiga utgör 92 procent eller fler. Hammarlands kommun på Åland tävlade i många år med Korsnäs, som är Finlands västligaste fastlandskommun, om att vara världens mest svenskspråkiga kommun. Korsnäs ligger vid Kvarken, i landskapet Österbotten. Kommunen innehade ofta förartröjan i tävlingen om att ha den mest svensktalande befolkningen. VILL HA FLERA INVANDRARE Ännu år 2005 hade 97,6 procent av invånar- 10 04/2010 www.norden.no na i Korsnäs svenska som modersmål. Så stor andel svenskspråkiga fanns det inte i någon kommun i Sverige, huvudsakligen på grund av invandring. De senaste åren har en hel del utlänningar dock flyttat till Korsnäs. Just nu har 89,8 procent av de 2 270 invånarna svenska som modersmål. – Vi vill gärna ha flera invandrare. Vi behöver arbetskraft, sade kommundirektör Anita Ismark för några år sedan. Och hon fick sin önskan uppfylld. Hon är glad och nöjd, för sedan hon år 1995 övertog jobbet som kommunens högsta tjänsteman, har det bara gått framåt. Österbottningarna är kända för sin entreprenörsanda, och Korsnäsborna utgör inget undantag. Drygt åttio av dem är pälsfarmare, medan ett femtiotal personer satsat på växthusodling. Därutöver har kommunen ett par hundra småföretagare i de mest skilda branscher. Det betyder att nästan hälften av kommunens befolkning får sin utkomst genom ett familjeföretag. De allra flesta invånarna talar svenska. Ungefär åttio personer har finska som modersmål. Ett antal familjer kom till Korsnäs som kvotflyktingar från Vietnam i början av 1990-talet. Några av dem har valt att bo kvar i kommunen, och en del av deras släktingar har följt efter. Under de senaste åren har PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs kommun • 2 270 invånare • Totalarealen är 234 m2; den växer kontinuerligt på grund av landhöjningen. Strandlinjen mäter 323 km. • Kommunen blev självständig år 1887, hörde före det till Närpes. Korsnäs är en skärgårdskommun med långa traditioner inom fiske och säljakt. Nuförtiden använder man mest moderna båtar – här har några av de gamla hamnat på museum. kommunen fått tillskott från Bosnien (82), Burma/Myanmar (43), Sverige (32) och Vitryssland (10 personer). KORSNÄSANDAN Anita Ismark berättar om kommunens utveckling: – Vi har en speciell företagaranda, ”Korsnäsandan”. Korsnäsborna har lätt att ta steget från idé till företag. Det är bland annat därför kommunen har klarat sig bra genom åren. Korsnäsborna har en speciell förkärlek för sin hemkommun. De som varit utomlands eller bott på annan ort i hemlandet flyttar gärna tillbaka. Många väljer också att bo i Korsnäs och pendla till sin arbetsplats. – Korsnäs har en fin skärgårdsnatur och en del av kommunen hör till Unescos världsnaturarv sedan år 2006. Det betyder mycket för oss att vi nu är ett geologiskt turistmål. Varje sommar ordnar vi en äventyrsdag på naturstationen Molpehällorna, sju kilometer ute i Kvarken, med naturvandring och geologisk guidning. Kommunen uppmuntrar kulturell verksamhet. Det senaste tillskottet till böckerna om Korsnäs är hembygdsboken ”Korsnäs i tiden”, som utgavs i samband med Korsnäs lantdag den 7 augusti 2010. KORSNÄSKA SPECIALITETER Tidigt ute var Korsnäs också när det gäller alternativ energi: Finlands första vindkraftspark finns på Bredskär. Parken ska nu förnyas med två större möllor. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken ”Spiron”, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Och så får vi inte glömma Korsnäströjan, en genuin produkt med anor från 1800-talet. Tröjan är unik på det sättet att den är både stickad och virkad, med lysande vackra mönster i rött och grönt. Förr tillverkades den ofta genom att tre kvinnor satt i ring och arbetade på den samtidigt. Tröjan var ursprungligen en fästmansgåva. Nu kan man lära sig göra den på kurs, eller köpa den färdig. En av kommunens duktiga företagare har vidareutvecklat produkten och bland annat gjort kuddar, mössor, halsdukar, väskor och vantar – allt med det karakteristiska röd-gröna mönstret. – Korsnäs kommun har använt sig av tröjmönstret i sin marknadsföring, med mycket positiv feedback som följd, berättar Anita Ismark, som själv gärna klär sig i tröjan. En solig sommardag visar Korsnäs sig från sin vackraste sida. De rödmyllade gårdarna ser välmående ut. De matchar det frodiga gröngräset och den idylliska björkallén genom kyrkbyn. Runt många gårdar glänser stora växthus. Solen blänker i pälsdjursfarmarnas plåttak. • Vid kommunreformen år 1973 miste Korsnäs Töjby, Träskböle och delar av Helenelund till Närpes. • Korsnäs består i dag av Korsnäs kyrkby, Molpe, Harrström, Taklax och Korsbäck. • 346 företag inom olika branscher www.korsnas.fi www.kvarkenguide.org/molpesv Språk i Finland • Finland har två officiella språk, finska och svenska. Samiska och romani är minoritetsspråk. • Finlandssvenskar kallar man den del av befolkningen i Finland, som har svenska som modersmål. Andelen utgör 5,4 procent av landets invånare. Procentdelen har de senaste åren hållits stabil. • I 39 av Finlands kommuner har mer än 30 procent av befolkningen svenska som modersmål. 16 kommuner på Åland och tre i Österbotten är enspråkigt svenska. • I Helsingfors bor det 35 000 svenskspråkiga. De utgör sex procent av stadens befolkning. www.norden.no 04/2010 11 12 04/2010 www.norden.no Jule-Jette PORTRETTET: JETTE FRÖLICH Jette Frölich lager julepynt for at vi skal ha noe vakkert å omgi oss med, men først og fremst fordi vi skal huske å ta vare på hverandre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Jette Frölich elsker jul. Hun kjenner fortsatt den lune og magiske stemningen som dukket opp med juleforberedelsene hjemme. Jette begynte å glede seg allerede i juli, og det gjør hun fremdeles. Derfor fortsetter hun også å designe julepynt. På Lysebu konferansehotell i Oslo begynner julestemningen å finne seg vakkert til rette allerede i begynnelsen av november. I resepsjon, spisesal, vinkjeller, oppholdsrom, peisestue og foajé henger det julepynt designet av Frölich: alver, feer, mistelteiner, kranser, og de hellige tre konger. Jette Frölichs firma Nordic Living har agenturer i 19 land og er representert i mange av de mest kjente europeiske varehusene, som Harrods i London, NK i Stockholm og Illums i København. Men det er bare på Lysebu i Oslo og på Holtegård utenfor København at hun har juleutstillinger. 29 ILLUMS-JULETRÆR Hun blir kalt ”juledronningen” og omtales som den beste julekunstneren i Skandinavia. I mer enn 30 år har hun designet julepynt blant annet for store danske produktnavn som Georg Jensen, Royal Copenhagen og Holmegaard, før Nordic Living ble etablert i 2007. Nærmere fire tiår tidligere reiste hun med mann og fire barn til Iran. Mens de bodde der, klippet hun julepynt og arrangerte julestuer for europeere – og hun solgte rubbel og bit av det hun laget. ”Når jeg kommer hjem til Danmark, skal jeg fortsette å klippe,” tenkte Jette. I 1976 ringte de fra Illums Bolighus i København. – De spurte om jeg ville pynte det 14 meter høye juletreet i kjøpesenteret, og det ville Håndarbeid: Da hun var liten, elsket Jette Frölich å brodere, og hun håndklipper fremdeles alle modellene. – Jeg kobler så godt av når jeg har noe i hendene, sier Frölich. jeg naturligvis veldig gjerne. Jeg laget dekorasjoner i hvitt og gull. ”Neste år kan jeg jo dekorere i rødt og gull,” sa jeg uten å tenke meg om, forteller Jette. ”Vi har aldri samme kunster to år etter hverandre,” svarte sjefen. Etterpå dekorerte Jette juletreet i Illums 28 år på rad! – Men jeg tok det likevel aldri som en selvfølge at det skulle bli min tur igjen, i hvert fall ikke de 15–16 første årene, sier Jette. LYS JUL Jette Frölich overrasket alle med å lage en helt lys jul i sølv, hvitt, gull, gustaviansk grønt og sarte innslag av rødt. Det er denne forsiktige og elegante julepynten hun er blitt så berømt for. 4 www.norden.no 04/2010 13 PORTRETTET: JETTE FRÖLICH – Selv om jeg er stø på hånden, blir håndklippede modeller mindre strømlinjeformet og mer levende for meg. Derfor fortsetter jeg slik jeg er vant til, forteller julekunstneren. I 40 år har hun designet minst 30 nye produkter årlig. Det er umulig å tenke seg hvor mange timer hun har tilbrakt med saks og papir. – Fysisk er det ikke noe problem. Jeg er så heldig å ha en sterk og frisk kropp og sterke armer. Mentalt blir det stadig mer utmattende. Og hvert år tenker jeg: Nå er det nok, nå gjør jeg det aldri mer – jeg orker ikke å designe en jul til! Hun har alle kreative sjelers indre drivkraft til stadig å stille større krav til seg selv, strekke seg enda lenger, prestere enda bedre. Kreativt arbeid, uansett uttrykk, kan til tider være pinefullt. – Hvert år er jeg redd for ikke å lykkes. Jeg har vondt i magen og sover dårlig. Men når jeg er ferdig, gir det så enormt kick og lykkefølelse at jeg vet at jeg må gjøre det enda en gang. Når nye kolleksjoner skal lages, setter Jette seg ned – uten ideer – og klipper i vei. I denne fasen må hun ha det helt stille rundt seg. Så får hun på plass en liten detalj som hun kjenner at vil fungere, og begynner å se mønsteret for seg. Da setter hun på musikk, og da gjerne en heftig Wagner-opera. Den ekstremt utadvendte, vennlige og pratsomme Jette Frölich trenger også å være introvert og alene. – Jeg elsker å være sammen med mennesker. Jeg har fire barn og elleve barnebarn, og jeg synes det er en gave å omgi seg med så mange ulike personligheter. Men jeg får mye overskudd av å være ensom med rosene mine også, forteller Jette, som har 120 forskjellige rosebusker i hagen. HÅNDARBEIDETS FREMME Lyst og vakker: Jette Frölichs julekolleksjoner er alltid i lyse og sarte farger, med forsiktige innslag av rødt og grønt. Hjemme i huset sitt utenfor København har hun imidlertid alt annet enn en designjul. Her fylles juletreet med tradisjonelle kuler, flettekurver og barn og barnebarns hjemmelagde julepynt i alle tenkelig farger. – Et juletre er en hel barndom, mener Jette. 14 04/2010 www.norden.no STILLHET, SAKS OG PAPIR Alt Jette Frölich lager, om det er kopper, juleflasker, juletrepynt eller borddekorasjoner, klippes først i papir. Hun kunne aldri greid å lage modellene på pc – da blir linjene for perfekte. Helt fra hun var liten, har Jette Frölich koblet av med å ha noe i hendene. Hun broderte den første korsstingsduken før hun var seks. Allerede ti år ung fikk hun livslangt medlemsskap i foreningen Håndarbeidets fremme. – Jeg synes jo det var så mye vakre broderier, forteller Jette. Hun er autodidakt som kunstner, men har alltid hatt blikket for farger og design. – Jeg kan se hva som er godt, og hva som ikke er det. Jeg kan gå inn i en butikk og umiddelbart merke hva som er bra PORTRETTET: JETTE FRÖLICH design og hva som ikke kommer til å fungere. Nå kombinerer jeg naturligvis blikket med mange års faglig erfaring. VIKTIGE VERDIER Jette Frölich er ikke bare julepynt, men julekolleksjonene hennes er adskillig større enn helårsproduktene. – Etter hvert har jeg laget en del produkter som kan selges uavhengig av jul, og de selger veldig bra de også. Men som en venn sa til meg en gang: ”Alle kan lage en kopp, men ingen andre gjør julepynt som deg. Så hold på det, du,” forteller hun. Jul er jobb og levebrød, men jul er fremdeles først og fremst en vakker høytid for Jette Frölich. Hun er nær det kristne budskapet og tror det finnes mye mellom himmel og jord – og at dette kommer nærmere oss i julehøytiden. – Jeg tenker mye over livet. Jeg er opptatt av meningen med at vi er her, og noen ganger blir jeg helt utslitt av all urettferdigheten jeg ser rundt meg. Dessuten er jeg bekymret for det ekstreme behovet vi har for stadig å strebe etter noe nytt. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan være mer tilfredse med det vi har. Det er så synd at mange mennesker ikke finner ut hvordan de lever et verdig liv, mener Jette Frölich. Hun mener julen har potensial til å få fram de vesentlige verdiene. – Julen får fram det snille i oss. Det blir på en måte mer legalt å ta vare på andre når det nærmer seg jul. Jeg håper julekolleksjonene jeg lager, kan være med på å gi folk en slik stemning og minne dem på å være ekstra gode mot hverandre, sier Jette Frölich. Mer info: www.jettefroelich.com Lysebu – en norsk takk til danskene LYSEBU HAR I OVER ti år hatt gleden av arbeidet til Jette Frölich. Fra 2004 har Jette Frölich utvidet sin produksjon til også å omfatte et helårs utvalg av tekstiler og gave- og interiørartikler som selges på Lysebu. Lysebu tilhørte opprinnelig skipsreder Anton Fredrik Klaveness og ble brukt som landsted. Høsten 1947 ble eiendommen på 48 000 kvadratmeter overrakt Fondet for dansk–norsk samarbeid som en takk for dansk hjelp til nordmennene under krigen. Arkitekt Magnus Poulsson fikk i oppdrag å bygge ut og innrede Lysebu for sitt nye formål. Poulsson tegnet et hotellkompleks i en stil inspirert av de norske storgårdene og la vekt på å få fram norsk byggeskikk. Lysebu ligger vakkert til på ”toppen” av Oslo, øverst i Holmenkollen, med nydelig utsikt og natur omkring seg. Stedet eies og drives fortsatt av Fondet for dansk– norsk samarbeid. Fondets virksomhet er knyttet til Lysebu og Schæffergården utenfor København, og driftsinntektene fra disse to stedene brukes til fondets formål: å bidra til samarbeid og forståelse mellom Danmark og Norge, med kultur og utdanning som kjerneområder. Fondets arbeid er i stor grad rettet mot unge mennesker under utdanning, med særlig vekt på utdanning av kunnskapsformidlere. Lysebu er medlem i De Historiske, en medlemsorganisasjon som består av mange av Norges mest sjarmerende hoteller og spisesteder. For å få dette kvalitetsmerket kreves det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der historiefortellingen danner rammen for opplevelser innen overnatting og gastronomi. I høst bygges det en ny gjestefløy på Lysebu som skal integreres i det tradisjonelle tunmiljøet. www.norden.no 04/2010 15 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Det er nordmenn som står bak en av Islands mest actionfylte aktiviteter. Cato og Ingrid introduserte jetbåten på øya. (foto: Iceland Riverjet) Fra drøm til virkelighet Cato Bergnord hadde lenge drømt om å leke seg med jetbåt. På Island fikk han muligheten. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Jetbåten suser oppover elva under Gullfoss, en av Islands største naturattraksjoner. Bak rattet sitter Cato Bergnord. Han navigerer gjennom trange sjakter av størknet lava mens vinden rusker i redningsvesten og vannet spruter over bord. Å si at det går fort i svingene, er ingen underdrivelse. – Nå kommer det snart et hopp, roper styrmannen til medpassasjerene før vi svever i lufta. 16 04/2010 www.norden.no Hoppet avløses av en piruett hvor båten snurrer rundt i rasende fart. Cato gliser og forsikrer seg om at alle har det bra. – En gang til! roper guttegjengen som er med på dagens tur. PIONERER PÅ VANNET Iceland Riverjet er navnet på firmaet til Cato Bergnord og samboeren Ingrid Tho. Paret pakket koffertene og reiste til Island i april for å virkeliggjøre drømmen som Cato hadde hatt helt siden han var på New Zealand for elleve år siden. – Der så jeg for første gang en jetbåt, som er en populær og utbredt turistaktivitet på New Zealand. Siden den gang har jeg drømt om å kjøre en selv, forteller 36-åringen fra Vågå. Fart og spenning er ikke noe nytt for gudbrandsdølen, som tidligere hadde sitt eget raftingfirma i Sjoa. PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Cato Bergnord og Ingrid Tho fulgte drømmen og endte opp i den islandske villmarken. Gudbrandsdølene har nå startet sitt eget selskap, Iceland Riverjet. – Da jeg solgte firmaet mitt, måtte jeg finne på noe nytt. Jeg hadde lenge lekt med tanken om å starte med jetbåt, og da jeg kom over denne elva på Island, bestemte jeg meg for å kaste meg ut i det, forteller han. Paret reiste så til New Zealand, hvor de tok kurs og kjøpte en båt som de skippet til sagaøya. – På Island hadde de aldri sett en jetbåt før, og det fantes ikke noe regelverk for en slik aktivitet. Så det tok litt tid før vi fikk alt på plass, men i juli kunne vi begynne å ta med turister oppover elva, sier Cato og legger til at det å etablere firma i seg selv ikke var et problem. – Det er jo innenfor Norden, så det var bare en formalitet. RÅTT VILLMARKSLIV Ingrid tar seg av den organisatoriske delen av firmaet, men når hun har tid, øver hun seg også på å kjøre båt. – Jeg liker fart og spenning, smiler 26-åringen. Cato og Ingrid bor mellom Gullfoss og Geysir, og de trives i den islandske villmarken. – Det er et fryktelig spesielt land med mye unik natur. Det er kanskje ugjestmildt og tøft, men også veldig fascinerende. I begynnelsen prøvde vi å bo i Reykjavik, men det ble for langt å pendle. Og dessuten trives vi nok best utenfor byen, mener Cato. – Lokalbefolkningen har tatt veldig godt imot oss, og vi har møtt mange kjekke folk her. Islendingene er positive mennesker, forteller Ingrid. Cato mener nordmenn generelt er godt likt på øya. – Det er genialt å komme fra Norge når du vi flytte til Island. De forbinder historien sin med oss, og mange føler også at de er litt norske. Noen små kulturforskjeller har de også opplevd, og sier de oppfatter islendinger som mer direkte enn nordmenn. – Du kan fort tro at de er sure, men det er de ikke, altså. “Hva gjør du her?” kan de spørre, men da lurer de bare på om de kan hjelpe deg med noe, ler Cato, og Ingrid nikker gjenkjennende. – Men det er ikke så langt mellom Norge og Island. Vi er like. De er kanskje mer av- slappet, på godt og vondt, men mest på godt. De er litt rundere i kantene her, og det kan nordmenn lære mye av, påpeker kapteinen. TROR PÅ FRAMTIDA Så langt har Cato gitt både nysgjerrige islendinger, nordmenn, amerikanere og hollendere et fartsfylt kick i elva. Og han regner med at neste sesong blir travel. – Vi har et begrenset budsjett, og vi starter i det små, men tilbakemeldingene fra de som har deltatt, er utelukkende positive. De syns det er noe av det tøffeste de har gjort på Island. Jeg er sikker på at jetbåt blir en suksess her, og vi regner med å ekspandere i årene fremover, sier Cato, som satser tungt på sikkerhet. – Å kjøre jetbåt er ganske bombesikkert, og vi bruker mye tid på å sikre elva. Det blir ikke så god butikk hvis vi kjører på land. Iceland Riverjet er en langsiktig plan for paret, som ser for seg å bli på Island i årene fremover. – Forhåpentligvis lærer vi også islandsk. Det har det ikke blitt tid til ennå. Men det er jo veldig likt norsk, og hvis folk ikke snakker så raskt skjønner vi det meste, forteller Ingrid. Nå er paret spent på den forestående islandske vinteren. – Kaldere enn i Gudbrandsdalen blir det ikke uansett. Og så har vi jo varme kilder rett rundt hjørnet, smiler Ingrid optimistisk. www.norden.no 04/2010 17 KUNST I NORDEN Brasilianske Rivane Neuenschwander stiller for tiden ut sine arbeider i Malmö Konsthall. Her vises verket At a Certain Distance (Public Barriers), 2010. (Foto: Helene Toresdotter) Nordens Berlin Malmö dyrker frem dyktige kunstnere, har et vitalt gallerimiljø og sterke institusjoner. De vil markere seg overfor både København og Stockholm. Til felles har de at de vil skape et nytt publikum og foretrekker handling fremfor snakk. TEKST: NICOLAI STRØM-OLSEN – Hvis vi skal si noe fornuftig om hvorfor Malmö har en vital kunstscene i dag, tror jeg vi må se tilbake i tid. Historisk har Malmö hatt meget sterke institusjoner. Inntil 2006 opererte kunsthallen Rooseum der Moderna Museet er i dag, vi har Malmö Kunsthall og et kunstmuseum med den største samlingen av nordisk samtidskunst. Galleristen Johan Berggren sitter i vin- 18 04/2010 www.norden.no duet i sitt galleri i Ehrensvärdsgatan 8 med en kopp te og gir en liten historieleksjon. – De tre museene har ligget som et institusjonelt anker for samtidskunsten. På 90-tallet var det en drakamp mellom kunsthallen Rooseum og Malmö Konsthall. Konkurransen mellom dem førte til glimrende utstillinger. Berggren husker en stor Andy Warholutstilling på Rooseum. – For ikke å være dårligere svarte Malmö Konsthall med en Joan Miró-utstilling. Vi fikk se verdenskunst i en liten by, og det skapte dynamikk og interesse for samtidskunst. Men dette er bare den ene siden av historien, og som alle gode historier har også denne to sider. – Malmö var historisk en industriby. På begynnelsen av 90-tallet kollapset indus- KUNST I NORDEN trien, og hver fjerde arbeidsplass gikk tapt. Slik ble det frigjort mye plass, og prisen på lokaler falt som en stein. Og billige lokaler, det er jo gunstig for kunstnere på jakt etter atelier, smiler Berggren. MODERNA MUSEET MALMÖ I 2006 ble Rooseum nedlagt etter en konflikt mellom Malmö by og familien Roos, som begge var eiere i stiftelsen som eide Rooseum. Tre år senere åpnet Moderna Museet i Rooseums lokaler. Her finner man tre visningsrom, hvorav det største er turbinhallen. – I turbinhallen har vi så langt hatt temporære utstillinger, for øyeblikket Alice Neel, forteller kurator Joa Ljunberg. Moderna Museets samling vises i andre etasje. Det er ikke gitt at det skal være slik for alltid, men i nærmeste fremtid blir det slik. Joa Ljunberg forteller at de åpnet museet med utstillingen “Spektakulära tider”, som tok for seg kunsten fra 60-tallet. Moderna Museets samling er spesielt sterk i denne perioden siden museet åpnet i 1958. Utstillingen står til 27. februar 2011, og den besøkende får se James Rosenquists “Love You With My Ford” fra 1961 og Robert Rausenbergs berømte “Monogram” fra 1955–1959. – Sistnevnte forlater jo egentlig aldri Stockholm, men de gjorde et unntak da vi åpnet her. Bare det er jo en bonus for kunstscenen i Malmö, å kunne studere verker med den kvaliteten, og det gir en antydning om kvaliteten på utstillingene vi kan vise her. Den neste utstillingen skal ta for seg tidlig-modernismen, fra 1900 til 1920, sier Ljunberg Et annet prosjekt de har, kalles Zon Moderna, hvor en kunstner jobber med elever fra skolene et helt semester. – De har ti hele dager sammen med kunstneren, og det hele ender med en utstilling. På denne måten tror jeg vi er med på å styrke kunstinteressen i byen. MALMÖ KONSTHALL Der Moderna Museet Malmö er en helt ny institusjon, har Malmö Konsthall 35 år på nakken. I løpet av de siste tre årene har imidlertid denne institusjonen også gått gjennom endringer, iverksatt av den danske direktøren Jacob Fabricius. – Da jeg tiltrådte, sa jeg at vi skulle doble antall utstillinger. Grunnen til det var at jeg ikke ville at besøkende til kunsthallen skulle komme når vi var stengt. Vi burde alltid vise en utstilling, i fjor prøvde vi å dele selve Konsthallen i to. I år har vi i stedet åpnet et litt mindre visningsrom som vi kaller Csalen. I tillegg lager de utstillinger i det offentlige rom, utenfor Konsthallen, for å nå et nytt publikum. – I 2008 gjorde vi et prosjekt som vi kalte Auto Stop. Da tok vi med oss kunstverk ut på veiene og ”blaffet” med dem for å få bilister til å stoppe, for å presentere verkene for dem. Etter at vi hadde gjort dette, inviterte vi alle bilistene til Konsthallen, og ganske mange kom. Fabricius understreker at Malmö er en by som er spesiell i nordisk sammenheng. Det er en smeltedigel med en veldig mangfoldig befolkning. For å nå dette publikummet må man ta direkte kontakt, bryte inn i privatsfæren og ha et stort fokus på pedagogikk. – Det viktigste er å vise bra kunst som du ikke kan se andre steder i regionen, samt at det er variasjon i hva du får se. I år har vi gjort en utstilling av den tyske kunstneren Hans Peter Feldmann (1944) og kunstneren Pascale Mathine Tayou (1967) fra Kamerun. Nå gjør vi den brasilianske Rivane Neuenschwander (1967), som er veldig opptatt av lukt og det estetiske. Til slutt skal vi gjøre dansken Henrik Olesen (1967), som er en politisk kunstner som blant annet er opptatt av hvordan homofili behandles i hverdagen, i media og i politikken. Malmö Kunsthall ser ut i verden, og Fabricius mener det er en innstilling kunsthallen deler med kunstmiljøet i Malmö. – Malmö vil markere seg overfor både Stockholm og København. Det vil si at man faktisk gjør eksperimentelle ting her, et eksempel er at man bygget det kjente tårnet Turning Torso, i Århus snakker man om den type prosjekter, mens her gjøres det. Det er en litt ville-vesten-stemning i byen. ØRESUNDSREGIONEN Malmö ligger like ved København. Det tar kortere tid med toget fra Malmö til Køben- Henrik Olesen: Some Illustrations to the life of Alan Turing, 2008 havn enn det tar med toget fra Oslo til Drammen. En ekstra bonus er at turen ikke bare er en lang tunnel, men en spennende togtur over vannet. Allikevel interagerer kunstscenen i Malmö og København ganske lite. – Hvis jeg går på en vernissage i København, blir jeg slått av hvor få jeg kjenner, og at det nesten ikke er svensker der. Slik sett er forholdet mye tettere til Stockholm. Samtidig er det fantastisk å være så nær København, sier direktør for Moderna Museet, Magnus Jensner. – Moderna Museet har mange danske besøkende, og det er et mål for Moderna Museet å jobbe med hele Øresundsregionen. Jacob Fabricius er av samme oppfatning. – Vi har en lokal, regional og internasjonal strategi. Hvis du går rundt i utstillingen, så hører du mye dansk, vi anmeldes i danske medier, så jeg vil si at vi har en meget sterk dansk offentlighet. Men det er nok riktig at det er lite interaksjon mellom de to kunstscenene. Det mener han kommer av at det er to forskjellige offentligheter og referanserammer. – Broen har gjort mye, men det er fremdeles et godt stykke igjen. I mellomtiden har Malmö meget sterke institusjoner, og jeg tror at byen vil fortsette å styrke seg. Det er slik med utfordreren, den som må bevise noe og alltid prøver å være best. www.norden.no 04/2010 19 KUNST I NORDEN Til tross for nulltoleranse finnes det gatekunst i Stokholm, men man må vite hvor man skal lete. På GSB kan de gi deg tips om hvor du skal lete, men de oppfordrer oss til å ikke trykke adresser i frykt for at arbeidene vil bli fjernet. Gatekunsten inn i varmen Den norsk-danske duoen bak Galleri Steinsland Berliner hyller popkultur og gatekunst i Stockholm. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN Jeanette Steinsland tar oss imot på flytende svensk. Det er lenge siden hun forlot Haugesund til fordel for København og London før hun i 2005 etablerte seg med familien i Stockholm. Her slår hun et slag for populærkulturen, men også den utskjelte gatekunsten, sammen med sin danske kollega Jacob Berliner. 20 04/2010 www.norden.no – Vi fant ikke den kulturen vi selv følte tilhørighet til og interesserte oss for. Selv om vi visste at det var mange som holdt på med den, var det ingen seriøse gallerier som viste dem frem i Stockholm. Da bestemte vi oss for å gjøre det selv, forklarer Jeanette om hvorfor de valgte å åpne Gallery Steinsland Berliner (GSB). De ønsker å sette fokus på unge kunstnere som jobber med populærkultur, og å gi publikum større kunnskap og forståelse for urban samtidskunst. I tillegg til internasjonale kunstnere er det nordiske navn som Ragnar Persson, Timo Vaittinenen, Lisa Jonasson og Erik Tidemann som har holdt soloutstillinger i Bondegatan 70 på Södermalm. KUNST I NORDEN Jeanette Steinsland fra Norge har åpnet galleri i Bondegatan 70 på Södermalm sammen med sin danske kollega Joacim Berliner. Sveriges ”superstar” innenfor denne kunstsjangeren, og han har stor suksess utenlands, men her i Sverige har man ikke hatt evne til å løfte frem kunstnere med hans bakgrunn. GATEKUNST I NASJONALGALLERIENE Ragnar Persson spås et internasjonalt gjennombrudd. Og GSB er et sted man kan ta arbeidene hans i nærmere øyesyn. – Vi arbeider veldig hardt og ambisiøst med ung kunst. Og vi vil sammen med de andre galleriene gjøre Stockholm til en interessant kunstscene, fortsetter hun. EGEN STIL Selv hadde hun en lite urban oppvekst på Vestlandet med fravær av både kino, teater og gallerier. Hun hadde derfor en litt annerledes inngang til kunstmiljøet. Gjennom sporten. – Kultur var ikke noe jeg fikk med meg hjemmefra. Så min vei inn i kunsten var skateboard og snowboard. Man må ha sin egen stil for å være skikkelig god på skateboard. Akkurat som at man kan være veldig god til å male bilder, men man blir jo først interessant når man har sin egen stil. Så for meg har sport og kunst gått hånd i hånd, forklarer Jeanette, som fulgte opp brettkjøring med studier ved Central Saint Martins College of Art & Design i London. – Vi viser kunstnere som startet med gatekunst, men som er fremgangsrike kunstnere nå. Jeg synes grafitti er fantastisk vakkert om det er bra laget, men det må være kvalitet, og det vil alltid handle om smak. Vi jobber med det vi liker, som kommer fra gata i Stockholm. Men det er vanskelig her siden det er nulltoleranse for gatekunst. Så hvordan fungerer det med et gatekunstmiljø på den ene siden og myndigheter med nulltoleranse på den andre? – Det fungerer jo ikke i det hele tatt. Det er som to klaner som står og skriker mot hverandre. Tenåringer er interessert i en estetikk og kultur som det er nulltoleranse for, og som de dermed blir kriminalisert for å utøve Jeg stiller meg selvsagt bak loven og respekterer den, men det må finnes et lovlig alternativ for unge kunstnere til å kunne uttrykke seg. Det må mer fokus og kunnskap til, om bakgrunnen for kunsten, hvor det kommer fra. Gatekunst hadde de allerede for flere tusen år siden i Pompeii, så jeg har ingen tro på at den vil forsvinne på grunn av en nulltoleranse, sier Steinsland. Kunstneren Finsta er en av de som faller under begrepet gatekunstner, og han er ett av navnene GSB ønsker å trekke frem. – Siden han holder på med gatekunst, er han ikke blitt tatt inn i varmen. Finsta er Men gatekunsten kommer fortsatt til uttrykk selv om det ikke er lov? – Ja, se bare rett over gata her. Der henger det en tag fra 80-tallet. Jeg forstår at folk kan la seg provosere, men en kan også synes det er vakkert om man lærer seg noe om det. Det handler om typografi og konseptuell kunst. Er denne fredet siden den fortsatt får bli på veggen? – Nei jeg tror bare den henger for høyt opp og at ingen ser den, ler Jeanette. I 2005 arrangerte Steinsland sin første gatekunstutstilling i den svenske hovedstaden, med blant annet den største gatekunststjernen av dem alle, britiske Banksy. Dette var rett før hans store (komersielle) gjennombrudd. – Da var det en som kjøpte et canvas for 20 000 kroner. Han ringte meg tilbake senere og spurte om jeg ville kjøpe det tilbake fordi han hadde sett at prisene var i ferd med å stige. Men jeg jeg lot ham legge det ut på auksjon selv, husker Jeanette. Bildet gikk for 980 000 kroner. – Det fins jo åpenbart samlere som er villige til å betale for slik kunst. Så det er helt klart at dette kommer til å være en del av vår kunsthistorie, og det kommer til å henge i nasjonalgalleriene før eller senere. Se bare på Andy Warhol, Jean-Michel Basquiat og Keith Harding, de har alle fått innpass i de fine rommene. www.norden.no 04/2010 21 HISTORISKE NORDEN Fredrik Bajer Klas Pontus Arnoldson To nordiske vinnere I 1908 bestemte Den Norske Nobelkomite at dansken Fredrik Bajer (1837–1922) og svensken Klas Pontus Arnoldson (1844–1916) skulle dele Nobels Fredspris. Begge var nordister, Europabyggere og verdensborgere. TEKST: IVAR LIBÆK (HISTORIKER OG GJESTEFORSKER VED DET NORSKE NOBELINSTITUTT 2000–2001) Arnoldson og Bajer hadde mye til felles. De var venner og førte en rik korrespondanse, og deler av den er bevart i nordiske arkiver. De tok til orde for et forent Norden, de kjempet for internasjonalt samarbeid, og de arbeidet innenfor den borgerlige, organiserte fredsbevegelsen – de 22 04/2010 www.norden.no var ”fredsvenner”, som det het i samtiden. Dessuten var begge representanter i hjemlandenes nasjonalforsamlinger på liberaldemokratiske program. ULIK BAKGRUNN Men det var også mye som skilte Arnold- son og Bajer. Den første hadde røttene i proletariatet og var sterkt knyttet til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Bajer var av embetsmannsslekt, og han valgte tidlig en karriere som offiser. Arnoldson var pasifist, mens Bajer hevdet at nøytrale stater måtte ha rett til å forsvare seg hvis de HISTORISKE NORDEN © ® The Nobel Fo u nd atio n ble angrepet. Bajers mål var at statene i Norden skulle avvikle stående hærer og organisere folkevæpninger. ”Våbnene må vristes ut av fyrsternes hånd for at lægges i folkenes, inden de kan bortkastes,” skrev fredsprisvinneren. ARNOLDSON OG BAJER I DAG VEIER TIL FRED Nordens Fristats-Samfund var en idé Arnoldson og Bajer kunne enes om. Danmark, Sverige og Norge skulle gå sammen i en union der hvert land var en selvstyrt republikk. Utenrikspolitikken, derimot, skulle være felles – en fredspolitikk. Dessuten så begge voldgift som det beste middel for å løse internasjonale konflikter. Men fredsprisvinnerne hadde ulike tanker om hvordan man best kunne skape fred. Arnoldson tok til orde for en folkeavstemning der mennesker i alle land skulle kunne si nei til krig – en verdensfolkeavstemning. Den organiserte fredsbevegelsen skulle sikre at avstemningen gikk riktig for seg. Bajer var først og fremst organisasjonsmann og satte sin lit til den internasjonale fredsbevegelsen og Den interparlamentariske union (1889) som hvert år organiserte møter hvor parlamentarikere fra ulike stater kom sammen. ARNOLDSON: FRED MED NORGE Gøteborgeren Arnoldson var født inn i arbeiderklassen. Som mange andre unggutter i Norden så han jernbanen som levevei og ble stasjonsmester i 1871. Men det var samfunnsengasjementet og journalistikken som drev ham videre. Derfor sa han opp stillingen og viet seg fullstendig til fredsarbeidet. Det var den dansk-tyske krigen i 1864 og den tysk-franske 1870–71 som gjorde ham til motstander av all krig. Derfor var det ikke unaturlig at han engasjerte seg i unionskonflikten mellom Norge og Sverige. Da unionspartnerne stod på randen av krig i 1895, sa Arnoldson på et folkemøte at Norge burde ha full selvstendighet, og sendte ut flygebladet Fred med Norge. I 1905 skrev han: ”Må vi svenskar låta Norges folk vara i fred.” Statuttene for Nobels Fredspris krever at vinneren skal holde et nobelforedrag der hun eller han gjør rede for hvordan man best kan skape fred. I fredsprisens tidlige historie var ikke kommunikasjonene så godt utbygd, men veien til Sverige var kort. Arnoldson ble den første fredsprisvinneren som holdt Nobelforedrag under prisutdelingen i Kristiania, og i 1908 brakte han tilhørerne tilbake til en uskyldsren sagatid da ikke noe menneske ble fristet til å synde. ”Guld låg tryggt på vägarna. Det frestade ingen til synd,” sa Arnoldson. Likevel innså han at sagatidens paradis hadde gått tapt fordi synden igjen hadde fått overtak på menneskene. ”Dock lefver hoppet om att finna det igjen.” BAJER: FRED OG KVINNESAK Prestesønnen Fredrik Bajer fra Vester Egede på Syd-Sjælland het opprinnelig Frederik von Beyer, men han forandret navnet slik at det skulle bli mer nordisk. Frederik ble til Fredrik fordi det første var en ”magelig, kælen udtale av det oprindelig oldnordiske Fridrekr”. Det tyske “von” betraktet han som et slavemerke som måtte bort. Navnet Beyer mente han stammet fra gammeltysk: ”Jeg som har gjort mig til forkjæmper for det ægte nordiske, – jeg kan ikke forsvare længer at skrive mit navn på tysk.” Det måtte bli Bajer. Men Bajer så ut over Nordens grenser. Det var det internasjonale samarbeidet i fredsorganisasjonene som skulle redde verden. Dessuten trodde han at arbeidet for likestilling mellom kjønnene var et viktig bidrag til fredssaken. I 1871 stiftet han Dansk Kvindesamfund sammen med hustruen Pauline Bajer, født Schlüter. I rekken av fredsprisvinnere fra 1901 til 2010 er det noen som huskes bedre enn andre. Henry Dunant (1901), grunnleggeren av Røde Kors, den tyske nazimotstanderen og konsentrasjonsleirfangen Karl von Ossietzsky (1935), den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther King Jr. (1964) og fangen fra SørAfrikas fengsel ”Robben Island”, Nelson Mandela (1993), er eksempler på det. Norden har hatt flere fredsprisvinnere som er mer kjent enn vinnerne fra 1908. Den norske polarforskeren og humanisten Fridtjof Nansen (1922) og FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld (1961) blir ofte omtalt og sitert. Det blir ikke Arnoldson og Bajer. Likevel er deres fredsinnsats merkesteiner i Norden, selv om noen av ideene deres kan virke spesielle i dag. Det gjorde godt at Arnoldson krevde fred med Norge i 1895 og 1905, og krigshisserne i Sverige tapte, men viktigst for freden var nok den svenske arbeiderbevegelsens og unionskongen Oscar IIs holdning. De fryktet i likhet med Arnoldson at en krig mellom ”broderfolkene” som hadde vært i union i snart hundre år, ville føre til en katastrofe. Den skjedde ikke. Bajer brukte sitt voksne liv til å kreve at nasjonalstatene skulle samarbeide. Han var lykkelig over samarbeidet i den internasjonale fredsbevegelsen og Den interparlamentariske union. Det største var likevel fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907. Disse internasjonale møtene brakte representanter fra ulike stater sammen i en tid da diplomatiet stod svakt. Etter første verdenskrig var erfaringene fra Haag-konferansene nyttige da FNs forløper, Folkeforbundet, ble dannet. Arnoldson og Bajer ville nok ha hilst vår tids europeiske integrasjon velkommen fordi den har skapt fred etter at verdensdelen ble herjet av to storkriger i det 20. hundreåret. Fredsprisvinnerne fra Sverige og Danmark i 1908 ville nok også ha undret seg over at ikke EU som organisasjon, eller personer knyttet til unionen, var blitt den samme æren som dem til del. www.norden.no 04/2010 23 FOTO: ERIK BERG DANS I NORDEN Med forestillingen Now She Knows utforsker koreograf Ina Christel Johannessen 19 nordiske kvinners identitet på scenen. Kvinnene er fra Norge, Sverige og Finland og forteller sin egen historie bokstavelig talt med kroppspråket. De har alle ulik bakgrunn og historie, men de har til felles å ha jobbet med Johannessen tidligere. Damenes dans Å samle 19 nordiske kvinner på samme scene er ingen lek. – Jeg har flyttet på noen lamper og forandret noe på scenen. Det er alltid noe jeg ikke er fornøyd med. Sånn er jeg, ler Ina Christel Johannessen. Vi møter den travle koreografen på Dansens Hus i Stockholm, hvor hun skal vise Now She Knows samme kveld. Hun har akkurat inspisert salen. Og hun innrømmer lett at hun er en perfeksjonist. Johannessen er leder og koreograf i prosjektkompaniet Zero Visibility, som hun startet for snart 15 år siden. Med sine årlige produksjoner og særegne stil har hun skaffet 24 04/2010 www.norden.no TEKST: THOMAS OLSEN seg mange fans. Og hun har ikke bare Norden, men hele verden som arbeidsplass. Når vi vil høre mer om arbeidet hennes ved Helsinki City Dance Company, The Royal Swedish Opera eller Iceland Dance Company, havner samtalen før en vet ordet av det i Tyskland eller Skottland istedenfor. Men vi skrur tiden tilbake et halvt år. “Dansarna och koreograf Ina Christel Johannessen blandar i verket Now She Knows galenskap och skönhet, ensamhet och systerskap utan gräns, fulhet och absurditet, det djurlika med det sofistikerade,” skrev Västerbotten Kuriren etter urpremieren til Now She Knows i Umeå i mai. På scenen sto 19 dansere fra Norge, Sverige og Finland. Med kroppene sine som eneste stemme portretterte de den nordiske kvinnen av i dag. NORDISK TEMPERAMENT – Hva kommer frem når man setter sammen så mange kropper som har sin egen historie, men som alle er nordiske? Kan man se en likhet? Er man for eksempel forskjellige fra sør-europeiske kvinner? spør Johannessen. – Man har forskjellig temperament, det DANS I NORDEN er en ro og en tyngde i det nordiske og skandinaviske, en nøkternhet, det å ikke vise seg frem, nedtone seg litt, fortsetter hun. – Hva vil du at publikum skal sitte igjen med av følelser etter en forestilling? – Nei, det kan ikke jeg bestemme, jeg bare gir og foreslår. Men med alt jeg lager, prøver jeg å bruke bevegelse for å bevege. I kveld er kvinnene igjen samlet for å bevege Dansens Hus i Stockholm. Men når, eller om, det vil skje igjen, er usikkert. – Zero Visibilty er et prosjektkompani med frilansere. Og det er et massivt puslespill å realisere et prosjekt som dette. Alle danserne er frilanskunstnere, og det å få det profesjonelle og private til å gå i hop er ikke alltid så enkelt, fastslår Ina. CARTE BLANCHE OG CULLBERG Etter de tre forestillingene i Stockholm skal hun rett til Den Norske Opera med en ny Carte Blanche-premiere. Hun har jobbet mye med kompaniet, som er det eneste faste ensembelet som jobber med moderne dans i Norge. De siste 18 årene har hun koreografert 13 forestillinger og vunnet priser for flere av dem. Og som tidligere nevnt er hun FOTO: THOMAS OLSEN PRØVER PÅ NETT – De skal gjøre den jobben og den jobben, og så kan de ikke reise da på grunn av barna. Kvinnene har 26 barn totalt, de har et aldersspenn på 30 år, noen er i begynnelsen av karrieren sin, mens andre har avsluttet den for lengst, fortsetter hun. For å sy sammen forestillingen måtte hun derfor ty til nye og moderne metoder. – Vi har hatt prøver via Skype. Da jeg jobbet i Tyskland, hadde vi en seks timer lang prøve hvor vi fulgte hverandre på en videoskjerm via Internett. Vi har ikke kunnet samle alle på samme sted. – Er det en måte man jobber på i dag? – Nei. Dette er helt spesielt. Og det var eneste måten vi kunne få til dette prosjektet på. Men det var også slik jeg ønsket det, å ha med så mange dansere for å få til mangfoldet. I tillegg har danserne også jobbet lenge i mindre satellittgrupper i både Norge, Sverige og Finland før de kunne gå i gjennom forestillingen samlet. Johannessen mener hver forestilling derfor blir spesiell, og beskriver dem som en ”event”, fordi så mye logistikk må til før sceneteppet kan gå opp. I Stockholm: Ina Christel Johannessen har arbeidet med de største danseinstitusjonene i Norden. Og på nyåret skal hun tilbake til den svenske hovedstaden for å jobbe med Cullbergballetten. ettertraktet i utlandet. På nyåret skal hun tilbake til Sverige. – I januar og februar skal jeg jobbe med Cullbergbaletten. De er flaggskipet for moderne dans i Skandinavia. De er det største og viktigste kompaniet vi har, så det blir kjempegøy. Er det større å jobbe i utlandet enn i Norge? – Nei ikke større. Men det er alltid spennede å få jobbe med nye mennesker. Akkurat nå jobber jeg med Carte Blanche i Bergen og der er det dansere ikke bare fra Norge, men også fra Israel, Frankrike og Sverige, selv om det er et norsk kompani. Og det er det samme i Cullberg. Men selv om det er en miks av nasjonaliteter, syns jeg allikevel temperamentet til det landet man er basert i, farger kompaniet. Er det noen forskjell på temperamentet mellom de nordiske landene? – Ja, absolutt. Når jeg jobber i Finland, er alt veldig alvorlig. Finnene er veldig varme og morsomme, men de er veldig alvorlige, hardtarbeidene og seriøse. Danskene er mye mer kontinentale og rundere i kantene. Islandske dansere er tøffe, særlig jentene. De har en ståpåvilje og er uredde. Norske dansere kjenner jeg så godt, så de er vanskeligere å beskrive, ler Johannessen. – Vi er nøkterne og direkte. Og så ærlige at det kan bli slitsomt! www.norden.no 04/2010 25 SPRÅK OG MUSIKK I NORDEN Nina Legnehed (fra venstre), Emilie Anderson Rød, Kirsti Hallgren Opsahl og Helene Imslund testet Kent Singstar for Magasinet Norden. Lærer svensk av Kent Nordens mest populære rockeband Kent har fått sitt eget Singstar-spill. Tre nordmenn og en svenske grep mikrofonen. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN – Dette blir spennende! Jeg har aldri sunget Singstar tidligere, forteller Emilie Anderson Rød. – Og så første gang på svensk, da! legger Kirsti Hallgren Opsahl til. Nervene er i helspenn når vi tar imot Nina Legnehed, svensk DJ og klubbansvarlig for Nordic by Nature i Berlin, samt de norske amatørsangstrupene Emilie Andersen Rød, Kirsti Hallgren Opsahl og Helene Imslund. De har alle meldt seg til frivillig tjeneste for å teste Kents katalog på Singstar. EKSKLUSIVT SELSKAP Det er ikke mange band forunt å få et eget Singstar-spill, men nå har Kent fått innpass i det celebre selskapet med Abba, Queen og 26 04/2010 www.norden.no Take That. – Oj! Det er mange ukjente låter her, kommenterer Emilie når vi ser igjennom låtlista. Hennes store favoritt er hiten “Kärleken väntar” fra 2002-albumet Vapen & ammunition. – Jeg tror vi må starte med “Kärleken väntar”. Det er den eneste sangen jeg virkelig kan utenat, sier Emilie og byr Kirsti opp til duett. – Sverige gleder seg nok til å høre Norge tolke Kent nå, ler Kirsti og titter bekymret bort på den eneste svensken i testpanelet. FÅR MED SEG TEKSTEN Brinn hjärtat brinn Vår fiende är rädd om sitt skinn Det räcker med en gnista ett bloss Dom skulle vilja vara som oss Emilie og Kirsti småfniser mellom versene, men de får mer og mer selvtillit for hver strofe, og når debuten er et faktum, vanker det entusiastisk applaus til de to norske jentene. – Det var veldig morsomt! Men det er en fordel å kunne tekstene litt fra før, mener Emilie. – Jeg syns det var vanskelig å skjønne alle ordene. Det er jo svensk! ler Kirsti. Nina, fra Gøteborg, er derimot imponert over språkøret til de norske sangfuglene. – Jeg hadde aldri klart å synge slik på norsk. Dere er flinkere til å forstå og snakke svensk enn motsatt. Men nordmenn hører SPRÅK OG MUSIKK I NORDEN sangen “Om Du Var Här” som et eksempel. – Jeg syns de uttrykker seg veldig gåtefullt, legger Nina til. – Hvorfor hører nordmenn mer på svensk musikk enn motsatt? – Jeg tror vi svensker rett og slett er litt late, sier Nina. – Norge har vært under både Sverige og Danmark, så det er kanskje mer naturlig at vi ser mot de to landene, tror Helene. Men alle er enige om at de fikk lyst til å lytte mer til Kent etter gjenhøret med bandet på Singstar. – Nostalgifaktoren er høy! konkluderer panelet samstemt. Emilie Anderson Rød (fra venstre) og Kirsti Hallgren Opsahl i duett, eller duell om du vil. Den som treffer flest toner, vinner spillet. SNAKKER TIL SJELA Når den svenske paneldeltakeren selv griper mikrofonen, skjer det med låta “Frank” fra bandets debutalbum Kent. – Det var en av favorittsangene mine! Jeg følte at Kent snakket direkte til sjela mi når jeg hørte på musikken deres på rommet mitt som tenåring, smiler Nina. En blank dank låg så tungt i min hand En dank Frank DJ-en treffer de fleste tonene på sangen om Frank. Hver eneste linje man synger, blir nådeløst vurdert etter en skala fra “awful” til et rosende “cool”. Helene kommer inn i kampen med sangen “Chans”. – Denne sangen er så fin! Jeg får gåsehud av å høre den, sukker Nina når Helene er i mål. BLANDA DROPS – Hva syns dere om sangutvalget? – Jeg syns det er en perfekt blanding av gamle og nye låter, mener Nina. – Jeg savner “Socker” fra Vapen & Ammunition. Hvorfor er ikke den med? klager Emilie. – Hva betyr “socker” egentlig på svensk? Er det strømper eller sukker? spør Kirsti rådvilt. – Det er det samme som “sugar” på engelsk, svarer Nina. – Oj! Vi lærer jo svensk av dette, konstaterer Emilie. – Jeg lurer på hvordan danskene ville ha klart seg i dette selskapet, undrer Kirsti. – Jeg tror danskene ville hatt mye større problemer med å forstå svensk enn det vi har. Men de skjønner jo ikke norsk heller, ler Helene. KÄRLEK PÅ REPEAT – Vi må ta “Kärleken ventar” en gang til, ler Emilie etter at jentene har sunget seg gjennom brorparten av de tjuefem låtene. Panelet har blitt varme i trøya og har for lengst mistet begynnersjenansen. Det er fullt trøkk når de stemmer i med “Kärleken ventar” for siste gang. Etter en intens runde er det på tide med en evaluering. – Hvordan fungerer Kent på Singstar som svenskkurs? – “Mycket bra. Vi talar bara svensk nu,” ler Emilie. – Men det er ingen som sier “talar” i Sverige. Dere må nok øve enda litt mer, innvender Nina og flirer. – Jeg tenkte faktisk ikke over at jeg sang på svensk. Kanskje er det fordi jeg leser svenske bøker, men jeg syns ikke det var noen språkbarriere her, sier Helene. – Man kan absolutt bli bedre til å forstå svensk av å synge Kent, mener Kirsti. – Ja, jeg hadde aha-opplevelser på hver eneste tekst. Men slik er det kanskje ofte med sangtekster uansett språk, mener Emilie. KENT-SPRÅK Nina advarer også mot å stole blindt på Singstar-Kent om man vil lære seg språket. – Tekstene er veldig spesielle, og Kent bruker vendinger som er mer poetiske enn svensk dagligtale. På den måten kan man nesten lære feil av å ta etter Kent, sier hun og nevner uttrykket “jag vrider Mig på nålar” fra Hvem er Kent? Kent er et svensk band som ble startet i 1990 under navnet Jones och Giftet, men skiftet navn til Havsänglar i 1992 og til Kent året etter. FOTO: SONY MUSIC også mer på svensk musikk enn vi på norsk, mener hun. I dag består bandet av vokalist og gitarist Joakim Berg, Martin Sköld på bass og keyboard, Markus Mustonen på trommer og piano og Sami Sirviö på gitar og tangenter. Kent er et av Nordens mest populære rockeband og har en entusiastisk fanskare både i Norge, Sverige og Danmark. De blir ofte kalt Nordens svar på U2. Playstation lanserte Singstar Kent i sommer, og Kent er det første svenskspråklige bandet som får sitt helt eget spill. De følger Abba, Take That og Queen, som allerede har egne Singstar-spill. www.norden.no 04/2010 27 MUSIKK I NORDEN Over 200 artister spiller i løpet av Airwaves-uka. De aller fleste er lokale. Festivalen er en unik mulighet for islandske artister til å få vist seg frem for et internasjonalt publikum på hjemmebane. Kule lydbølger Fem dager i året er Island verdens musikalske midtpunkt. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Iceland Airwaves er det største høydepunktet på den globale festivalkalenderen, ifølge det amerikanske musikkmagasinet Rolling Stone. Det er en stor kompliment til et lite land med drøye 300 000 innbyggere. Hvert år i oktober fylles Reykjavik med musikk, musikk og atter musikk. Fem dager i strekk. – Jeg elsker å være her. Det er en helt spe- 28 04/2010 www.norden.no siell stemning på Island. Det må være noe i vannet, ler Simon fra New York og ser i neste øyeblikk helt alvorlig ut bak de tykke brillene med sort innfatning. Den unge mannen besøker sagaøya for fjerde gang og kjenner til festivalen fra tidligere år. Og han er ikke alene. Bransjefolk, journalister og musikkfans fra Japan, USA og Europa valfarter til Island under festivalen. Iceland Airwaves er musikkens mekka, og under festivalen oversvømmes gatene i Reykjavik med flere engelske, franske, danske og japanske gloser enn islandske. LITE OG LOKALT Simon står i en bakgård utsmykket med kunstneriske graffitimotiver sammen med MUSIKK I NORDEN sin islandske venninne Rakel. Hun er musiker og en av festivalens artister, viser det seg. – Åh, jeg gruer meg til å rappe i kveld, kommer det kontant fra Rakel, som skal i aksjon med bandene Útidúr og Sykur under festivalen. – Dere må komme på konserten vår i kveld, fortsetter hun. Reykjavik er lite. Og musikkscenen enda mindre. Men likevel har Island klart å kjempe seg til en posisjon som ett av de viktigste stedene for å oppdage og høre ny musikk. På Iceland Airwaves spiller over 250 band, og man finner både islandske og internasjonale navn på plakaten. STJERNESTØV I GATENE Festivalen ble første gang arrangert i en hangar på Keflavik flyplass i 1999. Siden den gang har festivalen forflyttet seg til sentrum av byen og invaderer nå Reykjaviks klubber, kafeer, teatre, kinoer og kunstmuseer. Her erstatter musikken kaffekoking og kunstverk i fem lange dager og netter. Byen er dessuten så liten at sjansene er gode for å faktisk støte på festivalens ekte stjerner. Vi møtte norske Harrys Gym som banet seg vei gjennom folkemengden til backstagen på konsertstedet Sodoma. Og på en av byens beste hamburgerbarer kom vi i snakk med bergensvokalisten i Simon Says No!. Islands største internasjonale stjerne, Björk, gikk dessuten på konserter som alle andre. På Hemma & Valda sitter Pål Moddi Knutsen ikledd en tykk ullgenser. Den intime kafeen er et av stedene som har blitt gjort om til konsertlokale. Ved vinduet som vender mot gata, venter trommesett, forsterkere og mikrofoner på kveldens musikere. Den nordnorske artisten, som spilte inn sitt debutalbum Floriography i Reykjavik i 2009, har seks opptredener i løpet av de fem dagene festivalen pågår. – Det spesielle med festivalen er at det er et møtested mellom øst og vest. Det er masse folk fra overalt: både Sør- og Nord-Europa, Amerika, Japan og Island. Vanligvis spiller du for tyskere i Tyskland eller for engelskmenn i England. Men her er det en smeltedigel av alle sammen, forteller 23-åringen. VÅKNER TIL LIV Det syder av liv på hvert gatehjørne i Reykjavik under festivalen. Køene er lange, men det ser ikke ut til å legge en demper på Margrét, Vigdis og Kristin mener islendingene blir varmere og mer åpne under festivaluka. Vi er det første finske bandet som spiller på Sodomas scene, kunne søsterduoen Le Corps Mince de Françoise proklamere stolt fra scenen under Iceland Airwaves stemningen. Ett tips er allikevel å sjekke ut off-programmet, som omfatter mange gratiskonserter, de fleste på dagtid, blant annet i Nordens Hus. Under årets festival kunne man se flere av Nordens aller beste artister: Robyn fra Sverige, Efterklang fra Danmark, FM Belfast fra Island og den danseglade søsterduoen Le Corps Mince de Françoise fra Finland. – Byen våker til liv under festivalen, og stemningen er helt spesiell. Det er folk fra hele verden overalt hvor du går. Det er van- skelig å forklare, men det er som om Reykjavik blir full av energi under Iceland Airwaves, forklarer islandske Halla og Logi på konsertstedet Nasa. Det kan Margrét, Vigdis og Kristin skrive under på. Jentetrioen fra Reykjavik liker hjembyen sin bedre under Iceland Airwaves. – Islendinger er vanligvis et kaldt folkeferd, men under festivalen forandrer vi oss. Det er som om hele byen blir mer fargerik, åpen og varm, forteller de tre jentene før de forsvinner inn i den dansende folkemengden i Reykjavik. www.norden.no 04/2010 29 NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Vellykket skumringstime i Halden TEKST: BJØRG JACOBSEN DET BLE EN meget vellykket Skumringstime på Halden bibliotek mandag den 8. november. Rundt femti personer møtte opp og hørte lektor Per Oddvar Jacobsen fortelle om og lese utdrag fra Voluspå. Deretter ble det servert kaffe og kringle. Elna Marie Pedersen fra Køhn Libris leste og fortalte til slutt om noen av høstens bøker. Primus motor fra Rygge lokallag, Fredric Nygård, talte varmt om ungdomsvirksomheten på landsmøtet i Tromsø. Ungdommene etablerer seg TEKST OG FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN DET HAR LENGE vært et ønske i Foreningen Norden om økt organisering av ungdomsvirksomheten. På landsmøtet i Tromsø i juni ble utvalgte ungdommer invitert til å møtes og kommentere Foreningen Nordens prinsipprogram. I stedet valgte de ivrige ungdommene å fremme ideen om en egen ungdomsforening. Siden da har Nordisk ungdomsforening på Blindern blitt en lokalforening, og noen av ungdommene fra landsmøtet i Tromsø har engasjert seg i lokallagsaktiviteter og påbegynt arbeidet med å lage egne arrangementer for ungdommer. Ungdommene tar nå steget videre og ønsker at foreningens medlemmer bidrar i arbeidet med å få en selvstendig ungdomsforening i drift. –I desember skal vi samles igjen for å lage et ungdomsprogram til Foreningen Nordens konferanse for tillitsvalgte på Voksenåsen. Her håper vi at lokallagene kan sende engasjerte ungdommer som ønsker å delta aktivt i det videre arbeidet, sier Fredric 30 04/2010 www.norden.no Nygård, som for tiden leder ungdomssatsingen. – Utover våren håper vi lokalforeningene gjør sitt for å verve ungdommer, og vi håper å se mange engasjerte ungdommer mellom 18 og 30 år på den nasjonale samlingen for norske norden-ungdommer i Østfold i april, fortsetter Nygård. Hva som skjer videre, er foreløpig ikke planlagt, men det er et overordnet mål å nå 200 aktive medlemmer til landsmøtet i 2012. – For å få til dette er det viktig at vi får hjelp av andre norden-medlemmer. Så enten du har barn, barnebarn eller andre familiemedlemmer i passende alder, eller om du kjenner en ungdomsgruppe som ønsker å bli bedre kjent med det nordiske, så håper vi du tar kontakt med oss og hjelper oss i gang. Vi ønsker også innspill til norden-aktiviteter som dere mener er passende for ungdommer. Sammen skal vi nå målet! avslutter en engasjert Fredric Nygård. Ungdomsforeningen kan kontaktes på e-post: ungdom@norden.no Gudrun Waadeland og Svein Erik Brodal som Dronning Desiré og Kong Carl Johan. Kungligt besök TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN “KUNGLIGT BESÖK” sto det på store plakater i Helsingborg sentrum i anledning 200-års dagen for Kong Carl Johans ankomst til Helsingborg som Sveriges valgte kronprins. Sveriges kongefamilie og Dronning Margrethe av Danmark deltok i et innholdsrikt program som blant annet omfattet et gjestespill fra Norge i samarbeid med den norske ambassaden i Stockholm og Foreningen Norden. Det historiske hylningsspillet ble fremført som salongteater, og Svein Erik Brodal, som hadde skrevet og instruert, ga selv liv til Kong Carl Johan. Gudrun Waadeland var dronning Desiré. Forestillingen er tidligere fremført på Akershus slott og i Vadstena i Sverige. NYTT FRA VÅRE LOKALLAG Vil du spille i Orkester Norden? TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Orkester Norden skal ha med seg 55 musikere til sommerens konserter. Søknadsfristen er 1. februar. Deretter blir det arrangert opptaksprøver rundt omkring i landet. ORKESTER NORDEN er et nordisk samarbeidsprosjekt som samler unge musikktalenter mellom 15 og 25 år til øvelser og konserter hver sommer. I fjor var orkesteret på miniturné til København og Stockholm, i tillegg til åpningskonserten i Kristiansand. Orkesteret har hvert år med seg dyktige solister og ledes av dirigenter av internasjonal klasse. Rolf Gupta var dirigent i 2010, og tidligere har orkesteret jobbet med blant andre Esa-Pekka Salonen og Eivind Aadland. – Dirigent og solist for 2011 er ikke helt avklart ennå, men programmet er bestemt. Det blir Rachmaninovs klaverkonsert nr. 3, Sibelius´ 5. symfoni og et verk av Bernt Sørensen. Innstuderingen skjer i Kristiansand 1. til 7. august. Vi jobber med turneen nå og Norge leser nordisk NORGE LESER NORDISK er et landsomfattende prosjekt med fokus på lesesirkler i nordisk litteratur. Hvert år utvikles det et hefte for bruk i lesesirkler, og temaet skifter fra år til år. I 2011 er temaet ”Litteraturpriser i Norden”. Heftet innholder en litteraturliste med i alt 21 nordiske forfattere og boktitler som enten har vært nominert eller har vunnet en nordisk litteraturpris. Heftet innholder i tillegg omtale av den enkelte bok, forfatter og litteraturpris. Det er Nordisk informasjonskontor SørNorge i samarbeid med Arendal bibliotek har foreløpig spikret en konsert i Berlin 8. august, forteller daglig leder Kirsten Tungland. Orkester Norden ble startet på initiativ fra Lions, som fortsatt er en vesentlig støttespiller. Blant annet støtter de musikerne som blir plukket ut til orkesteret, med et ministipend, og på turneer stiller de lokale klubbene opp med diverse praktisk bistand. Orkesteret mottar også støtte fra Kristiansand symfoniorkester, Universitetet i Agder, Kirkefestspillene i Kristiansand og Nordisk Ministerråd. Musikere som er interessert i å delta på sommerens konserter, vil finne mer informasjon på: orkesternorden.com TEKST: CHRISTIN BJERKE som lager heftene. Via fylkesbibliotekene har det gått ut et tilbud til landets folkebibliotek om å ta heftet i bruk, og responsen har vært god. Likeledes er det lesesirkler i regi av Foreningen Nordens lokallag og privatpersoner som aktivt bruker heftet for å øke interessen for nordisk litteratur og språk. Hvis du ønsker å få tilsendt heftet, kan det bestilles fra Nordisk informasjonskontor Sør-Norge: E-post:: nordeninfo@nordeninfo.no Telefon: 37 02 59 33 Arne Bergersen (Arendal) ”uppvaktade” Gustaf Fröding på skaldens 150-årsdag i Karlstad. Vänort uppmärksammad nordist och Frödingkännare TEKST OG FOTO: BENGT NORDLÖW FÖRENINGEN NORDEN I KALMAR LÄN. NYLIGEN HÖLLS årsmöte i Gustaf-Frödingsällskapet i poetens värmländska hemstad Karlstad. Det är 150 år sedan han föddes. Under året har ett stort antal jubileumsartiklar publicerats och rönt uppmärksamhet. Det gäller särskilt ett temanummer av tidskriften Värmländsk kultur. Bland artiklarna hittar man en av vänortsbo, skolmannen, politikern och sist men inte minst den framstående nordisten Arne Bergersen från Arendal Mer känt i Norge än i Sverige är hur Bergersen med sin berättelse om Fröding i lokala nordenforeninger inte bara på Sörlandet i Norge väckt intresse för poeten. Att väcka intresse i Norge för Fröding är inte det svåraste när man vet att han vistades här många år , lärde sig att tala och skriva norska närmast felfritt och att han under sina år i Norge i slutet på 1800- talet som medverkande i Karlstads-tidningen med kraft stödde det norska kravet på unionens upplösning. Detta till trots är vi många nordister i Sverige som uppmärksammat och uppskattat Bergersens arbete för nordisk mellanfolklig förståelse. www.norden.no 04/2010 31 PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Elever fra Ringve vgs i prat med islandske elever Nordenkorrespondentene 16 elever og 8 lærere fra videregående skoler fra Finland, Norge og Sverige fikk fra 1. til 5. november mulighet til å være med på Nordenkorrespondentene 2010 med destinasjon Island. TEKST OG FOTO: LINA TØRUM I et tettpakket program med Nordisk Råds sesjon, ambassade- og redaksjonsbesøk, utstilling av sagamanuskriptene og møte med jevnaldrende islandske elever, fikk deltakerne mulighet til å jobbe som ekte journalister og rapportere til Foreningen Norden og lokal media innen fastsatte deadlines. Fra Norge reiste ni elever og tre lærere fra Melsom, Ringve og Sørumsand videregående skoler. INTERESSANT ÅPNING – Resan är kanon!, sier en av elevene. Jag har lärt mig mer än jag trott och är mer intresserad av det nordiska samarbetet. Gunnar Wetterbergs foredrag om en nordisk forbundsstat ble en interessant åpning på korrespondentreisen, og elever fikk erfare politisk hyllest og kritikk av Wetterbergs idé. Bakgrunn for visitten er Nordisk Råds 62. sesjon, der vi blant annet fikk overvære en pressekonferanse med de nordiske 32 04/2010 www.norden.no statsministrene. Stolte lærere og reiseledere kunne konstatere at elever hadde lært av journalistkurset kvelden før og fikk intervjuet både den finske presidenten og den svenske statsministeren, i tillegg til delegater fra Nordisk Råd. VARIERT PROGRAM Senere besøkte vi Kvennaskólinn, der elevene fikk god kontakt med islandske elever og intervjuet dem om hvordan livet på Island er etter finanskrisen. Et av høydepunktene på turen var å se originalene av islandske sagaskripter som den gamle Edda og kongesagaene. Alle fikk prøve ut den gamle skrivekunsten med fjærpenn og kalveskinn. Dette sto i sterk kontrast til besøk på Fréttablaðið, Islands største dagsavis. Den siste dagen ble viet til islandsk historie og natur, og vi besøkte Det gylne triangel (Thingvallir, Geysir og Gullfoss) for så å avslutte en hektisk, men lærerik reise med avkobling i Den blå lagune. Øyvind Bratli fra Melsom videregående skole oppsummerer turen slik på sin blogg: ”Et hektisk og tett program som gjorde elever, og lærere, fra geografisk spredte skoler i Norden til en sammensveiset gjeng. Og den klassiske floskel om at ‘Alle var enige om at … osv.’ har vel aldri hatt maken til berettigelse”. Mer Info: Reisen ble arrangert av Foreningene Norden Norge og Sverige og er blitt en populær tur for våre medlemsskoler, som må søke om plass og dokumentere avtaler med media. Les artikler og se program her: norden.no/korrespondentene2010 OPPDAG NORDEN Delta i Foreningen Nordens store vervekampanje: • Alle nye medlemmer er med i trekningen av en reise i Norden til en verdi av 3000 kr. • De tre som verver flest nye medlemmer*, får en tur til et valgfritt sted i Norden (verdi: 3000 kr.) Stockholm København Åland *Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden fra 1. oktober 2010 til 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje 30. april 2011, og vinnerne vil bli kontaktet i løpet av mai. Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap. Klipp av og send inn. Porto er betalt. Vervet av: Navn: Navn: Vennligst bruk blokkbokstaver Hovedmedlem (kr. 300,–) Adresse: Postnr.: Medlemsnummer: Vervepremier: I vervepremie kan du velge mellom en Norden-pin eller en utvalgt bok med nordisk tema. Norden-pin Bok med nordisk tema (Ta kontakt for informasjon om bok) VELG MEDLEMSKAPSTYPE: Familiemedlemskap (kr. 400,–) Sted: Bostedskommune: E-post: Ungdomsmedlem, t.o.m. 25 år (kr. 100,–) Pensjonistmedlem (kr. 200,–) Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år). Telefon: Fødselsdato: Signatur: JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. www.norden.no 04/2010 33 MEDLEMSBUTIKK Antall: MANSJETTKNAPPER Pris pr. par: 210,– Laget i stål og utformet som Norden-logoen. Leveres i gaveeske. Navn: Antall: SERVIETTER Pris: 49,– Servietter med de nordiske flagg. 20 stk. i pakken. Adresse: Postnr.: Antall: NORDEN-PIN Pris: 45,– Ca. 1,5 cm i diameter. Antall: Sted: Fødselsdato: FANE Pris: 950,– Fane i tekstil med Nordenlogoen. Str.: b150 x h108 cm. Telefonnr.: E-post: Antall: NORDEN-KLISTREMERKER Pris: GRATIS Antall: Olaug Rekdal: NORSK SOM NABOSPRÅK Pris: 199,– Håndbok for deg som er svensk og vil lære mer om norsk språk og kultur. SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo FORENINGEN NORDEN Svarsending 2001 0091 Oslo 34 04/2010 www.norden.no Signatur: NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen. Nordenkrus med svanemotiv Flott Norden-krus med påtrykket svanemotiv og Norden-logo i krusets bunn. Pris: 79,– for ett krus 349,– for sett med seks stk. Nordisk boktilbud Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små. 50kr Sagor for trötta barn (ljudbok) 50kr Sagor (selges samlet) 50kr H.C Andersen: Udvalgte eventyr For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket bok til foreningen@norden.no eller ring oss på 22 51 67 60 (OBS! Porto tilkommer) www.norden.no 04/2010 35 Ettersendes ikke, men returneres til avsenderen med opplysninger om den nye adressen: B-postabonnement MAGASINET NORDEN Foreningen Norden Harbitzalleen 24 NO-0275 OSLO ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV Foreningen Norden har i mange år formidlet brevveksling mellom nordiske skoleelever. Tusenvis av pennevenner er dermed kommet i forbindelse med hverandre. I Norden Nytt nr. 3 fra 1959 kan man lese om Morokuliens store brevskriverdag – en kjempeaksjon for flyktningehjelpen og norsk-svensk samarbeid. Morokuliens store brevskriverdag SOM ET LEDD i den norske og svenske kringkastings Morokulien-program fant Den Store Brevskriverdag mellom Norge og Sverige sted søndag 15. november. Aksjonen var et ledd i FNs Verdens Flyktningeår, idet brevskriverne ble anmodet om foruten porto å sette på Morokuliens merke til inntekt for flyktningene. Den norske og svenske forening Norden var i høy grad koblet inn på Brevskriverdagen. Gjennom Nordens og Postverkets formidling fikk hver husstand i Norge og Sverige i uken før Brevskriverdagen et kort med en forklarende tekst. Det ble en stri tørn for Morokuliens postkontor å sortere den store mengde kort som i dagene etter Brevskriverdagen inngikk til Morokulien. Fordelingen var lagt opp etter denne plan: På grunnlag av de 112 vennskapsforbindelsene mellom norske og svenske 36 04/2010 www.norden.no kommuner ble hvert land oppdelt i 112 postdistrikter. Kort og brev fra f.eks. Skien går til fordeling til husstander i den svenske vennskapskommunen Uddevalla. Når kortene til en ukjent norsk pennevenn eller svens brevvän på denne måte er fordelt av Morokuliens postkontor og kommet frem til de respektive postkontorer i Norge og Sverige, blir det postbudets sak etter beste skjønn å fordele kortene til de ukjente pennevenner. De har altså skjebnen til de mange norsk-svenske vennskaper i sin hånd. Da generalsekretær Bache ca. én uke etter Brevskriverdagen besøkte Morokuliens postkontor, fant han kontorets postfunksjonær travelt beskjeftiget med å sortere svenske kort til norske brevvenner. Det hadde vært harde dager og netter, men ”morokulsk” også. Det var høy stemning i Morokulien over at aksjonen hadde vært så vellykket. Det var da i alt inngått over 500 000 kort og brev. Det var mange fornøyelige hilsener både på vers og prosa. De aller fleste kort var forsynt med Morokuliens flyktningemerke, og det ble således et meget stort beløp som ved denne aksjon går inn til flyktningene. Foruten denne aksjon med kort til hver husstand har Norden hatt i gang en særskilt aksjon gjennom skolene. Samtlige skoler i Oslo og også en rekke skoler utover landet fikk i forbindelse med Brevskriverdagen tilsendt et større antall kort, til sammen ca. 50 000. I klassene blir kortene utfylt, og disse går så samlet inn til Foreningen Norden, som igjen fordeler dem til skoler i de respektive vennekommunene. Det er i skrivende stund kommet inn til Nordens kontor over 5000 utfylte kort med mange morsomme hilsener.
© Copyright 2024