Åshild Ulstrup:
+ Åshild Ulstrup: – Alderdommen er livets dessert Tema: Reiseliv Er eldre kravstore? Alt om bisettelser SOS-telefonen 22 36 43 00 et magasin for seniorsaken Nr. 1, feb. 10 Senior 50 Sosial isolasjon “ Når vi vet hvor viktig kontakt med andre mennesker er for vår overlevelse, hvordan “ kan vi akseptere at eldre mennesker overlates til seg selv? At de sitter dag etter dag i tomme leiligheter uten kontakt? Side 2 leder Mennesket er et sosialt vesen. Som flokkdyrene trives vi best i andres selskap. Vi vokser gjennom kontakt med andre og blomstrer når samværet utvikler seg til vennskap. Fra uminnelige tider har menneskene søkt hverandres selskap, laget grupper, klaner og stammer. Det har vært en nødvendig forutsetning for å overleve som individ, gi trygghet, velstand og lykke. Slik er det fortsatt. Allerede i antikken beskrev Aristoteles vennskapet som en dyd. Hans kollega Epikur kalte det ”livets viktigste innhold”. ”For meg er det vakreste i verden solen som skinner fra vennskapet”, hevdet den romerske juristen og statsmannen Cicero. For Jean Cocteau i det 20. århundre var ”vennskapet en av de skjønne kunster”. De har alle rett. Mennesket trives ikke uten medmennesker som bryr seg og som har en positiv oppfatning av deg som person. Lykken for Robinson Crusoe, skipbrudden på en øde øy, var at han traff en innfødt som han kalte Fredag. Det som gjaldt i Daniel Defoes roman er en erfaring så godt som alle har gjort. Vi klarer oss ikke alene. Ensomhet som ikke er villet, bryter ned. Vi blir triste, deprimerte, til slutt syke. Få mennesker blomstrer i ensomhet, kanskje med unntak av profeter og yogier som grubler over et problem de bare kan løse i dypeste ensomhet og askese. De fleste profeter vil også tilbake til andres selskap. Vi mennesker trenger et nettverk av andre mennesker omkring seg, som på ulike nivåer har en relasjon til oss som gjør at de i en gitt situasjon vil engasjere seg i vårt liv. En slik relasjon kan bygge på solidaritet. Det vil si at vi bytter tjenester. I dag deg, i morgen meg. Fagforeninger er organisasjoner som bygger på ideen om solidaritet. Tankegangen går imidlertid igjen i de fleste nettverk. Vi gjør hverandre tjenester, uten motkrav. Men vi vet alle at det kan komme en tid da tjenesten bør gjengjeldes. Vi har skapt en moralsk forpliktelse. Kanskje er det kynisk å tenke slik, men uten denne mekanismen ville menneskelivet vært vanskeligere, mer sårbart. Vi trenger mange typer nettverk, i arbeidet, i fritiden og i privatlivet. Kolleger, naboer, folk som deler våre interesser gjennom deltagelse i samme organisasjon eller klubb, bekjente, venner og slektninger og nær familie. Venner er for mange av oss uunnværlig. De legger grunnlaget for en beskyttet verden for nytelse og personlig likevekt. Vennskapet er ofte skjelettet i vårt liv. Et godt vennskap er en varig kontrakt. Et vennskap er til for å holde også en dårlig dag. For det er i livets prøvelser man smir vennskapets stål. Vennene kjenner deg bak masken, de liker deg tross alt. Når det skjer noe alvorlig, er vennene der. Når vi vet hvor viktig kontakt med andre mennesker er for vår overlevelse, hvordan kan vi da ha utviklet et samfunn der eldre mennesker overlates til seg selv? At så mange sitter dag etter dag i tomme leiligheter uten kontakt? At mange lever og dør alene? Å bygge et kontaktnett som også betyr noe for andre er en oppgave for hver enkelt av oss. Nettet bør bygges så sterkt at det holder en regnværsdag og det bør ha tilknytningspunkter til flere generasjoner. Men vi må heller ikke, hverken som individer eller samfunn, akseptere at medmennesker forkommer i ensomhet, av mangel på kontakt og interesse, ja – varme fra oss andre. Denne oppgaven er en felles utfordring for Seniorsaken, og for hver enkelt av oss. Dere som kan og har et overskudd – engasjer dere! Rekk ut en hånd til et medmenneske! Gjør det nå! Harry Martin Svabø Styreleder Innhold Alderdommen er livets side 26 dessert Livet er ikke det verste side 30 man har 2 Leder 4 Seniorsakens SOS-telefon hjelper deg og dine 24 Alderdommen er livets dessert 30 Livet er ikke det verste man har 32 Advarer mot kravstore eldre 35 Varmer både kropp og sjel 36 Krig mot kommunen 38 Den siste ferden 40 Lykke og alderdom 41 Norge i hvitt, hvitt og hvitt! 42 Det grønne Spania 43 På kongekrabbesafari 44 Sagnomsuste Malta 46 Seniorfolket det vil fare 48 ”Julecruise” til København Sagnomsuste Malta side 44 Senior magasinet for Seniorsaken Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no • Forsidefoto: Tore Henning Larsen. Neste nummer av Senior kommer ut i april 2010. Faste spalter 6 15 18 27 50 51 Nytt fra Seniorsaken Lokallag Leserbrev Gjennom en oldefars briller Ordleken Medlemssider SOS-telefonen Eldres hverdag Seniorsakens SOS-telefon ringer hver dag. Her er noen av de sakene vi har notert oss de siste ukene. Tidligere rektor på barneskole, 68 år, er dement. Hans kone er 62 år og fullstendig utslitt. Kommunen tilbyr sykehjemsplass, men hun vil ikke akseptere en plass for ham på sykehjemmet sammen med 90-åringer. Edel (98) fra Oslo bor hjemme og har klart seg selv til nå. Etter armbrudd er hun sendt hjem fra Aker sykehus. Ønsker sykehjemsplass og har fått avslag. Ruth Karoline (88) har leddgikt og er skrøpelig. Bor hjemme men ønsker å komme på sykehjem, men har fått avslag. Jan Erik (73) ligger på sykehus og har fått beskjed om hjemsendelse til tross for at han beskrives som hjelpeløs. En hyggelig melding: Hjørdis fra Ballangen, har endelig fått sykehjemsplass. ”Det hadde hun ikke fått uten assistanse fra Seniorsaken,” sier sønnen. Roald (63) har artrose i hoften og er helt avhengig av fysioterapi. Han er delvis uføretrygdet/selvstendig næringsdrivende som elektriker, men vil gjerne tilbake i arbeid full tid. ”Terra”kommunen Mo i Rana har nå sagt opp avtalene med fysioterapeutene i kommunen, og Roald slår alarm. Side 4 Sos-telefonen Pass deg for Aftenpostens snubletråder! Oslos avisbud organisert gjennom Norpost/Aftenposten, legger ofte igjen plastbånd som har vært brukt til å bunte avisene på fortauene. Når disse fryser fast om vinteren, lager de snublefeller, en trussel mot eldre og svaksynte. Blant de mange eldre som har gått i Aftenpostens feller er Gunhild Baumann (79), som nylig ble innlagt på Diakonhjemmet med nese, kjeve og armbrudd etter fall utenfor hjemmet. Grethe har sikret seg “bevismaterialet”, dokumentert skadene, og har anmeldt forholdet på Majorstua Politistasjon. NRK Østlandssendingen intervjuet henne og datteren på sykehuset. Grethe har også meldt seg inn i Seniorsaken. Vi vil nå hjelpe henne med å forfølge saken. Gunhild Baumann falt utenfor sitt hjem tirsdag 1. desember 2009. Hun ble hardt skadet med kraftig hjernerystelse, brudd i brusken i nesen, brudd i kjeven, brist i ribben venstre side, begge bena i venstre underarm brukket i flere biter, samt at hun har hevelse bak i svelget som gir henne kvelningsfornemmelser. Fortennene i overkjeven er slått løse og bakover. Bildet er tatt på Diakonhjemmet sykehus den 4. desember 2009. Det ble jul i Drammen! Elisabeth Stavenes i Seniorsaken Drammen ble oppbrakt da hun hørte at Drammen kommune ville stenge kantinene i omsorgsboligene i julen, slik at beboerne ble henvist til å få maten levert i egne leiligheter. Hun ringte varaordførerer Freddy Hoffmann (FrP) som straks tok utfordringen og garanterte hyggelig felles jul for alle som ellers ville opplevd en ensom jul. Han tok til og med på seg spanderbuksene og lovte gratis julemiddag til kommunens gjester! Bra Elisabeth – og takk til varaordføreren! Nektet ambulanse Damen fylte 90 år den dagen. Det ble ikke noen hyggelig fødselsdag. For ambulansepersonellet som ble tilkalt for å kjøre henne hjem etter avlastingsopphold på kommunale Skjedsmotun, nektet å ta henne med. De mente at hun var for frisk, og at drosjetransport måtte være godt nok. De ansatte ved bo- og behandlingshjemmet mente det motsatte, det var derfor de hadde rekvirert ambulansetransport. Bestemor kan ikke gå selv. Ambulansepersonellet ba sykehjemmet kontakte brannvesenet for å flytte damen inn i drosjen. Brannvesenet avslo, de hadde ikke kapasitet til å hjelpe. Personalet fikk damen inn i drosjen. Hjemme på Strømmen sto Tina Ekra Mathiesen (25) og ventet på at mormor skulle komme hjem for å feire bursdag. Endelig hjemme hjelper drosjesjåføren med å løfte bestemor ut av drosjen. Likevel faller 90-åringen i steintrappen utenfor huset. Sjåføren får samtidig et annet oppdrag og forlater stedet. Datterdatteren bruker da bestemors trygghetsalarm for å tilkalle Hjelp24. De svarte de skulle komme med en gang. De blir stående ute i kulden i tyve minutter. Da kommer det en forbipasserende mann, som elskverdig tilbyr seg å hjelpe. De får med felles anstrengelser bestemor inn i huset. En time senere kommer hjelp24. Hurdal kommune kutter i eldreomsorgen Eldre på Hurdal Helsetun kommer ikke på do fordi pleierne ikke har tid til å følge dem. Nå vil kommunen spare ytterligere 3,7 millioner kroner på pleiebudsjettet. – Det går ikke engang rundt slik vi har det i dag. Vi måtte tåle kutt og omorganisering i sommer. Nå er det på’n igjen samtidig med at det er et konstant behov for flere folk, sier Sætre. – Det er stor skam at eldre og pleietrengende ikke kan få det aller nødvendigste. Noen beboere blir ikke tatt opp av senga før kl 12:15 om dagen. De første må vi legge igjen klokka 17:00. Det heter seg også at beboerne skal få dusje minst hver fjortende dag, men heller ikke det klarer vi å overholde. Vi er underbemannet og det blir ingen tid til sosial omgang, sier de to tillitsvalgte i Fagforbundet på helsetunet, Torill Sætre og Berit Ekornhol. Nå foreslår kommunen ytterligere kutt i bevilgningene til helse- og omsorgssektoren. De ansatte på helsetunet frykter at den offentlige hjelpen da vil klappe fullstendig sammen. – Det er ingen i rådhuset som snakker for beboerne våre eller de ansatte. Det tenkes kun kroner og øre. Nå sier ledelsen at man vil kvitte seg med alt som ikke er lovpålagte tjenester. Det skal spares 3,7 millioner kroner på helse- og omsorgssektoren. Det lar seg rett og slett ikke gjøre, sier Sætre. – Det er meget alvorlig hvis situasjonen ved helsetunet er slik de tillitsvalgte beskriver, sier ordfører Runar Bålsrud (V). Samtidig innrømmer han at kommunen må spare: – Vi er nødt til å spare sju millioner kroner, og vel halvparten av dette er forslått tatt på helse- og omsorgssektoren. Slutt på nattvakten De sier de har det bra, beboerne ved Skrautvål omsorgsbolig i Nord Aurdal. Men de synes nok det er litt utrygt, etter at kommunen fant ut at den ikke hadde råd til nattevakt, forteller en av de pårørende. Seniorsaken har fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk i Ballangen kommune etter vårt engasjement. Vi er glade for at kommunens folk har løst de mange problemsakene i tur og orden, og har derfor strøket kommunen over listen over værstinger innenfor eldreomsorg. Dessverre ser det ut til at ordføreren sliter litt med sitt forhold til Seniorsaken. I alle fall uttrykker hun seg negativt om våre arbeidsmetoder i ”Årbok for Ballangen” av 2009, et hefte som utgis av Ballangen Historielag hvert år. Etter vår mening er det lite sporty. ”Hver fjerde kommune vil kutte i sykehjem” Hver fjerde norske kommune planlegger å redusere antall sykehjemsplasser fram mot 2015, viser en rapport utarbeidet av Einar Vetvik ved Diakonhjemmets Høgskole og Per Gunnar Disch ved Høgskolen i Telemark. Rapporten «Framtidas omsorgsbilde» er laget av Senter for omsorgsforskning for Helse- og omsorgsdepartementet. 68 prosent av kommunene har planer om å bygge vesentlig flere omsorgsboliger enn de har i dag. Bare 13 prosent av kommunene planlegger å øke antall sykehjemsplasser vesentlig. – Det ligger sjelden eksplisitte økonomiske vurderinger bak dette, men det legges vekt på at omsorgsboliger er vesentlig billigere enn institusjonsomsorgen, sier høyskoledosent Einar Vetvik ved Diakonhjemmet Høgskole til Dagsavisen. Vi er redd for at behovet for institusjonsplasser er undervurdert og at dette gjør at terskelen for å få en sykehjemsplass blir for høy, sier Vetvik. sos-telefonen Side 5 Nord Aurdal kommune er blant de mange norske kommuner som kutter i eldreomsorgen. Ordføreren i Ballangen er sint på Seniorsaken Nei til nedleggelse av Bjørnang Rehabiliteringssenter Seniorsaken reagerer negativt på nyheten om nedleggelse av Bjørnang Rehabiliteringssenter i Skogn kommune i uke 2 – 2010. Nedleggelsen innebærer at en stor gruppe pasienter, hvorav mange av Seniorsakens medlemmer, vil stå uten et realistisk rehabiliteringstilbud, noe som vil kunne få ødeleggende konsekvenser for mange enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Side 6 nytt fra seniorsaken Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisin Sentralstyremedlem i Seniorsaken, Jan Egner Jensen, står som initiativtaker for et prosjekt som er tenkt å styrke den fysiske aktiviteten hos seniorer. Målet er å bidra til et økende antall friske og selvhjulpne eldre i landet. Seniorsaken samarbeider her med Norges Idrettshøgskole og Høyskolen i Oslo. Prosjektgruppen har blitt enige om å kalle prosjektet ”Seniorer i bevegelse – den nye folkemedisin”. I første omgang er det meningen å teste et opplegg i tre av Seniorsakens lokallag. Ideen er å etablere grupper på ca 15 seniorer som møtes to ganger i uken under ledelse av to trenere. Seniorsaken har stor tro på at opplegget vil gi resultater. Under forutsetning av tildeling av offentlige midler vil prosjektet bli satt i gang så snart som mulig i 2010. Ikke minst er det forbausende at Helse Midt Norge i sitt avslag til fortsatt driftsavtale med Bjørnang rehabiliteringssenter velger å henvise til en formell feil som for oss fortoner seg som en bagatell, nemlig at konvolutten med søknadsdokumentene ikke var forseglet. Slikt er byråkratisk arroganse som på utenforstående virker latterlig. På dette grunnlag krever Seniorsa- ken at Helse Midt Norge innleder nye forhandlinger med Bjørnang Rehabiliteringssenter om fortsatt drift. Sekundært, i tilfelle fortsatt avslag, gir en korrekt og troverdig begrunnelse for avslaget og en dokumentasjon av hvordan rehabiliteringstilbudet i Skogn/ Levanger-området kan opprettholdes i fremtiden. Kildeskatt fra 1. januar: Utenlandsseniorene fortviler Norge har innført kildeskatt på 15% på alle pensjonsutbetalinger til utlandet. Seniorsaken har protestert overfor Finansministeren og dokumentert at innføringen av kildeskatt skjer etter for dårlig forarbeid og at ordningen vil føre til store problemer og uheldig forskjellsbehandling av mange mennesker. Organisasjonene for norske pensjonister er med rette opprørt. NorAlliansen kaller ordningen omvendt ”Robin Hood”-politikk fordi den forskjellsbehandler utenlandsbosatte på den måten at høytstående offentlige ansatte med millioner i inntekt blir fritatt for skatt, både i Norge og i bostedslandet, mens utenlandsbosatte pensjonister kan risikere å bli skattlagt dobbelt, både i Norge og bostedslandet. Dette gjelder også minstepensjonister og uføre som har bosatt seg utenfor EØSområdet. Organisasjonen hevder at Arbeids- og Inkluderingsdepartementet nå bryter bilaterale skatteavtaler. Seniorsaken vil fortsette sitt arbeid for å bekjempe dagens ordning for kildeskatt. Claus Dahl er unik. Han må oppleves. Claus tilbyr nå sitt ”en-manns” show ”Viser - Vidd - og Vers” til Seniorsakens lokallag. Husk Claus slagord: ”Never a dull moment”. Hvem er først ute? Uforglemmelig Stardust i Oslo Konserthus De som var så heldige å være tilstede vil neppe glemme Claus Dahl og hans ”Stardust” i Oslo Konserthus 5. desember. Magnolia Jazzband stilte med sine virtuose utøvere og fabelaktige solister, som klarinettisten Georg Reiss, pianisten Morten Gunnar Larsen. Ikke minst gjorde organisten Ulf Nilsen kvelden uforglemmelig. Konserten markerte Claus Dahls 10-års jubileum på de skrå bredder. Han er unik. Det var en fryd å oppleve hans smittende showmanship og entusiasme. Konserten trakk 1400 publikummere og var viet Seniorsaken og en trygg og verdig alderdom. @ Å|wà | [|ÅÅxÄuÄüÄtÇwxà Nordnorsk Pensjonistskole er et folkehøgskolelignende tiltak og tar imot kursister fra hele landet. Etter ca 20 år har vi bred erfaring innen kortkurs og opplevelsesreiser. Her bygger vi bro mellom generasjonene, nedre aldersgrense 16 år, øvre grense ingen…. 09. – 17. april Litteratur – og kunstreise til Paris – Frist 1. mars 09. – 15. mai Irland – den grønne musikkøya – Frist 15. mars Uke 21 Bjørnson 100-års markering – Frist 1. april Uke 24 Stockholm / Gotland – Frist 1. april Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger og tilhørende ferjetilbud. Vi har også ansvar for tilsyn med trafikanter og kjøretøy. Trafikksikkerhet og miljø er viktige satsningsområder i vårt arbeid. Organisasjonen består av Vegdirektoratet og fem regioner. 06. – 08. juli Skjærgårdscruise Rødøya / Myken – Frist 1. april 16. – 20. aug. Vandring i ”Hamsuns Rike” – Frist 15. juni 11. – 26. nov. Peru – det historiske Inkariket – Frist 1. juli Vil du ha glede av bilen lengst mulig? Kontakt Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 Sømna Tlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.no www.nordnorsk-pensjonistskole.no Vi feirer 30 år i Europa! Oppfriskningskurs Bilfører 65+ Bilen betyr mye for din mulighet til å bevege deg dit du vil når du vil. Selv med mye erfaring bak rattet vil man ha stor nytte av oppfriskningskurset Bilfører 65+. Kurset er frivillig og det er ingen førerprøve eller fare for å miste førerkortet. Ny katalog! Vi kan Italia! Ita Priser med buss fra Norge (Pris pr pers i dobbeltrom) Garanti er stilt til Svenska Kammarkollegiet. Booking 800 10 110 • www.scandorama.no For mer informasjon eller påmelding: Ring 815 48000 Nå starter det snart kurs i nærheten av der du bor. Meld deg på du også. ANNONSETORG Side 7 Apulia m Amalfikysten, 15 d NYHET . . . . . . . fra 10 395 Emilia Romagna, 11 d NYHET . . . . . . . . . . . . . . fra 6 895 Gardasjøen, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 495 Italia Rundt med Capri, 16 d. . . . . . . . . . . . . . fra 11 595 Liguria, 11 d/18 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 495 Piemonte med Cinque Terre, 11 d . . . . . . . . fra 6 995 Roma, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 7 395 Toscana med Chianti, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 995 Umbria, 11 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 995 Valpolicella, 10 d . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . fra 6 695 Seniorsaken tok Harstad Etableringen av et interimsstyre i Seniorsaken Harstad ble ett av årets desiderte høydepunkter. Alle som skrev under på kampanjen vil bli kontaktet av representanter for Seniorsaken med tilbud om medlemskap. Responsen er over all forventning. Heia Harstad! Innsatsen til Aage Thor og Torbjørg var super både på stand og som flotte representanter fra Seniorsaken under Folkemøtet. Her sammen med Harstads Ruth Haugland og Jan Arntsen. Side 8 NYTT FRA SENIORSAKEN Seniorsakens arrangement i Harstad 17. november ble en stor suksess. Underskriftskampanjen ”Nei til nedlegging av sykehjem” trakk til seg folk som fluepapir. Resultatet ble ca. 600 underskrifter. Tekst Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Minst 150 harstadværinger møtte opp for å høre på dr. Per Bjørn Stordahl som leverte et glimrende foredrag om syn og aldring. Som harstadværing var Bilde nederst side 8 skal ut. Erstattes med bilde fra folkemøtet dere fårr fra THL. Konstituerende møte i Seniorsaken Harstad ble holdt den 27. januar. han på hjemmebane, snakket rett fra ”levra” og fikk stående applaus. Den kunstneriske underholdningen ved Andreas Lunnan og Kåre Jessen var meget vellykket. Ikke minst fordi de to herrer i forkant av Folkemøtet også underholdt på to av byens sykehjem. med storm! Dr. Per Bjørn Stordahl leverte et glimrende foredrag og engasjementet fra publikum var stort. Her sammen med Ruth Haugland. – Fantastisk innsats – Ruth Haugland og interimsstyret i Harstad har gjort en kjempejobb, sier Tore Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken og aksjonsleder i Harstad. Synliggjøringen av Seniorsaken gjennom standsaksjoner på tre av byens kjøpesentre, var meget god og plakatering av Folkemøtet var perfekt. Lokalavisen Harstad Tidende dekket arrangementet på en positiv måte. I tillegg slo Ruth Haugland til med et glimrende innlegg på debattsiden tirsdag 17. november med tittelen ”Skinnende eldreomsorg”. Interimsstyret i Harstad består av: Ruth Haugland, lærer i videregående i 40 år. Jan Arntsen, selvstendig næringsdrivende, Magnus Mikkelsen, offiser og leder av Eldrerådet i Harstad, Ågot Jensen, hjelpepleier, Liv Kristiansen, politiker og Hjørdis Bergsås, Harstads svar på Wenche Foss. Konstituerende møte 27. januar Seniorsakens interimsstyre i Harstad ønsket medlemmer og andre interes- serte velkommen til konstituerende møte i rådhusets kantine onsdag 27. januar kl 13.00. Lokallagsstyre ble valgt, og det kom inn forslag på styremedlemmer. Interimsstyret hadde invitert daglig leder i Seniorsaken, Tore Henning Larsen, til å holde foredrag om seniorenes rettigheter til pleie og omsorg. Pleie- og omsorgssektoren er i Harstad, som i mange andre av landets kommuner, under stadige omstillinger og nedskjæringer. Bestillerutførermodellen er innført i form av et tildelingskontor som driver et råkjør mot hjelpetrengende og deres pårørende. Svært pleietrengende pasienter blir sendt hjem fra et midlertidig opphold på sykehjem, og både de og pårørende fortviler. Når kommuneøkonomien skranter, raseres pleien og omsorgen til de aller svakeste. Harstad kommune har lagt ned 30 sykehjemsplasser de to siste årene. Seniorsakens Andreas Lunnan og Kåre Jessen holdt forsamlingen i ånde med sitt show. 2009 ble et nytt godt år for Seniorsaken Vi blir tatt seriøst av sentrale og lokale myndigheter. Stortingspartiene lytter og spør ofte om vår oppfatning i konkrete saker. Blant lokalpolitikerne ute i kommunene hersker det en blanding av respekt og uro for at å komme på vår svarteliste over kommuner som bygger ned omsorgstilbudet til de eldste og svakeste. Responsen i media har vært svært god. Vi har etablert oss som en seriøs og autoritativ kilde til informasjon. Seniorsakens ledelse har gitt tallrike kommentarer til media og holdt et stort antall presentasjoner og foredrag i ulike fora. Våre ideer og mål møter økende forståelse og sympati. De viktigste negative faktorene er medlemsutviklingen og problemene med å finne sponsorer og oppnå offentlig tilskudd til prosjekter. er bemannet i kontortiden, for øvrig kan du tale inn navn og telefonnummer. Vi har også i 2009 mottatt 77 journalførte SOS-saker samt et stort antall henvendelser som er blitt løst på stedet. I en lang rekke saker har Seniorsakens innsats vært av avgjørende betydning for våre medlemmer. For at Seniorsaken skal engasjere seg må vi være part i saken. Den som ber om vår hjelp må være medlem og det må foreligge fullmakt fra den saken gjelder. Vi må bli flinkere til å verve Seniorsaken har fått stor oppmerksomhet i media over hele landet. Seniorsaken har etablert seg som en naturlig og autoritativ kilde for informasjon og kommentarer. Vi har initiert innslag, reportasjer og artikler i alle medier inkludert fjernsyn, radio og lokalpresse. Leder av ressursgruppen for informasjon – og samfunnskontakt, har representert Seniorsaken på en utmerket måte i fjernsyn og andre medier. Daglig leder, informasjonssjef og styreleder har sluppet til i mange sammenhenger med kommentarer og intervjuer og har dessuten deltatt i mange debatter. Styreleder og sekretariatets medlemmer har vært etterspurt som foredragsholdere i foreninger, lag, bedrifter, pensjonistforeninger og kommuner. Side 10 nytt fra seniorsaken Vi har ved årsskiftet i underkant av 20 000 medlemmer mot 23 000 året før. Dette har to årsaker: Verveinnsatsen har, med visse unntak, vært svak. Seniorsaken arbeider med et landsomfattende verveprogram. Lokallagene må også sette seg vervingsmål i sine distrikter. I tillegg til verving av enkeltmedlemmer har vi nå også åpnet for kollektivt medlemskap for bedrifter og organisasjoner. Seniorsaken er fullstendig avhengig av medlemskontingenten. Til tross for mange søknader, mottar ikke Seniorsaken noen form for offentlig støtte. Som en følge av stadig økende kostnader, blant annet til medlemsverving i 2008, har dette resultert i en stram økonomi. I 2008 gjennomførte vi sammen med Norsk Familieøkonomi medlemsverving over telefon. På den positive siden fikk vi 3500 nye medlemmer. SOS-telefonen dekker et stort behov Etableringen av vår SOS-telefon i 2007 har fylt et stort behov. Her kan medlemmene ringe 24 timer i døgnet og rapportere omsorgssvikt og andre problemer knyttet til aldersdiskriminering. Telefonen Politikerne lytter til oss Seniorsaken driver et utstrakt kontaktarbeid overfor de politiske partier, regjeringen og departementene. Vi var særlig aktive i valgåret 2009. Vi er høringsinstans i alle saker som angår seniorer. Gjennom dette arbeidet får vi satt våre saker på dagsordenen og sørger for at våre argumenter blir kjent. Seniorsaken har avgitt flere høringsuttalelser i 2009, blant de viktigste var høringsuttalelser om ”Samhandlings- reformen” og ”Diskrimineringsloven”. Vi stiller oss kritisk til begge reformene. Seniorsaken har åpnet for et formelt samarbeid med Forsvarets Pensjonistforening og Landslaget for offentlige pensjonister. Samarbeidet konkretiseres i form av en paraplyorganisasjon, Seniorenes Fellesorganisasjon, i løpet av våren 2010. Seniorsaken samarbeider godt med Statens Seniorråd og Senter for Seniorpolitikk. Vi samarbeider også med Norges Pensjonistforbund fra sak til sak. Ikke minst har vi gjensidig nytte av samarbeidet om Eldredagen 1. oktober i Oslo rådhus, der også Det sentrale eldreråd og Oslo kommune, ved byråd for velferd og sosiale tjenester, deltar. Vi har fått mange nye lokallag Seniorsaken fikk flere nye lokallag i 2009. Seniorsaken Røyken fikk sitt interimsstyre 17. februar. Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum ble konstituert 26. februar. Seniorsaken Sarpsborg ble konstituert 26. januar. Seniorsaken Arendal fikk en ”pangstart” med et stort antall nye medlemmer og konstituerte sitt styre 27. mars. Seniorsaken Drammen våknet til nytt liv etter et par års dvale. Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten holdt sitt første ordinære årsmøte 30. mars. Seniorsaken Ullern holdt konstituerende møte 1. april. Seniorsakens Harstad fikk sitt interimsstyre etter et vellykket folkemøte 17. november. Underskriftskampanjen ”Nei til nedlegging av sykehjem” fikk hele 600 underskrifter. Seniorsaken gjennomførte et folkemøte om syn i samarbeid med legemiddel- Aktive seniorer i Harstad. Underskriftskampanje på kjøpesenteret. firmaet Novartis i Harstad i 2009. Folkemøtet ble svært vellykket og tiltrakk over 150 personer. Kombinasjonen med et faglig foredrag og god underholdning viser seg gang på gang som svært vellykket. Mange aktiviteter i 2009 Seniorsaken er en av innbyderne til feiringen av den internasjonale Eldredagen 1. oktober. Vi har også valgt denne dagen til kåringen av Årets hederssenior. I år gikk denne æren til professor dr. med Peter F. Hjort, tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, geriater og utrettelig talsmann for seniorenes sak. For Seniorsakens medlemmer vil han blant annet være kjent for sine kloke og varme kronikker i Seniormagasinet. Seniorsaken deltok som medarrangør da Oslo Politiforening mønstret politimusikkorps fra hele landet på Rådhusplassen i Oslo 5. juni. I samarbeid med byrådet sørget vi for at eldre fra byens institusjoner fikk overvære denne flotte forestillingen. Seniorcruisene er svært populære blant medlemmene. Disse turene har en passe blanding av faglig innhold, underholdning og sosialt samvær. For Seniorsaken er dette en fin måte å ryste medlemmene sammen på og for helsereisen til Belek, Tyrkia som ble gjennomført i september. Fra Seniorsaken deltok 80 medlemmer. Reisen er resultatet av et samarbeid mellom Seniorsaken og Scandinavian Life Center (SCL), et norsk-tyrkisk selskap som tilbyr helse-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester til norske kommuner og norske seniorer. Seniorsakens medlemmer får rabatt. * UNGARN * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE OG INTERESSANT FERIEMÅL T veits erapi- og Helsereiser ¾ ¾ ¾ ¾ Vi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen med på våre vellykkede turer til Ungarn. Følgende er inkludert i pakkeprisen: Flyreise direkte t/r Rygge-Budapest (muligheter for egne reiser/tilslutningsreiser). Transport t/r flyplass – hotell. Overnatting i dobbeltrom med halvpensjon på Kurhotell Imperial***. Daglige massasjer, daglig vanngymnastikk ledet av fysioterapeut, fri benyttelse av alle basseng, m.m. Trygghet og trivsel for våre deltakere står høyest, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig på hele turen. Under oppholdet arrangeres det frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder, hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m. 15 dager, vår og høst: Kr 11.300,- Medl. av Seniorsaken får 5% rabatt på 15 dagers-turene i 2010. Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon! 41 76 42 79 / 95 99 45 20 post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no Nytt fra seniorsaken Side 11 En særlig begivenhet var kabareten ”Stardust” med Claus Dahl og venner som fant sted i Oslo konserthus 5. desember. Konserten trakk 1400 publikummere og var viet Seniorsaken og en trygg og verdig alderdom. Overskuddet gikk til Hospice Lovisenberg og Fransisikushjelpen. Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø holdt en appell og Seniorsaken deltok med stand. skape lagånd. Den 24. mai dro vi på ”Seniorcruise” til Kiel. Et svært vellykket arrangement. Julecruiset til København 29. november til 1. desember ble en absolutt triumf. Turen var fullbooket med over 200 deltagere. Blant foredragsholderne var adm. direktør Åsmund Lunde fra Senter for Seniorpolitikk og stortingsrepresentant Michael Tetzschner. Jakten på ungdomskilden var motto Benytt deg av SATS supertilbud Du kan spare over tusen kroner i året, leve lenger og bedre! Kom i form med Seniorsaken og SATS! Bli med på årets trimkampanje Seniorsaken har per i dag cirka 600 medlemmer som trener på SATS, vi skal bli flere. Seniorsaken inviterer alle sine medlemmer som bor i nærheten av et SATS-treningssenter til å starte med fysisk trening. Seniorsaken har en meget gunstig avtale med SATS som ikke bare gir rimelig trening, men som åpner for et nytt og bedre liv. Mange melder seg inn i Seniorsaken for å kunne trene rimeligere på SATS. Gjelder alle som har fylt 50 år! Seniorsaken har en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i Seniorsaken store fordeler når du trener på et av SATS´ 35 sentre over hele landet. For bare kr 290,- i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16:00 på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. Begynn å trene nå! Privat omsorg – egen portal Seniorsaken introduserer nå en internettbasert leverandørportal for privat omsorg i Norge. I tillegg til leverandørregisteret i Senior, kan du på vår hjemmeside www.seniorsaken.no finne direkte linker til leverandører av private hjemmetjenester i ditt fylke. Klikk på omsorg i venstremenyen. Mulig britisk lov mot eldre Selbjørn pleie- og diskriminering i helsevesenet omsorgssenter Side 12 nytt fra seniorsaken Nei til nedleggelse av I Storbritannia arbeider man med en lov kalt ”Equality Bill 2009”, som setter forbud mot diskriminering av eldre innenfor helsevesenet. Med denne loven skal diskriminering innenfor helse, omsorg og sosiale tjenester gjøres ulovlig i Storbritannia. Innbyggere over 65 står for mer enn 60% av kostnadene til helse og omsorg, men dagens helsetjenester er ikke innrettet etter deres behov. Særlig gjelder dette eldre med komplekse diagnoser. Disse utgjør en majoritet og er potensielle ofre for aldersrelatert diskriminering. I en artikkel i ”British Medical Journal” (september 2009) heter det: ”Rapporter om uverdig omsorg, dårlig kommunikasjon og urimelige holdninger er alt for vanlig.” ”Pasientenes behov skal baseres på individuelle forhold og ikke på slutninger trukket på basis av alder. Tjenestene skal kun utføres på bakgrunn av alder kun når dette er forsvarlig og i pasientens interesse.” Den nye loven skal kunne brukes av individer, men mer sannsynlig av organisasjoner og aktivistgrupper, som kan dokumentere diskriminering. Austevoll kommune vil tvangsflytte 20 sykehjemsbeboere til kommunens andre sykehjem der nødvendig ekstra kapasitet ikke er planlagt, besluttet eller utbygd. Vedtaket om tvangsflytting er et hastevedtak og forutsetter at pasientene skal leve i provisorium på ubestemt tid. Seniorsaken mener at vedtaket er forhastet og krever at Austevoll kommune revurderer saken. I den forbindelse krever Seniorsaken at Austevoll kommune innhenter medisinsk faglig ekspertise for å vurdere om en eventuell overflytting er forsvarlig etter de forpliktelser kommunen har etter norsk lov. Dødsbogave til Seniorsaken Seniorsaken har mottatt en testamentarisk gave på kr 4.000,- fra Borghild Melhus. Vi takker og lyser fred over hennes minne. Pengene går til Seniorsakens reservefond. Konserten på Rockefeller et utsatt! Sinatra-konserten på Rockefeller med The Big, Big Band 14. mars er dessverre avlyst. Seniorsaken og Nordeas storband håper å komme tilbake til saken til høsten. Nominer Seniorsakens Hederssenior 2010 Tidligere hedersseniorer er bevegelsens stifter, Rolv Wesenlund, stortingsrepresentant John I. Alvheim, Nanna Lønning Caspersen, Astrid Nøkleby Heiberg, Jacob Skarstein og Peter F. Hjort. Send forslagene til Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo med en kort begrunnelse. Spesialtilbud til Seniorsakens medlemmer Har du hørt om de engelske damene som skulle samle inn penger til en ny sofa til venteværelset på sykehuset? Mannen til den ene damen døde av kreft, og damene lot seg dandere rundt frukt, porselén, lappetepper og syltetøykrukker, uten klær på. Kalenderen har blitt tidenes suksess. I løpet av ti år har den sørget for inntekter i millionklassen til kreftsaken. Historien har blitt til film, som igjen har blitt teater. Nå også i Oslo med fyrrige, morsomme og deilige voksne damer i rollene. Forestillingen er blottet for anorektiske ungdomsidealer, og strutter av frodig kvinnelighet i ulike størrelser og fasonger. “Kalenderpikene” er Seniorsak på sitt beste, og absolutt verdt en tur på Centralteatret. Vi har fått spesialtilbud på to forestillinger: Første forestilling: Mandag 8. mars kl 13:00 Andre forestilling: Torsdag 25. mars kl 19:00 Billettbestilling: 22 34 86 80 Kodeord: Seniorsaken Trenger du overnatting i Oslo? Det sørger Olav Thon for (han fikk medlemskap i Seniorsaken i gebursdagspresang av sin gode venn Rolv Wesenlund). Takk for at dere kjøpte Seniorkalenderen! Takk for at dere kjøpte Seniorkalenderen 2010 og for at dere tok vennlig imot våre telefonselgere. Salget har gitt oss et kjærkomment tilskudd. Prosjektet kom i stand etter initiativ fra vår samarbeidspartner Norsk Famlieøkonomi. Vi sa ja, til tross for en del betenkeligheter med hensyn til telefonsalg. Bakgrunnen er at Seniorsaken ikke mottar noen form for offentlig støtte, til tross for søknader. Vi er totalt avhengig av medlemskontingentene. Ettersom aktiviteter som medlemsverving er svært dyrt, er vi alltid på jakt etter måter å skaffe oss ekstra inntekter på. Kalenderen har vært en suksess ettersom den synes å gi oss et pent overskudd. Seniorsaken tok ingen risiko, kun andel av overskuddet. I denne omgang har det vært en positiv erfaring. Underveis har vi lært en del om hvordan kalendre bør være og ikke være. Det har sneket seg inn noen feil, blant annet er ukene galt nummerert. Seniorkalenderen er ett nummer foran alle andre. Vi ser nytten av det, men innrømmer at det er flere ulemper. Ny kalender i 2011. Seniorsaken ønsker å lage en ny og bedre kalender i 2011. Har du forslag til hvordan kalenderen bør være, vennligst send oss noen ord til seniorsaken@ seniorsaken.no eller til vår postadresse Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Jeg er senior - og stolt av det! Seniorkalender 2010 Nytt fra seniorsaken Side vinn vinn kampanjen Side 13 Hvert år på Eldredagen 1. oktober kårer Seniorsaken Årets Hederssenior i Oslo Rådhus. I år inviterer vi alle seniorer til å være med på nomineringen av mulige kandidater. Kåringen av Hederssenior betyr at vi ønsker å hedre en person som har gjort en ekstraordinær innsats for landets seniorer og som fremtrer som et forbilde for sin generasjon. “Kalenderpikene” på Centralteateret Eldre er ikke unyttige munner Tidligere generalsekretær i Humanetisk Forbund, psykolog Kari Vigeland, går i en artikkel inn for å avbryte behandling og medisinering av eldre, sterkt pleietrengende mennesker. Hun mener ressursene bør brukes på yngre generasjoner. Argumentasjonen vekker ubehagelige minner om forrige århundres agitasjon mot ”unyttige munner”. Kari Vigeland har tidligere fremstått som en tilhenger av aktiv dødshjelp. Poenget denne gang er at samfunnet ikke har råd til å ha mennesker på sykehjem i årevis, samt at livsforlengende behandling også for den enkelte er nedverdigende og strider mot menneskeverdet. Hun mener derfor at myndighetene bør sette et tak på bevilgningene til livsforlengende behandling. Samfunnets ressurser skal brukes på yngre mennesker som kan helbredes, fremfor å hjelpe de aller eldste til å leve år etter år med mange ulike sykdommer. Seniorsaken mener at moderne høyteknologisk medisin ikke må settes inn for å hindre en normal dødsprosess. Slik behandling er ikke bare uhensiktsmessig men uetisk. Like uetisk vil det være å nekte et eldre menneske normal behandling for sykdommer på bakgrunn av alder og krav om innsparing. En argumentasjon som setter eldre og yngre opp mot hverandre og ber myndighetene om å forkorte livet til eldre mennesker ut fra sparehensyn, er ikke bare en avsporing, men trist og ubehagelig. Fruen til Schafteløkken, Livsvernprisen 2010 til Stein og Betina Husebø Gerd Grøndahl Side 14 nytt fra seniorsaken Senior beklager: Vi kom i skade for å bruke galt foto da vi skulle presentere initiativtageren til Gubbefrokosten og Kjerringlunsjen på Frogner/Skillebekk Seniorsenter i siste utgave av bladet. Her er hun, den blide, livsglade damen, som sammen med en rekke frivillige sørger for at de populære sammenkomstene finner sted. Tidligere styreleder i Seniorsaken, Stein Husebø har sammen med sin kone Betina, fått ”Livsvernprisen” for 2010. Seniorsaken gratulerer! – Vi gleder oss på Steins vegne og benytter anledningen til å takke ham for fin og utrettelig innsats for de eldre, sier daglig elder i Seniorsaken Tore Henning Larsen. Menneskeverd til personer eller institusjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til livets begynnelse eller slutt. Menneskeverd arbeider for å verne om livet fra befruktningen til en naturlig død. Prisen har vært delt ut årlig siden 1997, med unntak av årene 1999 og 2003. Livsvernprisen overrekkes av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) i Oslo 1. februar. Nye dåpskjoler Seniorsaken Hederssenior 2006 har gjort det igjen. Nanna Caspersen har sydd et mesterverk av en dåpskjole i hardangersøm. På bildet viser Seniorsakens Torbjørg Betten frem vidunderet, som kan bli ditt for kr 5.000,-. Pengene går uavkortet til Seniorsakens Juridiske Hjelpefond. Ring Torbjørg på telefon 22 12 18 90 i dag, eller stikk innom sekretariatet i Bygdøy Allé 5. Seniorsakens landsmøte 31. mai 2010 Seniorsaken avholder sitt Landsmøte 31. mai kl 14:00–18:00 i Oslo. Frist for innmelding av eventuelle hastesaker som ønskes behandlet av Landsmøtet må leveres innen 14. mai. Seniorsaken Ullern vil kartlegge ressurser Under et åpent møte 12. november 2009 i Seniorsaken Ullern diskuterte man muligheten for å ”kartlegge interesser og kompetanse blant seniorer i Ullern bydel.” Seniorsaken Ullern vil nå foreslå et prosjekt sammen med bydelens administrasjon, og tilby Seniorsakens medlemmer som deltakere i et forprosjekt. En slik kartlegging har så vidt kjent ikke funnet sted tidligere og vil være et nyttig grunnlag for fremtidige beslutninger. Seniorsaken Ullern har p.t. ca. 300 medlemmer, og vil gjerne ha flere aktive og støttemedlemmer for å øke gjennomslagskraften. Gjennomføringen vil bli diskutert på et nytt medlemsmøte 25. februar 2010. Nytt fra Seniorsaken Bergen Styret i Bergen ønsker alle medlemmene et godt år og håper 2010 bringer med seg positivt arbeid for Seniorsaken generelt, og for lokallaget i Bergen spesielt. Det nye styret ønsker å satse på medlemsmøter og nær kontakt med medlemmene for å få verdifulle innspill og meningsutveksling. Første medlemsmøte i 2010 ble avholdt 20. januar i kantinen, Bergen Rådhus. Lokale politikere deltok med synspunkter på områder som ”Seniorer - Helse - Aktiv dødshjelp”, dvs. penger og menneskeverd, prioriteringer, livsforlengende behandling, etc. Årsmøte i Seniorsaken Bergen Tid: 24.03.10 kl. 18.30 Sted: Kantinen, Bergen Rådhus. Program: Vanlige årsmøtesaker. Saksdokumenter fås tilsendt ved henvendelse til styret etter 01.03.10. Det blir enkel servering. Vi ønsker og håper at mange medlemmer vil møte. Påsketilbud fra Seniorsaken Bergen Park Hotel Vossevangen, Voss • 2–4 døgn, ½pensjon: kr 850,- pr pers/døgn i dobbeltrom. • 5–7 døgn, ½ pensjon: kr 775,- pr. pers/døgn i dobbeltrom. • Hotellet ligger bare et par hundre meter fra jernbanestasjonen og er kjent for god mat og for en av landets beste vinkjellere. • Booking: Tlf: 56 53 10 00, e-post: post: booking@parkvoss.no . Hotel Ullensvang, Lofthus • 28–31. mars: Full pensjon: kr 890,- pr. pers/døgn i dobbeltrom. • 1.–5. april: Full pensjon: kr 950,- pr. pers/døgn i dobbeltrom. • Hotellet, som er kjent for god mat og høg standard, har mange aktivitetstilbud. • Booking: Tlf: 53 67 00 00, e-post: ullensvang@hotel-ullensvang.no Tid: Den 3. mars kl 12:00 Sted: Ullern Seniorsenter, Ullernchauséen 111D. Tema: ”Norge forhandler i Brussel.” Personlige betraktninger av tidligere ambassadør til NATO og EU, og hovedforhandler for EØS og EU, Eivinn Berg. Et fellesarrangement med Ullern Seniorsenter. Årsmøte i Seniorsaken Ullern Tid: Den 15. april kl 1800 Sted: Ullern Seniorsenter, Ullernchauséen 111 D Hjertelig velkommen! Årsmøte i Seniorsaken Groruddalen Tid: Onsdag 10. mars 2010 kl 1800 Sted: Grorud samfunnshus, Gårdsveien 6, Grorud. 1. Godkjenning av innkalling. 2. Valg av møteleder og referent. 3. årsmelding 2009. 4. Regnskap 2009. 5. Innkomne forslag. 6. Valg. Eventuelle forslag til landsmøtet må være styret i hende innen 1. mars 2010. Skriftlige forslag sendes Oddbjørn Jæger, Hyttengveien 14, 1404 Siggerud. Årsmøte i Seniorsaken Sarpsborg Årsmøtet er utsatt til 10. mars 2010 kl 1200 på Glenghuset. Husk også medlemsmøte: 15. april 2010 kl 1200 på Glenghuset. Alle er velkomne! Nytt fra lokallagene Side 15 Vi har forhandlet frem påsketilbud til Seniorsakens medlemmer. Bestill direkte til hotellet, oppgi at du/dere er medlem i Seniorsaken og nyt livet i påsken! Åpent møte i Seniorsaken Ullern Seniorsaken Gjøvik, Land og Toten Aktuelt om hørsel Mange godt voksne viste interesse for temamøte som Senior saken Gjøvik Land og Toten arrangerte en mørk førjulskveld i 2009. Øret er et følsomt organ, med utallige irrganger som kan ta skade i alders år. Hvordan står det til med oss? Seniorsakens temamøte samlet 45 personer rundt bordene i Frivilligsentralen, med kaffe og kringle. Gurli Skattum ønsket velkommen på vegne av styret. Ingvar Berge presenterte den kunstneriske bidragsyter Olav Gundersen. I sitt 92. år kunne han fremføre Olav Aukrusts ”Auksjon på Tande” utenat. En utrolig beskrivelse av sosialt samvær i ”gamle dager”. Tema for møtet: ”Hørsel og hørselsvansker” ble grundig ivaretatt av audioingeniør John Seim. Han pekte på de mange kompliserte ingredienser/ elementer som sørger for at vi kan høre. Dessverre hender det at noen av ”motorene” blir redusert, eller sågar gir opp å fungere. Da er det godt å kjenne til at det finnes hjelpemidler som kan forsterke lyd, som kan overføre lyd til lyssignaler, som kan sette i gang vibrasjoner. Slik kan vi ”høre” både dørklokka, telefonen, og – Gud forby – brannvarsleren. Den siste ville ikke Seim demonstrere, av frykt for å skremme omgivelsene. I stedet ville han varmt anbefale en vibrator i sengen. En lydhør forsamling la det beste øret til nyttig informasjon. John Seim kjenner ørets irrganger. Årsmøte i Seniorsaken Gjøvik Land og Toten Tid: Tirsdag 23. Mars kl 18:00–20:00 Sted: Frivilligsentralen, Gjøvik Program: Årsmøtesaker, underholdning, bevertning Saker som ønskes tatt opp, meldes til styret innen 10. mars. Kontaktperson: Dagny Liaklev, tlf. 611 74 768 Olav Gundersen (92) blir presentert av Ingvar Berge. En lydhør forsamling legger det gode øret til. Side 16 nytt fra lokallagene Nytt fra Seniorsaken Kongsberg Seniorsaken Kongsberg arrangerte et hyggelig julemøte med en oppsummering av året. Seniorsakens styreleder Harry Martin Svabø holdt foredrag om ”Seniorlivets utfordringer”, etterfulgt av sosialt samvær med miniutlodning. 21 medlemmer hadde møtt frem i tillegg til innbudte gjester. Laget har, i tillegg til Julemøtet avholdt ordinært årsmøte, ekstraordinært årsmøte med valg og historisk tilbakeblikk, samt høstmøte, med politisk paneldebatt. Flere arbeidsgrupper er etablert, blant annet for ”Helse og Sosialsaker”(AHS), ”Sosiale arrangementer” og ”Seniorer i Arbeidslivet”(ASiA). Laget har vært engasjert i flere PO saker. Et av medlemmene holder fortsatt hyggestund på Skavangertun en gang i uken. Målet for 2010 er blant annet å kjempe mot nedleggelsen av flere sykehjemsplasser på Kongsberg, få flere medlemmer innvalgt i offentlige utvalg og arbeide for å få flere medlemmer i lokallaget. Årsmøtet med valg er 25. februar 2010. Vårmøtet er satt til 6. mai 2010. Hjertelig velkommen! Årsmøte i Seniorsaken Ullensaker Nannestad og Gjerdrum Tid: Torsdag 11. mars 2010 kl 18.00. Sted: Kafeen, Gjestad bo- og aktivitetssenter, Gardermovegen 38, Jessheim. Program: Enkel servering. Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende snarest og innen 25.2.2010. Etter årsmøtet vil Bosse Tangen fortelle: ”Bosse som senior? Vel møtt! Gjestebud på Diakonhjemmet Tekst: Per W Jensen, Seniorsaken Vestre Aker Diakonhjemmet inviterte før jul til sitt årlige og tradisjonelle Gjestebud med tenning av årets Julegran. Seniorsaken Vestre Aker og menighetene i Diakonhjemmets sektor var invitert av Diakonhjemmet som medarrangører av dette stemningsfulle og viktige lokalmiljøtiltaket. Årets Gjestebudet startet ute i friluft med varm gløgg, pepperkaker, allsang/ musikk og tenning av Juletreet i mellom Sykehusets – og Høyskolens bygninger på Steinerud, i Vestre Aker bydel. Samtlige av Seniorsakens medlemmer i bydelene Vestre Aker, Ullern, Frogner og Nordre Aker var invitert med en egen og flott trykksak i posten. Oppmøte var gledelig stort av både aktive og mindre aktive medlemmer av Seniorsaken i Oslo. Etter julegrantenningen fortsatte Gjestebudet inne i Høyskolens storstue, i Atriet, Diakonveien 14. Atriet som er på hele 1000 m2 er velegnet og gir god plass for slike store arrangementer. Vel inne i dette hyggelige miljøet ble det servert en varm og velsmakende julegrøt, av et smilende og entusiastisk personale ved Høyskolens stiftelse. Både kokker og direktører var aktive som vertskap og i serveringen, som i tillegg til grøten besto av julekaker og kaffe/te. I Atriet, som for øvrig har en fantastisk akustikk, fikk vi en minikonsert av sangeren Anne Vada og organisten Øystein Lund Olafsen, med utvalgte stykker fra deres album Sacral Jul. I tillegg løfter disse to dyktige musikerne julestemningen betydelig hos deltakerne i dette Gjestebudet med egne nyskrevne sanger og de mer tradisjonelle julesanger. Seniorsaken Vestre Aker er også invitert av stiftelsen ved Diakonhjemmet som medarrangør av Nyttårskonserten, som ble arrangert den 27. januar 2010. Sølvguttene i Oslo underholdt med sin vakre korsang. Som vanlig ved disse arrangementene er det gratis adgang, med underholdning og bevertning. Årsmøte i Seniorsaken Vestre Aker Tid: 16. mars 2010 - kl 18.00. Sted: Røa eldresenter, Vækerøveien 207, - 3. etg, Røa. Program: Professor Peter Hjort holder foredrag om ”Fremtidens eldreomsorg.” Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må være styret i hende snarest og innen 01.03.2010. Årsmøte i Seniorsaken Eidsvoll og Hurdal Tid: Torsdag 4. mars kl 1900 Sted: Badebakken i Eidsvoll Saker som ønskes tatt opp i årsmøtet, må meddeles styret på forhånd. Foredrag: ”Demente og deres pårørende” Cecilie Aalborg Brenni Det blir enkel servering. Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen. Årsmøte i Seniorsaken Rogaland Fra venstre Seniorsaken Vestre Akers Finn Holden og Per W Jensen ved tenningen av årets julegran på Steinerud. Foto: Lina Nordlie, Diakonhjemmet Hjertelig velkommen! Nytt fra lokallagene Side 17 Dag: Onsdag 10. mars Tid: kl 1800 Sted: Mossiges Minde, Solaveien 58, Sandnes Tema: Beinskjørhet (Osteoporose) Avdelingssykepleier ved Geriatrisk poliklinikk SUS og styreleder i Norsk Osteoproseforening Ingjerd Mestad og fysioterapeut Mari Ørstavik Aanestad. Foredrag av Harry Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken. Enkel bevertning. Inngangspenger kr 50,- Leserinnlegg Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte alle innlegg. Finansieringen En ny form for aktiv dødshjelp? av omsorg Samhandlingsreformen: Tiden må være inne for å se på finansieringssystemet for omsorg. Det er jo ille at det kan være avgjørende for tilbudet som gis om en bor i en rik eller fattig kommune. Bedre om samme finansieringsmodell som ved fri rettshjelp og tilskudd til trossamfunn. Her utbetales beløpene direkte fra statskassa via fylkesmannen. Slik jeg har forstått det settes det ikke begrensninger pga budsjetter. (…) Tenker også at det kanskje er behov for nytenking innen omsorgstilbud. Begrepet omsorg kunne med fordel strykes og erstattes av f. eks service For å redde liv, lindre smerte, unngå sykemeldinger og spare samfunnets midler synes følgende å være innlysende: Rask og riktig diagnose. Rask og riktig behandling. Rask og riktig rehabilitering. I stedet for dette blir vi presentert med en samhandlingsreform som har følgende hovedelementer: Pasientenes tilgang til spesialisttjeneste strupes. Antall spesialister reduseres. Dette betyr at fastlegene må ta seg av diagnostikk og behandling de ikke har spisskompetanse i. Når fastlegen gir opp og pasienten endelig blir henvist og så endelig får time hos spesialist, har det gått så mye tid at sykdommen er vanskeligere å behandle effektivt. Færre sykehusleger betyr høyere terskel for sykehusinnleggelse. Samtidig blir det opp til kommunen hvor mye penger den vil spandere på den enkelte, ettersom kommunen skal delfinansiere sykehusene. Disse tiltakene vil føre til lengre sykemeldinger i påvente av diagnose og behandling. De vil også i svært mange tilfeller føre til økt lidelse og tidligere død. Gerd Hammerstad, Siggerud Aslaug Vinje, Kjøpmannsvik Pensjon Jeg ser av et tidligere nummer av Senior at Seniorsaken har 6 krav til de politiske partier før valget. Krav nr 4 omhandler pensjon. Her står det at ”en opptjent pensjon er et formuesgode, som ikke kan konfiskeres uten erstatning”. Men hvis pensjonisten (alderseller uføre) kommer på sykehus/sykehjem er det nettopp en slik konfiskering av folks egen opptjente pensjon som finner sted! Jeg har prøvd å ta opp denne saken med Seniorsaken mange ganger, men har møtt liten respons. La meg få understreke at jeg ikke har noe imot nynorsk og dialekter, men over noen år har det dukker opp en trend i media som består i høyt tempo i kombinasjon med slurvet uttale. Ofte skulle man tro oppleseren hadde bonus for å fremføre flest mulig ord på kortest mulig tid. Når dialektbrukeren samtidig gir en oppvisning i skarring og lesping, blir dette uforståelig for en stor del av befolkningen. Dersom det hadde foregått i et roligere tempo, hadde det kanskje gått an. Jeg for min del mener å ha en normal god hørsel, for jeg hører og forstår alt som blir meddelt på bokmål. Pål Holt, Kongsvinger Eldre må bli mer aktive Svar: Betalingen for opphold på sykehjem er nettopp det – det er betaling for en tjeneste. Altså er det ikke noen konfiskering. Kommunen har ikke lov til å ta høyere betaling enn hva tjenesten koster kommunen. Så godt som alle betaler langt mindre enn den faktiske utgiften. Jeg er 67 og arbeider som hudlege, et yrke som medfører at jeg har mye kontakt med eldre mennesker og har rikelig anledning til å bli kjent med deres problemer. Selv har jeg drevet idrett hele mitt liv og er fortsett meget aktiv med bl.a. paragliding, rulleskøyter og lengdeløpsskøyter. For øvrig går jeg på ski, sykler, spiller tennis og seiler. Som lege og selv fysisk aktiv er det skremmende å se hvor passive mange eldre er, spesielt etter at de er blitt pensjonister. Det gjelder både fysisk og psykisk. Vi har nylig flyttet fra Oslo til Vestfold. Vi ønsker en ny start etter jeg blir pensjonist, nye omgivelser, andre fokuseringer. Seniorsaken ser for meg ut som et meget spennende prosjekt og jeg ser frem til å følge med dens utvikling. Red. Peter Bohmann, Stokke Kristin Borg, Oslo. Side 18 leserinnlegg Språk og uttale Seniorcard Senior pakken fra Viken Fibernett Ved et besøk i Australia tidligere dette året ble jeg viss på noe som het Seniorcard. Jeg sjekket litt rundt dette og fikk greie på at dette var et fordelskort som ble utstedt av fylket/fylkeskommunen til alle innbyggere som fylte 60 år. Dette ga fordeler i diverse sammenheng så som billigere transport, parkering enkelte steder, spesialtilbud på kino og teater og på en del restauranter i angitt område. Her i landet får man ikke noe slikt som kjent og her gjelder honnørkort fra du fyller 67 år helt uavhengig av om når du er pensjonist, en merkelig ordning egentlig. Man skulle tro at honnørbilletter er blitt til for at man da har pensjonsinntekt, det vil si egentlig uansett i hvilken alder man blir pensjonist. Dagens regler er nok noe gammeldags og laget primært for offentlig transport og ikke mer enn det da det er samferdselsdepartementet som håndterer regelen. Ut fra dette burde det være en sak for Seniorsaken å jobbe for at det utstedes et Seniorkort ut fra visse kriterier som alder, pensjonstidspunkt osv. Et slikt kort kan også utvikles videre. Ved et besøk i Brasil for noen år tilbake fikk vi vite at der fikk man en bekreftelse på at man var fylt 60 år fra myndighetene og da førte dette til gratis parkering på alle offentlige parkeringsplasser, egne kasser eller luker i bank og på postkontor eller andre offentlige kontorer. I køer som på flyplasser hadde man fortrinnsrett og kunne passere alle å gå rett i skranken. Noe for Seniorsaken? En typisk Seniorsak spør du meg! Jeg har hatt en dialog med Viken Fibernett om innholdet i de to pakkene – Seniorpakken (for de over 60) og Grunnpakken - som Viken Fibernett har for Tv, telefoni og internett. Spesifikt gjelder det internett i forhold til pris og kapasitet. Jeg har Seniorpakken som inneholder Tv-basispakke med ca. 50 kanaler, telefon med fri tellerskritt til vanlige hustelefoner i Norden Internett 0,5 Mbit/s. Månedspris kr 498,-. Seniorpakken markedsføres uten at prisen for de 3 elementene i pakken er spesifisert på hjemmesiden. Man kan derfor ikke se hva man får for pengene. Roar Eide, Lørenskog Svar: (1) Seniorsaken har et slikt kort i form av eget medlemskort. Alle våre medlemmer har tilgang på en rekke økonomiske fordeler i kraft av dette kortet, som rabatter på strøm, telefon, prisavslag på varekjøp osv. (2) Norske kommuner har ulike rabattordninger for pensjonister i form av kulturtilbud osv. (3) Seniorsaken ønsker å etablere er prinsipp om ikke-diskriminering. Vi insisterer på at eldre ikke skal behandles annerledes av det offentlige enn yngre. Vi vil ha de samme fordelene. Utelukker ikke det at vi krever særfordeler? Senior inviterer leserne til debatt! Red. Redaktøren beklager! Red. Svar: Vi har fått dette svaret fra bransjehold: ”Dette er pakketering av produkter, og det blir feil å bryte opp prisene. Man kan ikke dele kapasitet på en internettlinje på summen og så sitte igjen med en pris pr. Mbit. Man får her, som i alt annet, ”kvantumsrabatt”. Jo bedre kapasitet, jo billigere pr. Mbit. Jeg er derimot enig med Jan i at kapasitet på 0,5 er veldig lite. Grunnen til at Viken har dette i sin pakke er vel tanken, eller fordommen, at Seniorer ikke bruker internett til å streame film eller laste ned musikk, men å betale regninger og sende e-post. Dette krever ikke stor kapasitet, og da er 0,5 greit. Jeg ser derfor ikke at Viken opptrer feil i denne sammenheng.” Red. Seniorkalenderen Seniorkalenderen er nå mottatt og hengt på veggen! Ble imidlertid skuffet over datomarkering, tallene vises dårlig og er ikke beregnet på oss som er seniorer og som ser litt dårlig! Dette var rett og slett ikke godt nok, og håper det rettes på ved eventuelt neste års produksjon. Ellers er jeg godt fornøyd med å være medlem og benytter meg av SATS-avtalen! Kirsten Indbryn leserinnlegg Side 19 Ola Gabrielsen hadde i Senior 6-2009 et intelligent og vittig innlegg med tittelen ”Pris til Jens?” Innlegget var forkortet og omredigert av redaktøren. Dessverre var Ola Gabrielsen lite fornøyd med redaktørens arbeid og protesterer mot at artikkelen etter hans mening var ”så forkortet og radbrukket og tildels omskrevet” på en måte som gjør at han ikke kan vedstå seg innholdet. Etter Ola Gabrielsens mening var dette et eksempel på ”meget slett og arrogant redaksjonelt arbeid.” Redaktøren beklager, men ønsker å minne Ola Gabrielsen på at omredigering og forkortelse er vanlig i alle norske og utenlandske publikasjoner som mottar leserbrev. Jan Braastad PRIVATE OMSORGSTILBUD AKERSHUS ASKER OMSORGSTJENESTE Asker Omsorgstjeneste er et ekstra tilbud til de kommunale omsorgstjenester, slik at brukere som trenger mer omsorg og hjelp vil kunne benytte våre tjenester. Tlf 97 97 57 42 • post@askeromsorgstjeneste.no • www.askeromsorgstjeneste.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp. Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no PRIMA OMSORG Bekkestua, tlf: 67 58 93 00 asker-baerum@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no HEDMARK HORDALAND PRIMA OMSORG Avdeling Follo, Drøbak, tlf: 64 93 22 60 www.primaomsorg.no • follo@primaomsorg.no AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP Tlf: 61 22 20 00 post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp. Tlf.: 98 29 77 80 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no OPPLAND OSLO HJELP I HJEMMET AS Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov. Ledet av sykepleiere. Tlf: 55 29 60 02 • post@hjelpihjemmet.no • www.hjelpihjemmet.no AKTIV HJEMMETJENESTE HEDOPP Tlf: 61 22 20 00 post@aktivhedopp.no • www.aktivhedopp.no ATTENDO CARE HJEMMETJENESTE Hjemmehjelp og private servicetjenester. Kompetanse - Engasjement - Hjelpsomhet Tlf. 23 22 36 00 • hjemmetjeneste@attendo.no • www.attendo.no CHRISTIANIA PLEIE OG OMSORG AS Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 www.pleieomsorg.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp. Tlf: 46 44 55 10 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no PRIMA OMSORG Maridalsveien 300, 0872 Oslo, tlf: 23 00 70 30 oslo@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no ROGALAND SENIORSTØTTEN Varm omsorg i hjemmet. Faste pleiere til faste tider. Oslo, Bærum, Drammen, Tønsberg og Bergen. Tlf: 934 02 400 • kontakt@seniorstotten.no • www.seniorstotten.no CITYMAID HJEMMESERVICE - HJEMMEHJELP OG OMSORG Velkommen til oss! Vi har over 20 års erfaring. Du vil få en blid, dyktig og stabil hjemmehjelp. Tlf.: 98 07 37 90 • hjemmehjelp@citymaid.no • www.citymaid.no HJEMMEOMSORG AS Auglendsdalen 81, P.b 717, Sentrum, 4003 Stavanger Tlf: 51 82 82 65 • Fax: 51 82 82 66 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.no VESTFOLD ØSTFOLD PRIMA OMSORG Austerheimkroken 2 b 4050 Sola, Tlf: 51 31 85 55 rogaland@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG Stadionveien 5, 3205 Sandefjord, Tlf: 33 45 93 33 vestfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no PRIMA OMSORG Moss, Tlf: 69 27 00 00 ostfold@primaomsorg.no • www.primaomsorg.no STC OMSORG Værftsgata 1 C, 1511 Moss, Tlf: 40 00 67 15 post@stcomsorg.no • www.stcomsorg.no “med hjerte på rett sted`” Tannbehandling Vanlig behandling, bleking Implantater En, flere eller alle tennene Narkose – Allmenntannleger og spesialister Kompetansesenteret i Bygdøy Allé Tannbehandling eller andre inngrep kan gjøres i narkose/delvis narkose Fjerning av føflekker Opplev våren på Kypros! Kypros har Middelhavets beste klima og allerede i april er det ni gode soltimer pr. dag. 5345,Electra Village, avreise 6.april 2 uker fra kr. 6545,Electra Village, avreise 30.mars 1 uke fra kr. Avreise fra Oslo og Bergen. Pris pr. pers. når 2 reiser sammen. Allerede nå kan du bestille din reise for høsten 2010. Fra oktober tilbyr Vitaltour Trivselsreiser til Kypros fra: Bergen, Kristiansand, Sandefjord, Oslo, Trondheim og nyheten Haugesund. Fra Bergen tilbyr vi også Lanzarote. Olaug Egeland Tannestetisk Senter daglig leder og Bygdøy Allé 5, 2. etasje tannlege Tel 22 44 15 35–815 TENNER www.tannleger.com Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50 eller www.vitaltour.no i trygge hender - en gave for livet For mer informasjon ta kontakt med Kari M. Hansen 23 31 66 12, kari.hansen@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no ANNONSETORG Side 21 Foto: Leger Uten Grenser Gjennom en testamentarisk gave til Leger Uten Grenser kan du redde liv og lindre nød. Verveaksjonen 2010 Aksjon 50-åringer for Seniorsaken Hva skal en gi en 50-åring til fødselsdagen? Gi noe nyttig, gi et medlemskap i Seniorsaken! Seniorsaken er den eneste organisasjon i Norge som kjemper for 50-åringenes fremtid. Vi kjemper mot yrkesdiskriminering og all diskriminering på grunn av alder. Vi gir råd og støtter våre medlemmer når de trenger det. Vår SOS-telefon er til for at du ikke skal stå alene når du eller dine pårørende blir nektet helsehjelp og omsorg. Som medlem har du tilgang til mange gode tilbud på varer og tjenester, du kan for eksempel spare over tusen kroner i året når du trener på SATS. Det er en realitet at eldreomsorgen i Norge bygges ned i det skjulte. Det er en realitet at verdien av pensjonene reduseres i takt med befolkningens aldring. Skal Norge også i fremtiden bli et godt land å bli gammel i, må vi mobilisere kreftene i dag. Seniorsaken vil gjerne utrette mer, men da må vi ha flere yngre medlemmer! Morgendagens eldre er 50 år i dag. Alle ververe av 2 nye medlemmer til Seniorsaken får tilsendt 1 CD fra den unike samlingen ”Alle tiders blinkskudd”! Vidar LønnArnesen skriver om hver slager på CDens innlegg, og han signerer med en personlig hilsen til ververen! Seniorsaken inviterer deg til å bli med på vårens store medlemsjakt der vi innen 1. mai skaffer Seniorsaken nye medlemmer i 50-årsalderen! Send oss utfylt vervekupong snarest mulig og senest innen 1. mai i år eller send en e-post til seniorsaken@seniorsaken.no med nødvendige opplysninger. Enkelmedlemskap: kr 390,Familiemedlemskap: kr 490,For en full oversikt over medlemsfordelene se: www.seniorsaken.no ”Aksjon 50-åringer for Seniorsaken”! " Nytt medlem 1: Navn: Adr.: Postnr./-sted: Tlf.: Mobil: E-post: Nytt medlem 2: Navn: Adr.: Postnr./-sted: Tlf.: Mobil: E-post: Ditt navn: Adr.: Postnr./-sted: Tlf.: E-post: Mobil: Seniorsaken Svarsending 0335 0090 Oslo NYHET Ofte på toalettet? Forstørret prostata? P TAT T P O Svarer du ja på et eller flere av følgende spørsmål, kan det være et tegn på forstørret prostata. Gi deg selv en opplevelse av Surround Sound Akkurat som når du går fra et par vanlige høytalere til et komplett surround system, vil ReSound Live gi deg opplevelsen av en rik og fullverdig lydkvalitet. ReSound Live med Surround Sound hjelper deg med å lokalisere hvor lydene kommer fra. En unik opplevelse av tilstedeværelse. Uansett hvilket lyttemiljø du befinner deg i vil du oppleve lyden slik den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i Surround Sound. Ja Nei Svak stråle ved toalettbesøk? Ja Nei Flere enn 8 toalettbesøk i døgnet? Ja Nei Plutselig behov til vannlating? Ja Nei Flere enn 2 nattlige toalettbesøk? Ja Nei Problemer med å tømme blæren helt? Du kan gjøre noe med problemet Fitoprost. Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen ved vannlatingsproblemer ved godartet forstørret prostatakjertel, for eksempel ved hyppig vannlating om natten. Brukes bare når lege har bekreftet at problemene skyldes godartet forstørrelse av prostatakjertel. GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - post@gnresound.no - www.gnresound.no Kontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og om apparatet passer ditt hørselstap NO_Fitoprost_Ad_Senior_1209_88x262 Lite og lekkert apparat som er nesten usynlig på øret. Fås i mange flotte farger - finn det som passer din stil! Fåes reseptfritt på apoteket. Tlf.: 32 82 70 00 www.pharmanord.no – Alder Åshild Ulstrup avskyr begrepet pensjonist, det gir henne assosiasjoner om ekskludering og intetkjønn. Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen – Jeg kan jo si akkurat hva jeg vil nå, og takke ja eller nei etter eget hode. Før hadde jeg mange hensyn å ta, og jeg hadde mye vondt i kroppen min. Nå har jeg fått ny hofte og noen smådiagnoser. Jeg har ikke vondt lenger og er ikke slapp, men spenstig. Livet har jo så mange overraskelser å by på hele tiden. Jeg er faktisk glad for at jeg kanskje kan få bli 76 år allerede denne våren. Smilet hennes ville varmet godt opp i TV-ruten også. Side 24 PROFILEN Kjærlighet uten alder Åshild Ulstrup har nylig gitt ut boken ”Kjærlighet uten alder”. Hun sier i forordet: ”Boken er skrevet i takk til ham som tok hjertet mitt med seg. Min ektemann døde, dagene og nettene blir aldri som før. Men styrket av ham som i et langt samliv ga sitt hjerte til meg, begynte jeg å skrive ned de vakreste kjærlighetshistoriene jeg har fått høre gjennom livet. Historier om kjærlighetens kraft mellom menneskene, den som kan overvinne alt – ja, snu om på hele tilværelsen, som når som helst kan vekkes til live, og som selv i perioder hvor en minst venter det, kan få underet til å skje. Det er en glede å få formidle en bok om den kjærligheten som ikke stiller noen spørsmål, men bare gir, tar imot og takker.” lenge har så mye å gi og å si. Så mye å by på. Den uretten som altfor ofte rammer eldre, kan ikke aksepteres. Vi som klarer det, må opp på barrikadene og kjempe for alle som ikke har krefter til det selv. Mellom historiene om mennesker som møter sin store kjærlighet sent i livet, fletter Åshild Ulstrup inn såre og vakre dagboknotater om tapet av ektefellen gjennom 43 år. Hennes mann, Jan, var lege og forsker. Han gikk bort for to år siden i forbindelse med en hjerteoperasjon, 86 år gammel. Den gang de to møttes var Åshild mor til to barn, mannen var ungkar, og de fikk etter hvert to felles barn. Åshilds jobb som journalist i NRK brakte henne land og strand rundt med mikrofon for å lage radioprogrammer. Hvem minnes ikke med glede og savn ”På livet laus” ”Hildringstimen” eller ”Middagsstunden”? Åshild Ulstrup har de nådegaver det er å være givende og inkluderende, åpen og lyttende, sjenerøs og sjarmerende. Heldigvis for oss andre evner hun å formidle det som rører seg i og rundt seg selv. Leser andres problemer – Alderdommen ble det temaet jeg fordypet meg mest i. Folk som har levd – Faktisk har jeg mye mer energi i dag, enn jeg hadde da jeg var 30 år… Hun ler. – Da var jeg ikke frisk. 26 år gammel og mor til to var hun da hun fikk diagnosen angina pectoris, som senere viste seg å være en slags kramper i blodårene. Selv tror hun det skyldtes bondejentas møte med storbyen. Hun ble ikke frisk og smertefri før hun fylte 43 år. Det lærte henne å lese andre menneskers problemer på så fremragende måte som radioprogram- Åshild Ulstrup på barrikadene: dommen er livets dessert – Gled deg til å bli gammel, ivrer NRK-veteranen. Den kjære ”røysta hennar” forsvant fra eteren for vel fem år siden. Men 75-åringen snakker ansikt til ansikt både på innog utpust, kloke ord, vel å merke! mene og de ni bøkene hun har skrevet viser. – Jeg trodde jeg skulle dø på den tiden. Jeg prøvde alt for å bli kvitt plagene, også healere. Smerten satt som et trykk i brystet bare jeg beveget meg litt ekstra. Da den endelig forvant, etter fjorten dagens svømming i lunkent vann, ble jeg et helt nytt menneske. Jeg opplevde utrolig mye både godt og vondt i det man kaller ”de beste årene” i livet. Derfor er jeg så glad for at jeg er som jeg er nå. Opptatt av barn – De voksne viste alltid at de stolte på meg. Jeg elsket barn, så jeg plasserte stadig småunger oppi båten og rodde ut på fjorden. Ingen prøvde å stoppe oss. Jeg mener det lærte meg å ta ansvar. Mange ungdommer i dag får ikke lære livet å kjenne på samme Åshild synes det er trist med alle de lukkede dørene i dag og minnes med vemod hvordan hun gikk ut og inn hos sin yndlingstante og sine naboer. – Nå er det ikke mulig lenger. Mange unger lever et syntetisk og ensomt liv, en tilværelse der TV-verden og kjendisene viser veien. I en stor undersøkelse om fattigdom nylig, sa mange barn at det for dem ikke handlet om penger, men savnet av foreldre- og voksenkontakt. Vi vet det, men hva gjør vi annet enn å rope på flere psykiatere og institusjoner? Slik taler en mor til fire og stolt bestemor til syv... Møter med mennesker I hjembygda Valen gikk klokskap og galskap hånd-i-hånd. Det har gjort at Åshild aldri har vært redd for å møte mennesker. Hennes styrke har vært nettopp møter med såkalte hverdagsmennesker, de med helt alminnelige gleder og sorger – vanlige folk som de fleste av oss. Hun mestrer å hente ut det vi andre kjenner oss igjen i og føler tett på kroppen hos sine intervjuobjekter, samtidig som hun henter frem det uvanlige og særegne hos dem. Alderdom har vært Åshilds spesialfelt siden hun begynte i NRK 30 år gammel. De første årene i ”Middagsstunden” handlet mye om mennesker som levde et liv hun ikke ante eksisterte. Hun møtte en ensomhet som ikke var til å leve med, heller ikke for en journalist. – Jeg burde vært sosialarbeider, mange ganger følte jeg meg helt hjelpeløs. PROFILEN Side 25 Åshild fikk ta sjansen på livet allerede da hun var liten unge hjemme på Valen i Sunnhordland. måte. Barndommen er blitt stengt mot virkeligheten, det er så mye vi vil beskytte ungene mot. Hvordan skal de få prøve seg når vi legger alt til rette for dem? Livet er jo tøft til tider – og en utfordring som også krever noe, ikke bare tilbyr. Ingen har lovet oss noe. Vi må selv så de rosene vi senere skal plukke. Ikke lett å bli gammel dunene fyker... Selv 80- og 90-åringer kan ha det fineste igjen! Det har jeg opplevd å se. Åshild tøyde yrkeslivet sitt til yttergrensen. 70 år setter en siste stopp for yrkesansatte. For mange er det beskjed om at man fra nå av er ubrukelig… – En sommer for tre år siden ønsket jeg å gjøre noe skjellsettende for gamle på et sykehjem. De var opprådd for hjelp. Jeg var for gammel, sa loven. Så rart! tenkte jeg, som nettopp hadde sittet ved min mors dødsleie og visste hvor få det var som hadde tid å ta seg av døende. Sykehjemmene fikk ofte og uventet besøk av Åshild med mikrofon. Hit fulgte hun en gammel far som trodde han skulle på restaurant med datteren sin. Han havnet på et dobbeltrom sammen med en senil mann… – Synet forfølger meg ennå, også det av den avkreftede fru Levold, som etter å ha stått opp fra sykehussengen for å flytte til et ukjent sykehjem, måtte sitte og vente på sykebilen som skulle frakte henne i fem lange timer. Da hun endelig kom frem og trodde seg ventet og velkommen, ble hun møtt med: ”Hva er navnet ditt?” Eller Anna Pedersen, 80 år, alene i en gammel iskald leilighet på Grønland i Oslo. Hun hadde dobbeltsidig lungebetennelse. Jeg måtte selv presse på for å få henne innlagt. Lyrikeren Magnhild Haalke, fikk ikke noe å spise hele dagen fordi hjelpen ikke kom og ingen ga beskjed. Til slutt bare sukket hun sin bønn ut i luften: ”Du som har oss småbarn kjær – se til meg som liten er...” Å, jeg har så mange, mange som jeg har levd og nesten dødd sammen med! Åshild skutter seg. Er det rart at hun er livredd for å bli gammel? Aldri på sykehjem Side 26 PROFILEN – La meg bruke hele dagen på småting, om det så bare er i min egen, skitne, lille stue. Men send meg ikke på sykehjem! Tanken på sykehjem og pleie kan ikke bli fjernere enn ved synet av denne oppgående, friske, ungdommelige, blide og elegante damen. – Levér ikke husnøklene dine fra deg for tidlig, for da gir du langsomt fra deg nøklene til livet ditt. Jeg håper jeg får styre meg selv – slik mine foreldre fikk gjøre til de døde 96 år gamle. Så lenge vi har liv i kroppen vår, og tanker i hodet, må vi ikke gi oss over og bli Den gode alderdommen som unger for barna våre. Det er altfor lett har jeg dessverre erfart – å la seg umyndiggjøre. Åshild avskyr begrepet pensjonist, det gir henne assosiasjoner om ekskludering og intetkjønn. – Pensjonister hører liksom ikke helt med, i mediene er det gamle mennesket kun interessant som sykt og hjelpeløst. Hvem spør etter den vanlige, friske gamle personen? Det viktigste for oss alle – det har jeg lært – er å kjenne seg til nytte. Mange av oss har fortsatt energi og spenning i oss, ja, vi kan faktisk være så lidenskapelige at Åshild Ulstrups yndlingssitater: ”Alderdommen er en gave for den som er så heldig å få leve et helt liv. For livet er en helhet. Du er barn, ungdom, voksen og gammel og bærer deg selv og din bevissthet med deg. Gamle mennesker er ikke uten fremtid, for ingen kan leve i annet enn nuet.” Arne Næss, filosof Åshild føler at hun nesten har fått et kall; å misjonere for den gode alderdommen, den som fortsatt åpner dører og fortsatt gjør det spennende å være til. – Det er vel bare de som har det lange livet bak seg, som kan gi oss svar på livets gåte. I ”Kjærlighetens lykke og ulykke”, ”Menn og elskere”, ”Rop fra en taus generasjon”, ”Det grenseløse livet”, ”Ta sjansen på livet”, ”100 pluss”, ”Hore og madonna på kjærleikens øy”, ”Huldra – den farlige lengten” og ”Kjærlighet uten alder” har Åshild Ulstrup gitt oss del i sin store livserfaring og klokskap. Å spørre om det kommer flere bøker fra hennes hånd, er helt overflødig. Men hun kaller seg ikke forfatter. – Jeg er en formidler, en livets frilanser på fast lønn. For ikke mange måneder siden klatret hun 650 meter rett opp Fuglesteget i Skjolden i Sogn og Fjordane. Man kan lure på hvordan hun holder koken? – Jeg danser swing. Trening er jo helt gledeløst! Vi må fylle tilværelsen vår med gleder. Dårlige repriser skal vi slette. Vi må alle ta vare på hvert eneste øyeblikk vi har, for ingen av oss vet når knyttneven slår til... Gjennom en oldefars briller Jahn Otto Johansen Drømmen om evig ungdom Spørsmålet om hvor gamle vi bør bli er egentlig retorisk. For ingen bestemmer ett hundre prosent når det er på tide å si farvel til det jordiske liv, hvis man da ikke begår selvmord eller får hjelp til å avslutte livet. Den siste problematikken skal jeg la ligge her, men nøye meg med å slå fast at det har vært trukket for alt for raske og lettvinte slutninger på dette området. Erfaringene fra Nederland og Sveits som er de mest liberale land i Europa når det gjelder dødshjelp, er ikke entydige. De sveitsiske og nederlandske myndigheter, og ikke minst legene, har fått store betenkeligheter med det som er blitt kalt ”dødsturisme”. Ellers varierer lovbestemmelser og praksis meget fra land til land. Men til tross for denne eksponering av egne følelser på ofrenes bekostning så holder vi i våre moderne samfunn likevel døden på avstand. Da jeg var liten, lå våre døde besteforeldre hjemme til begravelsen fant sted, og vi tok farvel med dem der. Jeg kan ikke huske at det var noe uhyggelig eller skremmende ved det. Idag er det få barn som noen gang har sett en død slektning. Døden skal ikke sees. Nå er døden flyttet inn på institusjoner. Hverken Før Henki Kolstad døde - gammel og mett av dage - sa han til meg: ”Jahn Otto, høy alder er tung å bære!” Men utad lot han seg ikke merke av sine smerter og skavanker. Når man møter slike mennesker, blir aldring og død noe naturlig, men slett ikke uten smerter og problemer. Kampen mot aldring. Dette er noe helt annet enn den nye trend i USA om å oppnå evig liv. ”Anti-aging” - kunsten å slippe aldring - er blitt big business. På verdenskongressen ifjor opptrådte Jeffry Live som driver Cenegenics Medical Insititute i Las Vegas. Jeffri Live nærmer seg 70, men han har en tredveårings kropp, takket være bra kosthold og mosjon og til og med injeksjoner av veksthormoner og testosteron. Tilsvarende institutter og bevegelser har vi også fått i en rekke europeiske land. Det investeres enorme ressurser i å forlenge livet, også til meget gamle og ofte demente mennesker. I tillegg oppfordres 70-åringer til alle slags aktiviteter og kosttilskudd for ikke bare å forlenge livet, men holde seg ung. Har du ikke mye sex til opp i åttiårene, er det visst noe galt med deg. Herregud, for et mas! Ingen evig ungdom. Men den evige ungdom får vi aldri, skriver den tyske kriminalbiologen Mark Benecke i sin nye bok ”Der Traum vom ewigen Leben” (Drømmen om evig liv). Benecke tror at det er mulig å oppnå en alder av 120, men spørsmålet er hvilket innhold man gir disse ekstra leveår. Evig ungdom oppnår man i hvert fall ikke. I det lange løp vil vi alle være døde, observerte den berømte sosialøkonomen John Maynard Keynes. Det er en riktig erkjennelse å ta med seg selv om vi blir eldre og kan holde oss aktive i høyere alder enn det våre forfedre kunne drømme om. GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER Side 27 Men uansett hvordan man forholder seg til dette vanskelige spørsmål, så må vi konstatere at døden ikke lenger er så synlig som før. En ting er fjernsynets sjokkartede dekning av katastrofer som jordskjelvet på Haiti og tsunamien i Asia. Det kan lett bli sært når reporterens og hjelpearbeiderens opplevelse av tragedien blir viktigere enn ofrenes skjebne. At liklukt er ubehagelig er ikke noe nytt for dem som har dekket borgerkriger og naturkatastrofer. dødsprosessen eller det avsjelede legeme skal sees av de pårørende. Den døde flyttes raskt til en likkjeller eller kjølerom og ingen ser ham eller henne igjen. I mange ortodokse og romerskkatolske land er det anderledes. Lokket på kisten blir ikke spikret igjen før alle har tatt farvel og til og med har kysset den døde på pannen. I Nepal var jeg i sin tid med på mange likbrenninger. Det var skikken der. Vi skal alle dø. Det moderne vestmennesket fortrenger at vi alle engang skal dø. Det er jo det eneste sikre i et menneskes liv, at man blir født og at man skal dø. Likevel fortrenges dette. Det skjer samtidig som vår levealder er forlenget fra femti for ett hundre år siden til over åtti i dag, takket være medisinske fremskritt, bedre hygiene og sunnere kosthold. Mange forestiller seg at innen dette århundres utløp vil gjennomsnittalderen være oppe i ett hundre, kanskje mer. Gamle i kropp, men unge av sinn. Hva gjør vi så med lenger levealder? Noen behersker dette med stoisk ro, ja, nesten med lekende glede som Arne Næss. Han spilte den litt enfoldige, lekende olding og inspirerte mange med det. For Arne Næss og hans venner ble alderen så å si tidløs. Mitt alderdomsideal idag er Wenche Foss som til tross for sviktende fysikk er i strålende vigør mentalt. Når jeg har hatt en telefonsamtale med Wenche, som vi er svært glade for å ha som storkorsbærer og æresmedlem i Kunstnerforeningen, er det som om jeg blir etpar tiår yngre. Det er for meg umulig ikke å bli påvirket av hennes livsglede, til tross for at jeg vet utmerket godt at hun plages av mange smerter. Nyttige produkter for et enklere liv “Har brukt denne bagasjevekten på de siste tre turene våre. Den er helt genial. Vi bruker den bla. til å flytte ting mellom våre kofferter og håndbagasje slik at vi slipper å betale overvekt. Helt genialt produkt!” - Internett-anmeldelse Bestselger Art. nr: S21-025 - Kr 50 Boksåpner Art. nr: S30-091 - Kr 199 Elektronisk bagasjevekt Flyselskaper over hele verden tar stadig mer betalt for overvekt på bagasjen. Mange som kommer innom våre forretninger har opplevd å betale opp mot 1.000 kroner for overvekt. Med denne vekten får du igjen full kontroll. Den er markedets mest nøyaktige bagasjevekt og veier bagasje opptil hele 40 kg. Vekten har ingen kroker som kofferten må henges på, men en stropp som er svært enkel å bruke. Åpner til bokser med ring. Det er bare å sette den spisse enden inn i ringen, vippe den opp, og lokket åpner seg. Den hinder sprut, du unngår å skjære deg og den er enkel å bruke. Boksåpneren kommer i ulike farger. Art. nr: S13-047 - Kr 129 Rimelig håndlupe Gjennomsiktig og lett håndlupe som førstørrer 2,5 ganger og har en liten linse på skaftet som forstørrer 5x. Lupen er svært lett og har ingen forstyrrende kant som går rundt. Bestselger Art. nr: S32-049 - Kr 1295 Treningssykkel med magnetisk motstand Vi har hatt flere treningssykler, men har nå funnet den klart beste sykkelen vi har testet. Hemmeligheten er magnetisk motstand som gjør pedalbevegelsene myke og jevne. Motstanden er enkel å justere og den kan gå fra svært lett til svært tung. Sykkelen er solid, enkel å bruke og har en liten skjerm der man kan se hvor raskt man sykler, distanse, tid og kaloriforbruk. 189 Art. nr: S20-089 Vask og masser ryggen mens du dusjer med den fleksible ryggvaskeren. 50 Art. nr: S21-020 Med denne åpneren får du enkelt opp alle fløte- og juicekorker. Art. nr: S20-081 - Kr 249 Tå-trener Små fotproblemer kan fort bli til store fotproblemer. Med denne tå-treneren kan du bygge opp føttenes og tærnes fleksibilitet. Fottreneren forbedrer blodsirulasjonen og tøyer tærne. Tøyingen motvirker en rekke fotproblemer og etter kort tids bruk vil du merke større velvære. Putt tå-treneren først i vann og plasser den mellom tærne. Du vil føle en intens tøying. Denne tøyingen er bra for føttene og vil reduseres etterhvert som tå-treneren brukes. Den kommer i pakke med to stk. 495 Art. nr: S30-079 Sitt varmt med dette teppet som dekker hele kroppen og hvor hendene er frie. www.enklereliv.no 99 Art. nr: S18-008 Unngå kalde hender i vinter med disse praktiske håndvarmerne. Nyttige produkter for et enklere liv Bestselger Bestselger Art. nr: S23-020 - Kr 849 Platespiller med innebygde høyttalere Mange musikkelskere sitter dessuten på gamle og kjære LPplater som de ikke får spilt fordi de har kastet eller ødelagt sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren er den enkleste måten å få glede av sine gamle plater på. Spilleren går på strøm og har innebygde høyttalere med god lyd. Platespilleren har dessuten radio, og er dermed alt du trenger, enten det er hjemme eller på hytta. Platespilleren spiller både 33”, 45” og 78” plater. Platespilleren kan også kopiere over til USB-pinne slik at sporene kan legges over til PC og eventuelt brennes over på CD. BRÅSTOPP S10-004-1 Str. 36-39 - Kr 298 S10-004-2 Str. 40-42 - Kr 298 S10-004-3 Str. 43-45 - Kr 298 S10-004-4 Str. 46+ - Kr 298 “Finnes det noen brodder som er enkle å ta på og av, sitter godt på og hindrer at man sklir?” Dette er et spørsmål vi ofte hører fra våre kunder. Når vi viser kunder hele vårt utvalg av brodder, er det disse broddene flest velger. BRÅSTOPP er laget av en spesiell gummiblanding som gir god friksjon, og piggene er av samme materiale som pigger brukt i bildekk. BRÅSTOPP har også refleks slik at du blir sett på mørke vinterkvelder. Art. nr: S26-050 - Kr 249 Oppblåsbar seng delux S22-039 - Kr 499 Mange trenger av og til en ekstra seng om man får gjester eller om man skal på besøk. Det finnes flere alternativer, men vi har ikke funnet noen som er enklere å bruke, tar mindre plass og som gir en bedre søvn enn denne. Sengen har en innebygget pumpe slik at det bare er å sette ledningen i veggen, trykke inn knappen og i løpet av ett minutt er sengen pumpet opp. Når den ikke lenger skal brukes trykk på knappen igjen og all luft presses ut slik at den kan rulles sammen og ta minimalt med plass. Sengen er praktisk for deg og vil gi dine gjester en god natts søvn. Sengen er 105 cm bred og 190 cm lang. Art. nr: S13-077 - Kr 1195 Enkel mobiltelefon Dette er en enkel mobiltelefon som sitter godt i hånden og som har tydelige knapper. Telefonen er svært enkel å bruke og har en skjerm med ekstra store symboler og god kontrast. Telefonen har tre hurtigtaster der man kan lagre numre man bruker ofte. Telefonen kommer uten bindingstid. Gullfilter Evigvarende og miljøvennlig kaffefilter som gir bedre smak på kaffen. I Sveits har de i lange tider produsert kaffefilter med en gulloverflate som kan gjenbrukes og vaskes i oppvaskmaskin. Mens papirfilter setter en smak på kaffen, er gull helt rent og setter ingen smak. Dette universalfilteret passer alle kaffetraktere som trakter mellom 6-8 kopper. Normal leveringstid er 3-5 dager. Varene sendes med innbetalingsgiro. Porto på 30, 60 eller 98 kr kommer i tillegg avhengig av varens vekt og størrelse. Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40 Livet er ikke det verste man har Det var fint å kunne gjøre noe viktig for mormor, men selvfølgelig også vanskelig til tider. Min mormor var delvis lam, og helt avhengig av hjelp, men jeg var jo ikke helt alene om ansvaret, selv om mye falt på meg, sier Michael Tetzschner. Side 30 INTERVJU MED Tetzschner Tekst: Kristin Havgar Foto: Tore Henning Larsen Denne samtalen med Michael Tetzschner handler om livets mangfoldighet. Jeg møter ham på hans nye arbeidsplass, Stortinget. Kontoret hans er ikke helt ferdig, så vi setter oss i stortingskantinen for å snakke om en del av livet som han tidligere ikke har fortalt om. De fleste kjenner ham fra Oslo-politikken, etter fjorårets Stortingsvalg er han blitt rikspolitiker. Men det tok noen år før han kom til Norge, sine første år tilbrakte han i Danmark. Michael Tetzschner er oppvokst i København, og flyttet som tiåring sammen med to eldre brødre til sine besteforeldre i Oslo. Mormor ble en svært viktig person i Michaels liv. Det var hun som i særlig grad tok seg av ham under oppveksten. Men da han var 18, ble hun syk. Rollene ble byttet om. De neste 14 årene var det han som tok hånd om henne. Disse erfaringene har preget hans syn på både aldring og sykdom. Rom for improvisasjon – Sykdom og alderdom betyr ikke at man mister sin personlighet, evnen til å glede seg over livet selv om tilværelsen kan være besværlig, forsvinner ikke selv om man blir gammel, sier han. Og fortsetter: Det må ikke være slik at enten er det samfunnet som må stille opp 100 prosent, eller så må familien bære hele ansvaret. Det må finnes løsninger der det er mulig å kombinere. Det er ikke umulig, men det må legges til rette for det. Ikke minst må det være rom for å improvisere. Sykdom er ofte uforutsigbar, da må man være innstilt på å kaste om på planer og gjøre det som er nødvendig der og da. – Skattepolitikken er heller ikke uvesentlig i denne sammenhengen, skal fami- lien ha mulighet til å følge sin samvittighet, ved selv å gjøre en innsats for syke og eldre, må det kunne la seg gjøre uten at familien taper økonomisk. Boligstandard er et annet viktig moment, de fleste moderne boliger er ikke egnet til å huse tre generasjoner, særlig ikke hvis et familiemedlem har spesielle behov. Det er krevende å ha ansvar for syke og gamle i eget hjem selv om man kan få mye god hjelp fra det offentlige. Moral, samvittighet – og kjærlighet Mange vil kvie seg for å påta seg det ansvaret Michael Tetzschner valgte å gjøre. Selv sier han at han følte en moralsk forpliktelse, dette var et samvittighetsspørsmål, men ikke bare, det var også et spørsmål om kjærlighet. – Dette er undervurderte dyder i vårt velferdssamfunn, ingen statlig eller – Jeg har ikke tidligere villet snakke til mediene om mine personlige opplevelser, jeg vil heller ikke gjøre det i fremtiden. Men, jeg gjør et unntak for Seniorsaken. kommunal omsorg kan erstatte den kjærligheten mennesker som står hverandre nær føler. Det kan være familie, men også venner som står en nær. Profesjonell omsorg er fint og nødven- • Født i København i 1954. • Jurist. • Politiker for Høyre. • Satt i Oslo Bystyre fra 19751999. • Medlem av byrådet i 1986. • Byrådsleder i Oslo fra 1989 til 1991. • Valgt inn på Stortinget fra Oslo i 2009. ”Gammel” – et fyord? Det kan se slik ut, de fleste unngår ordet gammel, eldre eller senior høres bedre ut. Men hvorfor det? – Hva er galt med å være gammel, den som lever et langt liv blir jo med nødvendighet gammel. Kanskje skulle vi ta ordet tilbake og gi det heder og verdighet, alder burde ikke være noe nærmest å skamme seg over, tvert i mot, det burde være noe å være stolt av. Før var senior et begrep man brukte når far og sønn hadde samme navn. Nå er det blitt en omskrivning av gammel. Språket skaper avstand til virkeligheten, vi mener vel ikke at det er en skam å bli gammel? – Kanskje snakker vi også for mye om produksjon av tjenester, alt som kan veies og måles kan styres, Industriens språk har infisert områder i menneskelivet som ikke kan veies og måles – eller prissettes, mener Tetzschner. INTERVJU MED Tetzschner Side 31 Michael Christian von Tetzschner dig, men ikke nok, understreker han. – En annen undervurdert faktor er kultur, gamle mennesker som har mistet mye av sin fysiske uavhengighet trenger virkelig kultur i videste forstand, der ligger mye av identiteten, livsgleden, og ikke minst minnene fra et langt liv. Et dikt, en sang, et teaterbesøk eller en operaforestilling kan vel være like viktig for den mentale helsa som medisiner er det for den fysiske spør jeg. – Kultur er jo noe vi deler med hverandre, ikke minst i en familie, det er en del av det limet som holder oss sammen, som gir oss felles referanser, sier han. De tidlige minnene er de siste som forsvinner, derfor er det av stor betydning å ta vare på dem, svarer Tetzschner. Advarer mot kravstore eldre Sosialøkonomen Tore Lindholt advarer mot kravstore eldre. Med risiko for å bli stemplet som folkefiende, argumenterer han for et bærekraftig pensjons system, for økte aldersgrenser for pensjonering og mot unødig sterke incentiver til friske og velstående. Han advarer mot hetsing av syke og uføretrygdede og oppfordrer til økt frivillighet. Folketrygdfondets tidligere sjef, Tore Lindholt, er en modig mann. Når han mener noe er galt, sier han det som det er - populært eller ikke. Få tør det i dag. Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Folketrygdfondets tidligere sjef, Tore Lindholt, er en modig mann. Når han mener noe er galt, sier han det som det er - populært eller ikke. Få tør det i dag. tighet til utbetalinger, men ingen garanti for realverdien av pensjonsinntekten etter skatt. – Økonomi er kjent som den ”bedrøvelige vitenskap”? – Fordi den økonomiske belastningen på samfunnet og de yrkesaktive blir større når andelen eldre øker. Samfunnsøkonomisk er det de yrkesaktive som skaper verdiene som utgjør det finansielle grunnlaget for pensjonene, for alle pensjoner, ikke bare folketrygden. Når det blir mange flere pensjonister i forhold til antall yrkesaktive, øker finansieringsbyrden – for samfunnet og for de yrkesaktive. Sånn er det. livet. Samtidig får man som gammel betydelig behov for offentlig finansierte helsetjenester. Man regner med at 70% av helsekostnadene forbrukes av aldersgruppene 65+, er jeg blitt fortalt. Velferdsstaten sikrer en verdig og trygg tilværelse for de aller fleste. Men den koster meget. Til de pensjonister som insisterer på at de skal ha realinntektsøkning år for år på linje med de yrkesaktive, er det bare å si: Det er de yrkesaktive som skaper grunnlag for den inntektsøkningen de vil ha en del av. For øvrig er jeg enig i at pensjonister skal nyte godt av velstandsøkningen i samfunnet, slik de alltid har gjort. – Du hevder altså at pensjonssystemet ikke er bærekraftig? – Er det ikke disse menneskene som ”bygde landet”? – Store endringer i demografien har økonomiske konsekvenser for et pensjonssystem. For 100 år siden var gjennomsnittlig levealder litt over 50 år. De fleste gikk ut i arbeid da de var ferdige med folkeskolen i 14-15 årsalderen og jobbet til de døde før de nådde det vi i dag kaller pensjonsalderen. Også den gang var det noen som levde riktig lenge. Det var helst folk fra overklassen, og de hadde råd til å finansiere pensjonisttilværelsen selv. I dag går folk ut i arbeid 5-10 år senere enn den gang. De lever mye lenger, og kan se frem til flere tiår som pensjonist. Mens man tidligere jobbet ¾ av livet, jobber man nå under halvparten av – De liker å si at de ”bygde landet”. Det gjorde deres foreldre og besteforeldre også. Det gjør også dagens yrkesaktive. Jeg er engstelig for at gruppen av eldre utvikler seg til en ekstremt selvsentrert og egoistisk kravgruppe. De bør heller ta inn over seg at de faktisk lever i velstand. Side 32 Tore Lindholt advarer – En vittig tunge har sagt det. Det skyldes kanskje at økonomer er opptatt av realiteter, ikke av drømmer. Økonomer vet også at ikke noe er gratis, alt har en pris. Faget dreier seg om studiet av hvordan man kan løfte seg ut av bedrøvelige tilstander og over i en bedre tilværelse. Å økonomisere betyr å gjøre forsakelser. Vil man ha mer av ett gode, må man redusere på andre goder. Det dreier seg altså om valg. Slikt forarger de som tror det er mulig å få både i pose og sekk. – Du forarger i alle fall landets seniorer? – Noen av dem. Det skjer gjerne når jeg i foredrag for forsamlinger av eldre hevder at det er de yrkesaktive som finansierer pensjonene. Mange pensjonister hevder at det er de selv som har betalt for pensjonene gjennom et langt yrkesliv. – Er ikke det en korrekt observasjon? – I en viss forstand har de rett. Gjennom sine innbetalinger har de opparbeidet rettigheter overfor staten i forhold til Folketrygden. Det gir en ret- – Hvorfor ikke? – Er det et argument for at dagens yrkesaktive ikke skal dele med foreldregenerasjonen? – Nei. Dagens yrkesaktive vil bli fremtidens eldre. De vil i sin tur få pensjoner som blir finansiert av fremtidens yrkesaktive. Det dreier seg om å yte og motta i tur og orden fra generasjon til generasjon. Et pensjonssystem må være bærekraftig. Da Norge innførte allmenn alderstrygd i 1937, var det kun 5% av befolkningen som var 70 år eller eldre. Trygden var lav, og knapt til å leve av, men det var hva samfunnet så seg råd til. Da folketrygden ble innført 30 år senere, utgjorde alderstrygden rundt ¼ av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Norge var fortsatt et samfunn der de fleste husholdninger kun hadde én inntektskilde. Økonomien for pensjonister var ikke bedre enn at mange fikk hjelp av sine barn for å klare seg økonomisk i alderdommen. Opptjeningstiden for tilleggspensjon i folketrygden er 40 år, slik at full opptjening først ble oppnådd i 2007. (Offentlige ansatte har en særfordel i og med at de har kun 30 års opptjeningstid og krav på 2/3 av sluttlønn.) Med de endringer som er gjort, som blant annet innebærer at pensjonsalderen er senket fra 70 til 67 år, at minstepensjonen er økt, og at uførepensjonen gir økonomisk trygghet for de som ikke kan delta i arbeidslivet, har vi fått et meget bra velferdssystem i Norge. Det er likevel ingen Sareptas krukke. Derfor er det klokt at vi verner om de goder vi har og ikke bevilger oss drømmeslott. Kostnadene ved pensjonssystemet er blitt store, og blir større i årene som kommer. Det kan vi ikke lukke øynene for. – Hetsen mot de uføretrygdede liker jeg dårlig. Jeg tviler på at det eksisterer noe stort misbruk av uføretrygden. Selvsagt kan det forekomme noe trygdemisbruk slik det også forekommer skattesnyteri. Slikt skal det slås ned på. Men jeg synes ikke at de velstående skal hetse dem som har fått skjebnen mot seg. Etter min mening er det større grunn til å reagere på at betydelige offentlige utgifter år etter år går med til omfordeling av verdier til velstående grupper. Det bidrar til at velstandsforskjellene i Norge hele tiden øker. – Med fare for å bli beskyldt for å ha gått ut på dato: Er det en fornuftig bruk av ressurser at det offentlige betaler ¾ av kostnadene ved å ha barn i barnehage for familier med millioninntekt? Jeg antar at dette høye subsidienivået har å gjøre med aldersfordelingen i det politiske liv. For øvrig synes jeg at det er fint at folk jobber lenger enn 67 år, det er nødvendig for at vi skal dekke behovet for arbeidskraft med erfaring og kompetanse. Problemet er at incentivene blir for dyre når ressurssterke mennesker skal ha både full alderspensjon og full lønn. Forskjellen til de som av helsemessige årsaker må tre ut av arbeidslivet tidligere, blir for stor. Jeg tror at mange av de som ønsker å stå i jobb, er fornøyde med lønnen de mottar og at de vil jobbe lenger fordi de liker jobben, trives med kollegene og lar seg inspirere av utfordringer. Da er det ikke nødvendig å gi i pose og sekk. Problemet her er i stedet at en del av de som gjerne vil arbeide lenge, ikke får det på grunn av utstøtingsmekanismer i arbeidslivet, særlig i det private næringsliv. Det bør det gjøres noe med. – Du er også kritisk til AFPpensjonen? – Jeg liker ikke at ordningen med førtidspensjonering har utviklet seg fra å være en velbegrunnet ordning for de som ikke lenger har helse til å fortsette i arbeidslivet, til en normalordning for alle. Da kan det ende opp som en ”latsabbpensjon” for folk som ikke vil plages med å jobbe for det daglige brød, men foretrekker at andre betaler for seg. Det øker de totale pensjonsutgifter for samfunnet og gjør det vanskeligere å la de egentlige alderspensjonistene få ta del i velferdsøkningen i samfunnet. Det bør man være oppmerksom på. – Hvor god pensjon har samfunnet råd til for å betale for sine pensjonister? – Byrden øker ved at folk går av for tidlig. Jeg mener at vi må redusere kostnadene ved å flytte pensjonsalderen tilbake til 70 år og tidligpensjonsordningen fra 62 til 65. Dette vil bidra til å bedre det økonomiske grunnlag for pensjonssystemet. Man bør være oppmerksom på at kostnadene ved en sterkt økende andel eldre kan bli så store at det vil vise seg nødvendig med hardere innstramninger enn de som ble gjort i pensjonsreformen. Hvis pensjonsbeløpene løper løpsk, vil ikke staten kunne unngå å øke skattene tilsvarende – også pensjonistenes skatter. Oljefondet vil ikke kunne forhindre det. – Du er en ivrig tilhenger at økt frivillighet? – Skal Norge klare å dekke behovene til en økende eldrebefolkning, vil vi være avhengige av økt frivillighet. Folk vil trenge hjelp i hverdagen til ulike gjøremål. Samfunnet kan ikke betale ansatte for å holde folk med selskap. For å sikre at de eldste fortsatt kan være deltagere i samfunnet og nyte gode dager, trenger vi et langt større innslag av frivillig innsats. Pensjonister må være villige til å gjøre mindre heldigstilte medmennesker ulike tjenester, uten at de tar betalt for det. Dette er et spørsmål om praktisk solidaritet. Det at man ikke lenger er yrkesaktiv, innebærer ikke at man ikke lenger skal være innsatsvillig. Det er jo Seniorsaken et uttrykk for. Den er en viktig sak som bør kalle til innsats fra mange seniorer. Tore Lindholt (68) • Sosialøkonom. • Direktør i Folketrygdfondet 1990-2004. • Jernbanedirektør 1978-1990. • Politisk sekretær i Samferdselsdepartementet 1976-1977. • Vitenskapelig assistent/amanuensis Sosialøkonomisk Institutt 1964-1978. • Formann i Statsøkonomisk Forening. • Medlem av Finanskriseutvalget. • Medlem av Seniorsaken. Tore Lindholt advarer Side 33 – Hva er etter din mening galt i det norske trygdesystemet? – Kan du gi et eksempel? Verv og vinn! Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo flere medlemmer, jo sterkere står vi som organisasjon. Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store m irakler hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og velg mellom flotte vervepremier. 1. Uunværlig på reisen Det har blitt svært dyrt å ta med seg for mye bagasje når man reiser. Med denne elektroniske bagasjevekten som veier opptil 44 kg får du raskt oversikt over kiloene. Butikkpris 199 kr. 2. Unikt Vakuumlokk Side 34 VERV OG VINN Unikt vakuumlokk i silikon som kan brukes til å skape vakuum på alle underlag som stål, keramikk, plast og glass. Den passer til glassboller, tallerkener, kjeler etc. Det er veldig enkel og praktisk å bruke og gjør at maten holder seg lenger. Lokket er i silikon og tåler hele 375 graders varme, den kan derfor fungere som sprutbeskyttelse på stekepannen, i mikrobølgeovn eller som kjeleunderlag. Butikkpris er kr 149. 3. Seniorsakens kjøkkenredning Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken. Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser etc. Tilslutt er det med en fløte- og juiceåpner som åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris for hele pakken er 148 kr. Varmer både kropp og sjel Én prosent av omsetningen går til å gjøre verden litt bedre. Tjuefem prosent av arbeiderne har hatt rusproblemer eller andre problemer. Stormberg har nullvisjon når det gjelder klima- og miljømål. Penger skal tjenes på en måte som er god for ansatte både her hjemme og i Kina. Vår kontaktperson hos Stormberg er Kari Soltveit Westgård – distriktssjef bedrift. Kari er opprinnelig fra Stord - nærmere bestemt Rosendal. Hun er gift og trives svært godt i Kristiansand. Hun sier entusiastisk at Stormberg er en fantastisk arbeidsplass. Tekst og foto: Leif Strøm – Dere er først ute med en kolleksjon for seniorer – er det en fordel eller ulempe? – Vitalserien er skreddersydd for seniorer. Modellene er ikke så pinetrange som mange unge vil ha dem. Men klærne skal heller ikke slenge rundt kroppen – en mellomting har slått godt an hos den voksne befolkning. Ja, selv litt store ungdommer har funnet at Vitalserien er perfekt for dem. – Har suksessen blitt så stor som du drømte om? – Faktisk større. Vi har hatt overskudd i 10-11 år nå, og omsetningen som var på 3,8 millioner i 1998 passerte i fjor 150 millioner. Vi selger 5-6000 plagg hver dag – ca 1,5 millioner plagg på årsbasis. Vi er i dag størst i antall plagg innen tur- og fritidsklær i Norge. Noen av våre dyktige konkurrenter har større omsetning enn Stormberg, men det kommer av at de ligger på et høyere prisnivå. Vi har hatt en sterk økning blant prisbevisste kjøpere – Stormberg gir mye turtøy for pengene. Spesielt under finanskrisen har omsetningen føket i været. Vi tar det som et tegn på at folk flest lar fornuften seire når de velger turtøy. Stormberg + Seniorsaken = Sant Gjennom en samarbeidsavtale mellom Seniorsaken og Stormberg, vil medlemmene få en rabattkode de kan bruke ved kjøp i Stormbergs nettbutikk. Medlemmene kan gå inn på Stormbergs nettsider og bestille klærne direkte der. Dette er i dag en enkel og sikker metode å handle på. Ordretelefon. Medlemmene kan også bestille på nettbutikkens ordretelefon og oppnå den samme rabatten. Ønsker man å handle i fysiske butikker, har vi både egne konseptbutikker og forhandlere, men i fysiske butikker vil ikke rabattkoden kunne benyttes. Rabattkoden fås ved å oppgi ditt medlemsnummer i Seniorsaken og sende mail til support@stormberg.no eller ved å ringe Stormberg på tlf 40 00 18 94. Rabattkoden legges inn i eget felt i nettbutikkens ”handlekurv” og man får dermed sin faste senior-rabatt både på allerede nedsatte varer og varer som selges til ordinær pris. Til deg som ikke bruker internett. Du kan ringe til oss i Seniorsaken 22 36 43 00 eller skrive til oss hvis du vil bestille ett eller flere plagg. Oppgi medlemsnummeret ditt sammen med bestillingen, så skal vi sørge for at du får den samme gode rabatten. stormberg Side 35 – Det å være først er ikke alltid enkelt, sier Steinar J. Olsen, Stormbergs stifter, eier og leder. Det vil være en del ubrøytet mark å kjempe seg gjennom. Forretningene skal overbevises om at dette er noe å satse på. Så må folk flest gjøres kjent med produktene og - ikke minst - akseptere og begynne å bruke dem. Men vi har stor tro på at markedet for seniorklær innen sport, tur og fritid bare vil øke fremover. Det er jo liten tvil om at eldre mennesker blir stadig sprekere. Mange liker å ferdes i skog og mark, samtidig som levealderen også øker. Eventyrlig fremgang Den skriveglade (nesten) åttifemåringen er på nett, og bruker ”touchmetoden”, som hun lærte seg på en sikkerhetsklarert militær skrivemaskin Krig mot kommunen Hva er det som får en gammel dame til å erklære krig mot kommunen hun bor i? Svaret er følelsen av urettferdighet og opplevelsen av å bli overkjørt av politikerne i kommunehuset. Side 36 Krig mot kommunen Tekst: Dag Bredal Saken gjelder Servicesenteret Borettslag AL i Harstad. Kommunens rett til å disponere bruken av ledige leiligheter i borettslaget utløp i 2006. Deretter lykkes det kommunen å forlenge denne avtalen gjennom å legge press på styret i borettslaget. Etter at avtalen var underskrevet av hele styret, rådmann og leder for omsorgskomiteen, ble den behandlet i Formannskapet og underskrevet av ordføreren. Til slutt ble det tillyst generalforsamling med beboerne. Der fikk beboerne vite at bare de stemte som styrelederen sa, skulle de få beholde kaféen som kommunen driver i borettslaget og husmorhjelpen. – Deretter fikk de den lovede kaffen med kaker til, kommenterer Marie Waale bittert. Lureri Ønsket utredning Hun argumenterer med at Servicesentret Borettslag AL er et andelseid og egenbetalt borettslag. Når kommunen har overtalt styret til å gi evig tilvisningsrett, er det for å slippe å bygge ordinære sykehjemsplasser. Kommunen har altså skaffet seg en ”sykehjem” som andre har betalt for. – Det er naturligvis billigere å annektere vårt bygg i samarbeid med byggets styre, sier Marie Waale. På generalforsamlingen i borettslaget ønsket Marie Waale å fremme et forslag om en uavhengig konsekvensutredning, noe hun ble nektet av styret enda forslaget var innsendt i rett tid og på korrekt måte. Hun mente at kommunen og borettslaget måtte få utredet hva en bruk av borettslaget som et slags sykehjem ville medføre av slitasje ved større inn- og utflytting (som beboerne må betale via husleien), et annerledes miljø, tap av selvråderett og hvordan det vil gå med borettslagets opparbeidede økonomi. På generalforsamlingen 22. juni 2009 ble den tapre, gamle damen stående alene. Den ene mot overmakten. ”Krigeren” står fortsatt oppreist! Hun har fortjent vår beundring. – På den annen side er vårt bygg hverken egnet til eller ment å skulle være et sykehjem ”for de dårligste av søkerne”, slik kommunen har vedtatt i oppfølgingen av det offentlige konsulentfirmaet ROs anbefaling. En kriger fra nord! Tekst og foto: Tore Henning Larsen Marie Waale Nilsen er gammel kriger. I maidagene i 1945 var hun blant de første norske soldatene som rullet over grensestasjonen Bjørnefjell, på vei til Narvik. I dag står hun på barrikadene for Servicesenteret Borettslag AL i Harstad, og kjemper mot raseringen av eldreomsorgen i byen. Det var i 1943 at den unge Larvikjenta benyttet seg av sine svenske slektninger og kom seg over grensen til Småland. Derfra gikk turen til Berga ved Sødertelje. Der fikk nittenåringen sin opplæring som NKFI-lotte, Norske Kvinners Frivillige Innsats. På stasjonen ble hun møtt av en menig, norsk soldat som sa: ”Du kommer til å måtte jobbe fra morgen til kveld på kjøkkenet. Her er flere hundre mann, og alle er glad i mat. Du kommer ikke til å holde lenge”. Frigjøringen av Narvik – Tynn og mager som jeg var, var vel bemerkningen ikke så gal, forteller Marie, men jeg snakket med ham senere og minnet ham om hva han hadde sagt. Da var han et stort smil og sa: ”Jeg er glad for at jeg tok feil!” Den vevre ungjenta ble senere plukket ut som en av fire lotter som skulle delta i frigjøringen av Narvik. Derfra gikk turen til Tromsø med hurtigruten Lofoten. – Mitt første gjensyn med hvitt sengetøy, etter lang tid i sovepose på feltseng, forteller Marie. Vi sov som steiner, og følte oss som grevinner! Gamlehjemmet i Tromsø – I Tromsø ble oppdraget vårt å rengjøre og klargjøre gamlehjemmet som tyskerne hadde brukt. Det var møkk over alt, men vi gjøv løs på oppdraget og i løpet av kort tid var gamlehjemmet i Grønnegata beboelig. Stedet ble messe for de kvinnelige k-soldatene fra England og NKFI-lottene fra Sverige. Det ble også stedet hvor jeg traff vedkommende som skulle bli min følgesvenn gjennom livet. Fenrik Olav Nilsen fra Nordreisa hadde tjenestegjort på Svalbard og var med da skutene ”Selis” og ”Isbjørn” ble senket der. Nå befant han seg i Tromsø hvor ett av oppdragene var å utruste gamlehjemmet i Grønnegata. Marie har gjort seg mange tanker om livets allehånde tilskikkelser. Som for eksempel hvordan to mennesker etter en krig ender opp på et gamlehjem i Tromsø. Når den ene kommer fra SydNorge, og den andre fra Nord-Norge, og at en slipper gjennom mange farer og finner en skjebne sammen. Det er fristende å tro på denne skjebnen, skriver Marie i sin bok ”Innen sanden i timeglasset renner ut”, men slik ble det ihvertfall. Les Marie Waale Nilsens bok: ”Innen sanden i timeglasset renner ut” (ISBN 82-303-0553-6) Ferie for alle! Møt en ny verden på reise med oss! Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en hjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. www.reddbarna.no Velkommen på reise med oss! Kontakt oss på tlf. 61 29 26 55 / 61 11 26 00 post@feriespesialisten.com www.feriespesialisten.com Krig mot kommunen Side 37 Det viktigste noen kan arve, er en mulighet. Hardanger 4 dg avreise 9. mai kr. 4285,Mjøsa rundt 3 dg avreise 20. mai kr. 2795,Loen m/Alexandra 4 dg avreise 1. juni kr. 5185,Sunndalen/Molde 4 dg avreise 8. juni kr. 4375,Bergen og Sogn 5 dg avreise 24. juni kr. 6180,Toscana 6 dg avreise 21. april kr. 9995,Holland blomstring 7 dg aveise 5. mai kr. 9995,Åland 6 dg avreise 6. juni kr. 6995,Gotland 6 dg avreise 13. juni kr. 7590,Berlin 7 dg avreise 17. juni kr. 8595,Cruise København-Tallinn-Stockholm 5 dg avreise 19. juni kr. 5495,- Den siste ferden Den siste reisen er ikke den billigste du gjør. Regn med minst kroner 30 000. Som pårørende står du overfor en rekke valg som påvirker den totale kostnaden. Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen – La ikke prisen på begravelsen bli en målestokk for størrelsen på sorgen, sier direktør Gunnar Hammersmark i HSH Gravferd, som organiserer rundt 210 gravferdsbyråer i Norge. Legg heller vekten på verdighet og omtanke. – Sorgen gjør at du som kunde i gravferdsbyrået er i en sårbar posisjon i kjøpsøyeblikket. For mange er det vanskelig å snakke om de praktiske tingene, likevel er det opplagt at man trenger informasjon, forteller Gunnar Hammersmark. De fleste gravferdsbyråene har idag hjemmesider som forteller deg utførlig om de valgene du må gjøre og hva det koster. Stadig flere benytter denne anledningen til å orientere seg før de tar kontakt. Det er ca 42 000 dødsfall i Norge hvert år. Dødsraten er synkende fordi folk lever lenger og er sunnere. Tendensen er mest markert i Oslo, men gjør seg gjeldende over hele landet. I Akershus, der det bor mange gamle, er dødsstatistikken imidlertid økende. Ingen standardpriser Det er fri prisdannelse i bransjen og ingen standardpriser. Prisforskjellene byråene i mellom er små. Det er derimot store prisforskjeller avhengig av hvilke valg de pårørende gjør med hensyn til kjøp av varer og tjenester. Det lønner seg å tenke igjennom på forhånd hva man ønsker og er villig til å betale. – Det er viktig at kostnadene tilpasses familiens økonomi, sier Gunnar Hammersmark. Vi har nøkterne gravferdstradisjoner i Norge sammenlignet med mange andre land, der kan det være mer prangende. Stor vekt på etikk – Det har dannet seg en myte om at begravelsesbyråene presser de pårørende til å velge dyrt, fortsetter Gunnar Hammersmark. – Det skal de ikke, og gjør det neppe. Det legges stor vekt på etikk i bransjen. Ofte er det begravelsesbyrået som foreslår alternativene, og pårørende velger de løsningene som er riktige for dem. Vi sier ofte til de pårørende at det ikke er nødvendig å vise sin kjærlighet og savn gjennom å bruke uforholdsmessig mye penger. Verdighet og omtanke er tilstrekkelig. Bruk heller tid på seremonien og minnetalen. Side 38 BEGRAVELSER FAKTA Gravferdsbransjen i Norge består av omkring 300 foretak som sysselsetter omkring 1000 personer. Bransjen hadde i 2007 en samlet totalomsetning på drøye 1 milliard kroner. Medlemmene i HSH Gravferd håndterer rundt 80 prosent av de rundt 42 000 dødsfall som årlig finner sted i Norge. De fleste gravferdsbyråer er små og mellomstore virksomheter, de fleste er familiebedrifter. Det finnes to store kjedebedrifter, Jølstad, som består av en blanding av egeneide firmaer og franchisebedrifter, og Fonus, en kooperativt eid, svensk kjede. Alle byråer skal ha en prisliste. De er også pålagt å gi de pårørende full oversikt over hva som blir prisen for deres valg. Kostnadsoverslaget skal gis skriftlig. Det gir trygghet. Prisen på en kiste varierer mellom kroner 3000 og 30 000. Hvis du bestiller 6 bærere til kisten, blir det dyrt. Annerledes om man har familie eller venner som kan stå for bæringen. Dødsannonser varierer i pris. De er dyrere i de store riksavisene enn i lokalavisen på bygda. En rimelig begravelse bør la seg gjennomføre for kroner 30 000. Den aller billigste begravelsen som kan gjennomføres i Norge koster kroner 15 000 - 20 000. Med musikk/sang, blomster og minnesamvær kan det lett bli kroner 50-60 000. Musikalske innslag Det finnes mange dyktige sangere og musikere i Norge som er ledige på dagtid. Prisen behøver ikke bli så høy og kvaliteten er ofte svært bra. Gravferdsbyrået vil kunne gi anbefalinger og formidle kontakt. I de senere år er det blitt større spenn i valg av musikalske innslag i seremoni. Byrået, prest og organist vil i samtale med pårørende bidra til at man beholder en viss verdighet. Når seremonien skal foregå i en kirke, er det noen grenser som ikke skal overtredes. Men sanger som ”Always look at the bright side” og ”Fly me to the Moon” forekommer. Mer ekstreme varianter blir vanligvis foreslått spilt i forbindelse med etterfølgende minnesamvær. – Gravferdsloven sier at avdøde skal bisettes innen 8 dager. Hvis det går lengre tid, må man søke om dispensasjon, forteller direktør Gunnar Hammersmark i HSH Gravferd. Ved kremasjoner brennes kisten sammen med avdøde. Det er altså ikke slik at kister brukes om igjen i Norge. Det skjer imidlertid ofte i USA, der kisten kun er et skall med en rimelig innerkiste. Myndighetene stiller krav til kistene som skal settes i jord, blant annet grenser for hvor mye de skal tåle og nedbrytningstid. En kiste skal ha 20 års forgjengelighet i normalt jordsmonn. Kister er laget i enten Norge eller Sverige. Det er to store kistefabrikker i Norge og 2-3 snekkerverksteder som lager kister basert på tradisjonelt håndverk. Kommunale avgifter Alle har rett til en grav i Norge. Det betyr at en gravplass er gratis i din hjemkommune og gjelder for 20 år. Skal du derimot ha et familiegravsted eller ønsker å bevare gravsteder utover 20 år, påløper det en festeavgift. Skal du gravlegges i en annen kommune enn hjemstedskommunen, påløper det også en utensognavgifter. Skal avdøde kremeres påløper en kremasjonsavgift. Den ligger i Oslo på ca kroner 3000. Gravlegat vil si at du bestiller stell og beplantning av graven. Offentlig støtte Ved dødsfall før fylte 18 år utbetales stønaden uten behovsprøving. Beløpet utbetales kun mot dokumenterte utgifter (faktura) begrenset til kr 19.344,-. Det finnes forsikringsordninger både privat og i form av arbeidsgivers forsikringsordninger. Fra gammelt av finnes det ordninger knyttet til fagforeninger og organisasjoner. – Få har store økonomiske problemer knyttet til begravelse eller bisettelse, mener Gunnar Hammersmark. Ved personlig konkurs vil kostnadene til en normal begravelse ha prioritet foran kreditorenes usikrede krav. Planlegging av egen gravferd Stadig flere planlegger sin egen gravferd og noterer egne ønsker. Det finnes eget skjema i begravelsesbyråene for dette. Særlig aktuelt for den som ikke har nære pårørende. Flere setter av penger til formålet og gir instruks for egen gravferd. Denne typen disposisjoner kan også være aktuelt når familiene er oppsplittet etter skilsmisser. Det hender at ektefeller/samboere er enige om at de skal hvile sammen i graven, selv om de hadde flyttet fra hverandre eller var skilt ved dødstidspunktet. Dette kan blant annet være en praktisk ordning for felles barn. Valg 1: Begravelse eller kremasjon Det første valget gjelder begravelse eller kremasjon. På landet kremeres kanskje 35 %, mens tallet i Oslo er 65 %. Valg 2: Kirkelig eller borgerlig begravelse I Norge velger ca 90 % kirkelig begravelse. Kirkelig begravelse velges også av ikke-troende, fordi seremonien oppfattes som en viktig kulturell og historisk arv. Prisen for en taler fra Humanetisk forbund er rundt kroner 2500. Reisekostnader vil kunne komme i tillegg. Prestene forretter gratis så sant avdøde var medlem av statskirken og seremoni finner sted innen sognet Ellers vil de ta et honorar tilsvarende Humanetisk Forbund. Annonsetorg Muskler og Ledd (M&L) gel M&L øker blodsirkulasjonen, varmer og renser. M&L gel gir en behagelig følelse der man har vondt. For mer info og bestilling: MILD 22 69 24 12 Daniel Eini, fra Israel produktutvikler og helsekostrådgiver UNIVERSAL HELSEPRODUKTER AS Bogstadveien 35, 0366 OSLO, Tlf: 22 69 24 12, Fax: 22 69 74 15, E-mail: uni-helse@c2i.net, www.universalhelseprodukter.no Mild M&L Varmende M&L 275 250 ml kr. 248 275 250 ml kr. 248 Vi sender direkte til din postkasse. Ikke oppkrav og ikke abonnement! Den gode virkning av M&L gel merkes før du rekker å betale! BEGRAVELSER Side 39 Gravferdsstønaden er behovsprøvd og utgjør maksimalt kr 19.344,-. Beløpet avkortes mot formue, samt forsikringsbeløp eller lignende som utbetales som følge av dødsfallet. Fribeløpet for etterlatt ektefelle m.m. er økt tilsvarende. Andre støtteordninger Lykke og alderdom Seniormagasinet innbyr leserne til å komme med sine personlige beretninger. Vi ønsker korte og poengterte beretninger om hvordan man kan skape lykke, glede eller nytelse. Ikke mer enn én side tekst, helst mindre. Har du et foto, er det et ekstra pluss. Ikke siden den greske bystaten Sybaris, grunnlagt i Syd-Italia i 720 fKr., har en stat gitt premier til de borgerne som fant på nye og interessante måter å nyte livet på. Med ambisjon om å inspirere landets regjering til et positivt tiltak, inviterer vi leserne av Seniormagasinet om å yte sine bidrag. Premien til de beste er redaktørens bok ”Samtaler om lykken”. Lykke til! Her ser vi Harald på plassen han falt ned for over 63 år siden. At gutten har hatt flaks er det ingen tvil om. En bestefar ser tilbake Side 40 LYKKE OG ALDERDOM Tekst og foto: Per Døving Harald Lund født i november 1943 har vokst opp på Myrahagen, et borettslag på Torshov i Oslo. I dag bestefar til 7 barnebarn. Harald var en livlig og aktiv gutt. Noe hans mor smertelig fikk erfare. Han er ikke helt sikker på når denne episoden inntraff. Med litt sunn fornuft og logisk regning har han kommet frem til at det hendte en gang på forsommeren 1946. Harald var vel 2 år gammel. Mor og sønn kom hjem fra barnehagen. Gutten var både skitten og til skinnet, kliss bløt. Ute på badet fikk de skiftet og mor Else ble igjen på badet for å rydde opp. Harald forsvant ut på kjøkkenet uten bukse, kun iført undertrøye og en tynn genser. På kjøkkenet under vinduet stod symaskinen. Når Harald stod på den rakk han opp til vin- duet som sto åpent. Da moren var ferdig med å rydde opp på badet gikk hun ut på kjøkkenet. Det hun da får se er bena til Harald som forsvinner ut av vinduet. Leiligheten lå i 3. etasje så fallet var ganske mange meter, ca 7.5 – 8. Naboene som bodde i oppgangen forteller i etterkant at de hørte et fryktelig rabalder i trappa. Det var fru Lund som løp ned. Noen har også sagt at hun var nede nesten før Harald traff bakken. Det var mange som så fallet, men få har kunnet fortelle helt samme historie. I hvert ikke nå så lenge etterpå. En ting er i alle fall helt sikkert, Harald falt fra 3 etasje og rett i bakken. Den eneste skaden han fikk var en brukket lårhals. Heller ikke i etterkant har det oppstått problemer eller ettervirkninger. Harald er i dag en oppgående «ung» mann på 66 år, full av humor og med et godt glimt i øye. Han har mange ganger prøvd å mimre om hva som skjedde, men er ikke i stand til å huske detaljer. Det han husker er at han lå på Ullevål sykehus med beinet høyt opp i lufta. Ofte fikk han ei stripe Freia kokesjokolade. En gang sovnet han med sjokoladen i munnen, noe som resulterte i at det kom sjokolade på sengetøyet. Litt kjeft ble det visstnok, men sikkert ikke av den alvorlige sorten. Hadde det å falle fra 3. etasje skjedd idag, ville både aviser og TV vært på plass. Men dette er første gang historien om Harald kommer på trykk. Norge i hvitt, hvitt og hvitt! Julen 2009 ble den hviteste i manns minne. Fra Kysten Lindesnes Åna Sira og dalstroka innafor, til Nesodden, Valdres og Nordkapp lå landet dekket av snø, og i romjulen slo Værgudene til med sol fra skyfri himmel i store deler av landet. Julian (2 år), onkel Victor og storebror Leon koser seg i akebakken. Snowraceren var kjempepopulær. Hvor hen du gikk i li og fjell julen 2009, var landet dekket av snø, kritthvit nysnø, som virkeliggjorde drømmen om ”A white Christmas” for store og små. Av: Tore Henning Larsen produseres husdyrfór og tradisjonell stølsdrift om sommeren. I vinterhalvåret er stølene populære utfartsområder og et eldorado for skientusiaster. I vårt tilfelle var målet Lomtjernstølene i Sørre Syndin, og stølen vi hadde fått låne av familien Solberg, Nils Arne og Anne Marie og barna Even og Øyvind. GjestfrieValdres Fredelig nyttårsaften Valdres er verdensberømt for rakfisk og Frikar. Sistnevnte opptrer ofte sammen med Aleksander Rybak, og førstnevnte ”opptrer” gjerne sammen med akevitt. Valdrisene er usedvanlig gjestfrie, trauste og godmodige. En antar at Valdres for en stor del ble befolket fra vest, over Filefjell. Innvandrerne har sannsynligvis gitt dalen navn etter skogen, navnet kan opprinnelig ha vært Valdles, der vald betyr skog (samme ord som i det tyske wald), mens les står for beite. Innover slake fjellvidder går det milelange stølsveier, hvor det fremdeles Lomtjernstølene ligger i underkant av tusen meter over havet, og har full oversikt over Sørre Syndin. Utsikten er formidabel og ”julekortet” åpenbarer seg gjennom samtlige av ”glasene” på stølen. I nordøst troner Syndisfjellet , og i nordvest Gilafjellet. Sistnevnte er 1582 meter høyt, og vi befinner oss på Norges ”tak”. Nærmere himmelen går det neppe an å oppholde seg vinterstid i Norge. Stillheten er total, og naturopplevelsene formidable. Familiens hund er i tillegg kjempefornøyd. Nyttårsaften er årets verste dag for våre firbente venner, de er livredde for fyrverkeri og smell. På Lomstølen er nærmeste nabo flere kilometer unna, og det eneste fyrverkeriet vi opplever er sprakingen fra Jøtulovnen, som brenner døgnet rundt. Det nye året får en lun og harmonisk start, og fullmånen er den eneste som kaster lys over iskalde og snødekte vidder. NORGE I HVITT, HVITT OG HVITT Side 41 Det ble ”god gammeldags julestemning” med neglesprett, julenek, dompaper og skigåing. Seniorsakens sportsreporter opplevde romjulen og nyttårshelgen i det som må være selve ”indrefileten” i verdens vakreste vinterland. Vi var i Vestre Slidre i Valdres. Det ble en uforglemmelig opplevelse! Det grønne Spania Galicia er, merkelig nok, beriket med mest sol på hele den spanske nord- og vestkysten mot Atlanterhavet. Tekst: Merethe Kvikne Naturparker, frodige åser, tusen elver, maleriske småsteder og 2000 meter høye fjell møter pilegrimene som strømmer til Santiago de Compostela, som de har gjort siden apostelen Jakobs grav ble oppdaget her tidlig på 800-tallet. Side 42 REISER Åpenbaringer Hele Galicia er historisk grunn, med castros (keltiske boplasser) og over alt rester etter romerne, som for eksempel muren i Lugo fra det tredje århundre. Festivaler arrangeres på løpende bånd for å markere religiøse begivenheter og historiske hendelser, og ikke minst for å nyte god mat. For oss nordboere er Romería Vikinga i Catoira spesielt interessant. Hver første søndag i august minnes man de nordiske vikingenes, blant dem Sigurd Jorsalfar -- nærvær i Galicias riás (bukter), med en spektakulær gjenskapning av deres ankomst. Etterligningen av drake-skipet er til allmenn beskuelse hele året. Skuespillet etterfølges av en matorgie. Fantastisk mat Mat er et eget kapittel i Galicia, mangfoldet er så stort at det er umulig å si hva som er mest typisk. Eneste fellesnevner er matglede, for samme råvare tilberedes på vidt forskjellig vis fra sted til sted. Svinekjøtt med kål og chorizo (pølse med krutt i) nytes gjerne i den kalde årstid, eller gallega-gryte med både svin, biff, chorizo og kylling. Det er som med lapskaus og kjøttkaker, man har sin egen oppskrift. Og ingen steder får du empañada (pai) sprøere, lettere og med mer variert innhold enn her i Galicia. Fisk og skalldyr i alle varianter er av prima kvalitet, mest typisk er de i suppe eller i grillet utgave. Både til fest og hverdags serveres blekksprut ”à la feria”, dvs. kokt, flekket og skivet med salt, paprika og olivenolje på. Gallegooster er i særklasse, som sjokoladene og ”filloas”, en slags pannekaker. Ønologer (vineksperter) hevder likevel at intet i Galicia fremelskes og presenteres mer omsorgsfullt enn vinene. Øverst på listen står Rías Baixas, Ribeiro og Valdeorras, men de teller mange flere av utsøkt kvalitet. De fleste vingårdene ligger i den sørlige delen, mot grensen til Portugal, men er å finne i hele provinsen. Dialekten i Galicia er påvirket av portugisisk, og det markeres stadig sterkere i stedsnavene. Glassverandaer A Coruña, før La Coruña, ligger delvis på en landtunge ute i havet. Gamlebyen ble beskyttet av murer på de tre andre sidene og vokste frem fra en keltisk bosetting. Romerne okkuperte den og etterlot seg Herkulestårnet, fyret fra det annet århundre etter Kristus, som gjorde byen berømt for sjøfarere. Det var herfra den spanske armada satte seil i 1588. I det 18. århundre ble det restaurert. Minnesmerker fra middelalderen utgjør deler av sentrum. Et varemerke for byen er de karakteristiske glassverandaene på 1800-tallshusene langs den nyere delen av havnen, som har gitt A Coruña tilnavnet ”Krystallbyen”. Mildt klima gjør at badelivet florerer, Orzán-stranden ved promenaden og San Amaro nær Herkules’ fyrtårn benyttes flittig. Kysten rundt dukker strendene opp, og de herligste småbyer med all den sjarm man drømmer om på kalde dager her nord. Hva mer kan man ønske seg? På kongekrabbesafari Kombinasjonen kulinarisk klimaks og verdens vakreste vannvei… Du blir heftig begeistret. Tekst: Merethe Kvikne å se om Anton har hellet med seg, om fangsten rekker til alle oss lekkersultne søringer. Russisk rømling 300 000 krabber i året Kongekrabben er enklere å ha med å gjøre, en russisk rømling som invaderte norskekysten mot slutten av 1970årene. Den kan bli over to meter bred og veie opptil 15 kg. Kongekrabbesafariene starter, når temperaturforholdene tillater det, med snøscooter ut på Jarfjorden Vi kjører så langt isen holder, så bærer det videre mot åpne Barentshavet i gummibåt. Alle må ha på seg varm, knallrød overlevelsesdrakt. Båten er stor nok til å ta 15–20 personer. Skulle noen havne ufrivillig i havet, skyldes det ren dumhet. Båten er rask, men stø, det tas ingen risk. Antons luftbobler forteller oss hvor i dypet han befinner seg. Vi følger spent med, for det tar sin tid å fange de digre, lynraske beistene. Vi er mange munner å mette denne dagen. Anton må vokte seg vel for klørne. De kan kappe over surstoffledninger og menneskefingre som ingen ting... Bare Anton fra Russland får hoppe i havet når vi er med og dykke ned mellom isflakene. De krabbene han får kloa i, skal vi ete etterpå, med panoramautsikt mot Jarfjorden. Det blir spennende – Den som får servert fersk, nykokt kongekrabbe, spiser mye og lenge og har ikke samme glede av annen sjømat etterpå, hevdes det. Etter en halv times tid kommer han til overflaten med minst et halvt dusin beist. Han holder dem godt fra livet, for de kaver med alt de har av klør og lange bein. Øst for Nordkapp, der vi befinner oss, er all krabbefangst kvoteregulert. Det fanges det ca. 300.000 årlig. Hunnkrabbene Anton har med seg fra dypet hives omgående på havet igjen, dem er det ulovlig å ta fordi de bærer ca. 500.000 verdifulle egg. Vest for Nordkapp derimot, et det forbudt å hive kongekrabber til havs. Dette fordi kystfiskerne anser dem for å være en trussel mot deres levebrød. Vi som er i båten nå, trekker til oss tærne etter hvert som krabbene hives oppi til oss. Heldigvis er de groggy etter oppturen fra havbunnen... Vi suser tilbake til utgangspunktet med alle stjernedelikatessene. De skal bare trekke et par minutter i kokende vann, før de blir servert sammen med hvitløkmajones, iskald hvitvin og fersk loff. Det er i slike stunder vi mennesker blir som dyr og gaper over alt vi bare greier å stappe i oss. Sjømat blir aldri mer det samme. Hurtigruten Hurtigruten legger til kai i 34 havner hver dag året rundt. De 11 skipene elskes av dem som bor ved vår langstrakte kyst, der de har fraktet post og gods, folk og fe, fastboende og turister i 112 år. Aktivitetene underveis er mange og spennende. REISER Side 43 For virkelig å imponere søringer og andre langveisfarende arrangeres det kongekrabbe-safari. Maken til spenning og fest fins neppe. Det skjer hos AAR i Jarfjorden sør for Kirkenes, bare noen tette skogholt fra grensen til Russland, og med bjørner luskende mellom trærne... Sagnomsuste Malta De kom hit alle sammen – fønikere, romere, arabere – disse fortidens trendsettere. Alle satte spor etter seg, og malteserne kunne velge og vrake og ta vare på det beste fra hver erobrer. Tekst: Merethe Kvikne Foto: Malta Tourism Authority/Clive Vella Førsteinntrykket av Malta er engelsk. Men du skal ikke gå mange meterne før italiensk blir mer fremherskende. Så oppdager du alt det arabiske som preger denne øya midt i det blågrønne Middelhavet, ti mil sør for Sicilia og med Tunisia som nærmeste nabo mot vest. Malta har til alle tider vært en smeltedigel. Du kjenner fort på kroppen at du selv kommer fra en ung utpost i Europa. Hit kom det folk, antakelig nordfra, allerede i neolittisk tid, 5000 – 4000 år før Kristus. Her fins megalittiske templer som er to tusen år eldre enn pyramidene i Egypt. Fønikerne gjorde øya til et handelssentrum rundt 700 år f. Kr., og kartagerne holdt oppsikt med hele havområdet herfra. Under den andre puner-krigen ble Malta innlemmet i Romerriket. Og først nå er vi kommet frem til tiden rundt Jesu fødsel… Side 44 REISER Levende historiebok I år 60 e. Kr. grunnstøtte skipet med Paulus om bord nord på øya, det som skulle brakt ham til rettssaken i Roma. Med dette gjorde kristendommen sitt inntog. Maurerne kom og introduserte islam i det niende århundre, og de hadde dessuten med seg fiken, granatepler og sitrusfrukter. Normannerne overtok deretter herredømmet og ble etterfulgt av svebere (fra Tyskland). Så ble det spanjolenes tur til å dominere Malta. I 1530 ankom de berømte St. Johannes ridderne fra Jerusalem. Den bolde Johanitterordenen forsvarte kristendommen med nebb og klør mot ottomanene, blant annet under en tre måneder lang beleiring i 1565. De grunnla Valletta, bygde bl.a. et avansert sykehus og fikk øya til å blomstre gjennom hele 1600-tallet. Det var først da Napoleon kom til øya at det ble slutt på ridderstaten, og Malterserordenen, som de nå kalte seg, flyttet videre til Roma der de fortsatt har en liten stat på et par kvartaler. Britisk kronkoloni Britene lot seg imidlertid ikke be to ganger da malteserne ville ha hjelp med å bli kvitt Napoleon med sin hær. Fra 1800 vaiet Union Jack over Valletta, og øya var britisk kronkoloni til 1964. Landet erklærte seg som republikk i 1974, og britene forlot sine baser fem år senere. Siden den gang har øya valgt president hvert femte år, og blitt medlem av EU. Det er mot dette brokete bakteppet øya må oppleves. Maltas fantastiske historie er unik, eldgamle templer og utallige borger, bymurer og 365 kirker gjør landet helt spesielt. Denne forunderlige og sammensatte Middelhavs-magneten har ligget midt i leia der mennesker møttes i fiendskap og fred gjennom tusener av år. Det mest enestående med øya er at man har følelsen av å vandre gjennom en levende historiebok. Ideelt klima Avstandene er små, noen steder ligger byene så tett at du ikke vet når du forlater en by og begir deg inn i en ny. De fastboende utgjør ca. 345 000 sjeler, men stadig flere fra vårt dyre og kalde nord har valgt å slå seg ned her i vinterhalvåret. Klimaet er ideelt for solhungrige badeengler nesten året rundt. Det er dessuten et paradis for dykkere, for armadaer av skip har sunket rundt øya. Helse- og spaanlegg frister andre. Selv i desember og januar er gjennomsnittstemperaturen 15 – 16 grader i luften og 14 – 16 i havet. Det regner mest i oktober, mens juni og juli nesten ikke har nedbør. Vennlig og gjestfritt Her fins gamle og tradisjonsrike hoteller, så vel som nye, hyperelegante hotellanlegg, fornemme marinaer, vakre strender (i nord) og rimelige restauranter med spennende mat. Men poenget er at det på Malta fins så mye mer enn det man normalt søker i ferien, som avslapping, sportslig utfoldelse til vanns og på land, sol, god mat og gunstige priser. Malta er i særlig grad feriestedet for dem som også er historisk og kulturelt interessert, og som er nysgjerrig på hvordan andre mennesker har det, og hvem de er. Malteserne er like vennlige og gjestfrie som araberne. De er stolte, som alle vi er som kommer fra små nasjoner. Malteserne elsker sin gode vin, selv om druene den lages av ofte er importert og bare foredlet av maltesiske bønder. Ganefryd Øyas egne druer gir magrere vinproduksjon så langt, men malteserne er i støtet og satser på å produsere like god vin fra egne druer som det gjøres i Sør-Afrika og California, for så å nyte den til sitt varierte Middelhavs-kjøkken. En helt spesiell opplevelse er maltesiske søndagslunsjer, der storfamilien deltar. Bord må bestilles i god tid på restauranter der lokalbefolkningen går. De er alltid de beste og fylles fort opp. Regn ikke med noen annen bordsetning. Det er liten vits i å vente på et ledig restaurantbord når malteserne nyter søndagens familielunsjer i flere timer. Alt fra havet anbefales varmt, særlig skalldyrene og sverdfisken som tilberedes på variert vis. Nasjonalretten heter fenek bit-tewm u bl-inbid, kanin kokt med hvitløk og vin… Kanintilberedning varierer like mye som lapskauslaging og kjøttkakeblandinger hos oss. Det vokser mengder av ville krydderplanter på Malta, og det produseres kapers og deilig honning, alt brukes det raust av i maltesisk kokkekunst. Råd til reiselystne seniorer liten motstand og neppe vil oppta en forfølgelse. Vis normal forsiktighet. Legg aldri igjen verdisaker på hotellrommet. Hotellpersonalet kan være ærlig nok, men ofte er det falske nøkler i omløp. Bruk safe på hotellrommet eller resepsjon. Bruk ikke ryggsekk. Damevesker er heller ikke noe godt sted for verdisaker. Bruk mavebelte eller annet system der du har visuell kontroll. Vær skeptisk til folk som ber om assistanse. Lommetyverier skjer gjerne ved at noen avleder din oppmerksomhet mens partneren tar dine verdisaker. Spør på hotellet hvor det er trygt å ferdes og hvor du skal være ekstra påpasselig. Der det er mange turister, er det også mange lommetyver. Vær særlig oppmerksom ved sammenstimlinger, ved gateteater, entertainere osv. Er dere to, del på verdisakene. Brann: Lær deg redningsplanen første kveld på hotellet. Finn ut hva som er korteste vei ut. Hygiene: Vær påpasselig med hygienen. Vask hendene ofte og alltid før maten. Drikk flaskevann. Vær særlig forsiktig med det du spiser på enkle strandkafeer osv. Ha med et reiseapotek som inneholder maveregulerende midler. Har du stort væsketap ved diaré, kontakt lege. Forberedelser: Gjør litt hjemmearbeid før du reiser. Du gjør færre feil når du vet litt om landet og stedet du kommer til. Har du matallergi, finn ut hva de stoffene du ikke skal ha i deg heter på lokalspråket. Sjekk temperaturen på stedet du skal og bring med klær som passer. Det er ikke alltid varmt i Syden. Et siste råd: Unngå å bekymre deg for mye, det vil som regel gå bra. Ha ferie og nyt livet. REISER Side 45 Forsikring: Sørg for forsikring. Å tegne forsikring etter 70 år var tidligere et problem, ikke lenger. Vær bevisst på hva du er forsikret mot. Hvis du har kroniske sykdommer må det meddeles forsikringsselskapet før reisen. Det skjer tragedier hvert eneste år fordi noen har trodd at de ikke trengte sykeforsikring eller fordi de ikke hadde oppgitt kroniske sykdommer til forsikringsselskapet. Da kan man risikere store utgifter som man må dekke selv. Flyreisen: Bruk støttestrømper ved flyreiser fra 40 år og oppover for å hindre blodpropp i leggene. Beveg deg på flyet ved jevne mellomrom. Lær noen gymnastiske øvelser du kan gjøre i flysetet. Drikk mye vann og vær forsiktig med alkohol. Kriminalitet: kriminalitet er et økende problem både hjemme og ute. Turister og særlig eldre turister, er målgruppe for kriminelle fordi de forventes å gjøre Seniorfolket det vil fare – De grå pantere 50-60 + er en ettertraktet gruppe for reiselivsnæringen. De er lettere å kommunisere med, mer trofaste, mer reisevante og mer til å stole på, forteller direktør Rolf Forsdahl i HSH Reiseliv. Dessuten reise de mye, ofte utenom høysesong og de betaler godt. – Reiselivet er begeistret for seniorer, forteller direktør Rolf Forsdahl i HSH Reiseliv. Seniorene er høfligere enn nordmenn flest og flertallet har nøkternhet og ansvarlig oppførsel under huden. Tekst: Dag Bredal. Foto: HSH Næringen har definert to grupper basert på reisemønster: 50-60 åringer har omtrent det samme reisemønster og hovedsakelig de samme interesser som de på 35-50 år. Først ved fylte 70-75 år inntrer det en endring i etterspørselen, først og fremst etter helsereiser og langtidsopphold i Syden. Side 46 REISER Gruppen 50 + Gruppen 50-70 år ser ikke på seg selv som seniorer og handler som de alltid har gjort. De jakter på de samme opplevelsene som de på 35, bare mer bevisst og med bedre råd. De er mindre opptatt av hvor de reiser, enn av hva de gjør på destinasjonen. Først og fremst søker de kvalitetsopplevelser. Mange er svært spreke og aktive. De etterspør pilegrimsvandring, sykkelturer, golf, kulturreiser, mat og vin. Økningen de senere årene har vært størst i segmentet mat og vin, ofte med opphold i kloster eller vinslott. Golfreiser er stadig populært. Det samme gjelder cruisereiser, med cruise i Middelhavet som den store vinneren. Elvecruise er et nisjeprodukt som faller i kategorien europeisk kulturferie. En del kjøper seg opp i hotellstandard. Ofte vil de også betale for bedre plass på flyet. Som gruppe er de mindre interessert i fest og shopping. Kjøper de noe, er det håndverk og kunst. De er ikke trofaste mot reisearrangørene, og liker individuelle opplegg. Som regel benytter de seg av reisebyråene når de planlegger lengre reiser, der de mener de har behov for konsulenthjelp. De fleste har begynt å orientere seg på internett, der de leter etter hoteller og transport som matcher deres ideer og drømmer om den perfekte ferie. Med reiseerfaring og store kunnskaper, er de ikke redde for å bestille på nett. Turoperatørene beholder likevel et godt grep om markedet og kan skilte med store markedsandeler i gruppen 50-60+. Årsaken er at arrangørene har produkttilpasset og er blitt mer fleksi- ble med hensyn til valgmuligheter. De har også en annen fordel. De kan tilby trygghet. Som forbruker har du flere rettigheter når du handler gjennom reiseoperatør som reklamasjonsrett, sikkerhet for betaling og folk som kan assistere deg på feriestedet i et knipetak. Annonsetorg Ullprodukter som varmer! Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett! Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk, pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste priser! Deilige ulltøfler, vester, jakker, sitteunderlag, skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter. ”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”. Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende. Populære “Huskyluer” i kalveskinn Alle våre produkter kan bestilles: www.bartek.no, Bartek Ans Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68 Opplevelsesreiser Kristen Bussferie • CRUISE TIL AMSTERDAM • ISLAND • TALLIN Bibelferie i Syden HOLLAND, PARIS (påsken), DANMARK NORDFJORD (pinsen), LOFOTEN, BORNHOLM, SVERIGE (Lina Sandell), KYPROS, RHODOS, KRETA, SAMOS og PATMOS, GRAN CANARIA OBERAMMERGAU Fortsatt noen ledige plasser til Pasjonsspelet 2010. Husk det er 10 år til neste gang....! Gruppen 70-75 + Når du passerer 70 år blir du ofte mer interessert i helse, behandlingsreiser og lange opphold i varmere strøk, særlig i vinterhalvåret. Fortsatt søker du opplevelse og det gode liv. Som gruppe er 70+ mer trofaste mot turoperatørene og reisemål og mindre tilbøyelige til å prøve noe nytt. Denne gruppen utnytter off season tilbud og får billigere reiser. Somrene nyter de gjerne i Norge og reiser sydover om vinteren. Et nytt marked er oppstått for familiereiser der selskapet består av besteforeldre og barnebarn. Bakgrunnen synes å være forsøk på familiesammensveisning der foreldrene har funnet seg nye partnere og ønsker at nye svigerforeldre og særkullsbarn skal lære hverandre å kjenne. Nye familiekonstellasjoner gir ny reiseaktivitet. Eldre elsker langtidsopphold og leier seg inn på hotell eller leilighet i 4-12 uker om vinteren. Dette er et segment som vokser raskt i omfang. Mange investerer i ferieleiligheter. Ferier i Norge er også ettertraktet. Mens gruppen 50 + er ivrige hyttebrukere, er de eldre også storforbrukere av høyfjellshotell og spa hotell. FAKTA • Nordmenn reiser for 40 milliarder i året, inkludert forretningsreiser som utgjør 2/3. • Årlig selges 1 million pakkereiser og 1,5 millioner individuelle reiser ut av Norge. – Nordmenn er ettertraktede turister. De er ofte prisbevisste og miljøbevisste i innkjøpsfasen og legger stor vekt på å spare noen hundre kroner, forteller Rolf Forsdahl. Mange bruker lang tid på bestillingsprosessen og bruker nettsidene flittig. Reaksjonsmønstret er helt annerledes når de er på ferie. Pengene sitter svært løst, og budsjettrammene har en tendens til å sprekke totalt. ”Nå er vi på ferie, så nå skal vi ha det maksimalt bra”, er en typisk norsk uttalelse. Ikke rart at vi er høyt verdsatt av reiselivsnæringen rundt om i verden. Nordmenn er et sangvinsk folk, mindre sparsommelige og mer nytelsesorientert enn våre nabofolk. REISER Side 47 • HSH Reiseliv organiserer turoperatører og reisebyråer. Til sammen ca 300 bedrifter som dekker 80% av omsetningen i bransjen. Ettertraktede turister ”Julecruise” Side 48 JULECRUISE til København Åsmund Lunde er direktør i Senter for Seniorpolitikk. Han og Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) var med Seniorsaken på førjulstur til København. Lunde snakket om seniorer i arbeidslivet, og Tetzschner tok for seg utfordringene i eldreomsorgen. Konferansesalen om bord i M/S Crown of Scandinavia har plass til 180. Ikke en stol var ledig, og for første gang i Seniorsakens historie ble folk ”stående igjen på kaien”. Båten var rett og slett full! Radarparet fra Horten, Rolv Wesenlund og Vidar LønnArnesen hadde tatt med seg et nytt radarpar fra Horten, ”Rutta og Tutta”, på Seniorcruise. Jentene leverte et fyrverkeri av en forestilling! Ingrid og Willy Edvardsen er også ”gjengangere” på Seniorsakens turer, og har kjøpt utallige lodd på Nanna Caspersen sine dåpskjoler. - Dette er bare helt fantastisk, sa Ingrid da hun fikk overlevert den håndsydde dåpskjolen i Hardangersøm. - Den skal gå i arv i familien, som det ”smykket” den er, og som et minne om de fantastiske turene vi har hatt, og fortsatt skal ha med Seniorsaken. På bildet får hun overrakt dåpskjolen av Vidar Lønn-Arnesen, Torbjørg Betten og Unni Hagen. Leif Andreassen i Sykehjemsetaten, Oslo kommune takket for et godt samarbeid med Seniorsaken. Torbjørg Betten og Unni Hagen jobber begge som frivillige i Seniorsaken. De kjedet seg ikke i København! Direktør Åsmund Lunde i Senter for Seniorpolitikk argumenterte mot aldersdiskriminering. Erik Strand er i likhet med Dagny Amundsen ”fast gjest” på Seniorsakens Seniorcruise. - Dette er helt topp, sier Erik og mimrer. Bak Erik skimter vi Jul E. Nissen, som var med på Seniorcruise han også. Før jul fikk 40 sykehjem i Oslo besøk av Seniorsakens syngende senior, Vidar Lønn-Arnesen og hans Da Caposhow. Et glimrende samarbeid mellom Sykehjemsetaten og Seniorsaken. Dagny Amundsen fra Moss har ”Norges rekord” i Seniorcruise. Hun er med hver gang vi reiser på tur. I 2010 fyller hun 90 år, og har tenkt å feire dagen på et nytt Seniorcruise. Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H). Ordleken Slik løser du oppgaven: Andreas Lunnan 1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall... 3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. Trassigpinn Sibylle 41 7 21 32 78 59 72 19 38 50 81 74 43 47 68 8 27 75 56 2 22 57 36 54 47 9 60 7 73 52 20 69 16 62 37 46 25 1 39 19 75 13 30 17 25 2 Karisma 34 64 53 72 11 80 53 72 31 18 35 10 3 77 43 8 22 33 49 35 67 59 14 82 45 7 8 9 10 11 12 2 15 55 40 30 70 44 1 65 77 17 26 13 Heteanfall 41 58 Internett 66 11 61 42 Tåte 63 31 Bakeredskap Palmesmør 24 71 Svindel Røntgenfoto 28 14 6 12 29 5 79 55 51 32 17 Ardokse 4 8 48 43 54 22 30 72 Fyll ut og finn løsningen: 1 2 3 22 23 24 46 47 48 65 66 4 49 67 5 6 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 50 51 52 53 54 55 56 57 58 68 69 70 71 72 73 74 13 75 14 76 59 77 Send løsningen innen 20. mars 2010 og vinn boken ”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et førstehjelpsskrin. 15 16 17 18 19 35 36 37 38 60 61 62 63 64 78 79 80 81 39 Side 50 ORDLEKEN Telefon Send løningen til: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo. Merk konvolutten ”Ordleken” Vinneren kan nå velge mellom boken “Samtaler om Lykken” av Seniorsakens informasjonssjef Dag Bredal, boken ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund eller et førstehjelpsskrin. 41 42 43 44 45 Vinner av ordleken i Senior 5/2009 Løsning: ”Ved høstens valg stemmer vi på partier som er imot aldersdiskriminering og for rettferdighet for seniorene.” Vinner: Randi Unstad Turkerødgt. 12, 1723 Sarpsborg Adresse 21 82 (strek under det du vil ha dersom du vinner) Navn 40 20 41 76 Medlemssider Nr. 5 03- 2007 Slik slåss vi! Seniorsaken er en partipolitisk uavhengig forening av frivillige medlemmer. Jo flere vi er, desto mer tyngde kan vi legge i de sakene vi fremmer. På siste side i magasinet finner du en kupong. Bruk den – bli en av oss! SENIOR på jobben, eller Dette slåss foreningen! viifor! Seniorsaken har åpnet for at firmaer eller organisasjoner kan melde seg kollektivt inn i Seniorsaken. Medlemskapet virker som et støttemedlemsskap og koster kroner 490,per år. Firmaet eller organisasjonen vil motta ett eksemplar av Seniormagasinet mens Nyhetsbrevet vil bli sendt til alle innmeldte e-postadresser. Bli støttemedlem. Bestill et ”Organisasjonsmedlemskap” i dag! Ring oss på 22 30 43 00 eller send e-post til Seniorsaken@kundeogmedlem.no Navn Adresse Org. Nr. Epost Tlf. Klipp ut og send til Seniorsaken, 0090 Oslo Velg riktig strømavtale! Benytt deg av vår populære strømavtale gjennom NorgesEnergi. Det kan være mye å spare på å velge riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken strømavtale som passer best, og bytter strømleverandør for deg. Enkelt og greit! Velg mellom: Topp 5-garanti Vår flytende pris får du med en Topp 5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til våre medlemmer. Garantien sikrer deg at du alltid vil ha en rimelig strømpris. Spotpris Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften til spotpris (markedspris). Stadig flere strømkunder går over til spotpris. Sjekk hvilken strømavtale du har på den siste fakturaen fra din strømleverandør. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne den strømavtalen som passer best for deg. Medlemssider Nr. 1-2010 “ Seniornytt på e-post. Vi trenger mailadressen din. Få de ferske nyhetene rett hjem på PCen. Bli orientert og hold engasjementet oppe. Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan ha interesse av den. Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no Forsikring Gratis juridisk rådgivning Hver onsdag sitter advokat Audhild Freberg Iversen klar til å ta Seniorsakens juridiske rådgivningstelefon. Ringetiden er fra klokken 10.00 til 14.00. Plasseringskonto med super innskuddsrente Sammen med Bank2 har vi et unikt tilbud på innskudd for deg som er medlem i Seniorsaken: • Topp 3 Rentegaranti • Inntil 3,15 % rente p.a. (pr. 23.09.2009) • Ingen uttaksbegrensninger Advokat Audhild Freberg Iversen venter på din telefon. Seniorsakens medlemmer har rett til en halv times gratis juridisk rådgivning innenfor familierett, arv og skifte. Når sakene krever lengre tid, kan Audhild Freberg Iversen ta saken, da til Fritt rettsråds lave salærsatser. Spar penger og unngå familiekonflikter. Benytt muligheten – ring nå! Telefon 975 25 907 Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. Bank2 er i likhet med de øvrige norske banker medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 og bestill plasseringskonto i dag. For mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00 (Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev) Seniortilbud Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med BENSIN OG DIESEL TAKSENTER DEKK OG FELG VARMEPUMPE BRANNSIKKERHET 36 øre/l i rabatt første år, deretter i henhold til forbruk. For ytterligere informasjon, se www.tic.no Rabatt på produkter til tak. Se www.tic.no for oversikt over rabatter og produktgrupper. Rabatt på dekk, felg, kjettinger og batteri. Se www.tic.no for oversikt over rabatter og produktgrupper. Mitsubishi varmepumper leveres ferdig montert. Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. Se www.tic.no for oversikt over rabatter og produktgrupper. Inntil 36 øre Inntil 55 % Inntil 40 % RABATT Mitsubishi Inntil 30% MSZ GA25 VAH kr 2.500 RABATT RABATT RABATT RABATT MSZ GA35 VAH BILUTLEIE JURIDSK BISTAND MALERMESTER BUER NETTBUTIKKEN DEAL HERREKLÆR I Norge og hele Europa – 15% Andre kontinent – 10% Individuell juridisk bistand, 19 - 25% rabatt Du får mellom 5–25% rabatt på alle varer i butikken. Inntil 25% rabatt på alle varer. Vic Nordseth gir 15 % på ordinære varer. Høy kvalitet, kjente merkevarer. 10-15% Inntil 25 % Inntil 25 % Inntil 25 % Alltid 15 % RABATT RABATT RABATT LEFDAL BYGGEVARER Mellom 5–20% rabatt på maling, interior og jernvare. Mellom 5–20 % rabatt på elektriske installasjoner og materiell. Mellom 10–30% rabatt på diverse byggevarer. Inntil 20 % Inntil 5 - 20 % Inntil 30 % MALING, INTERIØR, JERNVARE RABATT RABATT kr 3.000 RABATT RABATT Ragnar Næss, Stabekk For mer informasjon, gå inn på www.tic.no RABATT Medlemssider Nr. 1-2010 Tematurer med mening Buchenwald og Weimar Bli med på 65-årsmarkeringen for frigjøringen av KZ Buchenwald og opplev kulturbyen Weimar! DATO: 8. – 13. APRIL 2010 (6 DAGER) PRIS: KR. 5 790,INKLUDERT: • Ferje Oslo – Kiel i dobbeltlugar • Ferje Kiel – Gøteborg i dobbeltlugar • 3 netter Hotel Kaiserin Augusta i dobbeltrom • 5 frokoster og 5 middager • Transport og reiseleder Monument over Goethe og Schiller i Weimar 15-årsmarkering av Srebrenica Balkan er fortsatt et betent område med mange konflikter. Vi får anledning til å bli med på 15-års markeringen av massakren i Srebrenica. Vi besøker også Sarajevo og Mostar. DATO: 9. – 13. JULI 2010 (5 DAGER) PRIS: KR. 4 250,- (UTEN FLY) INKLUDERT: • 4 netter på hotell i dobbeltr. • Lokal guide i Mostar og Sarajevo • Transport hele turen • Norsk reiseleder/tidsvitne • 4 frokoster og én middag Waterloo, Normandie og Brüssel Vakre Normandie og Picardie-distriktet i mai bør oppleves. I tillegg til å besøke Normandie får vi også tid til å besøke Waterloo, Brüssel, KZ Neuengamme og mye mer. DATO: 29. MAI – 3. JUNI 2010 (9 DAGER) PRIS: KR. 9 790,INKLUDERT: • Ferje Kristiansand – Hirtshals tur/retur • 8 netter på hotell i dobbeltrom • 8 middager, 9 frokoster • Transport og reiseleder Obs! utreise Kristiansand Gambia og Sutukoba I tillegg til fantastiske strender vil vi her få en eksotisk tur inn til den lille landsbyen Sutukoba og møte menneskene der. Vi får et innblikk i hvordan bistandsarbeid fungerer i praksis. DATO: 15. – 30. NOVEMBER 2010 (16 DAGER) PRIS: KR. 10 990,INKLUDERT: • Buss Oslo – Stockholm tur/retur • Fly Arlanda – Banjul tur/retur • 14 netter på hotell med frokost • Buss tur/retur Sutukoba • Norsk reiseleder Vi kan bestille fly om ønskelig telefon 37 15 39 00 For mer informasjon, ta kontakt med: AKTIVE FREDSREISER Travel for peace e-post: kontor@aktive-fredsreiser.no hjemmeside: www.aktive-fredsreiser.no B Returadresse: Seniorsaken v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE 1 Kåret til Norges beste charterarrangør! Vi har valgt ut våre mest eksklusive hotell på noen av våre flotteste reisemål Våre håndplukkede Exclusive-hotell har noe helt spesielt ved seg; et spektakulært design, et servicenivå du ikke trodde fantes eller en utsikt som får deg til å aldri ville forlate hotellrommet. Dette er hotellene hvor ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Her har man lagt ned hele sin sjel, ned til minste detalj, for at du skal få en uforglemmelig ferie. Portugal Kypros Tunisia Tenerife CS Sao Rafael Atlantic Elegant og moderne av ypperste klasse. Alion Beach Luksus i naturskjønne omgivelser ved Grecian Beach. Radisson Blue Resort & Thalasso Djerba Luksuriøs eleganse. La Plantacion del sur Vincci + Praktfullt hotell i Costa Adeje. Kreta Kroatia Mallorca Cruise Elounda Beach Grand Villa Argentina Et utsøkt hotell for livsnyteren. Melia Cala d'Or En opplevelse for livet. Silver Sea Luksuscruise på de syv hav. Et luksushotell i verdensklasse. Bestill den eksklusive katalogen apollo.no/exclusive ✆810 20 000
© Copyright 2024