FADDERPOSTEN - Venner av Life
L I F E FADDERPOSTEN Venner av LIFE – August 2010 Reisebrev I Gambia 2009 En liten hilsen fra ”førstereisebestemora” Spennende! For første gang skulle jeg få oppleve å treffe fadderbarna våre, se skolen de går på og landet de bor i. Tekst: Grete Aller først skulle jeg møte en haug med andre faddere. Jeg kjente bare Turid fra før, så her var det mange nye mennesker. Det ble helt uproblematisk (bortsett fra det å lære seg alle navnene) for makan til hyggelig og engasjert gjeng skal du lete lenge etter. Fly til Stockholm, overnatting på Arlanda, litt sen kveld, en veldig tidlig frokost og så flyturen ned til Gambia. Og så var vi der, på en flyplass som var noe av det mest kaotiske jeg har sett. Det gjaldt å henge seg på kjentfolk her! Så var det buss til hotellet, en varm bussreise. Vi bodde i annen etasje med veranda langs det hele. Hele rekka var vår, bortsett fra ett rom. Ved oppgangen dukket det opp et par oransje joggesko i størrelse 52. Skoene passet på oss hele tiden mens vi var der, ingen turte yppe seg mot en på den størrelsen! Skolen var en annen verden Dagen etter var det skolen som sto for tur. Jeg hadde vært i Afrika før og visste at fattigdommen var stor, men dette landet så fattigere ut enn noe jeg hadde sett før. Veien ned til skolen var som en uttørket elv med sideelver, husene forfallene og menneskene så fattige ut. Men så fort vi svingte inn skoleporten så vi en annen verden. Bygningene var velholdte og fylt av smilende unger i skoleuniformer. Det virket på meg som om lærerne virkelig var engasjerte i jobben sin. De hadde i tillegg disiplin på barna, for selv om vi tittet inn i klasserommene så fortsatte de med sitt, samtidig som de vinket og smilte til oss. En herlig gjeng med unger. Våre ”barn” var ikke på skolen denne dagen, så da ble det omvisning, avslapping på verandaen hos Venche og dans med kokkene på kjøkkenet. Et lite besøk hos Mandinkaklassen ble det også. Flinke jenter, men Foto: Venner av LIFE, arkiv de trenger mere bomullsgarn. Neste besøk på skolen traff jeg det ene av ”barna” våre. Jeg trodde at det var to jenter vi hadde, men der kom det jammen en gutt. Lang og tynn og så sjenert. Men vi fikk da til en form for samtale. Det ble ikke så mye presanger på ham, men litt ble det jo. Tegnesaker funker for både jenter og gutter. Fikk til og med fotografert ham, selv om det ble veldig trangt rundt oss så fort apparatet kom frem. Skolefesten Lørdag var det fest på skolen. Den var nok forberedt lang tid i forveien. Ungene sang av full hals og viste oss hva de hadde lært. Slett ikke dårlig, men noen operasang var det ikke, selv om energien var der. Mandinkaklassen hadde laget et skuespill. Selv om jeg ikke skjønte ett ord av hva de sa, så var det lett å se at dette var viktig for dem som satt rundt. Jeg trodde det var HIV de snakket om, men det var malaria. Etterpå fikk jeg hilst på vårt andre ”barn”, ei lita tynn jente. Hun var ikke så lite sjenert, men heldigvis hadde hun med seg pappa, og han snakket godt engelsk. Barnebarnet vårt, Oda, hadde gått gjennom klesskapet sitt og sendt med klær. I tillegg hadde jeg lovt at ”barna våre” skulle få bilde av henne og hun av dem. Det ble ikke tid til hjemmebesøk denne gang, men det får vi ta en annen gang. Om kvelden var det fest for oss hvor hele staben på skolen deltok. Lokal mat – god mat. Kjempestemning i en fløyelsmørk natt, godt og varmt, stearinlys som blafret, afrikansk musikk og dans. Jeg hadde en prat med sykepleieren på skolen, det var spennende å høre hva hun fortalte. Men da hun sa at hun trodde på at presidenten kunne kurere HIV og AIDS satte jeg, som gammel sykepleier, nesten maten i halsen. Helt til slutt vil jeg sende en hilsen til alle andre som var med. Ha en god sommer. Klem til alle fra meg, Grete. Neste uke var det Tobaski. Hva den feiringen går ut på må noen mer kyndige enn meg forklare. De slakter i alle fall en sau og spiser den. Vi fikk overvære flere slaktinger uten at det gjorde det noe hyggeligere. Sauen ble god den da den var blitt tilberedt, etter alle kunstens regler. Det ble en flott ferie med morgenbad, late dager på stranden, god mat og drikke både ute på byen og på verandaen vår, spennende utflukter, handling og pruting. Siste dagen fant jammen Lill en fyr med store føtter, så nå har de oransje joggeskoene fått bein å gå på. Jeg sender en hilsen til Turid og Eva og takker for godt samboerskap i disse to ukene. I tillegg må jeg sende en takk til Lill fordi hun stilte opp med gode råd og passet på at jeg ikke ble altfor lurt av de lokale selgerne. Et godt råd på tampen til andre noviser: Spill ikke Ligretto med henne, hun er rå og du bare taper! Har du et reisebrev du ønsker å dele? Send inn dine ord og gjerne bilder per e-post: post@venneravlife.no Du kan også sende inn via brev til: Venner av LIFE Postboks 1 1805 Tomter Reisebrev I Gambia 2009 Heidis første møte med Gambia Tekst: Heidi Da Lill spurte meg om jeg ville være med til Gambia, var min første tanke: Nei, er du gæærn eller? Jeg som knapt tør å ta fly til Køben… Å fly til Afrika var sikkert kjeeempelangt, det kom jeg nok aldri til å tørre!!! Men jeg gjorde det! Og, ja, det var veldig langt og lenge med fly, men jeg angrer ikke. Jeg hadde en kjempeopplevelse som jeg aldri har hatt før, men som jeg helt klart skal ha igjen. Det avgjørende med turen var at jeg skulle få et fadderbarn som jeg skulle møte. Det var i november og kaldt i Norge! Dagen var kommet da jeg skulle til Afrika. Som reisefølge hadde jeg min kjære mamma. Hun og min far hadde vært i Gambia året før, så jeg hadde sett bilder og hørt hva de hadde å fortelle etter sin tur. Etter mange timers flytur, med to festlige svenske damer ved min side, som bidro til at flyturen gikk ganske fort, landet vi i Banjul. Det første jeg merket da jeg kom ut av flyet var den litt søte krydderlukten, lukten av Gambia. Inne i ankomsthallen ble de store forskjellene straks åpenbare for meg. Det bugnet av mørke menn overalt, som mer enn gjerne ville hjelpe oss med bagasje. Heldigvis at Lill var i nærheten da, hun er jo kjempevant til disse gode hjelperne og fikk raskt fatt i en grei liten kar som trillet alt helt ut til bussen. På veien hadde jeg allerede fått minst ti spørsmål om ”Is this your first visit in Gambia?” Høflig som jeg er svarte jeg alle, at ja, det var det! Dette lærte jeg meg raskt at ikke var lurt. Alle ville da veldig gjerne vise meg landet sitt. Turen gjennom tollen var trang og det var ”førstemann til mølla” prinsippet. Jeg hadde hørt at de var veldig strenge disse tollerne, så da det var min tur, og den veldig strenge mannen i grønn militæruniform lurte på "what that symbol means?" (jeg hadde et hjerte på kjolen). Jeg svarte gravalvorlig og lettere skremt: "Its a heart!" Yes it is smilte den strenge kølsvarte mannen med kritthvite tenner og sa ”Welcome to Gambia My Lady”. Etter en humpete busstur kom vi frem til hotellet. Bussen med oss skandinaviere ble godt mottatt. Det ble vinket og jublet fra alle på veien. Inne på hotellet ventet Venche og Oddvar, to av ildsjelene som jobber og bor hele vinteren i Gambia, noe jeg synes er helt fantastisk. Kanksje det er noe jeg selv kan gjøre en gang? God mat tar tid I Gambia må man være tålmodig når man skal bestille mat, vi fant ut at det var lurt å bestille mat en god stund før vi var sultne. Maten var som regel god, og all fisk var nydelig. Vi spiste mat på mange forskjellige steder som Lill tok oss med til. Et sted var langt, langt av gårde. Til slutt kom vi til et nydelig sted ved havet. Palmeparasoller og kritthvit sand så langt øye kunne se. Dette stedet ble drevet av et av de første barna som gikk på skolen til Venner av Life. Vi badet, spiste og koste oss, og jeg gikk over fra rød til rosa i huden. Krokodilleparken ble også besøkt av oss nordmenn. Jeg var livredd for disse kjempebeistene som lå der, uten noe form for lenking. Dette synes guiden var hylende morsomt og hjalp meg begeistret å ta bilder. Jeg visste ikke at krokodillen var et hellig dyr i Gambia. Det var mye som var annerledes og rart i dette landet! Det som gjorde mest inntrykk på meg var fattigdommen i Gambia. Jeg visste jo det på forhånd, men det ble en helt annen opplevelse å gå i slummen og se alle barna som flokket seg rundt oss der vi gikk. Hvor fattigslig alt var, husene, klærne. Det føltes bra å kunne dele litt med disse utrolig blide menneskene! Jeg er veldig imponert over alt arbeidet Lill, Venche, Oddvar og mange flere gjør i dette bitte lille landet! Fadderbarnbesøket Dagen kom da jeg skulle få treffe mitt lille fadderbarn. Vi hadde vært på besøk på skolen tidligere og truffet alle de nydelige barna som går der. Alle kledd i samme knallgule skjorte! Helt fantastisk hvordan lærerne fikk alle disse små til å stå pent i kø når maten skulle serveres. Det var ikke like lett når det kom besøk fra Norge, jeg fikk mange søte små håndtrykk og store brede smil. Etter en stund kom Venche leiende med en liten, sjenert jente, i en altfor stor gul skjorte. Mitt fadderbarn! Hun bor i et hus ikke så langt unna skolen med mamma og pappa og søsken. Vi besøkte de hjemme og hadde med en stor pakke som ble mottatt med begeistring. Helt utrolig å tenke på hvor annerledes det er å leve i Gambia. Ting man tar for gitt her hjemme er noe stort der nede. Vi besøkte to andre familier også, som mine foreldre har fadderbarn i. Begge fikk ris, olje, Fanta og masse kjærlighet på pinne. Barna fikk hver sin store pakke. Da vi kom hjem til hotellet etter disse besøkene, sloknet vi og sov til dagen etter, helt utmattet av inntrykk og opplevelser! Et flott land Det lille jeg har fått oppleve av Gambia har gjort inntrykk på meg og jeg vil helt klart komme igjen. Jeg kunne skrevet masse mer om hva vi opplevde på vår lille uke, men da hadde dette blitt et veldig langt brev. Gambia er i hvert fall et flott land! Blide glade mennesker og mye flott kultur vi kan lære av her hjemme. Takk til Lill og alle dere andre som jobber med Venner av Life! Dere gir mye av dere selv og jeg er imponert over alt dere gjør. Og til slutt, takk til mammaen min som ble med meg!!! Heidi Skolenytt I Faddergave Fantastisk presang fra en trofast fadder! Aktive barn er lykkelige barn. Fysisk aktivitet er en nødvendighet for unge barn. I tilegg bidrar pulsøking til bedre læring. Venner av LIFE inspirerer til fysisk aktivitet ved å sponse et guttelag og et jentelag i håndball. Pensjonspresang Nå har lagene nylig blitt tildelt et førstehjelpsskrin hver. Skrinene ble gitt ut av vår trofaste fadder og tidligere styremedlem Jørunn Kristoffersen. Jørunn har nylig gått av med pensjon fra sin arbeidsgiver Alliance Healthcare Norge. Som avskjedsgave ønsket hun seg et førstehjelpsskrin. Gaven endte opp til å bli to fantastiske skrin som hun ga bort til noen veldig fornøyde håndballspillere. Vi vil gjerne takke Jørunn for den fine gaven! Aktuelt I Lions Hearts Rapport fra Lions Hearts i Gambia Ketil Moen, styremedlem og tidligere A-lagsmålvakt har hatt mange turer til Gambia over de siste årene. Håndballfeberen hans lever videre, og han tar med seg utstyr til Afrika. I Gambia har Ketil kommet i kontakt med håndballaget Lions Hearts. Siden Ketil har vært håndballspiller nesten hele sitt liv, var dette noe han ville engasjere seg ekstra i. Lions Hearts består av 18 til 20 spillere på hhv. ett damelag og ett herrelag. De er i alderen 17 til 27 år. Da Ketil så de trene første gang, oppdaget han at de spilte i sandaler og flip-flopper. Han forstod fort at det måtte være bedre for de å få noen slitte og avlagte joggesko fra Norge. Dermed satte han i gang en aksjon for å samle inn sko og annet håndballrelatert utstyr hjemme i Norge. g Ketil (t.h.) har sammen med fadder Jan Rakkestad, stått for utdelingen av utstyret. Han brukte blant annet fjorårets Scandinavian Cup som kanal for å få samlet inn dette. Asfalten tærer på Spillerne er ivrige, og de møter til trening fem dager i uken, og de trener omtrent to timer hver gang. Underlaget er grov asfalt. Asfalten sliter på skoene, noe som får mange til å ønske å spare dem ved å stille i sandaler. Fremdeles behov Som dere forstår, så er det fortsatt behov for mer utstyr. Årlig sendes det en container til skolen, hvor det også vil bli gjort plass til håndballutstyr. Om du har noe utstyr du ikke trenger er det bare å ta kontakt med oss. Da Ketil var i Gambia i november, hadde de ikke spilt kamp på fire måneder. Håndballaget var invitert til en turnering i Senegal hvor kost og losji var dekket. Men de manglet 9000 dalasi, ca. 3000 norske kroner, til transport. De hadde hatt dugnad på en farm, hvor alle måtte stille opp, men de visste ikke om de fikk betalt. På den annen side ville de i hvert fall ikke få betalt om de ikke stilte. Ketil syntes det var for ille at de ikke skulle få dra, så han punget ut av egen lomme for å få dem ut på tur. 30-40 personer på håndballtur i fem dager for kr 3000,-, det mente han det var verdt. Ikke minst da han så alle gledestårene det utløste. Som dere skjønner, håndball spilles over hele verden. Selv om forutsetningene er forskjellige, er idrettsgleden den samme. Skolenytt I Bokprosjektet Lærerne i Gambia går sammen for bedre utdanning Gambia er ikke det landet hvor det bugner av skolebøker. Mye skolemateriell er dessverre utdatert og det tar tid å vente på forandringer. Dette har lærerne tatt tak i! Et engasjert lærerteam har lagt sine hoder i bløt for å finne en løsning på mangelen av lærerbøker av god kvalitet. Løsningen var opplagt! Det er uaktuelt for lærerne å vente på at noen skal ta et godt tak i problemet, og gjør dette selv, på eget initiativ. Lærerteamet har bestemt seg for å selv komponere en lærerbok som opprettholder et godt utdanningsgrunnlag for elevene. Et slikt prosjekt vil selvsagt ta litt tid, og styret følger den spennende utviklingen. Vi synes det er svært spennede med det brennende engasjementet lærerne viser. De er oppriktig interessert i barnas læring og ønsker nå å heve kunnskapsnivået. Reisebrev I Gambia 2009 Gambia – Livsgledens land Endelig tok jeg motet til meg og dro til Gambia i november 2009. Landet jeg har hørt så mye om. Tekst: Guri Inntrykkene var mange og kontrastene store. Livsgleden til disse menneskene er helt utrolig, selv om de har lite eller så godt som ingenting. Danseglade og smilende. Ja, vi har mye å lære av dem. Var også så heldig å få være med på den årlige skolefesten. Mange flinke elever og en stor opplevelse. Til alle som sier at det ikke nytter å hjelpe barn i Afrika eller andre fattige land, så gjør det faktisk det. Nå har jeg sett det med mine egne øyne. Jeg vil rette en stor takk til alle som er med og bidrar til at Rex Nursery School fungerer så godt. Jeg er virkelig glad for å få være med på dette. Jeg vil også takke alle som var med i mitt reisefølge. Dere bidro alle til at oppholdet i Gambia ble til noe helt spesielt. Fotoboksen I August 2010 Siste nytt til våre VENNER Vi fornyer oss! Venner av LIFE varmer opp til 25-årsjubileet som skal feires i 2011. Vi ønsker å være mere tilgjengelig for deg som Venn, og oppdatere deg hyppigere. Nytt design på fadderposten er en del av vår fornyelse, nye nettsider som skal være brukervennlige og oppdaterte samt vår nyopprettede Facebookog Twitterprofil hvor du kan se siste nytt. Nyhetene Fadderposten kommer nå, som du sikkert har merket i et helt nytt design. Her vil vanlige spalter som reisebrev og foreningsnytt presenteres. Nettsiden har skiftet hem for å henge med i teknologien som løper raskt av sted. I tillegg til nytt design vil reisebrevene bli lagt ut på våre nett sider fremover. Vi ønsker å gjøre nettopplevelsen så fin som mulig for deg, så innspill blir tatt i mot med åpne armer. Facebook og Twitter er to nye plattformer vi nå har blitt en del av. Om du blir tilhenger og følger av disse sidene vil du lettere se våre oppdateringer. Her vil vi legge ut alle våre nyheter og mye, mye mer. Siste nytt til våre VENNER Gambiafesten inntar Spydeberg Er det en dato det er viktig å holde av i år er det fredag 22. oktober 2010. Hold av datoen for årets Gambiatreff i Spydeberg! Det vil bli en heidundrandes fest med god kyllinggryte og gambisk, rytmisk musikk. Kleskoden Det er selvsagt en kleskode i år som i fjor, du må kle deg gambisk! Om du ikke har slike klær hengende i klesskapet vil det bli solgt gambiske klær, smykker og diverse annet på festen. kun kr 270,-. Festen starter klokken 18.30. Bli med på moroa! Hvordan melder du deg på? Du kan send inn en e-post til: post@venneravlife.no Eller plukke opp telefonen og ringe Lill Vedal: 90 59 62 66, eller Venche R. Lindmo: 90 77 78 99. Påmeldingsfristen er 1. oktober 2010. Påmeldingen er bindende og prisen for en fortreffelig aften er e d l e m å m e l g ! å e p g Ikk e d Styret i Venner av LIFE Er det noe du lurer på? Kontakt oss! Formann: Lill Vedal, Tomter E-post: lill@venneravlife.no Mob: 90 59 62 66 Nestformann: Venche Lindmo, Spydeberg E-post: venche.lindmo@live.no Mob: 90 77 78 99 Styremedlem: Turid Gullichsen, Y. Enebakk E-post: turid@venneravlife.no Mob: 91 75 89 38 Styremedlem: Ketil Moen, Rælingen E-post: k-spe@online.no Mob: 92 86 33 08 Styremedlem: Camilla Henriksen, Oslo E-post: camilla.henriksen@yahoo.no Mob: 47 80 14 14 Styremedlem: Solbjørg Ileby, Y. Enebakk E-post: solbjorg@bns.no Mob: 41 30 34 60 Giro i Norge: 0531 23 60170 E-post: post@venneravlife.no PostGirot i Sverige: 17 43 28-5 Web: www.venneravlife.no Adressen til barna: REX Nursery School, barnets navn og nummer. P.O.Box 3377, Serekunda, The Gambia, West Africa Venner av LIFE Postboks 1 - 1805 Tomter
© Copyright 2024