1. No category

AVIS FOR RØDT BÆRUM Mai 2011
Bærum
Vårt mål i år:
Foto: Sissel Forsberg.
Få disse to inn i
kommunestyret
Dag Gladmann
Sørheim:
Jeg vil jobbe for at flyktninger får rett til arbeid mens de venter på svar om
oppholdstillatelse. Innvandrere må bli tatt imot med et varmt håndtrykk
når de krysser kommunegrensen. Jeg sier ja til asylmottak i Bærum og har
foreslått velkomstfest for asylsøkerne.
Jeg vil innføre 6 timers arbeidsdag med full lønn, spesielt for ansatte
ved sykehjem. Rødt vil i tillegg at det ansettes langt flere sykepleiere
og hjelpepleiere. Jeg ønsker flere lærere i skolen og færre elever i hvert
klasserom.
Jeg ivrer for kreative og evidensbaserte undervisningsmetoder.
Jeg sier nei til ny E18 og ønsker i stedet massiv satsing på kollektive
løsninger. Arbeidet med å forlenge kolsåsbanen til Rykkinn og Bærums Verk
må starte nå!
Torill Braaten:
Vi kjenner alle til historien om ulven som kler seg ut som Rødhette, og det
er viktig å danne en motmakt som kan gjennomskue disse ulvene som roper
om raske resultat og nytteverdi i enhver sammenheng, også når det gjelder
mennesker i sårbare situasjoner.
Jeg er spesielt opptatt av at barn og unges oppvekstvilkår ikke skal bli ofret
i «tellekulturens» effektivisering. I musikk- og kulturskolen gir dette seg
utslag i press utenfra på å vurdere om timene kan være enda kortere enn de er
i dag, men barn og unge er ikke roboter med av- og på knapp!
Jeg vil arbeide for en politikk som følger filosofen Hans Skjervheims utsagn:
«Skilnaden er om ein reknar med folk, eller om ein reknar med folk.»
Konkrete saker jeg er spesielt engasjert i er:
Musikk- og kulturskole til alle som ønsker tilbudet, gode rammer til
bibliotekene, god svangerskapsomsorg, godt tilbud til fødende på det lokale
sykehuset, at vann- og strømforsyningen eies av brukerne/folket og at det
bygges boliger som unge mennesker har råd til å kjøpe.
Flere fra lista vår:
Bjørgulf Claussen, Bekkestua
Teresa Latorre, Stabekk
Mathias Tokle, Kolsås
Eyvind Kvaale, Kolsås
Geir Bergersen Huse, Jar
Millie Killi, Bekkestua
Vidar Hågensen, Stabekk
Tone Stojka, Lommedalen
Sverre Hoel, Gjettum
Ingrid Delgado, Stabekk
Morten Kerr, Høvik
Geir Hårek Pedersen, Voyenenga
Kjersti Ericsson, Bærums Verk
Stein Stugu, Stabekk
Fra avisa:
«(...)rådmannen systematisk
fører oss bak lyset.» s. 2
«Kommunen bestemmer hvordan
bygda skal se ut.» s. 3
«Også innenfor Bærums grenser er forskjellene
mellom øst og vest større enn noensinne.» s. 4
«Nei, jeg tror ikke Høyrepolitikere
nødvendigvis er komplette idioter. Det
stinker gammel høyreideologi...» s. 5
2
Bærum
Mai 2011
Netto driftsresultat i millioner kroner
og i prosent av totale inntekter
Etter rådmannens budsjett
Etter kommunens regnskap
I prosent av inntektene
2005 2006 2007
2008 2009 2010
366
311
403
300
539
295
439
7,4% 5,7% 5,2%
Bærum kommune har råd
til mer!
LEDER
Flertallet i kommunestyret har stadig
klaget over dårlig råd og har skåret
ned på tilbudene, ikke dramatisk, men
litt her og litt der. Rådmannen har
allerede begynt med dette i år igjen.
Grunnen som angis er at staten tar
stadig mer av skattepengene våre.
Men har kommunen så dårlig råd?
Landets rikeste kommune
Samtidig får vi høre at vi bor i en av landets
rikeste kommune, og det er riktig. Vi innbyggere
merker den gode økonomien ved at kommunens
service jamt over er god, sammenliknet med andre
kommuner. Selv om folketallet vokser raskt, holder
kommunen følge med det meste, som skoler og
veier.
Men mye burde vært bedre
Når kommunen vokser, bygges nye fine veier
for bilene, men de har gjerne ikke fortau.
Resultatet er mange trafikkfarlige steder. Det
burde vært unødvendig. Hvordan? Jo, ved at
kommunen låner mer penger til utbygging enn det
kommunepolitikerne har vært villig til.
Bærum
Redaksjon:
Bjørgulf Claussen
(ansvarlig)
Torill Braaten
Dag Gladmann
Sørheim
Millie Linnéa Natalia
Killi
Pål Ivar Bergesen
Eyvind Kvaale
Besøk vår
hjemmeside:
www.roedt.no/bærum
Trykkeri: Nr1Trykk
Redaksjonen avsluttet
29. april.
Denne avisa forteller om en del andre områder som
trenger mer penger, både til drift og investeringer,
som barnevern, skole, idrettsanlegg, eldreomsorg
og psykisk helsevern.
Rådmannen fører oss bak lyset
Nå begynner rådmann Marit Langfeldt Ege å mase
om at kommunen må innskrenke enda mer i 2012.
Det har hun og forgjengeren holdt på med i mange
år. Tabellen viser hvordan de prøver å skjule
kommunens gode råd.
Tabellen viser «netto driftsresultat» i millioner
kroner, først etter rådmannens årlige budsjett
og dernest etter regnskapet. Det siste er det
overskuddet av driften som kommunen kan bruke
til investeringer. Det bør være 3-5% av inntektene,
har kommunen vedtatt. Som vi ser av tabellen, har
det ikke vært lavere de siste seks årene før siste
år. 2010-resultatet skyldes dels at renteinntektene
på kommunens svære fonds var dårlige, dels at
kommunen har ført opp store «avskrivninger»,
som er en svært skjønnsmessig post. Statens
bidrag er ikke blitt mindre i 2010.
Poenget her er at rådmannen systematisk fører
oss bak lyset i budsjettene sine. Inntektene blir så
godt som bestandig høyere enn rådmannen skriver
i budsjettet og utgiftene bestandig mindre. Dette er
politisk propaganda av grovt slag.
Lån mer til utbygging!
Kommunestyret har vedtatt som målsetting at
bare 50% av såkalte «ikke-rentable» investeringer
skal lånes. Rentable investeringer er slike som
kommunen tar betalt for, som vann og renovasjon.
De drives rent forretningsmessig. De ikke-rentable
investeringene er typisk skoler og sykehjem. Her
ønsker kommunen å være ekstremt forsiktig. Når
du bygger hus til deg selv, er det en «ikke-rentabel
investering». Tenk deg at du da skulle betale 50%
fra egen pung!
Nå har egenandelen gjerne ligget på 42%. Det
er også vanvittig mye for en rik kommune med en
ung og voksende befolkning. Vanlig økonomisk
265
236
270
4,2% 4,1%
190
144
1,4%
Foto: Sissel Forsberg.
tenkning er at en slik kommune bør og kan låne
forholdsvis mye.
Bærum har lav gjeld
I følge statistikken til Statistisk sentralbyrå fra
2009 lå Bærum på femteplass av de ni største
kommunene etter Oslo, med en lånegjeld på
40 959 kroner per innbygger. Øverst lå Tromsø
med 55 721 kroner, dernest Trondheim med 52
566 kroner, Fredrikstad med 45 754 kroner og
Kristiansand like over oss, mens Bergen, Sandnes
og Stavanger lå betydelig lavere med 15-20 000
kroner i lånegjeld per innbygger, og Drammen
på bunn med 9345 kroner. Poenget er at Bærum,
sammen med Stavanger, Tromsø og Trondheim, er
raskt voksende samfunn med unge innbyggere. De
fire er ikke sammenliknbare med de fleste andre
storkommuner.
Hva bør gjøres?
Kommunen bør låne mer penger til investeringer
og ikke betale så mye av dem fra egne inntekter.
Da blir det litt mer penger til kommunens vanlige
drift, til gode formål som du kan lese mer om i
denne avisa.
Bjørgulf Claussen
Leder i Rødt Bærum
bjorgulf.claussen@
medisin.uio.no
Bærum Mai 2011
3
Hvorfor jeg
stemmer Rødt:
Torkel Kvaale, Kolsås
Jeg stemmer Rødt fordi jeg tror at en annen verden
er mulig. Fordi jeg vil ha en styrket fagbevegelse
som kan sloss mot midlertidige ansettelser og
sosial dumping. Fordi Norge må ut av EØS. Fordi
jeg vil ha Kolsåsbanen tilbake så fort som overhode
mulig. Fordi jeg vil ha gratis kollektivtrafikk
og et radikalt utvidet kollektivtilbud. Fordi
jeg vil ha gratis skolegang og en storsatsing på
Tegning: Eyvind Kvaale
utdanning. Fordi jeg mener at ALLE helsetjenester
bør være gratis. Fordi jeg ønsker å reversere
(snik-)privatiseringstrenden og raseringen av
velferdsstaten, til fordel for en offentlig styring
av økonomien og en mer rettferdig fordeling av
ressursene. Fordi jeg mener at prinsippet om å
yte etter evne og få etter behov er viktig. Fordi
mennesker er flokkdyr, og er bedre tjent med
demokratiske fellesløsninger, fremfor å danse etter
privatkapitalens pipe. Fordi jeg tror vi mennesker
har et åndelig potensiale utover shopping og
Paradise Hotel.
Kommunen
bestemmer hvordan
bygda skal se ut
«Tettstedet Oslo», altså aksen Asker
til Lillestrøm, må planlegges for
framtida. Det må være realistisk å
bosette 2 millioner i området uten at
trafikken kollapser fullstendig. Da må
også arbeidsplasser, handelssteder,
fritid og sport legges på fornuftige
steder i forhold til bostedene.
Folk må ha muligheten til å jobbe nær der de bor.
I dag er valget ikke fritt. Pengenes krav setter en
stopper for det. De billigste boligene ligger ofte
der det er få arbeidsplasser. Politikerne må nå ta
grep igjen og skaffe boliger som folk faktisk kan
kjøpe. Det gjelder særlig for oss i Bærum, der
markedsmekanismene har gitt uhyrlige priser.
Rødt er partiet som kjemper for dette. Vi vil ikke
la de private, kommersielle initiativene styre
utviklinga.
Bærum har vært i sterk utbygging etter krigen.
Til dels har dette skjedd i tråd med smarte
politiske planer, til dels har markedskreftene fått
fare fritt fram. Kapitalkreftene kaster seg over de
muligheter de har, og tomter i Bærum er mye verdt.
Enkelt og greit fordi det er Norges beste kommune
å bo i. Det skyldes en blanding av sosiale tilbud og
naturen.
Ikke bygg i marka!
Natur må derfor bevares når det skal bygges
videre i Bærum. «Vågale» personer kommer
stadig med innspill om vi ikke snart bør bygge
i Marka, men svaret er nei. Den ene grunnen er
at vi ikke har bruk for noen nye drabantbyer der.
Det andre er den dårlige tilretteleggingen. Det
finnes få arbeidsplasser der, noe som fører til
pendling, og kollektivtransporten er dårlig. Derfor
ville det eventuelt bli en bilbasert utbygging, en
gammeldags politikk.
Bane er smart
De smarteste utbyggingene i Bærum skjedde langs
Drammenbanen (ferdig 1872), Kolsåsbanen (ferdig
til Kolsås 1930) og Røabanen (ferdig til Østerås
1972). Her var det tynt med bebyggelse, men ved
å komme med t-bane i forkant kunne utbygging
forsvares! Etter 1970-tallet er det ikke bygd nye
baner. Dette forklares enkelt med bilindustriens
interesser. Politikerne har bevisst eller ubevisst
spilt på lag med disse interessene. De har tillatt
utbygging av kommunen på en måte som gjør at bil
dessverre er best for mange. Tilbudet innen t-bane
har bare blitt verre de siste 40 årene.
Veiutbygging gir fortsatt kø
Budstikka har hatt ei rekke artikler om E18utbygging. Noen tror at økt veikapasitet kan
løse kø-problemene. At det er totalt feil, har
vi visst i årevis. Folk strømmer til Bærum og
nabokommunene. Det blir befolkningsvekst hvis
ikke politikerne sier stopp. Veien blir fylt opp.
Trafikkpolitikk handler om å gi folk god grunn
til å reise kollektivt. Det handler om dekning,
regelmessighet, pris og kvalitet. Det er et spørsmål
om penger. Vi får en vinn-vinn-situasjon ved å
overføre penger fra bilvei til kollektivt. Å tro at
bussen får det bedre med veiutbygging, er jo også
feil.
Arealpolitikk er viktigst i kommunen
Høres det kjedelig ut? Det er det ikke. I
arealpolitikken bestemmer man hva som skal
bygges hvor. Dette gjelder altså de fysiske stedene
vi bor, jobber og tilbringer vår fritid -- mer relevant
for folket kan et politikkområde ikke bli.
Kolsåsbanen: Ferdig i 1930 og gikk mye gjennom skogen. Her fra Gjettum 1952.
Foto: Bærum bibliotek.
Hvorfor jeg
stemmer Rødt:
Navn: Millie Linnéa Natalia Killi
Bosted: Bekkestua
Alder: 17
Yrke/skole: Elev ved Nadderud vgs 2. klasse, samt
leder i Rød Ungdom Asker og Bærum.
Jeg ser en bedre fremtid for alle i politikken Rødt
har, og partiet står for de grunnleggende verdiene
jeg anser som viktige. For min del representerer
Rødt sosialismen, ikke kun som en ideologi, men
også som en velfungerende idé i praksis. Rødt er på
folkets side, blant annet ved å støtte folkeaksjoner
både lokalt og nasjonalt. Det er et parti jeg kan gi
min demokratiske stemme til!
4
Mai 2011
Bærum
Musikk- og kulturskolen
Barn og unge er i økende grad konsumenter av
kunst og kulturopplevelser, på lik linje med voksne.
Det er derfor av største viktighet for samfunnet
og den enkelte at alle som ønsker det, får tilgang
til den erfaringsbaserte kunnskapen som oppøves
på musikk- og kulturskolen. At barn og unge blir
stimulert til å oppøve iakttakelsesevne og samspill
og får utløp for uttrykksbehov.
UNESCOs rapport WOW-faktoren viste at
god kvalitet på undervisning i estetiske fag
har positiv effekt for barn og unges selvtillit og
kulturell identitet og blant annet gir bedre leseog skriveferdigheter. Men dette forutsetter at
undervisningen er av god kvalitet! Dårlig kvalitet
på undervisningen gir nemlig den motsatte
effekten.
Rødt vil arbeide for at musikk- og kulturskolen
får rammebetingelser som sikrer et kvalitativt godt
tilbud, ikke bare til elite-elever.
«Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det
Og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade
Og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge
Og broer og byer og skib vil det ingengang bygge
Driv kunstneren ut: All lek vil du dermed fordrive
Og mister du evnen til lek, da mister du livet
Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige nytter
Er formen som føler, er bildet som
ser, er tonen som lytter.»
Fra Andrè Bjerkes «Kunstneren».
Hvorfor jeg
stemmer Rødt:
Vladimir Tikhonov, Nadderud
Jeg bor på Bekkestua, er 38 år gammel, og jobber
som professor ved Universitetet i Oslo. Årsaken
til at jeg stemmer Rødt, er enkel: Jeg støttet
opprinnelig SV, men nå, etter et par år med SV i
regjeringen, klarer jeg ikke å se at det gjør noen
forskjell i det hele tatt. Norge deltar fortsatt i
den folkemorderiske, imperialistiske invasjonen
i Afghanistan. Innvandringspolitikken er
fortsatt veldig restriktiv, med fokus på «nyttige»,
faglærte arbeidsinnvandrere, og brutalitet i
forhold til flertallet av asylsøkere og «papirløse».
Brutaliseringen av arbeidslivet fortsetter.
Vikarbyråer fortsetter å drive god butikk for sine
eiere, og staten klarer ikke å tvinge bedriftseierne
og kommuner til å følge Arbeidsmiljøloven og
prioritere faste ansettelser. Her ved universitetet
har vi veldig stor andel midlertidige tilsatte, nesten 25 %. Jeg tror ikke lenger at Ap og SV
klarer å stoppe neoliberalismens fremmarsj, og
derfor stemmer jeg Rødt.
Store deler av Bærum har småhusbebyggelse. Her fra Jar.
Foto: Utlånt av Bærum bibliotek.
Boliger for alle
En av Bærums største utfordringer
er boliger til en pris som gjør det
mulig å bo i kommunen. Ikke bare
for de rikeste, men for alle.
Oslo er en av de mest klassedelte byene i VestEuropa. Det er ekstreme forskjeller mellom
befolkningen i Groruddalen og Oslos vestlige
områder, inklusive store deler av Bærum.
Fortsetter denne utviklingen, er det til stor skade
for alle som bor her.
Også innenfor Bærums grenser er forskjellene
mellom øst og vest større og mer markerte enn
noensinne. Dette skyldes at politikerne har overlatt
boligpolitikken til markedet. Det er ikke tilfeldig
at Norge har et vesentlig mindre leiemarked
enn Sverige og Danmark, at Husbanken er
vingeklippet, og at boligbyggelagene har mistet den
sosiale funksjonen sin.
Konsekvensene er dramatiske. Boligprisene
i Norge er femdoblet på 20 år. Bærum har
boligpriser på 40% over gjennomsnittet i landet.
Ser vi bare på Bærum øst, er det enda verre.
Rødts boligpolitikk
Rødt vil utvikle en boligpolitikk som tar vare
på det beste i norsk tradisjon - kort avstand
mellom sosiale lag med felles arenaer på tvers av
klassetilhørighet og etniske skillelinjer.
Det er viktig med en boligpolitikk som gjør
det mulig å bo i Bærum for de som arbeider her.
Også de som gjør det helt nødvendige arbeidet
på skoler, sykehjem, barnehager, transport og
varehandel. Det er ikke mulig å bygge seg ut av
disse problemene, de kan bare løses ved at deler av
boligmarkedet unndras markedet. Det viktigste for
Rødt er derfor ikke hvor mye som bygges, men hva
som bygges. Vi går inn for:
• Utvikle nye former for borettslag med
kontrollert prisutvikling som utformes slik at
subsidiene av boligen blir igjen i eiendommen
og ikke tilfaller den enkelte.
• Utvikle et leiemarked som er et virkelig
alternativ til å eie egen bolig.
• Boligbygging tilpasset arbeidskraft som Bærum
og bygdas bedrifter har behov for, men som
ikke har lønn til å finansiere kjøp av eiendom i
Bærum.
Gjennomføring av slik boligpolitikk krever en
arealplanlegging der kommunen bestemmer hva
områder rundt sentrene skal brukes til. Spesielt
viktig er områdene rundt t-bane og jernbane. Rødt
vil derfor arbeide for en helhetlig boligplanlegging.
Viktigste siktemål er ikke hvor mye som bygges,
men at det bygges i tråd med Oslo-områdets
langsiktige behov.
Bærum Mai 2011
5
Sommerleir: Millie Linnéa Natalia Killi, som står for 1. mai-talen under, til venstre på annonsen.
Kamerater, gratulerer
med 1. mai!
Så sitter vi her da, i år igjen. Og
her står jeg, i år igjen – ja, 1. mai
er tradisjonen sin det. Det er greit
nok, men i år er det ikke bare
1. mai, i år igjen, det er valgår.
Rødt stiller til valg, selvfølgelig.
Og det gjør jo Høyre & co òg.
Høyre vil ha færre lærere!
Høyre, partiet majoriteten i Asker og Bærum
stemmer på, har som politikk å kutte ned på
antall lærere i grunnskolen i Bærum med 20 i
løpet av høsten 2011. For meg er dette rett og slett
ubegripelig.
Norge har ikke akkurat det beste skolesystemet
i verden. Sammenliknet med land som Finland er
vi faktisk ganske så dårlige. Joda, norske elever
scoret 503 poeng på PISA-undersøkelsen i lesing i i
2009. Dette var mye bedre enn året
før. Finske barn i samme aldersgruppe 15 år fikk
536 poeng. Her i landet har vi alle forutsetninger
tilrette for å kunne ha de beste skolene i verden.
Men vi har jo ikke det. Så det jeg må spørre meg
selv om da, er jo: hvorfor?
Høyre sier at de vil satse på skolen. De vil gjøre
den norske skolen til verdens beste. Hvordan kan
det da ha seg at Bærum kommune må bruke 80
millioner kroner MER på skolen for å komme opp
på nivå med andre kommuner i landet, og partiet
samtidig vil ha færre lærere? Disse faktaene er
hentet fra Rødt Bærums partiprogram for 2011.
Som dere kan se der, lar ikke Høyres politikk seg
gjennomføre. Du kan ikke ha de beste skolene
dersom du ikke har lærere i dem. Høyre lyver så
det griner om det!
Vi har for få lærere
Jeg tror det kan være flere faktorer som spiller
inn her. Likevel er det EN ting som markerer
seg som viktigst, sett fra min side. Vi har for få
lærere. Det vil være nærmest galskap å tro at
elevene og lærere i skolene våre kan få maksimalt
ut av undervisningen når det går 30 elever per
lærer eller flere. Og her snakker jeg av personlig
erfaring. Selv er jeg ferdig med grunnskolen, men
jeg husker godt at vi satt 29 elever i ett klasserom
med én lærer i 7. klasse og stiftet bekjentskap
med algebra. Jeg var en av 30 elever som liksom
skulle lære om andre verdenskrig i 9. klasse, med
én lærer. Det var ikke noe jeg tenkte over på den
tiden, men nå tenker jeg over det. Nå synes jeg det
er vanskelig å fatte hvordan mine lærere klarte
seg gjennom dagen, med 30 tenåringer eller barn
i klasserommet. Jeg tror heller ikke at alle elevene
fikk med seg alt de skulle, dessverre.
Vi må satse på skolene
I Rødt Bærum vil vi ha flere lærere. Vårt mål er å
ansette 45 nye lærere i Bærumsskolen, omtrent én
ny lærer pr skole. Dersom klassene blir mindre,
vil lærerne kunne gi elevene det beste utbyttet av
kunnskapen sin. Vi mener at den eneste måten
vi kan satse på skoler, er ved å faktisk satse på
skolene – du kan ikke satse uten å gi en innsats.
Nei, jeg tror ikke Høyrepolitikere nødvendigvis
er komplette idioter. Det stinker gammal
Høyreideologi av dette her. Det hele er en del av
en privatiseringsprosess, hvor de svekker det
offentlige tilbudet så kraftig at folk tilslutt ikke
har noe annet valg enn å sende ungene sine på
private skoler. Slik kan vi ikke ha det. En slik
politikk styrker og fremmer de klasseforskjellene
vi så hard prøver å kvitte oss med. De med god
råd kan gi sine unger en god utdannelse, mens
vi i arbeiderklassen må nøye oss med et offentlig
skoletilbud som gjøres dårlig for å fremme det
private. Elitesamfunnet kommer tilbake dersom vi
ikke gjør noe og tar oss sammen. Dere hørte rett,
ja, vi. Vi som er venstresida, vi som er folka som
ikke finner oss i slikt.
6
Mai 2011
Bærum
Hvitveis
Dikt av Kjersti Ericsson
Se på meg,
hvisker hvitveisen.
Ikke er jeg sjelden
og merkverdig
på noen måte,
stikker meg ikke ut
rager ikke opp
over mengden.
Her står vi helt alminnelige,
Skulder ved skulder.
Vet du noe vakrere?
Tegning: Eyvind Kvaale.
Kjersti Ericsson står på 50. plass på lista til Rødt Bærum
Hvorfor jeg
stemmer Rødt:
Knut Aukrust, Høvik
Partiet Rødt representerer en politikk som
vi trenger i Bærum kommune. Programmet
kombinerer internasjonal solidaritet med viktige
og krevende lokale oppgaver. Å møte flyktninger
og innvandrere med et varmt håndtrykk og sikre
dem gode boforhold er global og lokal politikk
på en og samme tid. I kampen mot nedbygging
av folkebibliotekene, bedring av barnehage- og
skolesektoren, og styrking av hjemmesykepleien er
Rødt en helt nødvendig stemme i kommunestyret.
Min personlige favoritt er den konkrete
opptrappingsplanen for musikk- og kulturskolen.
Ungdom og kultur, det er både godt og rødt.
Et
varmt
håndtrykk
Dag Gladmann Sørheim og Zakaria Mol Ali utenfor det planlagte asylmottaket på Dønski.
Foto: Kristin Brattaas.
Bærum bør vise anstendighet i møte med
flyktninger, asylanter og papirløse. Innvandrere
bør møtes ved kommunegrensen med et varmt
håndtrykk. Kommunen må tilby gratis norskkurs
og asylsøkerne må få mulighet for å jobbe mens de
venter på at søknaden behandles. Kommunen må
også sørge for at de har gode boforhold mens de
venter. Rødt har foreslått at kommunen søker om
å bosette flere flyktninger og asylsøkere. Forslaget
ble ikke vedtatt, til tross for at undersøkelser viser
at Bærum er blant landets beste på integrering.
Det var ille at flertallet av bærumspolitikerne
gikk imot opprettelse av asylmottak på Dønski.
Argumentene mot asylmottak bar preg av
fremmedfiendtlighet. Grumsete argumenter ble
fremsatt av naboer til det planlagte mottaket
så vel som politikere. Fremtredende politikere
mente at asylsøkere var til sjenanse, og at de
vil gjøre innbrudd i nabolaget. Det lå dessuten
en barnehage i nærheten. Slike argumenter er
forferdelige og hører ingen steds hjemme i Bærum.
Vi i Rødt mener dessuten at samfunnet blir
sterkere og mer variert med innvandring.
Vi glemmer aldri Dønski.
Bærum Mai 2011
7
Rødt i Bærum kommunestyre
Carl Erik Schulz ble i 1967
valgt inn i kommunestyret for
Sosialistisk Folkeparti, forløperen
til SV. I løpet av perioden gikk
Schulz ut av SF og ble det
første skikkelig røde innslaget i
kommunestyret. Han satt som
uavhengig representant til 1971.
Rødts forløper Rød Valgallianse
stilte til kommunevalget første
gang i 1975, med Kjersti Ericsson
som førstekandidat. Vi fikk 1 % av
stemmene, ca. 430 stemmer og
kom ikke inn. I 1979 sto Johannes
Bødtker på topp. 586 stemmer
holdt heller ikke til representant,
men stemmetallet ga oss 1,3 % av
stemmene.
I 1983 startet Stein Stugu sin
karriere med 741 stemmer og 1,6
% av stemmene. Stein kom inn i
kommunestyret og satt der i tre
perioder. Stemmetallet økte til 875
i 1987 (1,8 %) og til 1075 stemmer
(2,1 %) i 1991.
I 1995 overtok Anders Ekeland
plassen med 1004 stemmer (1,9
%). Han ble gjenvalgt i 1999 med
8-900 stemmer (1,6 %), men gikk
ut av RV på slutten av perioden og
sluttet seg til SVs gruppe.
Dermed falt vi ut av
kommunestyret igjen. RV med
Prøvescene i
kulturhuskjelleren:
Er det slutt på
treneringen nå?
Det nærmer seg 8 år med det vi
har kalt «et halvt kulturhus». Da
Bærum Kulturhus sto ferdig i 2003,
var kjelleren ikke innredet som
øvingslokale og prøvescene. Dette var
noe av det første vi tok tak i da Rødt
kom inn i kommunestyret i 2007.
Vi forslo delfinansiering for å komme i gang, både
i Budstikka og i kommunestyret. Bare fire stemte
for. Siden lanserte vi et forslag om at kommunen
kunne starte arbeidet med de 15 millionene som
omsider ble bevilget, og garantere for resten. En
ferdig prøvescene, like stor som hovedscenen, vil
snart kunne lønne seg, også økonomisk. Dette var
identisk med krav fra Bærum Kulturråd.
Vi ble glade, da vi sist november kunne lese i
Budstikka at Høyre hadde bøyd seg for presset og
gått inn for nettopp denne løsningen. Som Høyres
kulturpolitiske talsmann Stig Olai Kapskarmo
sier: «Vi vil at bygging av prøvescenen skal
begynne snarest, helst i løpet av sommeren 2011».
På spørsmål om hva som skjer hvis vil ikke får
finansiering fra stat eller fylke, sier Kapskarmo:
«Da må Bærum kommune dekke alt selv. Høyre
går god for hele summen».
Fylkeskommunen har enda ikke bevilget noe.
Det førte til mye støy i Budstikka. Mange lurer
på om dette vil gi yterligere forsinkelse. Høyres
forsikringer og vedtaket i formannskapet skulle jo
være en garanti for at arbeidet nå kommer i gang.
Ikke sant?
Lars Akerhaug på topp fikk 1,1 %
av stemmene i 2003.
Så begynte Dag Gladmann
Sørheim sin karriere, med 1,3 %
av stemmene i 2007. 711 stemmer
holdt akkurat. RV skiftet navn til
Rødt.
Nå ser vi for oss en ny
glansperiode. 2011 tar vi sikte på
to mandater. Stem Rødt, så bidrar
du til at vi når målsettingen.
Foto: Ulf Hansen, Budstikka.
Hvorfor jeg
stemmer Rødt:
Marianne Sandbu, Avløs:
Den viktigste grunnen, kanskje den eneste, til at
jeg stemmer Rødt, er at partiet fra første stund har
støttet beboeraksjonen mot driftsbasen på Avløs.
Derfor sa jeg også ja til å stå på Rødts liste ved
kommunevalget. Jeg sier til alle jeg treffer: Stem
Rødt, de har støttet oss hele tiden. Det er viktig å
få frem at vi er FOR KOLSÅSBANEN.
Kolsåsbanen er både
slutten og starten
Bare aktive og engasjerte folkeaksjoner vil gi liv
til en Bærumsbane som dekker kollektivbehovet
utover «siste stasjon Kolsås». Disse vil få sin fulle
støtte av Rødt Bærum.
Aksjonsgruppene «Aksjonen for drift av
Kolsåsbanen» og Avløs vels «Ja til Kolsåsbanen,
Nei til driftsbase på Avløs» er viktige pådrivere.
Rødt Bærum stiller seg fullt og helt bak
begge aksjonenes målsetting om en raskest
mulig oppgradering. Vi ser ingen grunn til at
Kollektivtransportproduksjon AS, som har
ansvaret for oppgraderingen, skal sette disse
aksjonene opp mot hverandre.
Når Kollektivtransportproduksjon AS setter
i gang en oppgradering av Kolsåsbanen uten
å ha elementære forutsetninger om driftsbase
på plass, er dette uttrykk for manglende
styringskompetanse.
Avløs vels krav om en tilfredsstillende utredning
av ettermeldte planer for et så omfattende inngrep
i sitt velfungerende lokalsamfunn, er helt legitimt.
Dette dreier seg ikke om en av flere mindre
driftsbaser i Oslo-regionen, men om planer for et
hjerte i Oslos kollektivbane.
Hele Kolsåsbaneprosessen demonstrerer
en fallitt for kapitalismens evne til å realisere
folkekravet om en miljøvennlig og kollektiv
ferdselsåre i Bærum. Det finnes ingen tekniske
eller økonomiske årsaker til denne fadesen.
I en sånn situasjon kommer folkeviljen heldigvis
til uttrykk utenfor de styringsstrukturene som
kapitalen forliter seg på, som de to folkeaksjonene.
Det kan sies mye om den sendrektige prosessen
bak Koslåsbaneprosjektet, men ingen har krav på
å forsinke denne prosessen gjennom å true med at
en driftsbaseutredning skal forsinke det hele.
Foto: Håkon Kinck Gaarder/CC.
Den gigantiske driftsbaseideen dukket opp lenge
etter at løpet om gjenåpning av Koslåsbanen var
lagt. Ingen har hatt innvendinger mot en lokal
driftsbase på Avløs innefor de driftsmulighetene
som allerede ligger der. Rødt Bærum er tydelig på
at
• det må skilles mellom planene for Kolsåsbanen
og driftsbasen
• driftsbaseforslaget må utredes tilfredsstillende
uten at tempoplanen forsinkes
Rødt Bærum jobber for en samfunnsmessig
styringsform som sikrer at grunnleggende behov
for liv, utdanning, helse og kommunikasjon
prioriteres, i visshet om at våre etterkommere får
en bedre verden å vokse opp i. Dette gjelder ikke
minst beboerne på Avløs, Kolsås og alle andre
som gleder seg til en snarlig oppgradering av
Kolsåsbanen.
Kvelende
høyreidyll i
kommunestyret
Kommunestyret domineres nå til det absurde
av en fasttømret høyreside. Venstre, KrF, FrP
og Pensjonistpartiet avtaler alt med Høyre på
bakrommet. Vi andre hører faktisk ikke stort.
På Stortinget er det som kjent motsatt. Borghild
Tenden fra Venstre, som sitter på Stortinget og i
kommunestyret, har sagt: «Det er et demokratisk
problem at opposisjonen ikke får være med på
å avgjøre saker», at «folk ikke får kjennskap til
grunnlaget for beslutningene som tas». Der de
borgerlige har kontroll, i Bærum, er plutselig ikke
opposisjonen så viktig. Kanskje de glemmer oss,
der de sitter og småsover fordi alle saker er avgjort
på forhånd?
Vi blir faktisk forskrekket når vi nå ser hvor
fastlåste flertallspolitikerne er i sin vanetenkning.
Nedenfor viser vi til et par eksempler,
forhåpentligvis til ettertanke.
Hvorfor ikke blokker nær Bekkestua?
I byggesaken på Gjønnesjordet var det flertall i
kommunestyret for blokker, men da krevde Høyre
møte med FrP på bakrommet. Og ut kom de med
flertall for småhus. Dette var ufornufrig, verre er
det at innholdet i hestehandelen, «grunnlaget for
beslutningene», får velgerne aldri vite.
Klimaplanen
Klimapanelet leverte en klimaplan som raskt døde
på sotteseng. Politikerflertallet tillot seg nemlig
å vingeklippe forslagene til fagmedlemmene,
noe et fagmedlem fant «høyst deprimerende». I
kommunestyret ble planen feid gjennom uten en
fornuftig realitetsbehandling. Flertallet hadde
bestemt seg i andre fora. De skyldte på hastverk,
men det var kun snakk om lastverk. Folket
ble heller ikke hørt, og da uteble selvfølgelig
entusiasmen og debatten.
Partiet Rødt er i opposisjon.
Derfor blåser det friskt rundt oss; vi er på hogget
for å avsløre høyrepartiene. Vi vil ikke bli et
sedat og vanetenkende parti i posisjon. Rødt
støtter folkelige aksjoner som kan brekke opp de
trauste skillelinjene og bringe friskhet og fornuft
inn i politikken. Rødt stiller dessuten med egen
ordførerkandidat. Vi vil få gjennomført mer!
Bli medlem i Rødt!
Er du mot krigen i Afghanistan? Er du opptatt av miljø, rettferdig fordeling og
styrking av velferdsstaten? Ønsker du et annet, mer solidarisk samfunnssystem? Da er Rødt partiet for deg!
Abonnér gratis på
Roedt.no
Rødt, Osterhaus´ gate 27, 0183 Oslo / roedt@roedt.no / 22 98 90 50 / www.roedt.no