1. No category

Uførereformens virkninger – sett i et økonomisk og menneskelig perspektiv.
Utarbeidet i forbindelse med ULOs deltakelse på Arbeids og sosialkomiteens høringsmøte,
17 mars 2015
Det ligger et formidabelt arbeide fra hele ULOs styre, arbeids- og ressursteam, samt våre
medlemmer, bak dette dokumentet. Vi anmoder alle om å ta seg tid til å lese hele dokumentet- da
det inneholder livsviktig informasjon fra oss uføre, til dere som sitter å råder over vårt liv.
Kommentar på vårt forum i går kveld, fra ei som har det vanskelig, og fikk vite at vi skulle på
høringsmøte i dag:
«Jeg er egentlig ikke særlig religiøs lenger. Men i natt folder jeg hendene og ber»
Sitat fra invitasjonen: «Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011, etter forslag
fra regjeringen Stoltenberg II. Reformen trådte i kraft 1. januar 2015. For å legge til rette for målet
om at flere uføretrygdede som har arbeidsevne skal kunne veksle mellom arbeid og å være passiv
mottaker, skattlegges uføretrygden fra inntektsåret 2015 som lønnsinntekt.»
 Målet er i seg selv greit nok- da det jo er viktig for de som kan jobbe litt, å faktisk få
anledning til dette. Skjønt anledningen har da vært der også med tidligere regelverk- det
var fullt mulig å jobbe utover 1 g før også, og likevel fryse uføregraden- slik at om det ikke
gikk på sikt, kunne de få denne tilbake. - Kan anvendelsen av regelverket fra NAV sin side ha
vært hovedproblemet? Samt det faktum at trekket i trygden ble gjort i store «hopp», slik at
folk ble redde for å prøve det. Ville det gamle regelverket fungert greit, dersom det bare
hadde vært innført trekk med «kompensajsonsgrad» etter 1 G var passert?
 Med tanke på at det er 1/3 av uføre, som kombinerer arbeid og uføretrygd i dag, hvorav en
god del av disse da ikke har 100% uføretrygd- så kan det være fristende spørre om hvorfor
behovet for uførereformen egentlig var så presserende?
 Det er skremmende å lese at Arbeids og sosialministeren trekker frem behovet for ny
uførereform fordi det er så mange psykisk syke på uføretrygd. Og at det ikke er rett at disse
skal måtte forbli på varig trygd, pga reglene som var før. Dette er skremmende, fordi det
vitner om en ufattelig dårlig kunnskap om de faktiske reglene som var før 1/1-15. Så blir det
ikke mindre skremmende av at det veltes litt vel mye ekstra byrder over på skuldrene til
psykisk syke, bare ved å uttale seg sånn! Når de som sliter med depresjon, angst, traumer
osv. Får så klare indikasjoner på at de er et så stort problem, at det må en hel reform til, ja
så betviles det at de fikk lyst til å gå ut den dagen det sto i avisen, og kanskje ikke neste
måned eller år heller.
Sitat: «Stortinget vedtok skattereglene for den nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med
forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til uføremottakere ved årsskiftet ble økt
tilsvarende. Uføreytelsen er endret fra å være uførepensjon til å bli (kompensasjon for tapt)
lønnsinntekt.
Nå som reformen er trådt i kraft har medlemmene av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
mottatt mange henvendelser fra personer som mottar uføreytelser. Disse mener at forutsetningen
fra reformen ikke holdes. Det gjelder blant annet mottagere med tilleggspensjon, tilleggsinntekt
eller gjeld, og andre som av skattemessige konsekvenser i realiteten får mindre netto utbetalt enn
før reformen.»
Finnes det dokumenter som viser noe som helst til konsekvensutredning? Er det mulig at disse
dokumentene kan bli lagt ut til innsyn for interesserte?
Konsekvenser og erfaringer av reformen:
Helserelaterte følger av reformen
ULO har eksistert som registrert organisasjon i ca 2 måneder, og har totalt eksistert i litt under 3
måneder. Erfaringen vi har fra våre 3000 medlemmer på vårt forum- er at det er mange negative
virkninger av uførereformen- og disse gjør altså sitt til at det som eventuelt kunne ha vært positivt,
det mister all fokus.
Skal vi trekke frem en virkning av uførereformen, som er svært alvorlig, så vil det være all
usikkerhet, frykt og angst de uføre selv opplever med denne reformen. Det er svært alvorlig at
staten, ved politikeres makt, setter mennesker , som alt er i en svært sårbar livssituasjon, i en slik
posisjon at de opplever at livsgrunnlaget er sterkt truet, eller i verste fall helt vekk.
- Det har vært skremmende klar tale fra flere uføre, som gjør at vi har belegg for å komme med
slike påstander. Og alle som sitter med makt til å endre det økonomiske livsgrunnlaget til uføre, bør
ta grep, og handle NÅ!
-Mange som lever med varig, alvorlig sykdom, smerter osv undrer seg ofte om en skal orke en
dag til.
-Det skaper ikke livsglede og stormende jubel over å få innvilget uføretrygd. Men, uføretrygden blir
det lille halmstrået, som gjør at en ikke takker for seg, og heller finner et helt annet hvilested- i en
utrolig vanskelig livssituasjon. Så, når dette bittelille halmstrået, som holdt tanken på å holde ut
livet, blir rasert- hva har den uføre igjen da?
-Når politikerne kom på å legge et slagord- pålydende : «Det skal lønne seg å jobbe» , til en
ufattelig dårlig utredet uførereform, så raserte de ikke bare det bittelille halmstrået som selve
pengene i uføretrygden for mange var- de raserte også følelsene til mange. Da det hentyder til at
uføre burde slutte å «late som de er syke», og er de syke, så bør de i det minste krabbe på
knærne og takke for smulene som holder de i live.
Det spiller ingen rolle hvem som kom på ordene : «Det skal lønne seg å jobbe», om det var en fra
Krf, AP, Frp, SV, H, eller hvilket som helst annet parti. Det som spiller en rolle, er at det ser ut til at
alle partier har adoptert dette slagordet, og synes det er riktig så velvalgt!
Vel, vi uføre synes i grunn det slagordet er helt avlegs- da vi skjønte, mens vi enda kunne jobbe (ja
de av oss som rakk å være så heldige vel å merke, at vi rakk å være innom arbeidslivet før vi ble
uføre)- at det lønte seg å jobbe! Her henger altså politikerne veldig etter- med mindre de tror at
uføre er generelt mindre oppegående mennesker. I uføres ører lyder slagordet slik: «det skal jaggu
straffe seg å bli syk eller skadet- sånne folk vil vi ikke ha i vårt samfunn»
Det er ingen tvil om at det lønner seg å jobbe- det lønner seg i grunn på alle måter. Da de som er
i jobb, har forutsigbare dager, flest friske dager, arbeidsinntekt, et sosialt liv, invitasjoner til
julebord, til sommerfester, mulighet til overtid- om det skulle være behov for det, mulighet til
boliglån i banken, de har voksne mennesker å snakke med om felles interesser, og mye mer- ja det
er ikke tvil blant oss uføre, om at det lønner seg å jobbe! Og best av alt når en kunne jobbe, var
følelsen av å ha en meningsfylt hverdag! Følelsen av å være noe, være verdig, være til nytte, være
stolt! Ja, mange gode følelser følger med det å jobbe, så det lønner seg i høyeste grad å jobbe.
Nå forstår vi uføre også at det i all hovedsak ligger en økonomisk tanke bak slagordet «det skal
lønne seg å jobbe».
Og vi er vel generelt ganske enig, i at de som velger å gå hjemme, fordi de ikke gidder å jobbe- de
bør nok ikke «lønnes» med så mange kronene. Alle bør yte litt, for å få noe tilbake- det er jo
naturlig. Og sånn sett, så ligger det også nedarvet i menneskets natur å yte, å bidra i fellesskapetså sant fellesskapet ønsker menneskets bidrag.
Men, vi uføre undres da litt- blir vi sett på som noen som bare har valgt å bli hjemme? Som kunne
ha valgt å være i jobb? Som kunne ha valgt en jobb, med brutto månedslønn på 40.000 kr ? Det er
nemlig det inntrykket vi sitter igjen med. At vi bare valgte å slutte å jobbe, fordi vi trivdes bedre
hjemme... Og at vi når som helst bare kan slutte å være uføre, og så velge en jobb, og erfare på ny
at det lønner seg å jobbe.
Om vi uføre oppfatter disse signalene rett, så må vi få påpeke at dette er riv ruskende galt! Det
er sånn at de aller fleste av oss, skulle nok ønske at det skjedde et mirakel- så en neste morgen
våknet og oppdaget at en var helt arbeidsfør igjen.
At skaden fra bilulykken brått var borte, at sykdommen som rammet var forsvunnet som dugg for
solen, at medfødte lammelser og andre «lyter» (et gruelig ord, som burde vært fjernet fra
lovteksten for mange år siden), bare var forsvunnet ved et trylleslag- og vips så kunne vi kaste på
oss klærne i en fart, raske med oss kaffen og brødskiva ut i den splitter nye bilen som brått sto der,
og fare avsted til jobben!
Ja, det er et dypt og inderlig ønske fra de fleste av oss- men det er bare å beklage, for ordene «det
skal lønne seg å jobbe», har ikke medført noen massehelbredelse blant uføre. Kanskje har det
heller medført større psykiske byrder – som igjen fører til forverring av en del sykdomstilstander.
Det er altså slik at uføre, er som alle andre mennesker- med de grunnleggende behov og følelser,
som følger vår «rase». Den største forskjellen på en arbeidsfør og en ufør, hva angår økonomi- er
helt klart alle merkostnadene som følger varig og alvorlig sykdom/skade eller lyte. Forøvrig har
arbeidsføre og uføre de samme behovene for bolig, mat, klær, oppvarming osv. Det vil neppe
være svært komplisert og vanskelig å få disse merkostnadene til svært mange av de uføredokumentert for politikere og andre i samfunnet, som ikke er klar over disse fakta.
Maslows behovspyramide burde være et kjent begrep for alle som jobber med mennesker, og
politikk.
- Hvilke virkninger har uførereformen i forhold til Maslows behovspyramide?
Burde det spørsmålet vært utredet før gjennomføring av uførereformen? Antakelig, da det viser
seg at de som mottar uføreytelser i all hovedsak er mennesker!



Den har for mange uføre fjernet muligheten til å dekke de fysiologiske behovene. Mange
får søvnproblemer, når frykten blir så stor at det går over til å bli angst. Det blir absurd for
mennesker, som etter sigende lever i et av verdens rikeste land, å måtte velge mellom et
sted å bo- eller medisiner og mat.
Uførereformen har for enda flere fjernet trygghetsbehovet til mennesker som er uføre.
Tryggheten , troa på at en faktisk blir ivaretatt, selv om en er blitt ute av stand til å forsørge
seg selv ved å arbeide- den er vekk. Det blir utrygt og uforutsigbart når en ikke vet om en
har penger nok til å hente medisin neste uke..
Det å vite at en kan gå inn i hjemmet sitt, og føle seg trygg der, vite at en har de samme
trygge veggene å beskytte seg fra vind og vær- er i seg selv et stort «must» for mennesker i
kaldere strøk av verden- og for mennesker i den moderne tid, da vi ellers har lite annet som
ivaretar et vesentlig trygghetsbehov- som det et hjem faktisk er.
Uførereformen vil således for en enda større andel uføre, fjerne byggesteinen i
behovspyramiden, som kjennetegnes med sosiale behov.
De aller fleste uføre i Norge har ikke økonomi til å ha bil- dette fører da til utestengelse fra
de aller fleste sosiale arenaer- både de mer offentlige, men for mange vil også de mer
private sosiale arenaer- som samvær med familie og venner bli utelukket pga dette. Det
finnes vel knapt noen annen «gruppe mennesker» , som har mer behov for bil enn uføreuføre blir svært utsatt, ved å kun ha mulighet til offentlig transport- da det er fysiske og
psykiske hindere, i tillegg til tilgjengeligheten.
I tillegg vil det også være slik at de sosiale behovene også rammes av andre kostnader ved
sosiale arrangement, alt fra en liten gave til barn og barnebarn- til inngangsbiletten for å gå
på kino, vil være en merkostnad, som det ikke er rom for i en så vanskelig økonomi.
- Nå er det slik at det å være ufør i et av verdens rikeste land (regnet i kroner og øre), ei heller før
1/1-15 var en dans på røde roser. Mange manglet også de svært viktige grunnleggende
byggesteinene i sitt liv som ufør- også før det. Dog, skulle en da kunne forvente at virkningen av en
uførereform i Norge, skulle heller gi rom for at flere fikk mulighet til å tilføre Maslows viktige
grunnpilarer i sitt liv. Og da blir det sjokkerende at virkningen rett og slett er motsatt. Det er ikke
bare sjokkerende, men det er også en stor skam, i tillegg til å være absurd!
- For hensikten var vel å forenkle trygdemodellen, tilpasse den bedre til de uføre?
Holdninger:
- En annen virkning av uførereformen, som blir vektlagt i alt for liten grad, er holdninger til
mennesker som ufrivillig har blitt uføre.
Og hva slike holdninger gjør med mennesker som ikke selv har valgt å bli uføre. En kan merke en
holdning i samfunnet, der de som er i full jobb, tror at uføre har en meget høy og god inntekt. Og
ikke minst at svært mange arbeidsføre mennesker, har en formening nå, om at uføre er late, og
helt sikkert kan jobbe ganske mye.
Slike holdninger var det en del av før reformen ble lansert, men med politikernes slagord, i
forbindelse med reformen- «det skal lønne seg å jobbe» har ikke forbedret slike holdninger. Det er
en skremmende utvikling at det er greit å fortelle uføre at det skal lønne seg å jobbe, som om vi
alle har restarbeidsevne, ja kanskje de fleste egentlig har bløffet til seg en «fet uføretrygd, og lever
herrens glade dager». Virkningen av et slik «slagord», er rett og slett ille for uføre å leve med, og
skammen som vi har kjempet for å bli kvitt, den har da kommet tilbake enda sterkere enn før.
-Hva gjør dette med mennesker som har blitt livsvarige syke, livsvarig skadet, er født med
livsvarig sykdom/skade/funksjonhemming?
- Hva gjør dette med samfunnet generelt?
- Kan dette skape større klasseskille, ikke bare økonomisk, men også psykologisk- er uføre
avskum som forvitrer det perfekte samfunn? De som ikke passer inn?
- Gir dette i det hele tatt noe positivt/vekst i samfunnet?
- Hva skjer med mennesker som blir sett ned på av samfunnets elite?
- Hva skjer med mennesker som mister troen på et mulig liv ? ...
Økonomiske konsekvenser av uførereformen og argumenter for endringer/justeringer:
-Fraværende konsekvensutredning før reformen ble innført, har ført til et formidabelt tap hos alt
for mange uføre. Ingen skulle tape, ble det hevdet mer enn en gang. Likevel er det svært mange
som totalt sett taper på reformen. Sitat fra invitasjonen: «Stortinget vedtok skattereglene for den
nye uføretrygden høsten 2012, i samsvar med forslaget regjeringen Stoltenberg II. Bruttoytelsen til
uføremottakere ved årsskiftet ble økt tilsvarende».
Bruttoytelsen er tydeligvis ikke økt tilsvarende, ettersom at mange ender opp med mindre utbetalt
i nettoytelser pr år (gjelder da også mange som ikke har noen tilleggspensjon eller gjeld)- dette
skulle ikke skje.
-Klagerfristen ble først satt til 6 uker etter mottatt omregningsbrev fra NAV. Omregningsbrevet i
seg selv, er mangelfullt og viser ikke en gang hvordan selve omregningen har blitt gjort. Alle som
var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev, der selve omregningen vises- altså et nytt
pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene
lover og regler som er brukt- slik at den enkelte har mulighet til å undersøke om utregningen er
korrekt utført) Med dette må det følge nye 6 ukers klagefrist.
Nå ble riktignok en del kjent med at det fantes en ny klagefrist på omregningsbrevet- men at en del
blir kjent med det, er slett ikke holdbart. Ei er det heller holdbart å kun få «servert noen tall på et
brev, der konklusjonen er at dette er din nye uføretrygd- uten at det vises til et regnestykke! ULO
har henvendt seg til Arbieds og sosialdep. angående dette, men ikke fått svar.


Svært mange uføre har fått redusert sin nettoutbetaling hver måned. Statens
regnestykke må nyanseres mye mer, her brukes det en «formel» som sier at +- 6000 kr pr
år, er det samme som likt. Dette er helt uriktig regnemåte, da -500 kr pr mnd, i tillegg til
skatten som trekkes ekstra hver måned (mtp skattefrie utbetalinger), utgjør stort inngrep i
den daglige økonomien til folk med liten inntekt. En hårreisende tankegang , som vitner om
at det mangler en realitetssjekk blant de som sitter å skal fungere som folkevalgte ledere av
et land.
Hvis 6000 i + er det samme som likt for de som sitter å forvalter, så foreslåes det at alle
uføre tilgodeses med økt bruttoytelse, slik at de etter skatt sitter igjen med 6000+ pr år i
nettoytelse. Først da vil også tapet hver måned pga skattefri måned/halv skatt bli
akseptabelt for de med minst.
- Hva er det som gjør at det sitter noen på sin høye hest, å sier at det gjør ikke noe, om de
som er syke, og har få midler, får 6000 kr mindre i året. Det er omtrent likt enten de har
14000 utbetalt eller 14500 utbetalt hver måned, så det har ikke noe å si? Det går ikke under
tap?? (i tillegg tapes det noen hundrelapper i skatt hver måned, fordi noen har bestemt at
det er best for uføre å ha skattefri i juni- slik at faktiske nettoutbetalinger hver måned brått
er blitt 1000 kr mindre- for de som ikke taper innenfor ikke tap i politikernes regnestykke)
Og hva er det som får en politiker til å argumentere, overfor fattige og syke- med at «du får
500 kr mindre i januar- men du får de tilbake i juni- for da er det skattefri måned» ?!
Punkt 1- det har selv uføre klart å forstå!
Punkt 2- det hjelper ikke noe som helst, for vi må ha strøm hver måned!
*Ved å se på SIFOs referansebudsjett, som er nøkternt, og altså fri fra all luksus, og
samtidig tar en titt på store deler av uføres nettoutbetaling hver måned- kan da noen klare
å fortelle hvordan de uføre med lavest utbetaling, på noen måte skal kunne bli likeverdige
deltagere i det norske samfunnet i dag? I følge SIFOs referansebudsjett, så skal n voksen
kvinne, med hjemmeboende sønn på 18 år, trenge kroner 15150 til forbruk – foruten alle
ekstrautgifter til sykdom, hver måned. (Jeg er voksen kvinne, jeg har sønn på 18 år- og får
utbetalt 14.700 kr som ung ufør. Jeg har, helt uten å slå opp i budsjettet, skjønt at enten
utgår mat, medisiner og helsetjenester, eller så utgår bolig, i vårt liv. Med mindre Stefan
Heggelund selv betaler min husleie, og mine utgifter til strøm- ettersom han da lovet på
radio og tv, til meg, at det var ingen som måtte bo i telt i Norge! Og hvis noen tror at de
2500 kronene i nettotap årlig for meg, samt de 600 kronene mindre i 10 måneder- ikke har
noen betydning for meg, og min sønn- så vær velkommen til å bytte konto og bankkort,
samt utgifter med oss. Og husk, jeg er langt fra den eneste- vi er mange!! Trude, som er
her i dag, har flere barn- og ifølge SIFO, skulle ho hatt 27000 kroner til forbruk for seg og
sine barn- i tillegg kommer både hennes, og 3 av hennes barns ekstrautgifter grunnet
sykdom. En egnet leiebolig med 4 soverom, koster minimum 13000 kroner pluss strøm. For
å ha nevnt det, så ble hun ufør etter at barna ble født, grunnet en legetabbe- ho mangler
mange tusen, for at hennes barn skal få et nogenlunde likeverdig liv, som andre barn i
dette landet har. Vi er to av mange tusen, som virkelig trang de «inntil -6000 kronene»samt nedgangen i 10 måneder, fordi det sitter noen uten bakkekontakt å bestemmer at det
er fint for oss uføre å heller få de pengene i juni. Supert, da har vi jo fått masse purregebyr,
og et par inkassosaker, som vi kan få lov til å betale litt ekstra for. ) Er det mulig for
mennesker som sitter med fete lønninger hver måned, å faktisk forstå at de 500 kronene
mindre i 10 måneder faktisk avgjør om en har et sted å bo eller ikke? Dette kan ikke bli
tydelig nok poengtert- at faktisk er helt fullstendig uholdbart!!!!!
***Vi krever at ingen får mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde
utbetalt tidligere hver måned.

Svært mange uføre har, i tillegg til nettotap månedlig- fått økte utgifter hver måned
(årsak er beregninger på betalingstjenseter o.l som blir regnet ut fra bruttoinntekt. Eks
barnehage, fri rettshjelp, egenandel på tjenester fra kommunen osv)
*** Vi krever en umiddelbar heving av inntektsgrenser

Noen har fått økt nettoutbetaling hver måned, men går likevel i tap hver måned pga
andre økte utgiftsposter (barnehage, bidrag, betalingstjenester innen helse, osv)

Noen har fått noe mer totalt- det er bra for de få det gjelder.

Alle med tilleggspensjon blir rammet av uførereformen- med tap i disse pensjonene. De
inngikk avtaler om tilleggspensjoner, betalte inn til disse- for å sikre seg om de skulle være
uheldige å bli rammet av uførhet. Reformen stjeler deres egne innbetalte
«uføreforsikringer»
*** Vi krever at disse blir skattelagt som del av vanlig inntekt- ikke som biinntekt.

Bostøtte (beregninger rammer en del også i år, grunnet reformen).
-Om en person klarer å jobbe f.eks 30% 3 mnd i året- f.eks sommerhalvåret, vil personen
risikere å miste en bostøtte for hele året- og i verste fall også måtte tilbakebetale alt den
fikk i de første måneder, året etter. Altså blir det for risikabelt å prøve å jobbe litt- da det vil
straffe seg for de måneder en har mindre inntekt. Alle som mottar bostøtte har fått brev
om at det vil bli etterprøving av bostøtten for 2015, i januar 2016.
-Prøver en person seg på 10% fast stilling, kan det føre til at bostøtte faller bort- viser det
seg at vedkommende blir syk, og mister inntekten for 1 mnd eller 3 (sykepenger får en først
etter 26 ukers sammenhengende arbeid), så risikerer vedkommende å miste bolig, fordi
uføretrygden er for lav til å kunne betjene boutgifter.
***Vi krever at bostøttevedtak om tilbakebetaling- på grunnlag av etterprøving av inntekt i
inneværende år, trekkes tilbake.
**** Vi krever at bostøtten justeres for å tilpasse seg ny uførereform innen juni i år, med
oppjustering av reelle boutgifter til dagens nivå.

Omregning fra gammel til ny trygd, har ført til at alle som var samboende/gifte i 2014,
har blitt omregnet med trekk i sin grunnpensjon.
Hvis deres partner dør, eller de går fra hverandre etter 1/1-15, så mener nå staten det er
helt greit at de rett og slett har stjålet drøye 13000 kr i året fra den enkelte. Det er over
1000 kr pr mnd- det er mye penger for en som blir alene, med lav inntekt. Det er en
virkning som er helt uakseptabel!
***Vi krever at alle som var samboende/gifte får nytt omregningsbrev- der det blir
beregnet ut fra deres fulle grunnpensjon, og at de så omfattes av reglene for ny uføretrygd
fra 1/1-15

Bortfall av særfradrag og fradrag for store sykdomsutgifter gir virkninger med negative
konsekvenser. Dette er fullstendig uakseptabelt!! Uføre er ikke friske lønnsmottagere,
med «normale gjennomsnittlige helseutgifter», uføre er uføretrygdede med til dels svært
høye gjennomsnittlige helseutgifter. Særfradraget var en ørliten kompensasjon for særlige
utgiter ved varig sykdom/skade. Dette særfradraget burde aldri vært fjernet, det burde
heller blitt økt, slik bruttoytelsen i uføretrygd der økt.(blåreseptordningen omfatter alt for
lite, til at det kan betraktes som et argument for frafall av slike fradrag)
*** Vi krever at særfradrag gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på
uføretrygdens bruttobeløp (gj. Snitt 15 % )
**** Vi krever gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter.

Økt trygdeavgift fra 5,1 til 8,2. Minstefradraget har økt til maks 89.050 (43% er
minstefradraget i prosent) min. 31.800
Omlegging av uførepensjon til uføretrygd baserer seg i stor grad på en omlegging av
skattesystemet til uføre, der det nå skal skattelegges som lønnsinntekt.
Selve omregningsmodellen for de som var uføre før 1/1-15, har visse klare mangler.
***Vi krever høyere brutto-økning, da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og
lavere netto!

Alle uføre med minsteytelser og ung ufør, som har samboer eller er gift, blir rammet
meget urimelig. Og ikke minst svært urettferdig, av en reduksjon på sin trygd
(grunnpensjon) på henholdsvis 20% og 25 %. (dette gjelder både «gamle og nye» uføre)
Ikke på noe tidspunkt i prosessen med uførereformen, har det kommet frem at samboer /
gifte med lavest uføretrygd- altså de med minsteytelser og ung ufør, skal blir trukket
henholdsvis 20 og 25 prosent av sin inntekt (grunnpensjon fra NAV). Og hvordan forklares,
og argumenteres denne regelen på en fornuftig måte? Hva er logikken i at en med
bruttoytelse på 260.000 kr i året, som er gift , skal bli trukket 25 % av ytelsen sin- mens en
med bruttoytelse på kr 360.000 kr, skal få beholde alt som gift? Dette minner sterkt om
diskriminering. Bør nå staten begynne å trekke alle sin ansatte, som har lavest lønn, og er
samboende/gifte 25 % i brutto lønn kanskje? Vi kan vurdere å godta dette trekket om det
gjelder alle samboende og gifte i landet, uavhengig om de er uføre eller arbeidsdyktige- da
det jo er rimeligere å leve sammen med noen, enn det er å være alene. (om dette er
begrunnelsen for et slikt trekk)
**** Vi krever at de med lavest ytelser blir behandlet likt med andre uføre, med høyere
ytelser!

Enslige uføre med lavest ytelse, og ung ufør blir ikke tilgodesett med en noe høyere sats,
slik det blir fremstilt. Omregningsmodellen, samt satsene viser dette. Virkningen av å
endre navnet til ordinær sats for de som lever i parforhold, og endre den ordinære satsen
til å hete høy sats for enslige (gjelder de med minsteytelser/ung ufør)- gir absolutt ingen
positiv virkning for livsgrunnlaget til hverken samboende eller enslige. En navneendring gir
ikke noen økonomisk kompensasjon for enslige! Det er jo rett og slett løgn, å påstå at
enslige unge uføre, på en helt vanlig ung uføretrygd nå får høy sats, når de til og med ser ut
til å få mindre netto totalt enn i 2014 ( det kan se ut til at den såkalt høye satsen for enslig
ung ufør gir netto 3000-6000 kr mindre pr år- selv uten at den unge uføre har gjeld. )
*** Vi krever at det blir gjort en reell økning i den såkalte «høye satsen» for enslige, og at
den såkalt høye satsen, som egentlig er ordinær sats- får tilbake sitt rettmessige navn. Altså
ordinær sats.

Uføre får ikke lenger søke om skattebegrensning etter paragraf 17-1, virkningen av dette
kan bli så formidabel at svært mange må gå fra hjemmet sitt. Og siden presset på
leiemarkedet allerede er meget stort- noe som fører til meget kunstig høye leier, også på
kommunale boliger, så er faren for at mange uføre blir uten permanent bolig. En annen
virkning er også at færre uføre kan klare å kjøpe egen bolig i fremtiden, og dermed øker
ustabiliteten i uføres liv. Med de konsekvenser det får for både den uføre , men også
samfunnet og staten.
-Uføre kan nå kun søke om skattebegrensning etter paragraf 17-4. Den paragrafen gir ingen
forutsigbarhet. Dette er en paragraf med mye strengere krav enn § 17-1, og i tillegg vil den da blir
vurdert etter skjønn i stor grad. Uføre risikerer da å få avgjort sin økonomi etter «dagens humør på
saksbehandleren hos skatteetaten» - da dette «skjønnet» slår ut meget forskjellig.
-Overgangsreglene for de som hadde skattebegrensning etter § 17-1. En overgangsregel er bra,
for de som kommer gjennom nåløyet på regelverket- så lenge regelverket eksisterer. Dog mange
har da ikke kommet med innenfor rammene som er satt- til tross for at de hadde
skattebegrensning tidligere, og ville ha fått det i år, etter gamle regler. Og virkningen er da at
mange blir holdt utenfor overgangsregelen, samt at alle som er innunder den- har kun tre år på seg
til å vinne i lotto...
*** Vi krever at uføre får igjen mulighet til å søke om skattebegrensning etter § 17-1, alternativt
må det da innføres andre varige fradragsmuligheter eller tilskuddsmuligheter-, som gjør at uføre
har mulighet økonomisk, til et trygt og egnet sted å bo.

Innføring av kompensasjonsgrad, samt lavt fribeløp, skaper mer forvirring enn «flere i
arbeid». Selve kompensasjonsgraden skaper i seg selv enormt med misforståelser og
merarbeid for den uføre. Angst for å ikke klare å følge opp med innberetting av inntekt, når
den skal innberettes osv på «din side» på nav.no . Systemet i seg selv, er så tungrådd, og for
mange virker det så uoverkommelig, at de velger å avstå fra å prøve seg.
-Reduksjon i fribeløpet fører til at en del uføre reduserer sin arbeidsinnsats i samfunnet,
årsaken er at kompensasjonsgraden slår ut feil. I en del tilfeller vil den som har en liten
inntekt ende ut med å tape penger.
*** Vi krever fribeløpet satt til 1 G .
*** Vi krever at kompensasjonsgraden opphører slik den fremstår i dag, og at det innføres
en mer rett form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut
restarbeidsevne, eller kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det
finnes flere mulige løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill.

De som har vært uføre fra før 1/1-15, har svært variabel kompensasjonsgrad- og denne
slår ut urimelig feil- og en kan stille store spørsmål rundt stipulerte «tilsvarende beløp»,
som er regnet om fra hva en person hadde som siste inntekt på uføretidspunktet. Måten
kompensasjonsgraden blir beregnet, vil og sørge for at de som har lite, får enda mindre.
Hvorfor noen tror at det vil føre til at flere prøver seg i jobb, det er noe vi i ULO ikke helt
kan forstå. Hva er årsak til at kompensasjonsgraden godtas til å ramme så skjevt? Bør de
med minst, fortsette å få minst, selv med samme forutsetning for arbeid, lønn osv?
Er det viktig å opprettholde fattigdom blant uføre?
*** Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til
dagens reelle lønnsnivåer.
Som et grunnlag for denne behandlingen vil Ap, SV og Sp gjennomføre et høringsmøte, der vi
inviterer dere til å delta. Formålet med høringsmøtet er å få frem erfaringer fra reformen og
forslag til eventuelle justeringer.
Oppsummering av endringer/justeringer vi mener er påkrevet i uførereformen:

Ingen skal få mindre utbetalt i noen av årets 12 måneder, enn de hadde utbetalt tidligere
hver «normalmåned» høsten 2014. Dette må da gjøres ved å først heve bruttobeløpet pr år,
da ingen lønnsmottakere godtar høyere brutto og lavere netto- alternativt reduksjon i
trygdeavgiften. Diskriminering av mennesker fordi de er uføre, godtar vi ikke.
- Det er helt uaktuelt å på noen måte godta at forvaltere av et demokratisk land godtar at
pluss/minus 6000 kroner er det samme som likt! Det er en alvorlig svikt i grunnleggende
matematiske kunnskaper, som enhver bør ha, om de skal være med å forvalte andres
penger- og liv.

Det må skje en umiddelbar heving av inntektsgrenser, der disse blir brukt som
vurderingsgrunnlag for stønader, egenandeler, bidrag osv Uføre har ikke mer netto, og det
er netto folk lever av.

Det skal være samme skatt på private pensjonsforsikringer, som på grunnpensjon. Private
pensjonsforsikringer, som det enkelte medlem av folketrygden har betalt inn av egen lønn i
arbeidsfør periode, er ingen bi inntekt.

Særfradrag må gjeninnføres, med oppjustering tilsvarende oppjusteringen på uføretrygdens
bruttobeløp (gj. Snitt 15 % ).

Gjeninnføring av fradrag for store sykdomsutgifter.

De med lavest ytelser og unge uføre må bli behandlet likt med andre uføre, med høyere
ytelser!

Alle uføre må sikres nok til å kunne leve og bo i sitt eget land. Høyere minstesatser og
bostøtte tilpasset dagens boligutgifter og uførereform er vesentlig for at dette skal skje.

Uføre må ha mulighet til å søke om skattebegrensning etter § 17-1

Fribeløpet bør heves til 1 G igjen, da vil kanskje kompensasjonsgraden fungere slik den var
ment.

Kompensasjonsgraden må opphøre slik den fremstår i dag, det må innføres en mer rett
form for kompensasjonsgrad, som gjør at de uføre våger å teste ut restarbeidsevne. Eller
kan velge å jobbe i tilrettelagte jobber, uten å tape på dette. Det finnes flere mulige
løsninger, og ULO bidrar gjerne med innspill.

Vi krever ny gjennomgang av omregningen fra inntekt på uføretidspunktet, stipulert til
dagens reelle lønnsnivåer. Alle som var uføre før 1/1-15 må få tilsendt nytt omregningsbrev,
der selve omregningen vises- altså et nytt pensjonsbrev, tilsvarende det vi fikk da
uførepensjon ble innvilget.(da med henvisning til gjeldene lover og regler som er brukt- slik
at den enkelte har mulighet til å undersøke om utregningen er korrekt utført) Med dette
må det følge nye 6 ukers klagefrist.
-Hovedtrekk til ny uførereform, er at den ser ut til å virke mot sin hensikt- den er
uoversiktlig, den er komplisert å forholde seg til med kompensasjonsgrad- og selvbetjening
på inntekt/skatt.
-Uføre selv opplever det som risikosport å jobbe utover fribeløpet, ja de som mottar bostøtte
opplever i høyeste grad at det er risikosport alt før fribeløpet er nådd.
- å forutse kommende inntekt for å få rett skatt, er ingen god løsning.
- å selv skulle passe på at alt blir fylt ut rett på nav.no er meget uheldig, og får folk til å vegre seg
for å ta en eksamensvakt.
-Kompensasjonsgraden slår ut helt feil. Det er lite ved denne måten å regne på- som tyder på at
det skal bli lønnsomt å jobbe fremover. (Vise til diverse regnestykker.) Og hva gjør det med
«arbeidsmoralen», når to uføre gjør samme jobben, og en sitter med 29 kr timen, den andre med
65 kroner timen? (reell lønn etter kompensasjon er fratrukket i trygden) Og den som har 29 kr
timen, og må bruke bil til og fra en jobb, og må gjennom bom til og fra jobb- som til slutt ender ut
med å betale 15 kr for hver dag den klarer å utføre en 2 timers arbeidsdag- vil den person bli
motivert til å slite seg helt ut for å miste 15 kr hver gang den gjør det?
Erfaringer:
- Med bekymring har vi i ULO fått med oss alt for mange som sier, at de ikke vet om de orker
mer. De vet ikke hva de skal gjøre- eller rettere sagt vi , for det gjelder også oss som sitter her, vi
vet ikke hva vi skal gjøre! Lite hadde vi fra før, og så har mange endatil fått mindre!! Det er så
mye fortvilelse blant uføre, og da særlig de med ytelser som er lave- mileveis unna SIFOs nøkterne
referansebudsjett, så det er god grunn for enhver politiker til å være seg sitt ansvar bevisst!
* kommentarer i vårt medlemsforum skrevet 16 mars- for å ikke fylle ut 100 sider, så tar jeg kun
med noen kommentarer fra i går.
-Jeg må innrømme at jeg sliter med livslysten nå. Orker ikke å tenke på å leve i mange år
fremover, med knappe midler og smerter, uten å ha en mulighet til egen pleie . Men
kanskje det er håpet? At vi skal gi opp? Ingen produktivitet, ingen livsrett?
-Man må være fa*n så ressurssterk for å være sjuk. Ok, nød lærer naken kvinne å spinne
osv, men det skulle jo helst bli bedre etterhvert. Nå begynner jeg å miste luven, kjenner
jeg. Har levd med trygd i over 20 år, aldri klaga jeg, men nå prøver de seg på å være
slemme. Jeg trudde trygda var til for at vi kan føle en viss grad av trygghet
- Tap 2000 i mnd, mest pga KLP, får ikke overgangsordning selv om jeg har hatt
skattebegrensning. Alle ekstrautgifter blir umulige å håndtere, og vanskelig å beholde
leiligheten når man er alene om alle utgiftene. Bare det å dekke medisinske utgifter fram til
frikort blir umulig.
-At økt brutto stjeler bostøtten og fratar folk fri rettshjelp er tragisk.
-Hva med alle psykisk utviklingshemning som er uføre som trenger 24/7 omsorg, de
rammes også av denne reformen
-Nå håper jeg virkelig at de kan lytte, både med hjerte og ører !!! Lykke til
-jeg taper ca 2000 kr i mnd etter at jeg fikk økt skatt....jeg jobber i en tillrettelagt bedrift der
jeg får 1 G i lønn utenom min 100 prosent uføre....jeg kjøpte meg egen leilighet får noe år
tilbake....men med det jeg nå taper per mnd...blir jeg veldig engstelig og bekymmert får
hvordan jeg skal klare meg nå..
- Fikk økt brutto og sitter igjen med minus 1813,- utbetalt i mnd. Skjønner lite av
regelverket.Skaper usikkerhet i hverdagen og sykdommen eskalerer av den grunn. Ikke
mulighet til å jobbe. Så hvorfor beskattes som en frisk.
-Ca 1000 mindre utbet. ,lommerusk for noen men mye penger for meg.
-Taper 1000 kr mnd, er enslig. Blodig urettferdig det her. Hva skjer etter 3 års
overgangsperiode. Er jo umulig å planlegge noe her, så uforutsigbart at det er uutholdelig!
-Reform uten konsekvensutredning; hvor har politikerne hatt hodet sitt hen.... ?? Poenget
er å få folk ut i jobb. Vis meg de arbeidsgiverne som vil ansette "ustabile"uføre og hvilke
uføre vil ha 35%skatt på inntekt. Trygden har gått ned, det er stort sett ulønnsomt å jobbe
mindre enn 50% og hvor mange orker å jobbe så mye? Reformen er i så fall en
oppfordring til mer svart arbeid!!
-Ville
vært fint å få greie på hvordan de kan regne bostøtte ut fra brutto inntekt, da det er
nettoen vi lever av.
Hvem taper?
Unge uføre går av med «seieren» , på 2. plass Middels med gjeld, 3 plass Lav med gjeld, 4.
plass Lav, 5 plass, ung ufør med gjeld.
Tapere totalt unge uføre: 35%
Dette ser ut til å være en lottotrekning, der de med dårlig vinnerlykke- heller ikke vant
denne gangen!
Kan det være at skatteetaten også bør sende ut informasjon til alle uføre om å sende inn
nye opplysninger til skattekortet for 2015? Det kan se ut, basert på erfaringer hos våre
medlemmer, som at det ligger inne en del feil opplysninger etter overgangen til ny
uførereform, og muligens velger skatteetaten å gi unaturlig høyt trekk hos mange uføre.
Men, våre beregninger viser også at ved å bruke skatteberegninger etter lovverket, for
enkeltgrupper uten gjeld og tilleggspensjon, gir for lav brutto, til å kunne gi samme
nettoytelse fra 1/1-15 ( årlig nettoinntekt ) , som for 2014.
Ut fra våre små undersøkelser , gjort i gruppen- basert kun på de med 100% ufør:
Unge uføre 24%
UU + gjeld 11%
Lav = under 250.000 (nav)
Lav 12%
L +gjeld 13%
Middels = 250.000 – 300.000 (nav)
Middels 6 %
Middels +gjeld 17%
Middels + gjeld+ tillegg 6 %
Middels + tillegg 2%
Høy = 300.000 + (nav)
Høy 1%
H + gjeld 3%
H + Gjeld + tillegg 4%
H+ tillegg 1 %
Nå skal vi ikke tillegge våre prosenter for stor vekt, da vi antakelig har en høyere andel
medlemmer, med middels og lave uføreytelser- enn vi har med høye ytelser. Likevel stiller
vi oss undrende til at det er såvidt mange uten gjeld og tilleggspensjoner, med ung ufør og
lave ytelser har nedgang i månedsinntekt i forhold til november 2014.
(Når det gjelder der med gjeld og tilleggspensjon, sier det seg selv at svært mange av disse
vil tape totalt- med de reglene som er innført)
Det er mye å ta tak i:
-Vi uføre selv, må sitte å lete opp lover og regler, da henvendelser til instanser som NAV og
skatteetaten ikke gir svar- det er langt over begrepet uhørt! Vi i styre, og arbeids- og ressursteam i
ULO, har hjulpet veldig mange mennesker, med å finne frem til lover og regler. Vi har svart på
skattespørsmål, leitet i lover og regler, ringt hit og dit. Vi har ikke orket å gjøre det egentlig, det har
gått ut over helse, familie osv. Men , hva skal man gjøre da- når de instanser som skulle svart,
svarer: vet ikke???? Eller de er passelig spydige og ufine mot en fattig, fortvilet uføretrygdet person
... For oss i ULO har begrepet «å jula varer helt til påske» fått en helt reell betydning, for slike ting
som å sette vekk julepynten, det har det ikke vært krefter til.
Direkte følger av uførereformen er blant annet:
- Flere har nå måttet velge bort medisiner og behandlinger- som de faktisk trenger.
- Det er flere som på ny må ut i jakt på bolig, da i klassen billig, og uegnet- men med tak kanskje.
- De aller fleste kutter på den sunne maten, som grønnsaker- meget uheldig for en syk kropp, og
for barn i vekst.
- Uføre med høy kompensasjonsgrad, som tidligere har klart å tjene f.eks 70.000 i året på
tilrettelagt jobb, ser seg nødt til å kutte ned til fribeløpet- da de faktisk sitter igjen med nettotap
etter passert fribeløp.
- Noen uføre synes kompensasjonsgraden blir så vanskelig å forholde seg til, og følge opp med
innberetting av inntekt, at de velger å la vær å ta vikarvakter, eksamensvakter og andre
småjobber- som kan anses som en liten hobby- slik de har gjort før.
- Nav advarer folk mot å prøve seg i faste lave stillingsprosenter- da den uføre ved det risikerer å
få revurdert sin uføregrad etter 1-2 år. (den vi da bli vurdert etter kroner og øre, ikke etter reell
arbeidskapasitet)
- økt stress, usikkerhet- forverrer både psykisk og fysisk sykdom.
Fattigdom i Norge øker fra år til år, også antall fattige barn øker.
Uførereformen har ført til at en god del, som levde helt på grensen til fattigdom i Norge i fjor,
faktisk ser ut til å havne under fattigdomsgrensa i år.
Vi mennesker, innbyggere, statsborgere i Norge, vi lever av nettoinntekt. Når nettoinntekt hver
måned er for lav, til å kunne leve innenfor akseptable standarder i et samfunn, så blir det
fattigdom, selv om den i hovedsak tilhører relativ fattigdom i rike land som Norge. Men, så skal en
heller ikke glemme at å være fattig, i et rikt land, det skaper enorme byrder, og utrolig mye
ensomhet blant de som rammes.
Når en da ser at Arbeids og sosialministeren går ut i media, og kommer med forslag som at de
uføre skal få benytte seg i større grad av utlånsmuligheter til sine barn- slik at de uføres barn også
skal få delta på fritidsaktiviteter, ja da undres vi på: Er målet økt fattigdom, slik at de som har mye,
kan få enda mer? Sitat fra Arbeids og sosialministerens uttalelser i media: «For mindre barn kan vi
målrette innsatsen mot treningstilbud og utlån av utstyr, slik at de kan delta på andre fritidsaktiviteter»
Sitat fra medlem av ULO: «Jævlig raust og helt sikkert motiverende for et barn...låne fotballsko mens
kameratene har i 2000 kroners klassen» (her menes ikke at alle må ha i 2000 kroners klassen, men
kanskje et par egne til 300 på tilbud hadde egnet seg bedre)
Det ropes høyt om at barnefattigdom skal ned, vi skal ikke ha det her til lands. Det er da jeg får lyst
til å fortelle at det er ikke barna som har mangelfull inntekt- det er de voksne. Det er foreldrene!
Og mange voksne, som har blitt rammet av sykdom og skader, er de foreldrene, som er fattige. De
har de fattige barna hver dag. Og det er de, som må fortelle at de på skolen må ta på seg skøytene,
som det står UTLÅN på! Det hadde neppe føltes verre for 8 åringen, om noen hadde brukt et
stempel i panna på han, der det sto FATTIGLUS!
Konsekvenser av at noen voksne blir syke eller skadet, blir at deres barn ofte blir samfunnets
tapere noen år seinere. Barna bærer byrder, de får dårlig kost, de er med på lite aktiviteter, de blir
de litt bortgjemte, de som er mobbeofre, de som føler seg mislykket. De har sjeldent de samme
utdanningsmulighetene som andre, selv om politikere ser ut til å tro at de har det. Når barnet fyller
18 år, mister den/de uføre foreldrene all støtte, og hver minste krone den unge får i stipend eller
lån må gå til mat, klær, sko, og andre nødvendigheter. Det blir ikke mulig å være med på
obligatoriske turer, den unge kvier seg for dagsturer- de andre kjøper brus og mat, den unge fattige
er utenfor. Den har ikke råd til slik luksus. Drømmen om å jobbe tar over, og det blir en liten stilling
på et lager. En dag innhenter fortiden den unge – og byrdene blir for tunge å bære i fulltidsjobb.
Det ble uføretrygd på den unge, ja på flere. Helsen blir ikke bra av seg sev, og med dårlige
byggesteiner tidlig i livet- så er det lite å bygge videre på.
Hva tjener et samfunn på å ha fattige mennesker?
Blir det bærekraftig?
Blir det sunt?
Blir det fritt for kriminalitet?
Blir det mange penger spart?
Blir det mindre vold?
Hva tjener et samfunn på å si «det skal lønne seg å jobbe» ? Blir de syke friske? Får de syke bedre
økonomi til å klare seg selv da? Hva er målet med å sørge for at den som har kjempet med sykdom,
med skader, med medfødte funksjonhemminger- som således alt bærer de tyngste byrdene i et
samfunn, skal under parolen : DET SKAL LØNNE SEG Å ARBEIDE, få tilslengt noen smuler, som knapt
gir nok til eksistens?
Det ropes høyt om at det blir for dyrt å drive bedrifter i Norge- gjør det det? Eller er det en sannhet
med modifikasjoner? Må direktøren ha 4 hytter i luksusklassen, som direktøren slett ikke har tid til
å bruke? Må lederne ha lønninger i millionklassen for å klare å leve i Norge? Er det grådighet, og
motvilje- mot å dele , som gjør at det blir for dyrt? Ja, for det må jo være lov spørre.....

årsak til at også etter en uførereform i 2015, så er det slik at det kun beregnes i penger,
hvor stor uføregraden er?
* 2 personer, begge 100% uføre, begge er 48 år. De har samme jobben, begge jobber
akkurat samme timeantall. Dette utgjør 25% stilling i antall timer.
Begge har rett til samme timelønn,og de har 4 års høyskoleutdanning.
Begge må ha bil for å komme til jobb (bil er for mange uføre svært nødvendig), de har
samme reisevei- 14 km tur retur, passering av bom tur retur kr 30. Reiseutgifter pr dag 85
kr. Begge jobber 4 dager pr uke. 1360 kr pr mnd i reiseutgifter til jobb.
Begge har en friinntekt på 60.000 kr i 2015.
Begge får brutto 10.000 kr pr mnd. De begynner jobben i januar,og frem t.o.m juni, stiller
de likt.
Etter dette blir endringen stor:
Person 1 ble ufør i ung alder, alvorlig sykdom, som gir rett til ung ufør. Pga alvorlig sykdom,
får ikke den unge anledning til å ha inntekt som svarer til utdannelsen 4 år på høyskole. Og
har da 140.000 kr som siste oppgitte årsinntekt. Den blir etter uførereformen
beregnet/justert opp til 280.000 kr. (28 års oppjustering)
Person 1, ung ufør, har kompensasjongrad på 69%, blir trukket 6.900 kr i uføretrygd. Pr
mnd. Sitter igjen med 3.100 kr – 35 % skatt . Har da 2015 kr pr mnd i tilleggsinntekt, utover
lav uføretrygd. Så må en trekke fra 1360 kr i reiseutgifter, Netto inntekt blir
655 kr netto utover uføretrygden for 25 % stilling siste halvår.
Person 2 ble ufør da vedkommende var 45 år , fikk anledning til å ha mange år med god
inntekt. Siste året før uførhet inntraff var inntekt 500.000 kr. Oppjustert til 530.000 kr (8 års
oppjustering)
Kompensasjonsgraden slår til fra juli.
Person 2, har kompensasjonsgrad på 34% blir trukket 3.400 kr i uføretrygd pr mnd. Sitter
igjen med 6.600 kr – 35% skatt. Har da 4290 kr pr mnd, i tilleggsinntekt, utover høy
uføretrygd. Etter å ha trekt fra reiseutgifter på 1360 pr mnd, har da vedkommende
2930 kr netto utover uføretrygden for 25% stilling siste halvår.
Etter 2 år i 25% stilling, så vurderes uføregraden. Da vektlegges nok en gang inntekt,denne gangen
sammenlignet med inntekt før uføretidspunktet- etter oppjustering.
En ung ufør vil med 25% stilling, og bruttoinntekt på 120.000 kr, bli vurdert til å ha restarbeidsevne
på 43 %- her er det tilsynelatende stort grunnlag for å revurdere uføregraden- med risiko for å sitte
igjen med 60% (til tross for en kapasitet på 20% arbeid).....
person 2 vil bli vurdert til å ha restarbeidsevne på 23 %, mindre grunnlag for å revurdere
uføregraden.......
Hvordan er det mulig å få en 25% fysisk stilling, til å teoretisk bli 23 % eller 43% ?
Hva er årsak til at det ikke blir vektlagt antall timer en jobber, når uføre har en «vanlig» jobb, med
timesbetaling innenfor vanlig tarifflønn?
Overhørt på NAV kontor ( et kontor der det er åpent landskap, og enkeltpersoner slett ikke blir
beskyttet av taushetsplikten): Person- såkalt «bruker», forteller NAV ansatt om mulighet for å
prøve seg i en fast 20 % stilling, der en arbeidsgiver ønsker å tilby, og tilrettelegge for dette. NAV
ansatt svarer: «Det bør du absolutt ikke gjøre, da risikerer du å miste uføregraden din»
Her var det jo fristende for den i ULO, som overhørte samtalen (- klart og tydelig fra sin ventende
plass i det åpne landskapet), å gripe fatt i personen, når vedkommende gikk. Dette for å forklare
litt- da denne person burde ha fått opplyst og utregnet fra NAV, et regnestykke som viste hvor høy
reell prosentstillingen var for den det gjaldt.
Da de 20 % i fysisk stilling, like gjerne kunne bety 10 % teoretisk stilling, eller 40 % teoretisk stilling.
Dersom personen på uføretidspunktet hadde en lav inntekt, så kunne det helt klart være fare for å
miste en høy andel av uføregraden. Faktisk så mye som 40 % ville da være realistisk- og det ville
antakelig for den som ønsket å prøve 20 % stilling, bli for risikabelt. Men, dersom vedkommende
hadde høy inntekt på uføretidspunktet, så ville det være langt mindre risikabelt å prøve ut tilbudet
om 20 % stilling. Det kunne da dreie seg om knappe 10 % reell stilling i forhold til uføregraden- da
ville den mest sannsynlig ikke bli revurdert- skjønt om personen fungerte bra i 20 % stilling, kunne
det likevel være fornuftig å redusere uføregraden fra 100 til 90 %, etter en lengre prøveperiode
enn 2 år.
* utsagnet fra den NAV ansatte, var sikkert ment godt- og det er bra at de kommer med hint om
hva en ufør har i vente. Noe tyder her på at det ligger noe skjult i dette nye regelverket i den nye
uførereformen.
- Det er en del uføre, som har kunnet jobbe litt ved siden av , som f.eks støttekontakt.
Støttekontakt har en ganske lav timelønn, det bør det også være- da dette bør gå mest på personlig
engasjement. Slike jobber, som bla støttekontakt/fritidskontakt, er godt egnet for uføre- og vil være
en vinn/vinn situasjon for både den uføre og den som har behov for støtte. Den som søker en slik
stilling, kan velge ut fra egen kapasitet, oppgaver som den kan håndtere osv.
Men, flere uføre velger nå å trappe ned sin jobb som støttekontakt/fritidskontakt, pga reduksjon
i fribeløp, og høy kompensasjongrad. Årsaken er at noe som i utgangspunktet har dårlig timelønn,
og krever i all hovedsak at den uføre har bil, slik at den kan utføre jobben- med de utgifter det
fører med seg, gjør at de faktisk taper på å jobbe over fribeløpet. Dette blir jo tap/tap situasjon for
alle parter. - i tillegg til at det er en stor mulighet for at søknader til NAV sosial blir økt som følge av
mindre inntekt.
Det er slik at det er stor forskjell på å være i en vanlig jobb, med vanlig timebetaling- kontra å være
støtte for andre mennesker. Det er ikke noe i en støttekontaktjobb som handler om effektivitet- det
handler ene og alene om mennesket, som har behovet. Noen trenger hjelp for å kunne være med
på et møte i interesseforeningen, eller et kafebesøk, kanskje en spasertur i skogen, hjelp til en tur
på butikken, følge til treningssenter, eller for de yngre- ukentlig følge til fotballtrening, speideren,
svømmehallen osv.
Det burde være fullt mulig å kunne forstå at å være en annens følgesvenn, i slike situasjoner, har
lite med ordinært arbeid å gjøre. Og at det faktisk er mange uføre som kan delta og bidra i sin
kommune, for å gjøre slike ting mulig for de som ikke kan gjøre slikt alene. Det handler om å være
en venn- og de som velger å være støttekontakt, gjør dette vel så mye for å glede andre, som for å
tjene penger. Men, de har da faktisk ikke råd til å betale for å delta i samfunnet på denne måten.
- Dette er rett og slett bare trist for hele samfunnet! Uføre blir i stor grad sett på som en
utgiftspost- hverken mer eller mindre. En forferdelig holdning til MENNESKER, som faktisk bærer
enorme byrder på sine skuldre! Og når de gjør et forsøk på å være til nytte, innenfor de
rammene som de har, med tanke på helsen, så skal det stoppes også!
- Det er viktig for mennesker, uansett om de er arbeidsføre eller uføre, å føle seg som en del av
samfunnet. Og det er viktig å fylle dagene med et visst innhold av noe som gir mening! Også det
gjelder uføre! Og det handler lite om at en som har 100% uføregrad, har restarbeidsevne, fordi en
er i stand til å delta i samfunnet på gode dager, eller klarer å ha en fast jobb 1 time daglig.
Hvert menneske, ufør eller arbeidsfør, har forskjellige opplevelser av hva som «gir dem noe» et
løft- det som gir den mentale styrken til å fortsette livet. Hva menes med det- jo, det er slik at om
det for meg gir et løft å gå en 3 timers skogstur på en god dag, så kan det være slik at naboen, får
et løft av å kunne jobbe 5 timer den gode dagen. Både jeg og naboen blir helt utslitte fysisk av
disse to aktivitetene- kanskje blir vi liggende hele kvelden, og påfølgende dag- men for den
psykiske helsen så var denne aktiviteten et «must».
-Det er på tide å skille på restarbeidsevne og «tiltak for mental helse» - som gir livet nok innhold
til å fortsette å leve!
- Når tiltak for god mentalhelse svekkes, fordi de uføre ender opp med å måtte betale for å få
det- via et sterkt redusert fribeløp, og en merkelig kompensasjonsgrad, så faller slike reformer og
tiltak for sin egen urimelighet.
Vil det være bedre om alle uføre står i kø, for å komme inn til psykolog? Ja, for det blir kø der, da
det allerede er lang ventetid for å komme til psykolog. Vil samfunnet i sin helhet da tjene noe som
helst på slike tiltak?
- De aller fleste norske uføre, bor i Norge. De er på lik linje med andre med på å bidra økonomisk i
samfunnet- de betaler boutgifter, strøm, de handler på butikken, de kjøper klær og tjenester. Og
de betaler skatt. Med andre ord, det som uføre beboere i Norge får inn, det går ut igjen til
samfunnet, er med på å betale avgifter/moms til staten, lønn til arbeidere, skatt til inntekt for
landet osv.
Og de som har flyttet ut av landet, kanskje av helsemessige årsaker- de betaler fremdeles skatt til
Norge, faktisk ganske så mye også. De sparer ofte staten for store utgifter til lege/helsetjenesterslik at totalsummen er at de er kanskje ikke så stor utgiftspost de heller.
Kritiske spørsmål
-Evner ikke politikere å forstå hvordan livet til en person med sykdom, skade eller lyte ( et grusomt
ord, som burde fjernes fra lovverket!) faktisk er?
Mangler politikere bakkekontakten helt?
Tror de at en «høy» sats, hos en enslig ung ufør, som gir en nettoutbetaling 10 måneder i året,
pålydende kroner 14.200 , virkelig er mer enn nok til å kunne leve i Norge? bo i egnet bolig , betale
strøm, mat, telefon, medisiner, lege/helsetjenester- i tillegg til å ha noe som minner om en viss
kontakt med andre mennesker en gang pr uke? Og hva når den person, med en slik svimlende
utbetaling, har behov for TV, internett, en avis, bil?
Eller hva med en som er gift, og har minsteytelse, som på toppen får fratrukket 20% av trygden
sin? Da er det ganske uheldig om partneren til den uføre selv er ufør, eller f,eks har barn med en
annen person- for da har ikke de råd til å leve sammen- rett og slett.
Men, på den annen side, en med minsteytelse og «høy» sats- altså enslig med minsteytelse, har
vel rett og slett ikke råd til å leve. Tror virkelige politikere at en utbetaling på 12.000 kroner, vil gi en
syk person på minsteytelse – et trygt og stabilt liv, med dekning av medisiner, osv?
Kanskje dere som er politikere kunne tenke dere å få netto utbetalt kr 13000, de neste 10 mnd?
Kanskje dere da vil forstå at vi uføre for lenge siden , har skjønt at det lønner seg å jobbe..
Det kan også tilsynelatende høres ut som om det finnes utrolig mange som får uføretrygd, som
lurer til seg urettmessig trygd, og snyter staten for millioner av kroner. Men, vi i ULO mener ganske
bestemt at det er lite som tyder på at det finnes flere uærlige mennesker som får uføretrygd, enn
det det finnes uærlige mennesker i andre samfunnsgrupperinger. Og vil det være rett å sette ned
lønna til alle i en bedrift, fordi det muligens sitter noen å gjør underslag et annet sted i bedriften?
Spm fra medlemmer :Kanskje en kan spørre dem hvilke motivasjonsfaktor som skal motivere de uføre ut i jobb? De
viser også til at det skal lønne seg og jobbe. Hvordan og hvorfor underkjenner de spesialister i sitt synspunkt når de sier
at pasientene deres er 100 prosent ute av stand til å jobbe????
Skal vi skattes som arbeidsinntekt. Så har vi fått høyere brutto for å kompensere for høyere skatt. Ok... men hvem andre
går ned i lønn når de får høyere brutto????????
I Norges Grunnlov står blant annet:
§ 97.
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
§ 98.
Alle er like for loven.
Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.
Kan alle de som stemte for, og som innførte uførereformen – med hånden på hjertet, si at de har
fulgt vår felles Grunnlov?
Kan alle de som stemte for, og som innførte uførereformen – med hånden på hjertet, si at de har
fulgt loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven)?
Uføres Landsorganisasjon ULO er sterkt tvilende til at alle punkter i Norges Lover er fulgt i denne
uførereformen.
Med Vennlig hilsen for Uføres Landsorganisasjon ULO
Laila Sandbekk
Leder