De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 6 • juni 2011 • Årgang 107 Arvid Solheim har valgt å bruke sine ressurser og talenter på misjonens sak. LES MER SIDE 6 - 8 David Wilkerson, en profetrøst i tiden, en mektig forkynner av Guds ord, er gått bort. Les en av hans prekener. SE MER SIDE 20 - 22 Evangelist Haakon L. Martinsen taler Guds ord under Sommerstevnet på Karmøy og under en familieleir på Solstrand. Ragnhild Kihle står på som aldri før, og tar absolutt ikke pensjonisttilværelsen på alvor. LES MER SIDE 26 - 27 “Alle som tar sin tilflukt til deg, skal alltid glede seg og juble. De verner dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg.” Salme 5, 12 VARME: Her ser vi Åse Lene Tobiassen sammen med to hjerteknusere. GJENSIDIG BEGEISTRING: Marcus fra Spangereid kan finnes i blant alle disse barna. ILDEN BRENNER: Her blir Jesus lovsunget av fattige, men lykkelige kristne. FLOTT BYGG: Her ser vi dagsenteret som gir flott hjelp til mange barn. ALLE SAMLET: Her ser vi teamet fra Lindesnes sammen med herlige barn i Romania. - Forandring på innsiden Misjonstur til Romania Tekst og foto: Lars T. Barkve og Elin L. Myra Unge og voksne fra Betel Svennevik og Betania Spangereid har gjennom prosjektet ”Make a change” fått enda mer iver for misjon. Påsken 2011 – oj, oj, oj som vi ”grugledet oss”! Vi skulle reise på teamtur med 11 ungdommer og 5 voksne til Romania. Vi skulle besøke et av Europas fattigste område, se daghjemmet som vi hadde samlet inn penger til, dele ut klær og utstyr fra hjelpesendingen vår, besøke barn og familier i slummen, gå på sigøynermøte og så videre og videre. Vi ante ikke hva som kom til å møte oss, men forberedte oss etter beste evne. Alle fikk beskjed om å spise og smile uansett hva som ble satt frem av mat og ingen kunne forvente å få dusje i løpet av den lille uken vi skulle være borte….. Misjonstur er tross alt misjonstur, ikke sant? Som menigheter (Betel Svennevik og Betania Spangereid) hadde vi lenge ønsket å fokusere på misjon og engasjere barn og unge sammen med resten av menigheten i et misjonsprosjekt. Vi ønsket å samle inn penger, sende en hjelpesending med klær og utstyr og besøke arbeidet vi hadde støttet for at vi med egne øyne kunne se at det nytter å gjøre noe. Vi kalte prosjektet vårt ”Make a Change”. Vi ville synliggjøre for våre barn og unge at det går an å utgjøre en forskjell, vi ville gjøre en forandring, gjøre verden til et litt bedre sted, og samtidig ba vi om at den største forandringen skulle skje på innsiden og i egne liv. 2 Skoleåret 2010/2011 ble et innholdsrikt år. Speidere, kor og juniorgrupper lagde sparebøsser, hadde misjonsmarked, basar, salg og byttedag, speiderjobb, urettferdighetskveld, konsert og kafésalg. Til sammen samlet de inn 74 000 kr som ble sendt via Europa i Fokus til drift av ”Hope Community Centre”, et dagsenter med barnehage og leksehjelp i et av Europas fattigste slumområde. Etter jul hadde vi fokus på hjelpesendingen. Vi hadde leid en trailer med plass til 1100 banankasser. Det er mange kasser, og mer enn en gang tenkte vi: Hvordan skal dette gå, kan vi klare å fylle opp en så stor bil? Det klarte vi! Hele bygda var med, klesskap ble ryddet og det ble levert kasse på kasse, vi fikk nye klær og sko fra ulike butikker og firmaer, vi fikk tilsendt en palle med tegnesaker, 100 skolesekker, 30 fotballer, verktøy osv… Vi kjente oss så uendelig velsignet midt i kaoset og pakkingen av alle banankassene. Lykken var nesten fullkommen da vi rett før påske fikk telefon fra Romania. Hjelpesendingen hadde kommet fram, ingen problemer med toll eller noe. I den andre enden hørte vi jublende arbeidere som bar eske på eske inn på senteret med klær, sko og leker til familier som mangler det meste. En ”banankassepakker” kan ikke ha det bedre enn da. Likevel gjensto det viktigste. Vi skulle jo selv reise ned, være med å dele ut noe av hjelpesendingen. Etter nesten et døgn på reisefot ankom vi Bucuresti palmelørdag ettermiddag. Vi kjørte til nærmeste shoppingsenter for å få oss litt mat. Wow! For et handlesenter, verken Kvadrat eller Sørlandssenteret har noe å stille opp med imot dette. Men dette er ikke det Romania vi jobber mot, kunne Brad (vår kontaktmann/ misjonær i Romania) fortelle. Bare vent, en times kjøretur herifra og virkeligheten er en helt annen. Søndag var det møte i Betania Calarasi og søndagsskole på Hope Centeret. Aldri har vi sett søndagsskolebarn spise doble leverposteiskiver med slik iver og glede. En liten gutt hadde åtte skiver før han var klar til å synge og høre om Jesus. På ettermiddagen var det dåp ute, og på kvelden reiste vi til landsbyen Chiselet på møte. Heldigvis var været fint siden vi skulle ha friluftsmøte. Brad ville gjerne at vi skulle starte møtet presis klokken 6, så vi satte i gang med å sette ut bøtter – opp ned så folk kunne sitte, grillene ble tent, lovsangsteamet øvde, flere og flere folk kom til – for det meste sigøynere, og 19.30 var vi klare. Det ble sunget og klappet og preket og danset og spist helt til mørket kom, og så sang vi og danset og klappet litt til før vi ble invitert hjem til Nicu og foreldrene hans. Den kvelden tror jeg vi alle lærte at der det er hjerterom er det husrom, med 70 mennesker samlet i to små rom. Vi satt i senga, på gulvet, på bøtter og der vi hadde sjanse til å få satt oss nedpå. Vi pratet og lo sammen med våre nye venner. Mor i huset serverte kake og Nicu fortalte om hvor vanskelig livet for sigøynere kan være, og om hvordan alt hadde blitt forandret da han møtte Jesus. Det er så mange ting vi kunne ha fortalt om fra turen, men sterkest inntrykk gjorde nok møtet med barna på dagsenteret. Vi var på senteret hver dag, vi lekte og sang, koste med og bar på barna. En av dagene tok de oss med og ville vise oss hvor de bodde. Mange av oss kjente hvordan klumpen i halsen vokste mens vi gikk hånd i hånd med barna gjennom gjørmete søppelfylte gater. Innimellom stanset vi foran falleferdige skur og fikk hilse på barnas mødre og gjerne en haug med søsken. Jeg husker jeg tenkte hvordan kan de overleve i disse husene om vinteren, men det er det ikke alle som gjør. Vi fikk se ubeskrivelig fattigdom og nød, men også glede og håp og hvor stor rikdom og velsignelse det er å få være Guds barn enten man er født i Romania eller Norge. Det var ikke få tårer som trillet den dagen vi måtte reise. Vi hadde blitt så utrolig godt tatt vare på av Brad og teamet hans på Outstreched hands of Romania. Vi fikk kjenne Jesu nærvær og oppleve at vi selv fikk være kanaler for Jesu kjærlighet til disse barna. Med oss hjem hadde vi ungdommer som ikke brydde seg om å handle snop i taxfreen, fordi de hadde gitt bort alle pengene sine. Noen kjenner på misjonskall, andre er godt i gang med å samle inn penger så de kan kjøpe vintersko til barna på dagsenteret. ”Make a Change” prosjektet gjorde virkelig en forandring, aller mest på innsiden. 3 nr. 6 • juni 2011 Sommerstevnet gir og trenger fornyelse Det er snart klart for Sommerstevnet i Karmøyhallen i Kopervik 5. – 10. juli. Vennene på Karmøy har veldig gode tradisjoner med å arrangere stevnet og programmet tyder på at vi har mye å glede oss over til sommeren. Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen I stevnet må det settes en høy standard! Programmet må planlegges i god tid, og det burde være et stort bønneengasjement for stevnet. Til neste år er alt så mye mer usikkert! Det er enda ikke klart hvem som arrangerer stevnet som blir på Solstrand. Alt tyder på at selve campingplassen med bestyrer Svein Ove Drivenes i spissen må ta mer ansvar for den praktiske gjennomføringen av stevnet, mens DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg, sammen med DFEFs Barne- og ungdomsråd (BUR) tar seg av programmet? Hva med 2013? Ting tyder på at stevnet da vil bli arrangert på Østlandet igjen? Ingen har tenkt på 2014? Hva med 2015? I tidligere tider kunne landsmøtet (nå sommerstevnet) samle 300-400 deltakere, og det var mulig for en lokal menighet å være arrangør. I dag kommer det ofte 500 tilreisende, og det er ikke uvanlig med over 1000 besøkende på kveldsmøtene. Det krever god planlegging – av flere menigheter sammen! Hvis vi ser på DFEF som en bevegelse, blir Sommerstevnet utrolig viktig for vekst og fornyelse. Her samles ledere og mennesker fra de fleste menighetene – og det er en unik mulighet til å gi ut signalbudskap som kan prege hele bevegelsen. I stevnet må det settes en høy standard! Programmet må 4 Historiske glimt planlegges i god tid, og det burde være et stort bønneengasjement for stevnet. Det har de siste årene ikke vært uvanlig at hovedkomiteen har blitt nedsatt før sent på høsten, for ikke å komme skikkelig i gang før 7-8 måneder før selve stevnet. Det skaper ikke grobunn for å gjøre ”spennende sprell”, skape en stadig fornyelse i stevnet. Det er spennende å se hva Sarons Dal får til – spesielt i forhold til barneog ungdomsarbeidet. Dedikerte barnearbeidere og talere har frivillig forpliktet seg til å delta over 5 år – og får på den måten bygge opp et barne- og tenåringsarbeid som er blitt et eventyr for de minste. Dette kunne DFEF også få til! Men da kreves det at en begynner å tenke, planlegge og jobbe langsiktig. Har noen i det hele tatt tenkt på hvordan stevnet vårt skal se ut om fem år? Hva med Solstrand? Var det ikke meningen at i rulleringen av stevnet, skulle det kun hvert tredje år være på et annet sted enn i Lindesnes Kommune? Vi får håpe at BUR nå går tungt inn i barne- og ungdomsarbeidet og bygger opp en standard som gjør at barn og ungdom vil mase om å reise til stevnet neste sommer. De må knytte til seg ressurspersoner som kan prege opplegget gjennom mange år. Som kan få anledning til å bygge opp noe! Nei – det er på tide at DFEFs Misjonsog hjemmeutvalg, sammen med blant annet BUR begynner å planlegge i fem års bolker i forhold til Sommerstevnet. Det tror jeg vil være med å løfte opp stevnet til nye høyder! Bildet Kjekt på Solstrand! Dette bildet er fra en av familieleirene på Solstrand Camping i fjor. Disse fire jentene laget et flott kunstverk med kritt utenfor internatet, og lurte på om DGBs journalist kunne ta bilde av dem. De hadde gjort seg stor flid med tegningen, som viste: Kors = Tro Hjerte = Kjærlighet Anker = Håp Bibelen = Forteller om Jesus På bildet: Fra venstre: Cecilie Sele, Edel Djubvåg, Borghild Sele og Benedikte Svendsen. Jesus er alle disse tingene! Det Gode Budskap 1. juni 1905 Det Gode Budskap 15. mai 1988 Spørsmål: Er det mulig for et menneske å komme i en stilling hvor hjertet aldri anklager? Svar: Ja, naturligvis! I et rent hjerte (Matt 5, 8) har Gud sin bolig. (Joh 14, 23), og der kan det ikke blive tale om nogen anklage, thi Gud har rettferdiggjort, og hvem vil da anklage? (Rom 8, 33) Det er et sådant smukt og god hjerte, som tar vare på Guds ord og bærer frukt i tålmodighet (Lukas 8, 15). Det Gode Budskap 1. juni 1972 Du er velkommen til juniorleir som i år blir på Folkehøgskulen Halsnøy, Kloster i tiden 25. – 30. juli 1972. Skulen ligg i vakre omgivelser ytterst i Hardangerfjorden nær sjøen... Lærere i år blir Rolf Keilen, Gabriel Holta og Berner Solås. Leirsjef blir Josef Nilsen. Ta med sovepose, toalettsaker, Bibel og Schibboleth og instrument... 5 Strømbrudd i kirken Dr. C. Summer Wemp ved Liberty Baptist College, forfatter av boken: ”Ho won Earth can I be spiritual?” (Hvordan i all verden kan jeg bli åndelig) hevder at det er et alvorlig strømbrudd i de fleste kristne kirker i dag, en energikrise, og en mangel på kraft i den enkeltes liv. Dersom dette er sant, burde vi stille oss selv disse spørsmålene: ”Hva er årsaken til strømbrudd i den kristne menighet?” ”Hva kan vi gjøre for å få kraften tilbake?” Er vi som kristne villige til å betale prisen for å få kraften tilbake Det andre skriver nr. 6 • juni 2011 Portrettet / Arvid Solheim Etter 30 aktive og vellykkede år innen næringslivet, valgte Arvid Solheim å satse på noe helt nytt i fjor. Og alt startet etter at hans far, sangevangelist Egil Solheim døde i 2008. - Noe skjedde med meg da min far døde, noe åndelig som er vanskelig å forklare. Forretningsmessig stengtes en del dører, og jeg hadde ikke lenger samme motivasjon. Midt oppi dette fikk jeg en veldig tillit til at Gud ville lede meg, sier Arvid Solheim til Det Gode Budskap. Hva skulle han gjøre? - Det var en del undring i denne prosessen! Skal jeg ut å reise? Forkynne? Fra min far har jeg fått en god arv, en stor kjærlighet til mennesker. Og interesse for misjon! Midt i tenkeprosessen fikk han to meldinger fra to forskjellige venner. Hoppet av karrierestigen for å tjene i Guds rike - I dag står jobben din i avisen! Det var nok ikke ordrett hva de skrev, men det gikk i: ”Dette er din jobb!” ”Dette er den perfekte jobben for deg!” I Fedrelandsvennen søkte Mercy Ships etter nasjonal leder, og med min interesse for misjon og erfaring som forretningsmann mente flere at dette var en perfekt utfordring for meg. Tillit: Denne lille har fått operert begge beina, noe som gir livet videre håp om en bedre framtid. Africa Mercy: Et skip i tjeneste for Jesus, for å vise Guds kjærlighet i praksis. Selv hadde han ikke hørt noe særlig om Mercy Ships fra tidligere, men fikk veldig bra innføring i arbeidet og valgte å søke. Han begynte i ny jobb i begynnelsen av januar. - Som daglig leder er det min oppgave å løfte opp arbeidet Mercyships gjør i Norge, og ikke minst skaffe flere givere. I fjor samlet vi inn 5, 7 millioner kroner, men vi håper i år å få inn 13 millioner. Mirakel: Denne gutten har med et nytt ansikt fått en lys framtid. Følger Jesu fotspor Arvid er bevisst på at han arbeider for en kristen organisasjon. - Min målsetting er at vi skal komme inn på statsbudsjettet! Som en kristen hjelpeorganisasjon ønsker vi å bli synlige i mediebildet. Det står om å være listige som slanger, og vi ønsker utad å fokusere på det store veldedighetsarbeidet som gjøres gjennom skipet. I praksis følger vi i Jesu fotspor og praktiserer Jesu kjærlighet. Mye av arbeidet vårt gjøres i muslimske HÅP: Endelig kan denne gutten løpe rundt, med proteser tilpasset på Africa Mercy. Landsbyen er ivrige tilskuere til hans første spark på ballen. Arvid Solheim er nasjonal leder for Mercy Ships i Norge. I stedet for å satse på næringslivet – satser han i dag helhjertet på misjonens sak. Åndelig hjem: Lillian og Arvid har Betania Kristiansand som sitt åndelige hjem. 6 7 nr. 6 • juni 2011 Tidligere misjonær dømt til 9 års fengsel En misjonær fra Hordaland, som tidligere har virket som misjonær for DFEF er dømt til 9 års fengsel for overgrep mot fem barn i Argentina. Bergenseren må betale guttene til sammen 600 000 kroner i oppreisning, melder Bergens Tidende. En av de fornærmede skal bare ha vært 13 år gammel da overgrepene startet. Tre av ofrene er brødre. I et videoavhør som ble spilt av i retten, bryter et av ofrene ut i gråt flere ganger. - Han kom hit med løgner og ødela livet mitt. Ikke bare mitt liv, men også mine søskens liv, forklarte mannen, som i dag er 22 år gammel. Retten mener det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, og har gitt 45-åringen en straff som er halvannet år lenger enn aktors påstand. Det er allerede klart at selve straffeutmålingen vil bli anket. Ungdomspastor til Klippen Klippen Vedavågen knyttet til seg Leif Frode Svendsen som pastor i 50 prosent stilling i slutten av april. 15. mai besluttet menigheten å kalle Stian Lauvås som ungdomspastor i 75 prosent stilling. Som pastoren begynner han i ny tjeneste 1. august. Menighetstur Betania Åseral og Betesda Eiken reiser 3. – 5. Juni på menighetstur til Solstrand. Tema for helgen er: Ja til Jesus! Anne og Karl Raen underviser på lørdag formiddag. Ole Kristian Iglebæk deltar også. Du kan lese mer om hva som skjer i Betania Åseral på: www.betaniaaseral.no Pastor i Grimstad GRUNNLEGGER: Arvid Solheim var i sin tid med på å starte opp koret Exodus. områder, og er god reklame for Jesus. Foruten sitt store engasjement for Mercy Ships, forvalter han arven etter faren gjennom Evangelieteltets stiftelse, og gjør dette sammen med sangevangelist Arne Gundersen. - Du kan gjerne si at Arne og Egil er mine åndelige fedre, og jeg har jevnlig kontakt med Arne. Gjennom stiftelsen er jeg blant annet engasjert i misjonsarbeidet i Romania. Min far og Arne fikk en sterk minnelse om å reise til Øst-Europa, og kjørte nedover uten noen kontakter med kristne. Men i byen Arad kom de i kontakt med noen brennende kristne – og slik begynte det. Disse troende tilhørte en menighet som hadde en ruin av en kirke. Murene var satt opp, men det var alt. I dag har stiftelsen til Arne og Egil bygd opp tre flotte menighetslokaler. Det er også blitt gjort en stor innsats for å hjelpe de fattigste av de fattige. På akkurat disse stedene, med størst nød, likte min far seg aller best. Tragedie ledet Arvid bort fra Jesus Han er oppvokst i et godt kristent hjem, men forsvant bort fra Gud etter en tragisk hendelse. - Jeg giftet meg tidlig, og 22 år gammel mistet jeg og min daværende kone et barn i krybbedød. Med det raknet det meste rundt meg, og fra 1980 – 1987 var jeg borte fra Herren. Menneskelig sett hadde jeg det bra, men det var allikevel de tøffeste årene i mitt liv. Det var ingen plass å gå i motbakkene, for jeg klarte ikke å be til Jesus uten å være kristen. Det ble for hyklerisk. I 1987 var det fellesmøter i Kristiansand Domkirke, en stor vekkelse med Arne og Egil. Gjennom 12 uker ble hundrevis av mennesker frelst. - Min far inviterte meg med på møte. Han mente at Lillian, min nye kjæreste måtte få anledning til å høre dem synge og vitne. Hun kom ikke fra noe kristent hjem og hadde aldri vært på slike møter. Helt bak i den fullsatte kirken, blant 1500 mennesker, gjorde sangen og budskapet sterkt inntrykk på Lillian. - ”I kveld vil jeg bli en kristen! Så får du gjøre hva du vil”, bekjente Lillian og gikk fremover. ”Nå eller aldri”, tenkte jeg, og fulgte etter henne fram. Min far så sønnen sin komme fremover og du kan si det ble en del jubel i kirken. Arne hoppet rundt! Vi bøyde kne og tok i mot Jesus, og det ble begynnelsen på en herlig forvandling i våre liv. I dag regner han Betania Kristiansand som sitt åndelige hjem. Men de har også vært aktive i et bydelsarbeid blant naboene på Gimlekollen. Det er spennende å møte ressurssterke mennesker som setter egen karriere til sides for å tjene Herren. Måtte vi framover oppleve å se flere følge i Arvids fotspor! Cliff Msioki i Volda Betel Volda har siden påske hatt besøk av forkynneren Cliff Msioki fra Kenya. Han gikk på skole i Volda 1997/98 og siden har forsamlingen støttet hans arbeid i utkanten av Nairobi. Her er han pastor for en menighet som har fire gudstjenester hver søndag. Menigheten er aktiv innen blant annet slum-, barnehjems-, og fengselsarbeid. Han er også nasjonal leder for et trossamfunn med over 100 000 tilhørige. Har du lagt merke til - at de som finner glede i å såre andre, er mest sårbare. At de som kritiserer mye, tåler minst kritikk. At de som stadig forsvarer seg, lettest angriper. At de som snakker høyest har minst å si. At de gjerrigste tar lettest imot, og at de som avslører andres feil, sjelden bekjenner sine egne! Arve Bækkelund (bildet) er innsatt som pastor i 30 prosent stilling i Betania Grimstad. Under årsfesten 13. mars var representanter fra byens menigheter invitert for å delta. Gjermund Igland og flere inviterte gjester foretok forbønnshandlingen for Arve, kona Sølvi og deres tre døtre Julie, Emma og Leah. Vi gleder oss på menighetens vegne, som etter en turbulent periode nå ser ut til å reise seg. Bækkelund har sin bakgrunn fra Pinsebevegelsen, hvor han har virket i flere menigheter. Fra Facebook 8 9 nr. 6 • juni 2011 Velkommen til Karmøy Kjære deg som kommer til Sommerstevnet. Det er med en stor glede jeg som leder i hovedkomiteen nå ønsker deg hjertelig velkommen til årets sommerstevne på Karmøy . Jeg har samtlige medarbeidere i alle komitene med meg i ønsket om flotte og uforglemmelige dager her på øya . Vi vil legge alt til rette for at du som tilreisende og deltaker vil ha gode minner og opplevelser med i bagasjen hjem. Det er menightene Eben Eser Skudeneshamn, Saron Åkrehamn, Klippen Vedavågen og Betania Kopervik som er arrangør av Sommerstevnet. Karmøy, denne flotte perlen som Vår Herre har brukt all sin kreativitet og nåde på å skape, ikke bare for karmøybuen, men også for deg som besøkende. Her vil du oppleve naturen som den er. Du vil også møte menneskene som bor her: Karmøybuen. Dette folk som siden vikingtiden er blitt formet av vær og vind, men også av Gudstro og Gudsfrykt. Du vil fort oppdage at de som bor her kan være veldig spontane, selvsagt etter en liten tenkepause. Mottoet for stevnet er: Hvem er Jesus? I Matt. 16,15 spør Jesus disiplene: “Men dere, hvem sier dere at jeg er? Et uventet spørsmål som kanskje kan være vanskelig å svare på i farta. Vi ønsker å utfordre hverandre. Hvem er Jesus i mitt liv? Hvem er Jesus for befolkningen på Karmøy? Vårt ønske er at når du reiser hjem etter oppbyggende samlinger om Guds ord - ikke er i tvil, men at du som Peter kan si: “Jesus er Guds levende sønn .” Velkommen til Karmøy! For hovedkomiteen Yngve Eriksen (leder) Buss fra Volda til Karmøy Betel Volda har lange tradisjoner i forhold til deltagelse ved DFEFs Sommerstevne. Også dette året kommer en større buss med deltakere fra Volda. Eldste Gunnar Andaas har fått leie en større turbuss og har invitert menighetens folk til Sommerstevne på Karmøy. De vil overnatte på Karmøy Folkehøyskole. Et positivt tiltak! (red) ENERGISK GOSPEL: Stavanger Gospel Choir, som dirigeres av Mads Pedersen, vil synge i et ”nattmøte” på lørdagen. Energisk gospel på Sommerstevnet Sommerstevnet på Karmøy Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Arkivet Mads Pedersen fra Klippen Vedavågen har regien i forhold til sang og musikken under Sommerstevnet på Karmøy. Mads Pedersen er en travel mann innen sang og musikk, og etter stevnet på Karmøy leder han også lovsangen under stevnet i Sarons Dal. - Jeg har lagt vekt på at den musikalske delen under stevnet skal være av god kvalitet og med god formidling av budskap og innhold. For meg er det også viktig at vi har en viss bredde i musikken både i forhold til sanger og sjanger, slik at det blir noe for enhver smak. Hovedfokuset er selvsagt å formidle evangeliet gjennom sang og musikk. Og at det kan skapes en fin og åpen atmosfære i møtene, sier Mads Pedersen til Det Gode Budskap. Mesteparten av sangere og musikere har sin tilknytning til DFEF på Karmøy. AKTIV: Mads Pedersen har flere cd-utgivelser bak seg og er aktiv på mange felt innen sang og musikk. - I DFEF har vi flere dyktige sangere og musikere, som vil sette sitt preg på stevnet. I lovsangsteamet er Ingvar og Camilla Hemnes med flere med. Et stort felleskor fra hovedsakelig Klippen og Saron vil synge i møtet på torsdagen, mens velkjente Mikael Järlestrand synger i et friluftsmøte og kveldsmøte på fredagen. Dere fortsetter tradisjonen med sene kveldssamlinger? Klippen på Vedavågen etter kvedsmøtene. På torsdagen blir det en lokal variant av ”Syng med oss”, hvor vi legger vekt på en trivelig og musikalsk kveld. Her har min far, Magnus Pedersen ansvaret. På lørdagen er duket for ”vaskekte” gospelkonsert med Stavanger Gospel Choir, som jeg har dirigert i 11 år. Jeg kan love at det blir en livlig og energisk opplevelse! Også en flott anledning til å ta med seg noen som vanligvis ikke ”tråkker over våre dørstokker”. Mads har sitt åndelige hjem på Klippen. - For meg er menigheten utrolig viktig, først og fremst mitt åndelige hjem, men også et sted hvor man kan ha fellesskap med andre og få både menneskelig og åndelig påfyll. For meg som har såpass mange musikalske ”jern i ilden” er det ikke alltid like ofte jeg får anledning til å gå på så mange møter og samlinger som jeg skulle ønske, men likevel så har jeg erfart betydningen av å ha en fast forankring og tilhørighet, avslutter Pedersen. Karmøy har gode tradisjoner i forhold til sang og musikk, og Mads Pedersen vil helt klart ta denne arven videre. Her er det mye å glede seg over for alle som kommer! - Det blir lagt opp til to samlinger på 10 11 nr. 6 • juni 2011 Fullfør løpet som Jesu disippel Fokus på konferanse Tekst: Vidar Tjomsland Foto: Arkiv Den profilerte forkynneren, Anne Christiansen, som er leder for JesusKvinner i Norge, blir med som en av talerne under Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK) på Solstrand til høsten. 23.-25. september arrangerer BUR den årlige Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK) på Solstrand. I fjor hadde vi fokus på temaet disippelgjøring. Vi ønsker å videreføre dette temaet i år, men med fokus på den plan Gud har for våre liv. I Bibelen sammenliknes livet vårt med et løp, så temaet for årets konferanse blir derfor “Fullfør løpet”. Dette henspeiler på Paulus sin uttalelse om at han “hadde fullført løpet og bevart troen”. Gud har en plan for den enkeltes liv, og at den enkelte som Jesu disippel kan fullføre den plan Gud har med deres liv. Det å fullføre løpet handler altså om at vi oppfyller det kall og den tjeneste Gud har for vårt liv. Men det er også viktig at vi som ledere kan hjelpe andre til å fullføre sitt løp. Det blir mye bra undervisning i løpet av helgen, og vi har vært så heldige å få med oss Anne Christiansen. Hun er initiativtaker til JesusKvinner, og har lang fartstid som forkynner. Hun er sammen med sin mann Stephan pastorer i Jesus Church i Oslo, og de er også ledere for misjonsarbeidet Jesus Revolution og bibelskolen TBBMI. Dani og Thomi (bildet) som er kjent fra TV-programmet “Norske talenter” blir med på konferansen på lørdag og søndag. Andre som også blir med er Morten Helland, Leif Frode Svendsen, Elin Myra, Joakim Skavern og Vidar Tjomsland. Lovsangsgruppa fra Oasen Solvoll vil lede lovsangen under konferansen. 12 Argentinamisjonær Berner Solås Idrettsmetaforer Menighet og misjon Paulus beskriver flere idrettsmetaforer som bilde på det åndelige løpet vi er i og den kampen vi står i som Jesu disipler. Dette vil vi også gjøre i denne konferansen der vi tar i bruk en del idrettsmetaforer for å sette fokus på dette med å fullføre løpet. Temaer blir bl.a. Treningsmoral, å finne sin idrettsgren, på hjemmebane, kreative treningsmetoder og Finale. Hvordan har og kan lokalmenigheten skape fornyet engasjement for misjon? Dette spørsmålet står sentralt i Misjonskonferansen til høsten. Ung leder Vi i BUR ønsker også å videreføre fra tidligere konferanser dette med å satse på unge ledere. Så derfor vil det dette året også være et eget seminar for unge ledere (under 18 år), så på lørdag formiddag vil det være et seminar/ workshop med Leif Frode Svendsen som har fokus på det å være ung leder. Misjonskonferansen Sion Mosterhamn 30. september – 2. oktober 2011 Tekst: Bjørn S. Olsen Årsmøte På fredagskvelden før åpningsmøtet avholder BUR sitt årsmøte. Sakspapirer til årsmøte sendes ut til alle grupper i midten av august. Gratis konferanse En annen ting vi viderefører fra fjorårets konferanse er at deltakere fra DFEFs menigheter i Nord-Norge får konferansen gratis. I år legger vi også opp til at det skal bli mulig å melde seg på konferansen via våre internettsider. Informasjonsmateriell om konferansen kan lastes ned fra BUR internettsider www.dfef-bur.no. Daglig leder for bibelselskapet i Ukraina, Anatoliy Raychynets INFO: En del av våre menigheter og menighetstilhørige har misjonsprosjekt og misjonsengasjement som ikke profileres så sterkt gjennom DFEF sine felleskanaler, men som allikevel har stor betydning for de mennesker de berører. Det være seg støtte til søsterkirker i andre land, lokale misjonsprosjekt eller samarbeid med andre misjonsorganisasjoner. Disse engasjement ønsker vi å løfte frem og synliggjøre gjennom denne konferansen som inspirasjon til andre menigheter. Samtidig opplever vi at det må settes fornyet fokus på misjon i en del av våre menigheter, spesielt på en måte som gjør at vi kan få den yngre generasjon med på laget. Det er uten tvil slik at hovedparten av misjonsvennene er personer som har passert middagshøyden når det gjelder alder. Det er viktig at vi også innenfor dette 13 området klarer å overlevere stafettpinnen videre til den yngre generasjon. Til konferansen i Mosterhamn får vi besøk av Anatoliy Raychynets fra Polyana, Ukraina. Han er godt kjent for en del av våre menigheter etter at han i sin tid gikk på Smyrna Bibelinstitutt. Anatoliy snakker flytende norsk og vil delta på lørdagen. Det planlegges også et besøk av en sanggruppe fra vår søsterbevegelse i Swaziland. Disse vil delta under hele konferansen med sang og musikk. Mangeårig Argentinamisjonær Berner Solås vil delta med forkynnelse på fredagskvelden. Konferansen avsluttes med et stort familiemøte på søndag formiddag hvor misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen vil delta. Vi håper mange av våre misjonsvenner vil ta turen til Mosterhamn disse dagene. Ytterligere informasjon vil bli sendt ut til den enkelte menighet innen kort tid. nr. 6 • juni 2011 Arvid Myreng 90 år JUBILANT: Jeg kan bare beklage at denne offentlige gratulasjonen gjennom Det Gode Budskap, ikke nådde fram i god tid før jubileet. Slik burde det ikke være, men det får skrives på forfatterens (din gamle medarbeiders) skrøpelighet. Jeg vil vel tro at de fleste av DGBs abonnenter, vet hvem Arvid Myreng er? En av veteranene - høvdingene - i forkynnerskaren i årene etter krigen; evangelist (en tid sammen med sin bror Evald), forstander i flere menigheter (ikke minst sin egen menighet Smyrna i Tønsberg), men først og fremst "skolemannen" og skaperen av Smyrna Bibelinstitutt i Våle. Arvid Myreng fylte 90 år 26. mai 2011. Hans livshistorie er fra barne- og ungdomsårene ganske dramatisk. Tyskernes "brente jords taktikk" mot slutten av siste verdenskrig, tvang også familien Myreng på flukt sørover, og de havnet i Troms inntil videre. Etter krigens slutt (i 1946), gjorde de også som de fleste andre, reiste nordover igjen og bosatte seg i Kjøllefjord. Der bygget de opp fra ruinene. Arvids pappa hadde da ikke vært en personlig kristen mer enn et par år, men startet med husmøter og endte med Fiskarheimen, både et kirkehus og et tilfluktssted for yrkesfiskere som var innom Kjøllefjord og et samlingssted i bygda. Og selvfølgelig fast menighetsvirksomhet. Det var i dette miljøet brødrene Arvid og Evald fikk tent den gnisten i seg som skulle prege hele deres liv. Evald ble etter hvert baptist teolog og var baptistprest til sin pensjonsalder. Hans familie er bosatt på Eidsvoll. Arvid og Evald (med gitar og mandolin) begynte sin evangelistvirksomhet allerede i hjemtraktene like etter hjemkomsten til Kjøllefjord. Etter en del år flyttet familien via Skiptvedt til Drammen. Arvid hadde for øvrig giftet seg med sin sørlandske Thora i 1946, og de havnet til sist - via Finnmark og Sørlandet i Tjøme, hvor de ble "bofast", og hvor barneflokken økte. Arvid var først og fremst reisepredikant, men skolesaken 1å ham hele tiden på hjertet. (jeg husker at han ganske tidlig foreslo for DFEFs landsmøte å kjøpe en Folkehøyskole i Agder som var på salg, men han fikk liten oppslutning.) Under tiden arrangerte han bibelkurs på 14 Tjøme, støttet av ivrige venner som stilte hus og mat til rådighet, jeg nevner spesielt Birger Nilsen og hans hustru. De hadde stort hus og god plass. Bibelkursene var godt besøkt, og varte opp til en måned. Et år underviste M. K. Kleppe om "forbildene i Det gamle testamente", og jeg selv i Det nye testamentet. (Historie - innhold). Minnene strømmer på - ikke minst i forbindelse med "legenden" M. K. Kleppe. Jeg nevner bare at fra dette oppdraget i Tjøme - hvor han var helsemessig skrøpelig, reiste han videre på forkynnertur til København. Der døde han i et hjem hvor han var innkvartert. De fant ham på kne ved sengen. Arvid Myreng var ikke til å stoppe. Historien er for så vidt kjent. Han fikk med seg noen ildsjeler (blant annet Ole K. Karlsen og Thorleif Hansen i Drammen), kjøpte gamlehjemmet i Våle som stod for salg, og Smyrna Bibelinstitutt var en virkelighet. Hva denne institusjonen har betydd for et stort antall unge mennesker, og for DFEF som bevegelse, er det umulig å vurdere. Flere av de siste tiårenes mest betydelige og aktive forkynnere har sin start i Smyrna. Arvid var også en periode forstander i Knoffsgt. 6 i Drammen. ( fra 1964). Det var også under en ombygging av "kirkehuset". Myrengs liv og tjeneste, har hatt en uvurderlig betydning for De Frie Evangeliske Forsamlinger etter krigsårene og helt fram til vår tid. (Han kan fremdeles like klart holde en preken om noen skulle ønske å høre ham). Som person er vår medarbeider Arvid Myreng "stø som fjell", klar på sine meninger, et språk som er en god førsteklasses "homiletiker" (ordkunstner) verdig, en solid teolog, men også med et forfriskende glimt av humor. Kan vi få si det Arvid, litt i etterkant av feiringen: Vi er så mange i dette landet som er glad i deg! - Vi ønsker at du enda en lang tid må få være iblant oss! Med de beste ønsker og GRATULERER MED DAGEN! Vennehilsen Bjarne Staalstrøm. 70-års jubilanter feiret GULL bryllup Jubilanter Tekst og foto: Rose Høiland Per og Dagny har vært gift i 50 år. Sammen brenner de for misjon og har fått erfare en Jesus som leger og helbreder. Ekteparet har utgjort en viktig del av menigheten Betania Vigeland, hvor de har vært med helt fra starten. Per stod som eldste der i mange år. Siden har det blitt Ukrainamisjon og hjelpesendinger som har opptatt tiden og engasjementet. Ja, ikke bare Ukraina, men misjon har stort fortegn for ekteparet som har vist sitt engasjement på mange måter. Misjonsengasjement på alle plan Per og Dagny Høiland feiret begge 70 år i år og samtidig feiret de gullbryllup. Festen ble holdt på Solstrand. Sammen har de fem barn og 11 barnebarn. Dagny var i mange år misjonskasserer for Per Arild Weiby og familien mens de virket i Swaziland. I de siste årene inntil hun ble pensjonist, har hun jobbet som kokk på kjøkkenet på Solstrand. Det er mange av oss som har fått nyte godt av det. I sitt misjonsengasjement har ikke Per vært den som har latt seg stoppe. At han ikke kan engelsk, bryr han seg lite om, men kommuniserer villig med armer og bein om det skulle være nødvendig. Misjonsreiser har det blitt mange av, ikke bare til Ukraina. Iveren etter å kunne hjelpe, har vært stor, særlig på det praktiske området. En gang dro han til Swaziland for å hjelpe til med å bygge pastorbolig, men arbeidet stod stille for de måtte vente på tillatelser. Den tiden han var der, fikset han alle bilene som stod på misjonsstasjonen i stedet. i dag kan se tilbake på sine 70 leveår, 50 av dem sammen med Dagny, er bare et Guds under. I 1974 lå han for døden med lungeødem og i et øyeblikk sluttet hjertet å slå. Han våknet opp igjen etter at han hadde et møte med himmelen, og fikk velge om han ville komme tilbake til livet. Vitner om legedom i Ukraina På 1990 tallet var han så syk at legene hadde lite håp om bedring. MS er ikke noe man blir frisk av. Da han selv hadde gitt opp alt, kom en salveduk i posten. Med salveduken på hodet gråt han, og takket Gud for brødrene som husket på han. Der og da forsvant smertene, og i ettertid har det blitt mange timer med fysisk arbeid for misjonens sak. Et ikke ubetydelig antall tonn hjelpesending er blitt løftet egenhendig av Per om bord på trailere og inn på lager. Legene sier det er umulig, men hans motto er: ”Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk.” Denne bekjennelsen starter han opp med hver dag, og det å tjene Gud, er det som har holdt han frisk i følge han selv. I Ukraina har hans vitnesbyrd om legedom fått bety mye for veldig mange mennesker, og han ber stadig for syke når han er der. Fikk vende tilbake til livet Per har opplevd at Gud har reist han opp fra sykesenga flere ganger og han har ikke latt sykdom få knekke han. At han 15 nr. 6 • juni 2011 om pr – Hovedpunk Visdomsord av Bjarne Staalstrøm Dommedag Dommedag har den siste tiden vært mye omtalt i media, fordi en pastor i USA tidfestet hvilken dag og klokkeslett dette skulle skje. Det er mange som har prøvd å fastslå denne dag, men ingen har lykkes. Lørdag 21. mai kom og ingenting skjedde, hva så? Mange trakk et lettelsens sukk, andre ble oppgitt og frustrert over en slik feil fokusering. Denne pastoren burde ha kommet med en beklagelse og lest skriften som sier: ”Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far”. Matt 24.36 Det er forskjellige dager som bibelen taler om: Kristi dag, når Jesus kommer for å hente den frelste skare. Herrens dag, når Han kommer og setter føttene på Oljeberget i Jerusalem. Den ytterste dag er dommen foran den store hvite trone, det vi kaller for dommedag. Vi skal igjen feire Kristi himmelfartsdag, hvor vi minnes at Jesus ble opptatt til himmelen. Han gav også et løfte, at Han skal komme igjen. I trosbekjennelsen, som leses i kirker og bedehus på søndager, lyder det i den andre trosartikkel: … Han skal komme igjen, for å dømme levende og døde… Denne dag og time kjenner vi ikke, men er vi helt uvitende da? Jesus selv sa: Se, på de profetiske tegnene som skal være før dette skjer. Bibelen er ikke bare en historisk bok, den er også en profetisk bok. Det er mange tegn som skjer i dag, som viser at vi lever i apokalyptiske (endetids) tider. Her kan nevnes Lots dager og Noahs dager, hva var det som særpreget de dagene? Det var det etiske og moralske forfall, dette skal også prege tiden før Jesus kommer igjen, noe vi tydelig ser i dag. Jordskjelv er et annet viktig tegn, noe vi også er vitne til. Uro og opptøyer, det bruser i folkehavet mange steder i dag. Israel og Midt-Østen er i fokus, Bibelen taler mye om et veldig fokus på Midt-Østen i endetiden, hvor Iran, Irak, Egypt, Syria, Libya er tydelig nevnt. Esek 38 og 39. Videre står det at hele verden kommer til å ha fokus på Israel og løfte på Jerusalem. Sak.12.3 dette ser vi også skjer. Mange er opptatt av disse ting, det er nok å nevne: Media, TV og aviser har hatt fokus på Mayakalenderen, som varsler jordens undergang 21. desember 2012. På kinolerret har filmen”2012” vært vist, likeså filmen ”The Day After Tomorrow”. Aftenposten hadde flere sider i slutten av februar, hvor tema var Apokalypse, endetidstegn. Det er en ny norsk film: Mennesker i solen, hvor det begynner å regne blod. Mye av dette verifiserer bibelen skal skje. På Jesu tid, var det de som trodde, andre tvilte, mange tok avstand, er det ikke det samme i dag! Gordon Tobiassen Rostadnesvg 23 1667 Rolvsøy 16 ”Kan to mennesker dele en vanskelig tid, kan de siden gi hverandre lykken ganske annerledes enn før... Jo mer ekteskapet blir et utvortes hensiktsmessighetsforhold økonomisk, seksuelt eller hva som helst, jo mer man ser bort fra at det er s j e l med i spillet, desto fortere og sikrere blir også forholdet mellom to mennesker flatt, selvfølgelig og kjedsommelig.” (Eivind Berggrav) Gifter oss med den vi ønsker oss, ikke den man virkelig får... I de fleste ekteskap (samboerforhold) kommer det vanskelige tider. Et forhold som starter med stormende forelskelse eller en besluttsom kjærlighet kan langsomt ende med forvirring. Elsker jeg deg virkelig? Passer vi overhodet sammen? Burde vi prøve noe annet? Ekteskapsrådgivning og konfliktløsning blir stadig mer krevende, også ettersom skilsmissestatistikken er økende. Årsaken til det siste ligger nok både i samfunnsutviklingen og i seksualiseringen. Når Gud blir avsatt, blir det ikke lenger noen forpliktelse i løftet om troskap ”inntil døden skiller dere ad”. De fleste kriser i ekteskapet har det felles trekk, at det handler om følelser. Man sier: Jeg føler ikke noe for ham/henne lenger. Som regel får motparten skylden for følelsestapet. Det kan være berettiget, men er ofte uberettiget. Jeg nevner tre årsaker til følelsestap: 1. Psykoterapeut og filosof Viktor Frankl skriver om den tragiske skuffelse? ”Man gifter seg med den person man ønsker seg, ikke den man virkelig får.” Mange har et idealbilde av hvorledes en ektefelle skal være. Fordi kjærligheten ikke gjør blind, oppdager man at ettersom årene går, at de gode egenskapene man forventet – uteblir. Egentlig 17 er en slik vedvarende skuffelse i utvikling ingen grunn for skilsmisse. Tvert imot! ”En kvinne som er gift med den beste mann, er ikke nødvendigvis den lykkeligste. Det er den kvinnen som gjør det beste ut av den mann hun er gift med.” (Noel Bowater) 2. Dessuten behøver ikke følelsestap være direkte forårsaket av den annen part. Det kan også handle om en ganske vanlig depresjon hos en av ektefellene... Samlivsproblemene som oppstår blir da ofte svært sammensatt. Prinsippet er at ”man får det ikke lettere med sin ektefelle enn man har det med seg selv.” (Arne Sørensen) Da kan det være nødvendig å søke hjelp av for eksempel lege. Alt for mange familieforhold som kunne vært lykkelige, ødelegges i vår tid av en ”utvortes hensiktsmessighet”. De går til grunne i tidsstrukturen. Hjemmet blir som en bensinstasjon hvor medlemmene fyller tanken, og drar videre. Det nytter ikke å bygge et harmonisk hjem der ingen har tid for hverandre. Les Joh. 11, 1-5 og Salme 128 nr. 6 • juni 2011 Gud og hans plan for Lederskolen / Reidar Gamst Den virkelige hensikten med lederskap Temaet ut fra equip denne siste gang er: Oppfyllingen av misjonsbefalingen som leder. Ettersom du fortsetter på din reise som leder, er det avgjørende å forstå hvorfor Gud vil at du skal utvikle dine lederferdigheter. Er det kun for din egen personlige vekst? Eller finnes det en større hensikt - en hensikt som strekker seg lenger enn ditt eget liv, din menighet eller ditt nærmiljø? Svaret er JA! Den virkelige hensikten med din lederutvikling er at du skal bli mer effektiv i å fremme Guds rike på jorden. Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, etter åpenbaringen av det mysteriet* som det har vært tiet om i evige tider, 26 men som nå er kommet for lyset og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet – Rom 16, 25-26 Gud og hans plan for verden Ettersom du fortsetter på din reise som leder, er det avgjørende å forstå hvorfor Gud vil at du skal utvikle dine lederferdigheter. Er det kun for din egen personlige vekst? Eller finnes det en større hensikt - en hensikt som strekker seg lenger enn ditt eget liv, din menighet eller ditt nærmiljø? Prinsipp nr. 1. Jesus er midtpunktet for alle ting ….alle ting ble skapt ved Ham og for Ham. (Kol. 1, 16) ….for det passet seg for Ham, som alle ting er til for, og som alle ting er blitt til ved… (Hebr. 2, 10) Prinsipp nr. 2. Gud ønsker at alle mennesker i verden skal kjenne Ham gjennom Jesus Kristus 1. Illustrasjoner fra GT Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes. 1. Mos 12, 3 Da skal alle folk på jorden kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen. 1. Kong 8, 60 Gud, vær oss nådig og velsign oss; han la sitt åsyn lyse hos oss! – Sela – så din vei blir kjent på jorden, din frelse blant alle hedninger. Sal 67, 2-3 2. Illustrasjoner fra NT Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Luk 2, 10-1 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler… Matt 28, 19 18 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. 1. Joh 2, 2 Prinsipp nr. 3. Gud vil at alle verdens folk skal lovprise han Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, Åp 5, 9 Verdens folk Realitet nr. 1. Folk må først høre om Gud før de kan kjenne Ham gjennom Jesus Kristus og tilbe han Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Rom 10, 14 Realitet nr. 2. Bare en del av verden hører om Kristus i dag • Verdens befolkning teller 6,3 milliarder mennesker, og den vokser • 4,7 milliarder lever i områder med tilgang på evangeliet • 1,6 milliarder lever i områder med liten eller ingen tilgang på evangeliet Realitet nr. 3. Hvordan vi ser på verden er bestemmelse for hva vi føler om verden (vår motivasjon) og hvordan vi responderer på behovene (våre handlinger) Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget. Mark 6, 34 Spørsmål?: Hvordan betrakter Gud verdens folk? Perspektiv nr. 1. Folkegrupper Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler… Matt 28, 19 1. Det historiske perspektivet fokuserer på land 2. Et mer presist perspektiv fokuserer på folk eller etniske grupper verden Stolthet Perspektiv nr. 2. Nådd eller unådd Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt…… Rom 15, 20 La stoltheten fare La stolthet forgå Stolthet føres inn i noe vi ikke forstår 1. Noen måler respons (frelst eller fortapt). Det er Guds sak. 2. Noen måler tilgjengelighet (nådd eller unådd). Det er vår sak. Stolthet gir avmakt Stolthet gir makt En makt som fører til fortvilelse og forakt Menigheten er Guds misjonsselskap Som Kristi legeme har menigheten ansvar for å oppfylle misjonsbefalingen. Der fysiske uttrykket for den universale menighet er først og fremst den lokale menighet. Virksomhetsmodellen Stolthet er ikke en gave fra Gud Den fører deg kun inn i trelldom og sut Evangelisering Disippelskap Je sus Stolthet er en snare som forfører din sjel I stedet for frihet du blir som en trell Lovprisning tilbedelse Men Den Hellige Ånd vil hjelpe deg Tar bort all stolthet og gir deg ydmykhet fra seg Tjeneste Bønn Fellesskap Les Ap.gj. 2, 41-47. Dette hører sammen for at virksomheten, altså for at Kristi kropp skal fungere. 1. Søke nærhet til Jesus. Fokusering på å søke Jesus, gjør at det gir ulike utslag. Du får det samme på hjertet som Jesus har. 2. Disippelskap. Når du lever i Guds nærhet, blir du en sann disippel, som lever avhengig av bønn for å lytte til Den Hellige Ånd, hva Jesus har på hjertet. 3. Fellesskap. Så legges helt naturlig på hjertet ditt et fellesskap med Guds folk, ut fra at du elsker dine brødre og søstre. 4. Evangelisering. Nød for å nå ufrelste kommer også helt naturlig, for Jesus elsker alle folk og vil at de skal bli frelst. 5. Tjeneste. Da kjenner du virkelig også du trenger utrustning til tjeneste for å virkelig leve i dette, både for Guds folk og for de som ikke kjenner han. Du vil da søke Jesus Kristus inderlig av nød i ditt hjerte for å leve i det han har kalt deg til. Da modnes du og vokser i Guds hær Ydmykhet gir styrke Du blir en kjempe i Guds hær Gunn Synnøve Hammersland Her er lederne et forbilde, som viser med sine liv at de lever slik ut fra sitt eget forhold til Jesus Kristus. Kjernen for oppfyllelse av misjonsbefalingen ligger i å søke Jesus av hele hjertet, og gjøre det han sier ut fra den kjærlighet han legger i deg. 19 nr. 6 • juni 2011 Den største nådeforkynnelse - er Ordet om korset PREKENEN / David Wilkerson (1931 – 2011) “Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden” (Gal. 6, 14). I denne avanserte tidsalder, finner vi det vanskelig å forstå avgudsdyrkelsen i Det Gamle Testamentet. Det er utrolig å lese om intelligente mennesker som er så forblindet at de tilber utskårne bilder av tre, stein eller edle metaller. Men likevel var det avgudsdyrkelsens synd som fikk Guds forferdelige vrede til å falle ned over hans eget folk. Det gjorde ham mer vred enn noen annen synd i Det Gamle Testamentet så mye at han kunngjorde: "Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser drikkoffer til andre guder, slik at de vekker min harme. Du skal ikke gå i forbønn for dette folket og ikke bære fram klage eller bønn for det. Prøv ikke å overtale meg, for jeg vil slett ikke høre på deg. Og jeg vil støte dere bort fra mitt ansikt..." (Jer 7,15-17) Dette er Guds erklæring mot avgudsdyrkelse i Det Gamle Testamentet. Men han hater avgudsdyrkelse like mye i dag. Det kaller hans vrede ned over hver generasjon - inkludert den moderne generasjon vi lever i. Og det er en avgudsdyrkelse i disse siste dager som er mye mer ondskapsfull enn den i Det Gamle Testamente. Nei, vi ser ikke i dag folk knele ned foran utskjærede figurer. Denne moderne avgudsdyrkelse forfører i stedet massene ved sin spissfindighet og dyktighet. Det Nye Testamentet advarer oss om at i de siste dager vil det komme sendemenn som vil fremstå som lysets engler, men som i virkeligheten er Satans sendebud. Disse menn vil være intense, veltalende, hyggelige og oppfinnsomme. Men de vil være styrt av en ånd som ikke er av Gud! "Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger." (2. Kor 11,13-15) Paulus advarte oss om at disse demoniske sendemenn ville komme for å:"... forkynne en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller ... en annen ånd enn den dere har fått, eller 20 et annet evangelium enn det dere har tatt imot." (v. 4) Tenk på hva Paulus sier her. I de siste dager vil det stå frem predikanter som ser ut til å være ærlige og rettferdige menn, men som i virkeligheten er tjenere under innflytelse av Satan selv! De vil være av en helt annen ånd, markedsføre en annen Kristus, en annen ånd og et annet evangelium. Dette høres sjokkerende ut, men det er noe som du og jeg må forberede oss selv på. Hvis du ikke har dømmekraft, kan du bli dradd med inn i en avgudsdyrkelse som vil føre deg bort fra Kristi kors. Jeg tror masser av kristne i dag er med på avgudsdyrkelse uten å vite det, etter å ha blitt forført av “lysets engel”. Paulus så at dette holdt på å skje selv på hans tid: "Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!" (Gal 1,6-8) Dette annet evangelium – er et evangelium hvor korset er tatt bort. Det er den store avgudsdyrkelsen i vår tid. Det er en stor skare av predikanter som bokstavelig har kastet tilside budskapet om Jesu Kristi kors! Vær advart: Det betyr ingenting hva noen forteller deg om en stor "vekkelse" eller bevegelse av Ånden som finner sted; det betyr ingenting hvor store menneskemasser som er involvert, eller hvor høylydt deres lovprisning er. Det betyr ingenting hvor "suksessrik" en bestemt tjeneste ser ut til å være. Dersom Jesu Kristi kors ikke er døren som mennesker kommer inn gjennom, kan du være helt sikker på at det ikke er et verk av Gud! Korset, inklusive dets krav og håp, er selve kjernen i evangeliet. Og enhver tilbedelse, ethvert fellesskap, alt som kaller seg selv kirke, er pågående avgudsdyrkelse hvis korset ikke er i sentrum av dens forkynnelse. Uten korset, er alt det som er tilbake bare agner, et forvrengt evangelium, noe fra helvetes avgrunn. Det er en avgudsdyrkelse mer fornærmende mot Herren enn avgudsdyrkelsen i Israel. Men likevel, i de fleste kirkene hvor dette "annet evangelium" blir forkynt, er kirkebenkene stappfulle. Alle de riktige ordene blir sunget og forkynt. De teologiske betegnelsene, slik som hellighet, Hellig Ånd og korset, blir nevnt. Alt ser bra ut og høres rett ut. Men korsets realiteter er ikke til stede! Korsets vendepunkt, selve konfrontasjonsaspektet, det blir fullstendig unnveket. Og hvis en preken om korset ikke inkluderer konfrontasjon med synd, hvis den ikke fører deg frem til korsets "krise", til et vendepunkt, så er det ikke sann forkynnelse om korset! Hvis jeg skulle tale om korsets krav i mange kirker i dag, med dets død over begjæret og verdslige fornøyelser, ville mengdene flykte. Akkurat som den gang Jesus fortalte dem om kostnadene ved å følge ham. Dersom jeg skulle si til de komfortable massene: "Gud forlanger at du ser dine synder i øynene, kneler ned ved korset, og tar et oppgjør med din ondskap", ville to tredjedeler av forsamlingen gå fornærmet bort og aldri mer komme tilbake. Noen menigheter nevner ikke engang korset. I stedet øser de sine ressurser inn i dyktige møter full av sans for PR, fremførelser og prekener om hvordan man skal takle livets problemer. Nettopp i våre dager ser vi en hel ny generasjon av dyktige, unge pastorer, strålende, arbeidsomme, rappkjeftete menn, som bygger store bygningskomplekser hvor de tilbyr folk alt fra daghjem til kurbad og trimrom. Sognebarna kan nå sentrere sitt kirkeengasjement rundt rekreasjon, underholdning, familiebegivenheter og musikaler. Alt er høyteknologisk, tidsriktig og ufarlig. Jeremias beklaget seg: "... De støtter og styrker ugjerningsmenn, og ingen vil vende om fra sin ondskap..." (Jer 23,14) "Men hadde de vært med i mitt råd, kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk og fått det til å vende om fra sin onde ferd og sine onde gjerninger." (v. 22) Jeg sier til slike pastorer: "Bring korset tilbake, ellers vil folkets blod være på dine hender!" Korset forkastes? Jesus sa: ”Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” (Joh 12, 32) Dette "løftet opp fra jorden" som Jesus nevner, er sin egen korsfestelse. Han ble løftet opp foran hele verden på korset, et bilde på hans store offer for våre synder. Gud hadde sett ned på en syndesyk verden med mennesker bundet i fengselsbygninger av frykt og fortvilelse, full av uvisshet, uten fred, håp eller hvile, famlende i mørke og forvirring. Og han sendte ned sin egen sønn. Så kom Jesus til jorden, og tok på seg menneskelig kjøds skrøpelighet, og fortalte alle som ville høre : "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile" (Matt. 11, 28) Det er invitasjonen til korset: Det er et kall til hver sjel som er syk av synden! Han sa: "Jeg vet at du er trett av å dra rundt med dine lenker, trett av de søvnløse nettene. Ja, synden er en hard arbeidsgiver. Kom til meg nå med alle dine tunge byrder. Det finnes ingen annen vei enn gjennom mitt kors!" Jesus døde ikke på korset bare for å tilgi synd, men for å bryte dens utmattende makt over oss! Mine kjære, Jesu Kristi kirke er ikke en kveldsklubb, eller et underholdningskompleks. Det er et sykehus for syndesyke sjeler! Men når syndesyke mennesker kommer inn og blir trøstet i sine synder, når de ikke blir ført til en konfrontasjon med korset, da er det gudsbespottelse. Jeg er klar over at jeg kommer med ganske alvorlige anklager når jeg sier at mange pastorer og prester har avskaffet korset; at masser av kristne tilber i kirker som driver med ondskapsfull avgudsdyrkelse; at mange prekestoler er fylt med menn som er dyktige agenter for fienden. Ved dette punkt undres du kanskje på: "Hva mener du egentlig ved å si at de har 'avskaffet korset'?" Jeg mener ikke at disse predikantene ikke lenger henviser til den historiske Jesus og hans faktiske korsfestelse. Men faktum er, det er mulig å forkynne mesterlige prekener om Kristi kors i levende detaljer, å tale om hans lidelse, om blodet som fløt fra hans gjennomstungne side, og gjøre det med tårer, fintfølende og kjærlig, og fremdeles ikke forkynne korset. Alle disse 21 store, flotte ting kan bli sagt av lysets engler! Hvis det ikke er noen konfrontasjon med korset, hvis dets krav ikke blir nevnt, dets vendepunkt aldri forkynt, da er det ikke forkynnelse om korset! Du forstår, korset er i sitt innerste vesen en konfrontasjon med menneskets syndefulle livsstil. Det er derfor korset er en forargelse for ethvert menneske som har gjort fred med synden. Det mennesket ønsker å ha Jesus, og sin synd. Så han sier, "Jesus har betalt alt. Nå har jeg fred, selv om jeg vandrer i mitt eget hjertes gjenstridighet. Jeg kan like meg selv!" Nei! Det er en falsk fred, en fordømmende fred. Han har blitt forført til å tro at hans synd er dekket av Jesu blod, selv om han nekter å vende om fra den! Når Jesus sier "Jeg er veien" og "Jeg er døren," så snakker han om korset. Han sier: "Du kan ikke bli frelst, du kan ikke komme inn i himmelen, uten at du går inn gjennom korset!" Tyven og røveren vil fortelle deg, "Omvendelse er ikke nødvendig. Bare tro! Gudfryktig bedrøvelse er ikke viktig. Å elske din neste holder i massevis! Ikke ergre deg over dine synder. Gud elsker deg akkurat slik som du er!" (Joh 10, 1) Jesus sier : "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg." (Luk 9, 23) "Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel." (Luk. 14, 27) Det betyr ingenting hvor mye eller hvor dypt din teologi ber deg om å elske. Jesus sier at uten at du fornekter deg selv og går inn gjennom korset, kan du ikke være hans etterfølger! Korsets konfrontasjon Forestill deg en mann som er lut lei alle sine syndige vaner selv om han stadig faller dypere inn i deres grep. Han har lovt seg selv hundre ganger at han aldri vil gjøre det igjen. For en stund så undertrykker han fristelsen og gleder seg over en viss grad av frihet. Men en tid senere kommer det tilbake med større styrke. Nå har denne mannen dekket over sin nr. 6 • juni 2011 synd, løyet om den, bedradd på grunn av den og den har bragt ham mye sorg. Han gleder seg ikke lenger over den, men han kan ikke slutte. Han fortsetter bare å falle tilbake. Mannen vet at han vil måtte stå for domstolen en dag, og han går gjennom livet og frykter avsløring og skandale. Hans synd har tappet ham, lenket ham, bedradd ham. Den har ført ham ned til en utmattetthet som han knapt kan leve med. Han er ved enden av repet. I denne triste, utmattede, utslitte tilstand, kommer den Hellige Ånd med disse ordene til ham: "Det er en utvei for deg. Det finnes et sted med seier, fred, glede, med en ny ferskhet i livet. Ta imot Guds kall om å løpe til ham og finne hvile. Gå til Jesu Kristi kors!" Kjære, når du kneler ved korset, så vil du ikke høre et mildt, dempet ord, ikke til å begynne med. Selv om korset er den eneste døren til livet, kommer du til å høre om død, død over hver eneste synd. Ved korset vil du stå ansikt til ansikt med ditt livs krise. Og det er hva som mangler i så mange menigheter. Forkynnelsen om korset forårsaker en syndekrise, en egenviljes krise. Det vil tale til deg med kjærlige, men bestemte ord om konsekvensen av å fortsette i din synd: "Fornekt deg selv. Omfavn korsets død. Følg meg!" Selvfornektelse og sann forkynnelse Omvendelse betyr mer enn å si : "Herre, jeg har tatt feil." Det betyr også å si : "Herre, du har rett!" For å si det enkelt, omvendelse og anger er en konfrontasjon med din synd. Kampen blir utkjempet før du kommer til korset. Den finner sted når den Hellige Ånd tar seg av deg! Det samme er sant om selvfornektelse. Kort sagt, selvfornektelse er en konfrontasjon som sier: "Synden opphører i dag, nå, i dette øyeblikk!" Tvert imot hva mange "trøstepredikanter" sier, så er ikke selvfornektelse en hjertesorg som du må bære, eller noen skrøpelighet i ditt kjød. Når Paulus sier : "Jeg dør daglig," mente han ganske enkelt: "Jeg har trukket den slutning at jeg må fornekte det faktum at jeg kan fortsette i min synd og fremdeles ha Kristi velvilje. Jeg har ingen spesielle fritaksgrunner fra Gud fordi jeg gjør gode gjerninger og derfor har tillatelse til å holde på en kjælesynd. Nei! Jeg sier meg enig med Guds Ord. Og jeg fornekter alle mine rettigheter til å fortsette i min synd!" Den praktfulle sannheten i evangeliet er at dersom vi dør med Jesus, så kommer vi også inn i herligheten av hans oppstandelse og inn i en ny livets friskhet. Hans kors er vårt kors, hans død er vår død, og hans oppstandelse er vår oppstandelse, gjennom vår identifikasjon og forening med ham. Det er det virkelige kors vi bærer. Det virkelige kors handler ikke om vakre ord som beskriver vår frelsers lidelse og blødende på Golgata. Nei -- den sanne mening med korset er at Jesus blødde og døde for å føre våre syndesyke sjeler inn i herlig frihet og privilegier, for å bryte enhver lenke av synd som binder oss! Så når Bibelen sier : "Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet." (Ordspr 28,13), så vil det sanne angrende hjerte si seg enig med det ordet : "Sant Herre. Dersom jeg prøver å gjemme eller holde fast på min synd, så kommer det til å koste meg alt." Likedan, når Guds Ord sier : "Syndens lønn er døden." (Rom. 6, 23a), vil det angrende hjerte samstemme : "Herre, dersom jeg fortsetter i min synd, så vil den ødelegge meg!" Vi leser i Romerbrevet kap. 6 om å bli "døpt til Jesu død" (v. 3) og "vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans." (v. 5). Vi leser også Paulus' ord i Galaterbrevet : "Jeg er korsfestet med Kristus ..." (Gal. 2, 20) "De som hører Kristus til har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster." (Gal. 5, 24) Vi roper ut : "Det er det jeg ønsker! Jeg ønsker å dø fra synden -- å korsfeste alle mine kjødelige lyster. Men Herre, hvordan kan jeg gjøre det? Hvordan kan jeg få Jesu seier i mitt liv? Hva vil utfri meg fra denne karusellen av synd og bekjennelse, synd og bekjennelse?" Kjære, det er akkurat på dette punktet at Jesus kommer til oss og sier: "Nå, ta min hånd og følg meg, inn i min død, min begravelse, min oppstandelse. Se på korset. Omfavn det. Og klamre deg til min seier! Det er der din korsfestelse av kjødet fant sted. Du har allerede blitt korsfestet på mitt kors, ved tro!" Ja, å dø i Kristus er en troshandling. Vi må "regne" oss som døde for synden og levende for Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Når Paulus sier at han ønsker "å kjenne Kristus i kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser" (Fil 3,10), så snakker han om Kristi oppstandelse og lidelser, ikke sine egne eller noen annens! Syndens herredømme knust Nå, hvordan får vi Jesu seier og kraft i 22 våre liv? Hvordan tilegner vi oss hans oppstandelse og friskheten i det nye livet? Først, la meg få spørre deg: Hvordan vet du at du er frelst? Det er selvfølgelig ved troen alene. Ordet erklærer at vi skal regne oss som levende for Gud. Kunnskapen om vår frelse kommer utelukkende av vår tro på Guds Ord. På samme vis skal vi ta opp korset, omfavne det og motta seier ved tro på den beseirende kraften i Jesu utgytte blod. Vi må erkjenne: "Gud, jeg har ingen kraft. Jeg fornekter min evne til å utfri meg selv. Jeg fornekter at jeg kan korsfeste meg selv eller ha noe herredømme over synden. Jeg gir opp alle mine forsøk på å dø for synden!" Ved tro er vi "i Kristus". Og nå skal vi nyte fordelene av alt som han har fullført. Du forstår, vi har vært i Kristus fra det øyeblikket vi ble født på ny, og det betyr at vi har kommet inn i alt som hendte med Kristus, inklusive alle hans seire, så vel som hans korsfestelse. Derfor, hvis vi er enige med Guds Ord om at våre synder er overmåte onde, så må vi også være enige i de gode tingene som korset i tillegg tilbyr oss. De er våre fordi Jesus fullførte dem for oss! Jeg takker Gud for Kristi kors og jeg takker Gud for dets vendepunkt. Jeg vet av erfaring at den største "nådeforkynnelse" i verden er forkynnelsen om korset! Og så spør jeg deg: Har du hatt ditt vendepunkt ved korset? Hva med din nåværende syndige tilstand? Hva med det ene festningsverket som du lengter etter å bli utfridd fra? Det er utfrielse for deg i dag. Men den vil ikke komme før du kneler ned foran Jesus og har ditt vendepunkt ved korset. Bare ved korset er det ende på synden. Det er der du må si deg enig med hans ord: "Jeg kan ikke lenger fortsette i min synd, ikke en time til. Å Gud, jeg er trett av den. Jeg kommer til deg med den nå!" Kjære hellige, en dag, fordi du har hørt og mottatt dette budskapet om korset, vil vi se hverandre på oppstandelsens dag og fryde oss. Vi ville klemme hverandre og si : "Takk Gud for korset! Takk Gud for at vi ble konfrontert med våre synder, og fortalt at vi ikke kunne slippe unna med dem. Jesus elsket oss nok til å ta oss inn i sin død, begravelse og oppstandelse, og føre oss inn i et nytt liv -- i all evighet. Halleluja!" Tilslutt takker jeg Gud for alle de sanne Kristi tjenere som fremdeles frimodig proklamerer korsets evangelium. De er Herrens bastion mot syndens avgudsdyrkelse i disse siste dager. Det er fullbrakt Ofte gjør vi det vanskelig for de som blir frelst og helbredet. I stedet for å oppmuntre dem i troen, leder vi dem inn i vantro. Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen Del 11 HELBREDELSE: En sann tro vil ikke bli påvirket av hva øyet ser og hva en føler. Den vil ikke bry seg om de naturlige sansene, men få sin styrke fra Guds uforanderlige og mektige Guds ord. Bibelens lære er egentlig veldig enkel, akkurat som frelsen. Ja, nøkkelen til å forstå dette med guddommelig helbredelse handler om en anerkjennelse av den nøyaktige likheten mellom å utøve tro for helbredelse og tro for frelse. Alle peker vi på hvor enkelt det er å bli frelst! Hvis vi kjenner den tro som gir frelse, kan vi ved enkel sammenligning forstå de samme prinsippene som helbredelse. Hvordan ble jeg frelst? Noen jenter vitnet til meg ut fra Matteus 7, 13 – 14. Før en omvendelse skal finne sted trenger synderen å høre evangeliet forkynt? Altfor ofte vil vi be for syke uten forutgående undervisning? I det jeg aksepterte det fullbrakte verket på Golgata ble jeg frelst. Luther prøvde å vinne frelsen gjennom bønner, bot, faste, tårer og stor sjelekval. Men det gav ingen glede, men gleden kom når han oppdaget at den rettferdige skal leve ved troen. Vi snakker om å bli født på ny, Ånden overbeviser først om synd – deretter utfører han sitt gjenfødende verk. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve dette, selv om det var hardt å kjempe mot Gud, oppleve syndens klamme grep. Tenk på Jesus ved Betesdadammen, han helbredet den ene og lot de andre syke bli liggende. I Nasaret kan vi lese at Jesus ikke kunne (og ville) gjøre noen mektige gjerninger, på grunn av deres vantro. Kristi forkynnelse om helbredelse krevde en villighet fra den enkelte til overgi seg fullstendig til Gud. ”Er noen syke blant dere? Han skal tilkalle menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp. Og hvis han gjort synder, skal han bli tilgitt.” Jakob 5, 14-16 Nå ble jeg herlig frelst – født på ny. Men du kan si det var mange ting som ikke passet seg for en kristen. Heldigvis overlot de erfarne kristne på Saron helliggjørelse til Ånden, og jeg har ved Guds nåde blitt formet... Men hva når vi ber om helbredelse? Ser vi etter et resultat med engang? Peker på det som mangler for at helbredelsen skulle skje? Frelsen skjer ved troen på Jesu fullbrakte verk. Vi ber for den syke, og helbredelsen blir gitt ved troen. Både frelsen og helbredelsen er fullbrakt på Golgata. Vi ber ikke helbredelsen ned fra himmelen, eller overtaler Gud til å gjøre det som ble fullbrakt på Golgata. Det vi gjør er å ta imot helbredelsen på samme måte som synderen tar imot frelseren. Tenk litt over dette: Hvis et menneske blir frelst i blant oss, vil vi vise dette menneske omsorg, gi undervisning og være en åndelig mor og far. Hva med de vi ber om helbredelse for? Vi gir dårlige råd? Du kan ikke være sikker på helbredelsen? De som har tatt imot Kristi helbredelse i tro, trenger på samme måte som de som tar imot Kristi frelse i tro, å få næring, oppmuntring og undervisning fra de løftene som de i tro gjør krav på. Undervisning om at det er Guds vilje at sykdom skal holdes borte fra vedkommende (2. Mosebok 23, 25 og 3. Johannes 2). 23 nr. 6 • juni 2011 Din synd er betalt for! ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd.” Heb 10,16-18 Tema: Når mister jeg frelsen Del 3: Gud gjør ikke med deg etter din synd! Bibelundervisning / Tore Johannessen ”Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.” Salme 103, 10-12 ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.” 2. Kor 5,21 Det er en ting jeg er enig med i følgende setning, og en ting jeg er uenig i: En gang frelst, alltid frelst, og det er: Du mister ikke din frelse på grunn av din synd. For din synd er betalt for, både det du har begått før og i fremtiden. Så du faller ikke inn og ut av himmelen hver gang du synder. Gud gjør ikke med deg etter dine synder, står det her i Salme 103, og han har til og med glemt dem står det i Hebreerbrevet. Hadde Gud gjort med oss etter våre synder, ville vi alle ha vært i trøbbel. For en synd er nok til å sende oss i fortapelsen. Hvis vi har begått en synd sier faktisk Jakob at vi er skyldig i dem alle. ”For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.” Jak 2,10 Det finnes ikke noen små synder og store synder for Gud. For Gud er synd en synd, og hvis han skulle gjøre med deg og dømme deg etter en synd, måtte han gjøre med deg og dømme deg etter alle dine synder. Så Gud tilgav oss alle våre synder for 2000 år siden og Jesus kom for å opprette det synd hadde gjort, skille oss fra Gud. 24 Sannheten er at Gud har allerede dømt din synd ved sin sønn Jesus. (Se Rom 8,3) I 1. Joh sier Johannes: ”Hvis dere synder.” Han sier dette til de kristne. Hvis de hadde mistet sin frelse når de syndet, ville ikke Johannes ha skrevet det han skrev. Da ville han kanskje heller ha skrevet: Husk å omvende dere fort så dere ikke går fortapt. Men han skriver: ”Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.” 1. Joh 2,1-2 Det er en annen interessant ting her i vers 2. Det står at Jesus er en soning ikke bare for våre, men for hele verden. Det står ikke at han vil bli en soning når vi mottar Gud eller omvender oss. Men han er en soning. Dette går også i tråd med det Johannes skriver i John 3,17 om at han kom for å frelse (hele) verden. Så Gud har frelst verden og han har gjort noe med syndens problem. Men vil det si at alle mennesker er frelst, eller at det ikke går an å falle fra når man har blitt en kristen? Jeg tror ikke det! - Du mister ikke frelsen når du synder, men du har en fri vilje, og med din frie vilje kan du velge å gi avkall på frelsen. Så du kan velge å ta imot frelsen eller forkaste den, og du kan forkaste den selv om du har tatt i mot Jesus. Du kan avvise troen og Gud. knyttet opp mot menigheten og misjonsorganisasjonen. Du er hovedtaler under ungdomsleiren på Solstrand. Hva ønsker du formidle? Rikt leirprogram på Solstrand Ungdomsleir på Solstrand Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Daniel Elvelyck taler på ungdomsleiren på Solstrand 2. – 7. august 2011. Daniel, som kommer fra Småland i Sverige, vokste opp under trygge forhold, hvor foreldrene ba aftenbønn om kvelden, men ellers ikke var aktive kristne. - Som 15. åring fikk jeg høre om Jesus og kraften i Hans evangelium og overgav livet mitt til Ham. Samme kveld ble jeg døpt i Den Hellige Ånd – og ble helt forvandlet av Jesus, sier Daniel til Det Gode Budskap. I dag er han pastor i SOS Church, rektor ved en bibelskole og reisende forkynner i hele verden. På samme tid er Daniel lykkelig gift og har tre små barn. Veien til tjeneste skjedde via den mannen som ledet han til Jesus – Johannes Amritzer. - Jeg ble koblet opp mot ham med en gang – og fant interesse i arbeidet hans gjennom Mission SOS. Under en Jesusfestival med fokus på unådde folkeslag, ble jeg tent for saken og bestemte meg for at det var ingenting annet jeg ville gjøre enn å nå de unådde med evangeliet. Etter videregående gikk jeg to år på bibelskole, før jeg begynte å arbeide med Mission SOS. Først gjorde jeg praktiske oppgaver, men Gud ledet meg hele tiden videre og framover og fra 2007 har jeg forkynt på helttid. Innen Mission SOS har han sin hovedoppgave i Stockholm. - Her har jeg ansvaret for en nyplantet menighet, og ikke minst bibelskolen 25 - Jeg kommer til å legge alt fokus på Jesus! Kan ungdommene få en relasjon med Ham, og elske han lidenskapelig og lengte etter mer av ham. Begynner de så å følge og adlyde Han kan bli Norge bli forvandlet av en ny generasjon av unge etterfølgere av Jesus! I en avkristningstid i Skandinavia, hva må til for å snu trenden? Og hvilken rolle tror du ungdom har i denne oppgaven? - Jeg tror ungdommer betyr ALT! De er morgendagens ledere og viktigst akkurat nå. Skandinavia har opplevd avkristning fordi veldig få kristne har lykkes i å formidle kraften, kjærligheten og tilgivelsen i Evangeliet på en relevant og folkelig måte. Vi har vært mer bekymret for andre menigheter og kristnes synspunkter, enn det at folk går fortapt. Dette holder på å forandres på flere plasser i Skandinavia akkurat nå. Gud reiser opp menigheter og enkeltkristne som vet hvordan man kommuniserer Jesus med mennesker uten at disse drukner i religion. I Stockholm ser vi, uten å overdrive, at mennesker blir frelst hver eneste uke. Noe stort er på gang i våre land igjen... Har du til slutt en utfordring til leserne? - Stå opp for Jesus! Han står opp for deg! Tro ikke at du er en ”nobody” – du har alt i Ham! Du er en del av en ny, aktiv armé som Gud reiser opp over hele verden! Du er kalt ut på eventyr med Den Hellige Ånd og han har store planer for deg. Gi ikke opp! Du er mer enn den du er blitt fram til i dag – du er en Guds eventyrer. nr. 6 • juni 2011 og en gang er det stormøte i kirken. Misjon: - Vi ønsker å gi alle elevene et varmt måltid til dagen. Med støtte fra Norge har vi også fått knyttet til oss en utdannet aktivitetsleder. Tidligere hadde vi fått bygd opp en skolegård, men siden vi ikke hadde noen gymlærer var denne i lang tid låst av med hengelås. side 26: • Fokus på Brasil side 26: • Misjonskalender side 28: • Fokus på Frankrike side 32: • Misjonskvitteringer side 33: • Nytt fra MHU side 33: • Misjonsglimt 500.000 Misjonskalenderen 400.000 300.000 200.000 100.000 87.657 I april måned 2011 kom det inn kr. 21 617,00, mens det I april måned 2010 kom inn kr.18.000,00 Til sammen i år har det kommet inn kr. 87 657,00, mens det i samme periode i fjor var kommet inn kr.95.850,00. Det betyr at vi fortsatt har et lite etterslep etter den svake starten på året, men vi spiser opp mer og mer av dette etter hvert som den positive trenden fortsetter. Vi takker alle som trofast støtter misjonen på denne måten. Aktiv pensjonist som gir alt som misjonær for Jesus Misjonær Ragnhild Kihle (76 år) bor i Norge, men har hjertet sitt i Campina Grande i Brasil. Her har hun fått være med å bygge opp et flott arbeid i en by med stor arbeidsløshet og kriminalitet. Byen, som ligger i Nordøst Brasil, fikk bystatus så langt tilbake som i 1740, og har i dag cirka 400 000 innbyggere. Her har Kihle bygd opp en menighet som i dag har flere utposter, og en spesiell skole. Misjonsarbeidet i Campina Grande, Brasil Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Misjonær Ragnhild Kihle er ikke som andre pensjonister, men bruker sine krefter til å bygge Guds rike i Brasil. - Tidligere år har jeg kunnet vandre fritt rundt i byen, men i dag er byen preget av mye kriminalitet og du er nødt til å ta flere forholdsregler. Selv får jeg ikke gå alene i byen lenger, sier Kihle til Det Gode Budskap. I disse dager har Kihle besøk av to av sine nærmeste medarbeidere her hjemme, som virker som pastorer for to utposter. - Det er fire utposter, som alle er i vekst. Og to av dem har vokst så mye at de har behov for eget lokale. Sist gang jeg var ute, på tampen av fjoråret, brukte jeg mye tid på disse stedene. På skolen er det for øyeblikket 350 elever fra 3 til 18 år. De minste, fra 3 til 5 år har full dag. De andre elevene, fra 1. til 7. klasse kommer i to grupper, en om formiddagen, den andre halvparten på ettermiddagen. De går i kommunale skoler utenom, men får undervisning i engelsk, data, musikk og spesialkurs innen for eksempel frisør. Det er 17 ansatte, noe som dessverre er altfor lite. Men de lærerne vi har er dyktige og gjør en god jobb. - Et amerikansk fadderselskap dekker halvparten av skolens utgifter, den andre halvparten kommer fra trofaste givere i Norge og FEPAS, den sosiale delen av CIBIs arbeid i Brasil. Foruten selve undervisningen, er det daglig andakter 0 26 Det har vært en veldig negativ utvikling i Campina Grande, hvor kriminaliteten har eksplodert. På bakgrunn av dette har skolestyret besluttet å gi elevene undervisning tre dager i uken. De to andre dagene bruker lærerne og de ansatte på å besøke familiene. - Hjemmebesøkene gjør at lærerne får et bra innblikk i elevenes hverdag, og bruker dette bevisst i undervisningen. Erfaringene med dette opplegget så langt er positivt. Ragnhild reiste ut i fjor høst for å hovedsakelig ha oppsynet med en større oppussing av skolen. - Skolebygningene er 10 år gamle, og forfallet var blitt merkbart. Hele byen er bygd på en innsjø, og når det er varmt blir det mye salt i luften, og det tærer på materialene. For å unngå dette la vi fliser utvendig på skolen og pusset opp alle klasserommene. Med gaver på 60 000 kroner hadde vi også litt midler til å pusse opp kirken, som også ble fliselagt og malt innvendig. Halvparten av stolene fikk vi også trukket om – noe som var veldig vellykket. Målet med disse arbeidene var å gjøre noe som varer i lang tid. Til tross for sine 76 år, planlegger Ragnhild å reise ut igjen til neste år. Da forhåpentligvis for en lengre periode for å avhjelpe vennene ved skolen og menigheten. - I fjor vurderte jeg seriøst å avslutte min tjeneste i Campina. Helt på slutten av oppholdet i fjor ble jeg invitert til Natal, for å se arbeidet til en tidligere medarbeider. Egentlig var jeg for trett til å reise, men ble med under tvil. Det var et travelt opplegg, med besøk til flere utposter – og i det siste møtet skulle jeg tale. ”Dette går ikke”, tenkte jeg, men Gud er trofast. En ung mann tok avslutningen, og han hadde et budskap fra Gud til meg. ”Slik sier Herren: Jeg tar vare på ditt liv – for jeg har enda store oppgaver liggende foran deg.” Med denne hilsningen fra Herren, har Ragnhild tatt en beslutning om ikke å gi seg riktig enda. - Jeg vil ikke forhaste meg, men ser at når tiden er inne reiser jeg over for et lengre opphold. Utfordringer og arbeidsoppgaver er det uansett nok av! Drømmen er å hjelpe utpostmenighetene med å få opp kirkebygg. En menighet som ble plantet i 1997 har stadig leid forskjellige lokaler, men vokst ut av disse. De har kjøpt en tomt, men trenger støtte til å få reist selve kirkebygget. I forhold til administrasjonen av skolen trengs det også hjelp. Men jeg har ikke lovt vennene noe enda, og vil se hva Herren legger til rette. Det er fantastisk med engasjementet til Ragnhild Kihle. Hun er kun pensjonist i ordet. Med brann i hjertet og stort engasjement ønsker hun å bygge Guds rike i Brasil. Husk på henne i dine bønner! Og med dine gaver! Støtt Ragnhild Misjonær Ragnhild Kihle reiser regelmessig til Brasil for å hjelpe til i arbeidet. Hun planlegger et lengre opphold i disse dager. Flere givere har støttet Kihles arbeid i Brasil gjennom 30 år. Hennes eldste giver er 100 år! Hun berømmer trofastheten hos gode givere. Ved å gi henne ekstra støtte, kan hun ved neste utreise få utført mange positive ting og styrket arbeidet. Gi din gave: Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: 1638.11.54487, underhold Postgiro: 0532 0873950, til skoleprosjekt 27 Har Gud sluttet å kalle misjonærer? Misjonær Ragnhild Kihle etterlyser flere misjonærer! I Brasil regner en med at det kan være opp mot 25 prosent evangeliske kristne! Men situasjonen er ikke den samme i hele landet, og spesielt i Nord-Brasil er det behov for flere arbeidere og misjonærer. - Du kan vel kalle meg en gammeldags misjonær, men jeg savner virkelig en større misjonsglød i blant oss. Tallet på misjonærer har på kort tid blitt halvert, og ingen nye melder seg til tjeneste. Har Gud sluttet å kalle misjonærer, spør Ragnhild Kihle. Hun har lagt merke til at det har skjedd vekkelser rundt omkring. - Vi driver bibelskole, ungdomsarbeid – og hører om store ting som Gud gjør. Virker ikke Gud med kall oppi alt som skjer? Slipper vi ikke Guds Ånd til? Vi trenger virkelig et stort jordskjelv, ikke små skjelvinger! Varige reaksjoner! På mine misjonsmøter rundt om møter jeg flere som er interessert i misjon. De kan gjerne snakke om misjon til langt på natt. Men det må bli mer enn prat. Vi må handle! Til tross for at det er mange kristne i Brasil, ser Ragnhild behov for flere norske misjonærer. - Spesielt i Nord-Brasil er det enorme behov – og absolutt behov for norske medarbeidere. For brasilianerne er det et stor vitnesbyrd om Guds kjærlighet at vi kommer. Tenk, Gud er interessert i dem! Han har sendt noen til dem! Ingenting kan erstatte denne personlige kontakten og formidlingen av evangeliet, avslutter Ragnhild. nr. 6 • juni 2011 LYKKELIGE: Åse og Stig, her fra Stigs 80-årsdag i fjor, skulle få enda litt tid sammen. Åse og Stig Andreasson er misjonærer utsendt fra DFEF, og hele sitt voksne liv hatt sitt virke i Frankrike. Her har de vært pionerer for Jesus i et av de mest sekulariserte landene i verden. Selv om de nå har «nådd høy alder», opplever de å gå fra «kraft til kraft» – og dere: «Selv i gråhåret alder opplever de å skyte friske skudd». Ta dette vitnesbyrdet som en oppmuntring til hvordan Herren vil holde sin hånd over deg og hva Herre kan bruke deg til, selv om kroppen noen ganger sier STOPP. (red) Vitnesbyrd / Åse Andreasson Misjonær Åse Andreasson var døden nær, og ble flyttet fra sykehus til sykehus, sykerom til sykerom. Og overalt fikk hun vitne om Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Tror du på Jesus? «Jeg ble plutselig så sjuk ved juletider og ble sendt til sykehuset i Moss. Jeg kunne knapt puste, og kom direkte inn på intensivavdelingen der jeg ble liggende med en stor oksygenmaske. Jeg hadde fått blodpropper i beinet og begge lungene. I mitt indre hørte jeg et bibelord: «Alle ting tjener den til gode som elsker Gud», samtidig ble jeg fylt med en himmelsk nærhet og sa til Herren: «Kjære Jesus blir det slik å komme hjem til deg? Er dette en forsmak på Himmelen? Men Jesus, da er jo du med i dette, kanskje er det Din måte for å kunne svare på noen av våre bønner?» Samtidig kjente jeg det som at jeg skulle dø! Og da kom et annet bibelord i mitt indre: «Enten jeg lever eller dør, så hører jeg Herren til!» Det var så vidunderlig og en glede fylte mitt hjerte! Tenk, å få tilhøre Herren! Jeg var bevisst under hele sykdomsperioden. Og Stig som satt ved min side hele tiden og holdt meg i hånden, forklarte for meg at barna fra Amerika og Berlin skulle komme. «Da tenkte jeg. . . Nå kommer de til min begravelse, men tenk, likevel var jeg fylt av glede! For jeg tenkte. . . Da får jeg jo se dem alle omkring sengen min, før jeg går ut av dette livet!» Dere forstår sikkert at når barna er i andre land, og ikke bor helt nær hverandre, så får man aldri se ALLE sammen på en gang! Etter noen timer tok de bort oksygenmasken, og nå fikk jeg oksygen fra en slange gjennom nesen. Masken hadde gjort at jeg bare hørte hva som skjedde rundt meg, men nå fikk jeg se Stig. Jeg så da at han var veldig trøtt og sorgfull, ja, veldig medtatt så han ut! Da husket jeg at vi noen dager før jeg ble syk, hadde lest fra Paulus' brev til filipperne 2,27, hvor han forteller om sin medhjelper og sier: «Han var syk - 28 ja, døden nær, men Gud gav ham medynk, ikke bare med ham – men også med MEG, så jeg ikke skulle få sorg på sorg». Det står også i Bibelen at «Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter han.» Da fikk jeg en fortrolig samtale med Jesus i mitt indre, og bad i stillhet. «Kjære Jesus, du hadde medynk med Paulus' medhjelper, og med Paulus, så han ikke skulle få så stor sorg. Kjære Jesus, Du vet at Stig er enebarn, han har ingen brødre eller søstrer. Hele hans familie i Sverige er død, Han har tre barn, men de bor i utlandet, så han har BARE meg. Kan jeg ikke få leve litt lengre, slik at sorgen ikke blir så stor for Stig?» PLUTSELIG, fikk jeg en indre forvissning om at jeg SKULLE FÅ LEVE litt til. Og samtidig kom ordene; «du lever NÅ, morgendagen vet vi ingenting om.» Det er sant for oss ALLE, ingen vet noe om morgendagen. SÅ jeg fikk INGEN TID, bare en forvissning om at Gud hadde hørt min bønn, og at jeg skulle få leve! Jeg hvisket til Stig, som også trodde jeg skulle dø, at jeg skulle få leve litt til. Ja, dere forstår at jeg hadde noen underbare dager midt i vanskelighetene? Det var en usigelig glede å få se alle barna rundt sengen min, sammen med Stig. Jeg fikk medisinen Marevan, i noen dager, og det kjentes bedre. Barna hadde tatt ledig fra sitt arbeid en uke, og skulle reise hjem til sine land 16. januar. Jeg hadde sagt til Stig at jeg ville bli salvet av brødrene i Evangeliekirken når jeg kom ut av denne intensivavdelingen, etter planen 17. januar, men samme dag fikk jeg plutselig blodstyrtning! Og ble sendt til Fredrikstad sykehus, et større sykehus 3,5 mil fra Moss. Jeg hadde mistet mye blod, og de våget ikke beholde meg i Moss, Jeg var blitt helt uten kraft, blodprosenten var går ned til under 6. Så i all hast førtes jeg til Fredrikstad i ambulanse, Stig kjørte etter med sin bil. DER i ambulansen fantes ingen redsel i mitt indre, Herren hadde jo hele tiden vært ved min side og gitt med sitt ord! Jeg kjente meg trygg, og i mitt indre kunne jeg be. Jeg var fortsatt helt klar i tanken. «Jesus, sa jeg, DU VET at jeg ville bli salvet slik som det står i Ditt Ord. I Jakob 5. Men nå ser du at jeg ikke kan det. Jeg ligger i en ambulanse, men DU har sagt i Ditt Ord, at FØR vi roper, så skal DU svare. Dette Ordet har vi allerede opplevd i Frankrike! Men når jeg kommer tilbake til Moss igjen, så vil jeg bli salvet, slik Ditt Ord sier. MEN Jesus, NÅ får Du ta deg av meg etter Ditt ord!» Jeg var kraftesløs, kjente at blodet rant, men kunne samtale med sykepleieren i bilen. Han forsøkte å ta mitt blodtrykk, det var så lavt at han ikke fant det. Jeg fortalte ham at jeg hadde tatt imot Jesus, og at jeg hadde Guds Fred i mitt indre, Under de 3,5 milene samtalet vi hele veien. Jeg spurte ham om han hadde en bibel, det hadde han, men leste den ikke. Da fortalte jeg ham hvor interessant Guds Ord var, og at han også levde NÅ, men morgendagen er ukjent for oss alle. Etter noen timer på sjukehuset i Fredrikstad, fikk jeg blodoverføring, og på tre dager fikk jeg 13 poser! Kreftene kom tilbake! Etter mange behandlinger og undersøkelser så fant de ut at jeg tålte ikke Marevan. Jeg fikk derfor et annet blodfortynnende middel gjennom sprøyter, i magen. Jeg ble bedre etter en tid, ble kjørt inn på flere forskjellige sykesaler, en dag der og neste dag i en annen sal. Vet ikke riktig hvorfor de flyttet så ofte på meg, men på alle stedene kom jeg i samtale med damen som lå ved min side. Mange bøker av dem som Stig har skrevet, blant andre: «Møte med det overnaturlige», om mennesker som hadde opplevd Gud i sine liv, fikk jeg anledning til å gi til noen syke og til noen av sykesøstrene som kom inn til meg og ville samtale. Etterpå har jeg tenkt: Hvorfor flyttet de meg så ofte? Sikkert fordi jeg ble bedre, og kanskje en annen, eller en som lå i gangen behøvde min plass i rommet? Ja, sikkert var det en av årsakene, men jeg tror også at Jesus visste at på det eller det rommet så ligger en dame som har et åpent hjerte! Meningen var jeg skulle overføres til Peer Gynts Rehabiliteringshotell i Moss 31. januar, men måtte vente noen dager på Moss sykehus. Her havnet jeg på et rom med tre senger, og lengst bort fra meg lå en ung pike. «Kjære Jesus, bad jeg, hvordan skal jeg nå henne? Hun ligger jo så langt borte.» Piken kastet opp og brakk seg ofte. Så reiser hun seg og går forbi min seng og ut på toalettet. Når hun kommer tilbake stanser hun nær min seng og sier: «Jeg håper at jeg ikke skal forstyrre deg altfor mye, jeg er syk, og går ut på toalettet slik at du ikke hører meg så mye når jeg må kaste opp.» «Du behøver ikke å gå ut, du forstyrrer meg ikke», sa jeg «og når jeg hører at du har det ondt, så skal jeg be til Jesus for deg!» Hun svarte ikke verken ja eller nei – men jeg så at hun virket litt forbauset. «Tror du på Jesus?» spurte jeg «Du forstår, jeg er så ung. Jeg er bare litt over 19 år, og har ikke tenkt så mye på dette!» «Jeg var mye yngre enn deg, da jeg fikk høre om Jesus og forstod at jeg behøvde å ha Jesus i livet mitt», svarte jeg henne, og så fortalte jeg henne om min frelsesopplevelse, og den gleden jeg hadde fått oppleve. «Å, så bra det må være å ha det slik», sa hun. «Ja, men slik kan du også få det, sa jeg, om du ber til Jesus, takker Ham for at han døde for deg, og ber han komme inn i ditt hjerte». Så siterte jeg for henne Joh. 3:16 og Ordet om at Jesus står for døren og banker, Om noen hører og slipper Ham inn, så kommer Han inn! Jeg spurte henne hvorfor hun var syk og kastet opp, om hun hadde blitt operert? «Nei», sa hun. «Jeg venter på å få et nytt hjerte. Jeg fikk et nytt hjerte for tre år siden og det har gått bra, inntil NÅ... For kroppen min vil ikke ha det lengre, og kaster det fra seg.» Jeg venter her på et nytt hjerte, det kan jeg kanskje få om en time, om noen uker, eller enda lengre. Når jeg har det ondt, så tenker jeg på min 29 bestefar som er død, Når jeg tenker på ham, så er det som om det hjelper.» «Jeg forstår at du var veldig glad i din bestefar», sa jeg. «Men du skal vite at Jesus er helt nær deg alltid, og til Ham kan du be om hjelp! Liker du å lese», spurte jeg, «Ja, jeg leser mye mens jeg venter.» «Min mann har skrevet noen bøker, blant annet en bok om: «Møte med det overnaturlige». Du vet, GUD er overnaturlig, også Himmelen og boken forteller om mennesker vi har møtt som har trodd på Jesus og opplevd noe av Gud i sine liv.» «Ja, den vil jeg gjerne ha», svarte hun. Det var blitt kveld, og jeg ringte til Stig med min mobil og sa (snakket på fransk) til ham om at jeg behøvde en bok til. Han hadde nettopp vært hos meg, og satt bilen inn i garasjen. Igjen. «Jeg trodde ikke at jeg skulle behøve noen flere bøker», sa jeg «men nå kom jeg inn på et rom der en ung pike er meget syk. men jeg vet jo ikke om hun er her til i morgen», sa jeg. «Hun er veldig dårlig.» Stig bare svarte: «Jeg tar ut bilen og kommer med en gang». Hvilket han gjorde! Den unge piken fikk boken, og ikke lenge etter så kom legen inn på rommet og sa: «Vi kjører deg ned på akuttavdelingen, så du kan få litt mer hjelp». Så ble hun kjørt ut av rommet, ikke lenge etter kom de for å flytte meg til et annet rom. For et par uker siden fikk jeg vite at den unge piken døde på akuttavdelingen under natten. Jeg ble salvet som i Jakob 5, brødrene fra Evangeliekirken sammen med Stig kom til sykehjemmet i Moss. Og det ble en underbar stund. Jeg ble stadig bedre, og har fått leve videre en stund! Nå kommer kreftene sakte tilbake: «Han er jo mektig til å gi styrke etter sykdom». (Salme 30,34) Siden jeg kom hjem, har jeg tenkt på mye av dette, «GUD VIL at alle mennesker skal bli frelst», han vet hvor mennesker finnes som har et åpent hjerte. Gud kan lede oss i ferdiglagde gjerninger! Vi forstår det ikke alltid, men må Jesus hjelpe oss så vi kan bli grepet av nøden omkring oss, og bli enda mer grepet av Jesus, så vi kan bringe frelsesbudskapet videre dit vi kommer. nr. 6 • juni 2011 oppførte meg, men jeg er blitt fortalt det siden. Jeg var nær døden og til slutt fikk jeg en overdose. Politiet fant meg under brua mi, og brakte meg til sykehuset. Da hadde jeg allerede vært uten bevissthet i ett og et halvt døgn. På sykehuset lå jeg tre dager i koma. Jeg hadde virkelig nådd bunnen. Alt var fælt. Opp av fordervelsens grav GLAD FRIØSR: Her ser vi Paul Jeremy i salongen sin. Fokus på Spania Tekst og Foto: Rose Høiland Historien om den fortapte sønn, opplevd og erfart av Paul Jeremy, som i dag er et ivrig medlem i menigheten i Marbella, Spania. Paul Jeremy sløste bort alt, men vant livet Det er en lang historie som førte Paul Jeremy til Marbella i Spania. Alt startet i Virginia, USA hvor Paul vokste opp. Til tross for at han er amerikansk statsborger gikk på skole der, ble han tidlig innblandet i latinamerikanske gjengmiljøer. Selv forteller han at det var noe man bare ble dyttet inn i. Man fikk ikke velge for de truet med å skade familien din om du sa nei. Jeg var som huset bygd på sand Allerede som femtenåring ble han fengslet for første gang. Da han var 18 år kom han i fengsel for tredje gang, og der ble han møtt med en times bibelstudie en gang i uken. - Jeg ble frelst der, sier Paul. Etter han kom ut, gikk det bra en kort stund. - To år senere falt jeg fra. Jeg var som huset bygd på sand. Problemer kom, og jeg kunne 30 ikke stå imot, sier Paul oppriktig. - Pappa hadde vært en kristen. Han gjorde sitt beste, men da jeg var 18 år, sa han til Gud: Nå får du ta deg av ham. For han klarte ikke å gjøre mer for å hjelpe meg. Selv om jeg falt fra, og havnet ut i nye problemer, var troen der fremdeles. Hver uke tenkte jeg: Neste uke, neste uke, skal jeg gå på møte. Hver gang jeg havnet i bakrus ropte jeg til Gud. Det pågikk til jeg var 38 år. Da hadde jeg sagt ”neste søndag” i nesten 18 år.” Sløste bort alt For å flykte bort fra problemene reiste han til Australia. Etter fem år i Australia flyktet han fra problemene der, og endte i Spania i 2005. - Jeg hadde penger, sier Paul. Planen var å starte opp en forretning. Men det ble fester, damer og nye fester. - I løpet av kort tid hadde jeg brukte opp alt jeg hadde på tull og et utsvevende liv. Jeg hadde 74 000 dollar da jeg kom. Det utsvevende livet begynte å ta på, og til tross for at han bodde i en leilighet, sov han vel så gjerne under en bro i stedet. Pengene forsvant og Paul gikk over til billigere drikkevarer med ulik kvalitet. ”Neste søndag” i San Pedro Hver gang han våknet og befant seg i bakrus, ba han og søkte Gud, men når bakrusen gav seg, glemte han det. En søndag derimot i San Pedro hvor Borghild og Eddie har en liten forsamling, våknet han pengelens og i bakrus som vanlig. En mann delte ut lapper og inviterte til møte. Endelig etter 18 år med ordene ”neste søndag” kom Paul. Der fikk han høre Guds Ord og fant i menigheten den kjærligheten som han hadde søkt etter. Her ble han tatt imot med åpne armer av de som var til stede. - I starten var jeg på møte på søndagen, men festet resten av uka. Ofte kom jeg på møter helt utafor, skitten og fæl. Jeg var så langt nede i mitt eget misbruk at jeg ikke husker hvordan jeg egentlig så ut eller - Borghild og Eddie kom hjem fra sommerferie i Norge og spurte etter meg. De lette til de fant meg. Jeg hadde ingenting, og trengte å komme bort fra det miljøet jeg var i for å få en ny start. Huset jeg bodde i, var sammen med prostituerte. Uten inntekt, jobb eller økonomisk støtte, flyttet Paul til en familie i menigheten i Marbella. Det skjedde i desember 2007. Paul kom kun iført det han stod og gikk i. - Jeg var klar til å ta avstand fra det livet jeg hadde levd. Ved bare nåde fikk jeg bo hos denne familien i ett år. Og jeg kan i ettertid ikke forstå at de turte å ta meg inn, men det var en risiko de kjente de skulle ta. I et helt år ønsket jeg meg en jobb slik at jeg kunne gi noe tilbake for alt det de hadde gjort for meg. Forholdene for at jeg skulle få jobb var der, men ingenting skjedde. Til tross for papirer, språkferdigheter og sertifikat, uteble jobben. I ettertid ser Paul at dette var Gud. - Mine vaner måtte forandres, og derfor fikk jeg ikke jobb. Tiden ble brukt til å delta på bibelstudier. Jeg leste Guds ord morgen og kveld. Det var for at jeg skulle formes og modnes. Det ble et år som lærte meg andre verdier. Hvordan jeg skulle administrere og leve livet mitt. Å leve uten penger og allikevel være glad, har vært en viktig lærdom. Der bodde jeg som en sønn uten å kunne bidra med penger og vi levde sparsommelig. Jeg ønsket meg ikke jobb for meg selv lenger, men for å hjelpe. Det ble alt til velsignelse for meg, slår Paul fast. grunn av mitt vitnesbyrd, men det er med meg,” forteller Paul som viser hvordan han har dekorert frisørsalongen. - Gud viste meg hvordan jeg skulle male det, sier Paul med entusiasme. To vegger står kontrastfylt mot hverandre. - Den ene veggen representerer mitt gamle liv, det som Gud har løst meg fra. Når jeg klipper kundene mine ser jeg det gamle livet i speilet. Det er bak meg og jeg blir på den måten stadig minnet om hva Gud har gjort. Veggen han står vendt mot når han jobber, er det nye livet. Frisørsalongen ligger i et tøft nabolag, og rett i nærheten av menigheten i Marbella. Her kan Paul dele sitt vitnesbyrd med sine kunder, som ofte er den type mennesker han før pleide å vanke sammen med. Paul forteller at det er ingenting han savner med det gamle livet, men han forstår menneskene der, og gleder seg over å kunne formidle evangeliet til dem. - Gud har løftet meg opp av fordervelsens grav. Å søke Gud er det eneste som gjelder. Her har Gud plassert meg slik at jeg kan være et vitne om han til andre mennesker. RIMELIG KLIPP: Her ser vi artikkelforfatteren få seg en klipp (Foto: Bjørn S. Olsen). Lever ett nytt og forandret liv Det har gått fire år siden den gangen. I dag er Paul i full gang med driften av sin egen frisørsalong som han har fått startet med hjelp fra prosjektet ”Sions Berg”. I etasjen over har han sin leilighet hvor andre som trenger det, nå får husrom. Den hjelpen han selv fikk, ønsker han å gi videre til andre. - Mitt ønske er å leve et hellig liv. Før hadde jeg så mange unnskyldninger for alt det gale jeg gjorde. Nå vet jeg, at alt makter jeg i Jesus. Jeg kan ikke lide på 31 nr. 6 • juni 2011 MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 31. mars 2011 Nytt fra misjonsog hjemmekontoret mai 2011 SWAZILAND Nye nettsider Swaziland-misjon Barnearbeid kr. 9.300,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: 3060.22.48492 SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr. 50.700,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: 8220.02.84298 Postgiro: 0532 1358308 INDIA Anna Marie Grøthe Innkommet kr.9.980,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: 7310.30.46065 Postgiro: 0530 1825058 Midler til A. Hogstads skolestipend Evang.arbeid. kr. Skolestipend: kr . Datamaskiner til skolen kr. Kasserer: Vidar Aronsen Kastanjeveien 16 A, 3022 Drammen Bankgiro: 2200.52.42499 Postgiro: 0540 0841146 SRI LANKA Svend T. Svendsen Innkommet kr. Kasserer: Bjarne Helgesen Askeveien 7, 3181 Horten Bankgiro: 3991.40.10431 JAPAN Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr. 96.716,00 Bibelspredning kr. 77.940,00 Evangelisk arb. kr. 900,00 Diverse kr. 1.275,00 Gave India kr. Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva Bankgiro: 6138.06.24345 Postgiro: 0530 1875772 Lisbeth og Harald Bjerkeng Innkommet kr. 31.616,00 Bibelspredning kr. 1.500,00 Kasserer: Magnus Bjerkeng Museumsveien 2, 1807 Askim Bankgiro: 3000.18.03693 Inga og Roald Lidal Innkommet kr. 86.750,00 Bibelspredning kr. 25.300,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: 3495.20.41810 Postgiro: 0530 3188349 ARGENTINA Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: 1100.10.88655 Eva og Geirr Standal Innkommet kr. Evang.arbeid kr. 19.350,00 Annet kr. 5.005,00 Kasserer: Tanja Naglestad Njerveåsen, 4521 Spangereid Bankgiro: 3138.10.25244 Irene og Jan Andrè Langåker Innkommet kr. 52.766,50 Prosjekt kr. Bygg kr. Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Bankgiro: 3361.12.24422 Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr. 4.800,00 Kampanjevirks. kr. 12.250,00 Kasserer: Tor Arne Lohne Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal Bankgiro: 3138.51.24557 Postgiro: 0540 0761053 Olaug og Berner Solås Innkommet kr. 72.271,50 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.64.08998 Barnehjemmet Los Sarmiento Barnehjem kr. 30.917,79 Diverse kr. 15.000,00 Kasserer: Helge Nupen Veamyr 80, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3108.07.07560 Postgiro: 0530 5652573 BRASIL Turid Dahl Stokland Innkommet kr. 66.528,00 Sosialt arbeid kr. 6.800,00 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.11.39360 underhold Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr. 9.633,Skoleprosjekt kr. 5.580,Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: 1638.11.54487, underhold Postgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr. 81.611,00 Kasserer: Turid Linnerud Sosialprosjektet ”Nytt Håp” Innkommet kr. 165.735,00 Kasserer: Grethe Gravdal Nysæterneset 37, 5415 Stord Bankgiro: 3361.10.37185 May-Lise og Gunnar Standal Innkommet evang.arb. kr. 12.385,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: 5140.05.39425 Postgiro: 0530 2907848 MEXICO Rose og Rino Høiland Evangelisk arb. kr. 32.497,00 Prosjekt kr. Kasserer: Ellen Åse Thu Kongeveien 22, 3188 Horten Bankgiro: 9004.05.21207 GRØNLAND DFEF Grønlandsmisjonen Innkommet kr. 3.000,00 Kasserer: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal Bankgiro: 1607.55.04482 Postgiro: 0823 0798800 FRANKRIKE Åse og Stig Andreasson Evangelisk arbeid kr. 7.550,00 Kasserer: Magnus Frosterød Sjulerød, 1592 Våler Bankgiro: 1080.17.88055 SPANIA Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr. 86.513,00 Evang. arbeid kr. 34.950,00 Støtte til husleie kr. 25.000,00 Prosjekt ”Sions berg” kr. 36.113,00 Kasserer: Arna Fossdal Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira Bankgiro: 3030.23.38651 32 Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr. Kasserer: Mette Olsen Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen Bankgiro: 3361.64.08920 Postgiro: 0530 2703452 Tone Dysjaland Innkommet kr. 49.090,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: 3290.20.33717 LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr. 6.985,00 Evangelisk arbeid kr. Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: 5194.05.02865 Postgiro: 0531 4826657 De Frie Evang. Forsamlinger Østeuropamisjonen "En hjelpende hånd" Innkommet kr. 35.223,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: 3085.30.12625 Postgiro: 0530 1619725 UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr. 2.850,00 Nasjonale arbeidere kr. 1.900,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: 3138.25.45470 NORGE De Frie Evang. Forsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalg Innkommet kr. 4.939,00 Skinneneveien 236, 3178 Våle Bankgiro: 8220.02.84050 De Frie Evang. Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr. 8.750,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Magnus Barfotsgt.62 3046 Drammen Bankgiro: 2200.26.61334 Postgiro: 0532 1271881 Står det ikke noe beløp oppført, er det pga at misjonskasserer ikke har sendt inn beløpet, eller at det rett og slett ikke er kommet inn gaver. Vi er nå i innspurten før vi kan lansere de nye nettsidene for DFEF. Dersom vi holder skjemaet skal disse være klare til lansering under årets sommerstevne. De nye nettsidene vil kombinere tradisjonelle nettsider med de sosiale mediene Facebook og Youtube. I fremtiden vil Facebook bli en viktig kanal for å knytte informasjon mellom misjonsvennene i Norge og misjonærer og nasjonale medarbeidere i utlandet. Vi ber om forståelse for at nettsidene ikke er komplette ved lansering, men de vil bli videreutviklet og komplettert etter hvert. Strukturell utvikling Som noen kanskje husker ble det på FLK 2010 gitt klarsignal for å sette i gang en utredning vedrørende DFEF sin struktur. Denne prosessen vil bli tatt i faser, med ett og ett område. På årets landsmøte vil omsorgsrådets mandat og struktur bli drøftet. Senere på høsten vil en egen samling for predikanter ta for seg det som har med predikantene og predikantenes arbeidssituasjon. I denne prosessen vil det også bli tatt opp på en videre basis dette som har med anbefalingssystem for predikanter og misjonærer. I forbindelse med høstens misjonskonferanse legges det opp til en drøfting av strukturen rundt misjonærene. Dette med bakgrunn i den nye arbeidssituasjonen for mange av våre misjonærer i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidssted. Bibelskole? Vi vil minne om at DFEF har et meget godt alternativ til de av bevegelsens unge og eldre som vurderer et år eller to på bibelskole. Med undring erfarer vi at mange frie venner søker seg inn på eksterne bibelskoler, uten å vurdere KraftskolenSBI som et alternativ. Med tanke på teologi og identitet mener vi at KraftskolenSBI er en viktig ressurs for bevegelsen. Vi vil derfor oppfordre alle til å tale vel om, informere om og anbefale vår egen skole til de som vurderer å gå på bibelskole. Spesielt vil vi henstille til menighetsledere og forkynnere om å være proaktive i forhold til vår egen Bibelskole. Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om. Misjon – på liv og død Alicia hadde i mange år drømt om å dra til Afrika på en misjonstur. Men Alicia var fra Latin-Amerika og med de få midlene hun hadde til rådighet så det hele ut til det bare skulle bli en drøm og ikke noe mer. Helt til menigheten hun gikk i fikk en ny pastor for ett års tid siden. Da pastoren ble kalt til menigheten, satte han en betingelse: at han kunne få lov til å ta en tur til Afrika. Det gikk menigheten med på. Pastoren ville ikke dra alene, han ville ha med så mange som mulig fra menigheten også. Det endte med at 9 personer også ville ta turen. Det var utrolig å se hvor ivrige de var for å skaffe de nødvendige midlene. De solgte T-skjorter, kaker, brukte klær, mat og såpe. De utfordret alle til å gi og menigheten ga det de kunne. Til slutt hadde de ikke bare nok til flyreisa, men også til hundrevis av bibler og kristne bøker. Andre samlet også inn ting de kunne ta med. Tilsammen klarte de å få med seg 750 kg med bibler og bøker de kunne dele ut. I Afrika følte Alicia seg hjemme blant kjære søstre og brødre. Med glede forkynte hun Guds ord overalt hvor hun kom. Etter et par uker måtte hun og de andre fra menigheten reise hjem, men dette hadde gitt mersmak! Hun ville så gjerne dra tilbake igjen. Ikke lenge etter at hun kom hjem, ble Alicia syk. Legene fant raskt ut at hun hadde fått malaria og hun ble lagt inn på sykehuset. En av sykepleierne sa til henne: ’Hvorfor i all verden dro du til Afrika? Visste du ikke at det var farlig der? Dro du dit for å få malaria?’ Rolig svarte hun: ’Jeg dro ikke dit for å få malaria. Jeg reiste for å dele med andre det som er mest kjært for meg, nemlig Guds kjærlighet. Folk der trenger også å høre mer om Gud, og hvis jeg får muligheten så skal jeg tilbake dit.’ Dessverre så får Alicia aldri mer sjansen til å dra tilbake. Etter en kort og intens kamp mot sykdommen fikk hun istedet komme til et bedre sted. Hun ble gravlagt i tøy hun hadde fått i Afrika. De to døtrene hennes priste Gud for at moren hadde fått oppfylt sin drøm om å være misjonær i Afrika – selv om drømmen ble kortvarig. Alle som reiste på samme turen er ivrige for dra tilbake, inkludert en av de andre som også ble alvorlig syk av malaria. Heldigvis har han nå kommet seg igjen. Selv sykdom og død har ikke satt en demper på deres iver. De er kanskje mer ivrige nå, fordi prisen på dette prosjektet var så høy - og hvis det ikke hadde vært for Jesu død på korset, så ville ingen ha vært i stand til å gjøre noe som helst. De er helt enige med Paulus: ’ Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø.’ 33 nr. 6 • juni 2011 DFEF og misjon Personlig relasjon Fokus på misjon (del 2): Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen Foto: Fra arkivet I forrige nummer av DGB skrev vi noe om hvordan misjon har utviklet seg gjennom de siste 100 år. Denne gang vil vi skrive noe om hvorledes det endrede syn på misjonstjenesten vil påvirke DFEF i fremtiden. DFEF har hatt en tradisjon for at den enkelte misjonær har vært ansvarlig for sitt eget underhold. Dette betyr at det har vært en nær relasjon mellom misjonæren og støttepartnerne i Norge. Misjonæren har før utreise, og de ganger de har besøkt Norge over en lengre periode, reist rundt og besøkt alle DFEF sine menigheter. På denne måten har de vedlikeholdt relasjonen og samlet inn penger til underhold. I tillegg har de under sitt opphold i misjonslandet sendt personlige brev og nyhetsinformasjon hjem til giverne i Norge. I fremtiden tror vi at mye av DFEF sin misjonsinnsats vil drives gjennom nasjonale medarbeidere. Vi ser allerede at en del av de tradisjonelle landene vi har drevet misjon i har overtatt ansvaret for misjonsarbeidet. Dette gjelder bl.a. i Swaziland, Kongo, Frankrike og Grønland. I tillegg har vi en del land hvor nasjonale medarbeidere arbeider hånd i hånd med norske misjonærer. Utfordringen blir da at vi i Norge må endre fokus i forhold til hvorledes vi tenker rundt den økonomiske støtten. Vi tror det er utopi og tro at de nasjonale medarbeiderne vil klare å skape den samme nære og direkte relasjonen til misjonsvennene som de norske misjonærene har klart. Dette skyldtes mange faktorer. For det første er DFEF en liten bevegelse, og båndene mellom de enkelte er ofte tette og korte. Alle kjenner noen som kjenner noen… Den lokale utsendermenighet har gjerne også vært den største økonomiske støttepartner. Man har følt et moralsk ansvar overfor den man har vært med å fostre og sende ut. Når man så skal begynne å støtte nasjonale medarbeidere er dette ofte bare personer vi har hørt om, og kanskje sett på et bilde. De færreste har et nært forhold til de nasjonale, som oftest omtales i flertall, og ikke i entall slik vi gjør med våre “egne”. Den andre grunnen for at relasjonene mellom de nasjonale medarbeidere og misjonsvennen kanskje ikke blir like gode er på grunn av språkbarrieren og evnen til å kunne kommunisere inn i den norske kultur. Som nordmenn vet vi hvordan andre nordmenn tenker og hvorledes vi best kan kommunisere for å nå hjertene. Som utlending har man ofte en annen vinkling og en annen verdensoppfatning. Dette er med å påvirke hvorledes man kommuniserer. Dessuten er de fleste nasjonale medarbeidere så opptatte med sine daglige tjenester og gjøremål at informasjon og kommunikasjon med omverdenen blir siste prioritet. Fra DFEF sin administrasjon sin side vil vi derfor oppfordre og utfordre alle misjonsvennene og de lokale menigheter til å forberede seg 34 på å begynne å tenke annerledes rundt den økonomiske støtten til misjonen. Vi vil også fra administrasjonen sin side legge til rette for støtte til nasjonale medarbeidere på mange forskjellige måter i tiden fremover. Dette handler om å bruke de nye sosiale mediene til i informasjon. (websider, Facebook, Twitter etc). Vi vil invitere nasjonale medarbeidere til å besøke Norge i forbindelse med stevner og konferanser. I tillegg vil det i fremtiden arrangeres flere turer lik den som ble arrangert til Swaziland i forbindelse med kirkesenteråpningen i Nhlangano. En slik tur er med på å skape en forståelse for deltagerne i forhold til hvordan den lokale menighet i misjonslandet arbeider, hva utfordringen er, og hvilke personer som står i tjenesten. Fordeler ved å satse på nasjonale medarbeidere Vi tror det har vært rett misjonssatsing av DFEF de første 100 årene å sende ut norske misjonærer. Derom hersker det ingen tvil. De har hatt, og vil fortsatt ha en viktig oppgave i det å formidle evangeliet og bygge menigheter. Men vi tror også at dreiningen over på nasjonale medarbeider vil gi noen fordeler. For det første er forståelsen av kultur, språk og moral enklere for de “innfødte”. Som innflyttere til et fremmed land, går det årevis før man har ervervet seg den forståelse og kompetanse man trenger for å kunne nå inn til de nasjonale. Som “innfødt” medarbeider kjenner man språk, kultur og tankesett på en slik måte at man kan gå rett inn i tjenesten uten “kulturell akklimatisering” For det andre vil som regel misjonsmidlene nå lenger ved støtte til nasjonale medarbeidere enn til norske utsendinger. Dette skyldtes ikke at de norske misjonærer nødvendigvis stiller større krav til fasiliteter etc. enn de nasjonale, men heller at det er flere strukturer som skal falle på plass for de norske enn de lokale. Vi snakker om flyreiser, skoleplasser til barna, pensjonsordninger og skatter/avgifter i Norge etc. Behov Pr. nå har vi allerede en del nasjonale medarbeidere som blir støttet med midler fra Norge. Vi opplever at det er store utfordringer å samle inn de økonomiske midler som trenges for å dekke de løfter som er gitt til disse. For tiden trenger vi støtte til følgende nasjonale: Graciela i Argentina. Arbeider som sekretær for misjonen i Argentina. Tita og Luis i Mexico. Arbeider som menighetsplantere. Adolfo Paz fra Brasil. Arbeider som misjonær i Portugal. Evangelister og pastorer i Swaziland. Nasjonale medarbeidere i India. Pastor: Terje Govertsen har virket som pastor siden januar 2010 (arkivbilde). Nye forkynnere Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Arkivet DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg (MHU) har gitt anbefaling til fire forkynnere. Flere forkynnere i DFEF Betania Kristiansand går foran som et godt eksempel og søkte tidligere i år om anbefaling av tre nye forkynnere. Dette er alle personer som har virket i tjeneste for Jesus en periode og talt i flere av våre menigheter. Brynjulv Tørre har i flere år virket innen Pinsebevegelsen, men har de to siste årene vært engasjert i lederskapet i Klippen Sætre. Her har han blant annet vært med å forkynne Guds ord. Det er mange menigheter i DFEF som har aktive forkynnere som dessverre ikke har anbefaling som forkynner. I praksis betyr det i dag at de ikke står oppført i vår adressebok. Men MHU arbeider i disse dager med en gjennomgang rundt dette med anbefalinger av forkynnere. Det kan godt hende at det vil føre til en del nye retningslinjer i forhold til det å være forkynner i DFEF. Det er meningen at forkynnerne selv, gjennom en samling til høsten, skal være med å utforme eventuelle nye retningslinjer. Uansett har flere av DFEFs menigheter godt av å ta en ”opprydning” og ikke minst, se at de gjennom lokale forkynnere kan være med å velsigne andre forsamlinger. DFEFs adresseliste over forkynnere har blitt tynnet ut de siste årene, og flere er pensjonister og fritidsforkynnere. Det trengs flere arbeidere – spesielt evangelister og ikke minst: Barne- og ungdomspastorer. Anbefalinger fra menigheter Bjørn Bergkvist, (68 år) Betania Kristiansand Bjørn har gjort oss i Lederrådet i Betania, kjent med at han nå føler kall til, og en sterk trang til å være med å forkynne evangeliet. Vi i lederrådet vil derfor gjøre dette kjent for våre menigheter, og anbefaler han både til vennenes forbønn og til å bruke han der hvor det måtte være behov. Bjørn har tilhørt menigheten Betania, Kristiansand i cirka 30 år. Han var en tid med i søndagsskolen, vært formann i AL Betania, og var formann i byggekomiteen under siste utbyggingen av Betania. Bjørn har de siste åtte årene hatt sitt arbeid i stiftelsen Shalam, som arbeider med stoff og alkoholmisbrukere. Han har vært aktiv både i rehabiliteringsarbeid, fengselsarbeid og i driften av bruktbutikken. Vi kjenner Bjørn som en oppriktig kristen med iver etter å vinne mennesker for Guds Rike. Når han nå ønsker å bruke ennå mer av sin tid til å forkynne i ulike sammenhenger, vi vil gjerne være med å legge til rette for det, også ved å gjøre dette kjent for menighetene. Kristiansand Tore Stray (eldste), Olav Dahl (eldste), Kennet Thorsland (eldste), Hilde Lunde (medlem lederråd) og Elfi Fjelvang (medlem lederråd) Kontaktinformasjon: Adresse: Nikkelveien 9, 4629 Kristiansand Tlf: 97532099 Epost: bj.bergkvist@gmail.com 35 nr. 6 • juni 2011 Brynjulv Tørre, (71 år) Klippen Sætre Brynjulv har vært medarbeider og forkynner i menigheten i ett år. Han er en stor ressursperson og brenner spesielt for misjonsarbeid. Hans forkynnelse er preget av behovet av å bringe evangeliet ut til nye mennesker. Han taler ofte om Den Hellige Ånds gjerning og virke. å ikke være “utlærd,” men med stor iver, kreativitet og et varmt hjerte har han utført sin tjeneste på en måte det står respekt av. Han har lagt ned mye arbeid med ungdommene, knyttet kontakter med nye mennesker, knyttet til seg medarbeidere i forskjellige oppgaver, vært en god støtte for vår ungdomspastor og juniorarbeider. Den utadrettede virksomheten ligger på hans hjerte, og nye møteformer/ møteplasser er kommet på plass. Terje er en god medarbeider, har klare holdninger, meninger og fremtidsvisjoner, men evner også til å lytte til andre sine synspunkter. På vegne av menigheten: Ledende eldste Kjell Ole Nilsen; menighetstjener Julius Bokma og senior eldste: Egil Børresen Vi anbefaler vår bror til vennenes forbønn. Terje er også åpen for å besøke andre menigheter. Kontaktinformasjon: Adresse: Nordre Sætrev. 40, 3475 Sætre. Postadresse: Box 100, 3476 Sætre Kontaktinformasjon: Bregneveien 47, 4620 Kristiansand Tlf: 45502476 Epost: terje@betaniakrs.no I ekstraordinært menighetsmøte 6. februar 2011 gav menigheten DFEF Klippen, Sætre Tørre anbefaling som forkynner. Terje Govertsen, Betania Kristiansand Menigheten Betania Kristiansand, er glad for å kunne presentere og gi anbefaling til vår pastor. Terje begynte som pastor hos oss januar 2010. Han har vokst opp i et troende hjem i Søgne, og har tilhørt menigheten Betania i over 20 år. Han ble gift med Sonja, en av de tre i den ikke ukjente “Trioen” fra Kristiansand. Der utgjorde han etter hvert den fjerde personen, som hadde plass ved pianoet. Terje er blitt 43 år og har i hele sin tid i menigheten vært en positiv og varm bror, med hjerte for Guds sak og for menigheten. Han har lagt ned mye arbeid med sang/musikk-grupper, og fått frem ungdomsgrupper, som er med og tjener Herren. De senere år har han følt kallet vokse seg sterkere og klarere, og følte seg etter hvert klar for å gå inn i den krevende oppgaven som menighetens pastor. Noen var naturlig nok en del betenkt ved å ansette en pastor uten erfaring som forkynner, med de store utfordringer og krav som settes til en pastor i vår tid. Terje har gått til oppgaven med erkjennelse av Hans Martin Skagestad, Betania Kristiansand kampanjer har brakt nye mennesker inn i barne- og ungdomsarbeidet vårt. Hans Martin har sett verdien av å knytte til seg flere ledere, og være med å inspirere og veilede disse. Gjennom “One80”, som ungdomsarbeidet vårt heter, har han satt i gang team som hjelper andre menigheter med å komme i gang og drive ungdomsarbeid. Vi har lært Hans Martin å kjenne som en varm kristen, med stor iver etter å vinne nye mennesker. Med oppvekst i en pastorfamilie, er han godt inne i hva tjenesten kan innebære. Hans far var i mange år pastor i pinsemenigheten i Kirkenes, og er nå en av pastorene i Filadelfia Kristiansand. Hans Martin har også vært benyttet flere ganger som taler i menighetens søndagsmøter, og han er både frimodig og utfordrende i sin forkynnelse. Han har også besøkt flere av våre menigheter, og er åpen for å bruke noe av sin tid til reisevirksomhet. Som menighet er vi takknemlig for å kunne anbefale vår bror, og tror han vil være til velsignelse der han kommer. Kontaktinformasjon: Adresse: Gislemyrveien 2C, 4621 Kristiansand Tlf: 92482011 Epost: hansmartin@betaniakrs.no Menigheten Betania Kristiansand, har den glede å kunne presentere enda en ny forkynner for våre menigheter. Hans Martin Skagestad, 25 år, har vært ungdomspastor hos oss i fem år til våren. Kristiansand 14. mars 2011 Tore Stray (eldste), Olav Dahl (eldste), Kennet Thorsland (eldste), Hilde Lunde (medlem lederråd) og Elfi Fjelvang (medlem lederråd) Presentasjon av forkynnere Bjørn Bergkvist, Betania Kristiansand Brynjulv Tørre, Klippen Sætre Jeg er 68 år gammel, ble frelst som en 34 år gammel, bøyde kne hjemme. Var trøtt av det livet som jeg levde. Ba ganske enkelt om du finns Gud, så må du ta meg som jeg er. Du vet at dette med å ta seg sammen ikke funker for meg. Hadde troende svigerforeldre som jeg vet ba for meg. Jeg er gift med Annie og har fem barn. Jeg ble født i Porsgrunn 29.08.40., og vokste opp i ”Den frie Evangeliske menighet Porsgrunn”, som det står i nytestamentet jeg fikk etter syv år på søndagsskolen. Jeg ble døpt og tillagt Evangeliehuset Porsgrunn i 1958. I 1967 flyttet jeg til Karmøy, videre til Sverige i 1967 og til Røyken i 1971 og gikk inn Salem Åros. Vi bor nå cirka 100 meter fra Klippen Sætre i Hurum. Som totalt kirkefremmed begynte jeg etter en tid å søke etter en menighet og havnet etter hvert i Betania. Jeg ble frelst i 1976 og døpt i vann året etter (Egil Solheim foretok dåpshandlingen). Foruten en periode i en bydelsmenighet i Vågsbygd (Pinsemenighet) har jeg tilhørt Betania siden. Har vært så heldig å få være sammen med Arne Gundersen, Egil Solheim og Frøys Hindar på en tur til tidligere Sovjetunionen med nytestamenter på russisk. Siden har jeg hatt god kontakt Gundersen og Hindar, som gjerne kan oppgis som referanser hvis noen ønsker mer informasjon om meg. Jeg er ansatt i stiftelsen "Shalam" som driver arbeid blant narkomane og andre utslåtte i Kristiansand. Shalam arbeider tett sammen med blant annet Maritastiftelsen. I forhold til behandling av narkomane, mener vi at Jesus er løsningen fremfor metadon eller subutex. En del år har jeg også vært engasjert i Shalams fengselsarbeid. Ellers har jeg vært gift i over 40 år og har barn og barnebarn. Jeg kjenner at jeg ønsker å formidle Guds kjærlighet til mine medmennesker. 1. Joh 1, 7-8 er dyrebare for meg, og minner oss om at Jesu blod renser fra all synd – og det står i presens. Alle som vil kan komme til Jesus! Bjørn Bergkvist, Kristiansand Misjons- og hjemmeutvalget har i møte 30. april gitt anbefaling til Bjørn Bergkvist, Brynjulv Tørre, Terje Goversten og Hans Martin Skagestad. Det er sendt skriftelig brev til forkynnerne med bekreftelse av tiltredelsen. De vil bli tatt inn i DFEFs adressebok ved neste utgivelse under kategorien: Forkynnere. For Misjons- og hjemmeutvalget Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen 36 De to siste årene har jeg deltatt fast på møter i Klippen Sætre – det siste året har jeg også vært med i lederteamet som medhjelper og forkynner. I 1998 fikk jeg en tiltale fra Gud om å forkynne evangeliet og sluttet da som eldste for å reise litt mer. Fra 1975 har jeg drevet et eget instrumenterings- og automasjonsfirma, B. Tørre a/s, og har dermed frihet til å besøke menigheter over hele landet. Jeg tar aldri honorar, men setter pris på en gave til misjonen. For øyeblikket støtter jeg videreutdanning til fire ungdommer i Bolivia og Kenya. Jeg hilser dere med 1. Peter 4, 11: ”Om noen taler, han tale som Guds ord.” Og som det står i Apg 4, 20: ”Vi taler om det vi ser og hører...” Ikke minst: Å være fylt av Den Hellige Ånd og ”tale om Guds store gjerninger” som vi leser om i Apg 2,11. Det hadde vært fint med en anbefaling fra DFEF, for å kunne besøke noen av ”våre” menigheter, da jeg på alle måter føler meg hjemme hos alt Guds folk. Broderhilsen Brynjulv Tørre, Sætre Dette har vært fem år med god vekst i ungdomsarbeidet på flere måter. Hans Martin har en sterk utadrettet tjeneste. Skole- og gateevangelisering, samt utadrettede evangeliseringsmøter/ Anbefaling fra MHU På Salem har jeg hatt ansvar for junior og tenåringsarbeid, skoleteam og Royal Rangers. Har vært kasserer for flere utbygginger på Salem og misjonskassen. Helt siden 80-tallet har jeg vært misjonsleder, og eldste i åtte år fra 1990 til 1998, og en kort periode forstander. Har fra 1998 vært forkynner i Pinsebevegelsen med anbefaling fra Salem Åros. Har vært leder for Sør- og Øst-Afrika utvalget i Pinsebevegelsens Ytremisjon (PYM) i tre år og var da med i styret for PYM. Likeledes flere år i styret for PYMs Barnehjelp. Siden 1978 har jeg reist en rekke ganger til Kenya, Uganda, Brasil, Bolivia, Ukraina og Romania for å besøke misjonærer og overse prosjekter. Har også hatt som oppgave å samle inn penger til misjonsprosjekter. Ved Thessalia misjonsstasjon i Kenya ble en stor konferansehall innviet 29.11.09 – hvor vi samlet inn 900 000 kroner. Fra begynnelsen av nittitallet og fram til 2002 har jeg også vært involvert i innsamlingsarbeid for Ukraina og Romania. Terje Govertsen og Hans Martin Skagestad sine vitnesbyrd har blitt presentert i bladet tidligere. Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien 20 4276 Vedavågen Mobil: 480 03 520 E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com DGB på nett: www.detgodebudskap.no Ekspedisjon: Det Gode Budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no Kontonr: 3000 15 47522 Trykk: Europrint Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år. 37 Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) nr. 6 • juni 2011 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Hobby Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135! • Natursteinsmuring • Komplette løsninger • Grøfter • Tomter • Byggefelt Velkommen 7EPXZIVOIX1ERHEP 8PJ*E\ Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte Fredag kl. 19.00 Møte Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: wilsko@c2i.net Vil du ha en bank som kjenner deg? Betania Åseral Onsdag kl.17.00Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no DFEF i Norge Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.no Konto: 8220.02.84050 Misjonskalenderen: Konto: 8220.02.84069 Totalleverandør av møbler til forsmalingslokaler Falk Møbler A/S Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Engene 3 3000 Drammen Tlf 32 83 85 00 Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndagkl 11 Høytidsmøte Kl 19 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Velkommen til Betania, Kristiansand! Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf. 53 42 85 40 E-mail: post@innvar.no www.innvartrapp.no www.betaniaaseral.no w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o Tirsdag kl. 18.30: Bønn Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte 5440 Mosterhamn Mobil 901 72 549 Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank. Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet. Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk. Drammensveien 269 3420 Lierskogen Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10 Hørmann garasjeporter og portautomatic For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene www.saronakra.no Kontorsekretær: Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: olsen@dfef.no 38 Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES www.floenkirken.no Manager/operator for Carten Shipping as Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: 53 42 64 42 Mobil: 994 05 887 E-post: werner.lidal@gmail.com Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem? gunnar@andaas.com - 70 07 85 11 - www.andaas.com 39 nr. 6 • juni 2011 B-BLAD Returadresse: DET GODE BUDSKAP Skinneneveien 236, 3178 Våle Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse