Regn med oss nr 1
HelgelandsKraft informerer REGN MED OSS www.helgelandskraft.no HK til stede i alt næringsliv Side 5 Personlighet gir suksess Bedre samhold på Helgeland Side 7 Side 8 «Monstermast» eller kabelgrøft Side 4 1 2011 leder 2 Forventninger og motsetninger Nærhet til eiere, kunder og medarbeidere skaper forventninger. Forventninger er positive og gir energi og retning men kan av og til gi grunnlag for motsetninger. Forventningene kan i visse tilfeller stå i motstrid med hverandre. Som kunde syns jeg strømmen er dyr, nettleien syns jeg burde vært lavere, jeg har forståelse for at anleggsbidrag kan oppfattes som urimelig. At enkelt kunder får betalingsproblemer og derigjennom påfølgende inkasso saker er ubehaglig for kunden. Jo nærmere tjenesteleverandøren er til eieren, kunden og medarbeiderne jo tydeligere blir forventningene og jo klarere blir motsetningene. HelgelandsKraft er et Helgelands basert selskap eid av Helgelands kommunene og hvor i hovedsak all virksomhet foregår på Helgeland. Investeringer og drift er i stor grad bestemt av ytre rammebetingelser. De investeringer som gjøres og de verdier som skapes legges i all hovedsak igjen på Helgeland. Så må vi antakelig leve med at det av og til oppstår motsetninger mellom forventninger som stilles til selskapet fra ulike parter. Det er selskapets oppgave å forsøke å ballansere forventningene og motsetningene på en slik måte at det i det lange løp gavner den enkelte, eierne, medarbeiderne og til syvende og sist Helgelandssamfunnet. Arnt Johan Hugaas MÅNEDLIG: Over ferien regner Arild Magne Larsen med at kundene til HelgelandsKraft vil få faktura hver måned. Månedlig faktura – halve prisen Til sommeren planlegger HelgelandsKraft å innføre fakturering hver måned. Det er i tråd med omleggingen i flere kraftselskap. – Vi har forhørt oss på andre kanter av landet, og hører at kundene er fornøyd med å få ei mindre regning hver måned, framfor å samle opp to måneders strømforbruk i ei stor regning, sier lede for systemdrift Arild Magne Larsen. HelgelandsKraft har ca 42.000 kunder. Av disse er ca 2.000 store bedriftskunder. Disse får strømforbruket avlest automatisk gjennom hvert døgn og faktureres allerede hver måned. For disse kundene blir det altså ingen endring. De resterende 40.000 kundene er grovt sett private husholdninger. Disse leser av målerne sine annenhver måned og får følgelig seks regninger i året med to måneders forbruk. I løpet av sommeren vil også disse kundene får faktura hver måned. – Vårt håp er at alle kundene vil lese av målerne sine hver måned. I motsatt fall må vi stipulere forbruket, slik vi også gjør i dag når avlesningen er forsinket. Så sterkt vi kan anbefaler vi kundene å bruke elektroniske muligheter både til måleravlesning og betaling. Utsending av tradisjonelle regninger på papir er lite miljøvennlig og kostbart. Derfor håper vi at stadig flere vil velge efaktura og avtalegiro. I dag leverer vi strøm i to måneder før vi sender ut regninger. Det er uvanlig lang kredittid og belaster selvsagt vår likviditet. Slik sett er månedlig fakturering også en fordel for oss sier, Larsen. NVE har som ambisjon at samtlige strømkunder innen 2018 skal få målere som kan avleses automatisk kontinuerlig. Denne omleggingen er et skritt på veien. Forståelse for sterke reaksjoner Hva mener du om å få strømregningen oppdelt i månedlige beløp? I høst hadde vi to eksempler på at husbyggere måtte ut med store summer for å få innlagt strøm. Og tro meg, jeg har forståelse for de sterke reaksjonene, sier direktør Ove Brattbakk i HK. Jarl Stian Johansson, Selfors, Mo i Rana For HK er det klart en bedriftsøkonomisk fordel. Inntil man lærer seg å lese av måleren hver måned, vil det nok bIi mange stipulerte strømregninger. For min del vil månedelige faktura bidra til en bedre oversikt over strømforbruket. Alle kunder som ønsker å knytte seg til nettet har krav på dette (HelgelandsKraft har leveringsplikt). Men samtidig har kraftselskapene anledning til å kreve anleggsbidrag, dvs. kunden kan påregne og måtte betale store deler av kostnaden selv både ved nytilknytninger og forsterkning av nettet. Det er to hovedgrunner til at anleggsbidrag praktiseres. For det første skal det forhindre at unormalt høye etableringskostnader skal belastes fellesskapet i form av økt nettleie. Dernest ønskes etablering styrt til områder som kan forsynes med lav infrastrukturkostnad. Tidligere opererte HK med ulike bunnfradrag (HKs andel av kostnadene) ved anleggsbidragsberegninger. Vi ga større fradrag til enebolig enn til hytter, og til større bedrifter kunne vi aksep- 4 Nyheter REAKS J når de ONER: To eks må bet ale for empler fra Ra kraftle ANLEGG dning o na Blad på at SBIDRA G MÅ g trans fo BETALE 184.00 format lk reagerer 0 FOR TR AFOOG KA or. BLER Tirsdag 19. UTREDE T: det og at Henrik Johansen sier at Foto: Øyvdette viste seg å ikke være et mindre alter ind Brat nativ samfunns t økonomis allerede er utrek godt nok. Utredn allered ing er e gjort RA tere kostnader opp til flere hundre tusen før kunden ble avkrevd et anleggsbidrag. Vi differensierte etter antatt strømuttak i framtida. En stor kunde betaler også mye i nettleie, og på den måten kunne vi få forsvarlig økonomi selv om det kostet mye å etablere strømforsyningen. Men slik differensiering tillater ikke myndighetene lenger. Hvis prisen for å få strøm fram til husveggen blir under 15.000 kroner dekker HK alt, mens kostnader over 15.000 må betales av den enkelte bestiller. Dette prinsippet gjelder for alle, også for dem som kjøper tomt i større boligfelt, selv om kostnadene er innbakt i tomteprisen. Noen reagerer også på at de ikke blir eiere av linje og eventuelt trafo de investerer i. Da måtte de i tilfelle stå ansvarlig for drift og vedlikehold, noe som i praksis er umulig. Derfor står HK som eier og tar alle driftskostnader. Vi fører 10-årsregnskap med slike anlegg. Hvis flere knytter seg til anlegget i mellomtiden vil de første få refundert forholdsvis sine investeringer, sier Brattbakk. I løpet av 2010 har HK ca 40 «store» saker om anleggsbidrag der kunden må betale fra 100.000 kroner og oppover. Med stort og smått behandlet HK ca 300 saker om anleggsbidrag i fjor. oktober 2010 RanaBl ad Tirsdag 19. oktober 2010 Nyheter d stipenfriste n ut Deler ut ber går du en – 15. okto Har ND: stipend. du NORDLA NSBs miljø er støtte til, må for å søke ønsk sleder for sak du som strekning god miljø Hansen, Dette sier ere Bjørn-Tore søke nå. sbanen, r som tidlig Nordland flere prosjekte . om forteller nd fra NSB sernets miljøstipe tatt NSB-kon til innhar mot ålet med inspirere – Form jønne og er å påsk stipend et bed sjoner og jekter. sats for organisa e miljøpros til flere penger hatt god onalparksensom har Nasj eninger tok Nordland CO2til sine sI 2008 mot kroner fra NSB Utvikling 000 elever, og i støtte ter 100. t mot skole kroner uker rette al fikk 50.000 fysisk aktiSaltd binerer fokus i som kom sier Hansen. jekt ssthet, til et pros miljøbevi vitet og 55 00 .no Tlf 75 12 en@ranablad ps reedaksjoneord rnttip SMS: Kod) til 200 5 (ditt tips le lang, g Jazzfe Kongsber or oppfordre loka et bevisst har Jeg vil derf festivaler som ndet, for og miljøstipe noen ekseninger s om å søke er for miljøfoku være mulighet det her kan sier han. er, tra kron ere alter viktor.hog utreplassen nativ seth@ranabseth Tlf. 75 12 lad.no kom fram i Rana. Utre for fly55 28 Hedda Hiller Kote kom lang til at dette alterdningen hedda.kot nativet I fredagen funnsøko t dårligere eng@ranab ng Tlf. 75 12 ut sam nom lad.no lands Blad s utgave av 55 21 Helge- rullebane. Bygisk enn en leng skriver «Flyplas re geko de følg bli et Ektepare land må sprosjektene på ende: ner par hundre stnadene vil t var mill lavere, p g ioner strek drag s– og i ferd rullebaneogså overdekoen Helge- færr men lingsgrad har lavest fyllin ) siktutre vassboligdrømmen med slå -en e reisende det vil gi krokortere dim smo rge ensj e- og SFOdrefår en over en ). i Dun langt overke kraft (ANB–NTB bille Vest–No og søkerne fly.» e barnehagonertbarn ettpriser. for min mye høye DYR DRØ derl i nors Stup forhar(NVE prosent. etlig bodd i dale - flyp ned gsgradenands I 2009 M: Annre har søkt uken. med 66,5 gedale nens helh lass vil Når vi bygger skresom Kristin og n side De deres Fyllin i forri v vi en mun ens satte ne omt en ny vi ikke n gikk proFore Sven Løkå sønn 1988 aler pole artik d. asin kom 67,8 , og flytte dette emn t til ønsket , til kel inn tilbu man kun m s må pluss med mag da høgs å flytt sin sam s gjennom et: legge som r at om entpoeng bygge en et annet sted monostrø kole e en plas n regning Dette syne prosboer n i Bod . hage eweøb, må«Handel beste 0,8 . Vi vil , tenkte e hjem førtle barn på 184.0 – Det betytilknytning til t seg ville portalens- sier Joha flyplass for har s vi var en ehag nye nettgjen 00 fra kraft ningen lage is framtide fælt, nomber gam barndom være å la hande at det nsen. denfunnsøko analysead påsam fra kraf laget på okto vi Analle fått grat vil, ville n, shjemm leggsb n 22.nom tlaget varmen holdtitusen drømmen søkn av å bygg hadde opp et nyby ny e inne et, men overta isk Ikke henh idrag ekst gjør le» om ny bolig NDET: e rulle de hvor mant på fjellet. Det olds s de Avinor gg selv. hadde noe ra her eller at noen bane på by på Ann-Kri 1.600ldeogsin «gam i Dunderlan Dett0e må vis beho 2.00 Det viste satte HELE LA ad. der å si. tene noe. stin Løk hytte midråd til. Nettselskaten være minsøkn dsdalen. vil da seg å ere er ved tidlig imum I artikkelen fra demet strømm store utfordrin ås det kanskje ikke Da svarte ikke ogrsirk Denne Pola tom hatt pene den sin HB en er 17-5 met jeg Foto fra ger ikke skulle på er plas planlagte o står Avinor for et stor er unn i forskriftllet? kan etter § elen hadde så at : Hedda vel også når rdat Kon søke som krev det at det plass. Hiller Kote tilfe av 11.mars klusjone Lufthavn i Ran utrednin meter ned a huset, og har sert 150 pol, – Nå må 1999 for meg t selskap som mye å si Vil vær i dettnr.e 302 er denn ng r det er n er at gen. om tekni somøkon a. investere åde e i fred HK, men I deres Utgiften til høyspentlednnye 450 Sven da gjør de e omr sk til omis – Det stem og faktisk et som privatperson det kan ke regulert, k rapporter 184.000 hvil ny flyp s 2,5 milliarde tektsrammer frustrert som de vil, rimelig mer abso var sta tilfelle var det ikke opp ing,de veile Løkås tar, Sven og Ann ingene. lass r – Ja, men hete på e for og sto på. svært belø, er det sier Sven som politikken lutt ikke og kabl kroner er prise at innseg Både han . nettv er skriv mum 2.00 i Rana, medkroner i Sam deren som -Kris t ette n irkso som er, . og – es n sent p. tin nge I mtariffer (kont Den ned med kommer anleggsb kjøres i og Ann ferd poe hver lov å bos vikt minihele grav selv når ekte for trafo vi Det er en forfe skrift nom igste investeri 0 meter rulle forh en) fasts det -Kristin ti pro- flere historier idrag gjenrollfo står det selsdepartemente fra paret gjør vet ennå eies 100 t år, og derm rdel rbane har om er stein old til and om ette et e selv av det heleejobben selv. oss. Det anleg at det også ikke hvor ig sum, og mener Sven. økonomi ngene blir sam , før et min t så gsbid har På Fram til prosent av HK ed vil alt blitt re i utkant-N kjenninger og gærn, rag forvelg et signal det ende sk uløn skal funnsdre å dekke tilret ha fått skal de i følge toppen det undertegnet jo bare skal få anleg nsom. r. Vi Bru degsko en klau noe med alternativ. Vi utredes tilbake da vil ektepare om ti år. regn presentert for orge, som har be om må fort kan eråved nettilknyt stnad kt landskra beskjed om ektepanoe Mindre t nye skyhøye pris, så sterk inger. øns ningker bli 40.0 sul på at Ekte trafo satt som skal å sette føringerhar ikke noen skal av omkostn kunne få nytte kraft00 ekst ning av er eller ved for- mfelleskab ft kom til å leggat Helgeingene Det var om de fort ra. fra paret fikk kjøp om en – I Bondebladet lands Blad utredes. Når på hva eller trafo bruke «der rend t til eksis til strø Nor g. e kunder.nette kraftsels e en bruk rett komme el i tilfelle e ned en tnin es» som tesist, . jo Helg ne og Avin dland fylke skriv kny kabe sto hadd har ekapet, som t trafo er at det om – De får l for trafo skommu- som ber om alle e betalt knytte segnye hus, som det ville – MenAnleggsbidrag med komor som under lettet utgi 290. få dette så det er vi en. Da sier strøkene et godt nett trengte sterkng? frett til å sa jeg til 000 bare ska no ninger av etved for, å har – Det er på kabelen. ytni i når området munedelplanarbeidet i Avinsaksbehandler blir det feil, utka berr de tilkn Sven: «Vi det er vi nt- det nettet til , sier sektlag holder terenog e hold Cees Bron or. dekraf det kom jo veldig sann eksiskunder sine lagt, ba der flyplassen en for Ja,kund – når ger ene kan bere styrer jo som må ta regn på slik, og og på billigsalg!» stilt, vi ha fått Når eng bosetter mer en mas synlig at gnes ennad kost inge sier Ann hele nett ler litt opp etterspør konsekveom at de økoner plan- ren det gjelder flyp ketsitet se Hiller Kot blad.no dekkapa -Kristin et og har n. HK økt gitt. lasstrukt eller her opp seg vegg i vegg folk og Hedda fen. rullebane nsene ved en omiske nedl på Helgeland monoutløs ssje eng@rana e, er beho kvalitet som sjon og even uegge kortere ble utre sukk og sier Ann-Kris med oss NORD-HE v for investnad hedda.kot 21 PÅ PLA er i netta I Avinor det. tin Bronger lse av flyplasse tuell forklarer SS: 55 LGE nleg n kos teringenkeltklar til bruk Strømkabelen videre. med et Le – Litt Tlf. 75 12 en, r sier antar at ble det påpe ke egeg. Avinor. at dette ikke re at en er etter der i ku LAND: vdeling at Dek . Dette prakt kt standard vide ville rgia er opp sånn til, av grunnen til mye sier ene svekke en kortere rulle at man ikke isere om i n på landskraft ndem til og men ssjef s av Helg .000 – Det er s type kabenorsk bolig. Dett pros bane vil Jonasse, som kreve kommet å være er jo nettopp at at vi bor taket eå kund n, er klar økonomi en stan ikke Seksjon ng på r225 forske jektets sam e er en skje asse e som ytnisørge at men til huse vurderer i HK, Bjø otJonfra sent av l som legges en at g, funns- mer hvilke flyp vi som bestemtilkn lig og god rmet. Det er vi ønsker lønnsom leia, r for alle bolig til 95 proi Torfinn ingen mått,eog I dag har ektra Ut fra et forv utgift påt nett legges en anleggsbidra lasser som het. rnog sann er på Helg og det t å få bo litt for så frede- Ove We ned, nette påvirke av der, rute synl ngt, selv skal NVE på ggsavgiften. å kreveta hele ettilbuentete driftskos er opp til depa om noen. omkostni dyrere. eland revingen måing over tid. tje også, men igvis resten som ønsk ingen av oss seg selv, Når det tnad og anta økn beta rtemente Dette er rett til benyt- i innk av Norge er Wetjen. sløyfe anle saken be n, mener kabelen gjeld her opp ll passa- oss ikke opp sørget for. e t. – Hva lig at folk selskap sammen er å trykke huse inn til huse er trafoen og e i dette, Vi legger ror på en disse vær , sier hun alle nett idrag, og de flestten, i ste- ville Det er helt van som de selv ne våre trafoen med kabelen som sier han. t kunne – . er mi t til ighe erer min nad høyspent ikke sforståe går fra ansvar anleggsb denne mul – Ødelegg – Den ene likt ler for kost nner at de reag kan ledn for å levedre. Vi har lse vi produkt et er skjø ter seg av fordele kostnad re et god lagt tålerhøyspentkabe ingene? men me Jeg , men Hun innr er for de ung r. til n å bart len våre llom fag t nok g fra e kost vi legge kunder, - lage også den flere husstand som er det for leien. Jonasse å gi oppømmer at hun ggsbidra persone type det er så fordi kun er stan er, duktet vi kabler som gir og da må var på tur og ikk Tlf 75 12 hele pros på nett riktig praksis, prissignal når velge å ta anle re. r mange n vi bruk dardkabel av men skal det pror e-fagpe rundene er i diss et virke jektet SMS: Kod 55 00 - redaksjo Han har levere, sier er. ikke n, og ikke fra andr jo det norske en får et dette er kraf rsoner. en – Men hvorfor e tilfel den eord rntip nen@rana for lverk med Helg i de i att rege den måt ngen deres kost vært i kont i løpet av Wetjen. noe s dele er enig har dere lene. s - (ditt ge kostblad.no kabel den på strømm å komme til en elands- Wet gårsdage r at han tips) til – Men elleringen for man skaper. en. tilknytni å forsøke akt med Sven avtale om jen n flere huss som tåler bela lagt ned 200 5 innrømme om hva – Det er regn stning fra handler har ikke vært tander? misforst å oppklare Løkås for Brattbakk Arne Forbord folk på mennesk – Vi har i den aktu kundebeke, at jegvar så mye fram R: Ove eventuel : åelser. pres isk kos- nader andre poeng som sagt FORSTÅ ferdig. Foto le – Det på nettleia?ge som er det fakt Viktig hvordan knapt orket, menog tilba- er iserer at kabe elle saken, men ordinær stan ser hva hustomta, er Hvorfor ikke dene å er ofte vanskelig blodig urett av standard len som dardkabelagt en helt man meterne rt man på for noe. det er når man du vet skjø til svæ alle er relse på for l diss – Når . For nne diss format. lagt måt lase – Vi trive De har e strøm rkorrek – Det er dette med stør tferdig i e hvor man e begr kunner s så god bren e, dersom å si det på en e 450 t- boligFra trafoen at ter å legg av t ater kny enn oss,en annen inng epene. annen å best eremm vi skul nere påsjon d.no er viktig ikkes, men en ligger det og opp til selv opptatt Om dette blir uretjeg vurjeg obe angsport kostnad vi ghu og det eri okt Er du nær det med e fått kabel, måtte vi le lagt en tynr mellom en kabe t å tåle boli at høye leie. synt ger. Det men ksom på. og nov fagperso går et skill nett den spes sannsynl skal ikke n i NVE. belastnin l som er e em jen, sier lering av nye ber mer son her. n og ikke synt e igvis ial Laser byg, lang anle gen fra e tilfellet, eller hardu synes dett er opp Jonasse har en blitt gget, den ville lagd for dett kakun tet til etaber uvanlig. har stilt Jeg har forstått -fagperdu skje ganger dett , sier Torfinn n den idrag, og e væ r det atseg gara noe billig g Hemnes et om tove hornhinndere – Betyre slett ikke heter anleggsb som gjør og blan spørsmål i denn at Løkås din land e løs N: ere, sannntert ikke er? da? For FS tenk . t te byg VE glet synligvis – Det av NVE. Det unødven annet mener e saken, på gjort KONT paret skal lerer seg på ning og bygger dig med at så 66 tisper de etab syne hans Tlf: 73 førAK ny trafo det er er fastsatt ielt, er at de er andre 80 74 00 T OS S ikke, sier hus. Slik er for å forI DAG - E-post: dette speshvor det ikke te medføntert 53 det Bjørn-O s info@br dokume helhet. ve Wetjen. altså en plas nærheten. Det and til de illefri.no i t som avst op STRØM LV ATOR SE SFORM E TRAN MÅ KJØP veldig sannsynlig at det komm er en masse folk og bosette r seg vegg i vegg me d oss her oppe» sløyfe Vil ikkesbidrag g g le n a NVE 5 Eliann Breivik, Dalsgrenda, Mo i Rana Det er veldig greit. I dag legger jeg av et beløp for hver måned. Med månedsfaktura slipper jeg det. anleggs mener fordi er viktig bidrag et kunden a den gir al om hv gn ssi r pri k koste det faktis bosetter når noen rien. rife seg i pe – Bruke r stand arddkable r 1000-TIP SET en HØSTTILBUD ak strems – EnAdemiknii e direktør strerend kraft, ds Helgelan kk, Rita Ekremsæter, Mo, Mo i Rana Bra med faktura hver måned for å få bedre oversikt. Spesielt om vinteren når strømregningen kan øke kraftig. RanaBl ad - Vi ga nesten opp NA: I fre dagens utgave sjerer av vise netto nytt r beregnin lands Bla Helgegene at lebane e ved 1.600 met d står de er er rulmens tilsv 1,4 milliard at begg t mum er kron arende e flypla er tall for 2.00 ssRANA: aktøren 2,5 mill 0 meter rulle miniAn iard e på He represen er kroner. bane er lge og Sven n-Kristin land må - ringskos terer maksima Verdiene ser det ulikt, men Lø utrede l investemeg, at prosjektetnad (ekskl. mva det seg et stø kås fikk et mindre for ung det antagelig bekymrer misk uløn t blir samfunn .) før fly e søkononsomt» nyetable som vil hjemødelegger Helgelan kk, da alternati plassskrev vi i 2009. Liten mot v. – Gjo håpet i rte, mister nok. De helt dskraft møte med stor forte ha bedt skal sier Ann rt, Dermed sier He disse prise re -Kristin. nri de mener ne, sen at denn Hen påkoste m om å Johanse k e jobben rik Johangjort. en n. allerede felleser kabel til – Vi la det isoler ner i dennnesten en mill Viktor nybygg te «Det er jo der et korte analysen der ion kroLeeds et. Høg vi Steinar Mørk, Mjølan, Mo i Rana Spiller ingen rolle. illion m t r a v på en k g n i n g e Strømr nde naboer Brattba 66 yngblir stor rede har pe i hele rapport Ove A. dt rer at det orene vi alle hadde t sfor mat Dersom de ådet go iser en rfor valtind Brat n. omr forstår Foto: Øyv lums tran for natu registrei Plurdale ge huset i et lert god telagt for. s ll og So byg har etab de slupom året ådgiver valgt å nettet tilret Langfje allerede Seniorr er ikke strøm . at hvor vi struktur kunne t minrum. Det forteller lang strasjon Mo sent saken Austmo fordoblet. fru nå nok infra med et beløp enn i M a som de Dette er i Plurdalen pet unn kr 225 000 er antallet mark var kroner, Langfjell hjemme de er Koteng million r for dre en heller bo ms og Finn paret Nina da Hill ranablad.no å rt. lert mye Hed vil en kvart le nettleie hve regu Samboer Solum ønsket eng@ at Langfjell er presente raftig. av nær sen er jo beta Jøran hedda.kot 21 og Nina alen. De r tallene likevel ingen form og Stig n flir– Men plas 55 n Solum til Plurd er and vise gått opp prosesse bare må de De får heller er Stig Jøra Tlf. 75 12 t? det ikke gtomter, flytte hjem r hustomt hos har vi begynte nadene boligtomom det er boli m over- DYR DRØM: on om måned. e ti glinger fra 11 til 13. – Da vi av oss, og sa kjøpte derfo dre. t disse kost kunde, og strø . Det for kompensasj hus de nest før Selv r klar har – ene ske forel ger vi ove litt året gan a at boli fram nye de Solums – Det for en enkelt elttilfellet husplan med Helman er ikke slik Det er en jen. Ta lig- te ne glemme høre. Vi skrinla, dukker opp det er det fritt det å kontakt etyr at som er et r i ettertid. tikk som syn brutale si at dette enk er det jo det forklarer Wetrde og leilighe vi Da de tok for å finne ut av kun ke ed ode Ette fikk øns e. peri mån er virle raft Ofte ling koble skul smålet, sier riktspoli saken. Det at ble for dyrt jektet i en gi opp åren jeg må na- alt, tene i Hestgje asse. Begge gelandsk e knyttet til å remt ut. på ti yng ne . n trafo, alle som vill dist å pros Terr lt på kost tom de et msnitt på tre år. høres ekst kan dele kostnaden nettet, fikk Han e vår ege tende. Det gjøres med den som de ønsker er dermed ikke beredt til dem til å for e «deres» trafo som ikke blir har beta i Vikaåsen flere rat erys ttbakk. men Vegar en periode vi må kjøp t, tenee utbyggerne kjellen her er seg på strøm . For å få slik at men var men. Da vi fikk ne pri- brukVi må kjøpe noebygge hus der. Ove Bra gfjell hod over at k- ker ikke akku ette seg her, inator spesifik lite sjokk må de kjøpe – den bos Nina Lan t er oppgitt lov å aldri så viltkoord Statens Naturdene, sierikke til saken n er slik diss ggsbidrag. Forser blir de innå flytte husdrøm øst, var det å mer ke pp boligen ttes dire , for å få folk skal man til strøm til formator. Prisla eller at unge pare ing kan kny betaler, en ved kjenner refter at praksise g, dek- anlei slike prosjekt ta oss seri . Det er vel vi graver vårt oppfordres ikke akkurat tilregn g Solum. dland fort isen du da ted. fikk at at egen trans er. høy på Sti Her er vi re, tepr bos av så er te r det n i Nor to nye lokalitemen bek kreves utbyggin og lave sen tom kron ning gge ll ke om men jeg tenk de førs et 250.000 bakt i som at de blir anleggsler for trans av Stig under forutset , og tilrettele tt at hjem, te til øns det, når følger med oppdag Tysfjord. at om det skapet bare Langfje len, på Flirte kjøpt selv na tidig om de betaogså måtte lagt for tsel er sprø om ta dele Ni er som og sam Selv å er rette t kraf tom bruk en. frus vik til drøm de gen ll ten Det ker nad hos Nar n, vil ed. rpare Plurda Hustom ldre, med en da, i nær opp oppkobling. re å få strøm dit strømregnin Nina Langfje fylket som av kost ing. praksis de er flere . formatore eie hver mån fore 15.000 for byg Vi er det r på jervelet på Samboe flytte hjem til et, sier er vanlig jeg inn- kostnadene er dyre Jørans betale nettl på kjøp må de seg i heim boerpader. nesten – Dette skap, men RANA: se st ressurse gført reiser . tsel forståel å etablere familie. Samtakt med det å kjøpe et hus -log han lum vil trert. ligen sin So med boerpabo alle kraf at jeg har full ig urett- Eies av HK enn kon har GSP kilometer, sier takt sam g til ran at av kon tidli Jø på esø. tleie strøm ganske for å finne ut rømmer kan føles blod at de e 31.000 av dette jerv 19 en trafo jen er klar ale net n kjøper slik ret tok t, e ent for å få 00 kroner. ter, nytt n ndskraf ttet til strømtilk- Må bet for at det vel er det en også Wetikke kjøper seg eie og drift Stig Jøra e sum et og 80 pros med snøscoo gela me a te Hel Like Nin støt ret t og en ta sin fortsatt n Solum oppmer ene kny til den nett ferdig. rsaker kostnad ttbakk. 225.0 kunne Selv om kopter t er gjor mator er kostnad siden de var – HK vil oren. Og de måandre. Stig Jøra n ige for- transfor matoren med heli dalen ikkeEn ny transfor , som forå ingen, sier Bran å diffepunge ut rosent regninge sfor mat s. kobling på at det var dårl som alle n som i ski. det fire og den som må bolighu må ta regne var praksise gging, tran av nettleia noe me rosent på Hemnes er løsning, er Koteng .no t i Jøran lertid er og n. så som Tidliger ne typen utby beløp del eneste da Hill ode har a og Stig I Rana De er lokaliser t det imid re den te betale r hold i dale tiårsperi n av, vil Hed a.koteng@ranablad er det Nin er. fort rund rensiere bidro med størbedrifter Om t av neste kjipt å måt på hve hedd yngling len, område ved side . Jeg har og i – Det er vi må betale ta. slik at HKdreide seg om e når det løpe å bygge hus dene for å få Tlf. 75 12 55 21 helt sykt ekstrautgift Stor mda t Tespdalen et er lyst gs strømindr r en stna det – Det er ye for noe rdelt en «Det er ll vi ganske olitikk» tsp distrik Lilly Vestvik, Gruben, Mo i Rana Det er bare bra, for da blir strømutgiftene fordelt og hver regning blir ikke så høg. fem på gata 3 4 Vår visjon: Vår forretningsidé: HelgelandsKraft – en aktiv verdiskaper for regionen HK skal skape verdier for kunder, eiere og samfunn ved på et forretningsmessig grunnlag drive og utvikle: • virksomhet innen fornybar produksjon, overføring og omsetning av energi • annen aktivitet med naturlig tilknytning LUFTSPENN: Slik ser de ut – de største høyspentmassene vi har på Helgeland. Er det ei «monstermast»? undrer nettsjef Frode Valla. Umulig å transportere strøm uten synlige spor Diskusjonen om kabler kontra luftspenn er svært interessant. Men debatten er betydelig skjemmet av at mange deltakere ikke setter seg inn i konsekvensen av det ene eller andre valget, sier nettsjef Frode Valla i HelgelandsKraft. De fleste vet at det er vanskelig å bake kaker uten å knuse egg. Tilsvarende er det umulig å transportere strøm uten KABEL: Terrenginngrepene vil bli svært store om høyspent skal legges i jordkabel. at det blir spor av transportveiene. Jeg er ikke sikker på hva som menes med monstermaster, men jeg antar at man sikter til mastene som brukes på de høyeste spenningene vi har i Norge, 300 og 420 kV. Det er imidlertid umulig å grave ned slike kabler med slike spenninger uten store inngrep i naturen. Mange vil nok oppleve slike inngrep langt mer alvorlig enn luftspenn, spesielt i overgangen mellom kabel og luft. I tillegg vil slike kabler bli svært fordyrende. Hver kilometer med 420 kV luftledning koster i snitt 4 millioner. Tilsvarende kabel vil øke prisen 5 til 10 ganger. Jeg er sterkt i tvil om folk flest ønsker konsekvensen, nemlig en tilsvarende økning av nettleien. Nå må jeg presisere at det kun er Statnett som bruker så svære kabler. Vi i HelgelandsKraft har ansvar for det lokale fordelingsnettet, og her bruker vi mer og mer kabel fordi det er lønnsomt – spesielt i tettbygde strøk. Kabelen i seg selv er ikke spesielt dyr. Det er kabelgrøftene som fordyrer slike anlegg, spesielt hvis det er vanskelig grunn med mye sprenging. Derfor bruker vi i økende grad å legge trekkrør, slik at det blir mulig å skifte kabel og utbedre feil uten å grave opp grøftene på nytt. I nyere tid har vi også lagt mye kabel i spesielle betongkasser langs veiskuldrene. Og vi bruker i stor grad sjøkabel til å forsyne kystkommunene våre. Men her snakker vi altså om det lokale fordelingsnettet. Utfordringen er en helt annen i de store overføringslinjene, og det er slike det er snakk om i Hardanger. Med så høye spenninger og strømmer, produseres det mye varme i kablene. I luftspenn vil det alltid være god kjøling til luft. Forholdet blir et helt annen i en jordkabel. Derfor må disse kablene dimensjoneres for å ivareta kjølebehovet. Dimensjonene blir deretter. Kabelgrøftene blir enorme og inngrepet i naturen likeså. Debatten om monstermaster er i høy grad en estetisk debatt. Men i forhold til de ivrigste kritikerne har nok jeg motsatt syn. Overføringslinjene er en dyd av nødvendighet for å få fram mer fornybar energi til akseptable priser. Hvis vi av visuelle grunner skal si nei til både høyspentmastre og vindmøller, må vi slutte å snakke om fornybar energi. Fortsatt har Helgeland et stort potensial for å produsere mer ren fornybar energi. Men først må det bygges ei ny overføringslinje sørover eller øke lokalt forbruk. Det har ingen hensikt å produsere mer energi på Helgeland hvis den ikke kan transporteres fram til kundene, sier Valla. Hva er en kWh? Alle må ha strøm På din strømregning fra HelgelandsKraft kan du se ditt strømforbruk som måles i kilowattimer. Kilowattimer forkortes til kWh k Står for kilo, altså 1.000 W Er forkortelsen for watt, som er måleenhet for effekten. Det vil si, hvor mye energi det enkelte apparat bruker her og nå. h Står for hour, det engelske ord for time Strøm sjekkeliste Påslag HelgelandsKraft har denne uken presentert sjekkliste for at du skal kunne finne din beste avtale. Historikk på strømpris Fikk du med deg alle punktene? Type produkt Faktura GRATULERER – Du er nå bedre rustet til å tegne en riktig strømavtale. Ved hjelp av våre tips kan du nå stille de rette spørsmålene. Det betyr en god avtale spesielt rettet mot deg og ditt behov. HelgelandsKraft har gjennom strøm sjekklisten gjennomgått punktene påslag, gebyr, historikk på resultat, type produkt og fakturering. Se på vår nettside for mer informasjon. Du kan også kontakte en av våre dyktige konsulenter for gjennomgang av akkurat ditt behov. www.helgelandskraft.no Tlf. 75 10 00 00 SJEKK: Alle må ha strøm for å drive næringsvirksomhet. I en kampanje gir HK gode råd om hva man bør sjekke når man skal velge mellom mange tilbud. På kundelista står kjøpesentrene til Amfi, TV2, alle byggene til Nordland fylkeskommune og mange andre. – Vi har satset på to budskap. De fleste kunder opplever strømavtaler Alle strømapparater er merket med effekt i watt. Ved å dividere effekten med 1.000 og multiplisere med brukstiden i timer, får du strømforbruket i kWh. Hvis du har en 60 watt pære som lyser i et døgn bruker den: 60 watt x 24 timer = 1,44 kWh 1.000 Lokal verdiskapning! I høst har HelgelandsKraft henvendt seg til bedriftskunder over hele landet og har hatt stor suksess. 5 grønn spalte HelgelandsKraft eies av 14 kommuner på Helgeland, og verdiene som skapes pløyes på forskjellige måter tilbake til eierkommunene. Både direkte, i form av avkastning, og indirekte i form av innkjøp og samarbeidsprosjekter med idrett og kulturliv. som forholdsvis kompliserte. Derfor har vi anbefalt kundene en kort sjekkliste ved valg av leverandør, sier markedssjef Arild Markussen. – Dernest har vi pekt på det faktum at alle må ha strøm for å drive næring, og det har vi gjort ved å plassere direktøren i nye yrker. Kampanjen har gitt oss den oppmerksomheten vi håpet på, sier Markussen. Ikke alle apparaters strømforbruk kan beregnes på denne måte, for eksempel kjøleskapets kompressor går ikke konstant hele tiden. Dette gjelder også for apparater, som er termostatstyrt, som for eksempel varmeovn, akvarium og strykjern. Det nøyaktige forbruk kan kun finnes ved å måle det med en strømmåler. Heldigvis er det svært få som har problemer med strømregninga, men noen er det, sier leder for kundesenteret Mona Nicolaisen. – Når kunder av ulike grunner får betalingsproblemer har jeg egentlig bare ett godt råd; ta kontakt med oss. Da kan vi diskutere utsettelse eller oppdeling i flere avdrag, sier hun. – Det verste man kan gjøre er å overse både regningen og purringen. Da går kravet til inkasso, og da påløper som kjent både renter og gebyrer. Situasjonen forverrer seg og det blir enda vanskeligere å komme à jour. – De fleste kan komme i situasjoner der de opplever kortvarige betalingsproblemer. Da er det viktig å ta rask kontakt, så skal vi nok finne løsninger, sier Nicolaisen. KONTAKT: Ta kontakt om du får betalingsproblemer, anbefaler Mona Nicolaisen. Har du valgt kraftleverandør? I underkant av 1000 helgelendinger betaler mer for strømmen enn nødvendig. Årsaken er at de ikke har valgt kraftleverandør. Som strømforbruker må du inngå en skriftlig avtale med en kraftleverandør når du for eksempel flytter inn i en ny boenhet. Hvis ikke blir du automatisk satt på netteiers leveringsplikt (en såkalt ventetariff), og kan regne med en merkostnad på om lag 1500 kroner per år. Les mer på www.helgelandskraft.no nytt fra web Unngå inkasso 6 Navn: Line Jacobsen Funksjon i HK: Målerinspektør Alder: 40 år jeg jobber i HK Bosted: Bjerka Hva er du opptatt av nå? Leve opp til nyttårsforsettet om å trimme mer og spise mindre. Hva er det beste med å jobbe i HK? Godt arbeidsmiljø og trivelige kollegaer – det gir trygghet i hverdagen. Hva gjør du i fritida? Tre barn får en del av tida. Ellers prøver jeg å trimme litt – liker godt turer i fjellet Hvilken kjent person inviterer du på middag? Det må bli Snåsa-mannen. Tror det ville vært veldig interessant å snakke med Joralf Gjerstad Hva serverer du? Saltkjøtt, kålrabistappe og ertersuppe. Hvilken bok vil du anbefale? «Engelen på det sjuende trinn» av Frank McCourt kundesenteret svarer Hva er du villig til å demonstrere for? Jeg er veldig opptatt av at unger skal ha en mobbefri hverdag – der har jeg nulltoleranse. MODERNE: HK har fått både økt produksjon og stabil drift ved løpende oppgradering av anleggene. Andåsfossen kraftverk er et slikt eksempel, sier vedlikeholdsleder Gunnar Høgli. Blant landets beste HelgelandsKraft har den siste tiden hatt stor fokus på opprusting og utvidelser av eksisterende anlegg og sitter i dag på svært moderne og effektive produksjonsanlegg. – Vi har satset mye på å få mest mulig igjen for hver vanndråpe, sier konstituert produksjonssjef Torkil Nersund. De siste 15 årene har HK økt produksjonen med ca 120 GWh etter opprusting og utvidelser. De kommende fem årene har vi planer om å hente inn ytterligger 125 GWh. - En vesentlig del av økningen får vi ved etablering av nye anlegg i eksisterende vannsystemer, forklarer Nersund. – Vi er som alle andre virksomheter nødt til å ha lønnsomhet i våre investeringer. Derfor vil både kraftpris og offentlige støtteordninger ha betydning for ytterligere opprusting og bedre utnyttelse av eksisterende anlegg, sier Nersund. Sikker og effektiv drift har stor fokus hos vår vedlikeholdsavdeling, og med dagens betingelser er det lite å hente i våre anlegg, sier Nersund. – Målet vårt er primært å unngå driftsstans, sier vedlikeholdsleder Gunnar Høgli. – Derfor kjører vi ambisiøse program for overvåking og forebyggende vedlikehold. Styrings- og koblingsanlegg er skiftet i alle kraftanlegg. Heldigvis er det veldig sjelden vi har uforutsette driftsstopp. Vi har en oppetid på 99,79 prosent, sier han. Vitale deler som transformatorer, turbiner og generatorer er da heller ikke hyllevare. – Dette er komponenter som er tilpasset hvert enkelt anlegg og må produseres på bestilling, og da går det fort flere måneder. Slike avbrudd prøver vi etter beste evne å unngå med detaljerte rutiner for vedlikehold, sier Høgli. Kontakt kundesenteret på e-post: kundesenteret@helgelandskraft.no Hvorfor har jeg fått så stort forbruk på fakturaen? En av grunnene kan være at du ikke har lest av måleren og det har blitt stipulert (beregnet forbruk) over en periode. Da viser det seg at stipulert forbruk ble for lite fakturert i forhold til det du har brukt. Det forbruket som ikke er tatt med på tidligere avregninger er tatt med på denne fakturaen. Husk å lese av måleren! Bruker jeg mindre strøm hvis jeg monterer dimmebryter på lysene? Ja, enkelt forklart fungerer det slik at jo svakere lys jo mindre strøm bruker du. Vi minner om at det er viktig at du oppgir KID-nummeret når du betaler fakturaen. KID-nummeret står nederst til venstre på girodelen. HKs kundesenter hjelper deg. F.v.: Anne-Lise Sætermo, Tone Svingen Larsen og Torbjørg Myhre. Hotell med personlighet Mot mange odds har Anna og Jon Aga bygd opp Vega havhotell til en landskjent suksessbedrift. Jon er ikke i tvil om suksesskriteriene; kvalitet, personlighet og smilet. I effektivitetens navn gjør vi samfunnet vårt stadig mer upersonlig og ganske kaldt. Både Anna og jeg har tidligere arbeidet i store hotellkjeder og erfart det økende industripreget. Kundene blir i altfor stor grad en vare. Møter gjestene Vi har bevisst ønsket å være en motvekt mot en slik utvikling. Hos oss skal gjestene finne kvalitet og oppmerksomhet. Vi ønsker å møte gjestene, se dem i øynene og slå av en liten prat. Eksempelvis skjenker vi alltid opp kaffe til frokost, så får vi samtidig ønsket god morgen. Det finnes jo ikke noe mer upersonlig enn kaffemaskiner. Jeg blir ikke forbauset om noen legger inn en datastemme som sier god morgen hver gang noen trykker på knappen. re, smakfull mat og gode historier som får gjestene til å huske oss på Vega. Alle som drar med en god opplevelse omtaler oss i positive vendinger. Mange kommer også igjen. Begeistret I sommer hadde vi eksempelvis besøk av en oslomann som ville feire 50-årsdagens in hos oss. Han hadde vært innom tidligere og var så begeistret at han tok med seg 30 gjester for å feire dagen på Vega. Veldig hyggelig. Generelt er lokalbefolkningen – og da mener jeg hele Helgeland fra Rana til Leka – veldig flinke til å støtte oss. I vinterhalvåret er det veldig mye kurs og konferanser, mens det er mer tradi- sjonelt reiseliv som preger sommermånedene. Reiseliv er en forholdsvis ny næring på Helgeland. Derfor er det viktig at vi bygger stein for stein. Vi må unngå drømmeslott som aldri kan fullføres. Jeg har vært både oppgitt og forskrekket over prosjekt som innstilles så fort prosjektmidlene er oppbrukt. Det er oppfølgingen etter prosjektperioden som er viktigst, og da nytter det ikke uten kjærlighet til det man driver med. Vi har tjent penger fra dag en. Men det nytter ikke å telle timer – da hadde det blitt elendig timebetaling. Dette handler mer om en livsstil. Og nå kan vi høste frukter av seks års oppbygging, sier Jon Aga. næringslivet på Helgeland 7 Kvalitetsmat PERSONLIGHET: Hos oss skal kundene finne kvalitet og oppmerksomhet, sier Anna og Jon Aga ved Vega havhotell. Optimismen er på topp For tiden er det virkelig trivelig å være ordfører. Heisekraner er i sving over hele byen og optimismen er på topp, sier ordfører Kjell Trælnes i Brønnøy. I Tosen skal det brukes to millioner for å legge deler av Rv 76 i Tunnel langs Tosenfjorden. Dette er veldig viktig for å få en trygg hovedforbindelse mot E6. Dessuten har vi store forventninger til den planlagte kraftutbyggingen i Tosbotn. Denne utbyggingen er overmåte viktig for Brønnøy. Den skal både sikre stabil strømforsyning i regionen og bidra til stabil vanntilførsel slik at Marine Harvest kan videreutvikle smoltanlegget sitt. Derfor jobber vi aktivt mot departementet og er glade for positive signaler. I Brønnøysund er det aktive heisekraner som preger bybildet. I sum investeres det mellom 2 og 3 milliarder kroner. På Gårdsøya har vi åpnet en stor fabrikk, kjøpesenter og hotell bygges, og vi diskuterer et spennende kulturhus. I tillegg skal den videregående skolen utvide og registrene vurderer om de skal renovere eksisterende bygg eller satse på nybygg. Passasjertallet har økt kraftig over flyplassen i år. I april starter BP produksjonen på Helgelandssokkelen. Også dette personellet skal flys ut og inn over Brønnøysund. Totalt har vi over 100 ansatte på flyplassen. Optimismen gir seg også utslag i at vi har fått pluss i fødselstallene. Dette markerte vi i fjor med å invitere alle foreldre med nyfødte til ei lita samling – utrolig artig og populært, sier Kjell Trælnes. Kjell Trælnes ordfører i Brønnøy nyheter fra eierne I tillegg til atmosfæren, har vi også lagt vekt på å servere lokal kvalitetsmat. Vi er langt fra fanatiske og henter smaker fra hele Europa. Men vi føler en sterk forpliktelse til å bruke de fantastiske råvarene vi har på Helgeland. Det gjelder også urter og bær, som får unike smaker på grunn av lyset og temperaturen hos oss. Den lokale maten gir oss også en fin anledning til å fortelle gjestene historien bak råvarene, og da husker de både måltidet og besøket på en helt annen måte. Det er summen av god atmosfæ- sponsor ILDSJELER: Helene Winsents, Sonja Folgerø, Sissel Hesjedal og Mona Vistnes ivrer for at også årets Sigridkongress skal bli en suksess. Sigridkongressen skal engasjere og underholde Sigridkongressen i Sandnessjøen er blitt en knallsuksess i løpet av sine fire år. 11. februar går den femte kongressen av stabelen, og ildsjelene i arrangementsgruppa regner igjen med fulle hus. – Vi har bevisst satset på noen kjente navn for å få oppmerksomhet om kongressen. Men ellers er det viktig for oss å synliggjøre enkeltpersoner og næringer i vårt nærområde. Vi ønsker å bedre omdømmet til og samholdet i hele Helgelandsregionen, sier Mona Vistnes, Sonja Folgerø, Helene Winsents og Sissel Hesjedal. – Tidligere kongresser har gitt et lite overskudd. Disse pengene har vært til uvurderlig hjelp når vi i noen tilfeller må stille bankgaranti. Årets konferanse blir den første uten offentlig støtte. Desto viktigere er det at vi har trofaste og svært viktige støttespillere, sier de fire damene. HelgelandsKraft er en av sponsorene. Sigrid er en av svært få kvinneskikkelser nevnt i Snorres Kongesaga. Hun var en sterk og driftig gardskjerring. Sigrids kvaliteter og egenskaper er et av de viktige utgangspunktene for Sigridkongressen. Sigrid representerer overlevelse, stolthet, styrke og en levende kystkvinnekultur. Et mål for Sigridkongressen er å skape en årlig arena for fellesskap, engasjement og utvikling, samt fremme nettverksbygging og næringsutvikling. Derfor er det også stands under kongressen. – Programmene våre har åpenbart appellert mest til kvinner, og derfor har nok kongressen fått et omdømme som kvinnekongress. Så sterkt vi kan, vil vi presisere at kongressen er kjønnsnøytral. Forhåpentligvis blir andelen menn mye større i år. Vi føler oss trygg på at vi har et program som kan gi en givende dag for begge kjønn. Dette er en veldig egnet dag for ulike arbeidsgivere å gi billett til sine ansatte. – Å få til en slik kongress i Sandnessjøen er egentlig mot alle odds, men vi har klart det. Kongressen er blitt så etablert og kjent at vi får de foredragsholderne vi ønsker. Da blir det også inspirerende for oss i arrangementsgruppa, selv om det blir utrolig mange dugnadstimer. Forhåpentligvis klarer vi å skaffe nye ildsjeler i årene framover, slik at Sigridkongressen kan fortsette å engasjere og underholde helgelendinger i mange, mange år, sier Mona, Sonja, Helene og Sissel. Adresse: Boks 702 – 8654 Mosjøen www.helgelandskraft.no SENTRALBORD 75 10 00 00 KUNDESENTERET 75 10 00 33 kundesenteret@helgelandskraft.no MÅLERTELEFON 800 33 288 FEILMELDING 75 10 07 51 Redaktør: Tekst, foto og layout: Trykk: Opplag: Arild Inge Markussen Mediebyraaet Grafisk Trykk AS 37500 stk REGN MED OSS
© Copyright 2024