1. No category

Frontotemporal demens
Utredning/diagnostisering - fra
en fastleges perspektiv
Tor Rosness, 24.11.2014
Historikk om FTD
n 
n 
Arnold Pick tidlig 1900 tallet :
- legemer som var argyrofiliske inklusjoner
(Pick legemer)
- akromatiske nerveceller (Pick celler) hos
pasienter med afasi og atferdsendringer
1980 tallet:
2 europeiske grupper beskrev frontal
degenerasjon til kontrast mot Alzheimer
sykdom
Historikk om FTD
n 
n 
n 
Sykdommen uten Pick celler for
frontallappsdemens
I 1994 konsensus => alle former for sykdommen
med frontotemporale utfall basert på kliniske
kriterier for frontotemporal degenerasjon (FTD)
(Manchester-Lund,1994)
Arne Brun og Lars Gustavson Lund i Sverige +
Julie Snowden og David Neary fra
Manchester, England
I de senere år: omfatter flere sykdommer som
progressiv afasi og semantisk demens
Hvor mange snakker vi egentlig om?
Forekomst: Harvey (1993) norske forhold:
ca. 2000 -3000 personer under 65 år med
demens og ca. 100 -120 nye tilfeller hvert
år, men mye mørketall
Hvor mange med FTD? 10 -15 % =>
ca. 100 - 210 personer på landsbasis
Yngre versus eldre
Er de gamle eller unge personer?
n 
n 
n 
Snittalder ved debut 52.8 (Ratnavalli et al. 2002)
Sykdomvarighet ca. 8 år (Snowden et. al.1996)
(3-17 års sykdomsforløp)
Ofte raskere utvikling hvis yngre men mange
unntak
Frontallappen (pannelappen)
n 
Involvert i:
¨  Emosjoner
¨  Sosial
interaksjon
¨  Arbeidshukommelse
¨  Språk produksjon
¨  Initiativ og motivasjon
¨  Spontanitet
¨  Bevegelse
¨  Problemløsning
¨  Impuls kontrol
Temporallappen (tinninglappen)
n 
Involvert i:
¨  Objekt
persepsjon
¨  Gjenkjenelse
¨  Innlæring og
hukommelse
¨  Hørsel
¨  Forståelse av
språk
Frontal Behavioral Inventory (FBI) (Kertesz,
Davidson & Fox, 1997) Oversatt av Christel Wootton, Leif Brenne og Arvid
Skjerve.
n 
n 
n 
n 
n 
Forklar omsorgsgiver at du ønsker opplysninger om
endringer i atferd eller personlighet. Still spørsmålene uten
at pasienten er tilstede.
Utdyp spørsmålene om nødvendig. Spør om grad av
atferdsendring, og sett en skåre i samsvar med følgende: 0
= ingen, 1 = mild, av og til, 2 = moderat, 3 = alvorlig,
mesteparten av tiden.
1. Apati: Har hun/han mistet interesse for venner eller
daglige aktiviteter?
2. Initiativløshet: Begynner hun/han på noe på egen hånd,
eller må hun/han fortelles hva som skal gjøres?
3. Likegyldighet, emosjonell avflating: Reagerer hun/han
på lykkelige eller triste hendelser like mye som før, eller
har hun/han mistet evnen til å reagere med følelser?
n 
n 
n 
n 
4. Manglende fleksibilitet/ubøyelighet: Kan hun/han
ombestemme seg og begrunne endringen, eller virker
hun/han sta eller rigid i måten å tenke på for tiden?
5. Konkret: Tolker hun/han det som blir sagt på en
passende måte, eller velger hun/han bare å forstå den
konkrete måten å tolke det som blir sagt?
6. Forsømming av seg selv/personlig neglekt: Ivaretar
hun/han personlig hygiene og utseende som vanlig?
7. Manglende evne til å organisere aktiviteter: Kan hun/
han planlegge og organisere komplekse aktiviteter, eller
blir hun/han lett distrahert, gir opp, eller er ute av stand til
å fullføre et gjøremål?
n 
n 
n 
n 
n 
8. Uoppmerksomhet: Følger hun/han med på hva som
foregår, eller ser hun/han ut til å miste sammenhengen i
det som skjer, eller lar være å følge med i det hele tatt?
9. Tap av innsikt: Er hun/han oppmerksom på noen
problemer eller forandringer,eller ser hun/han ut til å ikke
være klar over dem, eller benekte dem når de blir
diskutert?
10. Redusert taleflyt: Snakker hun/han som før, eller har
mengden tale blitt merkbart redusert?
11. Verbal apraksi: Har hun/han snakket klart og tydelig,
eller har hun/han gjort feil når hun/han snakker? Er
uttalen utydelig eller er det nøling?
12. Perseverasjon: Gjentar eller persevererer hun/han
handlinger eller kommentarer?
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
13. Irritabilitet: Har hun/han vært irritabel eller hatt hissig
temperament, eller reagerer hun/han på belastninger,stress
eller frustrasjon på samme måte som før?
14. Overdreven spøking: Har hun/han overdrevet med
spøking, spøkt på en støtende måte, eller til upassende tid?
15. Dårlig vurderingsevne: Har hun/han hatt god
vurderingsevne i forhold til beslutninger eller i forhold til
bilkjøring, eller har hun/han oppført seg uansvarlig,
neglisjerende, eller hatt dårlig vurderingsevne?
16. Upassende atferd: Har hun/han fulgt sosiale regler eller
har hun/han gått over grensen for hva som er akseptabelt i
ord eller handling? Har hun/han vært uforskammet eller
barnslig?
17. Impulsivitet: Har hun/han gjort eller sagt noe uten å tenke
over konsekvensene, ut fra øyeblikks innfall?
18. Rastløshet: Har hun/han vært rastløs eller hyperaktiv, eller
er aktivitetsnivået normalt?
19. Aggresjon: Har hun/han vært aggressiv, eller ropt til noen
eller fysisk skadet dem?
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
n 
20. Hyperoralitet: Har hun/han drukket mer enn vanlig, spist mye av
det som er tilgjengelig, eller endatil puttet objekter i munnen?
21. Hyperseksualitet: Har hans/hennes seksuelle atferd vært uvanlig
eller overdreven?
22. Eksplorerende atferd: Ser hun/han ut til å ha behov for å berøre,
føle på, undersøke,eller plukke opp objekter innen rekkevidde og
synsfelt?
23. Inkontinens: Har hun/han mistet kontroll med vannlating/avføring
(omfatter ikke somatisk sykdom som urinveisinfeksjon eller
immobilitet)?
24. Vansker med å bruke hendene: Har hun/han problemer med å
bruke en av hendene sine, og forstyrrer det den andre hånden (gjelder
ikke ved leddgikt/artritt, skade, lammelse osv.)?
Totalskåre:
Man kan få 0 = ingen, 1= mild, 2 = moderat, 3= alvorlig som poeng
på sprøsmålene,
27 er cutoff for diagnosesetting av frontotemporal demens
Spørsmålene skal stilles til pårørende når pasient ikke er
tilstedet.
De med depresjon og Alzheimer sykdom, skårer vanligvis i følge
noen studier under 24
Sykdommer assosiert med FTD
n  Disse
sykdommene forekommer ofte og
noen ganger overlapper hverandre:
1) Kortikobasal ganglion degenerasjon
2) Supranuklær palsy
3) Motor nevron sykdom
Inndeling av FTD
n 
Frontotemporal demens er et sekkebegrep:
n 
Kan deles inn i 3 områder:
Degenerative frontotemporale sykdommer:(1)
1)  Sporadisk frontotemporallappsdemens (ikke
arvelig, mest vanlig)
2)  Arvelig kromosom 17 mutasjon sykdom
3)  Arvelig kromosom 3 mutasjon sykdom
4)  Annen arvelig FTD
5)  Picks sykdom
Inndeling av FTD
n  Degenerative
frontal sykdom: (2)
Progressiv (nonfluent) afasi (PA)
n  Degenerativ
temporal sykdom: (3)
Semantisk demens
Inndeling er en kunst
n  1)
Taupatier (tau positiv)
n  A) Pick’s sykdom
n  B) PSP (progressiv supranuklær palsi)
n  C) PSP / Alzheimer kombinasjon
n  D) FTD uten inklusjoner
n  E) FTD variant -> MAPT mutasjon
n  2) Ubiquitinpatier (tau negativ)
n  A) FTD variant -> Progranulin mutasjon
Inndeling er en kunst
Goedert M et al. Cold Spring Harb Perspect Med
2012;2:a006254
©2012 by Cold Spring Harbor Laboratory Press
Dovepress
Frontotemporal dementia and primary progressive aphasia
Table 1 Variants of frontotemporal dementia and their clinical features
Characteristic
Behavioral
variant FTD
Progressive
non-fluent aphasia
Semantic dementia
Logopenic
progressive aphasia
Behavior
Fluency
Naming
Repetition
Comprehension
Reading
Aberrant
Fluent (early)
Normal (early)
Normal
Normal (early)
Normal
Normal, early
Non-fluent
Some anomia
Non-fluent
Intact for simple items
Intact for short items
Normal, early
Fluent
Some anomia
Fluent
Impaired, even at single-word level
Surface alexia
Normal, early
Fluent
Anomia
Fluent
Intact for simple items
Intact for simple items
Abbreviation: FTD, frontotemporal dementia.
emphasized reduced spontaneous speech or muteness, or
perseveration, stereotyped utterances in answering questions,
or a tendency to repeat vocalizations (echolalia).11–13 Formal
diagnostic criteria have been proposed for bvFTD.17 Warren
et al18 have suggested that in taking a history from family
members, key questions include whether the patient has said
working, provided that they do not depend on language skills
for their living; they do not act forgetful, and they can travel
and pursue hobbies independently. Later, some patients go
on to develop symptoms of dementia, or they may acquire
behavioral aberrations more typical of the frontal lobe dementia syndrome. Visual spatial functions and motor abilities
Genetikk
n  De
som hadde positiv familiær historie
=> et medlem med FTD var 30-40%
n  Autosomal dominant type 10-15% av alle
tilfeller, (direkte fra foreldre til barn)
n  De genetiske former er ofte assosiert med
Parkinson og ALS
Fig. 1
Maturitas DOI: (10.1016/j.maturitas.2014.07.001)
Copyright © 2014 Terms and Conditions
Fig 1 Molecular pathologies and phenotypic correlations in frontotemporal dementia.
Warren J D et al. BMJ 2013;347:bmj.f4827
©2013 by British Medical Journal Publishing Group
Fastlegens rolle
Frontotemporal Dementia: A Review for
Primary Care Physicians
ROBERTO CARDARELLI, DO, MPH, University of North Texas Health Science Center, Fort Worth, Texas
ANDREW KERTESZ, MD, University of Western Ontario, London, Ontario, Canada
JANICE A. KNEBL, DO, University of North Texas Health Science Center, Fort Worth, Texas
Frontotemporal dementia (FTD) is one of the most common forms of dementia in persons younger than 65 years. Variants include behavioral variant FTD, semantic dementia, and progressive nonfluent aphasia. Behavioral and language
manifestations are core features of FTD, and patients have relatively preserved memory, which differs from Alzheimer
disease. Common behavioral features include loss of insight, social inappropriateness, and emotional blunting. Common language features are loss of comprehension and object knowledge (semantic dementia), and nonfluent and hesitant speech (progressive nonfluent aphasia). Neuroimaging (magnetic resonance imaging) usually demonstrates focal
atrophy in addition to excluding other etiologies. A careful history and physical examination, and judicious use of
magnetic resonance imaging, can help distinguish FTD from other common forms of dementia, including Alzheimer
n
e
e
s
e
al
n
d
n
-
in the progranulin gene have been linked to
Konklusjonen
var…
FTD with ubiquitin-positive inclusions.
Diagnosis
The diagnosis of FTD requires a thorough
history, especially family history of dementia, and physical examination, with a focus
on the timing and rate of progression of
symptoms, and behavioral and personality
changes over the previous months or years.
Clinical consensus criteria for diagnosing
FTD, also referred to as the Neary criteria,
Nyttig verktøy
Other types of dementias can also affect frontal lobe function
including Alzheimer disease, vascular dementia, dementia associated
with supranuclear palsy, Parkinson disease and alcoholism (Table 1).
diagnosis where tau-positive inclusions are present.9 To date, the
clinical classification of FTD has evolved to encompass at least three
major subtypes10:
Table 1. Differentiating characteristics of some common dementias affecting frontal lobe function
Alzheimer
disease
Frontotemporal
dementia
Vascular
dementia
Progressive
supranuclear palsy
Parkinson
disease
Alcoholism
Age of onset
Incidence
increases
with age
40–60 years
Incidence
increases
with age
>60 years
Incidence
increases
with age
(>55 years)
Incidence
increases
with age
Onset of frontal
features
Later
Early
Variable but
usually later
Early
Late
Later
s¬ Short term
memory loss
Early
Usually not
present but
may occur as a
late feature
Early
Later
s¬ Dysphasia
Occurs as
disease
progresses
Occurs in
semantic FTD
Variable
s¬ Apraxia
Occurs as
disease
progresses
Not present
Depends on
the location
of lesion
s¬ Pyramidal
Very late
Not present
Other features
s¬ Others
Acetylcholinesterase
Falls
Early loss of
downward gaze
Parkinsonism
Extrapyramidal
symptoms
and signs
Variable
Yes, 20–30%
of people
No
Yes
History of
alcoholism
(including
binge
drinking)
No
Some
Hva bør fastlege tenke på?
n  Tidlige
utfall
¨ Snikende start og sen progresjon
¨ Ikke nødvendigvis hukommelsessvikt
¨ Tidlig svekket oppmerksomhet av
hygiene og utseende
¨ Tidlig tap av innsikt i egen svikt
Hva bør fastlege tenke på?
n  Spør
pårørende / pasient om:
¨ Mental rigiditet og lite fleksibilitet
¨ Stereotyp og persevererende atferd
(Vandring, stadig av- og påkledning)
¨ Eksekutive funksjoner (redusert / endret
oppmerksomhet, skifter plan, mangel på
initiativ)
Hyppige symptomer
n  Spør
pårørende / pasient om:
¨ Endret spisevaner / overspising
(spesielt søtsaker => økt vekt),
kontinuerlig røyking?
¨ Lett å avlede, impulsive handlinger
¨ Tap av sosial oppmerksomhet (takt og
tone, mindre forseelser, nasking etc.)
¨ Tap av hemninger (seksuell ukritisk og
upassende språkbruk)
Pårørende sitat
n 
n 
Datter på 15 år: ”Jeg husker hvor flaut det var
når jeg var hjemme med venninner og pappa
gikk rundt i trusa, og skulle snakke om lekser til
oss”
Sønn på 17 år: ”Jeg hadde aldri sett pappa full
før sykdommen, nå drakk han uhemmet og
snakket om seksuelle erfaringer med moren min
foran venner, når jeg konfronterte han og ble
sint, brydde han seg ikke det spor. Det er ikke
min feil vel, svarte han alltid”
Så de husker godt?
n  Kan
være endring i hukommelse men mye
mindre enn ved Alzheimers sykdom
n  Ofte orientert for tid og sted i tidlig fase
n  Først senere (måneder – år) kommer mer
uttalte hukommelsesproblemer og
tidsorienteringsproblemer
Hvordan var det med ADL igjen?
n 
n 
n 
n 
n 
I tidlig forløp god forståelse av rom og handling
Påkledning uten vansker men liten interesse
Mangel på hygiene, ”ser ingen grunn til å vaske
seg”
Alt husarbeid blir mindre viktig, ”ikke så nøye
lenger”
Lite motivasjon, ”alt blir et ork”
Husk det frontale syndrom
n  Svikt
i evne til problemløsning
n  Initiativløs og tilbaketrekking
n  Motoriske språkutfall
n  Bortfall av hemninger
n  Andre atferdsendringer
= SIMBA
when a detailed history from relatives, friends and the patient is not
obtained. Frontal lobe signs may aid diagnosis but are frequently
absent early in the course of the illness. Clinical features vary
depending on the subtype. If a diagnosis of FTD is suspected,
bedside tests can be used to more objectively assess frontal lobe
function (Table 2).
naming and comprehension are not as severely affected as in semantic
dementia. Problems with abstract reasoning, mental arithmetic,
memory and behavioural symptoms become evident later.
Noen kjekke tester
Investigations
Neuroimaging (magnetic resonance imaging [MRI]), computerised
Table 2. Bedside testing to assess frontal lobe function
Go-no-go test
This test requires a patient to perform an action under certain stimuli and inhibit that action under
a different set of stimuli. For example, the patient is asked to hold up one finger when the examiner
holds up two or vice versa
Anti-saccade
trials
Anti-saccade trials require the patient to fix their gaze on a central object then a novel stimulus
appears from either the left or the right. Before the stimulus appearing, the patient is instructed to
look away from the stimulus – thus inhibiting the reflexive saccade. Failure of inhibition is an error
Letter fluency
(lexical fluency)
The patient is asked to say as many words (but not proper nouns) as they can in 1 minute that start
with a single letter, eg. ‘F’, ‘A’ and ‘S’. They are instructed that words changed only by the addition
of a suffix will not be counted (eg. jump, jumps, jumping). The minimum number of words should be
equal to or more than eight words that start with the chosen letter. Repetitions and rule violations
(eg. words beginning with other letters or nouns) are common mistakes
Attention test
The patient is instructed to do serial seven subtractions, or spell the word ‘world’ backwards.
Alternatively, a digit span test (a normal span is 6–7 digits forward and 4–5 backward) can be used
Alternate
sequence test
The patient is asked to draw a segment with alternating Ms and Ns or perform the Luria’s three-step
test of alternating hand movements – fist, then edge, then palm
Similarities and
differences
This examines the patient’s ability to perform abstract reasoning. The patient is asked to describe
the difference between a dwarf and a child, or the similarity between a table and a chair
Frontal lobe
reflex
These behavioural motor responses are normal in infants but subsequently inhibited. They may
re-emerge with cerebral damage or degeneration. Examples include suck, grasp, snout, groping and
palmer mental reflexes and reflexive utilisation behaviour which involve the automatic, unthinking
use of an object
Tidlig diagnostikk er viktig
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Unngå feilbehandling
Utarbeide behandling og hjelpetiltak, bilkjøring
må man vurdere fortløpende
Pårørende får bekreftet at det er noe reelt
Trygdeordninger og juridiske forhold
Arbeidsplassen, pasienter med FTD får avskjed
uten advarsel etter å har vært ansatt i flere tiår
Informasjon til familie, venner evt. skoler
Vi vet for lite om
FTD pårørende
C International Psychogeriatric Association 2012
International Psychogeriatrics (2012), 24:9, 1368–1386 !
doi:10.1017/S104161021200035X
REVIEW
Caregivers of patients with frontotemporal lobar
degeneration: a review of burden, problems, needs,
and interventions
.........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
Sabine Nunnemann, Alexander Kurz, Stefan Leucht and Janine Diehl-Schmid
Department of Psychiatry, Klinikum rechts der Isar, Technische Universität München, Munich, Germany
ABSTRACT
Background: Frontotemporal lobar degeneration (FTLD) is a relatively rare disease compared to Alzheimer’
disease (AD), but nevertheless causes higher burden and stress to caregivers. Only little is known about the
problems and needs of the caregivers of patients with FTLD. Such information is crucial for the development
of caregiver support interventions. The aim of the current study is to systematically review publications on (1)
burden, problems, and needs of FTLD caregivers, and (2) the feasibility and efficacy of caregiver interventions
in FTLD.
Methods: A systematic review was conducted. Medical, psychological, and social sciences databases were
searched for publications on burden, problems, needs of FTLD caregivers, and support interventions.
Results: Very little published data are available on burden, problems, and needs of FTLD caregivers.
Background: Frontotemporal lobar degeneration (FTLD) is a relatively rare disease compared to Alzheimer’
disease (AD), but nevertheless causes higher burden and stress to caregivers. Only little is known about the
problems and needs of the caregivers of patients with FTLD. Such information is crucial for the development
of caregiver support interventions. The aim of the current study is to systematically review publications on (1)
burden, problems, and needs of FTLD caregivers, and (2) the feasibility and efficacy of caregiver interventions
in FTLD.
Og vi trenger å vite mer
Methods: A systematic review was conducted. Medical, psychological, and social sciences databases were
searched for publications on burden, problems, needs of FTLD caregivers, and support interventions.
Spesifikke problem er knyttet til
Results: Very forsinket
little published diagnose,
data are available ung
on burden,
problems,
and needs of FTLD caregivers.
alder,
atferd,
Burden amongmangel
FTLD caregivers
higher than among AD
caregivers and correlated with neuropsychiatric
på isinformasjon,
pårørende
symptoms. Specific
problems include
diagnosis,på
young
age of patients,
depresjon,
ogdelayed
mangel
hensyn
av behavioral disturbances, lack
of informationbehov
and suitable care facilities, caregivers’ depression, social isolation, and neglect of personal
needs. Hardly any literature is available on the actual needs of FTLD caregivers. Regarding interventions
for caregivers, no randomized controlled trials exist. Eight publications could be identified that provide
narrative reports on structured caregiver support groups or respite care in combination with caregiver support
intervention or advanced practice nursing.
Ingen RCT studier finnes om pårørende
til toFTD
pasienter
sine ofbehov
Conclusion: More research and funding are needed
elucidate
the complex construct
burden of FTLD
caregivers to identify and quantify their problems and needs in order to develop helpful interventions and
services.
Key words: frontotemporal dementia, carer, FTD, FTLD, systematic review
Background
Frontotemporal lobar degeneration is a clinically
and pathologically heterogeneous syndrome, char-
Medikamentell behandling bør
gjøres av spesialister
Dovepress
FTLD – current perspectives
Table 5 Serotonergic antidepressants
Drug
Author
Method
n
Paroxetine (20 mg/d)
versus piracetam
(1,200 mg/d)
Paroxetine (40 mg/d)
Moretti
et al85
Randomized, controlled
Deakin
et al123
Mendez
et al124
Lebert
et al125
Ikeda
et al126
Herrmann
et al127
Adler
et al128
Sertraline
(50–100 mg/d)
Trazodone
(300 mg/d)
Fluvoxamine
(50–150 mg/d)
Citalopram
(40 mg)
Moclobemide
(300–600 mg/d)
Behavior
Cognition/function
16 14 months
Improved in paroxetine
group
Stable in paroxetine group
Randomized, double-blind,
placebo-controlled
Open-label
10 6 weeks
Cognition (neuropsychological
battery): unchanged/worsened
Not evaluated
Randomized, double-blind,
placebo-controlled, crossover
Open-label
26 12 weeks
No treatment effect
(NPI, CBI)
Decreased stereotypical
movements
Improved (NPI)
15 12 weeks
Improved (NPI, SRI)
Unchanged (MMSE)
Open-label
15 6 weeks
Improved (NPI, FBI)
Not evaluated
Open-label
6
Minor improvement of
some BPSD (symptom
list) in a few patients
Unchanged
8
Duration
6 months
4 weeks
No treatment effect (MMSE)
Abbreviations: NPI, Neuropsychiatric Inventory; CBI, Cambridge Behavioral Inventory; SRI, Stereotypy Rating Inventory; FBI, Frontal Behavioral Inventory; BPSD, Behavioral
and Psychological Symptoms in Dementia; d, day; MMSE, Mini-Mental State Examination.
professionals) should be consulted.88 It is essential to assess
with PPA and demonstrated minor improvements of naming
93–95
symptoms in patients with FTLD and with reduced burden
on their caregivers.
A few single-subject studies have investigated the efficacy of speech therapy on word-finding ability in patients
their caregiving role. Family caregivers of patients with
FTLD report higher levels of psychological distress and
subjective burden than caregivers of patients with AD or
other dementias.97–99 Specific problems of FTLD caregivers
Table 6 Dopaminergic drugs
Drug
Author
Method
n
Duration
Behavior
Cognition/function
Dextroamphetamine
(20 mg/d) versus
quetiapine (150 mg/d)
Bromocriptine
(22.5 mg/d)
Methylphenidate
(40 mg/d; single dose)
Huey et al129
Randomized, doubleblind, crossover design
8
Two arms
of 3 weeks
No treatment effect
(RBANS)
Reed et al130
Double-blind, placebocontrolled, crossover
Randomized, doubleblind, placebo
controlled, crossover
6, only
PPA
8
Two arms
of 7 weeks
Two test
sessions,
single dose
Improved with
dextroamphetamine
(NPI)
Not evaluated
Rahman et al131
Decreased risk taking
behavior on gambling
task
Slight slowing of
language deterioration
Unchanged (cognitive
test battery)
Abbreviations: NPI, Neuropsychiatric Inventory; PPA, primary progressive aphasia; RBANS, Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status.
Neuropsychiatric Disease and Treatment 2014:10
submit your manuscript | www.dovepress.com
Dovepress
305
Miljøbehandling
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Vektlegging av grensesetting og et tilpasset miljø
Viktigst er aktiviteten selv og ikke motivering
eller forklaringen av det som skjer
Strukturer og planlegg aktiviteter på forhånd
Lag korte handlingssekvenser
Unngå situasjoner som krever valg
Skjerm pasienten fra andre stimuli
Ikke nok kjærlighet?
Tilbud for FTD pasienter
n 
n 
n 
n 
n 
n 
Hjemmesykepleie
Dagsentertilbud tilpasset yngre personer med
demens
Støttekontakt
Døgntilbud
Tilbud om samtale for personen med
demens
Samtale/gruppetilbud for pårørende (barn og
ungdom)
Sjekkliste for fastlegen
Takk for i dag J