Verdens Tak 1-2011.pdf - Den norske TIBET
#1 2011 21. årgang Verdens Tak ORGAN FOR DEN NORSKE TIBET-KOMITÉ g e s r e k k e r t a m v a r L e i v e k Dala s i t i l o p e l l a a r f Drapene som forandret Norge 22. juli har blitt Norges svar på 11. september. En person besatt av et uforståelig hat til sitt eget hjemland klarte i løpet av få ettermiddagstimer å skape dødsfrykt i en hel nasjon. Med en brutalitet Norge aldri tidligere har sett i fredstid klarte massemorderen å drepe 77 mennesker, de fleste av dem ungdommer på en sommerleir, resten mennesker som var ansatt for å sikre ivaretakelsen av det norske folkestyret. Den norske Tibet-komité Leder Olav Gunnar Ballo E-post: leder alfakrøll tibet.no Handlingen har vært fordømt av hele det norske folk, med støtte fra befolkninger og statsledere over hele verden. Disse meningsløse handlingene lar seg ikke analysere på en måte som gir mening, for det finnes ingen forklaringer som kan legitimere drapsmannens ugjerninger. Som lege har jeg opplevd konsekvensene av dramaet på nært hold, i møtet med familien til en av de drepte. Styremedlemmer Wenche Thingnes, nestleder Thrond Berge Larsen Namgyal Tsomo Svenningsen Margrethe Broch-Due Roy-Arne Varsi Den kollektive støtten til de gjenværende fordeler sorgen på flere skuldre, og kan gjøre den lettere å bære. Norge er et av verdens beste land å bo i, også når katastrofen rammer. Varamedlemmer Camilla Solholm Monica Nyima Yanchen Tenzin Kalsang Dette gir både grunn til takknemlighet og ettertanke. Mens jeg skriver dette sulter tusener av barn i hjel i det krigsherjede Somalia. I mangel av kister tulles barna inn i pledd før de gravlegges, av foreldre som er så utmagret at de selv er i ferd med å dø. I Lhasa var det myndighetene selv som i mars 2008 skjøt på befolkningen. De pårørendes sorg og fortvilelse måtte skje i skjul for å hindre represalier fra de styrende. Kontaktpersoner i lokallagene: Oslo/Akerhus Margrethe Broch-Due Tlf: 95830199 Fortsatt husker jeg bildene av det døde barnet i de livløse hendene på sin far etter at et sennepsgassangrep hadde drept dem begge, og tusener av andre kurdere i Nord-Irak, på ordre fra Saddam Hussein, landets daværende statsleder. Oppland Elisabeth Kvaerne Tlf: 61365190 Norge har vært møtt med fortjent sympati og medfølelse også fra land der befolkningen selv har opplevd terror og overgrep. Det er en styrke at ikke hatet, men omsorg og medmenneskelighet, har vært reaksjonen blant folk flest i Norge etter 22. juli. Midt-Norge Jørgen G. Bosoni Tlf: 93028426 Nord-Norge Roy-Arne Varsi Tlf: 40211338 I tiden som følger skal vi bruke denne evnen til medmenneskelighet også utenfor landets grenser, der vår rikdom kan ha enda større og mer langsiktige virkninger for mennesker som trenger vår hjelp. Ikke minst bør Norge evne å gi støtte til befolkningen i land som ikke kan regne med støtte fra sine egne myndigheter. Tibet er i en slik situasjon, og trenger all oppmerksomhet landet kan få, nettopp for å hindre tilsvarende angrep som i regjeringskvartalet og på Utøya. Arendal-Agder Geir Svendsen og Jorunn Vik Tlf: 37088741 Stavanger Hilde Olsen Tlf: 47601961 Terror bør ikke bli legitim ved at den begås av styresmaktene selv. Men fordømmelsen av slik terror krever et politisk mot på tvers av landegrensene og nasjonale interesser som stiller Norge overfor større utfordringer enn sorgarbeidet etter handlingen fra en ekstremist. Drapene 22. juli har med rette forandret Norge. Det gjenstår å se om det også har endret den norske utenrikspolitikken. Olav Gunnar Ballo Leder Den norske Tibet-komité 2 VERDENS TAK NR. 1 2011 Innhold Leder: Drapene som forandret Norge 2 Dalai Lama trekker seg fra sitt politiske verv 4 Dalai Lamas tale til det tibetanske eksilparlamentet den 14. mars 2011 6 Fremtiden er her, 9 og lederen har innsett det Dalai Lama går av Side 4-19 Ikke akkurat folkets valg 11 Hvorfor vil ikke Kina la Dalai Lama gå av? 14 Dalai Lamas “bedrag” 17 – hvorfor et dekret fra 1600-tallet har betydning for Kina Grepet strammes 20 Nyheter 23 Siden sist – nytt fra Tibet-komitéen 31 Grepet strammes Side 20 Valgt til parlamentet Side 30 Verdens Tak utgis av Den norske Tibet-komité Kirkegata 5 0153 OSLO Tlf.: 22 47 92 00 Faks: 22 47 92 01 E-post: info alfakrøll tibet.no E-post, redaktør: redaktor alfakrøll tibet.no Internett: www.tibet.no Trykket med støtte fra Norad Forfatterne er ansvarlige for egne artikler, og representerer ikke nødvendigvis synspunktene til Den norske Tibet-komité. Bilder er så langt det er mulig gjengitt med tillatelse fra fotografen, med mindre eksplisitt tillatelse ikke er nødvendig. Fotografen representererer ikke nødvendigvis synspunktene i artikkelen. Redaktør: Takk til: Layout og sats: Design: Trykk: Forside: Bakside: Bodil Fremstad Pål Meland, Olav Gunnar Ballo, Kirsti Braarud, Robert Barnett, Tsomo Svenningsen Harald Askestad Sven Inge Bråten Prinfo Unique Dalai Lama på Parlamentarikerkonferanse i Roma 2009, Foto: Olav Gunnar Ballo Dalai Lama i Washington? Foto: Dalai Lamas Facebook-profil VERDENS TAK NR. 1 2011 3 Dalai Lama trekker seg fra sitt politiske verv 4 VERDENS TAK NR. 1 2011 Mens folk andre steder i verden kjemper for å oppnå demokrati, er det tibetanske folket mer eller mindre påtvunget demokrati av sin leder. I mars besluttet den 14. Dalai Lama at tiden var inne for å gjøre en slutt på den mer enn 360 år gamle tradisjonen hvor Dalai Lama innehar både den religiøse og politiske makt – til protester blant tibetanere flest. videre at demokratiseringen vil øke tibetanernes prestisje i verdenssamfunnet. Han påpekte også at dette vil “totalt blottlegge falskheten og løgnene til den kinesiske regjeringen når de sier at det ikke eksisterer et Tibet-problem, men at det kun er et spørsmål om Dalai Lamas personlige rettigheter.” Helt siden den 5. Dalai Lama i 1642 etablerte Ganden Phodrang-regjeringen har både den religiøse og verdslige makten ligget hos Dalai Lama. Imidlertid ga Dalai Lama avkall på det meste av sin politiske makt allerede for ti år siden, da eksiltibetanerne for første gang gjennomførte et demokratisk valg på ny Kalon Tripa (“statsminister”). Nå mente han tiden var inne for å fjerne siste rest av politisk autoritet knyttet til Dalai Lama-institusjonen. Den 21. mars nedsatte eksilparlamentet en komité som skulle utarbeide utkast til endringer i Charteret for tibetanere i eksil. Den 29. mai vedtok det 14. tibetanske eksilparlamentet endringer som innebærer at Dalai Lama heretter er verken regjeringsoverhode eller statsoverhode. Dalai Lama begrunnet sin avgjørelse i en kunngjøring til nasjonalforsamlingen i eksil den 14. mars. Her forklarer han at han fra han var ung har vært klar over at behovet for å modernisere Tibets politiske system var presserende. Han beskriver hvordan han har beredt grunnen for å innføre et demokratisk styresett, men at han alltid har møtt motstand når hans egen politiske rolle har vært oppe til diskusjon. Allerede i 1959, rett etter at han kom i eksil i India, etablerte han Den tibetanske eksiladministrasjon for å videreføre Tibets regjering i eksil. Neste skritt i demokratiseringen var etableringen av et eksilparlament i 1960, som etter hvert utviklet seg til et fullverdig lovgivende organ. I 1963 ble et utkast til grunnlov for et fremtidig Tibet lagt frem. I 1991 Dalai Lama ankommer Oslo i 2005 Foto: Harald Askestad ble “Charteret for tibetanere i eksil” vedtatt av eksilparlamentet, som nå fikk myndighet til å velge medlemmer av Kashag (“eksilregjeringen”), og året etter ble det tibetanske rettsvesen innstiftet. I 2001 ble charteret endret slik at regjeringslederen, Kalon Tripa, for første gang ble valgt direkte av eksiltibetanerne. Dalai Lama skal i løpet av de siste 30 årene gjentatte ganger ha kommet med forslag og anbefalinger til både eksilregjeringen og eksilparlamentet om at han burde fritas fra funksjoner knyttet til hans politiske og administrative status, men forslagene ble ikke en gang vurdert. “Nå har vi kommet til et punkt hvor vi ikke lenger kan utsette en beslutning i denne viktige saken,” uttalte Dalai Lama den 14. mars. Kilder: www.tibet.net www.dalailama.com www.phayul.com 18. og 19.03.11 Dalai Lama møtte motstand også denne gang. I sin første behandling av saken vedtok eksilparlamentet den 18. mars en resolusjon hvor de ba Dalai Lama om å fortsette som Tibets åndelige og politiske leder. Denne ble imidlertid kontant avvist av Dalai Lama, som i en tale til det tibetanske folk den 19. mars understrekte at ingen andre enn han “kan beslutte å gjøre slutt på noe som ble startet av den 5. Dalai Lama, og min beslutning er endelig.” Han argumenterte for at å si fra seg den politiske autoriteten, vil bidra til å opprettholde eksiladministrasjonen og gjøre den mer robust og effektiv, og VERDENS TAK NR. 1 2011 5 Dalai Lamas tale til det tibetanske eksilparlamentet den 14. mars 2011 I sin årlige tale på den tibetanske opprørsdagen 10. mars kunngjorde Dalai Lama at tiden var inne for å overlate den politiske makten til en valgt leder. Den 14. mars, da det 14. tibetanske parlamentet i eksil startet sin 11. sesjon, redegjorde Dalai Lama for sin beslutning gjennom følgende kunngjøring: Det er allment kjent at det gamle Tibet – som bestod av tre provinser (Cholkha-sum) - ble styrt av en linje på førtito tibetanske konger. Den første var Nyatri Tsenpo (127 f. Kr.) og den siste Tri Ralpachen (838 e. Kr.). I løpet av denne perioden var Tibet kjent over hele det indre Asia som en mektig nasjon, som kunne sammenligne seg med både Mongolia og Kina i militær makt og innflytelse. [...] I det 9. århundre ble den sentrale myndigheten i Tibet fragmentert, og landet ble styrt av flere herskere med myndighet som var begrenset til deres respektive len. Tibets enhet ble svekket i årenes løp. [...] Fravær av sentral autoritet og hyppige interne konflikter forårsaket en nedgang i Tibets politiske makt. Etter at den 5. Dalai Lama grunnla Tibets Ganden Phodrang-regjering i 1642 har etterfølgende Dalai Lamaer Det tibetanske eksilparlamentets parlamentspresident leser opp Dalai Lamas kunngjøring den 14. mars Foto: Tpie Photo 6 VERDENS TAK NR. 1 2011 vært både åndelige og verdslige ledere i landet. Under den 5. Dalai Lamas styre kunne de 13 administrative distriktene i Tibet nyte godt av politisk stabilitet. Buddhismen blomstret i landet og det tibetanske folk hadde det fredelig og fritt. Sent på 1800- og tidlig på 1900-tallet manglet ikke Tibet bare tilstrekkelig politisk styring, men gikk også glipp av muligheten til å utvikle effektive internasjonale relasjoner. Den 13. Dalai Lama overtok den verdslige makten i 1895, men ble tvunget til å flykte til Mongolia og Kina i 1904 da britiske styrker invaderte landet, og til India i 1910, da mansju-Kina invaderte. Da forholdene gjorde det mulig for ham å returnere til Tibet, gjenopprettet den 13. Dalai Lama tibetansk suverenitet i 1913. Som en følge av sine erfaringer i eksil, innførte han moderne utdanning og gjennomførte reformer som skulle styrke Tibets regjering. Selv om disse reformene ga positive resultater, var han likevel ikke i stand til å oppfylle sin overordnede visjon – noe som fremgår fra hans siste politiske testament fra 1932, året før han døde. Men til tross for dårlig politiske lederskap og mangler hos regentene og deres administrasjoner, har Ganden Phodrang-regjeringen stort sett sørget for stabilt styre i de siste fire århundrer. Fra jeg var ung har jeg vært klar over det presserende behovet for å modernisere Tibets politiske system. Da jeg var 16 år var jeg tvunget til å ta rollen som politisk leder. På den tiden manglet jeg en inngående forståelse av Tibets eget politiske system – for ikke å snakke om internasjonale anliggender. Jeg hadde imidlertid et sterkt ønske om å innføre formålstjenelige reformer tilpasset skiftende tider, og var i stand til å utrette noen grunnleggende forandringer. Jeg var dessverre ikke i stand til å føre disse reformene videre på grunn av forhold som jeg ikke var herre over. Like etter at jeg kom til India i april 1959 dannet vi departementer med kalon (ministre) til å ta seg av utdanning, bevaring av kultur, og rehabilitering og velferd for befolkningen. Bevisstheten rundt betydningen av demokratisering førte til at den første Commission of Tibetan People’s Deputies ble valgt i 1960, og i 1963 kunngjorde vi utkast til grunnlov for et fremtidig Tibet. Ingen styringssystemer kan sikre stabilitet og framgang dersom det avhenger bare av én person, uten støtte og deltakelse fra folket i den politiske prosessen. Enmannsstyre er både anakronistisk og uønsket. Vi har gjort store anstrengelser for å styrke våre demokratiske institusjoner for å tjene de langsiktige interessene til 6 millioner tibetanere – ikke ut fra et ønske om å kopiere andre, men fordi demokrati er det mest representative styringssystem. I 1990 ble det dannet en komité for å utarbeide et charter Dalai Lama kunngjør sin avgang, 10. mars Foto: OHHDL Photo for tibetanere i eksil. Året etter ble Det tibetanske eksilparlamentet, eksiltibetanernes høyeste lovgivende forsamling, gitt økt makt. I 1991 ble charteret formelt vedtatt av parlamentet, som overtok all lovgivende myndighet. Tatt i betraktning begrensningene ved å leve i eksil, kan vi være stolte over det vi har oppnådd. I 2001 ble Kalon Tripa (statsminister) valgt for første gang av det tibetanske folket. Siden da har jeg delvis trukket meg tilbake og ikke involvert meg i den daglige administrasjonen, og vært i stand til å benytte mer tid til vanlig menneskelig velferd. Essensen i et demokratisk system er kort sagt at valgte ledere tar politisk ansvar for folkets beste. For at vår demokratiseringsprosess skal være fullstendig, har tiden kommet for meg til å overdra min formelle autoritet til en slik ledelse. Den generelle mangel på erfaring og politisk modenhet i våre demokratiske institusjoner har forhindret oss fra å gjøre dette tidligere. Tatt i betraktning at linjen med Dalai Lamaer har sørget for politisk lederskap i nesten fire hundre år, kan det bli vanskelig for tibetanere generelt – og spesielt de i Tibet – å se for seg og akseptere et politisk system som ikke er styrt av Dalai Lama. Derfor har jeg i de siste 50 årene på forskjellige måter forsøkt å heve folks politiske bevissthet, og oppmuntret dem til å delta i vår demokratiske prosess. I min 10. mars-tale i 1969 sa jeg for eksempel: “Når dagen kommer for Tibet til å bli styrt av sitt eget folk, vil det være folket som skal avgjøre hvilken styreform de vil ha. Styreformen til linjen med Dalai Lamaer kan være eller ikke være aktuell. Spesielt vil synspunktene til den yngre og fremtidsrettede generasjon være en innflytelsesrik faktor”. På samme måte fastslo jeg i min 10. mars-tale i 1988: “Som jeg har sagt mange ganger; til og med videreføringen av institusjonen Dalai Lama er folkets avgjørelse”. Siden 1980årene har jeg gjentatte ganger anbefalt Kashag (eksilregjeringen, red. anm.), parlamentet og befolkningen at tibetanere bør ta fullt ansvar for VERDENS TAK NR. 1 2011 7 administrasjonen og velferden for folket, som om Dalai Lama ikke var der. Jeg informerte lederen av det 13. tibetanske parlamentet i eksil1 og den daværende høyesterettsjustitiarius at jeg burde bli fritatt fra funksjoner knyttet til min politiske og administrative status, inklusive seremonielt ansvar som signering av lovforslag vedtatt av den lovgivende forsamling. Imidlertid ble forslaget ikke en gang vurdert. Den 31. august 2010, under Den første tibetanske generalforsamling (organisert av eksilparlamentet) forklarte jeg dette på nytt i detalj. Nå har vi kommet til et punkt hvor vi ikke lenger kan utsette en beslutning i denne viktige saken. Alle nødvendige endringer i charteret og andre tilhørende forskrifter må gjøres i løpet av denne sesjonen, slik at jeg kan bli fritatt for formell autoritet. Jeg må erkjenne at mange av mine tibetanske landsmenn, både i og utenfor Tibet, oppriktig har anmodet meg om å fortsette det politiske lederskap i denne kritiske tiden. Det er ikke fordi jeg ønsker å unndra meg ansvar, eller fordi jeg er motløs, at jeg ønsker å overdra den politiske autoritet. Tvert imot ønsker jeg dette fordi det er til fordel for det tibetanske folk i det lange løp. Det er svært viktig at vi sikrer kontinuiteten i vår tibetanske eksiladministrasjon og vår kamp, inntil vi har lyktes å komme til en løsning. Dersom vi må bli værende i eksil i ytterligere flere tiår, vil tiden uungåelig komme da jeg ikke lenger vil være i stand til å være leder. Derfor er det nødvendig at vi oppretter et godt styringssystem mens jeg fremdeles har anledning og er frisk, slik at den tibetanske eksiladministrasjonen kan bli selvgående, i stedet for avhengig av Dalai Lama. Hvis vi makter å implementere et slik system fra nå og framover, vil jeg fremdeles være i stand til å hjelpe med å løse problemer, dersom jeg blir bedt om å gjøre det. Hvis en implementering derimot blir utsatt, og dagen kommer da mitt lederskap ikke lenger er tilgjengelig, vil den påfølgende usikkerheten Dalai Lama i pressekonferanse etter møte med representanter for det Hvite Hus i Washington den 7. juli Foto: Tenzin Choejor/OHHDL 8 VERDENS TAK NR. 1 2011 være en overveldende utfordring. Det er derfor enhver tibetaners plikt å gjøre sitt ytterste for å unngå en slik situasjon. Som én blant seks millioner tibetanere, med bevissthet om at alle Dalai Lamaer har et spesielt historisk og karmisk forhold til det tibetanske folk, og så lenge som tibetanerne har tillit til og tro på meg, vil jeg fortsette å tjene Tibets sak. [...] Tenzin Gyatso, den 14. Dalai Lama 14. mars 2011 Kunngjøringen er noe forkortet. Oversatt av Kirsti Braarud Fotnote 1. Det 13. tibetanske parlamentet i eksil var valgt for perioden 2001-2005 (red.anm.) Kilde: www.tibet.net Fremtiden er her, og lederen har innsett det Av Tenzin Tsundue På 1970-tallet, da den tibetanske eksilregjeringen i Dharamsala hadde bare en telefon, ringte en sekretær Dalai Lamas kontor som var to kilometer oppe, i McLeod Ganj. Sekretæren ringte Dalai Lamas personlige assistent, Lama Tara. Stemmen i den andre enden av røret fortalte at assistenten ikke var tilstede på kontoret, og spurte om han kunne ta en beskjed. Da sekretæren spurte om hvem som var på tråden var svaret “Tenzin Gyatso”. Ingen ved det navnet jobbet på kontoret, så sekretæren spurte “Tenzin Gyatso hvem?’’ Det var da det gikk opp et lys for sekretæren. Han snakket med Dalai Lama. Han la umiddelbart på røret. Tibetanerne elsker å lage vitser om offentlige tjenestemenn. I årenes løp har folk krydret historien ved å legge til at sekretæren gikk ned på kne og prostrerte tre ganger foran telefonen. Når vi møter kinesiske aktivister og intellektuelle, er debattene våre motstridende når det gjelder nesten alle historiske fortellinger. Men om opprinnelsen til Dalai Lama finnes det ikke to historier. I 1578 inviterte sønnesønnen av Djengis Khan, Altan Khan, Tibets åndelige leder, den inkarnerte lamaen Sonam Gy- Tenzin Tsundue i London etter en demonstrasjon i 2006 mot jernbanen til Lhasa Foto: Tibet Society på Flickr atso, til Mongolia og ga ham tittelen “Tale Lama”. Tittelen betyr “Hav av visdom” og er nå anglifisert som “Dalai Lama”. Hans to forgjengere ble posthumt utnevnt til den første og andre “Tale Lamas”. Den fjerde, Yonten Gyatso, var mongolsk. Gjennom sin vidstrakte militærmakt hjalp Altan Khans sønn, Gushri Khan, den store femte Lobsang Gyatso og installerte ham som hersker over hele Tibet. Siden da har Dalai Lama vært vår åndelige og politiske leder. Men forholdet mellom den tibetanske befolkning og Dalai Lama er eldre enn denne 400-årige historien. Fra våre foreldre og besteforeldre lærer vi tidlig i barndommen at vår guru (Dalai Lama, red. anm.) er inkarnasjonen av Avalokitesvara, kjærlighetens og medfølelsens bodhisattva, og at han enda lengre tilbake i historien tjente det tibetanske folket. Under de rundt 200 år med tibetansk imperiebygging fra det 7. – 9. århundre – da buddhismen kom fra India – var tibetanerne de mest brutale krigere, som plyndret Kina, invaderte Mongolia, og utvidet sitt imperium til pathanernes territorium i vest og India i sør. I det 7. århundre antas Avalokitesvara å ha manifestert seg som den 33. keiseren av Tibet, Songtsen Gampo, som var den som bidro til at buddhismen begynte å blomstre i Snøens Land. VERDENS TAK NR. 1 2011 9 – fant enhet under hans ledelse. Som leder for den tallmessig dominerende Gelukpa-sekten av tibetansk buddhisme, har Dalai Lama vunnet hjertene til troende i alle andre sekter gjennom sin ikke-sekteriske praksis. Historien vil betrakte ham å være den mest ikoniske Dalai Lama noensinne, selv om han har tilbrakt mesteparten av sitt liv i eksil – selv kaller seg en sønn av India. I dag, i stedet for å forberede sin neste inkarnasjon, legger Dalai Lama sin tillit til noe mer moderne og bærekraftig – demokrati. Dette har vært hans mangeårige visjon: Å skape et system og en kultur for ansvarlighet i det tibetanske samfunnet. I stedet for å tigge Hans Hellighet om å fortsette å lede oss, må vi se fremover og ta opp utfordringen han overlater til oss, sine barn. Om forfatteren: Tenzin Tsundue er en kjent tibetansk skribent, poet, aktivist og forkjemper for tibetansk selvstendighet. Han er kjent for å alltid ha et rødt bånd rundt hodet, som han har sverget på å gå med til Tibet er fritt. Oversatt av Bodil Fremstad Kilde: www.tibetwrites.org/?The-future-ishere-the-leader-has Tenzin Tsundue i Delhi etter en demonstrasjon i 2010 Foto: Philip Kirk/www.philipkirk.com Tibetanerne har kanskje ikke hatt en sterk stående hær, og har heller ikke lært seg å utnytte sine rike ressurser til å lage bomber, men de har noen de med rette er stolte av – den “Ønskeoppfyllende juvel”, eller Yeshi Norbu som Hans Hellighet er kjent som på tibetansk. Tibetanere som arbeid nær ham tiltaler ham som “Kundun”, det hellige nærvær, mens Hans Hellighet 10 VERDENS TAK NR. 1 2011 selv rett og slett signerer med Dalai Lama Tenzin Gyatso. Av alle hans 14 liv, har denne Dalai Lama vært den mest relevante for tibetanerne personlig, han har berørt alles liv. Det lidende tibetanske folk under kinesisk okkupasjon – hvorav mer enn en million, en sjettedel av befolkningen døde av sult og tortur Ikke akkurat folkets valg De siste endringene i det tibetanske charteret har potensielt endret selve grunnlaget for Tibets politiske kamp, og likevel har disse endringene skjedd så hurtig at mange spørsmål fremdeles er uløste. Noen av dem er praktiske – hva betyr disse endringene egentlig? Andre er dyptgående spørsmål om disse forandringene er utført på en ordentlig demokratisk måte. Lederartikkel i “The Tibetan Political Review”, 6. juni 2011 Hva skjedde? Den 14. mars 2011 utstedte Hans Hellighet Dalai Lama en erklæring til det tibetanske eksilparlamentet med ønske om å overdra all sin politiske autoritet. Hans Hellighet uttrykte at “alle nødvendige tiltak må gjøres for å endre de relevante paragrafene i charteret og andre forskrifter, inkludert oppnevnelse av egne komiteer. På denne måten kan en avgjørelse tas og implementeres i løpet av inneværende sesjon”. Følgelig vedtok eksilparlamentet enstemmig en resolusjon om å danne en ad hoc planleggingskomité som skulle foreslå endringer. Komitéen på fem medlemmer la fram sine forslag, som igjen ble drøftet under Den 2. tibetanske generalforsamling (21. - 24. mai 2011). Over 400 tibetanere fra hele verden samlet seg i Dharamsala for å diskutere viktige spørsmål knyttet til å endre det tibetanske charteret for å implementere overdragelsen av Hans Hellighets politiske autoritet til det tibetanske lederskap. For å oppnå bedre diskusjoner og komme til håndterbare konklusjoner, ble deltakerne delt inn i ti grupper, som igjen debatterte og diskuterte alle foreslåtte endringer i to dager. Generalforsamlingen var et viktig landemerke i tibetansk historie. Det er neppe en overdrivelse å sammenligne dens betydning med den 5. Dalai Lamas grunnlegging av Ganden Phodrang-regjeringen i 1642, den 13. Dalai Lamas uavhengighetserklæring i 1913, og det tibetanske folkets bekreftelse på sin uavhengighet i 1959. Noen av hovedsakene som oppnådde overveldende flertallsstøtte var bevaring av navnet til eksiladministrasjonen, nemlig Tsenjol Bod Zhung (Den sentrale tibetanske administrasjon, også kjent som Den tibetanske eksilregjeringen), der man spesifikt forkastet forslaget om å endre navnet til Tsenjol Bod Meyi Zhung gi Driktsuk (Institution/Organization of Government of Tibetans in Exile). Åtte av de ti gruppene sa at Tsenjol Bod Zhung fortsatt må anvendes for å opprettholde fortsatt legitimitet, enhet og håp for alle tibetanere inne i og utenfor Tibet. Dette var det tibetanske folks ønske og deres kollektive avgjørelse fremmet av deres representanter i Generalforsamlingen. I tillegg stemte Generalforsamlingen også for å beholde Hans Hellighet som statsoverhode, selv om den utøvende politisk makt delegeres til Kalon Tripa (lederen for eksilregjeringen, red. anm.). Resultatene: Det gode, det dårlige og det stygge Om morgenen den 27. mai 2011 (fire dager før deres parlamentsperiode var over) hadde det 14. tibetanske eksilparlamentet et spesielt møte. I et forsøk på å bedømme deres handlinger på en balansert måte, bør det nevnes at parlamentet åpenbart krenket viljen til det tibetanske folket på ett kritisk punkt, men at de gjorde det bedre når det gjelder to andre punkter. Navneendring Det aller viktigste og verste var at parlamentet besluttet å endre eksilregjeringens navn til Bod Meyi Drik Tsuk (Det tibetanske folkets organisasjon/institusjon). Ikke bare strider dette mot det tibetanske folks håp og kollektive vilje, det kompromitterer også den langsiktige visjonen om Tibet som en nasjon. Hans Hellighet uttrykte tydelig i sin erklæring at “jeg ønsker å overdra myndigheten utelukkende til fordel for det tibetanske folk i det lange løp. Det er svært viktig at vi sikrer kontinuitet i vår VERDENS TAK NR. 1 2011 11 tibetanske eksiladministrasjon og vår kamp inntil Tibet-spørsmålet har blitt løst på en vellykket måte” (uthevelsen er lagt til). Det er umulig å forestille seg hvordan å endre navnet på den tibetanske eksiladministrasjonen til Bod Meyi Drik Tsuk vil bidra til å sikre dens kontinuitet. Tvert imot reduserer navneendringen administrasjonens historiske legitimitet og svekker dens kraft som et samlende element, som alle tibetanere – i eller utenfor Tibet – kan samle seg om i kampen for vår frihet og for å beskytte vår kultur og identitet. Dette nye navnet innebærer ikke bare slutten på Tibets Ganden Phodrangregjering, men også slutten på den legitime tibetanske eksilregjeringen. Faktisk ser det ut til at det 14. parlamentet har stemt for å oppløse Tsenjol Bod Zhung og omgjøre den til en ikke-politisk organisasjon (NGO). Hvis det er tilfelle, er det fare for at Bod Meyi Drik Tsuk ikke lenger er i stand til å representere det tibetanske folk i sin helhet, eller det okkuperte Tibets fortsatte eksistens. Det vil i virkeligheten ikke lenger være noen regjering i det hele tatt. Her har parlamentet handlet i strid med de demokratiske ønskene til det tibetanske folk, som uttrykt av Generalforsamlingen. Statsoverhode Parlamentet gjorde så godt som forventet i spørsmålet om Hans Hellighet som statsoverhode1. Han gjorde det uttrykkelig klart at han ville nekte å undertegne endringer i charteret som gjorde ham til det formelle statsoverhode som folket ønsket. I det endrede charteret beskrives Hans Hellighet som “beskytter og symbol for Tibet og det tibetanske folk.” Dette er omtrent det nærmeste man kunne håpe på å komme i å gjøre Hans Hellighet til et de facto statsoverhode. 12 VERDENS TAK NR. 1 2011 Andre endringer Parlamentet bør gis ros for å ha forkastet det ukloke forslaget om å fjerne begrensningene på hvor lenge en Kalon (minister, red. anm.) kan sitte, og det ukloke forslaget om å fjerne parlamentets rett til å godkjenne regjeringsministre. Men etter vår mening overskygges også dette resultatet av den fryktelige navnetabben. Noen viktige spørsmål Det virkelig urovekkende ved denne prosessen har vært mangelen på demokratisk informert samtykke fra det tibetanske folk. Parlamentets forhastede avgjørelse krever at mange spørsmål stilles – det viktigste er hvorfor endringene ble gjennomført så hurtig og i strid med folkets uttrykte ønsker. Skjedde endringene på grunn av press fra India, et forsøk på å fremme Middelveien, eller noe annet? Press fra India? Det finnes indikasjoner på at navneendringen kan være motivert av press fra India. Det kan være at noen i den indiske regjeringen er blitt mindre åpne for å ha en tibetansk “regjering” på sin grunn. Hvis dette er sant, har vi sympati for det dilemma som de tibetanske ledere opplever. Løsningen bør imidlertid ikke være å tvinge igjennom en endring som ettertrykkelig var i strid med det tibetanske folks ønske. Man kunne helt sikkert ha funnet en mellomløsning som ikke reduserer den tibetanske regjering til en “organisasjon”. Et eksempel er Palestina, som fremdeles ikke er en stat, så regjeringen der kalles Den palestinske myndighet. Hvorfor ikke en “tibetansk myndighet” (Bod Meyi Wangzin)? Effekten av Middelveien? Vi har også en gnagende frykt for at denne selvpåførte skaden på den tibetanske eksilregjering var nok et kompromiss for å fremme Middelveien. Dersom dette er sant, skulle det valgte lederskapet vært ærlig mot folket og sagt: “Vi har planer om å gi X innrømmelser til Kina, i bytte mot Y avtale, med mekanismen Z til å gjennomføre avtalen”. Da kunne det tibetanske folk ha vurdert saken og gjort et informert valg. Med en slik avgjørelse kunne den åpenbare splittelsen mellom folket og regjeringen kanskje vært unngått. Som en del av denne informerte avgjørelsen må tibetanerne huske at Middelvei-tilnærmingen er en politisk strategi som den tibetanske eksilregjeringen nå følger. Men den burde under ingen omstendigheter føre til kompromiss om Tibets historie og langsiktige kollektive forhåpning om å ha en distinkt nasjonal identitet. Middelveien som politisk strategi kan opphøre når som helst folket og deres valgte ledere beslutter at den er nytteløs, men ethvert historisk kompromiss som tibetanere gjør nå for at denne politikken skal lykkes, er en tabbe som vanskelig kan gjøres ugjort i fremtiden. Var endringene demokratiske? Man må spørre om prosessen med å endre charteret var demokratisk, gitt den dramatiske splid mellom resolusjonene i generalforsamlingen og parlamentet. Uansett avhenger dette av hvordan man definerer ordet “demokrati”. Hans Hellighet har ofte vært en forkjemper for demokrati. I 2008 skrev Dalai Lama: “Verdien av demokrati, et åpent samfunn, respekt for menneskerettigheter og likhet er i ferd med å bli anerkjent over hele verden som universelle verdier. For meg er det en nær forbindelse mellom demokratiske verdier og de fundamentale verdiene i menneskelig godhet. Der det finnes demokrati, er det større mulighet for landets borgere til å uttrykke sine menneskelige kvaliteter, og der disse grunnleggende menneskelige kvaliteter råder er det også større spillerom for å styrke demokratiet. Viktigst av alt; demokrati er også det mest effektive grunnlaget for å sikre fred i verden”. I 1993 uttalte Hans Hellighet: “Ikke noe styringssett er perfekt, men demokrati er nærmest vår grunnleggende menneskelige natur. Det er også det eneste stødige fundament som en rettferdig og fri global politisk struktur kan bygges på”. I 1963 kunngjorde Hans Hellighet utkastet til den tibetanske grunnloven, som erklærte at “Tibet skal være en forent demokratisk stat bygget på prinsippene nedfelt av Buddha.” (Se paragraf 2 i Tibets grunnlov). (Faktisk refererer paragraf 29, ledd 2 i den tibetanske grunnlov til Hans Hellighet som statsoverhode; eller i det minste gjorde den det, inntil parlamentet erklærte grunnloven av 1963 for ugyldig). Hva betyr egentlig ordet “demokrati”? Betyr “demokrati” å iverksette folkets vilje, slik som det gamle greske begrepet om å regjere med demos? I så fall var endringene i charteret åpenbart ikke demokratiske. Eller betyr “demokrati” representativt demokrati, beslektet med det gamle romerske res publika, der borgere velger representanter for ta avgjørelser på deres vegne? I så fall var ikke endringene i charteret nødvendigvis udemokratiske. Denne situasjonen er i virkeligheten mer sammensatt, fordi demokrati er mer enn enkel stemmegivning. Løsningen er mer demokrati Det fantastiske med demokrati (i motsetning til for eksempel et kommunistisk diktatur) er at systemet kan være selvfornyende og selvkorrigerende. Løsningen når demokratiet mislykkes er mer demokratisk engasjement blant folket. Likeledes, hvis det tibetanske folk ikke er fornøyd med endringene i charteret, kan løsningen være å bli mer engasjert i vårt tibetanske demokrati. Folk kan drive lobbyvirksomhet for at det 15. parlamentet skal rette opp det som har skjedd. Det er ingen grunn til at det 15. parlamentet ikke kan endre regjeringens navn på nytt, kanskje til “Den tibetanske myndighet”. Samtidig kunne de også innføre et bedre maktfordelingsprinsipp, som å gi parlamentet rett til å overstyre Kalon Tripas veto, foreta valg oftere og innføre et system hvor ikke alle parlamentarikerne er på valg samtidig. Og om fem år kan tibetanerne stemme på det 16. parlamentet basert på kandidatenes standpunkt i disse sakene. Demokrati kan være selvkorrigerende, men bare med folkets medvirkning. Bod gyallo og zhung gyallo! (Leve Tibet og leve regjeringen, red.anm.) Oversatt av Kirsti Braarud Artikkelen er forkortet. Fotnoter 1. De vedtatte endringene innebærer at Dalai Lama ikke lenger er statsoverhode, red.anm. Kilde: http://www.tibetanpoliticalreview. org/articles/notquitepeople%E2%80% 99saspiration Derfor kan det kanskje bygges en bro over den nåværende uheldige kløften mellom folket og regjeringen, gjennom større offentlig deltakelse i den demokratiske prosessen. De i den tibetanske regjeringen som mener at endringene i charteret er nødvendige, bør bes om å gi sine argumenter for dette (noe de skulle ha gjort på forhånd). De innbyggerne (flertallet, ser det ut til) som er imot disse endringene burde utøve sin rett til demokratisk deltakelse for å gjøre regjeringen ansvarlig for deres kollektive vilje. Dette er demokratiets makt. Til tross for disse store uenighetene bør tibetanerne være stolte over at våre politiske tvister kan løses på en demokratisk måte. VERDENS TAK NR. 1 2011 13 Hvorfor vil ikke Kina la Dalai Lama gå av? Tibets åndelige leder sier han gir fra seg sin politiske makt – men det er ikke så enkelt. Av Robert Barnett Minst én verdensleder som har fått sin makt på livstid uten demokratisk valg, har besluttet å gi makten til sine borgere, og dette er ikke et resultat av protester i gatene. Den 10. mars, på årsmarkeringen for det mislykkede tibetanske opprøret for uavhengighet i 1959, og for en bølge av omfattende protester som startet i Lhasa for tre år siden, kunngjorde Dalai Lama at han akter å trekke seg tilbake fra sitt politiske ansvar. Dette vil ikke endre hans åndelige rolle, eller gjøre slutt på reisene hans rundt om i verden. Det vil heller ikke forhindre at det sannsynligvis blir konflikt når det gjelder hans reinkarnasjon, etter som den kinesiske regjeringen fremdeles insisterer på at bare de har rett til å velge. Men det er en stor utfordring for eksiltibetanerne, etter som Dalai Lama også har stilt et dyptgripende krav til sitt eksilparlament: Han har bedt dem om å endre grunnloven og erstatte hans posisjon med “et demokratisk system hvor det politiske lederskap velges av [det tibetanske] 14 VERDENS TAK NR. 1 2011 folket for en bestemt periode.” Dette betyr slutten på en 350 år lang æra av tibetansk historie, og Dalai Lamaene vil ikke lenger være det tibetanske folkets politiske ledere. I stedet vil deres statsminister fra nå være lederen av den tibetanske regjeringen, som nå bare eksisterer i eksil i India og har som ansvar “å rehabilitere tibetanske flyktninger og gjenopprette frihet og lykke i Tibet.” De to siste statsministrene er blitt demokratisk valgt av de rundt 150 000 eksiltibetanerne, og valget av den neste ble holdt 20. mars. Imidlertid vil ikke den viktigste reaksjonen på Dalai Lamas kunngjøring komme fra de i eksil, men fra de 5,5 millioner tibetanere i Kina. Deres villighet til å akseptere kinesisk styre er roten til Kina-Tibet-spørsmålet. De utgjør bare 0,4 prosent av Kinas befolkning, men akkurat som mongolene i Indre Mongolia og uigurene i Xinjiang, bor de i de store områdene i Kina hvor sentralregjeringens territorielle krav er svakest. Alle disse folkegruppene har mange støttespillere blant folk av samme etnisitet som bor rett over grensen fra Kina - i India, Nepal, Sentral-Asia, Mongolia og andre steder. Som en konsekvens av dette er deres evne til å pådra seg bekymrede blikk fra Beijing, og derigjennom påvirke kinesisk politikk, uforholdsmessig stor i forhold til Robert J. Barnett er assisterende professor ved Contemporary Tibetan Studies ved Colombia University og leder for Modern Tibetan Studies Program. Han har skrevet og vært redaktør for flere bøker om Tibet. I perioden 19871998 var han leder av det London-baserte nyhets- og forskningsprosjektet Tibet Information Network. hvor få de faktisk er. Myndighetene svarer til og med på små antydninger til uenighet blant disse nasjonalitetene med uforholdsmessig makt og sint retorikk. Noen av regjeringens defensive grep er gjenstand for latterliggjøring og forverrer relasjoner. Forrige uke fortalte for eksempel den partiutnevnte guvernøren i Tibet, Padma Choling, til den internasjonale presse at regionen var stengt for utenlandske turister for resten av måneden på grunn av “ekstrem kulde” og mangel på ho- teller. Dette kan høres sannsynlig ut for et etnisk kinesisk publikum, men alle i Tibet vet at været i Lhasa ikke er ekstremt (gjennomsnittstemperaturen der i mars er tre minusgrader) og at byen har en overflod av hoteller. Den virkelige årsaken til å utestenge utlendinger er ingen hemmelighet i Lhasa: Tibetanere gjennomfører ofte protester på eller omkring 10. mars for å markere den mislykkede oppstanden i 1959. Tibetanerne har allerede gått ut i gatene og protestert nå i mars. Den 16. mars, på dagen tre år etter at åtte munker ble skutt og drept under en Dalai Lamas rom i Potlapalasset har stått tomt siden 1959 demonstrasjon mot det kinesiske Foto: Luca Galuzzi/www.galuzzi.it styret, brente en 20 år gammel tibetansk munk seg til døde på en lokal om “flerpartisamarbeid”. Senest for- Men den andre metoden har vært å markedsplass i Ngaba, et område rige uke bekreftet Wu Bangguo, le- øke restriksjonene på tibetansk kuli det østlige Tibet som nå ligger i der av Den nasjonale folkekongres- tur og religion. Disse ble trappet opp Sichuan-provinsen. Dette er andre sen, at Kinas ledere har “høytidelig på midten av 1990-tallet, med forgang en munk skal ha brukt denne erklært at vi ikke vil innføre et sys- bud mot dyrking av Dalai Lama, mot typen protest. Selvmord bryter med tem med flere partier som veksler på enhver buddhistisk praksis blant tigrunnleggende buddhistiske løfter å sitte i regjering.” betanske studenter eller statsansatte, mot selvskading og Dalai Lamas mot enhver økning av munker eller ikkevoldsstrategi, men blant vanlige Partiet har brukt to hovedmetoder klostre, mot enhver kritikk av kinetibetanere ses en slik handling som for å møte motstanden i Tibet. Den sisk migrasjonspolitikk, og så videre. den høyeste form av dedikasjon for første er tiltak for å forbedre de øko- Kinesiske myndigheter frykter tydeå forsvare samfunnet og dets verdier. nomiske vilkårene. I løpet av de siste ligvis at disse aktivitetene oppmunForrige onsdag deltok flere hundre 30 årene har partiet overført flere trer tibetanske nasjonalisme. munker i protester, som ble oppløst milliarder dollar i subsidier til tibeav sikkerhetsstyrker med elekKinas nåværende utviklingstriske batonger. Så langt har den kinesiske regjeringen politikk i Tibet forsterker fordømt Dalai Lamas planer om å gå av. problemet: Den blir oppfatI en slik spent periode vil tet av mange tibetanere som Regjeringens talsmann i Beijing beskrev et forsøk på å svekke den tiDalai Lamas beslutning sannsynligvis øke engstelsen blant dem som “triks for å lure det internasjo- betanske kulturen. I de siste mange tibetanere, som de- nale samfunnet” to tiårene har myndighetene sperat bekymrer seg for en åpent oppfordret Han-kinefremtid uten en veletablert leder. tansk infrastruktur og lønninger for siske handelsfolk å flytte til tibetanSamtidig vil hans besluttsomhet om å styrke regionens økonomi (Beijing ske byer. I 2000 var mer enn halvå innføre demokrati i den tibetanske overførte 4,32 milliarder dollar til Ti- parten av menn i yrkesaktiv alder i eksilregjeringen styrke hans stilling bet bare i 2007). Dette har bidratt til Lhasa ikke-tibetanere, selv i følge blant tibetanerne innen Kina. Det å øke BNPs vekstrate til mer enn 12 den offisielle folketellingen. I 2010 vil også minne dem om at Kinas le- prosent årlig de siste 15 årene – høy- kunngjorde regjeringen at mandarin dere har gjort ingenting for å overdra ere enn i resten av Kina – og har be- ville erstatte tibetansk som viktigste Kommunistpartiets absolutte makt, dret levekårene i Tibet. undervisningsspråk i skolene i østtitil tross for konstitusjonelle lovnader betanske områder, noe som førte til VERDENS TAK NR. 1 2011 15 protester fra hundrevis av tibetanske studenter. Dette er noen av problemene som Dalai Lama i 30 år har bedt Beijing om å løse gjennom forhandlinger ansikt til ansikt. Siden 2002 har Beijing hatt ni stort sett resultatløse runder med samtaler med hans representanter. De nekter å gå inn i fullverdige forhandlinger med eksilregjeringen, som den betrakter som en ulovlig virksomhet, eller med Dalai Lama, som de beskriver som “en politisk overløper.” Kinesiske myndigheter hevder at han i hemmelighet legger planer for tibetansk uavhengighet, til tross for hans offentlige ytringer om at han bare ønsker autonomi for Tibet innenfor dagens kinesiske system. Vil Dalai Lamas beslutning om å overlate makten til en ukjent lekmann innebære slutten på enhver mulighet til en forhandlingsløsning? Så langt har den kinesiske regjeringen fordømt Dalai Lamas planer om å gå av. Regjeringens talsmann i Beijing beskrev dem som “triks for å lure det internasjonale samfunnet”, mens den statlige avisen i Lhasa erklærte at hans “tøvete snakk om pensjonering” hadde “avslørt Dalais sanne ansikt” som en “politisk selger” og “avslørt Dalai-klikkens reaksjonære natur.” Denne fordømmelsen strider mot kinesiske myndigheters vanlige posisjon, som alltid har vært å håne Dalai Lama for å beholde en politisk rolle. I prinsippet burde hans nye beslutning gjøre det enklere for dem å ha samtaler med ham. Underliggende i Dalai Lamas forklaring til eksilparlamentet er en ledetråd om at Dalai Lama kanskje prøver å gjøre veien mot effektive samtaler enklere: I siste setning i uttalelsen sin, kunngjorde han at to erklæringer vedtatt 16 VERDENS TAK NR. 1 2011 de siste formelle dokumenter som taler for tibetansk uavhengighet annulleres. Beijing kan fort komme under økt press for å vurdere seriøse samtaler med Dalai Lama (om ikke med den tibetanske regjeringen) og omsider bli tvunget til å ta tak i situasjonen i Tibet. Oversatt av Bodil Fremstad Kilde: http://www.foreignpolicy. com/articles/2011/03/21/Why_ Doesn%27t_China_Want_To_Let_the_ Dalai_Lama_Resign?page=0,0 Tidlig på 1950-tallet deltok Dalai Lama i kinesisk politikk. Her med den tiende Panchen Lama (venstre) og Mao Zedong (midten) i Beijing 1955 Foto: Wikimedia Commons av eksilparlamentet i 1963 og 1992, som eksplisitt taler for tibetansk uavhengighet, fra nå av skal være “ineffektive”. Bak kulissene har kinesiske myndigheter lenge lagt press på eksiltibetanere om å annullere disse to dokumentene. Dette ville øke Dalai Lamas troverdighet når han hevder at han søker autonomi (ikke uavhengighet) for Tibet. Dalai Lamas nye forslag kan øke bekymringer om fremtiden blant noen tibetanere. Imidlertid bør forslagene hans også gjøre det enklere for Beijing å åpne forhandlinger med ham eller hans regjering – spesielt hvis Husk medlemskontingenten Tibetkomitéen er avhengig av støtten fra våre medlemmer for å drive vårt kontor og arbeid videre. Vi vil derfor oppfordre alle våre medlemmer til å betale årskontingenten for 2011. Samtidig vil vi minne våre medlemmer om å levere adresseforandring ved flytting slik at vi får sendt medlemsutsendinger til riktig sted. Dalai Lamas “bedrag” – hvorfor et dekret fra 1600-tallet har betydning for Kina ten: De første fire Dalai Lama hadde bare åndelig status som ledende Dalai Lamas nylige kunngjøring om buddhistiske lærere. Det var den 5. hans planlagte avgang ble ikke godt Dalai Lama som først ble gitt mynmottatt av Kinas utenriksdepartedighet til å regjere over Tibet, etter at ment. Talsmenn for departemen- Frem til den kinesiske hæren i 1950 landet ble invadert av en mongolsk tet beskrev den som et forsøk på å overtok landet, noe som førte til at krigsherre som var en lidenskapelig “bedra det internasjonale samfunn.” han måtte flykte i eksil ni år senere, tilhenger av Dalai Lamas sekt. TjuMange antok at dette var en refe- satt den nåværende Dalai Lama, den efem år gammel ble han dermed ranse til det faktum at selv etter at 14. i rekken, med den politiske au- plassert på tronen. Dette var i 1642, den tibetanske lederen gir avkall på toritet over Tibet. Historisk har ikke i Vann-hestens år i den 11. syklus. sin offisielle posisjon innen den ek- alle Dalai Lama innehatt denne mak- Den 5. Dalai Lama var tydeligvis siltibetanske administrasjousedvanlig dyktig, for under nen, vil han fortsette å reise, Ngagwang Lobzang, den femte Dalai Lama (1617–1682) hans styre – med støtte fra gi forelesninger og være en Foto: Himalayan Art Resources mongolenes hær – vokste symbolsk leder for tibetaTibet til en stor og enhetnerne, noe som er en kilde lig stat som strakk seg over til stor frustrasjon for Beidet meste av det tibetanske jing. Men kinesiske ledere platå, med et organisert byser også ut til å bekymre seg råkrati, skatt og folketelfor noe langt mer obskurt: lingssystem. En lite kjent presedens fra 1600-tallet hvor Dalai LaMen det er hendelsene på mas pensjonering skjulte et slutten av den 5. Dalai Lakomplisert komplott for å mas styre som kinesiske forhindre Kina fra å velge analytikere ser ut til å være hans etterfølger. særskilt opptatt av for øyeblikket. Etter å ha regjert i Dette er altså ikke første 43 år, kunngjorde den 5. at gang Dalai Lama har utstedt han hadde utnevnt en ung et dekret hvor det kunngjøtibetaner som Sde-ba eller res at en yngre, i stor grad regjeringsleder, en stilling ukjent mann, skal ta over tilsvarende en regent. Han som politisk leder for det hadde utnevnt slike tjenestetibetanske folket. Det har menn tidligere, men nå nærhendt før – i 1679. Å formet han seg slutten på livet Av Robert Barnett klare hvorfor denne historiske detaljen har betydning for den kinesiske regjeringen krever litt bakgrunnsinformasjon. VERDENS TAK NR. 1 2011 17 og gikk tilbake til en kontemplativ tilværelse som mediterende og lærd (han skrev minst 30 verk i sin levetid, deriblant noen om kunsten å regjere). I 1679 utstedte han et dekret hvor han kunngjorde utnevnelsen av Sangye Gyatso, som senere ble en av Tibets mest kjente forfattere. På grunn av den enestående betydningen dette dekretet hadde, signerte han det ikke bare med navnet eller seglet sitt, men med avtrykk av begge hender, i gull. Dekretet ble skrevet på en skriftrull, mer enn 3,5 meter lang, håndkalligrafert på gul silke med et maleri av en drage som holder en ønskeoppfyllende juvel i klørne, beskyttende guddommer og snøløver, og helt øverst et portrett av Dalai Lama. Det er et eksempel på Tibets nasjonale tragedie at denne rullen, som er av det ypperste i tibetansk dekorativ kunst og politisk historie, ikke lenger er i Tibet; den befinner seg også i eksil, i New York, etter at en tibetansk familie tok den med ut av landet da de flyktet fra Tibet for 50 år siden. Den 5. Dalai Lama gikk enda lenger i å understreke dette dekretets særegne natur: Han fikk det malt på en vegg i Potalapalasset i Lhasa, på toppen av de tredoble trappene som fører til det Hvite Palass’ østlige inngang, hvor det kunne ses av alle som besøkte Potala. Det er ingen andre administrative eller politiske dokumenter i tibetansk historie som har fått en slik behandling, og veggmaleriet er fremdeles der, ettersom denne bygningen var et av de få monumentene som ble spart under Kulturrevolusjonen. Håndavtrykkene i gull har også overlevd. Dette århundrer gamle dekretet synes ikke ved første øyekast å ha mange likheter med planene til 18 VERDENS TAK NR. 1 2011 den 14. Dalai Lama, bortsett fra at begge omhandler utnevnelse av tjenestemenn til å ta over Dalai Lamas sekulære ansvarsområder. Den 14. Dalai Lamas dekret er et veldig moderne dokument – det beskriver hans beslutning om å demokratisere regjeringen i Dharamsala, India, og pålegger eksilparlamentet å endre grunnloven slik at ingen Dalai Lama i fremtiden vil inneha noen politisk makt. I stedet skal eksiltibetanernes politiske leder være en valgt statsminister. Den 20. mars gikk eksiltibetanerne til valgurnene for å velge hvem som skal inneha denne stillingen. Fra Beijings perspektiv er demokratiseringen av eksilregjeringen en liten detalj. For dem synes den 14. Dalai Lamas underliggende mål å ligne på den 5. Dalai Lamas: Ikke bare å skape en robust regjering som vil overleve den karismatiske leders død, men også å hindre kinesisk innblanding i utvelgelsen av den neste Dalai Lama. Det er ingen hemmelighet at den 14. Dalai Lamas demokratiske initiativ er utformet for å skape en eksiladministrasjon som kan fungere selvstendig frem til en løsning er nådd med Kina, i tilfelle dette ikke skjer før hans død – noe som virker stadig mer sannsynlig – eller at dens viktigste oppgave vil være å finne og etablere den neste Dalai Lama uten innblanding fra Beijing. Imidlertid ser noen kinesiske analytikere i sin tolkning en mer omfattende konspirasjon. I 1679 var situasjonen i stor grad lik dagens situasjon: Et mektig Kina – da under det nyetablerte Qing-dynastiet – krevde aktivt overherredømme over Tibet, og Dalai Lama var i sine siste år. Hans nye regent Sangye Gyatso var bare 26 år gammel, og ville derfor sannsynligvis leve lenge nok til å selv ta seg av den 15 år lange prosessen med å finne og utdanne den neste Dalai Lama. Men den 5. Dalai Lama la ikke all sin tillit i dette for å forsikre seg om at hans etterfølger ville forbli i tibetanske hender: Han hadde en annen hemmelig strategi. Det er denne strategien som har ført til økt bekymring i Beijing i dag. Tre år etter dekretet i 1679 ble kunngjort, da den 5. Dalai Lama hadde trukket seg fullstendig tilbake fra det offentlige liv og visste at det nærmet seg slutten, ga han Sangye Gyatso noen tilleggsinstruksjoner: Regenten skulle holde hans kommende død hemmelig. Dette var et triks han sannsynligvis hadde lært fra bhutanerne, som hadde gjort det samme da deres leder døde 31 år tidligere. Da den 5. Dalai Lama døde i 1682, 65 år gammel, informerte Sangye Gyatso offentligheten om at Dalai Lama var i retreat. Ved sjeldne anledninger hvor viktige gjester ble gitt audiens, hyret han inn en eldre munk av samme alder og utseende, som lot som han var den 5. Dalai Lama. Bedraget var så effektivt at det gikk 14 år før den kinesiske keiseren innså at han hadde blitt ført bak lyset, og da bare fordi noen mongolske krigsfanger nevnte rykter de hadde hørt i Lhasa om at Dalai Lama hadde gått bort mer enn et tiår tidligere. Innen den tid hadde den neste Dalai Lama blitt identifisert, utdannet og etablert: en etterfølgelseskrise hadde i stor grad blitt avverget. Qing-keiseren hadde blitt nektet enhver innflytelse over utvelgelsen av den 6. Dalai Lama, og en grunnleggende del av deres krav om overherredømme ble dermed fjernet. Derav kommer bekymringen fra enkelte hold i Beijing om at den nåværende Dalai Lama på liknende måte kan bruke sin avgang for å hindre Kina i å velge hans åndelige etterfølger og dermed styrke sitt krav om suverenitet over Tibet. Kontroll over utvelgelsen av lamaer er så viktig i forhold til dette kravet, at det nåværende kinesiske lederskapet vedtok en lov i 2007 hvor det ble slått fast at bare de har autoritet til å velge reinkarnasjonen av Dalai Lama eller andre lamaer (som sine forgjengere på 1700-tallet viser kinesiske ledere relativt liten interesse for tibetanske politiske ledere; det er de åndelige ledere som blir sett på som betydningsfulle og mektige). Det bør derfor ikke komme som en overraskelse at bare uker før Dalai Lama kunngjorde sine planer om å gå av, fikk fremstående analytikere innen den kinesiske regjering som oppgave å finne ut om han muligens også legger planer om å gå i retreat for å skjule sin død når den tid kommer. Bekymringsnivået var høyt nok til at de til og med oppsøkte utlendinger for synspunkter. Jeg ble kontaktet diskret om min mening (som var negativ), og andre ble også uten tvil spurt. For sekulære rasjonalister kan dette virke usannsynlig: Hvordan kan en hvilken som helst moderne leder skjule sin egen død? Men avgjørende beslutninger innen kinesisk politikk tas ofte på grunnlag av historiske forløpere, noen ganger med positive resultater, og andre ganger med tragiske. Da Mao en kort periode tillot tilnærmet total autonomi i Tibet på 50-tallet, var det sannsynligvis delvis fordi han fra historikere visste at Tibet aldri tidligere hadde vært en provins eller en integrert del av Kina. Og nok en gang, da Jiang Zemin i 1999 tok den brutale beslutningen å utslette den i utgangspunktet harmløse Falungong-bevegelsen, sies det at han betraktet dette som sammenlignbart med den religiøse bevegelsen som hadde startet Taiping-opprøret gere ble utmanøvrert av tibetanere, lamaer, eller deres ansatte. Dette er på ingen måte det eneste perspektivet man kan finne blant analytikere i Beijing, som uten tvil har gjort mye skarpsindig arbeid. Men det gir en indikasjon på de århundrer med mistillit som må overvinnes før Kina og tibetanske ledere kan løse sine ulikheter. Oversatt av Bodil Fremstad Kilde: www.nybooks.com/blogs/ nyrblog/2011/apr/06/dalai-lamasdeception/ Desi Sanggye Gyatso, den femte Dalai Lamas regent (1653–1705) Foto: Himalayan Art Resources som nesten veltet Qing-dynastiet på midten av det 19. århundre. Gitt denne dype undertonen av historisme og gjensidig mistenksomhet, blir det enklere å forstå den kinesiske regjeringens overfølsomme fortolking av hendelsene i 1679. Da Den tibetanske teatertruppen i Lhasa i 1989 laget den episke filmen Budala gong mishi (“Potalapalassets hemmelige historie”), om den 5. Dalai Lamas dekret fra 1679 og om hvordan Sangye Gyatso lyktes i å føre Qing-keiseren bak lyset, ble den umiddelbart forbudt. Filmen er aldri blitt vist offentlig i Kina. Åtte år senere utstedte partisekretæren i Tibet, Chen Kuiyuan, en unik erklæring om at Sangye Gyatso heretter skulle betraktes som en “separatist-høvding”, selv om han omhyggelig unngikk å minne leserne om hvorfor. Positiv omtale av regenten har siden vært forbudt i Tibet og Kina. Det virker som om Partiet ikke kan glemme fortiden, eller i hvert fall ikke episoder hvor dets keiserlige forgjenVERDENS TAK NR. 1 2011 19 Grepet strammes I etterkant av tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo har grepet blitt strammet inn ytterligere i Kina i forhold til ytringsfriheten og andre grunnleggende menneskerettigheter. En rekke opposisjonelle og samfunnskritiske personer har blitt arrestert, fengslet eller satt i husarrest, og flere har forsvunnet uten nærmere forklaring på hva som har skjedd med dem. Det samme har hendt med en rekke menneskerettighetsadvokater. Alt tyder på at grepet strammes inn i landet og at ytringsfriheten får stadig dårligere kår. Av Pål Meland Arrestasjoner av opposisjonelle Ai Weiwei er ikke alene om å lide denne skjebnen. I følge organisasjonen Human Rights Watch har kinesiske myndigheter siden midten av februar arrestert over to hundre personer som kan beskrives som opposisjonelle eller som samfunnskritikere. Det høye tallet indikerer en tydelig innstramming i forhold til ytringsfriheten i landet. Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet da den kjente kunstneren og samfunnskritikeren Ai Weiwei ble arrestert på flyplassen i Beijing 2. april i år1. I følge kilder var han da i ferd med å gå inn i et fly for å reise til Hong Kong, hvor han skulle møte andre kunstnere. Senere på dagen ble hjemmet hans ransaket, datautstyr ble konfiskert og hans familie og assistenter avhørt. Først den 7. april En rekke menneskerettighetsadvokom det noen forklaring fra offisielt kater har også blitt arrestert og satt hold. Da ble det gitt beskjed om at Ai I følge organisasjonen Human Rights Weiwei var under Watch har kinesiske myndigheter siden etterforskning for midten av februar arrestert over to hunmistanke om økonomisk kriminali- dre personer som kan beskrives som optet. Det er grunn til posisjonelle eller som samfunnskritikere. å stille spørsmål ved denne begrunnelsen gitt en lang for- i husarrest. Flere av disse skal ha arhistorie med gjentatte tilfeller av an- beidet med konkrete saker knyttet til grep fra politiet grunnet hans delak- arrestasjoner av opposisjonelle da de tighet i aksjoner for andre dissidenter selv ble arrestert. Flere holdes uten osv. Til tross for internasjonal kritikk at det har blitt gitt noe informasjon og press har kinesiske myndigheter til omverdenen om årsaken til arresikke frigitt informasjon vedrørende tasjonen. hvor Ai Weiwei sitter arrestert eller kommet med nærmere opplysninger Jasminrevolusjon om årsaken til hans arrestasjon. Flere kommentatorer har påpekt 20 VERDENS TAK NR. 1 2011 at innstrammingen trolig henger sammen med opprørene i en rekke land i Nord-Afrika og Midt-Østen. Det sies å ha vært en frykt for en såkalt “jasminrevolusjon”. I februar 2011 dukket det opp oppfordringer på internett om å demonstrere i flere kinesiske byer. Målet skulle være å lage en såkalt “jasminrevolusjon”, slik som den som hadde funnet sted i Tunisia og som førte til at landets diktator måtte gi fra seg makten. Det var enkelte som fulgte disse oppfordringene og møtte opp på de stedene som det ble oppfordret til å demonstrere på. Oppmøtet av politi, både i uniform og i sivilt, var derimot langt mer betydelig og bidro i seg selv til å skape oppslag i internasjonal presse. Den første oppfordringen ble etterfulgt av flere og samme trend gjorde seg gjeldende med et massivt oppbud av politi. Den kinesiske medie- og internettsensuren har samtidig hindret det store flertall i befolkningen i å få med seg nyheter om opprørene i NordAfrika og Midtøsten og oppfordringene på internett om en liknende bevegelse i Kina. Søk på ord som “jasmin” og “jasminrevolusjon” skal også ha blitt blokkert, sammen med en lang rekke andre ord og begreper som kan knyttes til opposisjon. Ai Weiwei Jagland forsvarer fredsprisen I Aftenposten på nett 30.04.2011 forsvarte Torbjørn Jagland at Nobels fredspris ble tildelt Liu Xiaobo. Konfrontert med at det i etterkant har skjedd en innstramming som omtales som den verste i landet siden massakren på Den himmelske freds plass i 1989 mener Jagland at dette viser hvor riktig prisen var. I intervjuet sier Jagland: “Prisen har gjort at dette er noe alle statsledere tar opp med kinesiske myndigheter når de møter dem. Det fungerer også som en oppmuntring til folk i Kina. De rapportene jeg får fra organisasjoner i Kina indikerer at denne prisen er noe av det viktigste som har skjedd for å fremme menneskerettighetene i Kina”. Jagland beklager at den innstrammingen som har skjedd når det gjelder menneskerettigheter i Kina har kunnet skje uten altfor stor oppmerksomhet fra verdenssamfunnet, noe han mener henger sammen med den oppmerksomheten som har vært rettet mot andre store hendelser i den senere tiden. I den samme artikkelen intervjues også Ine Marie Eriksen Søreide fra Høyre, som er leder av Stortingets forsvars- og utenrikskomité. Hun sier blant annet: “Innstrammingen viser også hvor riktig det er for land som Norge å holde et høyt trykk overfor Kina for å vise dem hva vi mener om de universelle menneskerettighetene.” Hun kritiserer samtidig utenriksmi- Ai Weiwei tar bilde av seg selv i det han blir tatt inn av politiet, august 2009 Foto: Ai Weiwei Ai Weiwei er en ledende kinesisk kunstner. Han ble født i Beijing i 1957. Hans far, kunstneren Ai Qing, satt flere år i arbeidsleir under kulturrevolusjonen. Ai Weiwei har utdannelse fra Beijing filmhøgskole og arbeidet i perioden 1981 til 1993 i USA. Han er blant annet kjent for performance-kunst. Han var konsulent for det sveitsiske arkitektbyrået som designet Fugleredet, det berømte OL-stadionet i Beijing. Han har utstillinger i en rekke land, både i Asia, Amerika og Europa – blant annet i Tate Modern i London. nister Jonas Gahr Støre for ikke å være sterk og klar nok i sin kritikk av brudd på menneskerettigheter i Kina. Situasjonen til Liu Xiaobo har ikke forandret seg siden fredsprisen, i hvert fall ikke til det bedre. Det kommer svært få nyheter om hvordan hans situasjon bak murene er, eller fra hans nærmeste. Fortsatt jerngrep i Tibet Samtidig som stadig flere kilder tyder på at grepet strammes i forhold til ytringsfriheten i Kina generelt, tyder alt på situasjonen i Tibet er like alvorlig som tidligere. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har fortsatt ikke et fullstendig bilde av opptøyene som rammet Tibet i 2008 og arrestasjonene og forsvinningene i kjølvannet av dette. En del fakta og øyenvitneskildringer ble lagt fram av Human Rights Watch gjennom rapporten “I Saw It with My Own Eyes”, som ble utgitt i fjor. Alt tyder på at myndighetene fortsatt holder tibetanske områder i et jerngrep. Det er stadige meldinger som illustrerer at religionsfriheten undertrykkes. Et eksempel er kinesiske myndigheters fremferd ved Kirti-klosteret i Ngaba i Sichuan-provinsen, hvor det har VERDENS TAK NR. 1 2011 21 Butikken for globetrotteren, ferieturisten og drømmeren Bøker� ���������������������������������� ������������������������������� ������������������������������ Kart� ���������������������������������� ������������������������������ ��������� Utstyr� ��������������������������� �������������������������� ������������������������� �������� Kunnskap� ��������������������������� ���������������������������� ������� no n. ww w. N � KE � BESØK TBUTI NET K nomade Butikken ligger i Uranienborgveien 4, rett bak Slottet i Oslo. Tlf: 23 13 14 15 Ma–lør: 10–18 (16) Menneskerettigheter under press i Kina Menneskerettighetenes stilling er under sterkt press i Kina. Det ser ut til at man nå er inne i en periode hvor arbeidet med å styrke menneskerettighetenes stilling i landet har et reelt tilbakeslag. De internasjonale reaksjonene har ikke vært så sterke som man kanskje kunne forvente, noe som sannsynligvis henger sammen med Kinas voksende makt i den globale økonomien. Kommunistpartiet har gjennom sin respons på ryktene om en “jasminrevolusjon” vist at de ikke vil gi friheter til eget folk uten motstand. Kilder: Aftenposten 30.04.2011. Jagland forsvarer fjorårets fredspris. http://www. Alltid åpen og rask ekspedering! VERDENS TAK vært konflikt mellom munker og militære. Fotnote: 1. Ai Weiwei ble løslatt 22. juni (red.anm.) Nettbutikk www.nomaden.no 22 Liu Xiaobo fikk ikke reise ut av Kina for å motta fredsprisen i 2010. Han ble representert av en tom stol. Et halvt år etter fredsprisutdelingen er situasjonen strammet inn i Kina i forhold til ytringsfrihet og en rekke andre grunnleggende menneskerettigheter. En rekke samfunnskritiske og opposisjonelle personer er arrestert og satt i fengsel eller husarrest. Foto: ©Nobelstiftelsen NR. 1 2011 aftenposten.no/nyheter/uriks/ article4107106.ece. Dagsavisen 24.02.2011. –Det blir ingen revolusjon i Kina. http://www. dagsavisen.no/utenriks/article514159. ece. Human Rights Watch 06.04.2011. China: Release Artist and Critic Ai Weiwei. Crackdown on Dissident Reaches New Depths. http://www.hrw.org/en/ news/2011/04/06/china-release-artistand-critic-ai-weiwei. Human Rights Watch 21.07.2010. “I Saw It with My Own Eyes” Abuses by Chinese Security Forces in Tibet, 2008-2010. http://www.hrw.org/en/ reports/2010/07/22/i-saw-it-my-owneyes-0. International Campaign for Tibet 09.05.2011. Ngaba students protest crackdown, authorities respond; new information on deaths of Tibetans who tried to protect monks. http:// www.savetibet.org/media-center/ictnews-reports/ngaba-students-protestcrackdown-authorities-respond-newinformation-deaths-tibetans-who-t. PEN International (2011). CHINA: Prominent artist and critic Ai Weiwei detained; fears of safety. http://www. internationalpen.org.uk/go/news/ china-prominent-artist-and-critic-aiweiwei-detained-fears-for-safety. Organisasjonen Freedom House har laget en oversikt over de mest undertrykkende områder i verden. Freedom House er en uavhengig organisasjon, med base i USA. Organisasjonen utarbeider årlig en slik oversikt. Tibet, under kinesisk styre, er i følge denne oversikten blant de ti mest undertrykkende samfunnene. Rapporten har tittelen Worst of the Worst 2011: The World’s Most Repressive Societites og ble presentert på en pressekonferanse under den 17. sesjonen til FNs menneskerettighetsråd i Genève. De ti landene som kommer dårligst ut i årets rapport er Burma, Ekvatorial Guinea, Eritrea, Libya, NordKorea, Somalia, Sudan, Tibet, Turkmenistan og Usbekistan. Landene blir plassert langs en skala fra 1 til 7, hvor 1 representerer mest frihet og 7 minst frihet. Tibet blir plassert lavest på skalaen for tiende år på rad. I en kommentar sier Mary Beth Markey, presidenten i International Campaign for Tibet, at dette viser hvilken undertrykkende politikk det kinesiske kommunistpartiet fører i Tibet. Hun uttrykker samtidig misnøye med at FNs menneskerettighetsråd ikke makter å sette menneskerettighetsbruddene i Tibet på dagsorden. Kilder: Freedom House, 7. juni 2011 Worst of the Worst 2011 THE WORLD’S MOST REPRESSIVE SO CIETIES SELECTED DATA FROM FREED OM IN THE WORLD, FREED OM HOUSE’S ANNUAL GLOBAL SURVEY OF POLITICAL RIGHTS AND CIVIL LIBERTIES Belarus—Burma—Chad—China—Côte d’Ivoire—Cuba Equatorial Guinea—Eritrea—Laos—Libya—North Korea Saudi Arabia—Somalia—Sudan—Syria—Turkmenistan—Uzbekistan Tibet—South Ossetia—Western Sahara www.freedomhouse.org http://www.savetibet.org/media-center/ tibet-news/includes-tibet-amongcountries-suffering-worst-human-rightsabuses Rapporten er tilgjengelig på denne nettadressen: http://www. freedomhouse.org/uploads/special_ report/101.pdf VERDENS TAK NR. 1 2011 23 Nyheter Tibet under kinesisk styre blant verdens ti mest undertrykkende områder Nyheter Selvmordsprotest i Ngaba Situasjonen er spent i Ngaba i Sichuan-provinsen etter at en munk fra Kirti kloster protesterte mot det kinesiske styret ved å sette fyr på seg selv. Hendelsen har utløst demonstrasjoner, og kinesiske myndigheter har svart med å stenge av klosteret og foreta massearrestasjoner av munker. Kirti er et av Tibets største klostre, med mer enn 2 500 munker. Tibetanerne i Ngaba er kjent for sin sterke tibetanske identitet og motstand mot det kinesiske styret. Området har vært underlagt sikkerhetstiltak siden protester brøt ut i Kirti kloster den 16. mars 2008, hvor minst ti personer ble drept da sikkerhetsstyrkene åpnet ild mot demonstrantene. På dagen tre år etter valgte den tjue år gamle munken Phuntsog fra det samme klosteret å sette fyr på seg selv på markedet i Ngaba by, mens han ropte slagord som “Måtte Hans Hellighet Dalai Lama leve i 10 000 år” og “Måtte Hans Hellighet komme tilbake til Tibet.” Ifølge vitner skal politibetjenter ha slukket ilden, og deretter ha begynt å slå ham. Andre munker fra Kirti skal da ha grepet inn, og brakt ham tilbake til klosteret. Klar over at ingen sykehus ville ta i mot ham uten myndighetenes tillatelse, besluttet de å overgi ham til myndighetene. Phuntsog døde på sykehuset neste ettermiddag. Kinesiske myndigheter på sin side hevder at politiet fraktet Phuntsog til sykehuset umiddelbart, men at munker fra Kirti tvang ham med seg fra sykehuset og gjemte ham i klosteret. Det statlige nyhetsbyrået Xinhua siterer en “levende Buddha” fra et an- 24 VERDENS TAK NR. 1 2011 net kloster som kritiserer munkene fra Kirti for ikke å etterleve buddhistiske prinsipper og for å undergrave den sosiale stabiliteten. Strenge reaksjoner Flere hundre tibetanere, både munker og lekfolk, skal den 16. mars ha gjennomført en fredelig demonstrasjon for å protestere mot politiets behandling av Phuntsog. Demonstrasjonen ble oppløst av politiet, som brukte vold mot demonstrantene og arresterte flere personer. Den 18. mars ble Phuntsog kremert. Det antas at fire til fem tusen personer, både munker og lekfolk, skal ha deltatt i seremonien, noe som myndighetene sannsynligvis ikke var forberedt på. Dagen etter ble klosteret stengt og omringet av bevæpnede soldater. Senere er piggtrådgjerder blitt satt opp rundt klosteret. Overvåkingskameraer er installert både utenfor og inne i klosteret, til og med i enkelte munkers værelser. Ingen munker får forlate klosteret, og strenge begrensninger er innført på munkenes religionsutøvelse. Den 20. mars, samme dag som tibetanere i eksil gjennomførte sitt valg på ny politisk ledelse, innledet myndighetene i Ngaba en såkalt “Elsk ditt land, elsk din religion”kampanje. En lokal tibetaner uttalte at “lokale tjenestemenn har sagt at myndighetene er veldig ’skuffet’ over holdningen til folket i Ngaba, og spesielt i Kirti kloster. De har antydet at de vil fortsette med den patriotiske utdanningen og den strenge sikkerheten helt til folket har endret sin holdning.” I en kunngjøring fra det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua på china.org.cn den 29. april, bekreftes det at det pågår en patriotisk utdanningskampanje i klosteret: “Alle munkene ved klosteret Kirti får grunnleggende opplæring i den kinesiske grunnloven, strafferett og forskrifter om religiøse anliggender…” I følge statlig media er den juridiske opplæringen “blitt godt mottatt av munkene, som nødvendig og informativ.” En leder i Ngaba kommune, Wang Jun, begrunner opplæringen med at enkelte munker fra Kirti siden 2008 har forstyrret den sosial orden: “Politiet har beslaglagt våpen, ammunisjon og pornofilmer fra klosteret ved flere anledninger. Noen munker var involvert i opptøyer, prostitusjonsringer og gambling, og noen var blitt alkoholikere. Alle disse aktivitetene avvek fra buddhismens læresetninger”. Lokalbefolkningen støtter opp om klosteret Den 12. april ankom rundt 40 lastebiler med troppeforsterkninger klosteret. Myndighetene hadde tidligere kunngjort at alle munker mellom 18 og 40 år måtte fraktes andre steder for å bli “omskolert”, og lokalbefolkningen strømmet nå til klosteret for beskytte munker fra å bli fraktet bort. Tibetanerne skal ha holdt stand utenfor klosteret helt til 21. april. Etter å først ha stengt hele Ngaba kommune og omkringliggende områder for utlendinger, skal minst 300 munker ha blitt tvunget inn i militærkjøretøyer og fraktet bort. Folkemengden utenfor, som hovedsakelig bestod av eldre mennesker, ble brutalt slått og angrepet av politihunder. Deretter ble de også tvunget inn i lastebiler og fraktet til en militærforlegning. De fleste ble løslatt morgenen etter. I tumultene da paramilitære med politihunder angrep folkemengden utenfor klosteret, skal to tibetanere ha mistet livet: Seksti år gamle Dongko og 65 år gamle Sherkyi. Kinesiske myndigheter benekter dette. I tillegg til massearrestasjonen 21. april, skal rundt 40 personer ha blitt arrestert etter 16. mars, deriblant Phuntsogs bror og onkel. Rundt halvparten skal være løslatt, mens to personer er allerede blitt dømt til Nyheter Kampanjen skal også ha omfattet befolkningen utenfor klosteret. I flere landsbyer ble innbyggerne innkalt til obligatoriske offentlige møter for å “hylle og vise takknemlighet” overfor Kommunistpartiet. Tjenestemenn skal også ha gått på hjemmebesøk til samtlige innbyggere i Ngaba for å spørre dem ut om munker i familien og om deres mening om Phuntsogs handling. Politiet inntok Ngaba kort tid etter protestene Foto: freetibet.org tre års fengsel: Lobsang Dargye og Konchok Tsultrim. Det er ikke kjent hva siktelsen mot dem gikk ut på. Tibetan Centre for Human Rights and Democracy 20.04.11 (www.tchrd.org) Xinhua 24.03.11, 27.04.11 (www.china.org. cn) Sympatistreik Phuntsogs protestaksjon skal også ha ført til to fredlige protester andre steder i Ngaba. Blant annet skal elever ved en skole i Barkham ha startet en sympatisultestreik fra den 17. mars. Myndighetene skal ha respondert med å stenge av skolen, konfiskere alle mobiltelefoner og blokkere tilgangen til internett. Den 22. april ble elevenes bøker kontrollert, og alt som ikke var godkjent av myndighetene ble konfiskert og brent. Per 9. mai var skolen fremdeles i karantene. Den 23. mars skal mer enn 100 personer skal ha demonstrert i Namda med krav om frihet og at Dalai Lama skal komme tilbake til Tibet. Demonstrasjonen ble avbrutt av politiet, og åtte personer ble arrestert. Kilder: International Campaign for Tibet 17.03.11, 18.03.11, 11.04.11, 15.04.11, 22.04.11, 09.05.11 (www.savetibet.org) VERDENS TAK NR. 1 2011 25 Nyheter USA kritiserer Kina Tibetanere ekskludert i gjenoppbygging I sin årlige rapport om menneskerettighetssituasjonen rundt om i verden, kom USA med kraftig kritikk av Kinas behandling av tibetanere. Den 14. april 2010 ble den tibetanske byen Kyegundu rammet av et jordskjelv som etterlot rundt 2 700 døde og 100 000 hjemløse. Verdens Tak har tidligere skrevet om bekymringen over at lokale tibetanere blir ignorert i gjenoppbyggingen av byen, og International Campaign for Tibet gjentar disse bekymringene i en rapport i april 2011. I følge rapporten fortsatte kinesiske myndigheter i 2010 å begå “alvorlige brudd på menneskerettighetene, deriblant utenomrettslige drap, tortur, vilkårlige arrestasjoner, utenomrettslig forvaring og husarrest.” Videre vises det i rapporten til konkrete tilfeller av tibetanere som er blitt anholdt, fengslet, torturert og drept, og den beskriver et vedvarende klima av frykt og undertrykkelse. Rapporten i sin helhet kan leses på www. state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2010/ Kilde: International Campaign for Tibet 09.04.11 (www.savetibet.org) Michael H. Posner, statsekretær i U.S. Department of State, presenterer rapporten for utenlandsk presse Foto: U.S. Department of State 26 VERDENS TAK NR. 1 2011 Kinesiske myndigheter har kunngjort at byen vil bli gjenoppbygd som en “økovennlig turistby” som foreløpig har fått det kinesiske navnet Sanjiangyuan (De tre elvers kilde). Tibetanerne skal konsekvent ha blitt ekskludert fra planlegging og jordfordeling. Myndighetene skal ha krevd det lokalbefolkningen anser som de beste landområdene i “gjenoppbyggingens navn”. I begynnelsen av april gikk flere hundre tibetanere til det skritt å demonstrere, med bannere og slagord som blant annet sa “Jorda vår tilhører oss”. Demonstrasjonene skal ha pågått i tre dager. Da sikkerhetsstyrkene grep inn, skal flere ha blitt skadet. nets bidrag rett etter jordskjelvet er ikke anerkjent av myndighetene, som kun fremhever egen og det militæres hjelpearbeid). Ikke minst understreker flere av dem hvor viktig det er at lokale tibetanske kulturelle og arkitektoniske tradisjoner blir bevart i gjenoppbyggingsprosessen, og at økonomien må gjenoppbygges med tanke på å maksimere de sterke sidene til lokale tibetanske bedrifter. I slutten av mars skal politiet ha beslaglagt flere tusen kopier av en DVD kalt “Håp i en tragedie”. I filmen beskriver flere fremstående religiøse ledere sin reaksjon på jordskjelvet. De gir også råd til de som ble berørt om hvordan de skal takle utviklingen. Videre beskriver enkelte av dem hvordan deres respektive klostre har bistått i hjelpearbeidet (tibetanske munker, nonner og lokalsamfun- Kilder: International Campaign for Tibet 25.02.11, 09.04.11, 14.04.11 (www.savetibet.org) Myndighetenes begrunnelse for beslagleggingen var at munkene som hadde laget filmen ikke hadde tillatelse til å distribuere den. De beslagla også munkenes pc og andre verdisaker. Trettisju år gamle Jamyang Jinpa fra Labrang kloster, døde den 3. april etter å ha blitt utsatt for grov tortur i myndighetenes forvaring. Jinpa ble arrestert 9. april 2008, etter å ha deltatt i en protestaksjon med utenlandske journalister tilstede. I mars-april 2008 fant omfattende demonstrasjoner sted over hele Tibet, og i et forsøk på å bevise at situasjonen var tilbake til normalt, arrangerte kinesiske myndigheter en tur for utenlandsk presse. Jinpa behersket tilstrekkelig engelsk til at han ble gitt oppgaven å guide journalistene. Under omvisningen startet plutselig en gruppe på 14 munker en fredelig Etter å ha fått medisinsk behandling ble synet og hans mentale helse bedre, men hans generelle helsetilstand ble stadig verre, frem til han døde 3. april 2011. Jamyang Jinpa Foto: tibet.net Kilde: International Campaign for Tibet 15.03.11 (www.savetibet.org) demonstrasjon, hvorpå Jinpa grep muligheten til å fortelle journalistene om mangelen på menneskerettigheter i Tibet. Panchen Lama fyller 22 Gedhun Choekyi Nyima, den 11. Panchen Rinpoche av Tibet fylte 22 år den 25. april. Dalai Lama kunngjorde den 14. mai 1995 at Gedhun var reinkarnasjonen av den 10. Panchen Lama. Tre dager senere forsvant den seks år gamle gutten og hans familie. Siden den gang har deres oppholdssted vært ukjent. Ingen pålitelig informasjon er tilgjengelig om de er fremdeles i live. Den 8. april 2011 uttalte FNs arbeidsgruppe for tvungen eller ufrivillig forsvinning i sin redegjørelse om den siste bølgen av forsvinninger i Kina: “En sak som går 16 år tilbake i tid, er Gedhun Choekyi Nyima, kjent som den 11. Panchen Lama. Han forsvant i 1995 da han var seks år gammel. Selv om kinesiske myndigheter har innrømmet å ha tatt ham, har de hele tiden nektet å røpe opplysninger om ham eller hans oppholdssted. Derfor er denne saken å betrakte som en tvungen forsvinning. En rekke menneskerettighetsmekanismer, inklusive FNs komité mot tortur, FNs komité for barns rettigheter, samt spesialrapportøren på religions-og livssynsfrihet, har alle bedt om at hans oppholdssted avsløres, til ingen nytte.” Kilde: Tibetan Centre for Human Rights and Democracy 25.04.11 (www.tchrd.org) VERDENS TAK NR. 1 2011 27 Nyheter Munk død etter tortur Etter arrestasjonen ble Jinpa holdt i forvaring frem til 15. mai 2008, da familien hans ble bedt om å hente ham. Han var da ikke i stand til å verken stå eller gå, og hadde mistet følelsen i beina. Han hadde også store problemer med syn og hukommelse. Sannsynligvis ble han løslatt fordi myndighetene fryktet at han skulle dø i forvaring. Nyheter Fortsatt vanskelig for tibetanere i Nepal Nepalske myndigheter fortsetter å legge sterke begrensninger på ytrings- og forsamlingsfriheten til de rundt 20 000 tibetanere bosatt i landet. Et stadig tettere bånd til Kina har ført til nulltoleranse for såkalte “anti-kinesiske” aktiviteter på nepalsk jord. Da det tibetanske eksilmiljøet i oktober i fjor gjennomførte første runde i valget på nytt eksilparlament, grep nepalsk politi inn og konfiskerte valgurnene. Da andre runde i valget skulle gjennomføres i tibetanske eksilsamfunn over hele verden den 20. mars, ga nepalske myndigheter ikke tillatelse til å gjennomføre valget, som de beskrev som “ulovlig aktivitet.” Da en lokal gruppe av Chushi Gangdruk, en tidligere motstandsgruppe som nå fungerer som en velferdsorganisasjon for de som kjempet mot Folket Frigjøringshær fra 1958 til 1974, skulle gjennomføre et valg i februar, ble de stoppet av nepalsk politi i opprørsutstyr som konfiskerte valgurnene. Politimenn forble på stedet resten av dagen for å forsikre seg om at valget ikke ble gjenopptatt. Den 10. mars hvert år markerer tibetanere verden over det store opprøret i Lhasa i 1959. I Kathmandu samlet mer enn tusen politifolk i opprørsutstyr seg rundt tibetanske institusjoner som klostre og skoler for å forsøke å forhindre tibetanere i å delta i markeringen som skulle Det nepalske politiets brutalitet mot fredelige protester er et klart brudd på universelle rettigheter og nepalsk lov, ifølge ICT president Mary Beth Markey Foto: ICT 28 VERDENS TAK NR. 1 2011 holdes i Samtenlingklosteret. De ble rapportert om unødvendig voldsbruk fra politiets side, da de slo og sparket demonstranter. Minst 15 skal ha blitt arrestert og 20 skadet. Kilder: World Tibet News 27.03.11 (www.tibet.ca) International Campaign for Tibet 16.02.11, 11.03.11 (www.savetibet.org) Kinesiske myndigheter planlegger nå fem nye jernbanelinjer i provinsen Qinghai (tibetansk: Amdo). Linjene vil sannsynligvis ha mer dramatisk innvirkning på tibetanske lokalsamfunn enn linjen mellom Golmud og Lhasa som ble satt i drift i 2006. Én linje skal gå fra Golmud til Chengdu (Sichuan provins), og vil blant annet gå gjennom Ngaba, hvor Kirti kloster ligger. Ryktene sier også at denne linjen skal gå gjennom Kyegundu, byen som ble utsatt for et voldsomt jordskjelv i 2009, men dette er ikke bekreftet. En annen linje skal gå fra Xining (provinshovedstaden i Qinghai) til Kunming i Yunnan, og vil blant annet passere Chamdo, et hovedsenter for tibetansk kulturell og politisk identitet. De tre siste jernbanelinjene vil gå fra Golmud til Dunhuang i Gansu, fra Golmud til Korla i Xinjiang (via Tsaidam), og fra Xining til Chengdu. og tibetanerne blir stadig mer marginalisert. Utvidelsen av jernbanenettverket i Tibet, og utvinningen av mineraler og vannkraftressurser på det tibetanske platået, er nøkkelelementer i Kinas utviklingsmål for Tibet. Kommunistpartiet ser på denne utviklingen som grunnleggende for å styrke sin innflytelse og konsolidere kontroll. Kilde: International Campaign for Tibet 21.11.11 (www.savetibet.org) Jernbanen til Lhasa, omtrent 20 km nord for Yangbaijan Foto: Jan Reurink/Wikimedia Commons Jernbanelinjene vil føre til en dramatisk økning i antall og kapasiteten på transportbåndene mellom Kina og Tibet, og vil legge til rette for en enda større utnytting av Tibets naturressurser og en større migrasjon av folk til Tibet. Erfaringen med jernbanelinjen fra Golmud til Lhasa har vist en betydelig tilstrømning av kinesere – både turister, sesongarbeidere og permanente bosettere. Dette har ikke gagnet tibetanerne, men kineserne, VERDENS TAK NR. 1 2011 29 Nyheter Nye jernbanelinjer i tibetanske områder Nyheter Chungdak Koren valgt som medlem til det eksiltibetanske parlamentet Av Olav Gunnar Ballo Daglig leder i Den norske Tibet-komité, Chungdak Koren, stilte til valg som én av fem kandidater til de to plassene Europa har i tibetanernes eksilparlament i Dharamsala i India. Parlamentet har til sammen 44 plasser og ble opprettet i september 1960 som en direkte konsekvens av at Dalai Lama måtte flykte i eksil fra Tibet den 10. mars 1959. Det er parlamentsvalg hvert femte år, og dette var det 15. parlamentsvalget i rekken. Alle eksiltibetanere har stemmerett, og 83 000 tibetanere registrerte seg denne gang. I Norge stemte 23 av 25 stemmeberettigede tibetanere ved valget 20.03.11. Dette var annen valgomgang, der det i Europa skulle velges Det tibetanske eksilparlamentet 30 VERDENS TAK NR. 1 2011 to blant de fem kandidatene som fikk flest stemmer i første valgrunde i oktober 2010. Valget av Chungdak Koren som Europas representant gjør henne til den første eksilparlamentariker fra et nordisk land til det eksiltibetanske parlamentet. Det var samtidig direktevalg av Kalon Tripa (statsminister for den eksiltibetanske regjeringen). 42 år gamle Lobsang Sangay vant valget med 55% av stemmene. Han er født i India, men flyttet til USA i 1995, der han er utdannet jurist fra Harvard. Dalai Lama sa i sin årlige 10. marstale at han ønsket å gi fra seg sin politiske makt over til den folkevalgte eksilregjeringssjef. Han ønsker at det tibetanske folket får et fullverdig demokratisk styresett. Lobsang Sangay og det eksiltibetanske parlamentet vil dermed spille en nøkkelrolle i å følge opp den politiske arven etter Dalai Lama. Det eksiltibetanske parlamentet kom sammen i India i mai for å gjennomføre lovendringer som tilrettelegger for overføring av den politiske makten fra Dalai Lama til Lobsang Sangay. Dalai Lama vil fortsatt være åndelig leder for Tibets befolkning. Chungdak Koren, som har bodd i Norge siden hun kom hit fra India i 1969, var dermed en av 44 parlamentarikere som deltok i denne viktige beslutningsprosessen for Tibets befolkning. Valget av Chungdak Koren til tibetanernes parlament i India er en historisk begivenhet, siden ingen fra Norge noen sinne tidligere har lyktes i å bli valgt gjennom de 51 årene parlamentet har eksistert. Fordi Norge har tildelt Dalai Lama fredsprisen, har landet en helt spesiell posisjon i tibetanernes bevissthet. Dette gjør at valget av Koren som eksiltibetansk parlamentariker også bør få oppmerksomhet blant norske politikere og i norsk presse. Av Tsomo Svenningsen 10. mars-markering Også i år gjennomførte Tibet-komiteen en markering foran den kinesiske ambassaden. Det er nå 52 år siden opprøret i Lhasa mot den kinesiske invasjonen. Den eneste responsen fra Den kinesiske ambassaden var unntakstilstand etter at en ung munk brente seg i hjel for å vise motstand mot den kinesiske okkupasjonen. Klosteret er omringet av kinesisk politi og rundt 100 munker er forsvunnet fra klosteret, foreløpig uten kjent tilholdssted. For å vise vår støtte gjen- gjennom vindusgardinene, hvorfra de tok bilder og videoer av oss som demonstrerte. Dalai Lamas tale ble lest opp. Det ble ropt opp slagord som “human rights in Tibet now”, “free Tibet”, “we want dialogue now,” og så videre. Etter en times demonstrasjon forflyttet vi oss til Eidsvolls plass foran Stortinget hvor det ble holdt taler. Markeringen ble avsluttet med foredrag og utstilling av Erik Torjusen på Menneskerettighetshuset. Demonstrasjon og sultestreik Den 23. - 24. mai arrangerte Tibetkomiteen og Det tibetanske samfunn i Norge en demonstrasjon og symbolsk sultestreik til støtte for munkene i Kirti kloster, hvor det var innført Siden sist Siden sist – nytt fra Tibet-komitéen nomførte vi en demonstrasjon foran den kinesiske ambassaden den 23. mai og fortsatte med en symbolsk støtte til dem ved å sultestreike fra kl. 07.00-22.00 den 24. mai på Eidsvoll plass foran Stortinget. Stand Den 28. mai gjennomførte Tibetkomiteen informasjonsstand for Tibet på Egetorget i Oslo. Til tross for regn og vind møtte mange opp for å dele ut informasjon til folket på en lørdag og det ble en fin informasjonsdag for Tibet. Vi holdt også en stand på Egertorget den 25. juni og det blir en til i august. Dette er en veldig fin måte å spre informasjon om Tibet og for å få nye medlemmer. Alle foto denne side: Tsomo Svenningsen VERDENS TAK NR. 1 2011 31 Siden sist Men-Tsee-Khang planlegger et nytt universitet Av Margrethe Broch-Due Tibetansk medisin er en av grunnpilarene i den tibetanske kulturarven. Tibetanerne brakte kunnskapen med seg da de flyktet til India etter den kinesiske okkupasjonen og Men-Tsee-Khang (MTK, Tibetan Medical & Astrology Institute) ble grunnlagt i Dharamsala i 1961. MenTsee-Khang har idag ca 50 underavdelinger/klinikker i India og Nepal. Tibetansk medisin er godkjent av de indiske myndigheter på linje med andre gamle medisintradisjoner. Hovedklinikken i Dharamsala har små muligheter for utvidelse og det utdannes for få nye leger. Det er derfor tatt initiativ til et nytt anlegg som skal bygges i Chauntra, ca 80 km fra Dharamsala, i området der Tibetan Children Village er lokalisert. Den norske Tibet-komitè er engasjert i dette arbeidet gjennom at daglig leder Chungdak Koren skal delta som “kulturell brobygger” og et landsstyremedlem sitter i en styringsgruppe for prosjektet. Dr.Tsewang Tamdin, direktør for Men-Tsee-Khang, leder styringsgruppen. Den norske ambassaden i Delhi har delfinansiert et forprosjekt som er en landskapsplan over området. Arbeidet er utført av det norske landskapsarkitektkontoret Feste, som har god kunnskap om tibetanske byggetradisjoner. Hovedelementene i planen inkluderer blant annet et sykehus, et universitet for forskning og utdan- 32 VERDENS TAK NR. 1 2011 ning av nye leger, samt en farmasienhet for fremstilling av tibetansk medisin. Bygningene ligger vakkert plassert i landskapet (se planskissen). Neste fase i prosjektet blir å utdanne en gruppe medarbeidere i MTK i prosjektledelse (såkalt Institutional Capacity Building). Dette for å sikre tibetanernes eierskap til prosjektet og sette dem i stand til å styre prosjektet selv. Deretter skal det utarbeides detaljerte prosjektdokumenter før selve byggefasen kan starte. Det arbeides med en finansieringsplan. Plantegning for det nye universitetet Av Tsomo Svenningsen Dalai Lama i Danmark Dalai Lama i Danmark Foto: Tsomo Svenningsen Dalai Lama 76 år Den 6. juli ble Dalai Lamas 76. bursdag feiret i Oslo. Mange av tibetanerne i Norge samlet seg på Karma Tashi Ling Buddhistsenter for å heise opp bønneflagg og gjennomføre ritualer som “Long Life Prayers” og ofring av røkelse. Deretter var det sosialt samvær med tibetansk mat, sang og dans hos en av tibetanerne som er bosatt i Oslo. Det ble en kjempefin bursdagsfeiring. Dalai Lamas bursdag feires i Norge Foto: Tsomo Svenningsen Bursdagshyllest Foto: Thupten Den 16.-19. april besøkte Dalai Lama København, og vi var ca. tjue stykker som reiste fra Norge for å delta. Min sønn og jeg var så heldige at vi fikk være med på denne reisen sammen med alle de andre tibetanere, og jeg må innrømme at det er noe av det største jeg har opplevd i det siste. Det var helt fullt i Tivoli Congress Center i København (rundt 2000 mennesker) på de to foredragene som ble holdt. Første foredrag var om “Mindfulness – 7 point mind training” og det andre var om “hva livet dreide seg om”. På kveldene koste vi oss på Himalayan Resturant, som ga oss en kjempeservice fordi vi kom fra Norge. VERDENS TAK NR. 1 2011 33 Siden sist Aktiviteter i regi av tibetanerne i Norge Siden sist ERASfestivalen For andre år på rad deltok Det tibetanske samfunnet i Norge på ERASfestivalen den 11. juni på Youngstorget i Oslo. Bak denne internasjonale festivalen står ca. 25 innvandrerorganisasjoner i Oslo. Det tibetanske samfunnet merkerte seg i festivalen med en kjempefin dans av de to vakre tibetanske damene Kalsang Dekyi og Phendol. I tillegg fengslet den tradisjonelle yakdansen publikum. Både voksne og barn syntes yakdansen var en veldig fin måte å bli kjent med den tibetanske kulturen på. Det var både regn og vind på årets ERAS-festival, men mange kom allikevel innom Det tibetanske samfunnets telt for å få vite mer om Tibet. Yakdans Foto: Bodil Fremstad 34 VERDENS TAK NR. 1 2011 Tibetanerne var på plass i ERAS-festivalens parade gjennom Oslo Foto: Bodil Fremstad Siden sist Markering foran Domkirken Den tibetanske samfunn i Norge holdt den 25. juli en markering utenfor Domkirken i Oslo i solidaritet og omtanke til ofrene for terrorangrepet og deres familier. Etter markeringen deltok alle i det store rosetorget foran Oslo rådhus. Det tibetanske samfunns markering Foto: Thupten Dalai Lama med kondolanser I et brev sendt til Statsminister Jens Stoltenberg, uttrykker Dalai Lama sorg og sjokk over tragedien i Norge. Han kondolerer og viser solidaritet med statsministeren og det norske folk, som tibetanere har en spesiell forbindelse med. Men nordmenn er sterke, og han har stor tro på at folket vil klare å bearbeide hendelsen og se framover igjen. Han sender sine bønner til dem som døde, pårørende og alle andre som ble berørt av den meningsløse volden. Foto: dalailama.com VERDENS TAK NR. 1 2011 35 Den norske Tibet-komité vil: Bli medlem! Påvirke politikere og myndigheter til å engasjere seg til fordel for Tibet Informere om brudd på menneskerettigheter, økonomisk utbytting og diskriminering av tibetanere Gjøre Tibets kultur kjent i Norge Medlemskap: kr 250 Student/arbeidsledig: kr 150 Familiemedlem: kr 50 Organisasjoner: kr 400 Bankgiro 7874 05 27699 Husk å melde om adresseforandring! www.tibet.no
© Copyright 2025