Hvordan kan psykologer jobbe med forebygging i kommunen Britt-Randi Hjartnes Schjødt, Spesialist i samfunnspsykologi Rådgiver seksjon for helse og omsorg Bergen kommune, Byrådsavdeling for helse og omsorg, Postboks 7700, 5020 Bergen | Besøksadresse: Bergen rådhus, 4. etasje. |Tlf 55567479 e-post Bibi.Schjodt@bergen.kommune.no Mål for dette foredraget: • Få sagt litt om forebygging generelt • Definisjoner, avgrensning • Lovverk, ansvar og utfordringer • Hvor er psykologene? • Psykologers forebyggingspraksis • Dragkampene • Individsaker som inngangsport • Flere rolleperspektiv • Vise fram noen gode anbefalinger • NPFs satsingsområde • Kompetansebehov Spørsmålet «Hva skal vi forebygge»? • Gir opphav til flere spørsmål: • • • • • • Hvem har beskrevet målene? Hva menes? Er det enighet? – hvem er enige? Hvilke tiltak er gode svar på dette? Innenfor eller utenfor mandatet? Er det prioritert? • Nyttig å kjenne til sentrale moment og begreper fra forebyggingsfeltet og samfunnspsykologi risiko plager Multifinalitet Multikausalitet Samme risikofaktor kan føre til ulike plager Ulike faktorer kan føre til samme typer plager DEFINISJON FOREBYGGING OG HELSEFREMMING HELSEFREMMING • WHO: Gjøre mennesker i stand til å øke kontrollen over, og forbedre, egen helse. • Tiltak rettet mot hele befolkningen eller større befolkningsgrupper. • Fokus på velvære og kompetanse. FOREBYGGING • Tiltak før en lidelse har oppstått. • Tiltaket skal forhindre eller minske en risiko for å utvikle en lidelse/sykdom. Source: O'Connell, M. E., Boat, T. B., & Warner, K. E. (2009). Preventing Mental, Emotional, and Behavioral Disorders Among Young People: Progress and Possibilities. Washington D.C: National Research Council and Institute of Medicine of the National Academies. Originally: Mrazec and Haggerty, 1994. Source: O'Connell, M. E., Boat, T. B., & Warner, K. E. (2009). Preventing Mental, Emotional, and Behavioral Disorders Among Young People: Progress and Possibilities. Washington D.C: National Research Council and Institute of Medicine of the National Academies. Originally: Mrazec and Haggerty, 1994. Hva skiller indikert forebygging fra tradisjonell behandling? • Gråsone: Hvor alvorlige symptomer kan man ha før det blir behandling? • Indikert forebygging: minimale, men identifiserbare tegn som advarer om at lidelse kan utvikles. Tidlige symptom. • Møter ikke diagnostiske kriterier for en lidelse. • Kan benytte samme tiltak, men inklusjonskriterier varierer. Forebygging i kommunen – lovgrunnlaget (tekst hentet fra Melding om vold i nære relasjoner) • Plan og bygningsloven (2008) • Lov om folkehelse (2011) • Fremme befolkningens helse • Motvirke sosiale helseforskjeller • Bidra til å forebygge kriminalitet • Fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, bidra til å forebygge psykisk og fysisk sykdom, skade, lidelse Forts. • Lov om barnehager (2005) • Opplæringsloven (1998) • Sammen med hjemmet ivareta barns behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Skal bygge på grunnleggende felles verdier i samfunnet. • Elevane/lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningarfor å meistre liva sine og kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet Forts. • Barnevernsloven (1992) • Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rette tid. • Bidra til at barn og unge får trygge oppvekstforhold Forts. • Helse- og omsorgtjenesteloven • Formålet er særlig å forebygge, (2011) behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne • Fremme sosial trygghet, bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling, og forebygge sosiale problemer • Fysisk og psykisk helse er likestilt Forts. • Lov om sosiale tjenester i Arbeidsog velferdsforvaltningen (2009) • Bedre levekår for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. • Skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og overordnet tjenestetilbud • Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Oppsummert om ansvar og forventinger • Lovene beskriver gjennomgående både helsefremmende og forebyggende ansvar • Flere lover beskriver overlappende områder/mål for forebygging, slik at ulikheten mellom lovverk og mandat til dels viskes ut • Bidrar tjenestestruktur og organisering til at siloene opprettholdes? • Hver plage har sin tjeneste? • Folkehelseloven snakker i tillegg spesifikt om sektorovergripende tiltak og har utjevning av sosial ulikhet i helse som et sentralt mål Bronfenbrenners økologiske modell (1994) Her er vårt typiske hovedfokus Bronfenbrenners økologiske modell (1994) Her er vårt ofte ubrukte potensiale – Som gis stor oppmerksom het i lovene Her er vårt typiske hovedfokus To hovedutfordringer når vi snakker om forebygging og indikativ innsats – • Vi kommer for seint inn og for lite til med effektiv individuell (indikert) hjelp • gråsoner og mellomrom mellom tjenester er for store • Vi kommer for lite samordnet og helhetlig inn i det tidlige og tverrfaglige forebyggende og helsefremmende arbeidet, • vi planlegger ikke i fellesskap der vi kunne/burde • oppleves det enklere å løse problemstillinger og oppdrag i siloene våre? Hele målgruppen barn/unge HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTE BUP PPT PHBU GRÅSONER & MELLOMROM Barne vern Opps SLT Hele målgruppen voksne/eldre SOS.KTR PLEIENAV OMSORG Flyktn FOLKEHELSEARBEID FRISKLIVSSENTRALER SAMFUNNSMEDISIN/HELSEVERN AVD.PSYKISK HELSE DPS/RUS FASTLEGER GRÅSONER & MELLOMROM ELDREOMSORG PSYKOLOGER I KOMMUNER • Siden 50-tallet • Skole • Helse • Sandemann (barnevern) • OPT • Modellutprøving • Tilskudd • Lovfestet? Kommunepsykologsatsing I «Modellutprøving» «Psykologenes arbeidsoppgaver bør omfatte kommunal kartlegging, folkehelsearbeid, tidlig identifisering og intervensjon, behandling av lettere og moderate lidelser og rehabilitering, samt oppfølging av alvorlige psykiske lidelser ” Kommunepsykologsatsing II tilskuddsinfo 2014: • Det er et sentralt mål at psykologene skal bidra til å styrke det samlede og tverrfaglige kommunale tilbudet innen psykisk helse- og rusfeltet. Det omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid, samt behandling og oppfølging av psykiske helseproblemer og/ eller rusmiddelproblemer. • Psykologstillingen bør utformes slik at psykologens bidrag omfatter hele spennet fra befolkningsrettet til individrettet arbeid. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling er sentralt. Psykologer utenfor primærhelsesektor – når «helse skapes i alle andre sektorer enn helsesektoren». - Hvem får være med på laget? • Barnevernet og psykologene der sitt hovedoppdrag er nettopp forebyggende (obs tidlig traumatisering, tilknytning etc.). • Er med. • PPT – herunder PP-psykologene - fokuserer på opplæringsbehov hos sårbare barn, barn med «særlige hjelpebehov». PP-psykolog er også helsepersonell, bruker psykologien til å forstå og hjelpe, redusere risikofaktorer, støtte annet personell - men Arbeidet er relevant for barns helseutvikling! Og hva står ”psykologisk” for i PPT? • er utenfor satsingen. I voksenverden: færre andre lover på helse/trivsel, alle har myndighet for tilrettelegging, forebygging • Sosialkontor – NAV – familievern? • Rådmannens stab? • Kulturkontor • Plan og bygningsavdelnger Evaluering av kommunepsykologer FHI: Om kommunepsykologer • • • • • • Flest er nye i stillingene Kliniske oppgaver (95 %) Særlig barn/unge/fam Mange veileder andre Lite tid på forebyggende Mange ønsker å arbeide mer forebyggende, mer veiledning og undervisning • Arbeidspress og etterspørsel vanskeliggjør prioritering • Spes i samfunnspsykologi anbefales AFI: Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten Rapport 8/2013 • 4 modeller, 110 nye stillinger (etter OTP) • Evaluering: Psykologene bidrar til å • • • • • Fremme samhandling Bedre kvalitet på tjenestene Gjør tilgang til psykisk helsehjelp enklere Undervisning og veiledning står sentralt Også klinisk arbeid, og individrettet samarbeid • Forebygging ikke etterspurt/evaluert? SINTEF: Psykologer i kommunalt psykisk helsearbeid: Behandling eller folkehelsearbeid? Ådnanes, M. et al.: 2013 (i TNPF) • 235 psykologer (PPT, barnevern, helse): • Bruker i hovedsak tiden på klinisk individrettet arbeid • Psykologer i helsetjenestene vesentlig mer behandlingsrettet enn psykologer i PPT og barnevern • Få er involvert i folkehelsearbeid, uansett arbeidsplass, men mange vil gjerne arbeide mer folkehelserettet. • Spesialister med tradisjonelt kliniske fordypninger og med erfaring fra spesialisthelsetjenester arbeider mer klinisk • Spesialister med samfunnspsykologisk fordypning var mer forebyggingsorientert • Råd: Kommunens bruk av psykologer bør ses på i en helhetlig sammenheng (alle tjenester) VI SER DRAGKAMPENE i TJENESTENE– hvor ligger bestemmelse og myndighet? Hvor mye skal vi behandle i kommunen? Utrede? Diagnostisere? Hva med …FOREBYGGE? Hvordan komme i posisjon? Komme forbi sektortenkning? Utforme og utvikle tjenestene? AK Imenes Typisk rolleutforming for kommunepsykologer: Vi jobber individ, OG vi jobber med system Anne-Kristin - Nøtterøy (21 000): PPT 80 barn, 330 samtaler Systemarbeid/undervisning: 20 % Bibi - Ytrebygda (27 000): PPT/BFT 65 familier, 250 samtaler Systemarbeid/tjenesteutvikl: 50 % Veien videre for å få til tjenesteutvikling og mer forebygging • Har vi en god årsrapport/resultatbeskrivelse? • Hvordan reflekter vi over målgruppe, målsettinger og erfaringer? • Hvis vi ønsker å drive mer forebyggende tjenesteutvikling – hvem snakker vi med? Allianser? • Hvordan begrunner vi ønsket/behovet? • Hvor stor frihetsgrad har egen leder/tjeneste? • Er du selv leder  større muligheter • Hva gjør vi? (metodikk, satsinger, anbefalinger) To rolleperspektiv – GJENSIDIG FORSTERKENDE Arena: SAMFUNNSPSYKOLOGISK NIVÅ samfunn - organisasjon - system – lokalmiljø Oppgaver, eksempel: befolkningsrettet helsefremming - forebygging Prosjektarbeid – Planlegging - Evaluering – Implementering Konsultasjon – Kompetanseutvikling – Tverrfaglig samarbeid Organisasjonsutvikling – Dokumentasjon - Kvalitetsoppfølging --------------------- innsats langs befolkningens livsløp ---------------------- Arena: ALLMENNPSYKOLOGISK NIVÅ kommune – lavterskeltjenester – lokalmiljø Oppgaver, eksempel: Individuell helsefremming - forebygging Kartlegging – Tidlig intervensjon - Lavterskel behandling Krisearbeid - Behandling – Henvisning Samarbeid/Individuell Plan - Helhet og koordinering Individuelt – Grupper – Nettverksarbeid Brukermedvirkning – Selvhjelpsarbeid Det hjelper når det i forslag til kommunenes økonomiplan står følgende: • I økonomiplanen for 2015 – 2018 ønsker byrådet å legge til rette for at det kan utvikles og gjennomføres gode forebyggingsstrategier som kan bidra til å redusere behov for tjenester fra barnevern og psykisk helse. • Videre er det et mål å vri utgiftsbehovet fra kostnadskrevende barneverntiltak utenfor familien til fordel for kommunens forebyggende arbeid både i og utenfor barnevernet. Anbefalingene Forebyggende arbeid - en god vei til konkret deltakelse: 10 særlig anbefalte tiltak, best evidens – • • • • • • • • • • • Høykvalitetsbarnehager Hjemmebesøk til førskolebarn Programmer som styrker foreldreferdigheter Helsefremmende skoler Programmer for å identifisere og hjelpe familier som utsettes for mange belastninger Grupper, kurs og programmer for angst og depresjon Program for forebygging av søvnproblemer Høy sysselsetting Arbeid med bistand Forebyggende tiltak på eldresentre Sterk evalueringsforskning 1. Høykvalitetsbarnehager • Barnehager er helsefremmende på en rekke områder for de fleste barn! Og er buffer for risiko og belastning og dermed også forebyggende • Må være lett tilgjengelig, billig nok, og av høy kvalitet • Kvalitet = å kunne bidra til positiv utvikling hos barn, identifisering og beskrivelse av bekymring og forsinket utvikling, god samarbeidskompetanse mot foreldre og mot hjelpetjenester. Gjennomfører kunnskapsbaserte programmer (universelle, selektive og indikative), mm • Også virke gjennom foreldre: bidra til yrkesaktivitet og styrket økonomi hos foreldre, til inkludering av minoritetsspråklige, utjevning av sosial ulikhet i utvikling og helse Psykologer i PPT, helsestasjon og barnevern: Samarbeide om prioritering, implementering, veiledning og konsultasjon, forankring i sentrale kompetanseplaner, delta i barnehagenes utviklingsarbeid Trygge barn lærer best!! Tidlig innsats for barn i risiko TIBIR TIBIR er et program for forebygging og behandling av atferdsvansker hos barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Programmet består av seks ulike intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsvansker hos barn samt styrke deres sosiale kompetanse. 2. Hjemmebesøk til førskolebarn • Mishandling og omsorgssvikt (tidlig traumatisering) er en sterk risikofaktor for seinere psykiske problemer. • Hjemmebesøk kan bidra til å identifisere barn som utsettes, barn som legger ut ledetråder på at de ikke har det bra • Psykolog kan være med å styrke utvikling og gjennomføring av hjemmebesøk: støtte usikre helsesøstre, være med, kommunikasjon /observasjonsteknikk, oversettelse av observasjoner og oppsummeringer, motivasjonsarbeid ift foreldre, bidra i utvelgelse for oppfølging, utvikling av mer robuste hjelpetiltak, samarbeid med barnevern. 3. Programmer som styrker foreldre- og omsorgsferdigheter • • • • • • • • • F.eks: MARTE MEO ICDP COS TIBIR/PMTO DE UTROLIGE ÅRENE Løsningsfokuserte familiesamtaler Kognitive familieterapi Ragnhild i morgen… • Metodene er i hovedsak utviklet av psykologer/psykologisk kunnskap • Bidra i implementering, utvelgelse, gjennomføring, evaluere og videre tjenesteutvikling • Veilede andre ansatte 4. Helsefremmende skoler • Kjennetegn: • Et miljø der elever ikke blir mobbet • Hvor elevene er del av et inkluderende fellesskap • Der elevene opplever å mestre skolearbeid («tilpasset opplæring») • Mobbing er «gift for sjelen»! Det finnes anbefalte programmer – • PPT og PP-psykologer er selvsagte og relevante, sammen med skolehelsetjeneste og barnevern og psykologer der • Psykolog kan ha mer fokus på prosesser og muligheter på skolen (systemarbeid): læringsmiljø, psykososialt miljø, inkluderingsarenaer i friminutt, kommunikasjon med elever og skole-hjemsamarbeid? Bidra i vanskelige/bekymringssamtaler. • Tverrfaglige Team – kan brukes mer på overordnet nivå: - skoleutvikling, planleggingsdager og informasjon til lærere, barn og foreldre? AK Imenes PSYKISK HELSE PÅ TIMEPLANEN – smart skolestart Adrian Lorentzen, Mental helse ungdom: Livsmestingsfag på skolen: psykisk helse – ikke sykdom og diagnoser. Bidra til ungdommers mestring Noe for psykologer! 5. Grupper, kurs og programmer for mestring av angst og depresjon – alle aldre • Støttegrupper, selvhjelpsgrupper og pedagogiske (psykoedukative) programmer (også intenett-baserte programmer) • Kan forebygge og redusere symptomer – • Alle kommune bør ha det! • Bør testes på skoler/bedrifter/arbeidsliv og implementeres bredt! • Bruk psykologer til skikkelig implementering, drift, veiledning og god utvelging/inklusjon etc Tips: 6. Programmer for forebygging av søvnproblemer • Søvnproblem en egen folkehelseutfordring • Ofte debutproblem for de fleste psykiske lidelser • Effektive teknikker (søvnrestriksjon, stimuluskontroll, avslapningsteknikker og søvnhygiene) • Programmer bør utvikles og testes! • Obs – subjektive helseplager, særlig smerte, henger ofte sammen • Psykologer har kunnskapsgrunnlaget for å arbeid med søvn. Arbeider mye med søvn (helsestasjon). Har lett tilgang til helsepsykologisk kompetanse. Kan dessuten implementere, motivere til atferdsendring, utvelgelse, veiledning etc… 7. Høy sysselsetting (kommune ikke hovedaktør) • Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske lidelser • Viktige tiltak er arbeidsmarkedspolitikk og konjunkturpolitikk, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding • Psykologer kan delta med kunnskap både om arbeidsledighet som risikofaktor, og om den sterke sammenhengen mellom arbeidsrelaterte vansker og psykiske lidelser, i bedriftshelsetjeneste, tilrettelegging i arbeidslivet, hva som virker av tiltak, kommunens HR-avdelinger etc • «Raskere tilbake» og «rask psykisk helsehjelp» 8.Arbeid med bistand • Igjen, arbeidsledighet en sterk risikofaktor for psykiske lidelser. • Psykiske lidelser kan føre deg utenfor arbeidslivet. • «Arbeid med bistand» er et eget tiltak, som har vist god effekt. • Programmet bør være tilgjengelig i alle kommuner • Psykologer kan være delaktig i i planlegging av tilbud/utvikling og kvalitetssikring i opplegg (og er det ofte fra Aetat). Veilede utvelgelse og inklusjon. 9. Forebyggende tiltak på eldresentre • Eldresentre bør videreutvikles slik at de fremmer psykisk helse og forebygger ensomhet, fysisk inaktivitet, depresjon. • Lite forskning på området. • Universelle, selektive og indikative tiltak bør utvikles og effektevalueres. • Psykologer deler kunnskap om psykisk helse og hjelpebehov, og kan være med å utvikle, gjennomføre og evaluere gode tiltak vurdere helsebehov, veilede ansatte, utvikle og prøve ut tiltak, samarbeide med ulike tjenester og nivå • Meldingen om «morgendagens omsorg» gir konkrete føringer som må følges opp og implementeres. Krever stor omstillinger, til dels ny og oppdatert kompetanse, innovasjon og det å ta i bruk velferdsteknologi. Her har psykologer nyttige bidrag. 10. Sterk evalueringsforskning • Forebyggende tiltak må være forskningsbasert og omfatte både • • • • Iverksetting/ implementering Virkning /effekt Lønnsomhet /kostnad-nytte Om folk vil ha det /brukertilfredshet • Forskning må styrkes • Psykologer kan være tilknytningen til forskningsmiljø, hente ut/oversette forskningsresultat til kommune • Kan selv forske og bidra med praksisarenaer for forskning og spille inn forskningsspørsmål • Vi kan understøtte avtaler om samarbeid, forsking og studentpraksiser Eksempel fra Bergen, mulighet for samarbeid med universitet og kompetansemiljø • Samfunnspsykologisk forum – vest: Samarbeid med UiB, Institutt for samfunnspsykologi • Halvårlig gratis fagdag, til dels sammen med RKBU • Samarbeid om studentpraksis, muligheter for å drøfte forskningssamarbeid • Deltakelse i fagråd ved Psykologisk Fakultet/grunnutdanning og kommunefeltets innspill: hva er nødvendig kompetanse for kommunepsykologer? • Samarbeidsavtaler mellom UiB/Uni Reseach og Bergen Kommune Avrunding • Psykologforeningen har tatt konsekvensen av hva vi vet om behovet for og nytten av forebygging • For individ og for samfunn • Har satt opp hovedsatsingsområdet forebygging for barn og unge • Har lansert «Barneløftet» Om FOREBYGGING FOR BARN OG UNGE NPF SITT HOVEDSATSINGSOMRÅDE ”Ved å gi alle mennesker som arbeider med barn offentlig tilbud om støtte og veiledning og tilgjengelig fagkunnskap”. ”Sikre at barn kommer seg gjennom oppvekst og skolegang” Tor Levin Hofgaard, president NPF Behov for mer kompetanse om forebygging! • Vi har allerede mye nyttig kunnskap, som må brukes på en annen måte enn tradisjonelt klinisk arbeid • Kanskje ikke avlæring, men i alle fall tilførsel av kunnskap og kompetanse for å være rustet til sterkere muskler i forebyggende arbeid • Mer kompetanse gjennom • • • • Spesialisering? Valgfrie program? Enkeltstående kurs? (Festspill 2015) NAPHA?/RKBU’ene? «Psykologer er så indoktrinert med helbrederrollen, at det er vanskelig for oss å tenke tanken på å stikke hodet ut av terapirommet. Vi trenger avlæring». Presidenten på Litteraturhuset fredag 21.nov 2014 www.psykologforeningen.no Utfordring fra lederkonferansen • Drøftet utradisjonelle stillinger for psykologer – med mulighet for å få på plass forebyggende strategier • Søk en stilling uten «psykolog» i tittel • Har du lyst å arbeid mer med forebygging, og komme i formell posisjon? • Søk en stilling som min - rådgiver! • Jeg inviterer til walk & talk for de som vi snakke litt mer om det • Nettverk? Takk for meg… Og jeg anbefaler gjerne boka vår (2012): bibi.schjodt@bergen.kommune.no