1. No category

Følger statsråd Torhild Widvey innstillingen fra
gravferdsavgiftsutvalget, får vi full likestilling
også på kirkegården. Jeg tenker da ikke på en
kjønnsmessig likestilling, men at kremasjon blir
likestilt med kistebegravning.
)
INNHOLD
LEDER
– Likestilling på gravplassen
(Foto: Kjetil S. Grønnestad)
(Foto: Per Øyvind Eriksen)
)
Gravferdsavgiftsutvalget, med Erling Lae i spissen
la 3. mars fram sin innstilling overfor kulturminister Widvey. I forkant var flere av forslagene
behørig omtalt i media. Spesielt de store økonomiske forskjellene mellom en kistebegravelse og
en kremasjon ble belyst.
MUSEUM: De eldste gravminnene på Øvre Korgen kirkegård
stammer fra 1790-årene. De store gravminnene i kleberstein
blir nå bevart under tak, etter at kirkegårdsforvaltningen tok
tak og lagde sitt eget kirkegårdsmuseum i Korgen.
NOK GRAVAREAL: – Nok gravareal
må sikres før eldrebølgen slår inn over
gravplassene. I Sandnes er man i full
gang med arbeidet, ifølge kommunens gravlundsforvalter, Jenny
Antonia Madland.
Side 16
QR-KODE:
Skann denne
koden på din
mobiltelefon.
Da vil du
komme direkte
til utredningen.
Åse Skrøvset
aase.skroevset@kirken.no
Synnøve Haugstad Sira
shs@kirkegaardskultur.no
Arne Eggen
kirkesjefen@asker.kirken.no
Bjarne Kjeldsen
bjarne@kirkegaardskultur.no
Inghild Hareide Hansen
inghild.hareide.hansen@akasia.no
Ansvarlig redaktør:
Alf Bergin
Berre, 7870 Grong
Tel.: 74 33 21 56
Mobil: 91 88 75 75
E-post:
kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
God lesning!
ALF BERGIN
Ansvarlig redaktør
Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2014
FAGDAGER FOR KREMATORIER: Utfordringene
for krematoriesektoren er mange. Kirkegårdsforeningen arrangerte før jul krematoriefagdager.
Utfordringene er mange og behovet for faglig
påfyll stort.
Side 22
Svart på Kvitt SA
Trykk:
Molvik Grafisk, Bergen
Opplag:
1300
Vinteren nærmer seg
på Alfaset gravlund.
OPPLAGSKONTROLLERT
(Foto: Alf Bergin)
2)Kirkegården nr. 1 - 2014
Nå skal utredningen på høring. Alle berørte
har nå en gylden mulighet til å påvirke
kulturdepartementets videre arbeid. Her gjelder
det å kjenne sin besøkelsestid.
www.kirkegaardskultur.no
Design:
Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter
Vær-Varsom-plakatens regler for god
presseskikk. Den som mener seg rammet
av urettmessig omtale, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens
Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan
oppnevnt av Norsk Presseforbund, som
behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
At Erling Lae og hans gruppe velger en annen
tilnærming enn departementets mandat, er i
utgangspunktet interessant. De samfunnsøkonomiske prinsipper må vike for mellommenneskelige
hensyn. Torhild Widvey og hennes medhjelpere
i departementet har her to muligheter. De kan
opptre smidig og fornuftig eller de kan innta en
Jeg håper, og tror ikke, at departementet vil
innta holdningen som er skissert som ytterste
konsekvens. Der har forvaltningen sjansen til
å påvirke.
QR-KODE:
Skann denne
koden på din
mobiltelefon,og
du finner den
digitale utgaven
av Kirkegården.
2
3
5
6
8
9
10
12
15
18
20
21
22
23
Innhold
Leder
Forskriftene i gravferdsloven
Rettferdighet overfor etterlatte
Styrets hjørne
FAGUS spørsmålsbank
Spenstige sølvvinnere
Profil: Margaret Eckbo
Museum for gravminner
Må sikre nok gravareal
Kremasjonsstatistikk 2013
Årskavalkade 2013
Etterlengtede fagdager
Kursprogram 2014
Norsk forening for kirkegårdskultur er
en ideell organisasjon som arbeider for
å fremme kirkegårdskulturen i Norge.
Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre
trykksaker til praktisk hjelp. Norsk
forening for kirkegårdskultur driver
også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser.
Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og
privatpersoner kan være medlem.
Fagbladet Kirkegården
utgis av:
Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 45
Redaktør:
Alf Bergin
Tlf.: 91 88 75 75
E-post:
kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
Abonnement og medlemsskap:
Norsk forening for kirkegårdskultur,
Sagodden, 3760 Neslandsvatn.
Tlf: 35 99 45 74
Epost: post@kirkegaardskultur.no
Annonser:
Bjarne Kjeldsen
Tlf: 97 75 83 97
E-post: bjarne@kirkegaardskultur.no
Medlemskontingent 2014:
Personlige medlemmer kr 285,(inkl. 1 abb. Kirkegården)
Sokneråd kr 410,(Inkl. 1 abb. Kirkegården)
Firma kr 875,(inkl. 2 abb. Kirkegården)
Fellesråd/kommune:
inntil 10 000 innbyggere kr 1.375,(inkl. 3 abb. Kirkegården)
10 000 – 25 000 innbyggere kr
2.875,- (inkl. 5 abb. Kirkegården)
25 000 – 100 000 innbyggere
kr 5.735,- (inkl. 10 abb. Kirkegården
over 100 000 innbyggere kr 11.465,inkl. 20 abb. Kirkegården
Ekstra-abonnement utover antall
inkludert i kontingent kr 230,- pr stk.
Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff,
er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar
gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse
kan sendes til redaktøren:
kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste
utgavene av Kirkegården:
Nr. 2 - 2014:
Frist for annonser:
Tirsdag 22. april
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 06. mai
Utgivelse:
Uke 26
Nr. 3 - 2014:
Frist for annonser:
Tirsdag 19. august
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 26. august
Utgivelse:
Uke 40
4 - 2014:
Frist for annonser:
Tirsdag 14. oktober
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 21. oktober
Utgivelse:
Uke 48
Med forbehold om mulige endringer!
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Redaksjonsutvalg 2014:
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
Side 18
Utvalget hadde et mandat fra Kulturdepartementet. Her går det klart fram at utvalgets forslag skal
være basert på uendret ressursbruk for
det offentlige.
byråkratisk holdning om at gravferdsavgiftsutvalget har gått ut over sitt mandat. Sett ut fra det
synspunktet står man derfor i fare for at utredningen blir lagt i en skuff.
3
Rehabilitering av kirkegårder
og gravlunder
Forskrift til
LYNRASKE SØK PÅ ALLE
DINE GRAVLAGTE VED
HJELP AV IPHONE, IPAD
ELLER IPOD TOUCH
lov om gravplasser,
kremasjon og gravferd
- en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess
I nært samarbeid med norske
myndigheter og forskningsmiljøer
har vi utviklet en metode for
å løse problemet med plastgraver
og adipocere i leirholdig jord.
Gravplassrådgiver,
Åse Skrøvset
Vi har utviklet en skånsom
prosess, med høye krav til
sikkerhet og miljø.
Metoden er patentert i en rekke
europeiske land.
URNENEDSETTELSE: Etter kremasjonen er det tid for urnenedsettelse. Her fra
(Foto: Alf Bergin)
Asker kirkegård i 2012.
Det er i § 28 åpnet opp
for at fellesrådet kan
gi tillatelse til gravlegging uten kiste. Bakgrunnen for
bestemmelsen er gravferdsloven § 1 som sier at gravlegging
skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn.
Del 4: Kister og urner, kremasjon
Kontakt oss for nærmere informasjon
Telefon: 90 51 01 10 - post@nomias.no - www.nomias.no
Gratis for alle brukere av
gravferdssystemet
ecclesia.tab for web
Ring 07316 for kundestøtte
Se hele våres sortiment på www.konwi.no
Det er lagt til grunn at fellesrådet ikke stiller for strenge krav til
begrunnelsen. For å sikre at gravleggingen skjer på en forsvarlig
måte kan det settes vilkår for tillatelsen. Det vil bli vurdert om
det er behov for en nærmere veiledning med informasjon om
praktisk tilrettelegging for å bidra til at hensynet til de ansatte
på gravplassen og andre berørte kan ivaretas på en god måte.
Krematoriemyndigheten er i § 29 gitt anledning til å fravike
dimensjonskravet eller stille krav til kiste ut over det som framgår av
forskriftene når hensynet til sikkerhet ved krematoriet eller andre særlige
grunner tilsier det. Det er en forutsetning at kisten kan brennes på en
sikker måte og dersom kisten ikke fyller kravene til sikkerhet eller det er
andre hensyn som tilsier at kremasjon ikke kan utføres, kan den avvises.
8
PAPIRSDISPENSER
399,Normalpris: 1.932,-
TEKSTSKILT
LIGHTER
STENVOGN
fra 13,-
7,-
6.950,-
§ 30 slår fast dersom avdøde ligger i en kiste som ikke kan kremeres,
så kan den som sørger for gravferden legge avdøde over i en kiste
som fyller kravene for kremasjon. Bestemmelsen klargjør hvem
som har ansvaret for å legge avdøde over i en annen kiste. Dersom
•Gravplass
•Grav
•Gravminner
• Kister og urner, kremasjon
Dette er den fjerde artikkelen som omhandler gravplass og
endringer i forskriften i tilknytning til dette.
kister som ikke kan kremeres gravlegges, skal den om nødvendig
gravlegges på dobbel dybde eller belegges med uendelig fredning.
I § 31 er det satt krav om at askeurner skal være forarbeidet
av organisk materiale. Dagens urner er i stor grad av stål, og
nedbrytningstiden varierer i de ulike jordartene. For å sikre at urner
nedbrytes innenfor fredningstiden er det satt krav om at de skal
være av organisk materiale. Dette kan være heltre, trefiber, bark,
maisstivelse og lignende. Departementet (FAD) har gitt tillatelse
til en overgangsordning der restopplag av stålurner kan benyttes
inntil urner som tilfredsstiller forskriftens krav er utviklet (brev
fra FAD til hovedorganisasjonen Virke datert 11.04.2013).
De etterlatte gis anledning til å være til stede under selve
kremasjonen som en følge av endringen i § 32. For enkelte
trossamfunn er tilstedeværelse under kremasjonen et viktig element
i gravferdsprosessen, men også andre vil kunne ha ønske om dette.
Det er daglig leder ved krematoriet som gir tillatelse til dette.
Få tatere i fellesgrav
FRITT VALG
TERMO HANSKER
256,-
44,-
FELCO 2 / 6
STR. 7/8/9/10/11
Fellesgraven på Ris kirkegård i
Oslo, er et symbol på overgrep mot
romanifolket og ofrene for lobotomi og
tvangssterilisering. Man antok at flere
av de 55 avdøde pasientene fra Gaustad
sykehus i massegraven fra 1965-1987,
var av romanislekt.
Et offentlig granskingsutvalg som
undersøker behandlingen av taterne,
har fått innsyn i pasientjournalene til
de gravlagte under «skammens stein».
– Det foreligger ingen opplysninger
i pasientjournalene som tyder på
4)Kirkegården nr. 1 - 2014
Flere kremeres i Skien
at det er flere enn én person med
romanibakgrunn i fellesgraven, sier
historiker Per Haave, som gjorde
undersøkelsen på vegne av utvalget.
– Det er ingenting som tyder på at
dette ble brukt som en massegrav for
psykiatriens ofre. Det er et gravsted for
psykiatriske pasienter som hadde liten
eller ingen kontakt med sine pårørende,
sier han.
Taternes landsforening har hvert år
minnestund ved graven. Foreningens
leder, Holger Gustavsen, som
er medlem av ressursgruppa til
granskingsutvalget, sier gravstedet
forblir et symbol for romanifolket.
– Det er den eneste graven vi har. Hvis
folket vårt ikke ligger der, hvor ligger
de da? Det er fortsatt mange ubesvarte
spørsmål som fortjener den hele og
fulle sannhet, sier Gustavsen.
Kilde: Aftenposten
Antallet kremasjoner har økt kraftig de
siste fire årene. Fra 2010 til 2013 har
kremasjonsandelen steget fra 20 til
29 prosent.
– Hva det kommer av er ikke enkelt
å si, men det begynner å bli trangt på
kirkegårdene, sier kirkeverge
Jorunn Flid.
En annen årsak kan være Skiens
nye krematorium.
– Kapasiteten er mye større enn på det
gamle, forteller Flid.
Kilde: NRK
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
- Metoden kan være til nytte for
kommuner som ønsker å gjenbruke
kirkegårder og gravlunder.
Departementet har foretatt endringer i gravferdsforskriften med
virkning fra 1.1.2013. Bakgrunnen for endringene er den utviklingen som har skjedd og de erfaringene en har gjort seg siden forskriften ble innført i 1997. Endringene i forskriften vil bli belyst
gjennom fire artikler i Kirkegården med følgende tema:
5
Rettferdighet overfor etterlatte
Arbeidet i gravferdsavgiftsutvalget har vart i ett
år. – Vi hadde en innfallsvinkel om hva som var
samfunnsøkonomisk klokt og smart ut fra miljøhensyn.
Vi endte opp med å rette søkelyset på hva som er rettferdig
overfor de etterlatte og hva som er riktig i forhold til
avdøde, forteller lederen for utvalget, Erling Lae.
Gravemaskiner
fra 0,8 – 10 tonn.
KramerAllrad:
Hjullaster/redskapsbærer til
allsidige oppgaver:
• Snørydding
• Jordskuffe
• Pallegaffel
• Feiing
• Lasting/lossing
• Tilhenger
H&H Maskin A/S
Årvollskogen 40, 1529 Moss
Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84
www.hh-maskin.no
E-post: tehuuse@hh-maskin.no
Dermed ble utvalgets arbeid
dreid fra et samfunnsøkonomisk
perspektiv til et mellommenneskelig nivå. – Vi har hatt
et spennende og lærerikt arbeide,
sier Lae, og legger ikke skjul på at
den kompetansen som har vært i
utvalget, har vært avgjørende for
resultatet. – På den måten har vi
avdekket en del forhold som jeg
mente var annerledes enn det jeg
trodde i utgangspunktet, sier han,
og utdyper nærmere: – Jeg trodde
i utgangspunktet at en urnegrav
må jo være lurt, og kremasjon
er smart for det tar jo ikke noe
plass. Når vi så foretar en del
beregninger ser vi at så enkelt er
det ikke. Og årsaken til dette er at
vi i Norge har store avstander og
spredt bosetting. Dermed måtte
vi se nærmere på innfallsvinkelen
av arbeidet, sier han.
Hva er rettferdig?
Utvalget er klar over at de dermed
gikk ut over sitt mandat. De
mellommenneskelige faktorene
hadde større betydning enn
de samfunnsøkonomiske. – Vi
endte opp med spørsmålet
LIK OG LIKSKAP: Sekretæren for
utvalget, Martin Hill Oppegaard får mye
av æren for det treffende navnet på utredningen fra gravferdsavgiftsutvalget.
hva som er rettferdig for de
etterlatte, og hva som er riktig
i forhold til avdøde? sier han.
Utvalget sier at det ikke er
samfunnsøkonomiske argumenter
for likebehandling ved kremasjon
og kistebegravelser. – Men,
det var tunge argumenter sett i
forhold til rettferdighet og livssyn,
fortsetter Lae. – For å sette det på
spissen: En hindu skal kremeres,
mens en muslim vanligvis ikke
skal det. Den forskjellen har
du i ulike kirkesamfunn også.
Ved å avgiftsbelegge det ene
og ikke det andre, betyr jo det
i dag i vårt flerkulturelle og
flerreligiøse samfunn, at man
forskjellsbehandler trossamfunn
i møte med døden. Det er ikke
holdbart, fremholder Erling Lae.
Lærerikt og spennende
Arbeidet i utvalget har ifølge
Lae vært både interessant og
spennende. – Vi har vært veldig
enige og alle konklusjoner vi har
gjort har vært enstemmige. Skulle
vi har vurdert forvaltningen, så
tror jeg nok uenigheten ville vært
QR-KODE: Ved å
skanne denne koden
på mobiltelefon eller
nettbrett, er det en link
til NOU 2014:2.
NOU 2014:2: Erling Lae overrekker en rykende fersk utredning til kulturminister Thorhild Widvey.
større, men det mandatet hadde
vi ikke, sier utvalgslederen.
I sin fremleggelse ble også den
økonomiske delen belyst. Etter
beregninger vil det medføre
en kostnad på 104 millioner
kroner. – Det høres mye ut i
rammetilskuddet til kommunene.
Økonomisk er det ikke noen
hindringer for å gjøre noe med
dette, ut fra det faktagrunnlaget
som foreligger. Da er det mer
snakk om det er politisk vilje
Gravferdsavgiftsutvalget
slår fast seks prinsipp
for lovgivningen.
Utvalget har lagt stor
vekt på hensynet til
likebehandling og
hensynet til innbyggerne
– derav også tittelen
på rapporten: «Lik
og likskap».
www.emperi.no
333 70 700 - 905 70 700
post@emperi.no
Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg
6)Kirkegården nr. 1 - 2014
til å rette opp en urettferdighet.
104 millioner kroner er ikke
det som velter handlingsregelen
i Norge, avslutter Erling
Lae, med glimt i øyet.
Nå skal vi få ro og anledning til å
sette oss inn i dette dokumentet,
noe som vil bli interessant.
Ros fra kulturministeren
Kulturminister Thorhild
Widvey ga uforbeholden ros til
gravferdsavgiftsutvalget og dets
arbeid. – Utvalgets ulike bakgrunn
og erfaringer har utvilsomt hatt
stor betydning for det dokumentet
og innholdet som ligger her i dag.
1. Offentlig ansvar
Gravlegging er et offentlig
ansvar og skal være uten
kostnad for de etterlatte.
Alle innbyggere skal vite at
fellesskapet til ta ansvar for en
verdig gravlegging. Seremonien
er derimot et privat ansvar.
2. Allmenne gravplasser
Gravplassene skal være
allmenne og bør bli forvaltet
slik at ordningene i hovedsak
er felles for alle. Gravplassene
er åpne for alle døde.
104 millioner kroner er mange
penger. Det er derfor jeg sier
at Regjeringen ikke tar stilling
til dette nå. Vi må se på dette
når det er ferdig, dette har
også sin pris, sier Widvey.
Høringsrunde: Tre måneder
Departementet opererer med en
tre måneders høringsfrist. Først
vil kulturdepartementet sette
3. Respekt for personlig livssyn
Lovgivningen skal så langt
som mulig legge til rette
for at gravlegging kan skje
med respekt for personlig
livssyn og i tråd med
føringene til vedkommende
livssynssamfunn.
4. Likestilling av
gravferdsformer
Lovgivningen skal
likestille gravferdsformene.
Lovgivningen skal legge til rette
for ulike gravferdsformer og
seg nærmere inn i den forelagte
rapporten, før det foreligger et
høringsnotat som sendes til alle
som er berørt. Dermed er det
klart at det vil bli en omfattende
høringsrunde. – I løpet av året
vil jeg tro vi har kommet et
godt stykke på vei, avslutter
kulturminister Thorhild Widvey.
Tekst og foto:
ALF BERGIN
kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
ikke stimulere de etterlatte til å
velge den ene gravferdsformen
framfor den andre.
5. Ett menneske – ei grav
Et menneske får ei
grav. Gravlegging er en
endelig handling.
6. Sletting av grav
Med tiden blir graven slettet og
gravminnet tatt bort. Ei grav
og et gravminne skal vanligvis
ikke stå lenger enn det finnes
levende som minnes den døde.
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Yanmar
minigraver:
7
Styrets
hjørne
Ja de penga,
og litt til
Faglig utviklingssenter
for grøntanleggssektoren
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til
våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse
konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les
mer på www.fagus.no.
I forbindelse med revisjonen av gravferdsloven og NFKs
fagdager i 2010, opplevde vi noe unikt: Stortingspolitikere
stilte til paneldebatt om hvilke krav samfunnet skal
stille til den offentlige gravplassforvaltningen.
Selv om sektorens folk mente
at dette var et tema som
fortjente offentlighetens fulle
oppmerksomhet, ble debatten
utenfor Københavnbåten
begrenset. Den viktigste grunnen
til det var nok knyttet til
økonomi. Loven påførte verken
borger, kommune eller stat
vesentlige utgifter. Det er gjerne
pengene som setter dagsorden.
Når dette leses har
gravferdsavgiftsutvalget
levert sin innstilling til
kulturministeren. Hvilke
føringer og forslag de
kommer med er ukjent når
dette skrives. Det vi vet er at
kremasjonsavgiften foreslås
fjernet. Flere forslag knyttet
til gravplassforvaltningenes
økonomi vil også komme
på bordet.
Nå skal det drøftes hvem
som skal betale hva, hvor
mye og hvordan. Vel så
interessant som utvalgets forslag
blir dokumentasjonen som
legges til grunn. Til nå har vi
hatt lite data om ressursbruk og
ressurstilgang i sektoren. Nå får
vi et langt bedre utgangspunkt
for debatten om veien videre.
Selv om gravferdsavgiftsutvalget
har valgt å legge seg på en
«NOU-en er et utgangspunkt
for beslutninger, ikke vedtatt
politikk. Nå må teksten leses
kritisk og gode høringsuttalelser skrives. Dette blir en spennende mulighet til å delta i
utformingen av de fremtidige
betingelsene for de offentlige
gravferdstjenestene.»
Hans Jakob Nes
Fra FAGUS Spørsmålsbank
Kantavgrensinger av stål
PENGESPØRSMÅL: –Jeg håper at pengespørsmålene denne gangen kan
bidra til at sektoren vår får fortjent oppmerksomhet, sier Hans Jakob Nes.
(Foto: Alf Bergin)
konsensuslinje er det viktig at
synspunkt som følger av ulike
perspektiv og utgangspunkt
kommer frem. NOU-en er et
utgangspunkt for beslutninger,
ikke vedtatt politikk. Nå må
teksten leses kritisk og gode
høringsuttalelser skrives. Dette
blir en spennende mulighet
til å delta i utformingen av de
fremtidige betingelsene for de
offentlige gravferdstjenestene.
Vi håper at pengespørsmålene
denne gangen kan bidra til at
sektoren vår får fortjent oppmerksomhet.
vedtekter og eventuelt navneskifte.
Trinn én blir å legge frem for
årsmøte et forslag til endringer
i vedtektene. Disse endringene
vil fokusere på tilpasning til
gjeldende lovverk og formalisering
av krematoriesatsingen. Til årets
årsmøte vil vi også følge opp
signalene som har kommet når
det gjelder endring av navn på
foreningen. Endelig avgjørelse i
den saken ønsker styret imidlertid
å ta først på årsmøtet i 2015.
Hans Jakob Nes
Vedtekter og navnendring
Etter årsmøtet i 2013 har
NKF-styret arbeidet med en
plan for endringer i foreningens
www.kirkegaardskultur.no
Svar: Stål er godt egnet for kantavgrensinger. Det
monteres som vanlig kantstein, med setting i
betong - forstøtning. Tykkelsen på stålet bør
være mellom 5-8-10 mm, avhengig av hvor
stor visflaten skal være og hvilke påkjenninger
som må påregnes. Lengden kan gjerne være
tilpasset plateproduktet som er utgangspunktet for tilkapping av kantformatene. Høyde
tilpasses visflaten, men det er vel naturlig å
tenke ca. 300-350 mm til dette formålet som
er angitt. Kurver kan være vanskelig å lage
på pen måte, uten at stålkant - produktet
eventuelt er valset/bøyet i egnet radius.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Knut A. Thorvaldsen
Ugrasfri jord til anlegg
Spørsmål:
Jeg har to spørsmål: 1) Hvordan skal vi
beskrive ugrasfri jord for grøntanlegg? Jorda
kan vel bare betegnes som ugrasfri dersom
det er kompost? Hvordan beskriver vi jord
Svar: 1. Det er flere måter å lage ugrasfri anleggsjord på. Bruk av kompost er en mulighet.
Torv inneholder heller ikke ugras. Det gjør
heller ikke sand eller steinmel. Anleggsjord
som i særlig grad er befengt med ugrasfrø er
soldet jord. Det som kan presiseres i en kravspesifikasjon er at det ikke skal brukes råvarer
i anleggsjorda som kan inneholde ugrasfrø. I
en beskrivelse av krav til ugrasrenhet kan en
også sette opp at det må gjennomføres test av
ugrasspiring. Slik test kan gjennomføres av
Bioforsk Plantehelse. I tidligere forskrift om
gjødselvarer var det krav om mindre enn to
ugrasspirer per liter jord. I gjeldende forskrift
er det bare tatt med krav om at det ikke skal
være floghavre.
2. Torv er organisk materiale som utvinnes
fra myrer. Torvjord brukes som en beskrivelse
av jord som en motsetning til mineraljord, og
kan omfatte både dyrka jord (som opprinnelig har vært ei myr) og sekkeprodukter.
Hjort påkjøyrd
SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM
KREMATORIETEKNIKK
Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier
• utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg
• tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi
• verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende
• tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk
• rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav
Spørsmål: Vi ønsker å benytte stål i stedet for granittkantstein ved kantavgrensinger. Dette
gjelder avgrensing mellom plantefelt og
plass, mellom kjøreveg og fortau og mellom
parkeringsareal og oppholdsareal. Hvor stor
tykkelse må stålet ha, må det støpes fast i
bakken, eller kan det festes på annen måte?
som skal være mest mulig ugrasfri dersom
vi ikke går for kompostjord? 2) Jeg er litt i
tvil om definisjonen på torvjord og myrjord.
Noen bruker torv om rikholdig humusjord/
matjord som man for eksempel får kjøpt på
gartnerier. Andre bruker det om myrjord, og
den er jo lite nedbrutt, sur og næringsfattig.
Hva er riktig?
KRISTIANSUND 2011
Torvjord finnes i ulike nedbrytningsgrader
og med svært forskjellig innhold av næringsstoffer, avhengig av hva slags planter som
materialet er dannet av. Myrjord er egentlig
en misvisende betegnelse.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Trond Knapp Haraldsen
Fresing av stubber behandlet
med glyfosat
Spørsmål: Vi skal felle noen kjempestore popler i sommer. For å unngå rotskudd er vi bedt om å
bruke glyfosfat på stubbene og la dette virke
en god stund før vi freser bort stubbene med
en stubbefresermaskin. Hvor lenge bør vi
vente med å frese stubbene?
Svar: Noen eksakt angivelse av dette har jeg ikke,
fordi stubbene oftest blir stående etter stubbebehandling. Men når en hoggsprøyter, det
vil si behandler stammen før hogst av lauvtrær som en ikke ønsker rotskudd av, blir det
typisk anbefalt hoggsprøyting i juli/august og
så vente til november/desember med felling
fordi det tar relativt lang tid å oppnå virkningen i rota. Det beste ville antagelig være om
dere kan få til en avtale om å frese stubbene
neste vår etter gjennomført stubbebehandling
i sommer.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Inger Sundheim Fløistad
Forlik i kirkegårdsstrid
Tre hjortar, ei kolle og to kalvar, har
hatt Sande kyrkjegard i Gaular i Sogn
og Fjordane som tilhaldsstad. De har
vært litt for glade i blomar og kransar
på gravene.
kyrkje Av respekt for kyrkjegardsfreden
ville kyrkja felle hjortane på utsida av
kyrkjegarden. Nå er berre to av dei
att, for i februar sprang ein hjort ut frå
kyrkjegarden og blei drepen av ein bil.
– Det siste året har hjorten sin appetitt
på gravkransane vorte eit så stort
problem at kyrkja fekk løyve til å felle
dei tre hjortane i desember, fortel
Frode Skeide, soknepresten i Sande
– Det er rimeleg å tru at den som vart
påkøyrd i dag er ein av dei tre som har
heldt til på kyrkjegarden, seier Skeide.
Kilde: Firda
En årelang strid mellom ISS Facility
Service og Asker kommune er over.
Kommunen ville at ISS skulle dekke
store deler av overskridelsene på vel
20 millioner kroner da Østenstad
kirkegård ble anlagt i perioden 20062009. Utbyggerne krevde erstatning for
treg saksbehandling i kommunen.
Asker kommune får nå 1,8 millioner av
ISS Facility Service.
Kommunen krevde også erstatning
for at det ble lagt ut leirmasser på
gravlunden, noe som ble oppdaget i
2012. I områdene med leire, må nye
graver få ny masse. Det fordyrer hver
grav med 7-8-000 kroner. Forliket sier
at ISS slipper å betale for leirfadesen.
Kilde: Asker og Bærum Budstikke
Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, espen.eskeland@arkitekteneas.no, www.arkitekteneas.no
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
8)Kirkegården nr. 1 - 2014
9
Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin
eller dieselmotorer. 105 – 183
cm klippebredde.
Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm
klippebredde.
Green-Flame 650E
Grasshopper 124/
24hk Briggs&Stratton
bensin.
Effektiv bekjempelse av ugresset med
Green Flame.Dette er den mest solgte
modellen i Danmark. Den er lettkjørt
og karakteristisk ved at gassflasken
benyttes som kontravekt med
balansepunkt over hjulene.
www.pkm.no
Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • salg@pkm.no
Stemplingskasse
Sandwich og Aluminium
ANNEN BRUK: Kan navnede minnelunder brukes på en annen måte en det som gjøres i dag? Renate Grantsdottir tar for seg en paviljong som vil gjøre det mulig å kombinere
navnet minnelund med kolumbarium, og innstøping av aske i betong.
Spenstige
sølvvinnere
Den nordiske studentkonkurransen om framtidas
gravplasser, fikk inn 19 bidrag. Vinnerbidragene ble
presentert under Nordisk kongress for kirkegårder og
krematorier i Oslo i september 2013.
/HYHUHVL¿UHK¡\GHU
60 cm, 90 cm, 120 cm, 140 cm
Innvendig bredde: 86 cm
Innvendig lengde: 225 cm
Våre populære
Selvvanningskasser
Kan og
så
levere
s
etter ø
nsket
mål
Vinnerne av 1.prisen, Katrine
Harving Holm og Henriette
Schøeheyder van Deurs fra
Danmark, ble presentert i
Kirkegården 4/2013. Men også de
to bidragene som deler 2. plassen
tenker nytt og spennende rundt
temaet framtidas gravplasser.
Pen paviljong
Renate Grantsdottir fra Norges
miljø- og biovitenskapelige
universitet på Ås, deltok med
prosjektet «Fleksibilitet for
en verden i stadig endring».
Hun tok utgangspunkt i det
nye fenomenet med navna
minnelunder, og ser for seg at en
slik minnelund kan utformes som
en paviljong i en «amøbeformet»
ujevn sirkel. Søyler holder oppe
et tak med åpning i midten.
Et blomsterbasseng under det
åpne taket, dekker sentrum av
minnelunden. Hennes luftige
forslag gir assosiasjoner til både
lysthus og greske templer.
Askeurnene er tenkt plassert ut
i blomsterbassenget. Navnene
til de avdøde skal skjæres ut
i kobberplater og festes med
nagler til søylene rundt. Siden
kobber irrer, vil navneplatenes
fargeendringer vise hvor lenge de
avdøde har vært i minnelunden.
Grantsdottir ser også for seg at
noen av søylene kan fungere
som kolumbarium. Disse
søylene kan i så fall romme
opptil tjue urner hver.
En mer spesiell del av bidraget
hennes, er tanken om at enkelte
søyler kan bygges av elementer
som støpes med den avdødes
aske blandet inn i sementen.
Grenseoverskridende nettverk
Forslaget fra Aurora Lea fra
Norge, Liv Ziska fra Danmark og
Anna Livia Helander fra Sverige,
med navnet «Et nettverk av
monumenter – en ny kirkegård
i Norden», er radikal tenkning.
De har beveget seg bort fra
dagens tradisjonelle gravsteder,
og ser for seg ett nettverk av
like monument spredt over hele
Norden. Bakgrunnen for deres
forslag er det faktum at folk i
dag flytter mer enn før, og at de
også skiller lag og danner nye
familiekonstellasjoner i større
grad enn før. Det gjør både
at familiegraver blir mindre
aktuelt, og at flere mangler
rotfeste til stedet de begraves.
Tanken er å skape en kultur
der monumentet kan knytte de
sørgende sammen med de avdøde
på tvers av landegrensene. Slik
kan foreldre som er begravd ved
et monument i Nord-Norge,
bli minnet ved et tilsvarende
monument i for eksempel
København når det ellers er små
muligheter for å reise til graven.
Gjentakelse av form og funksjon,
som en stor fellesgrav omkranset
og avgrenset av en sirkulær
betongring, kan på den måten
binde sammen minneplasser
som er spredt rundt i Norden.
Tekst og foto:
KJETIL S. GRØNNESTAD
kjetil@svartpaakvitt.no
/HYHUHVLÀHUHVW¡UUHOVHU
Be om referanseliste
Mobilplant selvanningskasser,
”klassens største vanntank”
Tlf: 69 24 49 40
e-post: info@bentzenas.no
www.bentzenas.no
10)Kirkegården nr. 1 - 2014
RADIKAL TENKNING: Et nettverk av monumenter – en ny kirkegård i Norden handler om idéer i møtet mellom historie og
nye tradisjoner. Dette bidraget ble laget av trioen Aurora Lea fra Norge, Liv Ziska fra Danmark og Anna Livia Helander fra Sverige.
I EN DAL:
Paviljongen skal også
kunne benyttes som
et samlingspunkt og
en møteplass for besøkende. I tillegg er det
forslag til plasseringer i tett skog, på en
høyde, i en dal og på
en gravplass.
KOBBERRING: Prototype
av kobberring uten
tekst, produsert av
Storo blikkenslagerverksted i Oslo.
FELLESSKAP: Hvordan kan vi styrke det nordiske felleskapet, og skape en ny felles
kultur som bygger videre på våre tradisjonelle referanser og nye identiteter?
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Grasshopper 721
DT 22hk Kubota
diesel.
11
PROFILEN
)
Margaret Eckbo takker av
Nå sitter hun med mye ansvar, blant annet
i styret for Eckbos legater. De forvalter
milliardverdier både i Oslo og København.
Eckbos Legat er en privat stiftelse som yter
støtte til en rekke allmennyttige formål.
I noen år arbeidet hun med eiendomsforvaltning, sammen med mannen Eivind som
drev advokatpraksis. På 90-tallet begynte hun
for alvor å snuse på politikken. Dermed fulgte
hun litt mannens tidligere engasjement. Han
var formann i Anders Langes pari i snaut et
år, forløperen til dagens Fremskrittsparti.
Margaret var medlem av Oslo bystyre fra
1995 – 2003, og satt deretter som byråd for
velferd og sosiale tjenester til hun tok over
roret som direktør ved gravferdsetaten.
Hun
kan se tilbake på mange
og fine år, ikke bare ved
gravferdsetaten i Oslo.
Smilet ligger på lur når
hun forteller om sine
første skoleår på Majorstuen. Deretter fulgte realskolen på Marienlyst,
Fagerborg gymnas og sykepleiehøgskolen på Ullevål. – Felles for alle
disse var at de ligger på Kirkeveien. Løpet var dermed lagt, hva var
vel mer naturlig enn at jeg avsluttet min yrkesmessige karriere ved
gravferdsetaten? sier hun. Spørsmålet blir hengende litt i luften.
Optimist
– Jeg prøver å være et positivt menneske,
fortsetter hun, når samtalen dreier seg mot
de nære ting. – Egentlig er det smartere å
være pessimist, for da blir man alltid glad
når resultatet åpenbarer seg. Jeg kan da vel
være glad selv om jeg er optimist, mener
hun. Hun satt alltid med kontordøra åpen
og forholdet til fagforeningen var i følge
henne selv, helt upåklagelig. – Nå gleder jeg
meg til en roligere tilværelse, der jeg som
66-åring kan følge i Wenche Myhres fotspor
og styre dagene akkurat dit jeg selv ønsker.
Margaret Eckbo er en kvinne med klare og bestemte meninger.
Hun er svært opptatt av gravplassene og forvaltningen av disse.
Ikke minst hvem som skal ha den forvaltningen. Skal det være
kommunen, eller skal det være kirken? – I dag med vår tilnærming
til minoriteter og andre trossamfunn, er det mye mer redelig at dette
er et kommunalt ansvar. Når ingen tar ansvaret for en begravelse,
er det kommunen som blir ansvarlig. I Oslo har vi årlig mer enn
100 slike begravelser, og dette tallet øker stadig, sier hun.
Arbeidsjern
Siden 2006 har Margaret vært direktør ved gravferdsetaten. Egentlig
en seksårig åremålsstilling. Hun var inne i sin andre periode. At hun
nå avslutter før tiden, har sin bakgrunn i helsemessige årsaker. – Jeg
fikk melding fra legen som sa at det var på tide å ta det litt med ro, sier
hun. Det tok hun inn over seg. – Jeg måtte begynne å tenke på meg
selv, sier hun. I vinter ble hun operert i begge øynene. – Tilværelsen
etter det ble helt fantastisk. Litt uvant i en ukes tid, da bare det ene
øyet var operert. Det ble litt kluss med briller eller ikke briller. Men, ei
uke seinere var også øye nummer to operert, noe som bedret tilværelsen
betraktelig, sier hun. Nå ser hun fram til nye prosjekter hjemme i
mursteinsvillaen i Holmenkollen. Sammen med Livia Maxima, den
kosete og nydelige katten av Hellig Burmesisk rase. Med sine uskyldige
blå øyne og et kosedyr av dimensjoner. – Den rygger på trappa når den
ser en linerle, og mus tror jeg ikke den vet hva er, smiler Margaret og
kikker bort på katten der den har lagt seg ved siden av henne i sofaen.
Av praktiske gjøremål skal hun ut på våren i gang med en kjøkkenhage.
– Og den skal være opphøyet, sånn at jeg slipper å ligge på kne.
12)Kirkegården nr. 1 - 2014
Nå er hun stort sett alene i det store huset.
Mannen har hatt to hjerneblødninger
og bor på sykehjem. – Så langt jeg har
anledning, besøker jeg ham hver dag. Fra
tid til annen er han hjemme i helger. Det
blir litt spesielt, men det er godt å se at
han setter stor pris på å komme hjem.
SLUTTET I GRAVFERDSETATEN: Margaret Eckbo sluttet 1. mars i jobben som direktør i gravferdsetaten i Oslo. Nå får hun blant annet bedre tid til sin koselige katt Livia Maxima. Men arbeidsløs blir hun ikke...
Her skal jeg blant annet dyrke urter og grønnsaker, forteller hun.
Margaret er ikke typen til å sette seg ned i en stol for å vente på at
tiden skal komme. Hun vil være aktiv. Selv om direktørtilværelsen
nå er et avsluttet kapittel, har hun en del tanker om forvaltningen
og fremtiden. – Jeg kunne tenkt meg at det i Norge ble åpnet
for en form for kolumbarier. At disse på 90-tallet ble forbudt
i Norge, skjønner jeg ikke noe av. I motsetning til Europa for
øvrig, der man finner kolumbarier over alt, sier hun. En annen
ting Margaret er opptatt av er navnede minnelunder. – Det har
blitt et veldig fint alternativ på våre gravplasser, sier hun.
– Og da blir det mer tid for meg som bokorm
å lese spennende bøker, alt fra kokebøker
til havebøker og faglitteratur, sier hun. Og
krimbøkene ligger i hopetall rundt om kring
i huset. – Og de skal være på engelsk, slik
at jeg kan holde språket vedlike, avslutter
Margaret Eckbo, før hun setter seg i bilen
for å besøke Eivind på Vinderen sykehjem.
Tekst og foto:
ALF BERGIN
kirkegaarden@kirkegaardskultur.no
Eiendomsforvaltning
Margaret giftet seg med Eivind Eckbo på begynnelsen av 80-tallet.
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Margaret Eckbo har levd etter
et motto. – Jeg ville være «på
gølvet» så mye at ingen snudde seg
etter meg når jeg gikk gjennom
gravplassen. Det har stått som en
bauta gjennom hele
hennes yrkeskarriere.
1. mars var det slutt. Da var
hennes karriere som direktør for
gravferdsetaten i Oslo over.
13
Fagforbundet er ledende arbeidstakerorganisasjon i KA-området og i kommunal sektor. Vi deltar
aktivt i ulike fora der gravferdssektorens utfordringer blir drøftet og avgjørelser blir tatt.
Som landets største fagforbund, med nærmere 340 000
medlemmer, har vi politisk innflytelse.
En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige
tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet innenfor
gravferdssektoren. Vi ønsker å styrke det offentlige
forvaltningsansvar for gravferdssektoren.
Fagforbundet mener:
 Det er nødvendig å sikre at alle får de tjenestene de har
behov for, på en likeverdig måte.
 Tilgang på tjenester må ikke avhenge av den enkeltes
evne til å betale for seg.
 Enhver har rett til fri grav der de bor og alle skal være
sikret en verdig gravferd ved livets slutt.
 Det fysiske arbeidsmiljøet må bli bedre for de som
jobber på kirkegårdene
 Arbeidsgiver skal legge til rette for å ta relevant fagbrev.
Fagforbundet jobber for at ingen skal diskrimineres ved
ansettelse eller ved utøvelse av jobb på grunn av kjønn,
seksuell legning, politisk, sosial, eller etnisk tilhørighet.
Vi har fagforeninger i alle landets kommuner og 17 000
tillitsvalgte.
Flere gode grunner til å velge Fagforbundet:
 Egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirke- og gravferd) som
blant annet har utarbeidet en håndbok for arbeidsmiljø
 Medlemsfordeler gjennom LO-favør, deriblant Norges
beste innboforsikring
 Stipendordning for etter- og videreutdanning
 Fagbladet i posten åtte ganger i året
Foto: Jan Lillehamre
Spørsmål?
14)Kirkegården nr. 1 - 2014
Kontakt Fagforbundets Servicetorg tlf. 815 00 040,
eller e-post: servicetorget@fagforbundet.no
Du kan også melde deg inn per SMS:
Send kodeord Fagforbundet medlem til 1980
M
U
S
E
U
M
MUSEUM: Gravplassrådgiver Åse
Skrøvset sier at det er viktig å bevare
gravminner på sitt opprinnelige sted.
Dette av hensyn til kulturminneverdier.
Flere steder har de samlet gamle
gravminner slik at de kan bevares for
ettertiden. Slik som på bildet til venstre
som stammer fra Dovre kirkegård
i Gudbrandsdalen.
(Foto: Alf Bergin)
for gravminner
Gravminner kan ha stor kulturhistorisk verdi
for et lokalsamfunn. Ideelt sett bør de bevares på
sitt opprinnelige sted på gravlunden. Dersom de
ikke kan bevares der, kan en «museumsavdeling»
på gravlunden være en løsning.
– Generelt sett er det viktig å bevare
gravminnene på sitt opprinnelige sted av
hensyn til kulturminneverdiene, understreker
Åse Skrøvset, rådgiver gravplassaker.
Gravminnet er mest autentisk når det står
på sitt opprinnelige sted. Da bærer det
bedre sin historiske bakgrunn. Gravminnet
blir på den måten en god kilde til bygdas
eller byens historie. Før i tida var det ikke
tilfeldig hvor en grav og et gravminne ble
plassert. Det speiler datidas samfunn.
Museumsavdeling for bevaring
Likevel kan bevaring av gamle gravminner
kreve spesielle tiltak. Klebersteinplater som
forvitrer, eller gravminner i tre, er to eksempler
på gravminner som kan ha spesielle behov
for beskyttelse. Når det ikke er mulig å få til
på selve gravstedet, kan en museumsavdeling
være en løsning.
Noen steder er gravminner
allerede fjernet fordi
gravstedene er brukt på
nytt. Spesielle gravminner
forvaltningen ikke har hatt
hjerte til å destruere, kan være
satt bort på en midlertidig
plassering. Kanskje langs med et gjerde.
– I slike tilfeller kan det gjøres et strengt
utvalg, og ta vare på noen av gravminnene
i en «museumsavdeling», sier Skrøvset.
Tiltak for beskyttelse
En eventuell museumsavdeling må anlegges
slik at den ikke kan forveksles med et ordinært
gravfelt. Informasjon som viser hvorfor disse
gravminnene er bevart, bør være med.
Slike museumsanlegg må driftes slik at
gravminnene man vil bevare ikke utsettes
for ytterligere forvitring. God avrenning
og drenering må til for å beskytte mot
vannets skadeevne. Vegetasjonen rundt
må skjøttes på en slik måte at det ikke
gir grunnlag for fukt. Det må heller ikke
komme organisk materiale på gravminnene,
som kan gi vekst av alger, mose og lav.
– Gode rutiner for rengjøring av gravminner,
både i stein og jern, er viktig. Her bør
det søkes faglige råd for å ta i bruk
riktige metoder og midler, sier hun.
Ikke økonomisk argument
Selv om det ofte er billigere å gjenbruke
graver på en eksisterende gravplass, enn
å utvide eller bygge nytt, er det som
regel ikke økonomiske grunner for å
etablere slike museumsavdelinger.
– Gravminner som skal bevares bør i de
fleste tilfeller bli stående på sitt opprinnelige
sted. En museumsavdeling vil uansett bare
omfatte et fåtall gravminner. Det vil derfor
ikke være noen stor økonomisk gevinst i
forhold til frigivelse av graver, sier Skrøvset.
Tekst og foto:
KJETIL S. GRØNNESTAD
kjetil@svartpaakvitt.no
å
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Fagforbundet for deg som jobber på kirkegård
15
Ved Korgen øvre kirkegård i Hemnes kommune i Nordland, er det i de senere år
skjedd en fornying. En del store grantrær
er blitt felt, nytt gjerde er montert, nye
porter og nye vannposter er kommet til.
Inne på kirkegården finnes det en del større liggende gravminner
i kleberstein. Gravminnene dekker gravens fulle lengde. De eldste
gravminnene er fra kirkegården ble anlagt i 1790-årene.
Verneplan for kirkegården ble utformet for om lag fem år
siden. I den sammenhengen ble de liggende gravminnene tatt
opp til vurdering. Det ble drøftet om de fortsatt skulle ligge
og dermed forvitre videre. Kleberstein er porøs og utsatt for
blant annet sur nedbør. Gravminnene var i ferd med å miste sin
minnesmerkestatus da skrift var i ferd med å forsvinne. Et annet
alternativ var om de skulle berges og legges på museum.
Fellesrådet drøftet saken og bestemte at de skulle reddes fra å gå helt i
oppløsning. De måtte komme inn under tak og skrift restaureres. Siden
det var kun 14 gravminner igjen av denne typen, skulle alle vernes.
TAR FORM: Muséet tar form. Skiferen legges på taket og gravminnene er på plass.«Tusenkunstner» Steinar Jørgensen frisker opp skriften på gravminnene i kleberstein.
Hvor skulle de plasseres? Fellesrådet ba kirkeverge utrede en
løsning. Forslag på prosjekt
«museum» ble utarbeidet
og vedtatt av fellesråd.
Gravminnene skal plasseres
under tak, sikres forsvarlig
og skrift skal restaureres.
Prosjektet var først beregnet
med en kostnadsramme
på kr 100.000,-. Den ble etter hvert tredoblet.
Et museum på kirkegården blir til
Olsen Nauen
Klokkestøperi AS
Radiofjernstyring
av kirkeklokker.
Først ble det anlagt en tørrmur i skifer i 60 meters lengde cirka 1,3
meter høy. Fundament for tak-overbygg (muséet) ble støpt. Tegning
til byggverk ble overlevert for produksjon. Det ble valgt en stabil
betongplate med nedstøpt fundament for stålsøyler som skulle bære
hele konstruksjonen. Tre stålsøyler skulle bære tak og alle gravminnene.
Søyler ble montert og tak ble levert ferdig med mobilkran. Skifer
ble lagt på taket etter at det var kommet på søylene. Gravminnene
ble montert opp stående. Siden de var i så dårlig forfatning, var
FRA PROBLEM TIL RESSURS: Steinar Jørgensen er murer. Tosidig tørrmur som
står på en 40 cm tykk pukkseng. Pukk som er brukt er i hovedsak gamle gravminner som
er knust og tilbakeført/gjenbrukt på kirkegården.
selve operasjonen med flytting sett på som kritisk. Flyttingen gikk
uten uhell og alle gravminnene ble montert sikkert under tak.
Første uka av september i fjor hadde Korgen kirke 150 års
jubileum. I tillegg skulle biskopen ha visitas samme uke.
Muséet på Korgen øvre kirkegård ble åpnet for publikum denne
uka. Alt var ferdig montert med unntak av lyssetting.
Prosjektet har vært spennende og givende for alle involverte.
Publikums reaksjon har vært utelukkende positiv. Fellesrådet er
stolt over å kunne presentere sitt lille museum og glemmer ikke å
påpeke at det hele er en vinn-vinn-situasjon for kommunen. Det ble
frigjort 14 gravplasser for ny gravlegging til en verdi av kr 160.000
– 200.000,-. Kirkegården blir mer lettstelt og en del av vår kulturarv
(gravminnene er av lokal produksjon) blir ivaretatt på en god måte.
Tekst og foto:
Per Øyvind Eriksen
Kirkeklokker
med eller uten
automatikk
Støpte minnetavler
og gravskilt i bronse
Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49
www.klokkestoperi.no • E-post: morten@klokkestoperi.no
16)Kirkegården nr. 1 - 2014
TAKET MONTERES: Her monteres taket. Det ble levert av et lokalt firma som også
stod for montering. På bilde ser vi Odd Tore Jakobsen (produsent av bygg) på steimuren,
kranfører Rune Vassdal og kirkegårdsarbeider Herbjørn Risvik (som sammen med Steinar
Jørgensen har murt tørrmur).
UNDER TAK: Gravminnene er kommet under tak, sikret med egenutviklede
festekroker, rengjort og skriften er frisket opp.
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Støpte minnetavler og gravskilt i bronse
Nor
g
ene es
klok
s
kes te
tøp
eri
17
Når de store etterkrigsgenerasjonene blir eldre,
får det konsekvenser for gravplassforvaltningene.
Nok gravareal må sikres i god tid før
eldrebølgen slår inn over gravplassene.
g
Ypperli el
d
id
m
e
hjelp
årder
g
e
k
ir
for k
ker
og par
Be om spesialbrosjyre og referanser
Tlf: 69 24 49 40
e-post: info@bentzenas.no
www.bentzenas.no
18)Kirkegården nr. 1 - 2014
NOK PLASS:
Vi har nok plass.
Det skyldes
godt forarbeid i
mange år. Ikke
minst gir Soma
gravlund oss rom
for utvidelser, sier
Andreas E. Eidsaa
Jr., kirkeverge
i Sandnes.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Antall begravelser/dødsfall totalt i Sandnes kommune
700
600
500
400
300
200
100
Prognosetall
denne kunnskapen må gi innspill i
forhold til behovet for utvidelser
og nyanlegg av gravplasser.
Behovet for nytt gravareal bør inn
i kommuneplanene. Det er ikke
alltid tilfelle.
Dette gir oversikt over gravsteder
som er tilgjengelige for gjenbruk,
som igjen reduserer behovet for
nytt areal til gravplasser.
– Mange jobber bevisst med dette.
Likevel får jeg stadig inn
reguleringsplaner om utvidelse av
gravplasser der dette ikke er lagt
inn i kommuneplanene,
sier Skrøvset.
Inn i kommuneplanen
Kravet er at kommunene skal ha
ledige graver til tre prosent av
befolkningen. Det sies imidlertid
ingenting om befolkningens
aldersammensetning i forhold til
ledig gravareal. De kirkelige
fellesrådene eller kommunene skal
ha oversikt over andelen eldre i
befolkningen. De som sitter på
Nok areal i Sandnes
Vekstkommunen Sandnes, som
med sine 72.000 innbyggere nylig
passerte både Drammen og
Tromsø i folketall, har satt av nok
plass til sine avdøde. – Vi har
arbeidet godt sammen med
kommunen ikke minst i forhold
til Gravlundsmeldingen for
Sandnes kommune. Gravplassen
Eldre prognose
2035
2033
2032
2034
2031
2030
2029
2028
2027
2026
2025
2023
2022
forrige prognose
2024
2021
2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2011
Erfaringstall
2012
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2003
2002
2004
0
2001
22
14
11
2000
19
14
15
Ove Fosså 30.01.11
– God oversikt og gode rutiner for
bruken av det eksisterende
gravarealet, er det viktigste grepet
gravplassforvaltningene kan ta for
å sikre at kommunene har nok
gravsteder i framtida, sier Åse
Skrøvset, rådgiver for
gravplassaker.
36, 48 eller 72 volt
Mange utstyrsvarianter
Lastekapasitet inntil 1100 kg
Hydraulisk eller manuelltipp
Lukket hytte eller åpen førerplass
47 844
41 321
47 943
61 814
70 727
67 625
1999
MELEX
ELBILER
44
33
34
19
48
40
41
41
29
34
26
1930
1935
1940
1945
1946
1947
1998
22.01.14
58
68
Fødsler i Norge
1997
egenann_tilkirkegården.indd 1
51
57
46
47
60
Årstall
1996
Bestill park & anlegg ved en e-post til:
ngf@gartnerforbundet.no. Merk bestillingen Tilbud K.
59
55
51
49
48
47
38
36
29
26
23
20
20
61
I forbindelse med utbygging av en
ny bydel planlegges det bygging
av en ny gravplass i Sandnes Øst.
1995
Tema: Gravlunder og minnesteder
Skedsmo
Horten
Tønsberg
Sandefjord
Larvik
Sarpsborg
Fredrikstad
Stavanger
Arendal
10:29Tromsø
Kristiansand
Skien
Sandnes
2000
%
82
73
68
66
64
61
1993
Ålesund
2005
%
78
73
71
64
68
66
1992
kt
I ny drA
2009
%
78
77
73
72
68
61
Sandnes har åtte gravplasser. I de to
gravplassene i sentrum, Sandnes og
Gand, er hovedregelen at det kun
tildeles ny grav ved valg
av kremasjon.
1994
Kremasjonsprosent
Bærum
Drammen
Oslo
Bergen
Asker
Trondheim
Fakta:
1991
Les bl.a. om:
• Bruk og skjøtsel
av vegetasjon
• Jord og miljø
• Materialbruk
i uterom
Spesialtilbud til
kirkegårdens lesere:
• Abonnement i 2014
(10 utgaver) kr 495.
(Ordinær pris kr 620)
• Utgave 10/2013 gratis.
Må sikre nok gravareal
trend
prognoser.xls: totalt
på Soma gir oss rom for
kontinuerlige utvidelser, sier
Andreas E. Eidsaa Jr., kirkeverge
i Sandnes.
For å frigjøre flere graver i eldre
felt, jobbes det med å omregulere
flere av kommunens eldre
gravplasser.
Kommunens gravlundsforvalter,
Jenny Antonia Madland, er enig.
– Vi er ferdige med de eldste
feltene på gravplassene på Sviland
og Riska. Nå jobber vi med Høle
kirkegård, sier hun.
– Sandnes kommune har satt av
nok areal til utvidelser av
gravplasser. De siste seks årene har
vi hatt tre utvidelser, på Sviland,
Riska og Soma gravplasser,
sier hun.
Men vekstkommunen vil trenge
enda mer plass. En planlagt ny
bydel i Sandnes Øst for 30-40
000 innbyggere, må også ha en
ny gravplass.
– Den kommende utbyggingen
krever at vi må få en ny gravplass i
Sandnes Øst som er på størrelse
med den på Soma, sier Madland.
GPS og koordinatangivelser gir
oversikt over gravene.
Omreguleringsarbeidet har frigjort
flere graver uten at Madland kan
tallfeste antallet. Tilbudet er blitt
bedre siden det nå kan tilbys
kistegraver også i de eldre delene
av Sviland, Riska, og etter hvert
Høle, gravplasser.
Kremasjon sparer plass
Urnegraver trenger mindre plass
enn kistegraver. Derfor vil en
fortsatt økning i antallet
kremasjoner kunne redusere
behovet for nytt gravplassareal.
Noen steder, ikke minst i store
byer, og kommuner rundt Oslo,
er kremasjonsandelen høy. Andre
steder er dette en langt sjeldnere
gravferdsform. I Sandnes velger
kun rundt 20 prosent kremasjon.
Vanskelig å snakke om
Selv om flere urnegraver sparer
plass på gravplassene, er
kremasjon et vanskelig tema å ta
opp overfor pårørende. Madland
ønsker ikke å reklamere aktivt for
at folk skal velge kremasjon, men
det hender hun presenterer idéen.
– Kistebegravelse og bisettelse
med kremasjon, må verdsettes
som likeverdige
gravleggingsformer. I dag tar flere
kommuner betalt for kremasjon,
mens kistebegravelse er
kostnadsfritt. Det kan virke
urimelig siden kistegraver er
dyrere å anlegge enn urnegraver.
Kistegraver tar mer plass, og har
strengere krav til jordmassene og
dreneringen enn det urnegraver
har, sier Skrøvset.
– Vi prøver forsiktig å lansere
dette når vi har folk på kontoret
som ønsker en begravelse på en
gravplass som er stengt for
kistegraver. Noen sier nei, mens
andre sier at dette hadde de ikke
tenkt på, sier hun.
Tekst og foto:
KJETIL S. GRØNNESTAD
kjetil@svartpaakvitt.no
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Abonner på park & anlegg
19
Kremasjon 2013
Kommune
Døde bosatt
i kommunen
Kremerte
i alt
Kremerte
tilhørende i
kommunen
Kremasjonsprosent
Utleverte til
askespredning
Halden
304
98
95
31
9
Sarpsborg
522
1052
229
44
14
Skedsmo *
333
748
192
58
25
Bærum
887
1118
786
89
18
Oslo
4158
3400
2989
71
88
Kongsvinger
177
187
58
32
2
Gjøvik
280
1132
142
51
22
Drammen
574
1062
447
78
1
Ringerike
284
193
193***
68
27
Sandefjord **
437
1083
241
55
41
Skien
490
336
145
30
6
Tinn
80
56
29
36
3
Arendal
417
213
154
37
1
Kristiansand
647
237
177
27
11
Stavanger
872
528
326
37
14
Bergen
2046
1791
1335
65
27
Odda
81
205
34
42
2
Kristiansund
250
265
168
67
8
Ålesund
328
305
210
64
4
Trondheim
1186
1052
752
63
20
Steinkjer
195
200
87
45
3
Bodø
333
120
52
16
2
Narvik
163
199
57
35
4
Harstad
168
145
47
28
2
41327
15725
38
354
Hele landet
Innsendt informasjon om bostedskommune og gravleggingskommune blir nå gjennomgått/vurdert.
Konklusjonene presenteres ved en senere anledning.
* Stalsberghagen er et interkommunalt samarbeidstiltak mellom Rælingen, Lørenskog og Skedsmo. Tall for kommune er for Skedsmo.
** Vestfold er interkommunalt og dekker Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Tall for kommune er for Sandefjord.
*** Ringerike krematorium tar fra 01.01.2013 ikke imot avdøde fra andre kommuner til kremasjon.
Bli kjent
med våre
nettsider
Årskavalkade 2013
Hvert år, i det første nummeret av Kirkegården, presenterer vi en
oversikt over de artiklene som ble ofret spalteplass i løpet av det
foregående året. Vi har valgt å katalogisere artiklene innenfor åtte
forskjellige emner.
På våre nettsider finner du mye og
nyttig informasjon. Her finner du for
eksempel mye informasjon om kremasjon og vårt krematorienettverk.
STOR AKTIVITET: Nordisk kongress skapte stor aktivitet da den ble arrangert i
Oslo i september i fjor.
Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne
den nyttige og relevante informasjonen om
kirkegårdskultur på vårt nettsted:
www.kirkegaardskultur.no.
Vår oppfordring er klar – bruk sidene og kom
gjerne med konstruktive og kritiske bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så gode som
mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra
deg.
Enten via e-post: post@kirkegaardskultur.no,
eller på telefon: 35 99 45 74.
Småstoff og mindre presentasjoner/emner vil ikke være med i
denne oversikten. Kirkegården vil på denne måten fungere som et
oppslagsverk, som kan være nyttig også etter at bladet er vel forvart
i bokhyllene. Er det enkelte blader du/dere har behov for, kan disse
bestilles fra Norsk forening for kirkegårdskultur. De koster kr 40,-,
per stk + portokostnader. Bestilling kan sendes via e-post: post@
kirkegaardskultur.no.
* Nyheter/diverse
Styrets hjørne
Nye forskrifter til lovverket
Posten kveler norske fagblader med snikportofisering
God forvaltning = god service
Nyttige kontaktmøter
Alle nummer
Nr. 2, 3 og 4 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 1 - 2013
Liker lovheftet
Det livssynsåpne samfunnet
Facebook: Enorm smitteeffekt
Styret foreslår nytt navn på foreningen
– Kulturbegrepet viktigere enn noen gang
Nye tanker og friske øyne
Vil skape bevissthet om virkemidler
Omfattende opprydding etter flom
Gravstøttefundament på markedet
Svampebob for sterk kost
Kyrkjegarden ved havet
Nyttig faktabok om gravminner
Den offentlige sorgen
Plastgraver omtalt i USA
* Portrettintervjuer/profiler
Heder og ære
* Kremasjon
Kremasjon og aske
Rundskriv om spredning av aske
* Arrangement
Oslo inviterer til Nordisk kongress
Nordisk kongress i Oslo
Årsmøte i Kirkegårdsforeningen
To glade vinnere under Nordisk kongress
* Gravminne og grav
Jordanker for gravminner: Fremtidsrettet og sikkert
Enklere hverdag med nytt stemplingsutstyr
* Kirkegårdshistorie
Gjenopning av gamal kyrkjegard
* Kirkegårder
Jåttå gravlund i Stavanger
Postkort fra et endested
Møte med Marilyn
Lommedalen gravlund
I øyriket: Kausland kirkegård
* Grøntfaglig
Fra FAGUS spørsmålsbank
Studietilbud i skjøtsel av grøntanlegg
Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 3 - 2013
Nr. 3 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 3 - 2013
Nr. 3 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 3 - 2013
Nr. 1 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 2 - 2013
Nr. 4 - 2013
Nr. 4 - 2013
Alle nummer
Nr. 1 - 2013
Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik
C
Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim
Tlf.: 73 53 70 70
Fax: 73 53 70 80
annonse01.pdf
01.04.2005
13:55:38
E-post: post@solemarkitektur.no
M
www.verte.no
20)Kirkegården nr. 1 - 2014
Ta gjerne kontakt
tel 55 16 59 00
fax 55 16 67 60
e-post info@forumarkitekter.no
Damsgårdsveien 16 - 5058 Bergen
Arendal
Bergen
Kongsberg
Molde
Kirkegårdsplanlegging
Oslo
Sandvika
• Nyanleggogutvidelser
Skien
• Behovsanalyser
Stavanger • Reguleringsplaner
• Historiskeanlegg
Tromsø
Trondheim • Skiltprogram
Tønsberg
www.asplanviak.no
Ål
Y
Vi har lang og bred
erfaring med planlegging av kirkegårder
CM
MY
CY
www.grindaker.no
Grindaker as Landskapsarkitekter
tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41
CMY
Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6,
PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00
post.bergen@norconsult.no
K
Landskapsarkitekt MNLA
Roger Tokle AS Vi har lang og br
19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE
14 år i Molde www.landskapsarkitekten.no
erfaring med pla
legging av kirke
Norconsult
Valkendorfs
Kirkegården
nr. 1 - AS,
2014
21
)
landskap • arkitektur
Vi har lang erfaring
i å planlegge kirkegårder
PB 1199, 5811 Bergen, tlf 5
www.norconsult.no
Fakta om
krematorienettverket
Norsk forening for kirkegårdskultur
har opprettet en egen gruppe som
vi har kalt «Krematorienettverket»,
som skal jobbe med krematoriesaker.
Gruppa består av: Per Øyvind
Skrede, gravlundssjef i Stavanger,
Knut Ivar Paulsen, krematorieleder
i Trondheim, Grete Brøndelsbo,
seksjonsleder i Gravferdsetaten i
Oslo og Ola Asp, daglig leder ved
Vestfold krematorium. Bjarne
Kjeldsen, er sekretær for nettverket.
KREMATORIEFAGDAGER: I desember ble det arrangert fagdager, noe som førte til at 51 personer benket seg sammen.:
Etterlengtede fagdager
Skjerpede miljøkrav og endringer i regelverk.
Stram økonomi. Tettere kontakt med publikum.
Utfordringene for krematoriesektoren er mange og
behovet for faglig påfyll stort. 4. og 5. desember var
det endelig klart for krematoriefagdager i NFK-regi.
51 deltagere fant veien til
NFKs krematoriefagdager på
Gardermoen. Med kun 24
anlegg igjen i Norge må dette
ses som et oppmøte å være
tilfreds med. De siste årene har
sektoren vært gjennom en rivende
utvikling. Flere anlegg har blitt
lagt ned og nye bygd. Fra å
være en virksomhet gjemt bort
i kjellere, har kremasjonsovnene
bokstavlig talt blitt løftet opp
i lyset. I dag er krematoriene
unike, høyteknologiske anlegg
som krever profesjonell drift og
kompetanse. Dette er viktige
drivkrefter bak NFKs nysatsing på
sektoren. Fra 1993 til innføringen
av nye rensekrav hadde NFK et
«Krematorieforum» som blant
annet arrangerte fagdager og kurs.
Dette forumet ble dessverre lagt
på is i 2004. Delvis på grunn av
usikkerhet knyttet til anleggenes
fremtidige rammevilkår.
Sammensatt program
Mangfoldet av tematikk de
ansatte ved krematoriene må
forholde seg til kom godt
til uttrykk på fagdagene. I
driften kreves det bevissthet
og kompetanse for å sikre god
økonomi og ivareta forsvarlig
vedlikehold. Dette var tematikken
i Torbjörn Samuelssons
foredrag. Angela Miller fra
Norske Veritas holdt et innlegg
om utslipp og rapportering til
miljømyndighetene. Dette var et
tema flere hadde bedt om å få på
programmet. Pålagte målinger er
kostbare og mange har opplevd
usikkerhet rundt kravene til
rapportering. Gravplassrådgiver
Åse Skrøvset snakket om
trender innen urnegravlegging
og askehåndtering i inn- og
utland. Her ble muligheter
og begrensninger innen
dagens lovverk et viktig tema.
Sosialantropolog Hans Hadders
fra Høgskolen i Sør-Trøndelag
bidro med spennende perspektiver
på krematorienes rolle i møte
med nye gravferdsskikker.
Sektorens egne folk bidro også
med flere innlegg. Ola Asp fra
Vestfold krematorium IKS foredro
om både etikk og rutiner for
effektiv og sikker håndtering av
informasjon. Inghild Hareide
Hansen fra Akasia i Bergen
tok for seg regler og rutiner for
behandling av metallrester.
Nettverksbygging
Det å treffe kollegaer er nok
for mange vel så viktig som det
faglige innholdet i foredragene.
Et godt nettverk kan være
nyttig å trekke veksler på i
hverdagen. For NFK er det et
mål å få økt oppmerksomhet
på krematoriesektoren.
Derfor har det blitt satt ned et
krematorienettverk som blant
annet stod bak planleggingen
av fagdagene. Krematoriesjef
ved Alfaset krematorium,
Anne Margrethe Brøndelsbo,
presenterte arbeidet i gruppa
og loddet stemningen blant
deltagerne om hvordan
foreningen skal arbeide for
krematoriesektoren videre.
En ting er helt sikkert: Det blir
krematoriefagdager også neste år!
www.kirkegaardskultur.no
22)Kirkegården nr. 1 - 2014
Tekst: Bjarne Kjeldsen
Foto: Synnøve Haugstad Sira
Norsk forening for kirkegårdskultur
FAGDAGER OM
KREMATORIUM:
Til sammen 51 personer deltok
på krematoriefagdagene. Det
var representanter fra de fleste
krematoriene til stede, samt
fagfolk innen forskjellige felt. I
tillegg var utstillere fra Crematic
og Ovnsgruppen med.
Påmeldingsfrist:
6 uker før kursstart.
Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur
Sagodden, 3760 Neslandsvatn
Tlf.: 35 99 45 74
E-post: post@kirkegaardskultur.no
Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper.
Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo,
påmeldingsskjema og vilkår.
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
LLT
Tid:
Sted:
31. mars – 3. april 2014FU
Grand Hotell Egersund, Egersund
FAGDAGER 2014
Påm.frist: Målgruppe:
Tema:
Tid:
Sted:
Møteavgift:
Hotell:
Hovedtema: 30. mai. Etter den datoen øker møteavgiften med kr 500,-.
Alle som jobber med gravplasser praktisk eller administrativt,
og andre som er interesserte i gravplassen.
En tid i endring
9. – 11. september 2014
Quality Hotel & Resort, Kristiansand
Kr 2.070 for medlemmer, kr 2.760 for ikke-medlemmer
NB: Etter 30. mai er møteavgiften kr 2.445/3.260
Dagpakke: Kr 1.725 for lunsj og kaffe i fire dager, eller overnatting i enkeltrom m/full pensjon kr 3.345,-.
«Lik og likskap» og vegen videre. Nytt kirkerundskriv, hva
betyr innføring av SOSI-standard? Praktiske utfordringer i
driften, Dialog med dem som skal bruke gravplassen, m.m.
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
Påm.frist: Målgruppe:
Tid:
Sted:
Møteavgift:
Hotell:
Tema:
1. september
Gravplassarbeidere, arbeidsledere, kirkeverger/daglige ledere,
kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift, som
passer både de som jobber i administrasjonen og ute.
13. – 16. oktober 2014
Quality Panorama Hotel, Trondheim
Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer
Dagpakke, kr 2.480 for fire dager, eller overnatting i
enkeltrom m/full pensjon kr 5.990,-.
Sektorens oppbygging og ansvarfordeling * Gravplassens
ulike elementer og funksjoner * Innføring i lover og regler,
relatert til praktisk eksempler * Universell utforming *
Grunnforhold og drenering * Grunnleggende om
omregulering (endring av gravplass) * Etikk og
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
verdighet * Seremonielle og praktiske forhold knyttet til
gravferd og urnenedsettelse * Gravfeste * Gravregister
Åpning og lukking av grav * Håndtering av gravminner,
graveiers og forvalters ansvar * Gravstellavtaler *
Grunnleggende om kulturminneforvaltning og vern * Nye
gravferdsformer/trender * Befaring
KURS I ADMINISTRASJON AV GRAVPLASSER
Påm.frist: Målgruppe:
Tid:
Sted:
Kursavgift: Hotell:
Flybillett:
Tema:
NB: 31. juli for kurset, og 30. april for å være sikret flybillett.
Kirkeverger/daglige ledere og annet administrativt personale.
3. – 9. november 2014
Sjømannskirkens anlegg El Campanario, Spania.
Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer.
Kr 4.800 for enkeltrom og kr 3.570 for dobbeltrom
Prisen inkluderer buss t/r flyplass, frokost og lunsj alle dager,
to middager, og en heldagstur til Malaga.
Kr 2.313 t/r Oslo/Malaga. Tilslutningbillett kan bestilles
Gravplassenes plass i forvaltningen * Rammene for
virksomheten: regelverk og økonomi * Arealbehov *
Gravplassplan og regulering * Oppdatering av kartverk *
Driftsplan, ressursbehov og personalbehandling *
Saksbehandlingsrutiner * Døden i Spania: Rutiner når
nordmenn dør i utlandet * Møte med tros- og livssynssamfunnene * Gravplassforvaltningen som livsynsåpen
forvaltning * Gravferdsrutiner og gravferdbyråenes plass *
Gravregister * Feste av grav * Gravminner * Gravstellavtaler *
Bevaring på gravplassen * Befaring til Malaga der vi ser
på kirkegårder og krematorium, og får en innføring i hvordan
kremasjon, begravelse og gravplasstell foregår der.
FAGDAGER FOR KREMATORIER
Påm.frist: Tid:
Sted:
31. august
Nov/des 2014
Ikke bestemt
Kirkegården nr. 1 - 2014
)
Krematorienettverket håper at de som
jobber i krematorium eller har ansvar
for drift av krematorium, vil bruke
nettverket til å finne informasjon
og å komme med innspill om alt
som har med kremasjon å gjøre.
PLANLAGTE KURS I 2014
23
Avsender
Norsk forening for
kirkegårdskultur,
Sagodden
3760 Neslandsvatn
log.no/byarums-bruk
Godt design er brukervennlig og vakkert å se på.
Nye Monolit søppelkasse fra Byarums Bruk ivaretar dette.
Monolit kan kan produseres med
valgfritt by-/kommunevåpen
gressfrø / blomsterløk / jord / gjødsel / ugressmiddel
/ trillebårer
beskjæringsredskap / spader / river / blomsterpotter / blomsterurner
nedgravingskasser m/selvanning / benker og utemøbler / søppelkasser
815 20 100 / post@log.no