Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra
Per Halvor Lunde 1 Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra sykehus. Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra sykehus. En intervju-undersøkelse basert på helsepersonells erfaringer med en nyutviklet teknologisk løsning på baderom. Av Per Halvor Lunde, M.Ph. fysioterapeut, mai 2010. mail@perlunde.no ERFARINGER MED BADEROM PÅ SYKEHJEM – OG FRA SYKEHUS. 1 Innholdsfortegnelse Innledning og konklusjoner............................................................................................ 3 Bakgrunn.......................................................................................................................................4 Mitt første møte med et nytt baderomskonsept i 2004 ...............................................6 Forebyggingsplan og råd fra forsikringsselskapet Zurich – mars 2008..................... 7 Status hvordan ser et tradisjonelt baderom ut på sykehus og sykehjem anno 2010 i Norden? ...........................................................................................................................8 Gjeldende krav til romstørrelse og plassforhold på helseinstitusjoner .............. 11 Praktisk test i baderom med de største hjelpemidlene – og i et baderom med mindre romstørrelse enn kravet i forskriften – 5,06 m2 (2,30 x 2,20) Bildeserie 1................................................................................................................................ 12 Bildeserie 2................................................................................................................................ 13 Metode......................................................................................................................................... 14 Yrkesfordelingen av de intervjuede enkeltpersonene .............................................. 14 Resultater .................................................................................................................................. 15 Oversikt over respondentene i undersøkelsen ............................................................. 17 Kilder .......................................................................................................................................... 18 ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 2 Erfaringer med baderom på sykehjem – og fra sykehus. En intervju-undersøkelse basert på helsepersonells erfaringer med en nyutviklet teknologisk løsning på baderom. Av Per Halvor Lunde, M.Ph. fysioterapeut, mai 2010. mail@perlunde.no Innledning Enten man arbeider med tunge og/eller svært forflytningshemmede pasienter, har man behov for funksjonelle baderom. Risiko for arbeidsskader på personalet og utrygghet hos pasienter/beboere er tilstede når baderommet ikke er gjennomtenkt og planlagt med utgangspunkt i ergonomi og sikkerhet. Det finnes få vitenskapelige arbeider vedrørende arbeidsskader og skader på pasienter/beboere konkretisert til baderom på sykehjem og sykehus, men det finnes undersøkelser om fall og fallproblematikk generelt for helseinstitusjoner og i hjemmemiljø. Konklusjoner Denne intervju-undersøkelsen konkluderer med at baderommenes utforming har vesentlig betydning for grad av arbeidsbelastning på personalet og sannsynlig redusert risiko for fall blant beboere/pasienter på grunn av store muligheter til å holde seg fast uansett hvor enn man befinner seg i et ergonomisk tilpasset baderom. En annen viktig praktisk konsekvens av undersøkelsen, er at vi til nå ser ut til å ha hatt en tendens til å lage for store baderom. Vanligvis har man som ansatt i helsesektoren alltid hørt og tenkt at man ønsker seg “større” baderom. Resultatene fra denne undersøkelsen peker henimot det motsatte. “Litt mindre bad er mer funksjonelle”, kunne man være fristet til å si om disse resultatene. Den samfunnsøkonomiske siden er én viktig side av dette. Med referanse til byggekostnader fra 2009 (Ref. oplysninger fra Århus og Slagelse Kommune), beregnes et baderoms kostnad til ca. kr 50.000,per kvadratmeter i et sykehus/sykehjem. Hvis hvert baderom i gjennomsnitt bygges 1-2 m2 for stort, betyr det at man pr. bad kan spare fra 50 til ca 100.000,- kroner. Når det i gjennomsnitt bygges/ombygges ca 3-5.000 baderom i helseinstitusjoner pr. år bare i Norge, betyr dette en besparelse på mellom 150 mill og 500 mill kroner i byggekostnader – ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 3 og opp mot 10.000 m2 i arealer spart eller brukt til andre formal for eldre og pleietrengende. Disse perspektivene og resultatene bør undersøkes nærmere, og pleiepersonells erfaringer med nyere design av baderom bør tas på alvor. Vi kan stå overfor viktige prinsipielle skillelinjer der man på grunnlag av nye erfaringer gjennom nye design kan ende opp med å måtte se på gamle forskrifter og etablerte sannheter – og eventuelt forandre og justere disse. På denne måten kan helsepersonells praktiske nye erfaringer få både forskriftsmessige, samfunnsøkonomiske, arbeidsmiljømessige og skadeforebyggende effekter. I dag stilles det ingen funksjonskrav når Husbanken eller Arbeidstilsynet vurderer nybygg og ombygginger av baderom – kun krav til romstørrelse. “Plass for hjelper” og “snuareal for rullestol” er to uttrykk som brukes i veiledningen “Arbeidmiljø for helseinstitusjoner” fra 2006. Som konsekvens av at det ikke ses mer på funksjon, kan man tenke seg et fremtids-scenarium der man sitter med nyvunnen kunnskap og erfaringer om behov for nødvendige endringer anno 2010, men at bestemmelsene fra tidligere lever i sin egen verden i mange år fremover - og at de som forvalter bestemmelsene ikke får del i nye erfaringer som kan redusere personalets unødvendige fysiske belastninger og pasientenes risiko for fall - og samtidig redusere både byggekostnader og arealbehov. Bakgrunn Mine egne forestillinger om hvordan baderom skullle utformes har blitt grundig utfordret gjennom møtet med Bano-konseptet for noen år siden. Jeg ble introdusert til konseptet gjennom en henvendelse fra Direktoratet for Arbeidstilsynet som ville at jeg skulle se nærmere på løsningene i konseptet ut fra en kritisk ergonomisk synsvinkel. Jeg har etter denne introduksjonen måttet endre mitt syn på det ideelle baderom. Hva som er funksjonelt, sikkert, arbeidsbesparende og aktiviserende istedenfor passiviserende og risikofylt for pasientene, er vel verdt en kritisk runde med praktiske utprøvinger gjennom egne erfaringer. I tillegg er det nødvendig med innsamling av erfaringsdata fra ansatte med mange års erfaring med gamle, tradisjonelle bad - og med to til tre års erfaringer med ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 4 nytt baderomsdesign. Det er meget spennende å møte folk fra en helt annen sektor enn helsesektoren som kan sparke bena under egne forestillinger. Selv med grundig kunnskap om “Human Scale” og antropometriske mål gjennom min erfaring blant annet som spesialist i ergonomi og erfaring som sjefsfysioterapeut i Direktoratet for Arbeidstilsynet – og i arbeid som bedriftsfysioterapeut ved Aker Universitetssykehus, har jeg måttet innse at det gjeldende fokus på tidligere vedtatte forskrifter og generelt god plass for personalet til en viss grad har ødelagt mulighetene for at pasientene kunne bli mer selvhjulpne. Mange ganger har vi faktisk gjort pasienter mer passive enn nødvendig gjennom våre krav til store baderom. Tanken har vært at jo større baderommet er, desto bedre. I dag, 6 år etter introduksjonen til et helt nytt baderomskonsept, er min egen oppfatning best uttrykt gjennom det engelske uttrykket: “less is more”. Arbeidserfaring som pleier i mer enn 2 år før utdanningen til fysioterapeut, gav meg viktige og tunge kroppslige erfaringer fra praktiske problemer med av- og påkleding, vask, bading og dusjing - samt toalettbesøk hver eneste dag med pasienter av forskjellig funksjonsdyktighet. I rollen som fysioterapeut på sykehus, sykehjem og blant annet ved Sunnaas sykehus, har jeg erfart de samme oppgavene i opptreningsfasen med pasientene. Som ansatt i Direktoratet for Arbeidstilsynet har jeg sett på baderom ut fra gjeldende lover og forskrifter med en ergonoms briller. Mine tidligere praktiske erfaringer fra disse forskjellige rollene har etter introduksjonen til det nye baderomskonseptet satt tankene i gang og jeg har erfart at mine egne tidligere forestillinger om hvordan et baderom bør være utformet, har blitt sterkt utfordret – og endret. Jeg intervjuet både leder og verneombud på Uranienborg sykehjem i februar 2007 ettersom de på den tid hadde skaffet seg praktiske erfaringer med baderomskonseptet over en periode på mer enn ett år. Deres erfaringer har så bidratt til min interesse for å følge opp de praktiske erfaringene med det dengang presenterte konseptet på en bredere front. Jeg har helt på eget initiativ valgt å utforske erfaringene nærmere gjennom case-studies og intervjuer med helsepersonell som ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 5 arbeider på sykehjem – og på Aker Universitetssykehus som har erfaring med deler av konseptet på et av sine bad i høyblokken. Bygningsmessige forhold har gjort det umulig å innrette hele badet slik det burde sett ut etter konseptet. De intervjuede fagpersonene har alle erfaringer med gamle og nye baderom. Felles for dem alle, er at de i løpet av de siste 1 – 6 år har arbeidet på arbeidssteder med installerte Bano-bad. Mitt første møte med et nytt baderomskonsept i 2004 Det første jeg gjorde da jeg så badet dette året - etter henvendelsen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet om å vurdere konseptet, var å be Bano AS om å få teste badene deres med alle de største og tyngste pasienthjelpemidlene på markedet. Jeg henvendte meg til firmaet ARJO som selger hjelpemidler og fikk en hel lastebil full av alt fra seilheiser til hygienestoler. Av denne testen fant jeg så ut at her var det flere muligheter enn hindringer for både personalet og brukerne, og deretter har jeg startet med case-studies som har gitt meget viktige pasientperspektiv og ansatte-perspektiv basert på deres egne praktiske erfaringer over lengre tid. Bad og toalett er noe av det som er årsak til arbeidsskader i forbindelse med pasienthåndtering på sykehus, sykehjem og i hjemmebasert omsorg. I Norge har vi lite statisikk over fall av pasienter/beboere på sykehjem. Det bekrefter intervjuundersøkelsene. Ingen av de intervjuede hadde noe – eller visste noe om statistikk for egen arbeidsplass på dette området. Legg merke til at blant alle rådene i forbindelse med en forebyggingsplan fra forsikringsselskapet Zurich – gjengitt nedenfor, så er et eneste råd gitt i forbindelse med baderom: det gjelder sklisikkert badekar, dusj og gulv. Håndtak og plassforhold er ikke nevnt. Dette er symptomatisk for hva man finner på området fallproblematikk og arbeidsbelastning for ansatte og brukere på helseinstitusjoner. ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 6 Forebyggingsplan og råd fra Zurich – mars 2008: http://www.zurichservices.com/ZSC/REEL.nsf/26b077e07e53090385256d7200638720/b28e78005 ded019d862567cc006d5dcd/$FILE/preventing_S&F_accidents_in_nursing_homes_rt_73.002_20080312.pdf Preventing slip and fall accidents in nursing homes and longterm care facilities • Selection of suitable floor surface • Prompt control of spills and foreign material • Appropriate floor care, including coating • Regular inspection of floor conditions and prompt maintenance • Minimizing subtle level and grade changes and enhancing its visibility by color contrasts or light strips • Avoiding obstructions in the walkways, including extension cords • Do not overwax the floors • Skidproof bath tubs, showers and bathroom floors (min utheving) • Adequate lighting in public areas • Low‐level night lights in resident rooms for improved night time visibility • Preventive maintenance of various mobility aids such as walkers, canes, wheelchairs and lifts • Identify the mobility needs of all residents upon admission and periodically thereafter; for those residents with any "at risk" attributes, develop an individualized care plan to address these special needs and concerns • Careful evaluation and monitoring of resident medication prescriptions and tolerance to medications • Evaluation of possible non‐drug alternatives, if possible • Establishing an ongoing education program for fall prevention for your staff that includes various risk factors, mobility aids, correct transfer techniques, incident reporting and other subjects • Report, investigate and document all incidents promptly. Do not restrict only to actual claims. • Aggregation of incident and claims data to enable causal analysis and trending to identify appropriate preventive measures and to determine whether preventive measures are having the intended impact of reducing the frequency or severity of incidents ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 7 Status - hvordan ser et tradisjonelt baderom ut på sykehus og sykehjem anno 2010 i Norden? Bilde 1 med bilder fra Aker Universitetssykehus, Oslo – Slagposten - et bad med tidligere badekar – et omgjort bad med meget stor plass og en lang avstand fra toalett til vask. Her må man ha hjelp for å komme seg fra toalettet til vasken hvis man er dårlig til bens. 1 Bilde 2 er fra et nyåpnet sykehus i 2009 – A-hus – medisinsk avdeling – med en avstand fra toalett til vask som gjør det vanskelig for pasienter med gangproblemer å nå vasken. Håndtak langs veggene savnes. Det er kun håndtak montert på selve toalettsetet: 2 ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 8 Bilde 3 og 4 fra Uranienborg sykehjem februar 2007 der verneombudet forklarer det hun oppfatter som noen av fordelene ved deres nye baderom – muligheten for å nå vasken fra toalettet – og det at det er håndtak integrert i vasken. Baderommene har også montert takløftere der skinnene går direkte inn på badet fra rommet. Det gjør at de dårligste beboerne også får glede av badet uten at løftehjelpemidler tar plassen og hindrer pleierne i deres arbeid. 3 4 Bilde 5 og 6 fra et nytt sykehus – Rikshospitalet i Oslo. Tradisjonelle støttehåndtak ved siden av toalettet, og lang rekkeavstand fra toalettet til vask uten håndtak og grepsmuligheter langs veggene. 5 6 ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 9 Bilde 7 fra Finland – svært lang avstand fra toalett til vask og kun håndtak ved toalettskålen. 7 Bilde 8 fra Marker bo – og behandlingssenter, Norge – tradisjonell avstand fra toalett til vask - og bilde 9 fra Faxe sygehus, Danmark der badet er laget for bariatriske pasienter – sykelig overvektige fra 150 kg og oppover. Toalettet må da stå på gulvet fordi veggfestede toalett ikke er sterke nok når pasientene veier mer enn ca 150 kg. 8 9 ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 10 Gjeldende krav til romstørrelse og plassforhold på helseinstitusjoner I veiledningen ”Arbeidsmiljø for helseinstitusjoner” fra 2006 under kapittel 9 sies det om ”Plassforhold, rommenes plassering og utforming”: “Spesielt rundt seng og ved hjelp i toalettsituasjoner forekommer arbeidsoppgaver som kan medføre tunge løft eller uheldige arbeidsstillinger. Dette gjør det nødvendig å ivareta særskilte hensyn til plass for hjelper. På hver side trengs minst 90 cm fri plass for hjelper.” I kapittel 10 som omhandler “Sanitærrom” er bestemmelsene slik: “Dusj og toalett som knyttes til beboer (pasient)-rom, må ha gulvareal på minst 240x245 cm. Dette ivaretar 90 cm fri plass på hver side av toalettskål og 150 cm snuareal for rullestol. Inntegnet snuareal for rullestol ved alle rommets funksjoner er nødvendig for å kunne vurdere plassbehov når sanitærrom i institusjoner planlegges.” Disse bestemmelsene gjengitt her, gir en størrelse på baderom på 5,88 m2. ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 11 Praktisk test i baderom med de største hjelpemidlene – og i et baderom med mindre romstørrelse enn kravet i forskriften – 5,06 m2 (2,30 x 2,20): Bildeserie 1 med test av ARJO´s hjelpemidler i Bano-badet. Først en serie når pasienten trenger hjelp i sittende stillinger: ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 12 Billedserie 2 viser hvordan en person med behov for støtte kan oppnå full trygghet når enhver bevegelse og forflytning i baderommet gir mulighet for gode grep og håndtak underveis: Alle fotos i denne rapporten er tatt av Per Halvor Lunde. ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 13 Metode Undersøkelsen er gjennomført som et telefonintervju i januar og februar 2010. 10 enkeltpersoner og en gruppevurdering med 20 ansatte er basis for oppsummeringen. Alle de 30 informantene arbeider i Norge, og badene som de alle har erfaring med, er Banobad i størrelsen fra 4 – 4,5 m2. Intervju-guiden som ble brukt i undersøkelsen har følgende hovedspørsmål: • Hvor lang erfaring har du med de nye badene? Hvor lang erfaring med gamle/tradisjonelle bad? • Beboernes synspunkter • Arbeidsbelastningen for ansatte • Opplevelsen av størrelsen på badet • Avstand vask – servant 38 cm hvordan oppleves det? • Forslag til forandringer – synspunkter • Føres det statistikk over fall og falltendens ? • På en skala fra 1 – 10 der 10 betyr veldig fornøyd. Når du sammenlikner før og nå hvor fornøyd er du nå? Yrkesfordelingen av de intervjuede enkeltpersonene er som følger: Enhetsleder – 2 stk Avd.leder – 4 stk Sykepleier – 2 stk Hjelpepleier – 1 Ergoterapeut – 2 De 20 ansatte på en avdeling på Nøtterøy sykehjem fordelte seg over yrkesgruppene s.pl., hj.pl og assistenter. Oppsummeringen ble gjennomført av enhetslederen på stedet. ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 14 Resultater Beboernes synspunkter og deres egenaktivitet Spørsmålet besvares med følgende synspunkt fra en av ergoterapeutene i undersøkelsen: ”Jeg har bare hørt positiv omtale fra dem, og jeg har gang på gang registrert hvordan beboere som trenger hjelp hjemme ikke trenger hjelp når de kommer til rehabiliteringssenterets baderom – for så å trenge hjelp hjemme når de kommer hjem igjen… Hun er klar på at Banobadet med kort avstand (38 cm) mellom vask og toalett er årsak til at brukerne kan være mer selvstendige.” Arbeidsbelastningen for ansatte Spørsmålet besvares med følgende synspunkt fra en assisterende avdelingsleder i undersøkelsen: ”Det er som ”natt og dag for oss” Det er ”heaven” for oss som har arbeidet på det gamle sykehjemmet tidligere. Vi har også montert takheis, slik at vi kan flytte beboerne fra seng og rett over toalettet – en fantastisk lettelse for de dårligste beboerne – og en stor avlastning på de ansatte.” Opplevelsen av størrelsen på badet Følgende synspunkter fra en assisterende avdelingsleder i undersøkelsen: 1. ”Det er litt for lite (4,4 m2) i forhold til de veldig dårlige pasientene vi har på Rehab.avd. For dem som er mer selvhjulpne er størrelsen på badet helt ok. Ved dusjing av veldig dårlige pasienter, ønsker vi oss større plass – f,eks. 1 m2 ekstra fordi det blir bedre plass til dusjstolen. For de som kan bruker dusjsetet, er det god nok plass.” 2. ”Hvis det hadde vært mulig, hvilket det ikke var av bygningsmessige og økonomiske grunner – derfor ikke et tema i denne rehab.prosessen – ville vi hos oss hatt 20 cm mer plass i hver retning. Dvs. 4,84 m2 stort bad. Da ville løsningen fått karakteren 10” Avstand vask – servant 38 cm - hvordan oppleves det? Følgende synspunkter kommer fra en ergoterapeut i undersøkelsen. Svaret gir samtidig et entydig felles uttrykk for de intervjuedes synspunkter om avstanden mellom vask og toalett : ”Absolutt positivt. Slagpasienter blir mer selvhjulpne og det er ingen problem om en slagpasient med utfall på høyre side sitter ved en høyremontert vask eller omvendt. Håndtaket i vasken brukes både til å reise seg med sammen med det nedfellbare sidehåndtaket – og til å støtte seg med foran vasken – enten man skal stå foran speilet eller sette seg ned i en rullestol eller lignende. Slagpasientene som har ståfunksjon er lette å forflytte uansett om vasken står til høyre eller venstre. For de aller fleste bruker pleierne og terapeutene håndtaket i vasken som støtte og ekstra trygghet.” ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 15 Forslag til forandringer – synspunkter fra de intervjuede deltakerne Her kom det flere interessante innspill, men et enkelt felles ønske kan oppsummeres i et ekstra nedfellbart håndtak ved toalettet. Ellers er det små praktiske forslag/justeringer som man bør lese hvis man er spesielt interessert i det. Leser man hele intervjuer, kan man se hva de enkelte intervjuobjektene har av synspunkter ‐ og deres begrunnelser for endring. (For spesielt interesserte, kan man eventuelt be om å få tilsendt intervjuene i sin helhet.) Karakter etter en skala fra 1 – 10 (10= veldig fornøyd) 3 stk med karakteren 9 ‐10 2 stk med karakteren 8 3 stk med karakteren 7 1 stk med karakteren 6 2 stk med karakteren ‐ ”må spørre de ansatte med erfaring fra praksis” ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 16 Oversikt over respondentene i undersøkelsen Erfaringer med Banobad 1. Intervju med Enhetsleder i Hol kommune – Jens Simonsen. De installerte først 8 bad i omsorgsleiligheter. Deretter 8 båd på et sykehjem, og holder nå på å installere ytterligere 14 bad på Geilotun og Høgehaug alders‐ og sykehjem. 2. S.pl. i Skien kommune – Gerd Ellingsen – Klosterskogen rehab.senter – av og til mer en medisinsk avdeling enn en rehab.avd. mht hvor dårlige pasienter de har til utredning og gjenopptrening. 3. Intervju med s.pl i Molde kommune – Alise Trondsen – Kirkebakken sjukeheim. Hatt Banobad i ca 4 år ‐ siden 2005 4. Intervju med ergoterapeut i Skien kommune – Marit Kjelling –rådgiver .Har hatt Banobad i 3 år ‐ siden 2006 5. Avd.leder i Porsgrunn kommune – Mona Johnsen Rehab.avd.. Hatt Banobad i 3 år ‐ siden 2006. 6. Intervju med ergoterapeut i Porsgrunn kommune – Kristin Bjurholt – Borghaven Døgnrehabilitering. 7. Intervju med avdelingsleder Nina Storegjerde – Nykirken sykehjem, Bergen kommune. Hatt Banobad i 3 år ‐ siden oktober 2007, og de har 10 baderom av denne typen. 8. Intervju med avdelingsleder Anja Bredesen som bare hadde jobbet med gamle baderom og ba meg snakke med hj.pl. Lena Hauknes som arbeider på en skjermet enhet med demente beboere på Selfors sykehjem i Rana kommune. Hatt Banobad i 3 år ‐ siden 2007, og de har disse baderommene i den nye delen av sykehjemmet. 9. Intervju med ass. avdelingsleder Lisbeth Hannestad som har jobbet i 11 år som sykepleier og de 2 siste årene med Bano‐bad. Hun jobber på en langtidsavdeling hvor alle beboerne må følges på badet. Hatt Banobad i 2 år ‐ siden 2008. 10. Intervju med hjelpepleier Mona Smith som jobber som hjelpepleier i full stilling på Bakkane sykehjem. Hun jobber på en langtidsavdeling med navnet Dansesletta. Hatt Banobad i 2 år ‐ siden 2008. 11. Enhetsleder Vibeke Kjeldsberg Bru som jobber på Nøtterøy sykehjem. Det er en langtidsavdeling med flere demente beboere. Hatt Banobad i 5 år ‐ siden 2005. Hennes synspunkter kommer etter en oppsummering av ca 20 ansattes erfaringer den 16.2.2010. ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 17 Kilder: 1. http://news.wustl.edu/news/Pages/3708.aspx Study on hospital falls helps prevent patient injury September 2, 2004 By Michael C. Purdy Fraser, Krauss and their colleagues analyzed 200 patient falls that occurred over a 13-week period at Barnes-Jewish Hospital. Researchers interviewed patients, nurses and family members after falls and gathered information from reports and records kept by nurses. Patients were injured in 42 percent of the falls. Some falls led to minor injuries such as cuts, scrapes or bruises, and about 8 percent of the incidents caused serious injuries such as head traumas or fractures. "When we compared people who did not sustain an injury to those who did, we found that patients who were involved in an elimination fall — a fall related to the need to use the toilet — were more likely to sustain an injury," Krauss said. Elimination falls do not necessarily occur in the bathroom, Krauss noted. They can occur in the bathroom, on the way from the bed to the bathroom or on bedside commodes, portable toilets placed next to patients' beds. Patients who fell while using a bedside commode were at a particularly high risk of serious injury. Krauss suggested that nurses and family members might establish a regular schedule of assisted trips to the bathroom for patients at high risk of falling. 2. http://www.weitzlux.com/slip%20fall/elderly_938.html More than one-third of adults ages 65 years and older fall each year (Hornbrook 1994; Hausdorff 2001). Of all fall-related fractures, hip fractures cause the greatest number of deaths and lead to the most severe health problems and reduced quality of life (Wolinsky 1997; Hall 2000). • Most patients with hip fractures are hospitalized for about one week (Popovic 2001). Up to 25% of community-dwelling older adults who sustain hip fractures remain institutionalized for at least a year (Magaziner 2000). To make living areas safer, seniors should: • Remove tripping hazards such as throw rugs and clutter in walkways; • Use non-slip mats in the bathtub and on shower floors; • Have grab bars put in next to the toilet and in the tub or shower; • Have handrails put in on both sides of stairways; • Improve lighting throughout the home. • Because seniors spend most of their time at home, one-half to two-thirds of all falls occur in or around the home (Nevitt 1989; Wilkins 1999). ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 18 3. http://www.seekwellness.com/fallprevention Falls in institutions Within hospitals and nursing homes, three-quarters of all falls occur in the bedroom; falls occurring while transferring from bed account for half of these falls. Other common fall locations are the bathroom, toilet and hallway. Most falls occur during the early period of institutionalization or first 72 hours of stay, during nighttime hours, and post-meal times. Early morning and late afternoon are other high risk times. The most frequently cited activity at the time of falling is transferring from the bed and chair. Other activities commonly associated with falls include toileting, walking to the bathroom, and getting up from bedside commodes and wheelchairs. Extent of Falling Falls are one of the most common problems faced by elderly residing in the community, hospital or nursing home. Approximately one quarter of community-based persons aged 6574, and one third of persons 75 and older fall annually; about half experience multiple falls. The incidence of falls rises steadily after middle age and tends to be highest among elders 80 years of age and older. Older women are more apt to fall than older men. Falls within the acute hospital setting represent a leading cause of adverse events, accounting for up to 38 percent of all reported incidents. The rate of falls in patients 65 years of age and older averages 1.5 falls per bed annually; as many as 25 percent of inpatients fall repeatedly. Some hospital units, such as rehabilitation, oncology, geriatrics, and psychiatry experience a higher than normal rate of patient falls. In nursing homes, up to 75 percent of residents fall each year, and over 40 percent experience recurrent episodes. Each year, a typical 100-bed nursing home reports from100 to 200 falls annually. About 20 percent of residents experience recurrent falls. 4. www.arbeidstilsynet.no - http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78896#10 5. http://www.osh.govt.nz/publications/series/hb-27-benefits.html 6. Eget materiale – se blant annet - www.perlunde.no og 7. http://www.perlunde.no/page/show/184 og 8. http://www.perlunde.no/page/show/158 ‐ www.perlunde.no ‐ www.forflytning.no ‐ 19
© Copyright 2024