Nyhetsbrev Nr 2/november 2011 PASIENTFORLØP METODEN Prosjektet har funnet det viktig å se nærmere på enkelt pasientforløp for å belyse hvordan forskjellige etater og instanser samhandler, samt hvordan selve pasienten samhandler med hjelpeapparat. Metoden vi har valgt er det samme som Fylkesmann bruker i sin behandling av klagesaker. I større og omfattende klagesaker har det vist seg nødvendig og nyttig å kronologisk gjennomgå all Yngve Osbak: dokumentasjon som bes innsendt til helseavdelingen. Rådgiver Avhengig av sakens omfang vurderes det også hvor psykisk helse, langt tilbake i tid informasjon er aktuell å granske. Helseavd., I noen saker klages det på flere tjenester, det være seg Fylkesmann i spesialisthelsetjenesten, representert med avdeling(er) Nordland og poliklinikk, samt kommunehelsetjenesten, representert med fastlege og hjemmesykepleie. I noen ganger kan det også være viktig å se på deler av sosialtjenesten som hjemmehjelp og støttekontakt. For å få en fullstendig oversikt over de ulike tjenestenes aktiviteter /tiltak og tilbud til pasienten er det viktig å gjennomgå dokumentasjonen (les: journalene) nøye. I gjennomgangen er det viktig å stille sentrale spørsmål som kan ha betydning for kontinuiteten i tilbudet og ev. brudd på samme nødvendige kontinuitet. Dette kan gi oss forklaring på hvorfor viktige tiltak ikke ble fulgt opp eller informert om. Det er viktig for tjenestene at informasjon når fram og at det varsles om endringer, også på tvers av tjenestenivåer (for eksempel mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten). I slike saker er det også nyttig at arbeidsoppgavene (les: gjennomgangen av journalene), blir gjort av flere ansatte med kjennskap til fagområdet (for eksempel jurist, lege, sykepleier). Eksempel på spørsmål vi bør stille ved gjennomgangen:      Når nevnes aktivitet fra andre tjenester (eksempel: medisinutdeling)? Hvilke kontakter har tjenestene med hverandre (eksempel: telefon fra fastlege til hjemmetjenesten)? Når overtas ansvaret av andre (eksempel: innleggelse i institusjon eller utskrivelse fra institusjon)? Er det viktig informasjon som ikke når fram (eksempel: innkallelse til poliklinisk samtale)? m.m. Se side 3 for de som skal utføre denne delen av jobben. Nyhetsbrev Nr 2/november 2011 BODØ KOMMUNE: STYRK RUSOMSORGEN I OPPFØLGINGSTJENESTEN Individuell plan vil være et av flere viktige redskaper for å sikre målgruppen for prosjektet et kvalitativ bra tilbud. Bodø kommune har et prosjekt rundt IP og vi ser det fortjensmålig at Saltens samhandlingsprosjekt samarbeid med Bodø om denne delen. Unni Borg: Prosjektleder, Oppfølgingstjeneste Bodø kommune Prosjektet jobber for at individuell plan skal bli et enkelt og godt samarbeidsverktøy, og markedsfører det slik overfor brukere og samarbeidspartnere. I tillegg skal den styrker kollegaer og brukere gjennom Innsatsteamet: Et tverrfaglig sammensatt team som bidrar i avgrensing av problemområder, setter fokus på ressurser og kommer med forslag til løsninger. Brukere og kollegaer kan legge fram utfordringer og få støtte i forhold til videre veivalg i samarbeidet. Brukerne skal spørres om råds når det gjelder fokus på brukermedvirkning i oppfølgingstjenestens hjemmetjeneste. Arrangerer dialogmøter og starter et utviklingsarbeid med forespurte brukere og Universitetet i Nordland v/Jonny Mækelæ. Det skal arrangeres Temakaféer i samarbeid med brukerorganisasjonene Mental Helse, LPP og Marborg, brukerrådet ved Villa Vekst, Kirkens Bymisjon ved Ny Giv og Batteriet, Rusteamet og mange frivillige. Fokus på meningsfulle aktiviteter, dagsaktuelle ut-fordringer, dialog, humor og åpenhet. Det skal etableres et samarbeidsnettverk som Bodø-nettverket for arbeid/aktivitet, psykisk helse og rus bestående av Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus, Bodø Industri v/Huset X, Nav Bodø v/oppfølgingslos, Nordlandssykehuset , avd. psykiatri v/enhet for nysyke, Kirkens Bymisjon v/Ny giv og Jobb 1 og en jobbsøker. Nettverket har fokus på gjensidig informasjon og drøfting av aktuelle idéer/tiltak/utfordringer. Til slutt skal prosjektet tar initiativ til tettere og bedre koordinert samarbeid med aktører innenfor rusfeltet; Rusenheten, LARiNord, Rusteamet, Nav Bodø,Kirkens Bymisjon og Frelsesarméen gjennom informasjon, dialog og samarbeid om konkrete brukere. Etterspør IP, tilstreber en felles forståelse av IP - og inviterer til fagmøter på aktuelle områder. For spørsmål og innspill ta gjerne kontakt med: Unni Borg Prosjektleder Tlf: 46933003 Unni.borg@bodo.kommune.no Nyhetsbrev Nr 2/november 2011 UTFORDRINGER FOR SALTDAL KOMMUNE Rus/psykiatritjenesten i Saltdal har per dags dato totalt 83 brukere som tjenesten har oppfølging på. Av disse er det ca 8-9 personer som tjenesten opplever å kunne klassifiseres under denne målgruppen. Den største og vanskeligste utfordringen som Saltdal kommune per tiden står ovenfor, er bolig til denne målgruppen. Det blir brukt mye tid og ressurser på å hjelpe brukerne til å finne en plass å bo. I dag har vi en bruker som bor på hotell, der vi ikke aner hvor vi skal plassere han. Dette er Therese Ramsvik: en uholdbar situasjon både for oss ansatte og for brukeren selv. Bolig er en Fagleder, rus & grunnleggende faktor som må være på plass for å kunne starte med god psykiatritjeneste oppfølging. Trygghet i form av en bolig anses som avgjørende i en ellers så Saltdal kommune kaotisk hverdag. Selv om boligansvaret i hovedsak ligger hos Nav har vi sett oss nødt til å være behjelpelig med å prøve å skaffe bolig til denne målgruppen. For oss blir det svært vanskelig å drive godt rus og psykiatrirelatert arbeid når brukeren ikke har fast bopel. Vi har også brukere som bor uverdig med dårlige levekår og som trenger ny bolig på sikt. I samarbeid med Nav har vi måttet plassert unge brukere med begynnende rusavhengighet på områder der det er et belastende rusmiljø. Dette er ikke gunstig for det videre arbeidet/ oppfølgingen rundt ungdommer som er i startfasen på en mulig rusmestring. I de tilfeller der tjenesten har fått til en stabilitet i form av god oppfølging, bolig og et godt samarbeid med de andre hjelpetjenestene ser vi utfordringer med å få brukerne ut i arbeidstrening/aktivitet. Dette er av mulige to årsaker. Den ene utfordringen er å få brukerne inn i på det ordinære arbeidsmarkedet. Selv om Nav bidrar med lønnstilskudd så opplever tjenesten at denne målgruppen ikke er velkommen pga at de har et «rykte» med seg. Selv om at de kan ha endret seg så har de et «vedheng» med seg som gjør at bedrifter ofte er skeptiske og sier nei. Saltdal kommune har flere gode vernebedrifter som er tilrettelagt for å ta imot denne målgruppen, men vi opplever at det er noen brukere som ikke passer inn her heller. Utfordringen blir å fange opp disse og finne andre mulige tiltak/aktiviteter. Målgruppens svingende ambivalens er også en utfordring både opp i mot arbeid/aktivitet og motivasjonen til å skape en endring i eget liv. Når motivasjonen svinger blir utfordringen fra vår side å skape en kontinuitet i arbeidet med denne målgruppen. Saltdal Kommune ved Rus/psykiatritjenesten ser også en økning av unge rus/psykiatribrukere. Her ser vi store utfordringer i bo-mestring. Mange av disse trenger hjelp/veiledning på hvordan bo i egen bolig, der nevnt bo-trening og bo-evne. Utfordringen vår blir å ha kapasitet og mulighet til å være så tett på dem og veilede dem i bo-trening. Siden vi ser en økning på unge brukere blir det naturlig å tenke vår utfordring i forebygging opp i mot «nye» rus/psykiatribrukere. Hvordan nå disse og starte tidlig oppfølging/veiledning, slik at Saltdal kommune ikke får flere tunge rus/psykiatribrukere. Her nevnes enda bedre samhandling mellom de ulike hjelpetjenestene, samt ulike arenaer der ungdom ferdes. Utfordringene i kommunen er mange og man ser en klar sammenheng mellom de ulike faktorene som her blir nevnt. Har man ikke bolig, kan man heller ikke få til en kontinuitet i arbeidet med rus og psykiatri verken for brukeren selv eller oss ansatte. Motivasjonen, ambivalensen og aktivitet er utfordringer man kan jobbe med når denne målgruppen har oppnådd en stabilitet og trygghet rundt seg. Nyhetsbrev Nr 2/november 2011 SISTE NYTT Prosjektet har engasjert disse 2 fra Universitet i Nordland for å se nærmere på enkelte pasientforløp som beskrevet på første side. Rune er førstelektor v/ Profesjonshøgskolen, og har spesiell interesse for analyse av pasientjournaler. Jonny er universitetslektor også v/Profesjonshøgskolen, og har spesiell Rune Jonny Karlsen Mækelæ forsknings interesse i lokalbasert psykisk helsearbeid.[02.11.2011] Neste fagdager utsatt De neste fagdager som var planlagt den 8. og 9. desember, er utsatt til over nyttår grunnet tilgjengelighet av hovedforeleser. [02.11.2011] Saltens samarbeidsavtale Prosjektet har fått ansvar for det videre arbeid med evaluering og redigering av den eksisterende samarbeidsavtale mellom Salten kommunene og Salten DPS. [02.11.2011] Marianne Liv Finstad Hjelle Nye medlemmer i prosjektgruppe Det har vært skifte av Erfaringskonsulent v/sykehuset. Marianne Finstad overtar etter Geir Jensens. Det er etter ønske fra Bodø kommune oppnevnt et nytt medlem i prosjektgruppe. Liv Hjelle fra Tildelingskontoret er nytt medlem. [02.11.2011] Nytt medlem i styringsgruppe Siv Johansen Siv Johansen overtar Finn O. Bentsens plass i styringsgruppe. Hun er enhetsleder for Helse i Fauske kommune. Styringsgruppe Prosjektgruppe             Randi Meland, Salten DPS (leder) Ingunn Mosti, Bodø kommune Siv Johansen, Fauske kommune Stian Molvik, Psykisk helse og rus klinikk v/Nordlandssykehuset For ytterligere informasjon ta gjerne kontakt med prosjektlederen: Ian Dawson Fagkonsulent Salten DPS Postboks 1480 8001 Bodø Tlf.: 75501618 Mobil: 91304099 E-post: ida@nlsh.no Ian Dawson, Salten DPS (leder) Marianne Finstad, Erfaringskonsulent Lena Breivik, Bodø kommune Liv Hjelle, Bodø kommune Marit Vardehaug, Steigen kommune Rita Hove, Salten DPS Kari Bøckmann, Salten DPS Yngve Osbak, Fylkesmann i Nordland. Trykk: Nordlandssykehuset HF