HVA VISER BLODPRØVENE?
TGNs Årsrevy 2013 Fagstoff 195 HVA VISER BLODPRØVENE? Under lupen. Birgitte undersøker blodprøve fra en hest som har underprestert i de siste løpene. Forstår du analyseresultatene av blodprøver? Selv om det fortrinnsvis er veterinærens jobb å tolke disse, er det nyttig å kjenne til ord og begreper. Klinikkveterinær Birgitte Myhre ved Bjerke Dyrehospital forklarer hvilken informasjon blodprøvene kan gi om hestens helsetilstand. Tekst og foto NORA UDJUS HANSSEN nora.hanssen@tgn.no – Blodprøver inngår som oftest i utredningen når man mistenker at noe er galt eller når man skal følge opp en syk hest. Vi anbefaler også å ta blodprøver noen ganger i løpet av året når hesten ikke viser tegn på sykdom. Dette for å få et inntrykk av individets normalverdier. Da har man et sammenlikningsgrunnlag som gjør det betydelig lettere å oppdage avvik på et tid- lig stadium. Det kan ha mye å si for prognosen ved sykdom, forklarer Myhre. – Jeg må understreke at det ikke er blodprøvene alene som avgjør om hesten er syk. Er hestens allmenntilstand bra og den fungerer som den skal i trening og løp, skal man være 196 Blodprøver TGNs Årsrevy 2013 Slik kan et blodprøvesvar se ut. «Ref min» for normal og «Ref max» angir nedre og øvre grense Som de røde pilene indikerer, verdier. faller flere av blodverdiene til denne hesten utenfor disse hest å sammenlikne med, er det blodprøver fra samme referanseverdiene. Om man da har flere lettere å tolke hva prøveresultatene innebærer. forsiktig med å overtolke nyanser i blodprøvefunn, sier hun og legger til: – Husk også at blodprøver bare er ett av flere ledd i helsekontroll av hesten. Å måle temperaturen jevnlig og følge med på hestens generelle allmenntilstand er eksempler på helsekontroll eier eller trener selv kan utføre. HVA ER NORMALT? – Det oppgis jo referanseverdier/normalområde for de ulike blodverdiene. Hvorfor behøver man da å ha flere blodprøver fra samme hest som sammenlikningsgrunnlag? – Fordi «normalverdier» er retningsgivende, men ikke noe fasitsvar. Referanseområdet er bredt. Det betyr at selv om blodverdiene til en hest havner innenfor referanseområdet, kan i realiteten verdiene være betydelig avvikende fra dette individets normalverdier. Og dette oppdager man kun om man har flere blodprøver fra samme hest slik at man kan sammenlikne, påpeker Myhre. – Et annet poeng er at referanseverdiene skal dekke 90% av individene som referansen gjelder for. Det betyr at 10% av hestene har sin normalverdi utenfor dette referanseområdet, opplyser hun. – Hva innebærer dette? – At man ikke må se seg helt blind på «normalen» ettersom alle hester ikke faller naturlig innenfor de grensene som er satt som normalverdier, sier Myhre, og gir et eksempel på hvordan et analyseresultat kan være misvisende om man utelukkende ser på referanseområdet: – Hvite blodlegemer har et referanseområde fra 5–11. Om hesten har 10 i hvite, så er den altså innenfor referanserammen. Men jeg ville vært skeptisk til å starte i løp med en hest med såpass høye hvite. Generelt sett er verdier fra 8,5 og oppover på hvite et varselsignal, og må ses i sammenheng med øvrige blodverdier. Men da er det nyttig å vite hva hestens hvite Med denne maskinen kan man manuelt kontrolltelle fordelingen av hvite blodlegemer. Man ser på et blodutstryk i mikroskopet, og registrerer fortløpende de blodlegemene man ser ved hjelp av de merkede knappene. En slik differensialtelling er en av analysene som kan bekrefte eller avkrefte om hesten har en infeksjon. blodlegemer var i en periode da den fungerte og presterte bra. HVA ER «HVITE»? – Noen ganger hører man at «hesten var lav på hvite». Når høye verdier av hvite blodlegemer assosieres med infeksjon, hvorfor er også for lave verdier negativt? – Ved en kraftig infeksjon kjemper immunforsvaret, herunder hvite blodlegemer, for å motstå «angrepet». Det forbrukes langt flere hvite enn kroppen rekker å nydanne. Dermed er et blodprøvesvar med lavt antall hvite en indikasjon på sykdom i tidlig stadium. Ved alvorlige bakterieinfeksjoner kan det gå over en uke før kroppen har rukket å respondere med å nydanne et høyt antall hvite blodlegemer. Da viser blodprøven at hesten er «høy på hvite». Dette er altså tegn på en infeksjon som har vart en stund. Også differansialtelling benyttes for å gi et mest mulig nyansert svar på hva som eventuelt feiler hesten. – Forklar «differensialtelling». – Hvite blodlegemer kommer i flere varianter, og de har ulike oppgaver i immunforsvaret. En maskin teller og registrerer de ulike blodlegemene i blodprøven. I noen tilfeller kontrolltelles også blodlegemene manuelt. På den måten finner vi prosentandelen av hver type. Det kan nemlig gi en indikasjon på hva slags infeksjon hesten er rammet av, og hvor lenge den har vart. For eksempel vil et høyt antall nøytrofile granulocytter ofte bety at det er en infeksjon som hesten har pådratt seg nylig, mens høy andel lymfocytter vil indikere at det er snakk om en infeksjon som har vart en tid. MINST MULIG STRESS – Hva skal man være obs på når det kommer til selve blodprøvetagningen? 197 Fagstoff TGNs Årsrevy 2013 – Unngå stress! Det er naturligvis ofte lettere sagt enn gjort. Men om hesten skal gjennom flere undersøkelser, så skal man alltid starte med å ta blodprøver. Stress kan nemlig føre til at røde blodceller frigis fra lageret i milten. Også de hvite blodcellene øker ved stresspåvirkning. Dette vil påvirke analyseresultatene, påpeker Birgitte Myhre. – Om man må stikke flere ganger for å treffe åren, vil CK-verdien i blodet stige. Rutinemessige blodprøver bør man ta til samme tidspunkt på dagen, fortrinnsvis på morgenen, før fôring og aktiviteter er i gang. Myhre beroliger med at blodprøven ikke er «bortkastet» selv om hesten ble nervøs og stresset da prøven ble tatt: – Veterinæren som tolker prøvesvarene tar høyde for slike feilkilder. Så det er informasjon å hente likevel, men det optimale er å legge til rette for at hesten bevarer roen. – Hvis hesten presterer dårlig i løp, er det lurt å ta blodprøve så raskt som mulig etter løpet? – I utgangspunktet bør man vente til dagen etter. Løp er en hard anstrengelse som påvirker metabolismen og derav blodprøvesvarene betydelig. Det er derfor bedre å vente til dagen etter framfor å ta blodprøve samme dag som hesten har gått et hurtigarbeid eller løp. I denne sammenheng er det også viktig å nevne at dehydrering vil påvirke blodverdiene. ALLERGIER OG LEVER – Kan man ut fra en blodprøve avdekke om hesten er allergisk? – Allergier er generelt komplisert å utrede. Før var det meget dyrt og omstendelig å ta allergiprøver. Nå finnes det enklere me- Birgitte Myhre, klinikkveterinær ved Bjerke Dyrehospital. FAKTA Blodprøver – ord og begreper Asat: langsomtstigende (dager) lever– og muskelenzym som stiger ved muskelskade – sammenholdes med CK for å få et bilde av hvor lenge det er siden muskelskade oppsto, og hvordan helningsprosessen forløper. ALP: skjelettverdi, vekstverdi for hester 3 år eller yngre – gir også uttrykk for tarm– og leverfunksjoner Ck: hurtigstigende (timer) muskelenzym etter muskelskade – sammenholdes med Asat. Tp = totalprotein: summen av alle proteiner i serum/ plasma. De største andelene av protein er albumin og globulin. Alb = albumin: protein som utgjør ca 60% av den totale proteinmengden. Albumin er et transportprotein og opprettholder det osmotiske trykket i blodplasma (en viktig faktor for vannbalanse mellom blodet og vevsvæske) Glob = globulin: forskjellige proteiner som bl.a. er viktige komponenter i immunforsvaret. Øker ved betennelses– og infeksjonstilstander. Alb/Glob: forholdstall mellom albumin og globulin. Fib = fibrinogen: bl.a. et akuttfaseprotein ved inflammasjon. SAA = serumamyloid A-protein. Er et akuttfaseprotein som reagerer raskere (timer) enn endring i hvite og fibrinogen (dager), og er en indikator på inflammasjon. I veldig tidlig stadium av inflammasjon kan dette være den eneste endrede markøren i en blodprøve. Tilsvarer å måle «senkning» på mennesker. Brukes også til å følge utvikling av sykdom og respons på behandling. SAA kan måles rett etter løp/hard trening om man mistenker at sykdom er på gang. Urea = urinstoff: er aktuell sammen med kreatinin ved vurdering av nyrefunksjon. Produseres i lever og skilles ut via nyrene. Kreat = kreatinin: aktuell ved vurdering av nyrefunksjon, men mer spesifikk enn urea. Kkvot = kreatininkvotient : forholdstall mellom kreatinin i urin og plasma/serum, et enkelt mål på nyrenes filtrasjonshastighet GGT = gamma-GT: finnes i flere indre organer, men spesielt i lever og vil som regel være høy ved leverlidelser. Også høy ved overtrening. Gd = glutamatdehydrogenase: leverenzym, finnes også i nyre og hjertemuskel. Øker ved lever– og tarmskade. Bil = bilirubin: nedbrytningsprodukt av de røde blodlegemene, forårsaker gulfargen i plasma/serum. Øker hvis hesten spiser dårlig, og ved nedbrytning av røde blodceller. Gs = gallesyrer: gir uttrykk for funksjonen av lever. Ca = kalsium: 99% av kroppens kalsium befinner seg i skjelett og tenner, og 1% i kroppsvæskene/ blodet. Fordi man har stort reservelager i skjelettet, skal det stor endring til før man ser utslag på blodprøver. P = uorganisk fosfat: 85% av kroppens totale fosforinnhold befinner seg i skjelettet. Mg = magnesium: omtrent halvparten av kroppens magnesium finnes i kroppens skjelett, den andre halvparten i cellene, mens ca. 1% finnes i kroppsvæskene. Laktat = melkesyre: stiger ved for lite tilgang på oksygen til muskulaturen. Laktat er en «øyeblikksmåling» og er følgelig ikke en verdi vi kan måle på blodprøver som sendes inn. Brukes på syke hester på klinikken, blant annet ved kolikk. Ellers er jo laktatmålinger mest kjent som en målemetode for aerob kapasitet i forbindelse med trening. Na = natrium K = kalium Cl = klor Na, K og Cl er elektrolytter som er viktige bl.a. for væskebalansen. Kan bli ubalanse i elektrolyttene ved diaré, og ved svetting og uttørking i forbindelse med anstrengelser. 198 Blodprøver TGNs Årsrevy 2013 FAKTA BLODPRØVER – ORD OG BEGREPER: Røde blodlegemer = erytrocytter: frakter oksygen rundt i kroppen via blodårene Hvite blodlegemer = leukocytter: beskytter mot og bekjemper infeksjoner Hb = hemoglobin: består av hem (jern) og protein. Binder til seg oksygen og finnes i de røde blodlegemene. Hk = hematokritt: prosentandelen av røde blodlegemer i en blodprøve. Høy ved dehydrering og ved stress. TRC = trombocytter = blodplater: stopper blødninger. FAKTA Det er ikke få blodprøver bioingeniør Gry Heiberg har analysert på laboratoriet på Bjerke Dyrehospital, hvor hun har jobbet siden 1989. toder, og det vil forhåpentlig bidra til at det blir enklere å stille diagnose på hester med allergisymptomer. – Begrepet «dårlige leververdier»– hva innebærer dette? – Det er en uspesifikk diagnose som oftest STANDARD BLODPRØVE: Analyse av Hvite, Røde, Hb og Hk ASAT, Alp, Ck, Tp, Alb, Glob I tillegg til det som inngår i standardanalysen kan veterinæren be om utvidet blodprøve basert på indikasjoner/symptomer hos hesten. Utvidede blodprøver kan for eksempel være: Infeksjonsprofil: Differensialtelling av hvite blodlegemer, Fib, SAA Leverprofil: GGT, Gd og Bil Nyreprofil: urea og krea ikke betyr at det er noe galt med hestens lever, men heller at leveren har måtte jobbe hardt for å bryte ned avfallsstoffer. Leveren fungerer nemlig blant annet som «rensestasjon» for gift– og avfallsstoffer. Hvis hesten spiser eller på annen måte eksponeres for noe den tolererer dårlig, vil dette ofte slå ut på leververdiene. Om høsten ser vi oftest eksempler på dette. En årsak kan være at luftegårder og jorder er nedbeitet, slik at hestene gnager i seg jord, røtter og vekster de ikke har særlig godt av. MUSKELVERDIER Det anbefales å ta blodprøver noen ganger i løpet av året når hesten ikke viser tegn på sykdom. Dette for å få et inntrykk av individets normalverdier. Denne krabaten ser ut til å føle seg frisk og rask. TGN-foto/IA – ASAT og CK er «muskelverdier» som assosieres med krysslammelse. Forklar hva muskelverdier egentlig er. – Ved muskelskader vil substanser som hører til inne i muskelcellene lekke ut i blodbanen, hvor de ikke hører hjemme. ASAT og CK er eksempler på slike. De føres med blodet til nyrene, hvor blodet filtreres. Jo større muskelskade, jo større mengde substanser frigjøres. Høye nivåer av slike substanser kan være mer enn nyrene klarer å håndtere, og det kan resultere i nyresvikt. Av den grunn er det så viktig at hester med kraftig krysslammelse får intravenøs væsketilførsel, for da tynner man ut blodet og reduserer nyrebelastningen. Ved omfattende krysslammelser kan CK-verdiene bli svært høye. Jeg har sett verdier over 50.000. Da sluttet man å fortynne blodprøven, noe som innebærer at verdien kan ha vært ennå høyere. – Hvis hesten presterer dårlig og det blir påvist slim i halsen, har det noen hensikt å ta blodprøve i tillegg? – Hvis man vurderer å behandle hesten med antibiotika, bør man absolutt ta blodprøve før man setter i gang behandling. Det er sjelden at slim i halsen skyldes infeksjon, og antibiotikabehandling har som regel ingen hensikt hvis hesten ikke har en infeksjon, forklarer Birgitte Myhre ved Bjerke Dyrehospital.
© Copyright 2024