1. No category

Informasjon
NES-posten
MENIGHETSBLAD FOR NES
NR. 4
–
Desember
–
2012
45. ÅRGANG
!
l
u
j
God
Kirkene i Nes er rikt
utsmykket, men vi
finner få julemotiver.
I Auli kirke finner vi
dette julemotivet:
Maria med barnet.
Bildet er laget av den
norske maler og grafiker
Anne-Lise Knoff i 1978/79.
Nespostens første
redaksjonskomite
side 2-3
Møte med
Inger Fladeby Tinn
– tekstilhåndverkeren
side 4-5
Jul i gamle dager
Fred over jorden, menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!
Barnas side
side 6-7
side 13
Møte med den første
redaksjonskom
Vi har nå fått samlet
tre av de som var
med i den første
redaksjonskomiteen
– Solveig og Arne
Brynjulvsrud og
Knut Mathisen.
Hans Vonheim var
også med i den første
redaksjonskomiteen,
men han døde for to
år siden. Etter hvert
kom også Inger og
Egil Djupvik med
som gode
bidragsytere.
Fra venstre: Knut Mathisen, Solveig og Arne Brynjulvsrud.
Som vi skrev i forrige nummer av NESposten – så måtte det ha vært en dyktig
komité som klarte å gi ut seks nummer
allerede første året.
Var det andre som var med – som vi ikke har
nevnt?
Ja, Inger og Egil Djupvik kom etter hvert
med og var gode bidragsytere.
Kan dere fortelle litt fra oppstarten?
Arne forteller at det egentlig var Tor Bele
Schulstad som mente at de skulle prøve
å gi ut et menighetsblad.
Forsidebildet – det er det du Arne som har
tegnet, for nede i høyre hjørne kan vi se
initialene dine – ”Ar. Br.” og hvorfor ble det
akkurat kirkeruinene?
den norske kirke.
Regnskapet for det første året (1968)
viser at inntektene (annonse- og gaveinntekter) var på
kr. 7563,50 og utgiftene (trykking,
porto m.m.) var på kr. 6947,82.
Dere var flinke til å få annonseinntekter, tror dere hadde mellom 20 og 30
annonser.
Arne forteller videre at de fikk avtale
med Eidsvoll Blad og leverte stoffet dit.
Alt ble satt i blyoppsats før komiteen
fikk ”satsen” tilbake. Da måtte de klippe
og sette det i sammen. Så leverte de det
tilbake, og etterpå måtte de lese korrektur. Det var en del arbeid og ofte ble
det 2 – 3 turer til Eidsvoll foran hver utgivelse. Bilder kunne ikke Eidsvoll Blad
ordne med, så de måtte sendes på
matriser til Oslo før de kom på trykk.
Arne var på denne tiden ansatt ved
Vormsund ungdomsskole og han forteller at han i tegnetimene ofte tok med
seg elevene bort til kirkeruinene og det
var i f.b.m disse timene at han tegnet
kirkeruinene i flere varianter.
Arne sin tegning av kirkeruinene
preget forsiden på menighetsbladet i
mange år og den er også med i den nye
utgaven.Arne forteller at buen viser inngangen til noe – nemlig inngangen til
Hvordan gikk dere frem for å få forretningene med på å annonsere?
Knut var ansvarlig for å få inn annonseinntekter og han forteller:
Jeg tok personlig kontakt med forretningene, ofte etter tips fra de andre i komiteen.
De aller fleste som jeg kontaktet var
positive, men det hendte også at jeg fikk
nei og da var det et tvert nei.
Opplevde noen ganger at de jeg tvilte
2
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
Nesposten menighetsblad for Nes
miteen
på, svarte ja! Mens andre ganger fikk jeg
nei, fra noen som jeg trodde ville være
positive.
Vi la også inn giroer i bladet, slik
som nå og jeg husker at jeg en gang fikk
telefon fra en som lurte på – hvor mye
andre rundt omkring i bygda brukte å
betale.
Redaktør: Kjell Ellefsen
Redaksjonskomite: Odd Istad, Auli • Klaus Aasvangen, Ingeborgrud • Cecilie Eggum, Nes.
Jon Inge Maridal, Fenstad • Øistein Trømborg,Årnes • Elsa Nysveen, Udenes.
Layout: Jon Åge Aarhus • Trykk: Merkur Trykk, Oslo
Ansvarlig utgiver: Nes kirkelige Fellesråd.
Adresse: Nesposten, postboks 203, 2151 Årnes, E-post: nesposten@nes.kirker.net
Bankgiro: 1619.50.18476 Les Nesposten også på: www.nes.kirker.net
REDAKTØREN HAR ORDET:
Å ringe jula inn
Hvor lenge var dere med i redaksjonskomiteen?
Solveig sier at de var med i redaksjonskomiteen i mange år, men husker
ikke helt nøyaktig antall år.
Solveig sier at det de begynte med
måtte vare, og at det var trofastheten til
bladet og det budskapet de ville ut med
som gjorde at det holdt ut så lenge. Det
var ofte svært travelt, fordi at alle i komiteen på den tiden hadde små barn.
Selv er jeg glad i å høre kirkeklokkene ringe. For meg skaper de høytid – enten
det er til søndagens gudstjeneste, til begravelse eller bryllup. Det er også lang
tradisjon å ringe jula inn. Vanligvis skjer det mellom kl 17 og 18 på julaften,
og det skjer ved at det veksles mellom vanlig ringing og kiming (at det slås
raske slag bare på en klokke). Jeg har hørt folk både i Fenstad og Skogbygda
fortelle om hvordan de har stått ute på tunet julaften for å høre – eller i håp
om å høre - kirkeklokkene som ringer jula inn. For mange er det en flott inngang til høytiden. I timen mellom kl 17-18 på julaften har også NRK et
populært radioprogram hvor vi får høre klokker fra 20 forskjellige kirker
ringe jula inn.
NES-posten lever videre.
Det er i år 45 år siden dere startet opp og
bladet har blitt gitt ut regelmessig i alle disse
årene, bortsett fra et lite halvår i 2010.
Tidene har forandret seg siden oppstarten og
det har kommet nye hjelpemiddel til å spre
opplysninger og budskapet, bl.a. internett
med hjemmesider – er det da overflødig med
et menighetsblad, slik som NES-posten?
I dag er kirkeklokkene elektrisk drevet i alle kirkene våre i Nes. Det er nok
kirketjenerne glade for! Det var en tung jobb å holde de flere hundre kg tunge
klokkene i sving en hel time. Likevel er noe gått tapt når maskinene har overtatt. I Hedalen kirke i Valdres ringes det fortsatt manuelt, og i de årene jeg
var prest der, kunne jeg høre hvem som ringte. Den ene ringte teknisk godt,
en annen hadde problemer med å finne rytmen, men Herman ringte med stor
følsomhet – jeg har fundert på om det har noe med at han er en god sanger!
Maskiner ringer teknisk godt, men de kan ikke ringe med følsomhet! Poenget
er kirkeklokker har noe av instrumentet i seg, menneskene som håndterer
dem får dem til å ”synge” forskjellige sanger!
Selv i vår moderne tid, så tror vi det er
mange som setter pris på menighetsbladet og leser dette først og mange
samler også på bladet, for mye av stoffet
varer over tid. Det er fint at bladet
kommer ut i god tid før de store
høytidene og det er viktig at datoer og
opplysningene er riktige.
Takk til initiativtakerne.
Det dere var med og startet opp for 45 år
siden har betydd mye for mange og vi,
sammen med alle de som har hatt
gleden av å få menighetsbladet i postkassen, vil takke dere for at dere brukte
tid og krefter på dette den gangen og
sikkert
også
senere
i
andre
sammenhenger til det beste for
menighetene og innbyggerne i Nes.
Tekst og foto: Odd Istad
Etter julaftens gudstjeneste i Hedalen kirke, stilte ungdommen opp for å være
med å ringe jula inn. Slik hjalp de kirketjeneren, og samtidig tror jeg de følte
en glede over å få være med å skape høytid gjennom å ringe jula inn. Lignende
har jeg hørt i Fenstad, at folk stilte opp for å være med kirketjeneren når jula
skulle ringes inn.
Englesangen på Betlehemsmarkene er en del av juleevangeliet. Den sangen
kan ikke vi lenger høre, men vi kan høre klokkene ringe. Deres klang er en
sang som lyder gjennom lufta! Når jeg denne jula hører kirkeklokkene i Ingeborgrud kirke, vil jeg tenke over at på den store klokken står det inngravert
«Deilig er jorden» – mens det på den lille står «Prektig er Guds himmel». Så er
det som om kirkelokkene på sin måte synger den kjente og kjære julesangen.
Uansett hvilke klokker vi hører, så synger de «tonen fra himmelen». Kirkeklokkene bærer i seg englesangen fra Betlehemsmarkene, det er den tonen vi
hører når jula ringes inn:
Engelene sang den
først for markens hyrder,
Skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født (Nos 56)
Med ønske om en god jul til dere alle,
og velkommen til julas gudstjenester i alle våre 7 kirker!
Kjell Ellefsen
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
3
Inger Fladby Thinn
ANDAKT:
Himmelen tar
jorden i favn
En julebetraktning julen 2012
Mennesket har så lenge vi har eksistert forsøkt å
komme i kontakt med den makten som gjør at vi
finnes. I kamp med naturens makt og ondskap,
har menneskene gjennom ritualer i musikk, dans
og malerier uttrykt sin lengsel etter opplevelser
av det som er annerledes enn hverdagen, og som
gir livet mening og beskytter mot alt det onde i
tilværelsen. Denne drivkraften for å komme
nærmere vår tilværelses urgrunn, er å søke etter
det hellige. Det hellige som er annerledes enn
oss, som gir livene våre mening, og som viser
menneskets storhet i forhold til alle andre skapninger.
Verdens eldste urbefolkning lever i Khalahari
ørkenen i Botswana. Sanfolket uttrykte sin
lengsel etter kontakt med det hellige i dans og
hulemalerier. Noen hevder å ha sett spor etter
disse ritualene, som er 70.000 år gamle. I Botswanas høyeste fjell, Tsodilo Hills, finnes mer enn
4000 hulemalerier, som i alle fall er 25.000 år
gamle, og som uttrykker denne tilbedelsen av det
hellige.
De aller fleste kirkene har kirkegård med spir
som uttrykker den samme lengselen etter det hellige. Spirene peker mot himmelen og uttrykker
den samme, urmenneskelige streben etter kontakt med det hellige som Sanfolket uttrykte for
25.000 år siden.
I Betlehem for 2000 år siden begynner en ny
historie. Himmelen tok jorden i favn. Det hellige
kommer til oss som et menneske, født av en ung
kvinne i en bestemt by i et kjent land. Og byen
ligger der fortsatt som et synlig uttrykk for at det
hellige slo seg ned blant menneskene. Det hellige
ble den hellige.
Det er julens ufattelige mysterium at den hellige, tilværelsens opphav og dypeste mening,
kom til oss og delte våre liv. Vi slipper å streve
og strebe mot himmelen. Himmelen kom til oss.
Den hellige kommer til oss med ordene om
kjærlighetens tilstedeværelse og kraft. Derfor får
Maria og gjeterne høre de ordene som gir dem
livsmot og livskraft: vær ikke redde! Den hellige
er kjærlighet som overvinner ondskap og død, og
som favner oss alle i et himmelsk favntak.
Det all grunn til å feire Jesu fødsel. Det er å
feire at Gud, Den hellige tar oss i favn. Noen
større grunn til å feire finnes ikke.
Biskop Atle Sommerfeldt
4
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
teksti
Dersom du har vært innom
Udenes kirke i det siste, kan
du ikke ha unngått å se de nye
messehaglene. I avisene og
Nesposten har vi lest at det er
vår lokale tekstilhåndverker
Inger Fladby Thinn, bosatt på
Bodding, som har laget
messehaglene.
Fra Etymologisk ordbok; hagl – av norrønt hakul, betyr kappe.
I leksikon er ordet definert slik: Messehagel, liturgisk plagg,
opprinnelig en ermeløs kjortel som bestod av to nedhengende
stykker forbundet ved skuldrene og prydet med kors og andre kirkelige
symboler. Messehagelens farge veksler med kirkeårstidene.
Jeg fikk Ingers kort da vi møttes i
et selskap. Inger driver verksted
hjemme på Løren, og siden jeg
syns arbeidet hennes er så
vakkert, inviterte jeg meg selv
hjem til henne. Sant å si var jeg
nysgjerrig på hvordan hun har
begynt å interessere seg for nettopp å lage messehagler. Når begynte hennes skapende virksomhet og hvor henter hun inspirasjon og motivasjon til
arbeidet sitt fra?
Både Inger og kattene hennes
ønsker meg velkommen. Inger er
født og oppvokst på en gård i Ullensaker. Jeg aner at hun har et
spesielt forhold både til dyr, jord
og planter. Skaperglede har hun
kanskje arvet etter far sin, han
som alltid puslet med tre og trearbeider. Ingers yrkesliv startet
ikke i vevstua, men i frisørsalongen. Hun tok svennebrev
som friserdame i 1969. Hun ble i
yrket i 20 år og trivdes godt med
det håndverket. Det var skapende
virksomhet det også, men det tok
hardt på kroppen, og hun måtte
slutte i yrket.
Så ble det veven – og ny utdanning. Det er nok også en del
tøffe tak for ryggen, men man
kan gå til og fra veven, og ferdigstille arbeidet etter kalenderen,
ikke etter timen. Inger forklarer:
– Jeg lærte så tidlig å strikke.
Husker at jeg sendte inn ei
dokkelue til en ukebladkonkurranse og fikk hederlig omtale.
Trangen til å skape noe har du i
deg. En arv du bærer på. Skaperevnen som du har fått med deg
må bearbeides og utvikles. Jeg
har lært meg håndverket og har
et stort ønske i meg om å gi uttrykk for skapergleden min ved å
gi noe tilbake til det miljøet og de
omgivelsene som jeg er en del av.
– Jeg elsker farger. Fargene har
vi også inni oss. Et liv uten farger,
klarer jeg nok ikke.
Og dermed finner hun fram
en stor sekk med fargerik, blank
bast. Flotte tråder som gir et
spesielt uttrykk i veven. Jeg ser
også de vakre trådene, men jeg
kan ikke skape de samme
ilhåndverkeren
bildene som Inger. Hun ser de fargerike
trådene inn i arbeidene sine. I tillegg til å
plukke inn de flotte trådene, er å male
”ikat” hennes måte å skape bilder og gi liv
til veven.
Du skapte et vakkert symbolsk bilde til
Hvam vidergående skoles 100-årsmarkering.
Hvor henter du inspirasjonen fra?
– Den daler sjelden ned med en gang.
Noen ganger sitter den kjempelangt inne.
Det maler rundt i hodet mitt, og tankene
kretser rundt oppdraget lenge. Men når det
sliter seg løs, kommer det ofte klare bilder
som jeg kan skissere på papiret. Jeg henter
mye inspirasjon fra bøker. Jeg bruker ofte
gamle symboler både i messehaglene og
ellers. Symbolleksikon ligger alltid fremst
blant bøkene mine.
– Ellers leser jeg veldig mye. Og akkurat
nå er det Kina som opptar meg. Det
kinesiske folkets historie er fascinerende.
– Men ellers er det slik at jeg gjerne lytter
til det oppdragsgiver forteller meg og så
driver jeg egen research etterpå.
Jeg er så fasinert av den vakre sommerfuglen som balanserer så nydelig i den lilla
messehagelen. Jeg vet at den finnes på
gamle gravsteiner, blant annet på Udenes.
Sommerfuglen symboliserer skjønnet,
transformasjon, glede og frihet. Hvordan
kom du på å bruke nettopp det symbolet?
– Jeg lette og tenkte. Symbolboka hjalp
meg. Og da presten fortalte at den var brukt
fra gammelt av i Udenes, så ville jeg skape
min sommerfugl. Jeg syns også at den ble
bra, men som den perfeksjonisten jeg er,
bruker jeg ikke sterkere ord enn bra. Den
dagen jeg syns at jeg er helt ferdig med det
jeg skaper, er jeg ferdig! Da lever ikke
kunsten videre i meg.
– Det er hyggelig å få anerkjent skissene
sine. Enten det er hos riksantikvaren eller
hos biskopen. Men aller best er det når den
som skal bruke det jeg har laget, liker
arbeidet mitt.
Men hvorfor begynte du med å lage messehagler?
– Ganske enkelt fordi kirkevergen spurte
meg om jeg kunne lage en messehagel til
Klodsbodding kapell.
– Men så var det mange som likte
arbeidet mitt, og nå har jeg laget flere. Det
er alltid like spennende å se hvordan
arbeidet mitt blir mottatt.
Du vever andre ting også? Jeg har sett
både duker, puter og møbelstoff som du har
vært mester for.
– Ja, jeg liker å trylle med farger og
strukturer og jeg selger en del av det du
nevner. Blant annet leverer jeg for salg til et
galleri på Bærums verk.
– Og ellers kan du se flere av mine store
utsmykningsarbeider noen på offentlige
steder.
De kunstnere jeg kjenner er så beskjedne. De er ydmyke og takknemlige for
at vi liker det de produserer. Slik også med
Inger.
Jeg lar baksiden av Ingers visittkort være
avslutningen på samtalen vår. Her er oppsummert hva hun mener om håndverket
sitt. ”Omsorg og fordypning, hjertets røst
og håndens verk. Tålmodighet. Det unike
kan ikke drives fram. Den store kjærligheten til håndverket og perfeksjonen.”
Elsa Nysveen
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
5
«Jul i gamle dager
Juleforberedelser og julen på E
Gyda er født i 1922 og fortellingen om julen på Engeflaen er fortalt slik hun husker den som barn – ca. omkring 1930.
Familien på småbruket Engeflaen besto av far (Arthur) og mor (Gina) samt 8 barn – Arve f. 1913, Per f.1916, Inger f.
1918,Trygve f. 1920, Gyda f. 1922, Ivar f. 1924 og Gerd f. 1931.
Arthur var murer og arbeidet i Oslo det meste av tiden om våren, sommeren og høsten. Han var bare hjemme i helgene.
Om vinteren drev han som mange andre, med tømmerkjøring ”øst på skogen” – d.v.s. i området Rakeie i Nes. De eldste
guttene var med når de ble gamle nok – d.v.s. konfirmert for de fleste av dem. Også da var han bare hjemme i helgene.
Småbruket hadde dyr av forskjellig slag og det var Ginas jobb og stelle ”heime”.
Før jul ble det vasket hovedrent i huset.
Både vegger og tak ble rengjort.
De fikk noen nye klær til jul av og til.
Dette var klær som Gina hadde sydd av
selvvevd stoff. Ellers ble noe ull fra sauene
levert på spinneriet/veveriet på Skarnes og
de fikk da ferdig spunnet ullgarn igjen
som det ble strikket klær, sokker og
strømper av.
Gina spant også en del garn selv.
Før juleslaktinga ble fleskebalja og en
trebutt som ble brukt til oppbevaring av
blod rengjort. Det ble kokt ”bruseloge” i
ei gryte – einerkvister og vann. Passelige
store steiner ble lagt i ovnen og når disse
var glovarme ble de sluppet opp i gryta for
at vannet skulle holde seg lenger varmt.
Det var viktig at både fleskebalja, trebutten og øltønna var ren og fri for
bakterier.
Det ble slaktet en gris til jul. Varmtvannet til slaktinga ble varmet i ei gryte på
ovnen på kjøkkene. Alt på grisen ble tatt
vare på – både labber og tarmer.
Tarmene måtte tømmes for innhold og
skrapes rene og deretter vannes ut slik at
de kunne bruke dem for å lage pølser.
Hun husker at de dro tarmene mellom to
strikkepinner for å få de rene. Medisterfarsen ble malt av grisekjøtt på en håndkvern. Deretter ble det satt på pølsehorn
og laget pølser. Det samme skjedde med
innmaten som skulle brukes til innmatpølser.
Arthur likte syltelabber og derfor ble
disse lagt i saltlake og tatt fram i jula.
Syltelabbene ble spist sammen med lefse
og hjemmekinnet smør.
Under juleforberedelsene måtte alle
hjelpe til etter hva de kunne greie å gjøre.
Juleved ble sagd og hogd ekstra fin. Den
måtte var tørr og det var guttene som
sørget for dette.
Veden ble båret inn og stablet opp på
kjøkkenet for 1. dag jul skulle det ikke
hentes ved.
Det ble bakt vanlige julekaker til jul
6
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
som smultringer, krumkaker, sandkaker,
fattigmann, goro, tebrød og julekake.
Gina bakte også noen færre kaker som het
bordstabler med mandelfyll. Disse ble
bare tatt fram når de fikk besøk i jula.
På høsten, etter at åkeren var skåret,
ble hønene sluppet ut dit for at de skulle
spise korn som lå igjen på bakken. Da ble
eggeplommene gule. Disse eggene ble
pakket inn i papir og gjemt til julebaksten
for de gjorde julekakene gule og fine.
Juletreet var det som regel Trygve som
hentet og da var han ute i skogen hele
dagen. Trygve var svært nøye så han
brukte lang tid på å finne det ”rette” juletreet.
Det ble brygget øl til jul. Før ølbrygginga ble tretønna vasket med bruseloge –
kokt vann med bruse i – for å få den ren.
Øltønna ble sponset og ingen måtte røre
sponset for da ble ølet ødelagt.
På alle hyller i huset ble det satt på
blondekapper som var rene og nystrøkne.
Alle blomsterpottene ble dekorert med
krepp-papir og det ble laget ”tunger” i
øverste kanten.
Videre ble det lagt på en vevd løper på
kjøkkenbenken.
Denne hadde Gina
brodert og det sto: ” Når maten er bra da
er vi så glad”. Videre ble det hengt opp en
løper på veggen over kjøkkenbenken som
også Gina hadde vevd.
Ny voksduk ble lagt på bordet til jul. Da
måtte alle være forsiktige med knivene, så
de ikke skar merker i duken – den skulle
vare lenge.
Noen måtte bære vann slik at det holdt
litt utover i jula. De hadde ikke innlagt
strøm. Parafinlampene måtte pusses så de
skinte til jul – både beholderen som var av
messing og glasset.
Halmen i madrassene ble skiftet lille
juleaften. Dette kunne være en kald jobb
for halmen var i låven og her ble madrassene stappet med halm. Det ble skiftet til
rent sengetøy på alle sengene til jul. Om
vinteren ble det brukt halve ulltepper som
lakener, mens på sommeren ble det skiftet
til laken. Lakenene hadde tidligere vært
hvetemelsekker som var vasket og omsydd
til laken. Sekkene fikk hun av sin bror Ole
Andor som drev butikk på Togstad.
På juleaften ble gulvene ”blank skurte.”
Fjøsstellet måtte gjøres før juleaften
feiringen kunne begynne.
Julekvelden
Juleaften fikk dyra litt ekstra stell. De ble
foret med ”sørpe” – hakket halm med
vann og havremjøl. På juleaften fikk de mer mjøl enn
vanlig. De fikk også noe
mjøl som kaltes for ”Dernest” uten at hun husker
eller vet hva slags mjøl
dette var.
Juleneket ble satt opp på
låven juleaften. De hadde
hund og katter. Hunden som oftest harehund – ble
tatt inn om natta og fikk
være på kjøkkenet. Kattene
ble sluppet i fjøset hvor de
nok forsynte seg med rotter
og mus som det fantes nok
av der. På juleaftens
ettermiddag var det tid for
vask av barna. Det skjedde
ved at en balje med vaskevann ble satt foran
kammersovnen. Det ble
fyrt så det var godt og
varmt i rommet og deretter
ble de vasket.
Rene klær ble tatt på. De
hadde ikke noen fin stas å
ta på seg, men alle fikk rent
skift.
Juletreet hadde stearinlys og disse ble tent en liten
stund på juleaften. Her
måtte alle passe på så det ikke tok fyr. De
var veldig redde for åpen ild. Av
juletrepynt husker hun at de hadde spir i
r»
ngeflaen slik Gyda husker den.
toppen på juletreet. Noen få kuler og
ellers laget barna juletrepynt av glanset
papir – flettede julekurver og papirlenker.
Hun husker også at det ble kjøpt kjeks
med påklistrede glansbilder av engler som
ble hengt på juletreet. Det kunne nok
hende at det minket av disse før juletreet
ble høstet og kjeksene delt ut til barna.
Juletreet sto ofte ikke så lenge inne før det
begynte å miste barnålene.
På juleaften ca. kl. 1900 var de samlet
alle sammen rundt bordet på kjøkkenet Gina og Arthur og 8 barn – Arve, Per,
Johan, Inger, Trygve, Gyda, Ivar og Gerd
(Vesla).
Hun husker spesielt at Arthur hver juleaften når de satt rundt bordet, sa: ” Ja, vi
er da alle sammen i år også.” Bordplasseringa rundt bordet juleaften var den
samme hvert år. Bordet sto foran vinduet
mot låven. Arthur satt ved enden av bordet
med ryggen mot inngangsdøra. Så satt
etter tur Arve, Per og Johan på langsiden.
På hjørnet mot ovnen satt Gina for hun
satt ved bordet.På langsiden med ryggen
mot vinduet satt Ivar. Inger skulle hjelpe
Ivar med maten. Han var lenge yngste
mann ved bordet..
Så satt Trygve og Gyda deretter. Hun
husker at det var krangling om hvem av
dem som skulle sitte i midten på langsiden. Denne ble ertet for å være minst.
Dette ble av og til løst ved en av dem
satte seg tidlig til bordet for å slippe
plassen i midten.
Julekveldsmaten besto av poteter,
ribbe, medisterpølse, innmatpølse og
surkål. I tillegg var det lefse – hjemmebakt
selvfølgelig - og hjemmekinnet smør. Lefse
ble spist sammen med julematen. Videre
forteller hun at innmatpølse ikke var
barnas favorittpølse, men spiste man to
biter med medisterpølse, så måtte man
spise en bit med innmatpølse.
Drikke til julematen var hjemmebrygget øl. Dette ble kalt sirupsøl og ble
brygget en uke før juleaften på en liten
tretønne som sto i kjelleren. Tønna hadde
skulle ha kort vei til maten som skulle
serveres. På enden mot gangen satt Inger
og senere Gerd når hun ble så stor at hun
tappekran og det hendte nok at når en av
barna var i kjelleren før jul, så ble det
tappet litt øl og smakt uten at andre så det.
Det var selvfølgelig ikke anledning til
bare å drikke det man ønsket av ølet med
så mange som skulle ha og ølet var noe
alle likte godt. Det ble begrenset til to
glass til hver.
Det var ingen dessert på juleaften. Alle
ble så mette av julematen og det ble heller
ikke drukket kaffe eller spist kaker senere
på kvelden. Etter julemiddagen ble
tallerker og bestikk vasket opp og da var
alle slitne. Hun kan ikke huske at de gikk
rundt juletreet noen gang eller sang
julesanger. Det var ikke noen julepresanger de første årene som hun kan
huske fra.
Hun husker godt den første julepresangen hun fikk. Det var et lite etui
med speil og en liten kam. Med 7 søsken
var hun redd for at dette skulle bli ødelagt
og hun gjemte det godt slik at de andre
ikke kunne finne og bruke det.
Frukt hadde de ikke og det var heller
ikke vanlig. Eplene ble spist eller syltet når
de var modne på høsten, men på juleaften
fikk de hver sin appelsin. Da Arthur begynte å arbeide i Oslo som murer, hadde
han ofte med en pose med appelsiner når
han kom hjem i helgene.
Det var bare på høsten og først på
vinteren at det var appelsiner å få kjøpt.
Alle barna gledet seg til å legge seg juleaften, for da var det skiftet til ny halm i
madrassene og sengene var høye og myke.
Tidlig 1.dags morgen var det kaffe og
kaker på senga. Gina var tidlig oppe og
kokte kaffe. Alle barna fikk også kaffe
med melk i og kaker.
1. juledag måtte de være rolige og ikke
bråke. Det skulle være stille og rolig og
slik var det alle steder på den tiden.
Julefrokosten var senere på dagen –
etter fjøsstellet - ca. kl. 12. Da ble det
servert te, noe som var sjelden ellers i året.
Av pålegg ellers var det lefse, kokte egg og
hjemmekinnet smør. Videre var det laget
sylte og kjøttruller. Av oster kjøpte de
mysost og gauda ost på butikken på Togstad.
Under krigen var det ikke ost å få tak i
og da ble ostene laget hjemme. Det ble
kjøpt løype på apoteket til ystingen.
Det ble også bakt brød med ekstra godsaker i til jul. Hva som egentlig ble brukt i
brødet kan hun ikke huske, men brødene
var hvite og kunne minne om dagens loff.
Det er mulig det ikke var så mye grovt i
dem.
Tekst: Klaus Aasvangen
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
7
Dette
skjer:
Lyst til å bli med i kor?
I kirkene i nes har vi flere kor – både for barn og voksne. Har du lyst til å bli med i kor,
så møt opp på en av disse korene – eller du kan ta en telefon til en av kirkemusikerne.
Torsdager kl.19.30-21.30
Tirsdager kl.14.30
Onsdager kl.18.00-19.00
Torsdager kl.19.00-21.00
Annenhver tirsdag kl.17.00-18.30
Annenhver torsdag kl.17.00-18.30
Godt og blanda (voksen blandakor) i Fenstad kirkestue.
Skogsbærene (barnekor) på Skogbygda skole
Soul Children (10-16 år) i Årnes kirke
Årnes kirkekor i Årnes kirke
Familiekor på Neskollen skole
Familiekor på Auli skole
Gudstjenester
MØTEPLAN FOR ELVHAUG, FREDLY OG
KNATTEN MISJONSHUS
Desember 2012:
Fredag 14. kl. 19.00 Adventsmøte på Elvhaug.
Onsdag 26. kl. 18.00 Juletrefest på Fredly.
Januar 2013:
Onsdag 09. kl. 19.00 Knatten
Torsdag 10. kl. 19.00 Elvhaug med Kay Granli
Søndag 20. kl. 17.00 Knatten
Onsdag 23. kl. 19.00 Knatten
Søndag 27. kl. 19.00 Fredly med Thor Haug.
Februar:
Onsdag 06. kl. 19.00 Knatten
Møteuke på Knatten 12. – 17.februar med Kjell
Dahlene.
Onsdag 20. kl.19.00 Knatten
Søndag 24. kl. 19.00 Fredly med Kari Helene
Haugen
Mars:
Fredag 01. kl. 19.00 Elvhaugaften
Onsdag 06. kl. 19.00 Knatten
Torsdag 14. kl. 19.00 Elvhaug
Onsdag 20. kl. 19.00 Knatten
Palmesøndag 24. kl.19.00 Fredly
Skjærtorsdag møte på Knatten.
1.påskedag kl. 17.00 Knatten
SØNDAGSSKOLE PÅ FREDLY
Søndag 27.01, 24.02, 17.03, 28.04 og 26.05
kl.10.30 er det søndagsskole.
Kontaktperson Ida Rustad Istad, tlf. 414 23 499.
TIRSDAGSKLUBB PÅ ELVHAUG
Kl. 18.00 – 20.00 for 4. – 7. trinn.
15.01 på Elvhaug.
29.01 Allidrett på Fjellfoten skole
12.02 Aking på Huser gård
26.02 på Elvhaug
12.03 Allidrett på Fjellfoten skole
09.04 og 23.04 på Elvhaug.
Kontaktperson Anna-Marie Asdahl Laberget,
tlf. 913 30 924.
AULI MISJONSFORENING
har møte kl. 19.00 siste tirsdag i hver måned.
Kontaktperson Marit Gresbakken, tlf. 63 90 52 12.
MISJONSKLUBBENS KVINNEFORENING
har møte ca. 3. hver mandag hjemme
hos medlemmene. Kontaktperson
Ruth Granhaug 905 33 544.
MØTEPLAN FOR NORMISJON, ÅRNES
Møtene er på Misjonshuset onsdager kl. 19.00.
23.01, 06.02, 20.02, 06.03, 20.03, 03.04, 17.04,
08.05, 22.05 og 05.06.
Husk på møtene i bønn!
Med forbehold om endringer
Søndag 16. desember
3. søndag i adventstiden
Årnes kirke kl 18.00 Konsert ved
Nes bygdekor.
Udenes kirke kl 19.00 Lysmesse. Dåp
Ingeborgrud kirke kl 11.00 Gudstjeneste
med nattverd
Tirsdag 18. desember
Årnes kirke kl 18 Julekonsert med
elever fra Nes kulturskole.
Mandag 24. desember – Julaften
Årnes kirke kl 14. Gudstjeneste.
Årnes kirke kl 16 Gudstjeneste. Julespill
Auli kirke kl 13 Gudstjeneste.
Framtun og Auli skolekorps.
Auli kirke kl 14.30 Gudstjeneste
Klodsbodding kapell kl 16 Gudstjeneste
Nes kirke kl 16 Gudstjeneste.
Udenes kirke k 14 Gudstjeneste
Fenstad kirke kl 16. Gudstjeneste.
Laila M. Faane, sang. Vestsiden musikkorps.
Godt og blanda.
Ingeborgrud kirke kl 14.30. Gudstjeneste.
Skogbygda skolekorps. Skogsbærene.
Tirsdag 25. desember – Juledag
Årnes kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste.
Nattverd. Kirkekoret.
Auli kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste
med nattverd.
Nes kirke kl 11 Høytidsgudstjeneste
med nattverd.
Fenstad kirke kl 12 (Merk tida)
Høytidsgudstjeneste med nattverd.
Onsdag 26. desember
2. juledag/Stefanusdagen
Klodsbodding kapell kl 11
Høytidsgudstjeneste med nattverd.
Felles gudstjeneste for hele Nes.
Romsjulssøndag 30. desember
Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste med
dåp og nattverd.
Mandag 31.12.12 Nyttårsaften
Fenstad kirke kl 23.15 Midnattsmesse.
Felles gudstjeneste for hele Nes.
2013
Tirsdag 1. januar
Nyttårsdag/Jesu navnedag.
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd. Felles gudstjeneste for hele Nes.
Lørdag 5. januar
Nes kirke kl 16 Juletrefest for 4 åringene
NB! Juletrefesten er for 4 åringer i alle
menighetene i Nes.
8
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
Søndag 6. januar
Kristi åpenbaringsdag.
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Auli kirke kl 19 Sangkveld. Felles med
Betelkirken, Betania, Normisjon og
Årnes menighet.
Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd.
Juletrefest i Prestegården etter
gudstjenesten.
Fenstad kirkestue kl 16 Juletrefest for
hele familien.
Ingeborgrud kirke kl 11 Gudstjeneste
med nattverd.
Søndag 13. januar
2. søndag i åpenbaringstiden.
Årnes kirke kl 11. Gudstjeneste
med nattverd.
Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste
med nattverd.
Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste
med nattverd.
Søndag 20. januar
3. søndag i åpenbaringstiden
Årnes kirke kl 19 Temagudstjeneste.
Auli kirke kl 11 Gudstjeneste.
Søndag 27. januar
Såmannssøndagen
Årnes kirke kl 11 Familiegudstjeneste
Auli kirke kl 11 Misjonsgudstjeneste.
Deltagelse fra NLM.
Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste.
Ingeborgrud kirke kl 11 Gudstjeneste
med nattverd.
Søndag 3. februar
Kristi forklarelsesdag
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Auli kl 19 Sangkveld. Felles med
Betelkirken, Betania,Normisjon og Årnes
menighet.
Nes kirke kl 11 Familiegudstjeneste.
6 og 7 åringer spesielt invitert.
Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Søndag 10. februar
Fastelavnssøndag
Årnes kirke kl 13 Karnevalsgudstjenste
Auli kirke kl 11 Familiegudstjeneste.
Nes kirke kl 19 Konsert
Udenes kirke kl 11 Familiegudstjeneste
Fenstad kirke kl 19 Tomasmesse.
Godt og blanda deltar.
Ingeborgrud kirke kl 11 Familiegudstjeneste. Skogsbærene deltar.
Merk:
- Navn på de som holder gudstjenesten,
vil komme i gudstjenestelista i
Raumnes på lørdager.
- Etter gudstjenestene er det som oftest
kirkekaffe.
NYE GLIMT FRA TIDLIGERE
MENIGHETSBLAD
Odd Istad
I det forrige nummeret av NES-posten
skrev vi at det første nummeret kom ut
i 1968.
Dette er ikke helt riktig, da det ble utgitt et ”prøve-nummer” til jul i 1967.
I dette nummeret skriver Tor Bele
Schulstad under ”Hva vil vi med menighetsbladet?”
Dette skjer i kirkene i Nes 16.12.12 - 17.03.13
Onsdag 13. februar
Askeonsdag
Nes kirke kl 19 Fastegudstjeneste.
Søndag 17.februar – 1. søndag i fastetiden
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Auli kirke kl 13 Gudstjeneste med nattverd.
Søndag 24. februar
2. søndag i fastetiden
Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd.
Fenstad kirke kirke kl 13 Gudstjeneste.
Søndag 3. mars
3. søndag i fastetiden
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Auli kl 19 Sangkveld. Felles med
Betelkirken, Betania, Normisjon og Årnes
menighet.
Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd
Ingeborgrud kirke kl 11 Familiegudstjenste.
5 og 6 åringene spesielt invitert.
Skogsbærene deltar.
Søndag 10. mars
4. søndag i fastetiden
Årnes kirke kl 13 Familiegudstjeneste.
5 og 6 åringer er spesielt invitert.
Årnes kirke kl 18 Ungdomsgudstjeneste
Auli kirke kl 11 Temagudstjeneste.
Nes kirke kl 11 Gudstjeneste med nattverd.
Fenstad kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Søndag 17. mars
Maria budskapsdag
Årnes kirke kl 11 Gudstjeneste med
nattverd.
Udenes kirke kl 11 Gudstjeneste
Ingeborgrud kirkestue kl 18 Sangkveld
Nes fjellkirke (Nesbyen) kl 10 Gudstjeneste
for konfirmanter på skihelg.
Hvem var så Tor Bele Schulstad?
I menighetsbladet som kom ut i august
1969 – skriver Arne Brynjulvsrud bl.a.
”Skolestyrer på Østgård skole, Tor Bele
Schulstad skal nå flytte fra kommunen
og vi ønsker å rette en takk til han, for
det han har gjort for Nes Menighetsblad.
For det første var det han som holdt fast
ved tanken om å få bladet i gang og han
fikk dannet en redaksjonskomite og
takket være Schulstad kom bladet i
gang for snart 2 år siden.
Vi bør også takke Gud som gav ham
denne oppgaven.”
NES DIAKONAT
Konfirmantene trenger «vrakbiler»
Menighetsrådene har hatt valg på
medlemmer til Nes Diakonat, som
nå er på beina igjen, og disse er:
Eli Larsen, Nes
Vigdis Roaldstveit Rønning, Udenes
Arvid Sannerud, Ingeborgrud
Elisabeth Thorgersen, Auli
Øystein Trømborg, Årnes
Eva Våler, Fenstad
Konfirmantforberedelsene er godt i gang for de som skal konfirmeres til våren.
Det er også i år mange og varierte aktiviteter. Noen av konfirmantene har allerede
vært på leir på Hvaler, og mange ser frem til aktivitetsleirene til våren.
Også dette kullet får tilbud om ”mekkeleir”, og mange har vist sin interesse. Det er her
din gamle, utslitte bil kan bli svært nyttig. Har du skilter på din gamle bil ved årsskifte,
må du betale årsavgift for 2013. Derfor er tiden nå inne til å tenke gjennom om
konfirmantene kan få låne bilen på vei fra deg til bilopphoggeriet. Vi tilbyr å hente
bilen hjemme hos deg, lar konfirmantene skru på den, og bringer den til bilopphoggeriet for deg. Du får hele vrakpanten utbetalt. NB.: Bilen må være hel og må kunne
trilles på hjulene.
15. november hadde «det nye
diakonatet» sitt første møte.
Er dette interessant, så ta kontakt med leder Johny på tlf. 920 57 436 eller med
ungdomsleder på kirkekontoret.
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
9
Slekters gang f.o.m. 01.09.2012. – t.o.m. 30.11.2012
Årnes menighet
Døpte
Jonas Thøger-Andresen
Synne Eveline Nybakk
Oscar Matteus Skjærli
Kristin-Olivia Ervik
Sofus Arktander Fagerheim
William Savas Vonakis
Eira Indunsdatter Mortensen
Sanna Elise Heiborg Skjæret
Magnus Vaagan Simengård (Tretten kirke)
Viet:
Gurly Melby og Øystein Trømborg
Døde:
Rakel Tangerud
Terje Kagnes
Åse Karin Arnesen
John Aksel Hansen
Astrid Synnøve Kristiansen
Gunvor Irene Ringnes
Ruth Maria Tapio Johansen
Tor Gunnar Anderson
Rigmor Wolden
Michael Zefanias Brataas
Astrid Wærnes Svendsen
Arne Olav Bjørkås
Tore Eugen Paulsberg
Einar Bergseng
Bjørn Martinsen
Auli menighet
Døpte
Josefine Kvarsvik Jentoftsen
Mads Damstuen Bergsland
Eline Voll
Tilje Haukø-Hauger
Julie Berghøi
Anna-Mathea Moen Søberg
Johan Heiberg Weiby
Sigurd Ertsås-Mjøsund
Ariel Marie Sørensen Musiol
Romeo Renè Solli
Gloria Elise Dalvinn
Camilla Wallem Ongstad
Ludvig Aase Rasmussen
Adrian Unes
Viet:
Linda Allergot og Audun Skavern Aulie
Døde:
Asbjørn Inngjerdingen (Klodsbodding)
Per Askeland
Roar Adolf Aulie
Lillian Esther W.S. Eriksen
Kåre Sinkerud
Døde:
Eilert Trygve Bråthen
Anna Christine Munkerud
Fenstad menighet:
Nes menighet
Døpte
Sofie Johansen Kristoffersen
Adrian Unes
Viet:
Monica Renate Solberg og Odd Arne Jensen
Døde:
Sigmund Kvamme
Bjørn-Erik Trondsen
Else Marie Midtseim
Lea Kvamme
Ejvind Krarup Møller
Eva Baalsrud
Helga Andrea Vogstad
Randi Aamodt
Eivind Henrik Engen
Døpte
Astrid Alstad Boguist
Frøya Oppegaard-Mork
Tilde Sæterdal Børke
Johan Bredesen Holm
Linnea Bredesen
Fride Hvammen Skedsmo
Døde:
Anny Solveig Wåler
Jan-Christian Christiansen
Roar Inngjerdingen (Furuset kirke)
Anne Lise Bekkeli
Reidar Hansen
Ingeborg Holmen
Ingeborgrud menighet:
Døpte
Oliver Berger Dystland
Moa Nordby
Udenes menighet:
Døpte
Jonas Edseth Breiby
Leon Sormerud Breiby
Sindre Nebbenes Kilde
Gabriel Vollund-Wetterland
Susanne Thesen Brecke
Mathias Karlsen Eide
Døde:
Olaug Elfrida Husås
Kjell Rudseter
Kitty Togstadhagen
John Einar Opseth
Kirkevergen orienterer:
Kari Haukli
Utvidelse av Udenes kirkegård
Som mange sikkert har fått med seg,
er anleggsarbeidene med utvidelse av
Udenes kirkegård nå i gang. Entreprenøren startet 1. november i år og
skal være ferdig 1. oktober 2013.
Det vil være tilgjenglighet til
kirken og kirkegården i hele anleggsperioden, men stedet vil jo bære preg
av at det er arbeider der. Vi skal også
fornye vannpostene på den gamle
delen av kirkegården.
Så håper vi at folk er tolmodige i
anleggsperioden og vi ser frem til å
kunne ta i bruk den nye kirkegården
til neste år.
Litt om gravminner og plantefelt.
I forbindelse med nye graver settes
det gjerne opp nye gravminner med
10
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
plantefelt foran.
I kirkegårdsvedtektene er det
regler både for størrelse på gravminner og plantefelt.
Det som er særlig viktig når det
gjelder plantefelt er at det er anledning til å ramme inn med en flat
stenkant som flukter med terrenget
omkring. Det betyr at det ikke er
anledning til å legge løse steiner
rundt plantefeltet. Det er heller ikke
lov å plante utenfor plantefeltet/
gravminnet. Grunnen til at reglene er
slik, er at det skal være hensiktsmessige forhold for å drifte kirkegårdene
som for eksempel gressklipping.
Det settes opp mange nye
gravminner hvert år og mange gamle
gravminner fjernes.
Ved noen anledninger vil en
kunne pusse opp og bruke om igjen
et gammelt gravminne i stedet for å
kjøpe nytt. Vi har eksempler på at det
er gjort med svært godt resultat.
På den måten vil vi kunne beholde
mangfoldet av gravminner (både
gamle og nye) på kirkegårdene våre.
Ta gjerne kontakt med Kirkens kontorer for veiledning.
Urnenedsettelser
Vi har nå kjøpt tineovn for urnegraver. Det betyr at vi kan sette ned
urner hele året og de pårørende som
har mistet noen, trenger ikke å vente
til våren.
INTERVJU MED
Pål Thoresen
Kirkegårdsformannen
Først vil jeg få ønske deg velkommen
til stillingen som kirkegårdsarbeider/
kirketjener med leder- ansvar eller
kirkegårdsformann som også stillingen
blir kalt.
Jeg tror mange har sett frem til å få
en i denne stillingen, for det er mye
som skal holdes i orden rundt omkring
ved alle kirkene og kirkegårdene vi
har.
Jeg vet at du er 53 år gammel og at
du bor i Eidsvoll, men jeg vet lite om
din bakgrunn og hva du har jobbet
med før du begynte i denne stillingen,
nå i begynnelsen av september i år.
Kan du kort si litt om bakgrunnen
din og hva du har drevet med før?
Jeg kommer nå fra det private næringslivet som murer. Har tidligere jobbet i
Eidsvoll kommune i ca. 20 år. Jeg har
fagbrev som murer, feier og brannmann.
Hvorfor søkte du denne stillingen?
Jeg har drevet i byggebransjen i mange
år og ønsket meg noe annet å gjøre.
Og egentlig har jeg i lengre tid hatt
tanker om at en stilling innen kirken
var noe jeg kunne tenke meg før eller
senere og derfor søkte jeg.
Stillingen som jeg har er på bare 70%,
men behovet for en 100% stilling er
absolutt tilstede og det håper jeg at det
også blir.
Hva går egentlig jobben din som
kirkegårdsformann ut på?
Primært så går det ut på å tilrettelegge
arbeid for de andre kirkegårdsarbeiderne og selv å delta.
Det er mange bygg og store områder vi
har ansvaret for. Og vi har mange
kunder i løpet av ett år.
Har du hatt tid til å tenke på hvilke
områder du vil prioritere?
På vinters tid blir det forskjellig vedlikeholdsarbeid inne, men i sommerhalvåret er det utearealet som
prioriteres. Ønsker å legge forholdene
til rette, slik at alle blir fornøyd.
Har du en oppfordring til de som er på
kirkegårdene og steller graver?
Det er veldig viktig at de som steller
gravene sorterer avfallet riktig, slik at
det kommer i den containeren det skal.
Hvis vi skal sortere, kreves det en stilling til.
Odd Istad
KIRKENS KONTORER
Telefon: 63 91 12 80/82
Fax: 63 90 86 90
E-post: post@nes.kirker.net
Kirkens hjemmeside: Nes.kirker.net
Besøksadresse:Rådhusgata 9B, Årnes
Postadresse: Pb 205, 2151 Årnes
Kirkens kontorer har åpningstid
mandag til fredag kl 09.00 til 14.00.
Prester, organister, diakoner og ungdomsleder
treffes etter avtale.
Kirkegårdsarbeider/kirketjenesre kan treffes
mandag til fredag 07.30 til 15.15.
KIRKEVERGE
Kari Haukeli
Telefon: 63 91 12 81 – privat: 63 90 00 84
E-post: kirkeverge@nes.kirker.net
SEKRETÆRER
Karin Åsheim
Telefon: 63 91 12 80
E-pst: karin@nes.kirker.net
Torgun Nerbråten
Telefon: 63 91 12 82
E-post: torgun@nes.kirker.net
PRESTER
Liv B. Krohn-Hansen
Prost i Østre Romerike prosti
Telefon: 63 91 12 83 - Mobil: 907 38 416
E-post: prost@nes.kirker.net
Fredrik Larsen-Mehren
Sokneprest i Auli
Telefon: 63 91 12 87 - Mobil: 971 86 599
E-post: fredrik@nes.kirker.net
Merete Kavli
Sokneprest i Årnes
Telefon: 63 91 12 84
E-post: merete@nes.kirker.net
Eivind Johannessen
Sokneprest i Nes og Udenes
Telefon: 63 91 12 85 - Privat: 63 90 29 01
E-post: eivind@nes.kirker.net
Kjell Ellefsen
Sokneprest i Fenstad og Ingeborgrud
Telefon: 63 91 12 86 - Privat: 63 90 41 60
E-post: kjell@nes.kirker.net
Tor Tvedt
Vikarprest i Østre Romerike prosti
Telefon: 414 12 700
E-post: tor.tvedt@gmail.com
DIAKON
Øystein Nygaard
Soknediakon
Telefon 63 90 67 05/ 909 99 959
E-post: diakon@nes.kirker.net
KANTORER/ORGANIST/KIRKEMUSIKER
Keith Dennis
Kantor Årnes
Telefon: 63 91 12 88 – privat: 47 88 50 76
E-post: keith@nes.kirker.net
Odd Øystein Delbekk
Organist Auli
Telefon 63 91 12 88 – privat 909 77 605
E-post: delbekk@nes.kirker.net
Øyvind Sørum
Kirkemusiker Nes og Udenes
Telefon: 63 91 12 89 – privat: 975 05 918
E-post: oyvind@nes.kirker.net
Tone Åsheim Henriksen
Kantor Fenstad og Ingeborgrud
E-post: tone@nes.kirker.net
UNGDOMSLEDER
Lilly Renee Lauten
Telefon: 909 70 710
Elisabeth Amundsen Kjos
Menighetspedagog
Telefon: 917 18 938
E-post: eamundse@online.no
Marianthe Slavesen
Diakon medarbeider
Telefon: 928 51 151
KIRKEGÅRDARBEIDERE/KIRKETJENERE
Per Bjørndalen
Roger Karlsen
Stein Bråthen
Oddbjørn Kristensen
Gunn Monica Anstensen – Renholder
MENIGHETSRÅDENE/FELLESRÅDET
Årnes
Leder, Gurly Trømborg, tlf: 41 16 12 32
Auli
Leder, Knut Sinkerud, tlf: 41 14 85 45
Nes
Leder, Bente Nyerrød, tlf: 41 00 36 99
Udenes
Leder, Margrethe Steen Hernes, tlf: 47 62 93 11
Ingeborgrud
Leder, Ola Svennebye, tlf: 91 80 85 18
Fenstad
Leder, Jan Magne Hanstad, tlf: 91 65 95 00
Fellesrådet
Leder, Odd Istad, Auli, tlf: 90 15 37 24
Nestleder, Ola Svennebye, Ingeborgrud
Hans Jakob Bøhn, Nes
Per Hansen, Udenes
Sverre Rimstad, Fenstad
Svein Oscar Skjærli, Årnes
Eivind Johannessen er rep. fra prestene.
Lillian Hansen er kommunens representant.
NESPOSTEN
Redaktør Kjell Ellefsen
Telefon 63 91 12 86 /477 55 086
E-post: nesposten@nes.kirker.net
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
11
PÅ SYKKELBEKLEDNING
Årnes Sport as
Jernbanegata 17, ÅRNES - Tlf. 63 90 09 97
Åpent: Man-fre 9-17. Tor. 9-19. Lør 9-15.
Vil du følge med i det som skjer i bygda
du bor i må du lese lokalavisen!
TANNLEGENE
Eirik Lind
Angela Kriebel
Skolegt. 15A - 2150 Årnes
Telefon 63 91 18 14 - mandag – fredag 8-16
www.raumnes.no
Telehuset, 2150 Årnes
Telefon 63 90 01 07
Årnes: Telefon 63 85 44 40
www.aurskog-sparebank.no
Hovedkontor: 1920 Sørumsand - Tlf. 63 86 69 30
Filialer: Blaker - Tlf. 63 86 67 30, Auli - Tlf. 63 91 28 70
Vi arrangerer minnesamvær,
eller leverer mat til dine lokaler.
TANNTEKNIKER
Vi hjelper deg
å ta de rette valgene
www.sparebank1.no/arnes
Tlf 21 02 53 00 / 07040
SPAREBANKEN FOR MIDT-ROMERIKE
21 02 53 00
ENN-senteret
ÅRNES DENTAL A/S
Telefon 63 90 19 19
Pakkhusgata 1 C - 2150 Årnes
Besøk vår internettside:
www.alfatrafikkskole.no
ELKJØP ÅRNES
Ring oss på 62964660,
eller send oss en e-post
post@sanngrund.no
2164 Skogbygda
Markiseutsalget
i Skogbygda
tilbyr markiser
til rimelige priser
Ny adresse:
Nedre Hagavei 15 c
Telefon 63 90 05 55
Ring oss på 04800
A for Alltid åpent
– hele døgnet, alle dager.
Sven Bråthen Elkjøp AS, 2150 Årnes
Tlf: 63 90 77 00. Fax: 63 90 77 09
E-post: brathen@elkjop.no
RINGFOSS
MARKISER
Terje Lindstrøm
dnb.no
Lunder as
Vi yter alle tjenester i forbindelse
med begravelse og bisettelse.
Telefon: 908 35 302 / 63 90 51 16
www.lunder-as.no
Kommer hjem til samtale,
hvis det ønskes.
DEKKBARK
Besøk oss på
TRANSPORT - CONTAINERUTLEIE
www.nilsen-info.no
Frøyhov, 1929 Auli.
Her finnes oversikt over varer og
tjenester, gravmonumenter,
skiftepapirer, minneside
Lunsj, middag, møte, bankett,
brylluper, minnesamvær.
Velkommen til
Årnes Begravelsesbyrå
Nilsen as Etabl. 1947
Tlf. 63 90 07 70
TLF. 63 90 82 72
12
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
2150 Årnes - Telefon/Telefaks: 63 90 09 31
E-post: runnigaard@epost.no
E-post:
post@nilsengravferd.no
Barnas side
Hallo Venn
Den 31.okober samlet ca 35 karnevalsutkledde barn og mange voksne seg i
gymsalen på gamle Brårud skole til Hallo
Venn. Hallo Venn er et posotivt alternativ
til ungene i stedet for Halloween. Her fikk
ungene tilbud om mange aktiviteter som
blant annet ansiktsmaling, potetløp, marsmallowtårn, blyant i flasken, lykkehjul og
potetløp. På hver aktivitet fikk ungene
godteri. I tillegg hadde vi en liten kafe med
brus og pølser, kaffe og kaker. Vi hadde
Barnas side
mange frivillige voksne som stilte opp for
at ungene skulle få en positiv kveld. Hallo
Venn har fokus på vennskap og mottoet er:
Det du vil at andre skal gjøre mot deg skal
du gjøre mot dem.
Dette ble en meget vellykket kveld med
mange fornøyde barn og voksne. Vi vet
hva vi skal gjøre 31.oktober 2013 for dette
var kjempeartig for både store og små.
Lilly Lauten
Fargelegg jula
Juletrefest
Hei, nå er det snart jul. Kanskje har du lyst
til å fargelegge denne fine tegningen. Kan
du se hva det skal være? Det er helt riktig
at det er en tegning av Jesus som baby,
Maria og Josef. De er mammaen og
pappaen til Jesus. Du ser sikkert at det er
noen sauer der og noen menn som passer på
sauene. Øverst er det en stor stjerne. Kanskje
kan du tegne noen små stjerner også. Du
kan lese hele fortellingen om da Jesus ble
født i bibelen. Vi kaller det Juleevangeliet og
det står i Lukas kapittel 2 vers 1-20.
Årnes menighet
holdes på Misjonshuset 4. juledag,
fredag 28.12. kl. 17.
Velkommen!
Auli
Det blir søndagsskole-juletrefest
på Fredly fredag 21.12. kl 18.
Vi går rundt juletreet. Det blir
bevertning og overraskelser for
barna.
Velkommen!
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
13
Konfirmant-weekend
12-14. oktober dro 84 konfirmanter på konfirmantleir til
Hvaler. Vi var på ei øy ute i
havgapet. På leiren hadde vi
både fotballcup og sporleik.
Den første kvelden var det
lederne som sto for underholdningen mens lørdagskvelden
var konfirmantenes kveld.
Begge kveldene ble det fortalt
skumle spøkelseshistorier og
hverken konfirmantene eller
lederne var så høye i hatten da
de gikk ut igjen i mørket
etterpå.
Rett før sengetid hver kveld var det andakt
og på lørdagen jobbet konfirmantene med
temaet: Hvem er Jesus? Vi trente på det å
slå opp i Bibelen og lese hvordan Jesus
møtte Sakeus.
I løpet av helgen ble det mange turer i
mørket både med og uten lommelykt og
om dagen var det soling på brygga og oppdagelsesferd på øya. På søndagen var det
gudstjeneste før konfirmanten ble kjørt
med båt tilbake igjen til fastlandet.
Maxikalender 2013
JANUAR
22. kl. 18-21 Bowlingkveld på
Jessheim. Evt egenandel.
Kontakt Lilly.
29. kl. 18-21 Aking på Auli.
I Årnes kirke vist det ikke er snø.
FEBRUAR
5. kl. 18-21 Nes kirke.
19. kl. 18-21 Årnes kirke.
Fra venstre: Mari Sundvoll Moe, Cecilie Kjær, Malin Iselin Kolstad og Vibeke Emilsen.
Alle konfirmantene i Nes er med på en
leir dette skoleåret. Etter jul blir det skiweekend, mekkeleir og friluftsleir. Det er
konfirmantene som selv velger hvilken leir
de vil dra på. På leirene møter de både konfirmanter fra de andre menighetene i Nes
og fjorårskonfirmanter og andre ung-
dommer som er med som ledere.
På bildet ser vi konfirmanter klare til
kjøre med båten igjen.
Hva ungdommene selv synes om weekend og konfirmanttida ser vi av diktene
nedenfor:
Fredrik Larsen Mehren
Den riktige vei for meg (gruppe 4) Konfirmanter skal vi være (gruppe 5)
Vi koser oss som konfirmanter i år.
Vi lærer at mellom himmel og jord
er det ikke bare mennesker som bor.
Hvis du er lei,
så er alltid Gud der for deg.
Til Hvaler vi dro
for å høre om vår tro.
Vi gleder oss til året hvor
vi får høre at på grunn av deg
er vi på riktig vei.
Konfirmanter skal vi være.
Vi har mye vi skal lære.
Her har vi mange venner
og mange vi ikke kjenner.
Nå skal vi holde hender
og kjærligheten brenner.
Konfirmanttiden er god,
sammen skal vi tro.
Vi utfører alle
typer byggeoppdrag!
-fornøyde bileiere
2166 Oppaker tlf 63901
63901111
111
www.bilsenteretr2.no
www.bilsenteretr2.no
MARS
5. kl. 19-21 Fenstad kirkestue.
26. kl. 19-21 Årnes kirke
APRIL
2. kl. 18-21 Fenstad kirkestue
forberedelse mekkehelg
9. kl. 18-21 Fenstad kirkestue
forberedelse mekkehelg
19-21. kl. 19 Er det mekkehelg.
23. kl. 18-21 Fenstad kirkestue.
14
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
Tlf. 63 91 01 23
post@eide-entr.no
SKOTØIMAGASINET Årnes
Jernbanegata, Årnes
Telefon: 63 91 15 50
Åpent: 10-18. Tor 10-19. Lør 10-16
Fra litteraturen tar vi med følgende til å tenke over nå i advent.
Adventstidens to «portvakter»
I adventstiden ser du trolig fram til alt det
fine du skal få oppleve i julen: stemning,
fellesskap, idyllen ved krybben. Men adventstid er så mye mer enn det. Du venter på noen
som skal komme deg enda nærmere enn du
er deg selv.
I adventstiden peker kirken på to skikkelser,
som hver på sin måte, lærer oss hvordan vi
skal vente. Advent er som en port du må gå
gjennom for å komme til julens helligdom.
Porten er flankert av to skikkelser som
holder vakt over helligdommen og som spør
deg hvorfor du vil inn. De forteller deg
hvordan du kan komme inn.
De to skikkelsene er svært ulike. Den ene er
stor og sterk, en mann kledd i kamelhår.
Men på tross av sin storhet, vil denne
mannen ikke være noe annet enn en mann
som roper i ødemarken: «Rydd vei for
Herren».
Den andre er en forsvarsløs kvinne som
venter barn. Hun roper ikke. Hun er taus,
helt fokusert på det som skjer inni henne.
Hun hvisker bare: «Jeg er Herrens tjenerinne».
Begge vet hvem de venter på. De venter ikke
på bedre tider, på hyggelige og stemningsfulle opplevelser. De venter på Gud og de vet
at ingenting kan hindre hans komme hvis de
er åpne og rede til å ta i mot ham.
Vår Far i himmelen!
Fra 1. søndag i advent tas de nye lokale ordningene for gudstjenestene i bruk. Det siste året
har det i menighetene i Nes vært arbeidet mye
med de nye ordningene for gudstjenestene. Nå
har alle menighetene fått godkjent sine forslag
av Biskopen, og dermed tas de nye ordningene i
bruk.
Alle menighetene har gått inn for ny variant av
Fader vår, eller Vår Far i himmelen – som det nå
heter. Det har vært diskusjoner i menighetene
om dette skifte, men avgjørende for
menighetene har vært å følge den nye bibeloversettelsen (2011). I lengden ville det bli for
vanskelig med en utgave i bibelen og en annen
utgave i kirkene. Den nye utgaven vil nå også bli
gjeldene i de kirkelige handlingene – både vielse
og begravelser. Slik lyder det nye Fader vår – eller
hva skal vi kalle det nå? Fader vår er innarbeidet
som et begrep.
Kjell Ellefsen
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden
slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i evighet.
Amen.
av Wilfrid Stinissen, karmelittbroder
Vet du også hvem du venter på og er sikker
på at han kommer, da feirer du advent på
rett vis!
(Wilfrid Stinissen, oversatt av Aslaug Espe)
Ett er nødvendig –
her i denne vår
verden av husville og heimløse
Å TA BOLIG I SEG SELV
Gå inn i mørket
pusse støvet av lampen
Slik at menneskene på veiene
kan skimte lys i dine bebodde øyne.
Hans Børli
Juleverksted i
Fenstad kirkestue
Lørdag
15. desember
fra klokken
12.00 til
17.00 er det
juleverksted
for store
og små i
hele Nes i
Fenstad
kirkestue.
Samtidig med juleverkstedet
er det AGENTTREFF.
Julekrybben er borte og
agentene har tatt saken.
Agentene er barn i alderen
8-10 år fra hele Nes.
Dette blir en fin dag i
Fenstad med mye aktivitet,
juleevangeliet, julesanger,
risgrøt, pepperkaker,
rød saft og gløgg. Er vi heldig,
og det er vi nok, så er krybben
på plass når vi går hjem blant
små og store hyrder og
engler….
Ta med deg familien din og
kom.
Vi gleder oss til å møte dere.
Velkommen!
Duarn
Innsamling til nytt gulvteppe
Duarn på Fenstad kirkestue starter opp
igjen onsdag 23. januar kl. 11-13 med
vanlig program – besøk av en gjest,
sang og musikk, prestens 5-minutter
+ sunn og nærende mat i rikelige
mengder.
Velkommen til formiddagstreff
på kirkestua!
Før jul ble det sendt ut giro til alle husstandene med oppfordring om å gi en gave til nytt gulvteppe i Fenstad kirke.
Torsdagkaffen starter opp
Det er ikke for sent å gi din gave! Har du mistet giroen
igjen i Ingeborgrud kirkestue,
så kan du gi din gave til konto 1619.07.15012 til
torsdag 24. januar kl. 16-19.
Fenstad menighet, v/Egil Riiser,
Holtergrenda 92, 2170 Fenstad.
Bli med å gi Fenstad kirke et nytt gulvteppe!
Fenstad menighetsråd
Ingeborgrud
menighet
NES-POSTEN NR. 4 – 2012
15
Udenes og Udenes sett fra Glommas østre bredd.
D
Tett på
Kristian Udnes
en første snøen har falt og jeg kjører
nedover veien til Udenes kirke. Litt
kjølig, men hvitt og vakkert. Kristian tar
imot i døra. Han og Mary ønsker velkommen inn i varmen. Vaffellukt og lun
atmosfære. Vi har mye å snakke om og vi
snakker lenge spesielt om livet på bygda,
om interesser, om kirka og om livet
generelt.
Du er en person som lar deg engasjere i
samfunnsutviklingen, Kristian. Hva fikk deg
til å engasjere deg for kirka vår?
V
i har alltid bodd ved kjerka. Til tross
for den nære beliggenheten er det ikke
alltid gitt å ha vært interessert i kjerkas
indre liv. Jubileumskomiteen gav et større
perspektiv på hva den har betydd for folks
hverdagsliv i flere hundre år. Og nå har det
vært artig å få være med å jobbe med
kirkegårdsutvidelsen. En møter mange
flinke folk som øker ens bevissthet og
betyr noe for ens egen utvikling. Og det er
spennende med ei aktiv, levende kjerke.
Alminneliggjøring er så viktig. Kanskje vi
hadde litt vel mye respekt for autoritetene
tidligere? Helligdom er et stort ord.
Kristian tar et siste overblikk før gullkonfirmantene kommer.
V
i har kjent hverandre noen år, Kristian
og jeg. Vi har samarbeidet i forskjellige
sammenhenger. Først møttes vi i Hvamsrevyen. Kristian var den lune, alvorlige
gjøgleren. Han som alltid hadde noen
velmenende ord til medspillere, men også
en som kastet kritiske skråblikk på våre
prestasjoner. Seinere var vi blant stifterne
av Nes Revy- og Amatørteater. Du verden
så mange hyggelige og muntre minner vi
deler derfra. I et revynummer var Kristian
slangen i paradis, mens undertegnede var
Eva. Det var en fabel rundt det politiske liv
som den gangen utspilte seg i kommunen.
S
einere møttes vi igjen i komiteen som
planla og gjennomførte 300-årsjubileet
for Udenes kirke. Kristian har også i den
seineste tida vært med i gruppa som planla
utvidelsen av kirkegården, og vi møter
ham ofte som kirkevert.
T
vil og tru henger sammen. Skal vi ha ei
åpen folkekjerke, kreves det lav
terskel. Vi må ta vare på alle, både de som
er i den indre sirkel og vi må trekke inn
flere enn de som til vanlig går der. Ved å
styrke vår egen tru, kan vi lettere tolerere
andres tru og meninger. Folk flest trenger
ei alminnelig kjerke. Og hva er egentlig
tru? For meg er trua det jeg opplever hver
dag. Gudstrua skal gi oss et godt liv, tenker
jeg.
En gang spilte du klovn på revyscenen. Jeg
husker du så gjerne ville ha med det
nummeret. Hvorfor det?
V
i er vel alle klovner på verdens scene.
Klovnen smiler selv om livet er vanskelig. Han gråter når det er naturlig. Han
er kanskje mer ”levende” enn vi vil ha det
til. Dessuten er ”Send in the Clowns” en
vakker melodi.
Prøysen har mange gode formuleringer om
hverdagsmennesket og livet. I ei av visene sine
sier han at arbe’ skjemmer ingen”. Kan du
knytte noen ord til det?
J
eg mener at det er viktig å få gjøre det en
er god til. En jobber bedre når en kan
noe og når jobben er lystbetont. Prøysen
prater mye om å arbeide med dyr. Det er
ikke alltid så lett jobbe med mennesker…
E
n klok person sa at ”du kan bli hva du
vil, bare du gjør en god jobb”. Det er
viktig å gjøre sitt beste når en har tatt på
seg et oppdrag. Ellers mener jeg at man
skal ta på seg å gjøre det som samfunnet
mener en rår med, og det som en sjøl
mener en får til. Samfunnsengasjement er
viktig. Det er vanskelig å leve historieløs,
og en bør følge med på samfunnsutviklingen.
O
g så tenker jeg at det viktig å bety noe
for noen. Alle har behov for å bety noe
for noen… Også i arbeidet sitt.
Julekveldsvisa til Prøysen setter stemning for
mange. Gleder du deg til jul?
J
a, til ei stille høytid hvor en har tid å
være sammen med familien og tid til
ettertanke. Stemningen som Prøysen formidler om både jordmor Matja og stjerna
som gir håp for framtida, er så virkelighetsnær. Stjerna som ledet de vise menn
og Matja som tar imot ungene er sjølve
framtida. Akkurat som i visa syns jeg at
jula gjenspeiler gleden i juleevangeliet og
viser oss vei inn framtida.
S
om bonde tenkte jeg også at jula var ei
spesiell høytid. Jeg gav litt ekstra til
dyra og strødde godt for dem på julekvelden.
J
eg trives mindre med den kommersielle
delen av jula. Vår generasjon må vel ta
sin del av den utviklinga. Hver og en må
reversere det en syns har gått for langt og
feire jul slik en sjøl mener det er riktig.
Elsa Nysveen