Utålmodig etter ny jobb - Senter for seniorpolitikk
nr. 5 - oktober 2010 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Rolf Hansen er uvant med å ha så god tid. (Foto Tom Melby) Utålmodig etter ny jobb Rolf Hansen (56) i Bødø er litt utålmodig etter å komme i gang igjen. På grunn av nedbemanning måtte han nylig slutte i virksomheten han begynte i for 39 år siden. – Det er viktig at han presenterer seg som en erfaren arbeidstaker når han nå søker nye jobber. Sjansen er større for at han vil bli i en ny jobb i minst ti år framover sammenlignet med en på 30 år. De yngre er det større sjanse for at bytter jobb igjen i løpet tre til fem år, sier Erik Dalen, direktør i Synovate som utarbeider det årlige Norsk seniorpolitisk barometer for Senter for seniorpolitikk. Barometeret viser at norske ledere i større grad vurderer å innkalle arbeidstakere til intervju når de Hold deg oppdatert om seniorpolitikk Bestill SSPs nyhetsbrev på e-post: www.seniorpolitikk.no/informasjon/nyhetsbrev har minst ti år igjen i arbeidslivet, framfor dem med kortere tid. Tall fra NAV viser at mulighetene bør være gode. – Av de 50-59-åringene som var arbeidsledige i januar i år, er 69 prosent tilbake i jobb seks måneder senere. Dette er en høyere andel enn i andre aldersgrupper, sier rådgiver Johannes Sørbø i NAV. Se side 2, 4, 5 og 6. Norsk seniorpolitisk barometer 2010 www.seniorpolitikk.no/fakta/statistikk 2 1 Smilerynker: Unge og eldre Jeg tar en stappfull buss til og fra jobben hver dag, og etter 25 år jeg blitt svært god på passasjerstrategi. Det handler om å bane seg vei til en ståplass halvveis mellom midtre og bakre utgangsdør. Der kan jeg holde meg fast i en stang og lese avisen min til en annen fast reisende skal gå av og overlater sin plass til meg. Men, her om dagen var det en ung kvinne med hvit hijab som reiste seg for meg og sa: «Vær så god sitt!» Min første tanke var selvfølgelig at nå ser jeg sååå gammel ut. I stedet for å bli sur, smilte jeg, takket henne og sa det var hyggelig gjort, men at jeg tross alt baaare er 56 år og at jeg fint kunne klart å stå. «Det så så vanskelig ut å stå og lese den avisen», sa hun diplomatisk. På bussen hjem den samme dagen endte jeg i baksetet ved siden av en gutt og ei jente som jeg antar går siste året på videregående. Plutselig hører jeg henne si: «Det var så trist å se Einar Lunde for siste gang på TV i går. Han er så kul og har gjort så mye spennende». Gutten svarer: «Jeg tror det er jævlig kjedelig å være pensjonist, så jeg håper han klarer å finne på noe kult likevel!» Lunde er bare 70, så det håper og tror jeg også. Tora Herud th@seniorpolitikk.no «Det er klart at i kunnskapsintensive yrker er det ingen grunn til å gi seg ved fylte 60, 62, 65 eller 67 år, snarere tvert imot.» Paul Chaffey, adm. direktør i Abelia Arbeidsledigheten blant eldre arbeidstakere er lav, men når én over 60 år først blir ledig, tar det lengre tid før hun eller han kommer seg tilbake til jobb. Hvorfor tror du det er slik? – Jeg tør nesten ikke spekulere i årsaken, men det kan jo ha noe med at mange arbeidsgivere er skeptiske til å ansette eldre arbeidstakere. Det har de ingen grunn til. 2 Folketrygdloven sier at det kan ytes dagpenger til arbeidsledige fra fylte 64 år og uavbrutt fram til fylte 67 år, men denne ordningen foreslår regjeringen å fjerne fra 1. januar 2011. Begrunnelsen er at: «Eldre bør ikke gjennom særregler stimuleres til å tilpasse seg passive ytelser før pensjoneringsalder». Er dette riktig eller galt? – Jeg er enig i at det ikke burde være slike særregler for seniorer. 3 Hva er det viktigste ledere kan gjøre for holde på eldre medarbeidere? spørsmål om seniorpolitikk – Fleksibilitet tror jeg er helt avgjørende. Pluss å behandle eldre medarbeidere som en ressurs, ikke en potensiell belastning. 4 Er det noe ledere bør være spesielt oppmerksomme på når de får søknader fra eldre arbeidssøkere? Norsk seniorpolitisk barometer 2010: Rekordhøy arbeidsglede Ingen trives bedre i jobben enn arbeidstakere i 60-årene. Det viser årets resultat av Norsk seniorpolitisk barometer, der åtte av ti eldre arbeidstakere svarer at de alltid gleder seg til å gå på jobben. F or to år siden svarte 73 prosent av arbeidstakere som er 60 år og eldre at de alltid gledet seg til å gå på jobben. I år er denne andelen økt med hele ti prosentpoeng, og er det høyeste resultatet for aldersgruppen noensinne. – Arbeidsglede er en forutsetning for at eldre arbeidstakere velger å fortsette i jobben. Skal vi lykkes med å nå målet om at flere skal jobbe lengre, holder det ikke bare å snakke om økonomi. Til syvende og sist handler fortsatt deltakelse i yrkeslivet om livskvalitet, sier direktør i Senter for seniorpolitikk, Kari Østerud. Mestrer arbeidet best Totalt svarer 68 prosent av de spurte arbeidstakerne at de alltid gleder seg til å gå på jobben. Resultatet er omtrent på linje med tidligere år. Spesielt arbeids takere med lederansvar gleder seg over arbeidet. Blant toppledere og mellomledere er det henholdsvis 81 og 71 prosent som svarer at de alltid gleder seg. Totalt er det kun fire prosent som svarer at de sjelden eller aldri gleder seg til arbeidsdagen. Norsk seniorpolitisk barometer viser videre at eldre arbeidstakere ikke kommer 3 5 Hva er det viktigste arbeidstakere over 50 år kan gjøre for å få en lang yrkeskarriere? – Ha et yrke de trives med, passe på seg selv, for eksempel trene litt for å unngå belastningsskader, og forsøke å jobbe med den friske delen i stedet for å fokusere på å være hjemme med den syke delen. 6 Torbjørn Røe Isaksen (32) Stilling: Stortingsrepresentant Høyre Arbeids- og sosialkomiteen (Foto Høyre) – Nei, egentlig ikke. De bør først og fremst se på kompetanse og erfaring, og til hvordan vedkommende vil passe inn på laget man har på arbeidsplassen. Fleksibilitet er kanskje litt viktigere for mange seniorer enn andre, men i utgangspunktet burde ledere alltid forsøke å legge opp arbeidet slik at de ansatte trives og vil fortsette. Hvilke råd vil du gi en person som har sendt mange jobbsøknader uten å få napp? – Det må du nesten spørre noen andre om. Som politiker er jeg ikke kvalifisert til å gi folk jobbsøkertips. 7 Regjeringen ønsker å stimulere til at folk tar mer utdanning og står lenger i arbeid. Er det ikke da et paradoks at nettopp disse får høyere skatt som pensjonister? – Jo, det er et paradoks. Og utdanning blir også i for liten grad belønnet gjennom pensjonssystemet. 8 Hvilke fordeler kan en virksomhet ha av god alderssammensetning? – Folk har forskjellig kompetanse og egenskaper. Mange seniorer har erfaring og kunnskap som en del unge kanskje mangler. Jeg tror mangfold skaper godt lagarbeid. 9 Hva må til å for å få flere godt voksne til ta etter- og videreutdanning? – En skikkelig etterutdanningsreform, pluss, selvfølgelig, arbeidsgivere som er villige til å gi både tid og noen økonomiske midler til etterutdanning. Av Tora Herud ANDRE VIKTIGE FUNN n Oppfatningen av hvor gammel en «senior» er skiller seg stort mellom bransjer. En industri arbeider regnes som «senior» når vedkommende er 53 år gammel. Til sammenligning er en helsearbeider 57 år gammel når vedkommende regnes som «senior». n Grensen for å regnes som «senior» i det pri- vate næringslivet er i gjennomsnitt 54,9 år. Til sammenligning er grensen i statlig sektor 55,4 år og i kommunal sektor 57,6 år. n Personer som norske ledere regner som eldre» i arbeidslivet blir stadig eldre. I gjennom« snitt regnes en person på 55,6 år som «eldre». Dette er ett år høyere enn holdningen var i 2009 og hele fire år høyere enn i 2004. Norsk seniorpolitisk barometer kartlegger hold ninger på det seniorpolitiske området i arbeids livet og hvordan disse endrer seg over tid. Undersøkelsen er utført av Synovate på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP). 1000 yrkesaktive og ca 850 bedriftsledere deltar. seniorpolitikk.no/fakta/ statistikk Fra venstre Kari Østerud, direktør i SSP, Erik Dalen, direktør i Synovate og Per Erik Solem, forsker i NOVA. (Foto SSP) til kort i forhold til arbeidsoppgavene. Seks av ti i gruppen 60 år og eldre mener de mestrer arbeidsoppgavene meget godt, og ingen andre aldersgrupper har like høy andel. – Eldre arbeidstakere representerer høy verdi og nødvendig kompetanse. De er også en mer stabil arbeidskraft enn de yngre. Eldre fungerer godt i jobben og opplevelsen av mestring og stor arbeidsglede er uttrykk for dette, sier Østerud. Trivselen til eldre arbeidstakere synes også å påvirke deres planlagte pensjonsalder. Barometeret viser at over halvparten av befolkningen ønsker å fortsette i jobben også etter at de har nådd pensjonsalderen. De siste fire årene har andelen eldre (60 år og eldre) som ønsker å jobbe etter at de får rett til pensjon økt fra 56 til 75 prosent. 4 Etter Rolf Hansen fikk altfor god tid, trener han fire dager i uken. (Foto Tom Melby) Søker ny jobb 39 år etter at Rolf Hansen (56) i Bodø gikk fra ungdomsskolen til sin første jobb, er han jobbsøker på nytt. Tiden mellom søknadene fyller han med trening på helsestudio. Den neste arbeidsgiveren skal i hvert fall få en mann i form. Av Tora Herud D et er gått litt over to måneder siden Rolf Hansen måtte slutte i den gamle jobben i IT-bransjen på grunn av nedbemanning. Da fikk han en sluttpakke, som består av lønn i 16 måneder og kurs og coaching i regi av bemanningsselskapet Right Management. På webinar hjemmefra – Kurset var et såkalt «webinar» der jeg satt hjemme og hadde møter via web og telefon med kursleder i Stavanger og 4-6 deltakere andre steder i landet. Kurset gikk over to slike møter per uke i 5-6 uker. I tillegg til kurset dekker tidligere arbeidsgiver 25 timer med coach, som følger meg opp. Hun hjelper meg blant annet med å sette opp CV, noe jeg aldri har hatt behov for før, sier Hansen. Innholdet på webinaret var: n n n n n n n Introduksjon Bevisstgjøring og kartlegging CV-utvikling Markedsarbeid Kvalitetssikring av CV Intervju og forhandlinger Personlighetstest Kontakten med Nav Nav inviterte Rolf Hansen til et møte klokka ni om morgenen en måned etter at han sluttet. – Å stå i kø utenfor hos Nav minnet meg om russisk brødkø. Saksbehandleren kom kvart over ni og møtet varte i 30 minutter. Det handlet mest om mine personopplysninger, og hva de eventuelt kunne tilby, hvis det ikke gikk rette veien. Ellers foretar ikke NAV seg noe før det er gått en tre måneders tid, sier han. Men Hansen begynte å søke jobb samme dag som han fikk med beskjeden om at han måtte slutte, en måned før siste arbeidsdag. – Jeg har søkt annonserte jobber, kontaktet bedrifter og registrert CV-en min hos Nav. Jeg skal også registrere CV-en hos vikarbyråer. I tillegg har jeg begynt å trene og går på helsestudio fire dager i uken for å få tiden til gå. Ellers snakker jeg med alle jeg møter om at jeg ser etter ny jobb, men så langt er det ingen napp, sier Rolf Hansen utålmodig. Les mer på seniorpolitikk.no – Målet er å få folk i arbeid – Vi gir arbeidssøkere veiledning ut fra den enkeltes situasjon, der de er, og i forhold til arbeidsmarkedet. Seniorer har de samme rettighetene og pliktene som andre, sier May Britt Christoffersen, seksjonssjef i NAV fagstab tjenester. 5 CV på nett: For jobbsøkere født i går? Utdanningssystemene endres. Høy skoler blir universiteter. Fagskoler blir høyskoler. Cand. mag. er forlengst blitt bachelor. Og hva er nå et fordums grunnfag? De fleste CV-systemene på nett tar heldigvis høyde for denne utviklingen. Men ikke alle. Av Astri Vannebo D e elektroniske CV-systemene jeg har testet, fungerer greit både på FINN, NAV, JobbNorge, Stepstone og Easycruit. Litt småplukk her og der, men i hovedsak tilfredsstillende. CV-en til rekrutteringssystemet HR Manager, som blant andre Kreftforeningen benytter, opplevde jeg som litt tynn, men mange oppdragsgivere foretrekker kanskje litt kortere info i første omgang. Til gjengjeld kunne jeg legge ved min egen CV. Mange seniorer, også jeg, har multi kompentanse. Ved bare én opsjon på nedtrekksmenyen for utdanning, som i HR Managers system, må jeg foreta et valg. Presenterer jeg meg som journalist? Eller ved min Master of Management? Vinneren i klassen blir – for meg som CV-eier – systemet WebCruiter. Annet, annet og annet Den underligste opplevelsen var møtet – det første elektroniske møtet – med rekrutteringsbyrået «Hammer & Hanborg», hvor jeg støtte på et elektronisk CV-system som ikke ga meg rom for å registrere hele fem av mine seks høyere utdanninger med deres rette navn. Mitt ferskeste tilskudd på utdanningsporte føljen – en «Master of Management» fra BI i 2007 – utgjorde det hederlige unntaket. Sekretærskolen fra Oslo Handelsgymnas i 1971, et grunnfag i musikk fra 1973 og lærerskolen i Trondheim fra 1975 hadde systemet derimot ikke noen opsjon for i nedtrekksmenyen. Jeg måtte velge TEST En tankevekkende øvelse Astri Vannebo (59) har på oppdrag for seniorpolitikk.no testet CV-systemer, dels innenfor ulike rekrutteringsbyråer og dels systemer benyttet av organisasjoner som selv tar seg av rekruttering av nye medarbeidere. Valgene foretok hun selv, ut fra hva som framsto som mest tilgjengelig og/eller attraktivt for henne, i sin rolle som senior og frilansjournalist. «annet». Det meste kom følgelig ut på CV-en som «annet». Det samme gjorde et par senere utdanningstilskudd, etter at jeg hadde vært ute i arbeidslivet noen år. En halvårsenhet i mediekunnskap, et deltidsstudium i regi av Folkeuniversitetet i Oslo og Høgskolen i Volda, kom ut som «annet». Det gjorde også mine to studieår ved daværende Norsk Journalisthøgskole, hvor jeg ble uteksaminert i 1984. «Hammer og Hanborg» er et rekrutteringsbyrå som har spesialisert seg på feltene kommunikasjon, informasjon og markedsføring, og som også ofte bistår bedrifter med mer tidsbegrensede oppdrag. I utganspunktet ganske så relevant for undertegnede; en frilanser med journalistikk, språk, tekst og kommunikasjon i hjertet av kjernekompetansen. Hadde jeg unnlatt å gå løs på masteren i 2004, hadde min CV kun vist «annet» hva utdanning angår. Ønsker de kanskje ikke seniorer i sin midte? – Rom for forbedringer – Vi har ingen ønsker om å holde senior ene utenfor og anser overhodet ikke tid ligere utdanninger som utdatert kompetanse, understreker Trine Larsen i «Hammer & Hanborg», og framhever, at selv om enkelte utdanninger bare framgår som «annet» i overskriften, vil kandidaten jo kunne skrive mer utfyllende i kommentarfeltet under. For henne, som rekrutterer, har dette ikke vært noen problemstilling, siden hun alltid setter seg grundig inn i alle kandidatenes samlede kompetanse. «Hammer & Hanborg» benytter CVsystemet webtemp, som er utviklet over en periode på seksten år. Saken fortsetter på neste side 6 – Det funker fint for oss, og vi anser stadig dette som det beste, sier hun. – Et annet problem jeg støtte på, som CV-eier, var at den ferskeste utdanningen og arbeidserfaringen la seg nederst i listen, til tross for at alle CV-råd tilsier at en skal angi ferskvarene øverst. Hos dere legger det seg automatisk helt motsatt. Hvorfor? – Dette er heller ikke noe problem for oss. Når vi tar opp CV-ene her hos oss, snus rekkefølgen, slik at de ferskeste elementene alltid kommer øverst. – Dere mangler også den funksjonen som alle de andre i testgruppen min har, nemlig den at kandidaten selv kan sjekke, via en egen funksjonsknapp, hvordan CVen vil se ut «på trykk», altså i den andre enden. Hadde jeg selv kunnet sjekke, ville jeg ha sett at det forholder seg slik du sier. Hvorfor har dere ikke denne funksjonen? – Vi har ingen av de tingene du trekker fram, ganske enkelt fordi ingen har reagert på dette før. Og fra vår side sett, har det jo ikke vært noe problem, sier Trine Larsen. – Vi ønsker å forbedre oss «Hammer & Hanborg» formidler kommunikasjonskompetanse til bedrifter i Norge og Sverige, og legger stor vekt på nære og personlige relasjoner til både kandidater og oppdragsgivere. – Vi skiller oss nok ut fra en del andre rekrutteringsbyråer gjennom vår aktive WebCruiter – best i test? Erik Spade, salgs- og markedsdirektør i WebCruiter AS. bruk av databasen vår. Kandidater i dette nettverket vil alltid bli vurdert når det dukker opp stillinger og oppdrag som matcher den innlagte profilen, sier hun, idet hun understreker at en ikke blir en del av dette nettverket gjennom kun å legge inn CV-en. Først når CV og bakgrunn er sjekket og funnet attraktiv for deres nisje innenfor kommunikasjon, får kandidaten en plass i varmen. – Men vi ønsker selvfølgelig å framstå best mulig også overfor kandidatene våre, og vil nå se nærmere på de forholdene du har påpekt. 50-59-åringene raskest tilbake i jobb – Av de 50-59-åringene som var arbeidsledige i januar i år, er 69 prosent tilbake i jobb seks måneder senere. Dette er en høyere andel enn i andre aldersgrupper, sier rådgiver Johannes Sørbø i NAV. I følge Johannes Sørbø er antall arbeidsledige i alderen 50-59 år og over 60 år nesten stabilt. I den første gruppen er det en svak økning på 40 ledige personer siden september i fjor, og i den andre gruppen en økning på 30 ledige personer. – Arbeidsledigheten er lavest for de over 50 år. Blant 50-åringene er 1,7 prosent av arbeidsstyrken registrert som ledige, mens dette gjelder 1,9 prosent av de over 60 år. Dette er klart under gjennomsnittet sammenlignet med resten av befolkningen, sier han. Det opplegget som fungerte best for meg, var altså WebCruiter, utviklet og drevet av et uavhengig norsk IT-selskap, etablert i 2003, med tjue medarbeidere og mer enn 250 kunder med 10.000 brukere spredt over 40 land. Her i Norge brukes det eks empelvis av flere av departementene. Selv la jeg inn min CV i dette systemet via Manpower Professional Executive, og oppdaget senere at det samme systemet også benyttes av Adecco. – WebCruiter er en såkalt SaaSløsning, kort for «Software as a Service». Kundene våre leier tilgang, har fullt eierskap til egne data og deler ikke informasjon seg imellom. Kundene får tilgang til kandidatenes CV via internett, forteller Erik Spade, salgs- og markedsdirektør i WebCruiter AS. WebCruiter hadde alle de funksjonene og valgene som jeg dels kunne savne hos andre aktører. Jeg fikk lagt inn alle utdanningene, og all arbeidserfaring, på en korrekt og fyllestgjørende måte. De nyeste la seg automatisk på toppen. Jeg kunne legge inn kurs, verv og språk. For språk kunne jeg også angi på hvilket nivå jeg anså meg for å ligge. Det var rom for litt tilleggsopplysninger, både i eget felt og innenfor det avsluttende feltet, hvor jeg ble invitert til å angi bransje, fagfelt og rolle for selve ønskejobben. LEDIGE SENIORER Blant de arbeidsledige over 50 år, er dette yrkene med flest ledige: Industri 1.800 ledige Kontorarbeid 1.700 ledige Bygg og anlegg 1.500 ledige Litt lenger ned på listen ligger: Ingeniører og IKT-fag 800 ledige Og blant yrkene med lavest ledighet i denne aldersgruppen finner vi: Undervisning 400 ledige Helse- og omsorg 600 ledige Langtidsledige seniorer Antall langtidsledige er høyest blant unge. 3.000 er langtidsledige i aldersgruppen 25 til 29 år, noe som utgjør 1,2 prosent av arbeidsstyrken i denne aldersgruppen. Det er lavest antall langtidsledige, 2.900 personer, i aldersgruppen 50-59 år, noe som utgjør 0,6 prosent av denne gruppen arbeidstakere. Tallet er litt høyere for langtidsledige over 60 år, der 2.400 ledige utgjør 1,0 prosent i denne gruppen. – De over 60 har en svært lav ledighet, men når de først blir ledige, tar det lenger tid før de kommer tilbake i jobb. Andelen langtidsledige, som er nesten dobbelt så høy for 60-åringer som for 50-åringer, kan forklares med at mange ledige over 62 år kan motta dagpenger fram til de er 67 år. Dette kan påvirke deres motivasjon til å søke arbeid, samtidig med at mange kan oppleve det som vanskeligere å få jobb når de runder 62 år, sier Johannes Sørbø. 7 Håkon Larsen ved en plakat som forteller at én av fire nordmenn har lese- og skrivevansker. Gir tryggere medarbeidere – Det er vanskeligere å skjule lese- og skrivevansker nå enn før. Vi har 600 voksne på lese-, skrive- og matematikkurs med data gjennom BKA-programmet. Jeg kaller det kurs for ikke å trigge gamle og vonde minner om skole, sier studiekonsulent Håkon Larsen i AOF Hordaland. Tekst og foto Tora Herud M idlene til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) økes med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2011 til 81 millioner kroner. Pengene fordeles via Vox til virksomheter som søker om å sette i gang kurs. I 2009 ble 15 av 60 søknader fra Hordaland innvilget. Syke av større ansvar – Det virker som om det er lettere, særlig for seniorer, å melde seg på kurs når det inneholder dataopplæring, men så viser det seg når de kommer til datamaskinen, at de har slitt med lese- og skrivevansker hele livet. Også tillitsvalgte innrømmer av og til at de har litt å skjule, sier Håkon Larsen. Han mener nye arbeidsoppgaver og større ansvar ofte fører til at folk blir syke, fordi de er redde for å bli avslørt. – I dag får mange med lav utdanning ansvar som tidligere kanskje var blant ingeniørenes oppgaver. Mange bruker fortsatt ikke e-post, til tross for at de faktisk får lønnsslippen sin tilsendt på den måten, sier han. På kursene sørger han for at alle som ønsker det også får opprettet profiler på Facebook. Friske opp kunnskap «Et pluss for medarbeiderne – et pluss for bedriften» kaller Vox BKA-tilbudet. De fleste kursene AOF har ansvaret for er søkt om fra virksomhetene, både offentlige og private. – Der midlene er på plass holder jeg gjerne et informasjonskurs for nøkkel personer i virksomhetene, ledere, mellomledere og tillitsvalgte, der jeg informerer om lese- og skrivevansker, og forteller om undervisningsmetodene i for- hold til å styrke lese- og skriveferdigheter, hverdagsmatematikken eller data og den digitale kompetansen. Noen dager etter kurset henger jeg opp plakater der ansatte tar pauser eller der det står kaffekopper. Noen dager etter dette igjen legges det brosjyrer med bilde av meg i de ansattes posthyller, om at jeg skal holde informasjonsmøte om BKA-kursene. Ofte blir jeg kontaktet før jeg har holdt dette møtet, sier Larsen. 50 kurs for Posten Posten har fått 5,3 millioner i BKA-midler og samarbeider med AOF om et pilotprosjekt. – Det gjelder 50 kurs for Posten i hele landet og med rundt 500 deltakere. Vi er i gang med kurs i Stavanger og Bergen og som er av 100 timers varighet. Snitt alderen på deltakerne hos oss er litt over 50 år, og kursene er en kombinasjon av hverdagsmatematikk, lesing, skriving og data, sier Håkon Larsen. Tiden til kursene dekkes av Posten med 40 prosent og av deltakerne med 60 prosent. Mer om BKA-kurs 8 Øker ansattes kompetanse – Våre ansatte leser 1,2 millioner bestillingslinjer med tekst hvert år, og da er det viktig at vi forstår hva vi leser, sier logistikksjef John Elter ved Spar Kjøp AS i Bergen. Bedriften driver blant annet med postordresalg av klær og sko, og det er gjort store investeringer i digitalisering. Tekst og foto Tora Herud S par Kjøp AS er en av virksomhetene som fikk midler over regjeringens program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i år. Programmet administreres av Vox, som er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Regjeringen ønsker med dette å bedre muligheten til opplæring på arbeidsplassen og bidra til å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres. Etter et informasjonsmøte om kurs i lesing, skriving, regning og data på jobben i regi av AOF, meldte 60 av 90 frammøtte i Spar Kjøp seg på kurs samme etter middag. Bedre leser, mindre sliten – Halvparten av de ansatte på lageret er over 50 år og har arbeidet i bedriften i mer enn 20 år. Det er naturlig at kravene har endret seg med årene. I dag er data en naturlig del av hverdagen til alle ansatte i Spar Kjøp. Hos oss er det viktig å lese riktig for å unngå å gjøre feil til kunden. Desto mer trent du er på å lese, desto mindre sliten blir du i løpet av en dag, sier John Elter. Behov for å friske opp kunnskap – Før var det vanlig å begynne i arbeid rett fra folkeskolen. For flere er dette mange år siden og kravet til kompetanse bare øker. Det kan være tøft selv å ta initiativet til å melde seg på kveldskurs for å holde seg oppdatert. Nå tar de ansatte og bedriften et spleiselag. Bedriften gir 1 time arbeidstid til kurs på slutten av arbeidsdagen og den ansatte bruker 3 timer av fritiden sin. Kursene holdes på arbeidsplassen og deltakerne går sammen med kollegaer, noe som skaper trygghet, sier Elter. Brevet fra administrerende direktør «De som vinner konkurransen er de som har de beste menneskene over tid», «Vi ønsker medarbeidere som er rustet for endringer i arbeidslivet» og «Bedriften vokser når medarbeiderne vokser», står det i invitasjonen til informasjonsmøtet om kursene, og som alle ansatte fikk fra administrerende direktør i Spar Kjøp, Tom Eide Knudsen. John Elter under streker hvor viktig det var å få frem at vi 9 Spar Kjøp har innredet et eget rom for kurs med data. Data privat og på jobben Eli Ruud (66) bruker håndterminalen PDA og trykkterminaler med touchskjerm i den daglige jobben sin som avdelingsleder på postordre i Spar Kjøp AS i Bergen. – På kurset har jeg lært mer om datamaskiner, og jeg har til og med kjøpt meg en hjemme, sier hun. Modellbilder fra postordrekataloger pryder veggen bak logistikksjef John Elter i Spar Kjøp AS møterom. har kunnskapen, vi må bare friske den opp og tilføre litt nytt. Spar Kjøp har lagt opp til tre typer kurs med en varighet på 50 timer: n Videreutvikling av lese- og skrive- ferdigheter med data n Hverdagsmatematikk n Digital kompetanse Men seniorpolitikken, da? Gjennomsnittsalderen for kursdeltakerne er 49 år og den eldste er 66 år. – Vi gir medarbeiderne en sjanse til å holde seg oppdatert. En trygg med arbeider, er en solid medarbeider. Kurs ene gjør dessuten den enkelte i stand til for eksempel å hjelpe barn og barnebarn – Tidligere har jeg vært litt skeptisk til å lære meg data, men nå tenkte jeg at jeg ville benytte anledningen med dette kurset, sier hun. Det er nest siste kursdag og til nå har hun blant annet lært excell og word i Office-pakken, Windows, bildebehandling, litt tegning, bruk av nettbank og epost. – Jeg er helt avhengig av å bruke data på jobben for å kunne se om vi har varer på lager og hvor de ligger, sier hun. Eli Ruud har ansvaret for 1012 ansatte som plukker klær og sko i dameavdelingen, og pakker dette i esker som skal med Posten til kundene. med lekser og å løse andre oppgaver privat. Vi skal være en trygg og solid arbeidsplass. Ansatte har AFP-avtale og bedriften strekker seg langt for å tilpasse arbeidstid og arbeidsoppgaver. Vi har flere ansatte som har arbeidet som ekstrahjelp til de er 75 år. Vi har ordnede forhold og trygge rammer. Det er mitt ansvar at det er nok folk på jobb og at det blir så lite overtid som mulig. Den enkelte arbeidstaker må selv ta ansvar for å løfte riktig og variere arbeidsoppgavene så langt det lar seg gjøre, sier John Elter. Redusert sykefravær I avdelingen som har deltakere på BKAkurs, har Elter registrert en klar nedgang i sykefraværet som i 2009 lå på 9,3 pro- Gradvis nedtrapping 32 år er gått siden Eli Ruud begynte å pakke varer i Spar Kjøp i 1978. – Jeg har greie kolleger og det er en kjempegod arbeidsplass. De siste fire årene har jeg tatt ut 20 prosent AFP og redusert den daglige arbeidstiden min, slik at jeg kan slutte litt tidligere hver dag. Jeg bor på Sotra og har litt lang reisevei, sier hun. Eli Ruuds plan er å gå av når hun fyller 67 år. Selv om det bare er et år til, synes logistikksjef John Elter at det er riktig å gi en god medarbeider gjennom mange år mulighet til å gå på datakurs. sent. Kursene startet i vår, og i 2010 har sykefraværet gått ned: 1. kvartal: 9,3 prosent 2. kvartal: 7,1 prosent 3. kvartal: 5,3 prosent – Nå er nok ikke hele reduksjonen i sykefraværet knyttet til BKA-satsingen, men det er hyggelig at positivt fokus på med arbeiderne gir resultater, sier han. BKA-MIDLER Les mer om Program for basiskompetanse i arbeidslivet på www.vox.no 10 Hjerneforskeren: – Jobb og hold deg i form – Jeg arbeidet med eksperimentell hukommelsesforskning ved Universitetet i Oslo fram til jeg fylte 70 år, sier Arild Lian (76). Nå organiserer han et prosjekt rettet mot barn med lære- og språkvansker på Bredtvet kompe tansesenter. Tekst og foto Tora Herud L ian leder et utvalg som arbeider med ’event related potensials’ (ERP) for de statlige pedagogiske sentrene i østlandsområdet. Det vil si planer for opprettelse av et eget EEG/ERP-laboratorium, som skal benyttes til diagnostikk, utredning og evaluering av tiltak overfor barn med ulike former for lære- og språkvansker. – Moderne forskning har vist at denne teknikken muliggjør diagnostikk av for eksempel språkvansker, sier Lian. Han er FAKTA 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven § 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse (4) Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet. § 15-13a. Opphør av arbeidsforhold grunnet alder (1) Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 13-3 andre ledd. Arild Lian ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo. (Kilde: lovdata.no) 11 FoU-midler: også med i et forskningsprosjekt i Bergen, som tar sikte på å vise hvordan barn med språkvansker lærer språk. Arbeidet er det viktigste Arild Lian arbeider delvis på honorar basis, delvis frivillig. – Jeg er faglig interessert i feltet og har lenge brent for å drive forskning på dette. De siste årene på Blindern arbeidet jeg med et prosjekt om arbeidshukommelse og språkvansker, men jeg måtte fratre min stilling da jeg fylte 70 år, og på et tidspunkt da det gjensto 6 måneder for å fullføre prosjektet. Heldigvis ble jeg kontaktet av Tove Lindquist som tilbød meg å jobbe videre her ved Bredtvet. Det er jeg svært godt fornøyd med, sier han. – Aldersgrenser er litt gammeldags – Arild Lian bekrefter at aldersgrenser er litt gammeldags og at vi ikke bør innrette arbeidslivet etter slike rigide grenser. Han bekrefter også hvor viktig det er å behandle folk som individer og ikke som grupper. Jeg tror det er feil dersom vi baserer oss mer på myter enn på fakta når det gjelder seniorer i arbeidslivet, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (SSP). Hukommelsesforskeren Det Arild Lian først og fremst arbeidet med i sine 42 år ved UiO var kognitiv psykologi med vekt på hukommelsesforsk ning. Han forklarer ordet kognitiv som en samlebetegnelse for tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning, eller kortere fortalt; det å bruke hodet sitt. Både den kognitive helsen og den mentale helsen er viktig for å kunne fortsette i arbeid. – Selv om du vet alderen på et menneske, vet du lite om dette menneskets kognisjon, særlig hvis vedkommende er i 70-80-årsalderen. Forskjellen mellom 70-åringer er større enn mellom 50-åringer, sier han. Å opprettholde kognitiv status Det å opprettholde sin kognitive status krever ifølge hukommelsesforskeren: n n n n Kognitive utfordringer Arbeidsutfordringer Generell aktivitet i arbeidslivet Engasjement – Blir et menneske isolert vil det raskt gå utover de kognitive funksjonene. Noen spesielle sykdommer som Alzheimer og andre demenssykdommer, men også sykdommer som fører til at en person mister Seniorpolitiske fremtidsbilder – vi trenger mer kunnskap Vi vet ganske mye om de demografiske fremskrivningene i Norge de neste 20 årene, og at den yrkesaktive delen av befolkningen i Norge vil bestå av stadig flere personer i gruppen over 50 år. Vi tror imidlertid at vi trenger mer kunnskap om implikasjonene av de demografiske fremskrivningene for seniorer i arbeidslivet. En god seniorpolitikk må bygge kunnskap om og innsikt i hvordan samfunnsutviklingen vil påvirke seniorenes plass i et fram tidig arbeidsliv. Vi ønsker derfor å få vite mer om hvordan en samfunnsutvikling i ulike retninger vil kunne påvirke fremtidens seniorpolitikk og tiltaksstrategier. På denne bakgrunn har Senter for seniorpolitikk (SSP) lagt ut en pro sjektkonkurranse kalt seniorpolitiske fremtidsbilder. Målet med prosjektet er å få et tydeligere bilde av de mest aktuelle fremtidsscenarioer i et bredt perspek tiv og langt frem i tid. Prosjektet skal utvikle ulike fremtidsbilder som på ulik måte beskriver seniorenes plass i arbeidslivet fremover. Fremtidsbildene skal utvikles med bakgrunn i de utford ringer og drivkrefter som kan tenkes sin mobilitet, kan selvfølgelig sette et menneske ut av spill, sier Arild Lian. Hjernen vår påvirkes å prege utviklingen fremover på ulikt vis, og med ulike konsekvenser for seniorene i arbeidslivet. Vi håper også at et slikt pro sjekt kan gi et bedre grunnlag for å utvikle langsiktige seniorpolitiske mål, strategier og tiltaksområder. Vi ønsker bl.a. å se på hvordan faktorer som n n n n n n n n demografi arbeidsmarked kulturelle og sosiale forhold syn på arbeid og fritid pensjonsregelverk teknologi økonomiske konjunkturer politisk utvikling vil kunne påvirke seniorenes posisjon i arbeidslivet fremover. Vi inviterer relevante miljøer til å utforme forslag til et prosjekt, med de muligheter og begrensninger de finner relevante og interessante. Mer informasjon finnes på DOFFIN – doffin.no. Tilbudsfristen er 28. oktober. Kari Østerud, direktør, Senter for seniorpolitikk jeg kommer hit til Bredtvet, slik at jeg får meg 3/4 times spasertur. Jeg går dessuten mye i fjellet, sier han. Desto eldre vi blir, desto lengre tid tar det Språk- og lærevansker vedvarer Lian arbeider med prosjekter rettet mot før hjernen vår kommer over en belastbarns språkvansker, men for mange vil ning, for eksempel etter litt for mange vanskene vedvare glass vin før en og få konsekvenser arbeidsdag, ifølge «Det skulle vært en i voksen alder. hjerneforskeren. menneskerett å få lov – Dette er – Det er viktig å lytte til kroppens til å arbeide videre så et kjempespennende fagområde. signaler, og enda lenge man er arbeidsfør Mange vil venne viktigere blir det seg til å leve med med alderen. Det og har arbeidslyst.» språkvanskene sine, er nødvendig å være i Arild Lian selv om de bedriver aktivitet fysisk, mentalt og mye unngåelsesatferd for kognitivt. Jeg er i arbeid. Jeg å skjule det. Konsekvensene kan være så skriver på et manuskript og er av og til mangeartede og vi skjønner oss ikke godt medforfatter på andres. To ganger i uken nok på det, avslutter Arild Lian. Han utetrener jeg på helsestudio og ellers går jeg lukker ikke at lettere psykiske problemer mye. Når jeg tar toget fra Drammen, der kan være utløst av språk- og lærevansker. jeg bor, går jeg ofte av en holdeplass før Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Gro Tynning, HR-leder, OCH Ortopedi: – Det kommer litt an på når de er født. Jeg anbefaler dem som er i tvil om å be om serviceberegning fra NAV, og å benytte pensjonskalkulatorene hos Norsk Pensjon på norskpensjon.no og Din pensjon på nav.no. Men pensjoneringstidspunkt handler om mer enn penger, det handler også om interesser, fritid, sosialt fellesskap og venner. Jeg anbefaler aldri noen å gå av eller å ikke gjøre det. Jan W. Holst, personalsjef, Smurfit Norpapp: på pensjonsseminar i Vital om hva slags råd de gir ansatte som nærmer seg 62 år og vurderer om de skal fortsette i jobb eller pensjonere seg. – Jeg møter mange som vil ta ut full folketrygd, full AFP og fortsette i full stilling. Det gir en økning på 50-60 prosent i inntekt. Jeg råder folk til å vente med å ta ut Folketrygden til de fyller 67 år. Hvis ikke vil de fleste bruke opp pengene med en gang. Det er også viktig å huske på toppskatten når inntekten blir så høy. Å jobbe deltid og ta ut delvis folketrygd, kan derimot var OK. Juliane Remvik, HR-konsulent, Xellia Pharmaceuticals: Tekst og foto Tora Herud – Det har vært få forespørsler foreløpig, men jeg ber de som kommer om å sjekke pensjonskalkulatoren til NAV. Jeg har en ansatt på 65 år som fortsetter i jobb, men som tar ut folketrygden. Ingen trenger å informere arbeidsgiver om en slik løsning, så det fikk jeg vite ved at jeg som representant for arbeidsgiver måtte fylle ut et skjema på Altinn. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. E-post: ssp@seniorpolitikk.no n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. Direktør: Kari Østerud n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. Seniorrådgivere: n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. Adm. sekr.: May-Britt Pedersen n SSP: Research conference 2010: olderworkers.seniorpolitikk.no Tlf: 23 15 65 50 Fax: 23 15 65 51 Internett: www.seniorpolitikk.no Adm. leder: Kari Sørgaard seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Åsmund Lunde og Roger Moen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design Redaksjonen avsluttet 14. oktober 2010
© Copyright 2024