BArn og sykDom
En informasjon sbrosjy re f ra Barn og sykdom Ditt A pote k Forord Innhold Forord....................................................................... s.3 Feber......................................................................... s.4 Antibiotika ved luftveisinfeksjoner........................ s.8 Tett nese.................................................................. s.8 Hoste........................................................................ s.10 Ørebetennelse......................................................... s.12 RS-virus.................................................................... s.13 Kikhoste................................................................... s.13 Falsk krupp.............................................................. s.14 Øyekatarr – puss i øyet........................................... s.16 Urinveisinfeksjon..................................................... s.18 Skarlagensfeber...................................................... s.18 Brennkopper............................................................ s. 20 Barnesykdommer.................................................... s. 21 Vannkopper.............................................................. s.21 Den fjerde barnesykdom........................................ s.22 Den femte barnesykdom........................................ s.22 Diaré......................................................................... s. 23 Forstoppelse............................................................ s. 25 Utslett....................................................................... s.26 Atopisk eksem......................................................... s.26 Barn og forgiftninger............................................... s. 28 Utilsiktet inntak av legemidler............................... s. 31 Fremmedlegeme i halsen....................................... s. 32 Tips ved medisinering av barn............................... s. 33 2 I dette heftet finner du informasjon om noen av de vanligste sykdommene og plagene hos barn og om hva du bør gjøre dersom det skulle oppstå uhell i hjemmet. Dersom det er spørsmål du ikke får svar på her, husk da at fagpersoner i helsevesenet og på apoteket kan hjelpe deg. Det å ha syke barn kan være en utfordring. Hos barn kan det være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden av en sykdom, og når man bør kontakte lege. I enkelte tilfeller er det ikke lett å forstå hvor barnet har vondt, og det er tøft som foreldre å se at barnet er utilpass og har smerter, uten alltid å vite hva man bør gjøre. 3 Feber endetarmen. Bruk et digitalt termometer som fås kjøpt på apoteket. Apoteket selger også hygieniske plasttrekk til termometeret. Feberen kan også måles under tungen, i armhulen, på pannen eller i øret. Du må da i noen tilfeller legge til inntil 1°C for at resultatet skal bli riktig. Hvor mye du må legge til kan variere mellom hvor feberen blir målt og de ulike termometre. Les derfor informasjonen som følger med termo meteret. Kroppstemperaturen reguleres av en «termostat» i hjernen, og stiger normalt litt mot kvelden. Man har feber når kropps temperaturen er lik eller høyere enn 38°C målt i endetarmen. Feber er et hyppig sykdomstegn hos barn. Dessverre forteller ikke feberen hva som er galt, bare at det feiler barnet noe. Som oftest er feber ufarlig, men av og til kan det skjule seg alvorlige infeksjoner bak feberen. Det vil da normalt også være andre sykdomstegn til stede. Når kropps temperaturen stiger, er det som oftest tegn på en infeksjon med bakterier eller virus. Økt kroppstemperatur bidrar til å bekjempe infeksjonen. Men av og til blir kropps temperaturen så høy at barnet blir dårlig av feberen i seg selv. Et barn kan være i bra form selv om det har feber, men det kan også være alvorlig sykt uten at temperaturen stiger. Hva kan du gjøre når barnet ditt har feber? Væskebehovet øker når man har feber, og det er derfor viktig å gi barnet rikelig med drikke. Barn klarer seg uten mat noen dager. Når feberen stiger vil man ofte fryse, og det kan gi seg utslag som små skjelvinger i kroppen. Dette er kroppens måte å reagere på økt temperatur. Da kan det være godt å ha litt ekstra klær på seg. Når feberen synker blir man svett og varm, og det er da mest behagelig med litt mindre klær. Det er imidlertid viktig at små barn med feber ikke blir overopphetet. Det kan derfor være behov for å senke romtemperaturen, heller kle av enn på og bruke et tynt teppe i stedet for dyne. Febermåling Ofte er man ikke i tvil om at barnet har feber, man både kjenner det på pannen og ser det på barnet. Likevel kan det være fornuftig å måle temperaturen, både for å vite hvor høy den er og for bedre å kunne følge med på feberutviklingen. Den sikreste metoden er å måle feberen i 4 Feberkramper Ved feber er det en fordel å ta det med ro, men det er ikke alltid nødvendig å holde sengen. Barn med feber bør ikke være i barnehagen eller på skolen. Dagen etter at feberen er borte kan de være utendørs igjen. Se ofte til barn med høy feber, også om natten. Vær spesielt oppmerksom på utslett i form av bloduttredelser som ikke blekner når du trykker på dem med et glass. Slike utslett sammen med sløvhet, oppkast og nakkestivhet (barnet greier ikke å bøye haken ned på brystet) kan være tegn på hjernehinnebetennelse, og lege må da kontaktes med en gang (eventuelt ring 113). Feberkramper er krampeanfall hos barn utløst av høy feber. Krampeanfall er kraftige rykninger i musklene i hele kroppen. Barnet blir fjernt med stivt blikk, og det er vanskelig å få kontakt med barnet. Krampene utløses oftest hvis feberen stiger raskt. Feberkramper kan virke skremmende, men er som regel ufarlig. Kontakt likevel lege første gang du opplever det. Det er særlig barn mellom 1/2–5 år som får slike krampeanfall når de har febersykdommer. Barnet vokser av seg tendensen til feberkramper etter hvert som det blir eldre. Dersom barnet ditt får feberkramper bør du sørge for at barnet ikke skader eller slår hodet under anfallet. Du bør også sørge for at barnet blir nedkjølt ved for eksempel å fjerne dynen, åpne vinduet og vaske barnet med lunkent vann. Etter anfallet anbefales det å gi febernedsettende medisin. Allmenntilstand Det er viktig å se på barnets allmenntilstand og være oppmerksom på symptomer på infeksjon. Allmenntilstanden kan ofte si mer om helsetilstanden til barnet enn feberen. • Får du god kontakt med barnet? • Er barnet kortpustet? • Har barnet smerter? • Har barnet utslett? • Har barnet vondt i hodet? • Er barnet stiv i nakken? Be barnet titte ned på en bok eller lignende for å sjekke. 5 Febernedsettende medisiner Når bør du kontakte lege? Det bør ikke være automatikk i at et barn med feber får febernedsettende medisin. Kroppens forsvarssystem arbeider mest effektivt ved temperaturer mellom 38°C og 39°C. Det er derfor ikke alltid hensiktsmessig å gi febernedsettende medisin før feberen er over 39°C. Febernedsettende medisin gjør ikke at infeksjonen går fortere over, men de gir lindring av symptomene. Dersom barnet er sterkt plaget av symptomer fra infeksjonen, enten på grunn av feber eller på grunn av smerter for eksempel i ører eller hals, kan det være hensiktsmessig å gi feber nedsettende medisin også ved lavere temperaturer enn 39°C. Preparater med paracetamol er oftest å foretrekke som febernedsettende medisin til barn. Disse finnes både som stikkpiller, mikstur, smeltetabletter, brusetabletter og som vanlige tabletter. Følg doseringen på pakningen og velg den styrken og typen som passer til barnets vekt/alder og behov. Spør gjerne om råd på apoteket. Feber hos barn er den vanligste årsaken til at foreldre kontakter lege. Hos et vanligvis friskt barn (over 3 måneder) som har cirka 38,5°C i temperatur, kan situasjonen sees an et par dager. Hvis feberen ikke gir seg, bør man kontakte lege. Har barnet andre symptomer i tillegg, bør lege kontaktes (se kapitlene om infeksjonssykdommer og barnesykdommer). Sykdommer som gir feber er oftest knyttet til luftveisinfeksjoner, influensa, mage- og tarminfeksjoner og urinveisinfeksjoner. De fleste lette infeksjoner går over av seg selv. Lege bør kontaktes hvis: • Temperaturen stiger igjen etter tydelig bedring. • Barnet blir sløvt eller vanskelig å få kontakt med. • Barnet viser tegn på uttørring. • Barnet har pustevansker. Får man ikke kontakt med barnet, ring 113 og dra rett til sykehuset, selv om barnet ikke har feber. 6 7 Antibiotika ved luftveisinfeksjoner Tett nese Tett nese kan gi barnet problemer når det puster og forstyrre nattesøvnen. Barn fra 6 måneder til 2–3 årsalderen blir lett forkjølet, og mange foreldre opplever at barnet kan ha mange og lange perioder med forkjølelse. Har barnet konstant nesetetthet eller rennende nese uten å være forkjølet, bør lege kontaktes. De vanligste luftveisinfeksjonene hos barn er forkjølelse, halsbetennelse, bronkitt og ørebetennelse. Symptomer på slike infeksjoner kan være tett eller rennende nese, hoste, vondt i halsen eller i ørene og feber. Antibiotika har liten eller ingen effekt ved de fleste luftveisinfeksjoner fordi de fleste luftveisinfeksjoner skyldes virus. I de fleste tilfellene tar kroppen selv hånd om infeksjonen. Behandling Drypping med morsmelk i nesen er ofte effektivt på de aller minste barna. Nesedråper finnes både som saltvann og som slimhinneavsvellende dråper/spray. Saltvann skyller og renser nesen, og kan brukes så ofte man vil. Fjern mest mulig slim før det dryppes. En nesesuger som selges på apoteket kan være til hjelp. De slimhinne avsvellende medikamentene åpner nesen og reduserer mengden slim. Dersom de brukes over lengre tid, kan de gi kronisk nese tetthet. Det er viktig at dråpene/sprayen har riktig styrke tilpasset barnets alder, og at den ikke brukes lenger enn det som er anbefalt på flasken. Til barn anbefales ikke mer enn 5 dager sammenhengende bruk. Til barn under 2 år skal slimhinneavsvellende medikamenter kun brukes i samråd med lege. Det hjelper også å ligge med hodet høyere enn vanlig, og man bør sørge for at barnet får nok drikke. Å redusere overflødig antibiotikabruk i behandlingen av luftveisinfeksjoner hos barn, er et viktig bidrag for å bekjempe utviklingen av bakterier som er resistente mot antibiotika. Ved enkelte infeksjoner kan det likevel være aktuelt å bruke antibiotika. Rådfør deg med lege, helsestasjon eller spør personalet på apoteket. 8 9 Hoste Behandling Det er vanlig å hoste både under og etter en luftveisinfeksjon. Hoste er en naturlig refleks hvor kroppen forsøker å kvitte seg med fremmede elementer fra luftveiene, som for eksempel slim, støv, fremmede partikler eller annet som irriterer. Hosterefleksen er altså nyttig for kroppen, og det er derfor ikke alltid hensiktsmessig å dempe hosten med hostedempende medisiner. Ved hoste skiller man mellom slimhoste og tørrhoste. Slimhoste er en såkalt produktiv hoste, der man hoster for å få opp slimet. Tørrhoste, også kalt irritasjonshoste, er hoste uten slim og har liten nyttefunksjon. Slimhoste kan behandles med slimløsende hostesaft, mens tørrhoste kan behandles med hostedempende medisin. Spør om råd på apoteket. Barn under 2 år skal kun behandles med hostedempende medisin i samråd med lege. Ved bruk av reseptfrie medisiner bør man alltid lese pakningsvedlegget godt før bruk. Gode råd • Gi barnet mye å drikke. Drikke lindrer irritasjoner i luftveiene og vil gjøre det lettere å hoste opp slimet ved slimhoste. • Sørg for at barnet ligger med hodet hevet høyt om natten (legg for eksempel klosser eller bøker under hodeenden av sengen). • Sugetabletter kan dempe kribling i halsen og kan gis til barn som er gamle nok til å få det. • Ikke utsett barnet for passiv røyking. 10 11 Ørebetennelse Slimhinneavsvellende nesemidler skal ikke gis til barn under 2 år uten i samråd med lege. Cirka 80 % av alle barn vil få ørebetennelse før de starter på skolen. Ørebetennelse oppstår ofte i forbindelse med en forkjølelse og gir smerter i øret. Smertene starter som regel om natten og blir verre når barnet ligger. I tillegg får barnet ofte feber, og allmenntilstanden blir redusert. Barnet kan også bli urolig, få forbigående nedsatt hørsel og rennende væske fra øret. Gode råd RS-virus Kikhoste RS-virus antas å være den vanligste årsaken til nedre luftveisinfeksjon hos barn. Man regner med at opptil 90 % av alle barn under 2 år får en slik infeksjon. Det er de minste barna som blir mest syke, og spesielt utsatt er for tidlig fødte barn og barn med en luftveissykdom fra før. RS-virus smitter ved at smittede personer hoster, nyser eller kommer i direkte kontakt med andre barn. Kikhoste er en luftveisinfeksjon som skyldes bakterier og som gir langvarig og kraftig hoste. Spedbarn kan være mottagelige for sykdommen fra fødsel. Fra man blir smittet og til sykdommen bryter ut går det 7–10 dager. Symptomer Første stadium av sykdommen gir forkjølelsesliknende symptomer som hoste, rennende nese og ofte feber. Etter en til to uker kommer anfallsstadiet med den karakteristiske hosten hvor innpusten gir «kike-lyder» (hvesing). Brekninger og oppkast kan forekomme. Disse anfallene kan vare i flere uker (2–3 måneder). Kikhoste kan være farlig for små barn da de kan slutte å puste. Kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet og gis fra 3 måneders alder. RS-infeksjonen starter ofte som en vanlig forkjølelse hvor barnet blir snørrete, hoster, får lett feber og symptomer på øre betennelse. Etter hvert som viruset sprer seg til de nedre luftveiene får barnet hoste, høyere feber og pusteproblemer. Pusten blir rask, dyp og pipende. Barn som får pusteproblemer kan bli urolige eller utmattet, og kan få brekninger med oppkast og redusert appetitt. Er barnet sykt med pustebesvær må det vurderes av lege og eventuelt legges inn på sykehus. • La barnet sove med hodet hevet høyt om natten. • Gi barnet rikelig med drikke for å unngå uttørring ved feber. Behandling Ørebetennelse vil ofte gå over av seg selv, og smertene varer normalt bare i noen døgn. De fleste ørebetennelser skyldes virus hvor antibiotika ikke vil ha noen effekt. Det er legen som avgjør om barnet ditt trenger antibiotika. Ved smerter og feber kan du gi barnet smerte- og feberned settende medisin (se avsnittet om bruk av febernedsettende medisiner). Slimhinneavsvellende nesemidler letter på trykket i øret og kan gi god smertelindring. Se avsnittet om tett nese. 12 Behandling Ved mistanke om kikhoste skal lege kontaktes. Sykdommen kan behandles med antibiotika. Dersom uvaksinerte, små barn utsettes for kikhostesmitte, kan det være aktuelt med forebyggende behandling. 13 Falsk krupp Falsk krupp er en virusinfeksjon som får slimhinnene i luftrøret og strupelokket til å hovne opp. Mange har en lett forkjølelse i forkant. Sykdommen rammer oftest barn mellom 3 måneder og 5 år. De kraftigste symptomene får ofte de under 3 år. For tidlig fødte barn og de med luftveislidelser er mer utsatt enn andre. Symptomene kommer oftest seint på kvelden eller om natten. Falsk krupp opptrer oftest i vintermånedene og tidlig på våren. De fleste anfallene er milde og kan behandles hjemme. En sjelden gang blir symptomene så kraftige at barnet må legges inn eller behandles på sykehus. milde, kan du behandle barnet ditt hjemme. Ofte kan barnet være mye bedre innen man ankommer legevakten. Dette fordi kald luft er et av tiltakene som kan bedre plagene. Ta barnet opp og ut i kald luft. Kle på barnet godt først. Barnet bør ligge med hodet høyt, sett eventuelt klosser eller legg bøker under hodeenden av senga. Ha det kjølig på soverommet. Kald drikke kan hjelpe. Kald og fuktig damp kan også være bra, for eksempel fra fryseren. Noen barn blir bedre i fuktig, varm luft (sett på varm dusj og åpne vinduet). Ro ned situasjonen og vis barnet at du er trygg. Symptomer • Ved pustevansker og dårlig allmenntilstand • Ved høy feber og medtatthet • Når hosten vedvarer Når bør du kontakte lege? Falsk krupp starter med en kraftig hoste som kan høres ut som «bjeffing». Det høres en tung, pipende pust når barnet puster inn og barnet kan få pustevansker. De milde tilfellene går over av seg selv, men blir pusten tyngre, kan situasjonen oppleves som dramatisk av både barnet og foreldrene. Behandling Hvis du er ganske sikker på at det dreier seg om falsk krupp eller symptomene er 14 Et temahefte fra Ditt Apotek 15 Øyekatarr – puss i øyet Hyppig håndvask og bruk av engangstørk anbefales. Moderat bakteriell øyekatarr helbredes oftest av seg selv i løpet av noen dager, og det er ikke nødvendig å bruke øyedråper eller øyesalve med antibiotika. Øyekatarr som skyldes virus helbredes av seg selv i løpet av 3–10 dager. Det er legen som avgjør om det skal igangsettes behandling mot bakteriell øyekatarr. Blunking og væske fra tårekanalene holder øynene rene. Øyekatarr er en betennelse i slimhinnen som dekker øyet. Barn i barnehage er mer utsatt for å få øyekatarr enn andre barn. Årsak Øyekatarr skyldes enten bakterier eller virus, men virus er hyppigste årsak til øyekatarr hos barn. Øyekatarr oppstår ofte i forbindelse med en forkjølelse. Smittemåte Virus-øyekatarr er smittsom på samme måte som forkjølelse. Bakteriell øyekatarr er ikke smittsom ett døgn etter behandlings start med antibiotika. Øyekatarr smitter ved at man tar seg i øynene og dermed smitter videre via hendene. God håndhygiene er derfor viktig for å begrense smitte. Symptomer Øyet blir rødt og rennende. Kløe og svie kan forekomme. Ofte blir det mye puss som i løpet av natten stivner i øyevippene slik at barnet våkner med sammenklistret øye. I noen tilfeller kan øyelokket bli hovent. Øyekatarr sprer seg ofte til begge øyne. Dersom øyeeplet er rødt med puss over flere dager, bør barnet undersøkes av lege. Røde og rennende øyne kan også komme av allergi og trange eller tette tårekanaler. Kan barnet gå i barnehagen? Barn kan gå i barnehagen dagen etter igangsatt behandling med antibiotika. Dersom legen vurderer at slik behandling ikke er nødvendig (for eksempel hvis infeksjonen skyldes virus), kan barnet gå i barnehagen igjen samme dag, så fremt barnet ikke har store plager i øynene eller infeksjonen ikke anses som smittefarlig. Behandling Tørk bort puss med rent og lunkent vann. Du kan gjerne skylle eller dryppe øynene med sterilt fysiologisk saltvann flere ganger daglig. Dette får du kjøpt på apoteket. 16 17 Urinveisinfeksjon Skarlagensfeber Urinveisinfeksjoner, som skyldes bakterier, er vanligst blant jenter fordi de har kortere urinrør og det ligger nærmere endetarmsåpningen. Typiske symptomer ved en urinveisinfeksjon er svie og smerter ved vannlating. Barnet tisser hyppigere enn vanlig og noen tisser også på seg. Hos barn kan imidlertid symptomene være vage. En urinveisinfeksjon hos barn kan forløpe med akutt høy feber, redusert allmenn tilstand, oppkast, diaré og magesmerter. En urinprøve vil bekrefte om barnet har en urinveisinfeksjon. Til små barn finnes det spesielt utstyr for å ta en urinprøve. Les gjerne vår brosjyre «Kort om urinprøve taking». Noen barn er spesielt utsatt for gjentatte urinveisinfeksjoner. Skarlagensfeber starter ofte med en hals betennelse forårsaket av bakterier. Fra smitte til sykdommen bryter ut går det vanligvis mellom 2–5 dager. Sykdommen er smittsom fra den bryter ut til 1 døgn etter at man har begynt med antibiotika. Barn kan få skarlagensfeber flere ganger. Symptomer Sykdommen begynner med vondt i halsen, hovne mandler, hodepine og feber, ofte opp i 39–40°C. Utslettet, som er små, røde og tettsittende prikker, kommer etter cirka 12–24 timer og blir ofte først synlig på brystet. Det sprer seg raskt til resten av kroppen, ofte markert i armhulene og i lysken. Huden kjennes ru å ta på. Ansiktshuden blir hissig og rød, men området rundt munnen er blekt. Tungen får etter hvert en høyrød farge («bringebær tunge»). Etter 4–5 dager forsvinner utslettet, og huden på fotsålene og i håndflatene skaller av i flak. Legen avgjør om infeksjonen skal behandles med antibiotika. 18 Behandling Kontakt lege for å stille diagnosen og eventuelt for å ta en prøve fra halsen. Skarlagensfeber behandles med antibiotika. Det er viktig å ta kuren helt ut for å unngå tilbakefall. Spør etter vår medisinkalender for barn på apoteket. Noen barn synes det er godt å spise noe kaldt, for eksempel iskrem eller saft med isbiter, da det lindrer i halsen. Se ellers kapittelet om feber. Barn kan gå i barnehage eller skole igjen dagen etter at behandling med antibiotika ble startet, dersom allmenntilstanden er bra og barnet ikke har feber. 19 Brennkopper Barnesykdommer Vannkopper Brennkoppene bør vaskes grundig med såpe og vann. Løstsittende skorper kan fjernes forsiktig under vask, mens fast sittende skorper ikke skal røres. Sårene bør dekkes til med tørre kompresser for å hindre smitte. Dette bør gjøres 2–3 ganger om dagen. Dersom det er få og små brennkopper eller de er i et begrenset område, anbefales vask med Klorhexidin og deretter å smøre med Bacimycin eller Brulidin salve. Hvis barnet har nedsatt allmenntilstand med mange og store sår, må det kanskje behandles med antibiotika. Brennkopper er en overfladisk hud infeksjon. Den kan også komme i forbindelse med en forkjølelse. Brennkopper er vanligst hos barn og svært smittsomt. Sårene klør og det er derfor viktig med korte negler. Prøv å få barnet til å unngå å klø seg, slik at infeksjonen ikke spres til andre steder på kroppen. Symptomer Sårene ved brennkopper har vanligvis gulaktige skorper som det renner ravgul væske fra. En spesiell type brennkopper har væskefylte blemmer. Når blemmene revner, etterlater de en glatt, blank sårflate. Brennkopper oppstår helst på utildekkede hudområder som ansikt, hodebunn og hender. Allmenntilstanden er vanligvis god, men feber og forstørrede lymfeknuter fore kommer. Fra smitte til sykdommen bryter ut går det vanligvis mellom 12–21 dager. Sykdommen er svært smittsom fra 2 dager før til 4 dager etter at utslettet kommer til syne. Etter gjennomgått infeksjon blir viruset liggende i kroppen og kan vekkes til live senere og gi helvetesild. I dag får barn vaksine mot de vanligste barnesykdommene. Det gjelder røde hunder, meslinger og kusma, såkalt MMR vaksine. På tross av vaksine hender det en sjelden gang at barn likevel får disse sykdommene. Mer informasjon om de vanligste barnesykdommene får du på helsestasjonen. Symptomer Mange har en til to dager med feber før utslettet bryter ut. Utslettet starter på over kroppen og sprer seg til ansiktet, hode bunnen, armene og beina. Det begynner som små prikker som etter hvert hovner litt opp og blir til små væskefylte blemmer. Når blemmene tørker inn, dekkes de av skorper. En kan ha både prikker, blemmer og skorper samtidig. Sterk kløe er vanlig. Barn må holdes hjemme fra barnehage/ skole til brennkoppsårene er under kontroll, vanligvis inntil 1–3 døgn etter antibiotika behandling har startet eller til skorpene er tørket inn, slik at ikke andre barn smittes. Vurdering av dette bør gjøres i samråd med lege. Behandling Behandling Mål feberen og kontroller barnet med jevne mellomrom. Ring lege hvis du er i tvil om tilstanden. For å lindre kløen kan barnet smøres med for eksempel salver, kremer eller spray som inneholder sink. Xylocain (reseptfritt) virker også kløe stillende. Ved sterk kløe kan legen forskrive kløestillende medisiner. Barn bør holdes hjemme fra barnehage eller skole til utslettet har tørket inn. Bakteriene som forårsaker brennkopper, er motstandsdyktige mot visse behandlings former. Av samme grunn skal man ha god håndvask og ikke dele såpe, håndkle og sengetøy med andre. Spør om råd på helsestasjonen eller på apoteket. 20 21 Den fjerde barne- Den femte barnesykdom sykdom Dette er en infeksjon forårsaket av virus. Fra smitte til sykdommen bryter ut går det vanligvis 5–15 dager. Denne barne sykdommen er hyppigst hos barn under 3 år. Den femte barnesykdom er en virus infeksjon. Fra smitte til sykdommen bryter ut går det vanligvis mellom 1–4 uker. Den rammer oftest barn i alderen 5–15 år. Symptomer Barnet får først høy feber i 3 dager, og allmenntilstanden er vanligvis god. Når feberen forsvinner, kommer det til syne et blekrødt, finprikket utslett på kroppen. Utslettet klør vanligvis ikke og går tilbake i løpet av 1–3 døgn. Sykdommen begynner som regel med kraftig rødme i kinnene og av og til lett feber. Etter et par dager kommer det utslett på armene, beina og overkroppen. Disse prikkene er lys røde, sammenflytende og med varierende form. De kan se ut som ringer og de klør. Behandling Behandling Symptomer Sykdommen trenger ingen behandling, siden det er virus som er årsaken til sykdommen. Men det er viktig å måle feberen og observere hvordan barnet har det. Ring lege hvis du er i tvil. Se kapittelet om feber. For å lindre kløen kan barnet smøres med for eksempel salver, kremer eller spray som inneholder sink. Xylocain (reseptfritt) virker også kløestillende. Ved sterk kløe kan legen forskrive kløestillende medisiner på resept. 22 Diaré Behandling Ved diaré er avføringen løsere og kommer hyppigere enn normalt. I tillegg til diaré kan barnet få feber, oppkast og magesmerter. Akutt diaré er som oftest ufarlig, og går normalt over etter en dag. Den største faren ved diaré og oppkast er stort væske tap og endringer i kroppens saltbalanse. Jo mindre barnet er, dess fortere kan det bli uttørret (dehydrert). Barn under 2–3 år kan bli dehydrert i løpet av få timer, så det er viktig å overvåke barnet. Hvis barnet over tid har løsere og hyppigere avføring enn før, kan det være tegn på sykdom. Gi barnet rikelig med drikke! (Se avsnittet «Hva kan jeg gi barnet å drikke?»). Det viktigste tiltaket ved diaré er å motvirke væsketapet. Barn med feber, oppkast og diaré trenger mer drikke enn vanlig. Væske som inneholder litt sukker og salt suges lettere opp fra tarmen. Ammer du barnet ditt, kan det i tillegg få annen drikke. Legg det også oftere til brystet. En god idé er å skrive ned klokkeslettene når barnet har diaré eller kaster opp. Skriv også opp væskemengden barnet har drukket. Kontakt lege straks hvis barnet er medtatt, har høy feber, ikke får i seg nok væske eller har blod i avføringen. Barn skal ikke ha medisiner mot diaré. Årsaker • Infeksjonssykdommer i mage- og tarmkanalen gir ofte diaré. Det kan man få ved å spise bedervet mat eller forurenset drikke. • Barn som ikke tåler melk kan få diaré, luft i magen og kolikksmerter når de spiser melkeholdig mat. Avføringen lukter da gjerne surt. • Overgangen fra morsmelk til kumelk fører ofte til forbigående diaré. • Flere medisiner kan påvirke magen og tarmene. Behandling med antibiotika er en vanlig årsak til diaré. • Sykdommer i mage- og tarmkanalen kan også gi diaré. Mage- eller tarminfeksjoner skyldes som oftest virus, og det vil da ikke hjelpe å behandle med antibiotika. 23 Forstoppelse Hva kan jeg gi barnet å drikke? Tegn på uttørring Det viktigste er at barnet drikker noe. Variasjon er bra, og barnet trenger både salt- og sukkerholdig væske. Vann, tynn te, saft, bygg- eller risavsil, supper, buljonger og blåbærsaft kan være fint. Brus anbefales ikke. Melk frarådes (men morsmelk anbefales). • Barnet klager over tørste og/eller er tørr i munnen. • Barnet er urolig, utilpass, skriker eller er trett og søvnig. • Urinen har en mørk farge. Tisser ikke barnet hver 3.–4. time kan det være tegn på at det får i seg for lite væske. • Barnet gråter med lite tårer og munnen er tørr. • Barnet beveger seg mindre, musklene blir kraftløse og huden kjennes kald. Ferdige pulverblandinger som løses opp i vann fås kjøpt på apoteket, og anbefales ved stort væsketap. En blanding av Farris (eller lignende kullsyreholdig mineralvann) og Eplemost (eplejuice) er et godt alternativ til de ferdigoppløste blandingene. Eventuelt kan man løse 1 spiseskje sukker og 1 teskje salt i 1 liter vann. Væskebehov (minimum) Barn under 1 år (under 10 kg): 1 dl væske per kg kroppsvekt i døgnet. Barn over 1 år: 0,5–1 dl væske per kg kroppsvekt. Våte bleier hos små barn er en god indikasjon på at det får i seg nok væske. Væsken bør drikkes i små slurker og kan eventuelt gis med skje hvert 5.–10. minutt. Det er viktigere med drikke enn med mat når barnet har diaré, men orker barnet å spise, kan kjeks eller ristet loff være godt å tygge på. Når matlysten kommer tilbake, bør man starte med lettfordøyelig mat som f.eks bygg-, ris- eller havreavsil, gulrotpuré, yoghurt, raspet eple uten skall, kjeks eller loff uten skorpe. Mat med stivelse (ris, korn, gulrot) kan også virke gunstig på diaréen. • Gi barnet grove og fiberrike matvarer som grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. • Se på hva barnet spiser. For mye søtsaker og brus er ikke bra for fordøyelsen og kan i tillegg sette ned matlysten. • Noen barn kan få uregelmessig og hard avføring i forbindelse med pottetrening og avvenning av bleie. Toalettet kan virke skremmende. God tid og kanskje innkjøp av en liten toalettring tilpasset barnet, kan bidra til å skape trygghet rundt situasjonen. Tarmen tømmer seg vanligvis en eller flere ganger om dagen. Ved forstoppelse tømmer tarmen seg sjeldnere, og av føringen hoper seg opp og blir hard. Gode og regelmessige matvaner, nok drikke og fysisk aktivitet forebygger forstoppelse. Årsaker Lav fysisk aktivitet og forandringer i døgn rytmen kan gi forstoppelse. Stress, reiser og praktiske vanskeligheter med å kunne gå på toalettet bidrar ofte til forstoppelse. Mange barn er avhengig av regelmessighet, både ved måltider og toalettbesøk. Nye matvaner, fiberfattig kost eller for lite drikke kan gi hard avføring og forstoppelse. Sykdommer i tarmen kan også være årsak til forstoppelse. Hvis forstoppelsen er langvarig og stadig tilbakevendende, bør det sjekkes av lege. Hos noen barn finner man ingen klare årsaker til forstoppelse. Behandling Av og til kan det være nødvendig å iverksette tiltak mot forstoppelse, i tillegg til de forebyggende rådene nevnt over. Maltekstrakt kan være et godt valg til små barn. 1–3 teskjeer maltekstrakt i døgn mengden melk er vanligvis nok. Svisker eller sviskesaft kan være et godt alternativ. Dersom barnet må bruke et avførings middel, anbefales laktulose. Anbefalt dosering står på flasken. Det er viktig å gi barnet rikelig med drikke i tillegg. Gode råd for å forebygge forstoppelse • Tilrettelegg for at barnet øker aktivitets nivået, dersom barnet er lite aktivt. • Gi barnet rikelig med drikke. Erstatt søt melk med syrnet melk eller yoghurt og vann. 24 25 Atopisk eksem Ved akutt og svært smertefull forstoppelse, kan det bli nødvendig å gi barnet et miniklyster i endetarmen. Disse gir en rask effekt i løpet av cirka 15 minutter. Til barn under 3 år skal kun halve klysterspissen innføres. Klyster til egenbehandling skal kun brukes ved enkelttilfeller og ikke regelmessig uten i samråd med lege. Atopisk eksem gir utslett som gjerne dukker opp noen uker eller måneder etter fødselen, og sees ofte først på kinn og i hodebunn. Utslettet er rødt og kløende. Senere kan utslettene komme i knehaser, albuer, ankler og på innsiden av lårene. Eksemet forverres av varme og stress. Eksemhud har ofte sprekker, og man er derfor mer utsatt for bakterie- eller soppangrep i hudområdene. Utslett Utslett hos barn kan ha mange årsaker, som blant annet allergi, varme, barne sykdommer eller andre infeksjons sykdommer. Barnets allmenntilstand må vurderes sammen med utslettene. Observasjoner som kan tilsi at du bør kontakte lege eller helsestasjon, er blant annet: • utslett som er prikkeformet eller utflytende • utslett som ikke blir borte hvis man trykker på dem med et glass • utslett som sprer seg • utslett sammen med feber Årsaken til atopisk eksem er ukjent, men ofte sees allergi samtidig. Man kan observere om barnet får symptomer etter inntak av spesielle matvarer. Allergitesting hos legespesialist vil noen ganger være aktuelt. Det er viktig med god hudpleie ved atopisk eksem. Milde former for eksem kan man behandle selv. Bruk mild såpe med lav pH-verdi og uten parfyme eller en dusjeller badeolje. Klapp huden tørr, ikke gni. Bruk rikelig med fuktighetskrem. Mer alvorlig eksem behandles med kortisonkrem eller salve forskrevet av lege. Spør om mer informasjon om atopisk eksem eller andre hudlidelser på apoteket eller på helsestasjonen. Se også hefte Tørr hud og eksem for mer informasjon om eksem. 26 27 Barn og forgiftninger Hvis ulykken er ute: hvis mengden er stor nok. Når slike uhell skjer, kan medisinsk kull ofte redusere omfanget av forgiftningen. Rådfør deg med Giftinformasjonen eller lege før du gir medisinsk kull. Barn som er bevisstløse eller svært sløve, skal ikke ha noe å drikke. Ellers skal alle barn få litt å drikke (for eksempel vann, melk eller saft). • Ring Giftinformasjonen 22 59 13 00 (hele døgnet) eller lege for råd. Ring sykehus/113 ved alvorlige livstruende symptomer. • Ta vare på emballasjen slik at helse personell kan få nøyaktig informasjon om hva barnet har fått i seg. • Prøv å finne ut hvor mye barnet har fått i seg. Brekninger Dersom barnet har fått i seg for eksempel legemidler, planter, tobakk eller lignende anbefales det å få barnet til å kaste opp ved å stikke to fingre i halsen. Giftinformasjonen har en plakat som heter «Hvis ulykken er ute». Denne omhandler førstehjelpsråd ved en rekke forskjellige typer forgiftninger. Vi anbefaler å ha plakaten lett tilgjengelig i hjemmet, barne hage, skole etc. Plakaten kan fås gratis på helsestasjonen eller bestilles via Giftinformasjonens hjemmeside www.giftinfo.no eller ved å sende e-post til trykksak@helsedir.no Det er imidlertid svært viktig å ikke fremkalle bekninger når: • Barnet har fått i seg etsende væsker som for eksempel syre eller lut. Gi barnet straks litt (cirka 1 dl) å drikke. Skyll munnen. • Barnet har drukket lampeolje, white spirit, tennvæske, møbelpuss eller lignende. Gi 2–3 spiseskjeer med noe fettholdig, for eksempel smeltet fløteiskrem eller matolje. • Barnet er bevisstløst eller har kramper. Svelging Det skjer ganske ofte at små barn får i seg produkter som kan gi forgiftning. Som regel vil en liten smak ikke være farlig, men enkelte stoffer er farlige selv i små mengder. Andre produkter er mindre farlige, men kan likevel medføre forgiftning 28 Bevisstløshet etsende (sjekk hos Giftinformasjonen), skylles øyet i minst 30 minutter. Fortsett skyllingen under transport til lege eller sykehus. Ring 113. Hvis barnet er eller holder på å bli bevisstløst, må det ikke gis noe gjennom munnen, og det må ikke gjøres forsøk på å fremkalle brekninger. Legg barnet i stabilt sideleie og pass på frie luftveier. Undersøk om barnet puster eller trenger kunstig åndedrett. Kontaktperson på 113 kan om nødvendig instruere i livreddende førstehjelp. Kjemikalier på huden Skyll straks grundig med rennende vann, bruk gjerne hånddusjen. Tilsølt tøy, smykker etc. fjernes mens man skyller. Etter grundig skylling kan du vaske huden med såpe og vann. Er væsken etsende må du skylle i minst 30 minutter. Det er en god idé å sitte i badekaret og dusje seg med lunkent vann hvis store deler av kroppen er tilsølt. Kontakt Giftinformasjonen for nærmere råd. Medisinsk kull Mange giftige stoffer binder seg til medisinsk kull. Ved å gi barnet medisinsk kull reduseres mengden av giftstoffer som tas opp i kroppen fra tarmen. Det anbefales at småbarnsforeldre, barnehager og skoler har medisinsk kull tilgjengelig. Det er ikke alltid riktig å gi kull. Kontakt Giftinformasjonen eller lege før medisinsk kull gis til barn! Medisinsk kull kjøpes reseptfritt på apotek. Innånding Hvis barnet puster inn damp fra kjemikalier, gass eller røyk, bringes det øyeblikkelig ut i frisk luft, holdes varmt og fullstendig i ro. Kontakt lege eller Giftinformasjonen for videre råd. Kjemikalier i øyet Skyll øyeblikkelig med rennende vann fra dusj eller flaske i minst 15 minutter. Bruk lunkent vann og svak vannstråle. Hold øyelokkene fra hverandre slik at vannet kommer til i hele øyet. Hvis væsken er 29 Fluorforgiftning Dette kan være ubehagelig for barnet, men er ikke farlig. Fluortannkrem kan inneholde mer fluor enn fluortabletter. 1 spiseskje tannkrem vil likevel ikke være farlig å få i seg. Risikoen for forgiftning er avhengig av mengden fluor i tablettene eller tann kremen. Ved inntak av mer enn 25 mg fluor er det fare for forgiftning. Dette tilsvarer 100 fluortabletter av 0,25 mg styrke. Imidlertid kan søtningstoffet (sorbitol) i tablettene gi magesymptomer i form av magesmerter, diaré og oppkast etter inntak av cirka 20 tabletter. Ved inntak av en fluormengde på over 25 mg, kontakt Giftinformasjonen. Gi barnet straks rikelig med melk å drikke. Kalsiumet i melken kan redusere opptaket av fluor i kroppen. Utilsiktet inntak av legemidler Eksempler på legemidler med høy forgiftningsrisiko ved overdosering • • • • • • Jerntabletter Malariatabletter Sovetabletter Reisesyketabletter Beroligende midler Feber- og smertestillende medisiner med acetylsalisylsyre eller paracetamol • Hostesaft, spesielt de reseptpliktige • Noen typer nesespray/nesedråper Alvorlighetsgraden av en eventuell forgiftning vil alltid være avhengig av hvor mye barnet har fått i seg. Giftinformasjonen anbefaler at alle utilsiktede inntak av legemidler blir vurdert av kvalifisert helsepersonell eller Giftinformasjonen. Uhell der barn får i seg legemidler er potensielt farlige. Det er imidlertid stor forskjell i giftigheten mellom ulike lege midler. For enkelte legemidler kan selv 1 tablett beregnet på voksne være nok til å gi alvorlig forgiftning hos et barn, mens andre legemidler er lite farlige. Det er viktig å huske på at reseptfrie legemidler også kan gi forgiftninger. Gode råd for å unngå forgiftninger med legemidler • Oppbevar alle legemidler utilgjengelig for barn. • Les alltid på emballasjen og etiketten før du gir medisiner, så unngår du forveksling. Ved medisinering om natten skjer lett forveksling. • Bruk alltid medisiner slik legen har forklart. Les bruksanvisningen nøye så du gir riktig mengde. • Unngå å kalle legemidler sukkertøy eller godteri. • Vær oppmerksom når du er på besøk eller har gjester. Barn kan i ubevoktede øyeblikk finne medisiner som ikke er forsvarlig oppbevart, for eksempel i en håndveske som står på gulvet. 30 31 Fremmedlegeme i halsen Hvis barnet ditt har satt et fremmedlegeme fast i halsen, er blå i ansiktet, ikke puster eller hoster, gjør følgende: forsiktig fram så du ikke dytter det ned i luftveiene. Heimlich manøver – små barn VIKTIG: Ring alltid 113 for å få hjelp hurtigst mulig! Hvis barnet er bevisstløst Barn under 1 år legges over armen med hodet på skrå ned mot kneet. Barn over 1 år kan legges på magen med hodet ned over låret ditt. Gi 5 bestemte, men ikke for harde, slag mellom skulderbladene med flat hånd. Når vi slår mot ryggen, øker trykket i brysthulen og lungene ytterligere, og da vil fremmedlegemet som regel komme ut. Hvis fremmedlegemet har kommet opp i munnen så forsøk å ta det ut, men gå forsiktig fram så du ikke dytter det ned i luftveiene. Tips ved medisinering av barn Stikkpiller • Gi bare den dosen legen har forskrevet eller som står på pakningen (reseptfrie legemidler). Dosen skal tilpasses barnets vekt eller alder. • Bruk måleredskap fra apoteket som er tilpasset dosen barnet skal ha. • Oppbevar alle medisiner utilgjengelig for barn. • Antibiotikakurer må ikke avbrytes, uten i samråd med lege. Ved bruk av antibiotika til barn, spør etter vår medisinkalender for barn. Spør om råd på apoteket. Stikkpiller skal settes inn i endetarmen. Vask hendene før og etter innføringen, eller bruk engangshansker. Om du fører den runde eller flate enden inn først har ikke betydning for effekten. Stikkpillen føres lettest inn med den runde enden først. Fører man den flate enden inn først, minsker man derimot risikoen for at den kommer ut igjen. Det kan lønne seg å fukte stikkpillen med litt lunkent vann før innsettingen. Legg barnet på siden med bøyde knær. Før stikkpillen så dypt inn i endetarmen som mulig med fingeren. Prøv å få barnet til å ligge i ro noen minutter etter innføringen. Mikstur Miksturer smaker ikke alltid like godt. Gi derfor gjerne barnet noe kaldt å drikke (ev is) før medisinen. Det reduserer vond smak. Barnet kan også få et glass saft eller annen god drikke etterpå for å skylle vekk vond ettersmak. Miksturer må ikke blandes i tåteflasker eller lignende. Puss tennene godt da miksturer ofte inneholder mye sukker. Er det spesielt vanskelig å få barnet til å svelge, kan man gi miksturen med sprøyte og klemme for barnets nese slik at det må svelge. Heimlich manøver – større barn Hos større barn slår vi 5 ganger mellom skulderbladene mens barnet bøyer seg framover. Støtt med en hånd under brystet. Dersom dette ikke hjelper kan man gjøre følgende: Stå bak barnet og plasser knyttneven et par centimeter ovenfor navlen under brystbenspissen, legg den andre hånden oppå og trykk hurtig innover og oppover 5 ganger etter hverandre. Hvis fremmedlegemet har kommet opp i munnen så forsøk å ta det ut, men gå 32 Tabletter Tabletter skal alltid skylles ned med et glass vann eller saft. Klarer ikke barnet å svelge tabletten hel, kan den ofte knuses og blandes i syltetøy eller lignende for å skjule vond smak. Spør på apoteket eller se i pakningsvedlegget om tabletten kan knuses før du gjør det. Tabletten må knuses rett før dosen skal gis. 33 Brusetabletter Smeltetabletter Brusetabletter skal løses i et glass vann før hele innholdet drikkes. Smaker det vondt, kan du tilsette litt saft for å kamuflere smaken. Smeltetabletter løser seg raskt på tungen ved kontakt med spytt. Til barn under 3 år anbefales det å løse opp tabletten i litt vann på en skje. Til barn over 3 år legges tabletten på barnets tunge. Smeltetablettene er tilsatt smaksstoffer. 34 35 Utarbeidet januar 12 Foto: iStockphoto M Trykksak Ø M E R KE T ILJ 7 72 Flere gode råd får du i ditt nærmeste Ditt Apotek eller på www.dittapotek.no 24 1
© Copyright 2024