1. No category

HOVEDLINJER I CHINAS MISJONSHISTORIE
AV NOTTO NORMANN THELLE
Det nye testamente taler ikke meget om landene i wst. Men sikkert
er det likevel at mens evangeliet ble forkynt i vest, utbredte ogsi
kristendommen seg mover.
Forbindelsen var i orden. Beremte karavaneveier gikk fra Rom
og Egypt over Lille-Asia og Palestina gjennom Eufrat-landene videre
mot wst. Kinesiske varer var allerede fwr Kristi tid kjent i Rom.
Ved en av karavanerutene nordwst for Antiokia 1i byen Edessa i
Osroene. Den ble midtpunktet for misjonen i wsterlandene.
Kristendommen kom antagelig ti1 byen i apostolislc tid. Helt sikkert vet vi at omkring 190 e. Kr. var det mange kristne i Edessa og
omegn. I 201 ble kongen kristen, og for fwrste gang i historien tridte
kristendommen fram som statsreligion.
Men evangeliet var p i den tiden allerede nidd lenger mot wst.
En krwnike fra Arbela i Adiabene hvor ogsi kristendommen kom
meget tidlig, nevner ca. 225 mer enn 20 bispeseter i de egner. De 18 i
en bue fra Armenia gjennom Eufrat- og Tigris-landene ti1 Susiana,
Basra og @st-Arabia.
P i Nicea-mwtets tid (325) vat tallet p i bispeseter betydelig forokt. Sewrt-kreniken forteller at det allerede fwr Konstantins tid var
7 bisper i Persia. Det betyr at kristendommen hadde ganske stor utbredelse. Og den gikk sin gang videre mot Sentral-Asia.
Vi skal bare nevne noen tall i korthet.
I begynnelsen av 400-taller var det biskoper i Herat og Merv.
I Merv muligens allerede i 334. Omkring 500 vet vi om kristne i
Baktria og Sogdiana p i begge sidcr av Oxus-elven. Her fikk hunnerstammen, heftalitene, sin fwrste biskop i 549.
I slutten av 6. irh. var det kristne i Turkestan. I 7. irb. var det
to erkebiskoper og 20 bispeseter wstenfor Oxus-elven.
N i r det gjelder China, vet vi med historisk sikkerhet at kristendommen kom dit i iret 635. Men det er sannsynlig at kristne kjepmenn allerede tidligere var n i d d fram ti1 landet.
Ogsi sjeveien gikk evangeliet sin gang over Arabia ti1 India. At
kristendommen gjennom kristne kjepmenn ogsi den veien kan vare
nidd fram ti1 China, er en mulighet som ikke uten videre kan avvises.
Den kristendomsform som ble ridende i esterlandene og som
ferst kom fram ti1 China, kaller vi den nestorianske. Det er et navn
den har f i t t av sine monofysitiske fiender. Selv kalte kirken seg den
syriske eller kaldeiske, etter spriket sitt.
Dens kristendom er bestemt av det dype motsetningsforhold ti1
Rom. Den fikk tidlig et anti-romersk preg. Syrisk ble kirkens litterzre sprik. Dette kom ti1 iutdypes gjennom de kristologiske stridigheter. Men fer de bret ut, hadde kirken gjennomgitt store forfelgelser.
S i lenge de kristne ikke hadde noen forbindelse med romerstaten,
gikk det noksi bra - selv om nasjonalfalelsen under det nypersiske
dynasti var meget sterk, og mazdeismen var gjort ti1 statsreligion.
Men da Konstantin begynte i beskytte de kristne og ogsi ville holde
hind over de kristne i esten, bret forfelgelsen les for alvor. I-bydepunktet niddes i 343. Bare av prester og ordensmedlemmer led ca.
16 000 mennesker martyrdaden.
Kirken hadde mer og mer sekt i hevde sin selvstendighet overfor
Rom. I 423 oppleste kirkens katolikos den rettslige forbindelse med
Rom og gjorde seg ti1 overhode for kirken i esten.
Motsctningcn ti1 rikskirkcn ble styrket gjennom de kristologiske
stridigheter.
Kirken i osten var i 410 blitt organisert p i den nicensk-prtodokse
bekjennelses grunn.
Nestorius var som kjent en ivrig forkjemper for den rene lare,
altsi for Nicenum. Men i striden vant de sterkeste, og Nestorius fikk
kjetterstemplet p i seg.
Denningene gikk heyt i den syrisk-talende verden. Etter Chalcedon-metet (451) endte det med fullstendig separasjon. Keiseren hadde
alt tidlig lukket teologskolen i Edessa midlertidig, og fra 489 ble
det for godt. Larere og elever flyktet ti1 Persia, og der fikk de et
nytt sentrum for preste- og misjonxrutdannelsen i Nisibis. I 499
ble lwsrivelsen fra rikskirken godkjent av et kirkemwte i osten, og de
fikk sin egen patriark i Selevkia. Dermed var bruddet fullstendig.
Kirken kunne nB samle seg for alvor. Den ble styrket gjennom
sin teologi og sitt klostervesen, og kunne sende ut nye misjonxrer
mot wst.
I begynnelsen av 600-tallet ble bekjennelsen endelig formet. Den
la ikke noe ti1 eller trakk noe fra den bekjennelse kirken allerede
hadde, nemlig Nicenum. Men den omformet den noe. Det var misjonxrer med denne tro som fwrst kom ti1 China.
Chinas misjonshistorie faller i 4 perioder:
1. Nestorianermisjonen under Tang-dynastiet (fra 7. &ha).
2. Ny-nestorianerne og Fransiskanermisjonen under Mongol-dynasitet (Yuan) (fra 13. irh.).
3. Romersk-katolsk misjon under jesuittenes ledelse under Mingog Ch'in-dynastiene (fra 16. Brh.).
4. Den moderne misjonsperiode. Romersk-katolsk og protestantisk
misjon (fra beg. av 19. irh.).
NESTORIANERMISJONEN UNDER TANG-DYNASTIET
I 618 kom Tang-dynastiet p i Chinas trone. Etter lange urostider
var fred og orden opprettet, og riket samlet. Og mens marke og
nedgangstider ridde i Europa, var China en tid verdens mektigste
stat, og nBdde langt ogsi i kultur og kunst.
Karavaneveiene gjenom Asias indre var igjen gjort sikre for reisende. Handelen med vesterlandene blomstret. Sendemenn fra mange
land mmtes ved keiserens hoff, og i hovedstaden Changan utfoldet
det seg et broket og interessant liv.
Midt oppe i dette brokete liv sto en dag i 635 munken Alopen
fra Persia. H a n var kommet karavaneveien og hadde trosset alle
farer og besvxrligheter.
Som vanlig i de tider gikk hans vei ti1 keiserhoffet. Skulle noe
kunne utrettes, kom han ikke forbi keiseren. Og Alopen ble godt mottatt av den mektige Tang T'ai-tsung.
I keiserens mektige bibliotek rned sine 200 000 bind kunne misjonxren g i i gang med sine sprikstudier og oversettelsesarbeider. Etter
3 i r kom han s i langt at resultatet kunne forelegges keiseren. Felgen
var a t han i 638 utstedte sitt toleranse-edikt som ga misjonen fri
adgang ti1 hele riket. Han ga ogsi ordre om at et kloster skulle bygges
med plass ti1 21 munker. Dette beted ikke at kristendommen kom
i noen sxrstilling. De andre religioner net ogsi godt av keiserens toleranse.
Den nestorianske stenen (gravd fram i 1623), son1 er hovedkilden
ti1 v i r viten, forteller hvordan misjonen ogsi etter T'ai-tsungs ded,
hadde fremgang. aDet ble bygd klostre i bvert fylke, og lxren bredte
seg over alle 10 pr0vinser.n
Dette kan naturligvis ikke tas helt bokstavelig, men det er sikkert
at det ble bygd klostre p i mange steder i landet. Vi vet om 3 klostre
i Changan og omegn, 1 i Loyang, antagelig 5 i Kansu, 1 i Hopei og
2 i Szechuan. Men det er sannsynlig a t det ogsi fantes kirker andre
steder. U t fra klostrene ble s i misjonen drevet i distriktene omkring.
S i vidt man kan forsti av stenen, ble Alopen utnevnt ti1 metropolit. Men fwrst i 781 f i r man bekreftet fra syriske kilder at China
hadde en erkebiskop.
Om det ble vunnet mange kristne blant kineserne, er det umulig
i avgjere. Det ser iallfall ut ti1 a t ledelsen vesentlig har vxrt i hendene p i utlendinger.
Misjonen gikk fram uten hindring i den ferste tiden. Men p i
slutten av 600-tallet kom en vanskelig tid. Innskriften g i r lett over
det. Men det m i ha vxrt temmelig alvorlig. Klostre var odelagt p i
forskjellige steder og 1; i ruiner i &tier. De ble senere bygd opp igjen
p i keiserens bud.
Det har vzrt vanlig i se p i den kristendomsform som ferst kom
ti1 China som uklar og mindreverdig. Dette var szrlig ut fra bedemmelsen av nestorianerstenen. Senere er det imidlertid kommet en del
nye skrifter for dagen. De ble funnet i en grotte i Tunhuang i 1908.
De er av stor interesse og supplerer v i r viten om dette ferste misjonsforswk. Sxrlig interessante er et par skrifter som stammer fra
den ferste tiden, ca. 638 og 641. De er antagelig fra Alopens hind.
Spriket er knotet og vanskelig. Man merker hvordan misjonxren
kjemper med i gjengi trosinnholdet p i et vanskelig sprik. Men det
kommer tydelig fram at det var skorsets evangelium. de forkynte.
Skriftene forteller utferlig om Jesu lidelse og ded p% korset for oss.
Nestorianerne har hatt det fulle evangelium i forkynne.
Bedammelsen av nestorianerstenen er ogsH blitt noe mildere med
Hrene. Selv om korset bare nevnes i en skjult antydning, kan man
ikke komme fra at den har mange sider med som er enda mer anstatelige for f. eks. buddhistene enn korsdeden. Midt i de andre
religioners antroposentriske verden, taler den utfordrende om Guds
oververdslighet, om Faderen, Sennen og Den hellige ind, og om inkarnasjonen som frelsens grunnlag. Det finnes ogsi et direkte angrep
p i de andre religioner.
En utgave av Gloria in excelsis, som ser ut ti1 i vxre oversatt av
nestorianerstenens forfatter, taler rydelig om Jesu lidelse og dad
for oss.
Noe annet er det med et par senere skrifter som man mener stammer fra samme forfatter. I disse bakene: .Om den mysteriese hvile
og fred* og .Om den ferste h a k u er ikke bare stilen buddhistisktaoistisk, men innholdet er kristelig sett s i uttynnet at en blir forferdet.
Det ubesvarte spersmil er om en skal ta disse siste skriftene som
et uttrykk for hele kirkens syn eller om de bare gir forfatterens syn
p i saken.
Spersmilet om nestorianismen har p h i r k e t buddhismen, kan vi
ikke g i inn p i her. SS meget ber dog sies at noen direkte kristelid
pivirkning ikke med sikkerhet kan pivises. De elementer man har
ment kunne vzre kommet fra kristendommen, hadde buddhismen
allerede da den mette nestorianismen i China.
Etter 781 er det i virkeligheten ikke meget H fortelle om misjonen.
Tiden var preget av keiserens vanmakt. Det er Tang-dynastiets nedgangstid som er kommet. Den er preget av kampen mot fordums
forbundsfeller, uigurerne som var manikeer. De ble knekket i 843,
og med dem fikk manikeismen dedsstatet.
Men det var ogsi andre utenlandske religioner. Konfusianerne
hadde ofte protestert mot budhismen. Taoistene pustet ti1 ilden.
Og i 845 kom det skjebnesvangre edikt mot budhismen. Det tok
ogsi mazdeismen og kristendommen med.
Det ble en svar forfalgelse. Templer ble konfiskert og adelagt.
Buddhistmunkene ble drevet tilbake ti1 det borgerlige liv.
De kristne munker skulle ogsi tvinges tilbake ti1 verden og betale
skatt. Utlendingene skulle sendes tilbake ti1 sitt hjemland.
Forfalgelsen varte i 20 mineder. Den ga kristendommen en knekk
som den aldri vant over igjen.
Det er ikke meget vi harer om de kristne i China etter denne
tiden. Ca. 878 harer vi om kristne i Canton. Men i 987 forteller en
munk i Bagdad som hadde vart i China, at kristendommen var utryddet i landet.
Mens i Tang-tiden de kristne ogsi er nevnt i profanhistoriske
kilder, blir det n i helt slutt med dette. Den forste kristne misjon
forsvinner uten spor.
Det har v a t noe av et ~roblemhvordan kristendommen etter
flere hundre i r kunne forsvinne s8 helt. Det har vart nevnt mange
grunuer ti1 dette. Vi skal nevne noen i korthet:
I . Som fnrste grunn kommer den forferdelige forfalgelsen. n e t har
vart sagt at hvis China i 1900 hadde vart s8 sterkt som det var
under Tang-dynastiet, s i ville kristendommen sannsynligvis ogsi
ha vart utslettet under boxeroppraret som fant sted det iret.
2. Som den annen grunn nevnes mange1 p i innfndte arbeidere. Etter
innskriften i dnmme ser det lit som kirken ikke hadde utdannet
innfadte arbeidere. Da misjonzrene ble forvist, sto kirken igjen
uten ledere. De kristne var som f i r uten hyrde.
3. Misjonskirken var blitt helt isolert fra moderkirken i vest. Forbindelsen med hjemlandene var gjort umulig. Veien var stengt.
Moderkirken gikk ogsi ca. 850 inn i en nedgangsperiode.
4. En viktig grunn er kirkens avhengighet av det bestiende keiser-
hus. Denne kjensgjerning ble ~kjebnesvan~er
for kristendommen.
5. Hvis kristendommen i tillegg ti1 a h dette var svekket gjennom
uklarhet og kompromiss, vil dette uvegerlig ha virket med ti1
undergangen. Men det er ikke nsdvendig for 8 forsti undergangen
i gripe ti1 synkretismen. De far nevnte grunner er tilstrekkelige.
MONGOLTIDENS MISJON
Kristendommen forsvant fra selve China. Men den holdt seg p i
steppene i nord-vest. Og flere ledende mongolstammer ble kristne
omkring i r 1000.
Mongolenes herjinger var ti1 i begynne mcd ct forferdelig slag for
de kristne. Men mongolherskerne ble fra 1250 og utover mer tolerante.
Kristendommen hadde hemgang, og nescorianerne fikk en ny sjanse
i China.
Den store hersker Kublai Khan gjorde Khanbalik (Peking) ti1
sin hovedstad og ble keiser over det gamle kulturrike China (1280).
Han hadde en kristen mor og viste respekt for de kristne. Det gjorde
han ogsi overfor de andre religionene, men det s i virkelig ut som
kristendommen en tid hadde mulighet for i vinne selve keiserhuset.
Fra forskjellige kilder, kinesiske og utmlandske, vet vi at nestorianerne spredte seg vidt og bredt over bele landet. Sterkest utbredt var
de sikkert i Nord-China, hvor Marco Polo nevner mange steder hvor
de hadde bide en og flere kirker. Men de var ogs%utbredt i Mellomog Ssr-China. De fantes i Chekiang, Fukien og Yunnan. I byen
Chenkiangs historie berettes om en embetsmann som lot bygge 6
klostre der i byen og 1 kirke i Hangchow.
Om det var kinesiske kristne vet vi lite om. Men det er meget
som tyder p i at de fleste var ikke-kinesiske embetsmenn som mongoldynastiet hadde i sin tjeneste. Det var mange av dem. Og s i mange
og innflytclscsrike var de kristne at det ble opprettet et egct rcgjcringskontor som kunne ha oppsyn med de kristne klostre og ta seg
av kirkens saker.
Hvis man d0mmer etter de nestorianske kristne som fantes p i
steppane, var deres kristendom temmelig barbarisert. Selv om det
sikkert har vxrt bedre i China, representerte de ingen sterk og senrral kristendomsform.
De var ogsi sterkt knyttet ti1 det bestiende keiserhus. D a dette
gikk under, gikk de ogsi med i fallet.
Her vil det vxre av interesse i nevne at kirken i det fjerne m e n
var sterk nok ti1 i frembringe to menn som kom ti1 i spille en frem-
tredende rolle i moderkirkens sentrum. Den ene var munken Markus
som i 1281 ble valt ti1 patriark i Bagdad. H a n styrte kirken i ssten
under navnet Jabalaha 111 i 36 vanskelige i r . Den andre var hans
eldre folgesvenn fra China, munken Sauma. H a n hle i 1287 og 1288
sendt som perser-khanens og patriarkens utsending ti1 paven og de
kristne fyrster i Europa.
Franrirkanermirjonen.
Da munken Sauma fra det fjerne ssten sto for de heye kardinaler
i Rom, fremsatte han den pistand at ingen utsending var kommet
fra paven ti1 hans hjemtrakter. Og det er riktig. Ingen europeisk
misjonxr hadde s i vidt vi vet enni betridt Chinas jord. Men interessen for folkene i ssten var begynt % vikne hos kirkens ledende
menn.
Det var forskjellige ting som gjorde ansvarsfslelsen levende. For
det fsrste fryktet man de forferdelige mongolhorder som strommet
inn over Europa. Samtidig gledet man seg ogsi over iha en felles
fiende med mongolerne, muhammedanerne. Og endelig gikk det rykter om at det skulle vxre en kristen fyrste og kristne stammer der
langt i sst.
Kirkemotet i Lyon 1245 hadde allerede bestemt i sende misjonxrer ti1 storkhanens hoff i Kharakorum.
Villige redskaper fant paven i tiggerordenene. Flere utsendinger
dro av sted, f. eks. munkene Plano Carpini, Anselm av Lombardiet
og Wilhelm Ruysbruck. De forsskte forgjeves i f i innpass ved storkhancns hoff.
Fsrst med den store herskeren Kublai Khan kom et vendepunkt.
Hans mor var som nevnt kristen. Mange utenlandske embetsmenn
var i hans tjeneste. Brsdrene Polo fra Venedig fikk i 1266 i oppdrag
i be paven sende 100 l a d e menn av den kristne tro, dike som kunne
milbinde og overbevise hedningene. Hvis det lyktes, ville han og hans
undersitter la seg dspe. En merkelig og interessant utfordring ti1 den
kristne kirke!
Bwdrene kom dessverre tilbake uten noe fslge av misjonxrer. Of.
da endelig den fsrste misjonzr fra Europa nidde fram ti1 China, va*
Kublai Khan nettopp dsd (1294).
Denne fwrste var Johan a v Monte Corvino. H a n var fransiskaner,
en av de store menn i Guds rike. Han virket farst i den nxre orient,
og ble s i av paven sendt ti1 China. P i veien virket han i India.
Kublais etterfwlger tok godt imot ham og bevilget et bdap ti1
hans underhold. Men nestorianerne matte ham med bitter motstand.
Det henger visstnok sammen med at han vant den nestorianske
stammehavdingen Georg for Romerkirken. Johan ble ofte de fwrste
irene trukket for domstolen og truet med dwden. Men gjennom alt
sto han fast, og det lyktes i bygge en kirke i hovedstaden. I 1305
sier han a t han hadde dwpt ca. 6000 personer. H a n oversatte Det
nye testamente og salmene. Fra begynnelsen var han helt alene og
led meget ved ikke i kunne komme ti1 skrifte. I 1303 kom hans fwrste
medarbeider ut. I 1306 bygde han sin andre kirke i hovedstaden.
I mellomtiden var meddelelsen om hans arbeid n i d d fram ti1
paven, og forsterkning ble sendt. Johan ble utnevnt ti1 erkebiskop,
og 7 prekebrodre ble utsett ti1 biskoper og sendt ti1 China. Bare 3
nidde fram; 3 dade p i veien og 1 vendte tilbake.
I 1311 ble 3 nye utnevnt, men bare 1 nidde fram. Flere fulgte,
4 led martyrduden i India. Farene og vanskelighetene p i veien var
store.
Om misjonens utbredelse vet vi ikke meget. Hovedkilden for v i r
vitrn er Johans og hans medarbeideres egne brev, samt pavebrev osv.
Foruten i Peking fantes misjonssentrer i Yangchow i Kiangsu, i
Hangchow i Chekiang, Zaitun (Chuangchow) i Fukien og i Nanking,
og sikkert o g d andre steder.
De filtk lov ti1 i preke fritt, og de dwpte mange. Men det var
ikke lett i bevare de dopte p i kristendommens rette vei, skriver en
av bradrene. Man rekner at ved Johans dad i 1328 var det omkring
100 000 kristne.
For i erstatte Johan ble den ene etter den annen sendt fra Rom,
men ingen synes i ha n i d d fram. Paven sendte f, eks. Nicalaus med
26 prester og 6 legbrwdre. Men vi hwrer intet mer om dem.
I 1338 kom 16 alaner ril kurien i Rom. De representerte ca.
30 000 alaner som tjente under keiseren i Peking. De kom for i be
om hjelp. Siden Johans d0d hadde de v z r t uten indelig t r m og
veiledning.
Paven sendte biskop Johan av Marignolli. Han var i Peking i
i r , men reiste s8 hjem igjen.
S8 lenge som ti1 1370 hwrer vi om misjonerer som ble sendt ut,
bl. a. Wilhelm av Proto som skulle vxre erkebiskop. Men det er
ingen meddelelse om at de kom fram.
Mongolherredammet var i mellomtiden kommet ti1 sin slutt
(1368). Og det.kinesiske dynasti, Ming, var fiendtlig stemt overfor
alt som hadde med utlandet i gjare. Mongolerne var ikke-kinesere
og hadde vesentlig brukt utlendinger i sin tjeneste. Misjonxrene og
misjonen var utenlandsk.
Samtidig ble det vanskeligere og vanskeligere 8 holde forbindelsen
med moderkirken ved like. Den muhammedanske barriere stengte.
Falgen var at den katolske misjon ogsi skrumpet inn og forsvant.
En misjonsperiode med rike muligheter var slutt. Og det gikk
200 & far neste forsak ble gjort.
3-4
ROMERSK-KATOLSK MISJON UNDER MING OG CH'IN (ERA 16. ARH.)
Jesuittene leder.
Endelig var det lykkes 8 komme forbi den muhammedanske barrieren. Nye veier var oppdaget. Det var mulig i komme ti1 India og
China uten 8 berare islams enemerker.
Det er interessant i legge merke ti1 at det egentlig var Marco
Polos beretning om astens rikdommer og khanens strilende hoff som
sporet ti1 de store oppdagerferder.
Handelsmennene var de farste p i pletten. Portugiserne nidde
China ca. 1517. De gjorde seg ikke avholdt av kineserne, men det
lyktes dem tross alt i 1557 8 f i fotfeste i Macao. Ca. 1543 kom
spanierne ti1 Filippinene. Senere kom hollenderne ti1 Peskadorene og
Formosa.
Misjonerene fulgte mart i handelsmennenes spor. Motreformasjonen sakte ikke bare i vinne de protestantiske land tilbake, men
ogs8 i vinne nytt land.
Denne misjonsperioden begynner med Frans Xavier, en av Loyolas nxrmeste venner, en stor misjonxr som eide en glwdende nidkjxrhet og villighet ti1 i ofre seg.
I 1542 kom han ti1 Goa i India og grunnet misjnnen der. H a n
fortsatte ti1 de ostindiske oyene og (%ching China, og kom ti1 Japan
i 1549. Der grunnla han den nyere tids misjon i dette land. Japanerne
talte med stor aktelse om China. De hadde f i t t sin skrift og sin
kultur derfra. Han mente derfor at hvis han kunne vinne kineserne,
ville han dermed lettere kunne n i japanerne.
Etter mange vanskeligheter og et nytt besek i India, kom han
i 1552 ti1 den lille 0ya Shanchuan utenfor Macao. Forgjeves forsekte
han i komme videre inn ti1 Canton. Men hverken portugisere eller
kinesere ville ta ham med. H a n kom ikke lenger. Syk og elendig
sokte han i land pg 0ya. Feberen herjet hans kropp. Og i en liten
ussel hytte p i stranden ved inngangen ti1 China d ~ d ehan.
Frans Xavier var pioniren, banebryteren, planleggeren og organisatoren. Her ligger hans store betydning for den nyere tids misjon
i det fjerne mten.
Bare 5 Sr etter Xaviers ded fikk portugiserne fotfeste i Macao.
Og i 1565 hadde de alt vunnet mange menighetslemmer. I 1576 ble
Macao gjort ti1 bispesete for Tonking, China og Japan.
Macao ble misjonxrenes ventested og utfallsport mot China. Men
de sekte ogsi ti1 Filippinene.
Blant dem som kom ti1 Macao var jesuiternes ordensinspektm for
det fjerne osten, Valignani. H a n var en mann med stort utsyn og
evne ti1 i lede. Han la planene og samlet en flokk misjonzrer om
seg, blant dem Matteo Ricci som ble den egentlige leder. De studerte
sprik og s ~ k t ekontakt med kineserne.
Ventetiden var lang og hard. Men endelig i 1583 lyktes det
Ruggiero og Ricci i fS fotfeste i Chaoch'in som den gang var provinshovedstad.
For i vinne respekt og tillit sekte de i tilpasse seg kinesiske forhold. De tok kinesisk navn, lxrte spriket og tok etter landets skikk
og bruk. For det annet tok de vestens vitenskaper ti1 hjelp. De lot
kineserne forsti at de var dannede, kunnskapsrike menn. Ved hjelp
av vitenskapelig og teknisk dyktighet kom de mart inn blant litteratene og embetsmennene. E t kart med China i sentrum, en klokke,
astronomiske instrumenter osv. vakte de kinesiske lxrdes forbauselse.
Men Ricci forsto mart a t skulle misjonen lykkes, mitte han sikre
seg stwtte fra hayeste hold. Derfor satte han seg som mi1 % n i keiserstaden. Ved hjelp av venner blant embetsmenene som hle forflyttet,
lyktes det skritt for skritt 2 komme nordover ti1 Shaochow, Nanchang, Nanking og andre steder. Og endelig, 1601, nidde han Peking.
Det hadde kostet utrolig selvoppofrelse og en utrettelig energi i n i s8.
langt.
Keiseren var fornayd med hans gaver, sxrlig en klokke. Og for
iholde den i orden, fikk Ricci adgang ti1 palasset, meget mot kultusdepartementets wnske.
I 10 i r arbeidet Ricci i Peking, Det var i r som satte spor. Etter
2-3 i r s arbeid hadde han samlet om seg ca. 200 kristne. Noen lxrde
menn var vunnet. Sxrlig kjent er Hsii Kwang-ch'i, hvis eiendom
senere ble jesuittenes beramte sentrum, Zikawei i Shanghai.
Betydelige menn fulgte i Riccis spor. Noen av de mest kjente er
Adam Schall og Verbiest. De fortsatte vesentlig etter Riccis linje
I 1616 brwt en forfalgelse ut. Misjonxrene ble forvist ti1 Canton.
Men de ga ikke opp. Allerede i 1618 kom mange nye misjonxrer ti1
landet. Og i 1622-24 var de tilbake i Peking og i provinsene.
Schall ble utnevnt ti1 medlem av det astronomiske kollegium, e t
meget xrefullt verv. H a n fikk ogsi i oppdrag av keiseren i stape
kanoner for keiserhxren. Manchuerne var begynt i rwre p i seg. Det
var en farlig tid for misjonen. Spwrsmilet var om misjonen ogsi
denne gang skulle g i under med keiserhuset.
Men jesuittene var dyktige diplomater. D a manchuerne tok Peking
i 1644, lyktes det dem i bli stiende. Og misjonen hadde fremgang.
I sar stwttet misjonxrene det gamle keiserhus inntil det gikk under.
Mange av keiserfamilien ble kristne.
Misjonen var i denne tiden virksom i 13 provinser. De kristnes
tall settes ti1 ca. 150 000.
Under Kanghsis mindreirighet brat det ut en ny forfwlgelse.
Schall ble dwmt ti1 doden, men ble benidet. Han dwde i fengsel. Men
da Kanghsi kom ti1 makten, vant misjonxrene mer og mer hans tillit
og han tok dem i sin tjeneste. I 1692 utstedte han sitt toleranse-edikt
som ga misjonen tilatelse ti1 i forkynne evangeliet fritt i riket. Fwr
hadde misjonxrene Ute i landet arbeidet i ly av Peking-misjonxrene.
N i var kristendommen blitt lovlig.
15
I mellomtiden var ogsi andre misjoner kommet ti1 landet: Dominikanerne i 1631, fransiskanerne i 1635, augustinerne og Paris-selskapet. Det siste k o n ~i 1681.
Misjonen hadde sin glanstid i irene 1692 ti1 1707. En herer om
misjonxrer som depte opp ti1 1000 mennesker om iret. Det fantes
kristne i alle provinser unntatt Kansu. De kristnes tall settes ti1 ca.
300 000.
Men misjonen hadde fremdeles mange motstandere. Og dessvrrre
var det ogsi store motsetninger og mange stridsspersmil som kom ti1
3 hindre arbeidet. De var dels av nasjonal art, dels hadde de sin
grunn i forskjellig syn og praksis.
Portugiserne pukket stadig p i sin patronatsrett eller sitt kirkemonopol som paven hadde gitt dem. For i komme forbi dette, opprettet Propagandaen i Rom det apostoliske vikariat, dvs. misjonxrer
ble vidd ti1 biskoper og sendt direkte som pavens legater uten i beheve i g i veien om portugiserne. China ble i 1696 delt i 14 dike
vikariater ved siden av de gamle bispesecer.
Dette er bakgrunnen for den skjebnesvangre riturstrid.
Selve problemet g%r tilbakc ti1 Riccis tid og jesuittenes akkomodasjonspraksis. De tok i bruk meget av landets skilrk og bruk, sxrlig
p i tre punkter: Forst n i r det gjaldt gudsnavn. Ricci hadde gitt lov ti1
5 bruke de klassiske navn Shangti og Tien for Gud ved siden av
T'ien-chu, himmelherren. Det annet punkt var fedrekulten. Ricci
s i p i den som en borgerlig akt, som en xre man viste sine dede. Hans
tolkning var hentet fra klassikerne. For det tredje tillot Ricci dyrkelsen av Konfusius, dvs. den xresbevisning som var obligatorisk for
alle l a d e (embetsmenn) 2 ganger i mineden. H a n s i p i den som
elevens forhold ti1 sin lxrer, altsi som en borgerlig akt.
De fleste jesuitter fulgte ham, men noen var imot.
Dominikanerne s% med uro p i jesuittenes slappe holdning. De
hadde sitt syn fra den folkelige tradisjon og praksis som var pivirket
av taoistisk og buddhistisk overtro.
Spersmilet ble av dem fert fram for paven. H a n forbad seremoniene i 1643. D a jesuittene fremsatte sitt syn, tillot han seremoniene i 1656. Begge dekreter st0 ved makt.
Da striden bret ut igjen i 1693, var det skjebnesvangre at mens
dominikanerne vendte seg ti1 paven, utesket jesuitteue Kanghsis mening. Deres avgjerelser sto i absolutt motsetning ti1 hverandre. Keiseren bekreftet at seremoniene var borgerlige og at som gudsnavn burde
brukes Shangti. Paven satte seg imot, fordemte seremoniene og bestemte at T'ien-chu skulle vzre gudsnavn. Hermed var en verdslig
makt brakt inn i striden.
Den utsendte pavelige legat vakte bare keiserens harme, og resultatet var at han i 1706 bestemte at alle misjonzrer mitte komme ti1
Peking for 8 fB keiserlig pass eller forlate landet. Og ingen fikk passer
som holdt med paven. Mange fikk passet tross paven.
Nye vanskeligheter tirnet seg stadig opp. Ut gjennom 3rhundredet ble stillingen verre og verre. Det kom nye angrep og nye forsvar.
Keiseren ble mer og mer forsiktig og engstelig.
Etter Kanghsis ded ble forholdene enda vanskeligere. Yungchen
utstedte i 1724 et nyct edikt. Det forbod kristendommen i riket. Fra
B vzre lovlig og beskyttet ble kristendommen en forbudt religion.
Det var en forbrytelse 8 forkynne evangeliet.
At det ikke straks brat ut en Bpen forfelgelse skyldes misjonzrene i Peking som fikk lov ti1 B bo der som astronomer og vitenskapsmenn. De fortsatte sitt misjonsarbeid. De hadde enni innflytelse ved
hoffet. Og mandarinene Ute i landet vigde seg ikke for langt. Misjonsarbeidet fortsatte i hemmelighet, og nye misjonzrer kom ut.
Men usikkerheten var der, og forfelgelsestiden kom. Vi herer
om forfdgelser, szrlig i Fukien i 1730 og 1737. Era 1747 herer vi
om misjonzrer som ble henrettet. Somme tider var forfdgelsen sporadisk, ti1 andre tider mer vidtspredt over hele landet (som i 1768,
1769, 1784, 1811 osv.). Men selv i de verste tider fortsatte misjonzrene sitt arbeid.
Et svzrt slag for misjonsarbeidet var opphevelsen av jesuitterordenen i 1773.Jesuittene fortsatte dog i hovedstaden som vitenskapsmenn. Men lazaristene overtok i 1784 deres misjonsarbeid.
Det var farlige og vanskelige k5r misjonzrene kjempet under.
O g det var p i langt n z r misjonzrer nok ut over landet. I Peking
kunne de holde stillingen ti1 1838. Men da var det slutt der ogsH.
Forholdene ble verre .og verre. Embetsmennene tok det mer og
mer n ~ y e Men
.
hele tiden var det utenlandske misjonzrer og kinesiske
prester i landet. Selv i de verste forf~rlgelsesirvar det noen som ble
d ~ p og
t opptatt i kirken. Men det var umulig i betjene alle. Mange
var uten indelig hjelp og pleie. Kirken led meget under disse fortvilte forthold.
At den tross alt - med lov og embetsmenn imot seg og de
kristne aktet som forbrytere - holdt seg, ja det er et under.
DEN NYESTE TlDS MISJON (FRA BEG. AV 19. ARH.)
Traktatene og misjonen.
Etter opiumskrigen ved freden i Nanking (1842) fikk England
sin fmste traktat med China.
Hongkong, som i 1840 ble erklzrt for en fri havn og brukt av
englenderne som hovedkvarter under krigen, ble avstitt ti1 England.
Canton, Amoy, Foochow og Shanghai hle ipnet for handel med utlandet.
Dette betsd ogsi at de var ipne for misjonsarbeidet.
1 1844 fikk amerikanerne igjennom at de skulle ha rett ti1 i
bygge kirker i traktathavnene.
Frankrike fikk samme i r utvirket misjonens rett ti1 i drive virksomhet. Misjonzrene skulle ikke angripes, og i tilfelle av arrest skulle
de utleveres ti1 myndighetene i nzrmeste traktathavn. Det var ogsi en
bestemmelse om at kristne kinesere og utlendinger ikke skulle betralctes som lovbrytere. Dette gjaldt szrlig katolikkene, men det kom
ogsi protestantene ti1 nytte.
Tientsin-traktaten av 1858 ipnet bl. a. flere havner for utenlandsk handel og inneholdt en passus om a t kristendommen skulle
tolereres.
Denne traktaten fikk sin bekreftelse i Peking i 1860. Pekingtraktaten ipnet landet for misjonsvirksomheten. Utlendingene fikk
rett ti1 5 reise i landet. Kineserne fikk frihet ti1 i g i over ti1 kristendommen. De skulle ha like rett ti1 besk~ttelsesom andre kinesere.
Den franske traktaten inneholdt ogsi bestemmelser om a t land
og bygninger som hadde tilhmt forfulgte kristne, skulle gis tilbake
eller erstattes. Misjonen fikk rett ti1 % kjape land. Alle edikter mot
kristendommen ble erklxrt ugyldige.
Alle disse traktatene var tvunget p i kineserne - ogs% toleranseloven. De var felgen av krigsoperasjoner. Kristendommen var gjort
lovlig, og veien var ipen. Men motstanden var ikke brutt, og hat
ventet hvor misjonxrene sekte i komme inn i det indre av landet.
Katolsk misjon.
Era 1815 var tallet av misjonzrer fra Romerkirken begynt i oke.
Men forholdene var fremdeles i farste kvartal av 1800-tallet meget
vanskelige.
Da den ferste traktat ble sluttet, regner man at dct skulle vzre
mellom 200 000 og 300 000 kristne. Men de var sett p i som lovbrytere og forrxdere, og levde i kummerlige kir. Med det indelige
liv sto det heller ikke cart til. Det var ingen sterk kirke som var
tilbake.
Men da traktatene kom i stand, kunne Romerkirkens misjonzrer
straks sake forbindelse med de menigheter og de enkelte kristne som
hadde gjennomlevd trengselstiden.
Foruten de gamle misjoner kom ogs5 nye til. Jesuitterordenen
var blitt gjenopprettet i 1814. Og allerede i 1841 kom misjonxrer fra
denne orden tilbake ti1 China. I 1856 fikk de Kiangsu-Anhui som
sitt eget vikariat. Og samme i r ble ogsi det astlige Chihli overlatt
ti1 dem.
Av nve ordener m i nevnes Scheut-misionen fra Bekia
- fra 1865,
og Steyl-misjonen fra Tyskland, stiftet 1875. Senere kom ogsi amerikanerne med sin Maryknoll-misjon.
Jesuittene har szrlig tatt seg av skolevirksomheten og vitenskapelig arbeid. Hovedsentret for denne gren av virksomheten er Zikawei
ved Shanghai. Misjonen har hatt mange fremstiende vitenskapsmenn
blant sine misjonxrer.
Traktatene var en torn i eyet p i kincserne, szrlig de dannede og
embetsmennene. N t det s i hendte at misjonzrene i ly av eksterritorialretten sekte i hjelpe menighetslemmer som var trukket for
retten, akte dette bare hatet. Mistenkelige personer sakte ti1 kirken
for i f i hjelp, og kirkens gode navn og rykte led ved det. De kristne
kom sxrlig fra den lavere del av befolkningen. Flere ganger kom det
ti1 svxre opplwp, f. eks. myrderiene i Tientsin i 1870.
Under boxeroppreret omkring 1900 fikk katolikkene gjennomgi
forferdelige ting: 47 katolske misjonzrer, hvorav 5 biskoper, og omkring 30 000 kristne ble myrdet.
Romerkirken har satt inn med stor kraft i sin China-misjon, og
arbeidet har hart fremgang.
I 1922 fikk kirken i China en apostolisk legat som leder. Det
ferste kirkemete ble holdt i 1924. Og i 1926 ordinerte pave Pius XI
de ferste 6 kinesiske biskoper i Rom.
Hele landet, med Manchuria, er blitt delt i 129 kirkelige distrikter.
Av disse er 13 ledet av kinesiske biskoper, 11 av kinesiske napostoliske
prefekterx, og resten av utlendinger. 21 distrikter er i hendene p i
esekulxr-prester., 108 distrikter er tildelt de forskjellige munkeordener.
I 1936 besto kirkens presteskap av 2 717 utlendinger og 1 835
kinesere. Av legbredre var 574 utlendinger og 689 kinesere. Av sestre
2 120 utlendinger og 3 626 kinesere. Det var 7 986 mannlige og 5 353
kvinnelige katekister.
Omkring 36 forskjellige nasjoner var representert blant misjonxrene. China har i dag sin egen representant ved kurien gjennom den
kinesiske kardinal Tien.
Tallet p i kristne som hvert Sr har sluttet seg ti1 kirken, har @kt.
Kirkens samlede medlemstall var i 1936 2 934 175, altsi nxr 3 millioner. Det siste tall vi har sett nevnt, er 3 300 000 kristne.
Evangelirk mirjon.
Jesuittene hadde skapt atskillig interesse i Europa for China. I
Tyskland oppfordret filosofen Leibniz protestantene ti1 H felge jesuittenes eksempel. Og misjonsappellen ble ikke uten resultat. Den
vakte misjonstanken hos Francke, selv om dette ikke kom ti1 2 f i
direkte fdger for China.
Protestantene var ogsi begynt S vHkne for sitt ansvar for de store
masser i det fjerne esten. Men da de tok fatt p i sitt arbeid, ser det
ut ti1 at de gjorde det uten noe dypere kjennskap ti1 den katolske
misjon og uten i ta i bruk det materiale som katolikkene hadde bearbeidet (f. eks. p i det spriklige omride). Heller ikke dro de nytte
av de feil og erfaringer som katolikkene hadde gjort. De begynte
fra grunnen av.
Allerede tidlig hadde hollandske protestanter drevet en kolonimisjon. De kom ti1 Formosa, men misjonen der var aldri szrlig sterk.
Serampore-misjonen i India hadde ogsi eynene rettet mot China.
Dr. Marshman, Careys medarbeider, oversatte og utga den f m t e
kinesiske bibel i 1822.
Men det egentlige evangeliske misjonsarbeid i China begynte da
Robert Morrison fra London-misjonen kom ti1 Canton i iret 1807.
Vi kan skjelne mellom felgende perioder:
Fra Morrirons ankomst ti1 traktathavnenes Apning.
Dette ble en forberedelsestid.
Morrison kom ti1 et land som var lukket for misjonsarbeidet. Det
var dedsstraff endog for i undervise en utlending i kinesisk.
Han kom inn pH den miten at han fikk ansettelse i Det ostindiske kompani med bolig i Canton. Alt hans arbeid mitte foregi
i den sterste hemmelighet.
Morrison gikk i gang med H oversette Bibelen ti1 kinesisk. Han
ble senere hjulpet av Milne i dette arbeid. Bibelen kom ut i 1824.
Dessverre hadde intet samarbeid funnet sted mellom Marshman og
Morrison. I 1835 kom det ut en revidert utgave av Det nye testamente ved Medhurst, Giitzlaff og Bridgeman.
Arbeidet ellers besto i i trykke og spre kristelig litteratur.
Da det var vanskelig i komme inn i landet, begynte man ogsi
i tnisjonere blant de mange utvandrede kinesere p i Malaya og D e
ost-indiske eyer.
Det m i nevnes at den ferste tyske misjonzr, dr. Karl Giitzlaff
ble scndt ut av Det nederlandske misjonsselskap i 1827. Amerikaneren Bridgeman kom i 1830.
Den ferste d i p fant sted i 1814. Men noen egentlig menighetsdannelse kom det ikke ti1 i denne perioden.
1. 1807-1841:
2. 1841-1900: Fra Hongkongs og traktathavnenes Zpning ti1 boxer-
opprmet.
Apningen av traktathavnene betydde nye muligheter for misjonsarbeidet. I 1843 ble den fwrste protestantiske misjonzrkonferanse
holdt i Hongkong. 15 misjonzrer var ti1 stede.
Den fwrste svenske misjonzren, Theodor Hamberg, kom ut i
1847 i Basel-misjonens tjeneste.
Den merkelige Taiping-bevegelsen som i 1850-Lene gikk som
en flodbwlge over Midt-China og sorn i en ti&-periode truet selve
keisertronen, var vennlig stemt overfor kristendommen og var p i virket av kristne tanker. Riktignok var den imot den katolske Mariaog helgendyrkelse, men det hindret ikke at alminnelig religionsfrihet
og rett ti1 i drive misjonsarbeid ble innfwrt hvor taipingene hadde
makten. Bevegelsen drnknet i blod etter Nankings fall i 1864.
Traktatene av 1858 og 1860 ipnet landet for misjonen. I 1865
var det 112 misjonzrer. De holdt seg vesentlig i traktathavnene.
I 1865 ble China Inland Mission grunnlagt av Hudson Taylor
for i drive misjon i det indre. Den fwrste som egentlig hadde forswkt
i virke i det indre, var tyskeren Giitzlaff, og det allerede i fra %r
1833. Hudson Taylor tok opp virksomheten i ham i n d og etter
hans metoder.
Vanskelighetene, motstanden og farene ved i virke i det indre
var enda overveldende. Det kunne likevel ikke hindre at det litt
etter litt sprang opp misjonsstasjoner ut over landet. Det var enni
ingen bestemt plan. Misjonzrene slo seg ned hvor de kunne komme
ti1 og preket hvor noen ville here p i dem. Noen ble ogsi dwpt. I
1877 holdtes den fwrste alminnelige misjonskonferanse.
Ved den annen misjonskonferanse som ble holdt i Shanghai i
1890, var tallet p i misjonzrer steget ti1 1 296. De kristnes tall var
37 387.
Hospitaler, skoler og hjem av forskjellig slag ble bygd. Bibler
og kristne skrifter ble spredt.
Boxeropprwret som var et forswk p i i rydde alle utlendinger av
veien, gikk ogsS nt over de protestantiske kristne. 1909 kinesiske
kristne og 221 personer fra misjonzrfamiliene ble drept. Mange misjonsstasjoner ble wdelagt.
3 . 1900-1911:
Fra Boxeroppr0ret ti1 revolurjonen.
Respekten for de kristne vokste etter boxeroppraret. Mange hadde
sett hvordan de kristne sto fast midt i trengslene, og de opplevde
ogsi hvordan misjonzrene fort kom tilbake ti1 sine stasjoner.
Boxcropprsrct fikk mange misjonxrer ti1 8 tenke. Det mitte vzre
en feil et eller annet sted n i r en forfelgelse som denne kunne bryte
ut. Og de s i med sorg hvordan de bare hadde nidd den lavere del
av befolkningen, mens embetsmennene og litteratene var uvitende
om hva kristendom egentlig var, og hva den ville.
Milet ble derfor n i i sske i n i de dannede klasser. De hadde
far lagt liten vekt p i skole og undervisning. Denne perloden ble
derfor preget av et alvorlig arbeid for % sake i ride bot p i dette forhold.
Man s i ogsi hvordan misjonene begynte i s h e seg sammen for
8 sette i gang heyere skoler.
I 1905 var det 3 445 evangeliske misjonzrer og 178 254 menighetslemmer. Arbeidet gikk framover.
Ved den tredje misjonskonferanse i Shanghai i 1907 deltok ikke
mindre enn 1 179 misjonxrer. For farste gang ble slagordet .Cn kirke
for hele China,, lansert. Sparsmilet om religionsfrihet var ogsi sterkt
fremme.
4. 1911-1927:
Fra revolusjonen ti1 den narjonale reirning.
Etter revolusjonen kom det stor fart i misjonsarbeidet. Mange
nye misjoner kom ti].
I 1912 ble det erklzrt full religionsfrihet.
<<Kristendommenkom p i mote en tid. Redde kristne fant det
lett spent i bekjenne sin tro. Og det var ti1 de kristne grunnsetninger
det nye China vendte seg for i f i r i d n i r det gjaldt det nye skolevesen, og nye lover som skulle gis.,, (Couling).
De enhetsbestrebelser som var begynt f e r revolusjonen, gikk
sterkt fram i denne tiden. Ensartede misjoner og misjoner av samme
konfesjon fra forskjellige land sluttet seg sammen. Her kan det
nevnes at lutheranerne sluttet seg sammen i den sikalte .Rettferdig-
gjort-av-tro-kirken. (1920). Noe liknende gjorde presbyterianerne,
methodistene og anglikanerne.
Det m i ogsi nevnes at misjoner fra forskjellige kirkesamfunn
gikk sammen for 9 fremme det kristne institusjonsarbeid. Dette
gjaldt iszr universiteter og hwyere skoler, men det omfattet ogsi
foretagender som hospitaler og legeutdannelse, samt industriskoler.
Det ble ogsi arrangert felles .kampanjer, for 8 n i de store masser
med evangeliet.
I 1916 fantes det 143 protestantiske misjonsselskaper i China,
foruten 46 selvstendige misjonzrer uten selskap bak seg. Misjonzrenes
tall var 6 154, og de kinesiske medarbeideres tall gikk opp i 19 057.
Tallet p i nattverdberettigede menighetslemmer var 333 026.
Den kinesiske kirke begynte for alvor ita sterre del i ansvar og
forpliktelser, ogsi de okonomiske. De kristnes selvbevissthet vokste
sterkt. Dette hadde sikkert ogsi forhindelse med den sterke nasjonale
bslge som gikk over landet.
I 1922 holdtes den fjerde misjonskonferanse i Shanghai. Av 1 189
deltakere var 570 kinesere. Det var ogsi et tidens tegn at ledelsen
av metet 1S i kinesernes hender. Hovedemnet var <<Denkinesiske
kirken. Mange vanskelige emner var fremme ti1 diskusjon. Enkelte
av dem, som f. eks. spsrsmilet om verbalinspirasjonen, holdt p i 9
sprenge konferansen. Flere av lederne var sterkt preget av *the social
gospel*. Sam en frukt av konferansen ble .Det nasjonale kristne rid*
(National Christian Council) dannet. Noen kirker og misjoner meldte
seg senere ut av ridet, som f. eks. China Inland Mission og Den
lutherske kirke.
Hele denne perioden var politisk temmelig urolig, og landet var
plaget av den stadige borgerkrig. Men misjonsarbeidet gikk tross
alt fram.
Den nasjonale bevegelsen ga seg uttrykk i en sterk anti-utenlandsk
propaganda i 1920-irene. Det var eksterritorialretten, konsesjonene
og i det hele den urenlandske &perialisme. som var gjenstand for
angrepet.
Det hele kulminerte i Nanking-opproret i 1927 da flere utlendinger ble drept og mange misjonsstasjoner brent.
5. Fra 1927 til na".
Etter Nanking-affzren tilridet konsulatene i Shanghai alle misjonzrer og andre utlendinger i innlandet 8 begi seg ti1 kysten. De
fleste fulgte ridet. Mange misjonzrer vendte skuffet tilbake ti1 hjemlandene. En del ventet der Ute p i bedre tider, og mange kunne vende
tilbake ti1 sine stasjoner etter noen mineder.
Misjonzrenes tall hadde v z r t oppe i 8 250. Men etter 1927 kom
det aldri mer opp i sanme hoyde. I 1928 var det 4 375, i 1929 4 744.
1 1936 var det igjen wkt ti1 6 059.
De nattverdberettigedes tall ble i 1936 anslitt ti1 481 162; tallet
p i samtlige menighetslemmer ti1 ca. 1 000 000.
Med engstelse hadde misjonzrene forlatt sine stasjoner. En del
kristne hadde visstnok sviktet under motgangen, men de fleste kinesiske ledere hadde klart oppgaven p i en overaskende god mite. Fra
1927 ble det derfor mer og mer slutt med at misjonzrene skulle s t i
som selvskrevne ledere. Menighetsarbeidet ble mer og mer overlatt
ti1 kineserne.
Synet p i misjonerenes stilling er noe forskjellig i de forskjellige
misjoner og kirkeavdelinger. Noen holder p i at misjonzrene skal
vzre blott og bart ridgivere. De skal s t i bak de kinesiske kristne
ledere og gi dem den indelige stwtte de trenger.
Andre overlater kirkestyret ti1 kineserne, mens misjonzrene tar
fatt p i nye oppgaver og swker i n i med evangeliet ut ti1 de steder
hvor de fprr ikke kom.
Et tredje syn setter kineserne og misjonzrene p i samme linje.
U t fra begrepet <en hellig, alminnelig kirken mener de at begge parter
m i underordne seg den stedlige kirkes autoritet og ledelse p i like fot.
De f i r sitt mandat fra kirkeledelsen der hvor de arbeider. Spwrsmilet om rase og nasjonalitet trer her helt i bakgrunnen.
Den japanske invasjon brakte nye forstyrrelser i misjonens og kirkens liv.
Invasjonen satte en veldig flyktningbwlge i bevegelse. Det var
ikke bare enkeltpersoner og familier som tok ti1 flukten. Men hele
skoler, hwyskoler og universiteter, hospitaler og andre institusjoner
ble simpelthen flyttet fra de okkuperte provinser ti1 sdet frie China.
i vest. Det har vzrt nevnt tall som 50 millioner flyktninger, eller ti1
og med flere. Det hares utrolig ut, men i virkeligheten er det umulig
i f i helt eksakte tall under dike forhold.
I de okkuperte omrider mitte misjonzrene flykte, eller de ble
internert eller hjemsendt. Noen f i var igjen, men de ble i alle fall
hemmet i sitt arbeid.
Japanerne sekte i tvinge alle kirkesamfunn inn i en qenhetskirken.
Den ble som oftest sabotert s i godt som mulig og ser ikke ut ti1 i
ha hatt noen b e t ~ d n i n getter krigen.
Mange kinesiske ledere flyktet ogsi, men en del ble tilbake og
sekte i gjare det best mulige ut av de fortvilede forhold.
I det frie China fortsatte misjonsarbeidet. Og gjennom kristne
flyktninger som slo szg ncd i strak hvor kristendommen far var lite
kjent, kom nye deler av landet inn under evangeliets innflytelse.
De kristne skoler som flyktet med hele sin elevflokk, fikk ogsi stor
betydning.
I det hele utfoldet den kristne kirke en intens virksomhet i denne
tiden. Dette gjelder ogsi p i det sosiale omride. De kristne drev alle
slags hjelpearbeider for flyktninger og sirede. Dette arbeid har avtvunget den sterste respekt hos ikke-kristne kinesere.
Det var ogsi andre ting som hjalp ti1 i gjere kineserne vennlig
stemt overfor misjonen og utlandet i det hele. D e ulike traktatene
var blitt avskaffet under krigen. China ble regnet med blant de
allierte og hadde f i t t hjelp i kampen mot Japan.
D a krigen var slutt, s i man derfor hvordan darene var ipne
for evangeliets budskap som neppe noen gang fer. Dette gjaldt ikke
minst den studerende ungdom. Misjonene har mange steder mittet
sette egne misjonxrer ti1 zi ta seg av arbeidet blant skoleungdommen.
Men ikke fer var krigen med Japan slutt, s i viste det seg nye
skyer p i Chinas himmel.
Nasjonalregjeringen og kommunistene som far var dadsfiender,
hadde g i t t sammen i krigen mot Japan. Men da den ytre fiende var
overvunnet, dukket de gamle uoverensstemmelser opp igjen. Forgjeves
sekte man i megle. Borgerkrigen tok fatt p i ny. Kommunistene har
denne gangen stadig hatt fremgang. Iszr fra hasten 1948 har de
g i t t fram med rivende fart.
Chinas kirke har lidt meget under de usikre forhold, og fattigdommen er stor. Mange steder har det vxrt vanskelig for de kristne
menigheter som har overtatt ansvaret for 8 Iwnne sine prester. De
klarer det simpelthen ikke og blir uten prest. Og menighetslivet lider
ved det.
En fwlge av borgerkrigen er a t en ny evakuering begynte % g i mot
swr. Kommunistene har mange steder fart hardt fram mot de kristne,
og noen misjonxrer er blitt drept. Fwlgen har vxrt at mange misjonxrer har evakuert fra Nord-China. De har swkt seg nye felter i
Ssr- og Vest-China.
Kommunistenes innstilling synes i mellomtiden i ha forandret seg
en del. De har lovet i beskytte utlendingene og yte dem rettferdig
behandling. Atskillige misjonxrer og ogsi f ~ r r e t n i n ~ s f o blir
l k derfor
tilbake i de omrider som kommunistene har tatt.
China er trett av krig, og folket lengter etter fred. Man forseker
tor tiden med nye fredsforhandlinger. Det synes noksi klart at kominunistene denne gangen kommer ti1 i trekke det lengste stri, og at
Chinas fremtid menneskelig talt er i deres hender.
Innen kommunistpartiet er det to fraksjoner, en nasjonal og en
internasjonal, sovjet-vennlig retning.
H v a vi hiper er at kineserne m i forbli kinesere og ikke la seg
dominere av noen utenlandsk makt.
Hvordan det vil g i med misjonsarbeidet i fremtiden er det ingen
som vet. Vi hiper a t det tross alt m i bli nye muligheter.
I h i p og tro ser vi framover og oppover ti1 misjonens Herre.
aVei har du alle steder.,,