Gir verden smaken av Norge
hamarregionen hamarregionen utvikling februar 2011 utgave 1 Gir verden smaken av Norge Bio-engasjert friluftselsker Bioklyngen i Hedmark er av internasjonal standard. Bli bedre kjent med Graminors Idun Christie. side 6 Vekst med ny teknologi Hamar Catering og Jan Tonny Pettersen sørger for at Ski-VM smaker fantastisk. Med seg har de kokkelandslaget og kremen av norske råvarer. Gamle og nye selskaper og institusjoner i bioteknologiklyngen skaper vekst og utvikling i Hamarregionen. side 7-10 side 4 Totalleverandør av webløsninger Spesialtilbud til alle bedrifter i Løten, Stange, Ringsaker og Hamar kommune! Gratis gjennomgang av nettsider og websystemer til alle bedrifter som avtaler et møte med oss innen 25/2-2011 Hovedprodukter: ·Strategi og design ·Publiseringsverktøy ·Søkemotorsynlighet ·Netthandel ·Nyhetsbrev ·Statistikk Webadresse: www.tagstudio.no E-post: firmapost@tagstudio.no Fra hengekøyemann til klesdesigner Avdeling Hamar: Grønnegata 1, 2317 Hamar Avdeling Oslo: Stanseveien 9, 0901 Oslo Avdeling Gjøvik: Jernbanesvingen 6, 2821 Gjøvik Med sin nye kleskolleksjon ChillBill, tar Tom Madslangrud en liten del av tekstil industrien tilbake til Hamar side 12 ??????????????? Ferskvann VM – hjemme, borte i og utafor sporet Så venter vi i spenning igjen da; diskuterer trender og fjorårs resultater og aktuelle strategier fremover. Om det er VM på Ski jeg mener? Jo da, klart vi gleder oss til det – spesielt når hele balletten skal serveres av framsynte Hedmarkinger i regi av Hamar Catering. I tillegg så må jeg som leder av det regionale utviklingsselskapet, og med litt over gjennomsnittlig interesse for vekst og utvikling i Hamarregionen, også innrømme at jeg venter på at SSB skal få sammenstilt befolkningstallene for 2010. Fortsatt befolkningsvekst er viktig for Hamarregionen. Svein Frydenlund, redaktør Hamarregionen er nettopp blitt rangert på 7. plass blant landets 83 regioner i konkurransen innen næringsutvikling og attraktivitet. I tillegg til at 12 av landets 20 mest vellykkede regioner ligger på Østlandet, er det interessant at samtlige av de som skårer bra har en større by som kjerne, og synes å ha en god balanse i interaksjonen mellom by og bygd. Trendene viser tydelig at den oppvoksende generasjon er opptatt av det urbane, – men kanskje ikke til en hver pris (?). Det er nok mangfoldet; et bredt næringsliv med solide kompetansemiljøer, et variert og godt botilbud i, eller i nærheten av, en by/større tettsted, samt nærheten til Oslo som oppsummert er Hamarregionens fortrinn. Å bygge en robust region er å bygge opp konkurransefortrinn på mange områder i både Løten, Ringsaker, Hamar og Stange. Skal vi lykkes må vi være fremoverlente og visjonære, samtidig som vi skal hegne om og bygge videre på tiltak, miljøer og strukturer som fungerer godt. ”Månedens utfordrer”, Tron Sanderud i Utstillingsplassen Eien dom AS, tar i denne utgaven opp viktigheten av å skape sterke og robuste miljøer for å lykkes med videre vekst i Hamarregionen. Næringslivets evne til å rekruttere kompetanse, samt det lokale utdanningstilbudet for næringslivet, blir adressert i egen sak her. Bioteknologimiljøet i regionen setter vi også søkelys på. Det har utviklet seg til et fyrtårn, og er i dag kjent langt utenfor Norges grenser. Åpningstider: 0900-2000 (1800) iCA: 0800-2200 (2000) www.maxistorsenter.no Hamar Catering blir nok også kjent langt utenfor Norges grenser under VM på ski. Les mer om selskapets uredde satsing som bringer regionens arrangementskompetanse til nye høyder. Om du er usikker på om kultur, reiseliv og arrangementer er viktig for Hamarregionen så bør du se nærmere etter i denne utgaven. Vi har snakket med representanter for dem som lever av og for Hamar regionen som en arrangementsregion. Jo da, vi er med der også. Det er flott ved oppstarten av et nytt år å ha noe å glede seg til. Selv om vi har VM og SSB-tall å se frem mot, er nok hverdagens små seire som skal vinnes gjennom innsats og engasjement for en selv og andre viktigst. Uavhengig av rollen hver og en av oss besitter, må vi alle ta våre valg. Robuste miljøer gjør gjerne klokere valg enn svake miljøer. Kanskje noe å tenke på både når det gjelder debatter rundt sykehus i Innlandet, interkommunalt samarbeid og kom munesammenslåing etc.? Robusthet er også viktig i forhold til at hele næringslivet i Hamarregionen skal lykkes. De store aktørene har ressurser, erfaringer og kompetanse som de mindre aktørene ikke har mulighet til å tilegne seg. Vi må utfordre hverandre slik at et samlet næringsliv kan treffes på de samme arenaer og dele erfaringer og kunnskap med hverandre. Alle bedrifter bør gis mulighet for vekst. Blir følelsene under VM for påtrengende så får vi følge rådet til gründeren Tom Madslangrud, alias ”hengekøyemannen”. Gjennom firmaet ”Laidback” satser han på at vi skal ta det litt mer med ro. Sammen med Edvard Erken er de i ferd med å bringe nok en del av tekstilindustrien tilbake til Hedmarken. De utvikler en kleskollek sjon under konseptet ”Licence to Chill” som skal hjelpe både deg og meg til å senke skuldrene og satse på en mer avslappet livsstil. Vi håper du gjennom denne avisen har fått litt mer kunnskap og innsikt om Hamarregionens spennende næringsliv. Vi vil takke alle dere som bidrar og muliggjør utgivelsen av denne avisen. innhold Sandbeck Smaken av ydmyk selvsikkerhet og særnorsk mat................................................. s. 4 Bank med hjerne og hjerte.......................................................................................s. 5 – Dette er biologiens århundre. Do I need to say more?....................................... s. 6 – Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet...........................................................s. 7 – Vi har plass til flere!..............................................................................................s. 7 – Mye nytte av bioteknologien............................................................................... s. 8 Mot nye markeder med originale metoder............................................................. s. 8 Geniale Geno........................................................................................................... s. 9 Vekst med mikroskop.............................................................................................. s. 9 Det spirer og gror................................................................................................... s. 10 Hvordan skaffe og beholde de gode leietakerne?.................................................. s. 11 Det var en gang en hengekøyemann..................................................................... s. 12 Hva gir et medlemskap i Hamarregionen Utvikling din bedrift?............................ s. 13 Folk i farta.............................................................................................................. s. 14 Revisjon eller ikke – valget er ditt.......................................................................... s. 15 Møteplassen........................................................................................................... s. 16 Ledende innen revisjon og rådgivning....................................................................s. 17 Kompetanse...................................................................................................... s. 18-19 Derfor skal Hamarregionen by opp til fest.......................................................s. 20-21 Skal du selge eller leie ut yrkesbygg i Norge? I så fall er det obligatorisk med energimerking av bygget fra og med 1. juli 2010. Vi tilbyr energimerking, termografering, tetthetskontroll og energioppfølging. Energismart er penger spart! For mer informasjon, ring oss på 62 56 14 30 eller se www.energismartnorge.no www.energismartnorge.no 2 hamarregionen Opplag 42 000 Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar Produksjon Sandbeck AS EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden hamarregionen 3 sparebanken hedmark ambassadør for regionen Bank med hjerne og hjerte Smaken av ydmyk selvsikkerhet og særnorsk mat – Vårt fremste fortrinn er at vi kjenner næringslivet godt og har bred lokalkunnskap, sier administrerende direktør Richard Heiberg, direktør for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim og regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, i Sparebanken Hedmark. Snart skal blod, svette og skismørning ofres i Oslos vinterland. Om bare noen få uker samles verden om nok et kappeslag for å kåre nye helter, skape nye avisoverskrifter og skrive fortsettelsen på et skieventyr med hele kloden representert. Bare OL er større. Det er Jan Tonny fullstendig klar over, mannen som skal sørge for at 160.000 mager og gommer mettes under Ski-VM 2011. Tekst og foto: Anette Holm For syv år siden fikk Hamar Catering sin trange fødsel på et lite kjøkken med Jan Tonny Pettersen over kjelene. Sammen med sine ansatte forbereder han seg nå til å være totallev erandør under et gedigent arrangement som hele verden teller ned til. Selveste Ski-VM 2011. Hvordan fikk de jobben? – Vi har gjennom årene vist oss å være en god leverandør til store arrangement. Vi vet også hvilken enorm logistikk det krever, og hvor altoppslukende forarbeidet vil bli, så tidlig som flere måneder i forveien, forteller Jan Tonny fra kontoret sitt på Briskeby Stadion. – Vi leverte mat til World cup i mars i fjor og det ble hoved nøkkelen inn, fortsetter han. Forberedelsene har pågått siden august, og i løpet av arrangementet skal 160.000 nyte norske særegenheter á la Pettersen. Hvor begynner man? – Det er et fryktelig stort ansvar, det er klart det er det. På toppen av de 160.000 forhåndsbestilte bestillingene, må vi stå klare til å takle uforutsette bestillinger og hendelser kontinuerlig under hele arrangementet. I tillegg til maten kommer drikke. Vi må rett og slett være klare for å ”svinge oss”, humrer Jan Tonny – ydmyk, men selvsikker. et særnorsk norge Jan Tonny, Hamar Catering og samarbeidspartnerne vil presentere Norge på en særnorsk måte gjennom smaker 4 hamarregionen som representerer ulike deler av landet. – Vi skal gi dem smaker fra nord til sør gjennom norske råvarer fra nøye utvalgte produsenter. Menyplanleggingen har vi strukket like langt som landet vårt, og vi har etter en stor prosess endt opp med det vi vil kalle en særnorsk meny, forteller Jan Tonny entusiastisk. Her nevnes blant annet bacalao med gulløyepotet fra Senja, grov mandelpotetpuré fra Vågå, som skal ligge ved siden av mange av rettene, og Innherad-sodd fra Midt-Norge. – Toppnorske råvarer er grunnlaget for alt som serveres, og enhver rett skal fortelle en historie. Vi har de dyktigste menneskene med på laget for å få til dette ”norsk mat konseptet”. Deriblant kokkelandslaget, landbruksdeparte mentet og Kjetil Gundersen fra stiftelsen Norsk mat. dårlig med ski Som ansvarlig for mat og drikke til både idrettsutøvere, kongelige, publikum, smørere og trenere drar ikke Jan Tonny til Oslo med noe som helst håp om å kunne oppleve kubjeller og norske flagg langs løypene. – Nei, det blir nok dårlig med ski for min del gitt. Når jeg står midt oppe i det, så har jeg vel mer enn nok med å være en trykkoker. – Har du noen bekymringer? – Når man skal ha live cooking av førsteklasses gourmetmat til så mange mennesker i telt, så er det klart at en gjør seg noen tanker. Vi har ingen kontroll på været og vi vil absolutt ikke ha storm, holke eller 30 kuldegrader. Jeg bekymrer meg ikke så mye for antallet mennesker, men mer for logistikken, vareleveransene og returer tilbake. Det er trangt i Holmenkollen vet du! Men jeg vil nok heller kalle det for utfordringer i stedet for bekymringer. Vi kommer forberedt! et arrangement folk skal huske Ja, Ski-VM er et stort ansvar for en leder av et cateringfirma på Hamar. Og står maten til 20 i stil her, så burde det gi Hamar Catering en svært sterk posisjon – ikke bare i Innlan det, men også utenfor. Men Jan Tonny er opptatt av mer enn en folkefest for smakssansen. – Dette skal være et arrangement som gjester, publikum og TV-seere skal huske. Jeg har vært i ukentlige møter med arrangementskomitéen siden mars, og har fått følelsen av å få legge til rette hele veien. Det er en fantastisk stolt og god følelse. viktig for hamar by Gjennom Ski-VM blir Hamar Catering en god ambassadør for Hamar. – Jeg tror det er viktig for byen at firmaet vårt eksisterer, net topp fordi vi kan ta på oss så store arrangementer utafor vår egen bygrense, bedyrer Jan Tonny. Regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, adm.dir. Richard Heiberg (t.h) og direktør for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim. Tekst: Siv Stenseth Foto: Ricardofoto Sparebanken Hedmark har 165 års historie i Hedmark og har over tid blitt et fullverdig finanshus med alle de bank-, forsikrings-, pensjons- og finansproduktene som bedrifts kundene har bruk for. Richard Heiberg, nytilsatt admini strerende direktør i banken, kommer selv fra industrien. Han poengterer at næringslivet er et satsningsområde for banken. Det gjelder også offentlig sektor og landbruket. opp og nedturer – Vi ønsker et aktivt forhold til næringslivet og landbruket i Hedmark. Vi tenker langsiktig og vil bygge videre på det positive samarbeidet vi har hatt med eksisterende kunder, samtidig som vi ønsker nye velkommen. Vårt mål er å bidra til vekst i regionen. – Vi er med på oppturene og vi skal bygge bro over nedturene slik vi har tradisjon for å gjøre. Under siste finanskrise var det business as usual fra vår side og det vet vi næringslivet satte pris på, sier Heiberg. ser positive tegn Utsiktene for Hedmarks næringsliv er på vei opp igjen etter finanskrisen, mener direktør for bedriftsmarkedet, Nils Arne Nordheim. Han har fulgt næringslivet i regionen tett de siste 25 årene. – Vi har hatt god utlånsvekst det siste året, godt over landsgjennomsnittet. At bankens forretningsvolum vokser er et tegn på positiv utvikling. Vi mener det er grunn til å tro på fortsatt vekst og det har vi lagt til grunn for i våre prognoser for 2011. Vi har likviditet nok til å finansiere den veksten vi tror kommer, sier Nordheim. bedre kommunikasjon Selv om Hedmark ikke er kjent for å være det mest nyskap ende fylket i Norge, skjer det viktig utvikling her. Nordheim viser blant annet til både bioteknologi, trehusindustri, tradisjonsrik industri, forretnings- og eiendomsutvikling og at Hedmark blir et stadig viktigere rekreasjonsområde på Østlandet. – Landbruket i Hedmark er også profesjonelt og vi ser betydelige investeringer i næringen. Vi har i tillegg en hyggelig utvikling i kommunikasjonsnettet, med E6 og jernbanen. Dette styrker Hedmarks posisjon. hjertet er med Sparebanken Hedmark har mer enn doblet sin virksomhet i bedriftsmarkedet de siste ti årene, og har nå et totalt en gasjement på 15 milliarder kroner. – Vi har over 35 bedrifts rådgivere over hele Hedmark og har stor grad av nærhet til kundene. Bare her i region Hedmarken har vi 17 kompetente medarbeidere, sier regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde I tillegg har vi en ekstra dimensjon som stadig flere kunder påpeker viktigheten av: Det er at vi jobber både med hjernen og hjertet. Vi har et stort samfunnsengasjement og er opptatt av at næringslivet i Hedmark lykkes! hamarregionen 5 bioteknologi portrett – Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet – Dette er biologiens århundre. Do I need to say more? Veien fra Stryn til Hamar har vært innholdsrik for vestlendingen Idun Christie. Utfartstrang og ambisjoner har gitt henne mange erfaringer, gode minner og lærdom å se tilbake på. Idun er mor, mormor, livsnyter, friluftsmenneske og administrerende direktør ved Graminor på Ridabu. En fin blanding synes hun selv. Tekst: Anette Holm Foto: Tomas Jevne Gjennom å se på genetikk, jordsmonn, vann og lysforhold jobber Idun og resten av de ansatte på Graminor hele tiden med å utvikle og teste nye sorter av gress, korn, poteter, frukt og bær for på best mulig vis å frembringe nye, gode sorter for det norske land- og hagebruket. – Jeg begynte egentlig å studere psykologi, men så snudde jeg og satset på landbruksutdanning i stedet. Jeg er utdan net ressursøkonom fra landbrukshøgskolen på Ås, og rakk faktisk å gifte meg før jeg hadde gjennomført det første året i masterutdanningen, forteller hun. Idun traff mannen, Werner Christie, mens han hadde sommerjobb på Jostedals breen og sammen etablerte de et liv på en gård ved Mjøsa. – Vi flyttet til Hedmarken og hjem til gården som tilhørte Werners familie, Vidarshov. Jeg kjente ikke så mye til landbruket på Hedmarken, men jeg tok den nye tilværelsen på strak arm, smiler hun. Idun begynte å jobbe i offentlig landbruksforvaltning som fylkesagronom, fylkesjordsjef, landbruksdirektør, ansatt i Sparebanken Hedmark og direk tør ved Kunnskapsparken Hedmark. I tillegg har hun tatt økonomisk tilleggsutdanning og Forsvarets Høgskole. – Det er det som er min spesialitet – å være litt sånn in between forskning og næringsliv. Ja, det er fryktelig spen nende med forskningsdelen, men jeg er i tillegg avhengig av å få jobbe med det praktiske, bedyrer Idun, som var tillits valgt i Forskningsrådet, også i hovedstyret, til 2007. tiden i kina På slutten av 90-tallet begynte utfartstrangen å pulsere i Idun. – Vi har bodd både i San Fransisco og i Kina, og det å leve så tett på andre kulturer har vært fantastiske erfaringer å ta med seg. I Kina fikk Werner jobb som vitenskaps- og teknologirådgiver ved ambassaden i Beijing, så da sa jeg opp jobben her hjemme og ble med. Etter hvert endte jeg opp som leder av Innovasjon Norge i Nord-Øst Asia, med daglig ledelse av Beijing-kontoret i tillegg. Oppgaven var å bistå norsk næringsliv med å komme inn på det kinesiske markedet. – En herlig tid. Vi reiste rundt og opplevde store deler av landet og ikke minst fikk jeg med meg alle de norske håndballkampene i OL! Jeg likte godt å bo der, men det var krevende. Det er et land helt annerledes fra vestlig tenkning, forteller Idun. har kjent på tidsklemma Med gård, familie og karriere vet Idun godt at noen timer ekstra i døgnet hadde hjulpet på logistikken. 6 hamarregionen – Som alt annet, så har krysningspunktet mellom jobb og to små barn vært en problemstilling som bare måtte løses! Jeg har lært meg å organisere meg bort fra problemene, smiler hun og fortsetter. – Dessuten brukte jeg lønna mi på den tiden til å få verden til å gå rundt ved å leie praktikanthjelp i huset. De kjørte barna, lagde mat, handlet og vasket klær og hus slik at vi kunne bruke tiden godt sammen. Idun savner ikke hjemstedet Stryn. – Nei, det er så lite brukelig om vinteren. Stryn passer best for sommerbildene, ler hun. – Men jeg har gode minner fra oppveksten. Spesielt tenker jeg innimellom tilbake på en 2. klasselærer som har betydd mye for meg. Han ville hele tiden utfordre oss til å tørre å prøve nye ting, enten det var tegning, organisasjonsarbeid eller friidrett. Det er viktig å ha noen sånne når man vokser opp. Noen som sier at det går an. – Hvordan var du som barn da? – Veldig opptatt av natur, blomster og grønnsaker. Aktiv! Også havnet jeg nok ofte i lederroller allerede da. Jeg trivdes tidlig best med en blanding av fag og det praktiske, humrer hun. snowboard og kor Da Idun fylte 50 ga hun seg selv en bursdagspresang. – Jeg skulle lære meg én ny ting hvert år! Jeg har blant annet vært igjennom snowboard, og i fjor begynte jeg å synge i kor. Og med Bachs juleoratorium som ildprøve var det ramme alvor, smiler Idun, som ellers går på ski når hun har tid, trener på Espern og går tur med bikkjene – helst på et fjell på Vestlandet. – Kommer du til å kjenne på utfartstrangen igjen tror du? – Nei. Nå har jeg slått meg til ro med en veldig fin jobb her på Graminor og med barn og barnebarn i nærheten. fremtiden for biobransjen – Hvordan ser fremtiden ut for bioteknologien tror du? – Vi er i biologiens århundre nå. Do I need to say more? Det finnes ikke noe mer fundamentalt i forhold til de utfordringene vi har nå, enn biologien. Det er mange ting vi kan leve uten her i verden, men vi kan ikke klare oss uten vann og mat. Dette må prioriteres og vil bare bli mer og mer avgjørende fremover. Akkurat nå er jeg opptatt av å bruke arbeidskraften min i Graminor ut mot verden og få folk til å forstå hvor viktig bioklyngen i Hedmark faktisk er. HAMAR: Vi har sett mer på bioteknologiklynga på Hamar i denne utgaven av Hamarregionen, og har besøkt Høgskolen i Hedmark, Geno, Norsvin, Graminor, bonden Sverre Lang-Ree og LabNett AS. Hva betyr dette sterke fagmiljøet for regionen? Elisabeth Kommisrud er direktør for forskning og utvikling hos BioKapital, og mener den største styrken er tverrfagligheten. Tekst: Tomas Jevne Foto: Klingwall – Det finnes mye kompetanse i Hamarregionen, og spen nende prosjekter som er i ferd med å kommersialiseres, mener Kommisrud. Hennes eget selskap er et datterselskap av Geno, som sitter på spisskompetanse innen storfeavl. Biokapitals formål er en best mulig kommersiell utnyttelse av sin portefølje med biotekselskaper. I SpermVital og Cryo genetics eier Biokapital 100 %, I BoviBank (storfe) 50 % og i BioBank og GenderGuide 33,3 %. – Geno og andre sitter på veldig mye kompetanse i anvendt bioteknologi. Vi skal kommersialisere innsatsen som er gjort i forskning og utvikling og sånn sett også finansiere videre forskning, forteller Elisabeth Kommisrud. – Se for eksempel på Cryogenetics. Man kan spørre seg hvor for vi i Innlandet driver med fisk. Det er fordi kompetansen på behandling av semin er her, og at den kompetansen kan overføres over faglige grenser. Det finnes en sterk tverrfaglig kompetanse i miljøet her på Hamar. Aquakultur og fiskeopp drett er ikke typiske innlandsnæringer, likevel får vi det til. Det er spisskompetanse på ett område som kan brukes til noe helt annet. Og mye tyder på at vi kommer til å spise mer fisk framover, sier hun. Elisabeth Kommisrud Ordliste: FoU – Forskning og utvikling, på engelsk kalt R & D (Research & development). Bioteknologi – Utnyttelse av celler og deler av celler til produksjon av nyttige biologiske produkter. Begrepet moderne bioteknologi benyttes også om fagområder som kloning, stamcelleforskning og genterapi. Genteknologi – et sentralt fagområde innen moderne bioteknologi. Genteknologi er teknologi basert på at man kan isolere, studere og eventuelt endre arvestoffet, DNA, til en organisme. Klynge – Av det engelske ordet (business) cluster. En geografisk konsentrasjon av selskaper, institusjoner og leverandører i samme bransje. – Vi har plass til flere! HAMAR: Er du ung og har lyst på en høyere utdannelse som bokstavelig talt er matnyttig? Da er oddsene gode for at et studium i bioteknologi er noe for deg. PLASS TIL FLERE: Guri Eggset ønsker seg enda flere studenter til bioteknologistudiene. Tekst og foto: Tomas Jevne – Det er et spennende fagområde. Du kan jobbe på analyse laboratorium som ingeniør, med forskning og i flere ulike bedrifter. Med en mastergrad får du muligheten til å gjen nomføre en forskingsoppgave ute hos bedriftene, fastslår Guri Eggset, instituttleder for Naturvitenskap og teknologi. Næringsrettet bioteknologi på masternivå har vært et tilbud ved Høgskolen i Hedmark siden 2007. Forskningen og un dervisningen drives i nært samarbeid med landbrukets avls selskaper Geno, Norsvin, Graminor og deres datterselskaper, og Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, Universitetet i Oslo og flere andre forskningsmiljøer i inn- og utland. – På masterstudiet kommer studentene inn i bedriftene før de er ferdige. Noen har også fått jobb før studiene var avslut tet. Dette er en konsekvens av at vi jobber med kommersiali sering av bioteknologien. Vi har et tett og godt samarbeid med selskapene som driver med bioteknologi, får forelesere med bakgrunn derfra, som fra Geno, Graminor og Norsvin, sier Eggset. Med et studium i bioteknologi i Hamar, får man kunnskap innen hovedområdene Reproduksjonsbiologi/cellebiologi, DNA-teknologi, bioprosess- og enzymteknologi og kommer sialisering av bioteknologi. ”på hils med studentene” Det er femten plasser på masterstudiet ved Campus Hamar. Etter at studiet ble gjort internasjonalt, har det vært fullt belegg på studieplassene. – Det har vært godt med søkere, og studentene kan gjerne ha en biotekutdannelse fra utlandet. Studiet foregår på engelsk, forklarer Guri Eggset, og fortsetter: – Det er et over siktelig studium. Vi er på hils med studentene, smiler hun. Masterstudiet passer kanskje ikke alle. Skulle du ønske å bli bachelorkandidat, er mulighetene videre gode. – Bachelorstudiet i bioteknologi gir grunnlag for å jobbe innenfor forskjellige retninger av bioteknologi. Kandidatene kan senere velge å fokusere på industriell, marin, medisinsk eller landbruksbioteknologi, forteller Guri Eggset. Med bachelorgraden kan studentene fortsette studiene an dre steder, for eksempel ved UMB i Ås eller ved Universite tet i Oslo. Hamar kan by på lavere boutgifter enn Oslo, og bioteknologistudier tiltrekker seg søkere fra hele Norge, og ikke minst utlandet. Guri Eggset forteller at de utenlandske studentene er veldig flinke, og gjerne yter ekstra mye. – Masterstudiet i næringsrettet bioteknologi bidrar til et større fagmiljø her på Hamar. Vi har flinke kandidater, individuell veiledning og et oversiktelig miljø. Og studiet er unikt fordi det omfatter kommersialisering av bioteknologi! Men vi har plass til flere studenter, avslutter instituttlederen. Interessert i en fremtid innen bioteknologi? Høgskolen i Hedmark på Hamar tilbyr både et bachelorstudie i bioteknologi og et masterstudie i næringsrettet bioteknologi. Bruk muligheten til å kvalifisere deg til å bli en del av morgendagens vekstnæringer!! Søknadsfrist lokalt opptak 1. mars og samordnet opptakt 15. april. For mer info: www.hihm.no. hamarregionen 7 bioteknologi bioteknologi – Mye nytte av bioteknologien Geniale Geno STANGE: Det er med en viss tilfredshet og stolthet Sverre Lang-Ree byr på den langtidsmodnede spekeskinka Santa Kristina. Som én av to svineprodusenter leverer han til Gilde, som i sin tur lagrer skinka i 24 måneder før den når deg og meg i butikken. I fjor vant Santa Kristina like godt Norgesmesterskapet i kjøttprodukter. HAMAR: 75-årsjubilanten Geno SA begynte som avlsforening for Norsk Rødt Fe. I dag har Geno flere datterselskaper og omsetter for 280 millioner. Det hele er ganske imponerende. Det mest interessante ved det hele er at Geno på veien ikke har mistet fokus på sitt opprinnelige mål: Riktig kalv i kua til rett tid for sine eiere, 11 000 norske melkebønder. Tekst og foto: Tomas Jevne og Sverre forteller at etter 22 uker er grisen slakteklar. Den er 30 kilo tung når den ankommer grisehuset, og legger på seg en kilo om dagen. – Det er moro med anerkjennelse, smiler Sverre. Sverre er en allsidig bonde. Foruten gris, dyrker han korn, og på en tredel av jorda går det i økologisk jordbruk, også dét av korn. – Det er både lønnsomt og interessant, forteller Sverre. Etter hvert regner han med at tilgjengeligheten for forbrukerne blir bedre også. Sverre Lang-Ree har også god grunn til å glede seg over bioteknologiklynga i Hamarområdet. – Arbeidet som Graminor gjør med sortsutvikling merker jeg direkte nytten av. Både i form av økt avling og sykdoms motstand og at plantene tåler norske forhold, sier Sverre. Foruten å virke som bonde, er Sverre Lang-Ree også avlssjef hos Geno, så bioteknologien og arbeidet med bedre avl er aldri langt unna. – Hvordan påvirker bioteknologi din hverdag som bonde? – Norsvin driver med produktutvikling som gir meg en bedre gris, med mindre sykdom og bedre kjøtt. De finner de effektive og friske dyra, og for meg er en hver besparing i fôrmengde og effektivitet veldig positivt for økonomien. – Genomisk seleksjon er et viktig, nytt verktøy som gir mulighet i produksjonen. DNA kan undersøkes uten at en må slakte dyret for å undersøke det, sier Sverre, og forteller om halebiting blant griser. Selv sender han inn hårprøver av problemgriser til Veterinærhøgskolen i et forsøk på å finne ut om det ligger arvelige anlegg og egenskaper bak den uheldige oppførselen. grisen viktigst – Økonomisk er grisen viktigst for meg. For å få et godt modnet kjøtt, blir grisen slaktet ved 160 kilo i stedet for 115, som er det vanlige. Grisen får spesialfôr, som er tilsatt litt bergmynte, eller oregano som vi kjenner det som. I tillegg inneholder det en spesiell fettsammensetning som gir et mettet fett i spekket. Da harskner ikke fettet, avslører Sverre. I grisehuset ser grisene nysgjerrig på oss når vi kommer inn, ikke genmodifisering – Har du noen motforestillinger mot bioteknologien? Er det å tukle med skaperverket? – Nei, jeg har ikke det. Det gir oss mer informasjon, og på et tidligere tidspunkt, sier Sverre ettertenksomt. – Det er viktig at dyra har det bra. Og vi snakker tross alt ikke om genmodifisering her. Det er ikke slik at vi klipper og limer av DNA-et og setter det sammen igjen. – Har det noen betydning for deg at du befinner deg så geografisk nær bioteknologiklynga på Hamar? – I hverdagen spiller det liten rolle hvor de er, så lenge de gjør det de gjør. Men det spiller en stor rolle at så mange ak tører er samlet på ett sted. Det skaper et aktivt og bærekraftig miljø, og tiltrekker seg gode folk, konstaterer bonden. Sverre har satset og investert i nytt grisehus. Framtids utsiktene er gode, mener han. – Det er muligheter for den som vil. Hedemarken er et fruktbart område, et av de beste i Norge, og med økende behov for mat i verden, er det ingen grunn til ikke å være selvberget, avslutter han. VIKTIGST: Sverre Lang-Ree omgitt av nysgjerrige griser. Tekst og foto: Tomas Jevne – Dette hadde vi aldri klart uten eiernes velvilje, sier admini strerende direktør Sverre Bjørnstad. Myten om den lite endringsvillige norske bonden er nettopp det; en myte. Bjørnstad forklarer at behovet for nye vekstområder og nye produkter er hovedgrunnen til at Geno nå står med nye dat terselskaper og en så langt vellykket strategi for å skape nye inntekter for eierne, de 11 000 melkebøndene. nye inntektskilder – Vi skal levere sæd og inseminasjon til markedet. Da antallet melkekuer i Norge sank, visste vi at det ville bety et mindre marked for oss. Dermed måtte vi tenke nytt. Hva er vår kjernekompetanse? Vel, vi er gode på avl, statistikk og genetikk. Og gode på å fryse oksesæd. Hvilke andre områder kunne vi bruke den spisskompetansen i? Det er bakgrunnen for etableringen av blant annet SpermVital AS og Cryoge netics AS, forteller Sverre Bjørnstad og organisasjons- og kommunikasjonssjef Mari Bjørke. SpermVital hadde prosjektstart i 2004, og i november 2010 mottok SpermVital prisen for beste produkt på landbruks messen Agriscot i Edinburgh. Hva er SpermVital? – Kort sagt er SpermVital vårt svar på utfordringer i forhold til fruktbarhet, forklarer Sverre Bjørnstad. Ideen var å kunne få inseminert kuene i mai, slippe dem ut på beite og at spermiene slapp ut når kuene var i full brunst. Så langt er vi ikke kommet, men alt tyder på at teknikken gjør det lettere å treffe riktig tidspunkt for inseminering. Målet er altså å forlenge sædcellenes levetid. – Det er ikke helt uten risiko å drive forskning og utvikling, konstaterer Bjørnstad og Bjørke, som samtidig understreker at eierne er veldig positive og at det er en stor styrke for Geno at medlemmene gjerne stiller opp når det gjelder for søk. Ikke alle forskere har like god tilgang på forsøksmate riale som oss i Geno som kan bruke informasjon fra nesten alle kuene i Norge, smiler de. til vanns Foruten SpermVital, har Genos kjernekompetanse gitt liv til firmaet Cryogenetics. I dette tilfellet har man forflyttet seg til vannet og til fisken. Cryogenetics sørger for at man kan fryse fiskemelk av ulike lakse -og ørretarter. Dette gir bedre lagringsmuligheter, bedre muligheter for kvalitetskontroll på fisken i forhold til sykdom og helse og man kan ta vare på arvematerialet på en god måte. Så langt opererer Cryoge netics i Norge, Canada, Skottland og i Chile. Både SpermVital og Cryogenetics er resultater av vellykkede prosjekter hos Geno, kan Sverre Bjørnstad fortelle. – Ikke alle prosjekter har endt opp i egne selskaper. Men enkelte har vært så vellykkede at vi har opprettet dattersel skaper for å videreføre dem. Å fortsette med dem i Geno ville fjerne fokuset vårt fra vår kjernevirksomhet, mens dette gir mulighetene for fortsatt utvikling og satsing, fortsetter Bjørnstad. geno global Genos tradisjonelle virksomhet har etter hvert blitt mer internasjonal i sin satsing gjennom Geno Global. Deres viktigste markeder er Storbritannia, Irland, Italia, Polen, USA, Nederland og Kina. – Nylig fikk vi også innpass i Frankrike. Det er stort, siden de henvendte seg til oss. Franskmennene har selv mange raser, har en sterk nasjonal identitet og godtar ikke hva som helst. Og allerede lages det parmesan i Italia på NRF-materiale, avslører Mari Bjørke. Mot nye markeder med originale metoder Vekst med mikroskop HAMAR: Norsvins målsetting om lønnsomhet i svinenæringen har ført til et stort fokus på forskning og utvikling. Blant annet har dette munnet ut i datatomografi av griser for å forbedre kjøttkvalitet. Et nytt prosjekt under ledelse av dr. Ann Helen Gaustad fokuserer på sædkvalitet på gris. HAMAR: LabNett AS gjør en viktig, men for de fleste umerkelig jobb for sine oppdragsgivere. Alle setter vi pris på rent drikkevann, at det ikke er miljøgifter i jorda og at maten vi spiser er trygg. LabNett AS er rett og slett med på å sørge for at vi ikke blir syke. Tekst og foto: Tomas Jevne Tekst: Tomas Jevne Foto: Tore Mælumsæter 2009 var ikke et spesielt gnistrende år for svinenæringen i verden. Svineinfluensaen og finanskrisen var sterkt medvirk ende årsaker til det. Imidlertid viste norske forbrukere stor tillit til matvareprodusentene. Mens forbruket av svinekjøtt stupte i USA, gikk det ikke ned i Norge. Norsvin har satset i USA siden 2002 og internasjonalt gjen nom Norsvin International AS, som eies av Norsvin, Nortura og Felleskjøpet Agri. Det amerikanske markedet er verdens største, men også det vanskeligste å komme inn i. Norsvin har ambisjoner om en million purker i USA med Norsvingenetikk innen 2011. Det er en femtedel av alle purker ”over there”, og målet er svært nær. Norsvin USA er etablert i Rochester i Minnesota, og er særlig til stede i statene Minnesota og South Dakota som begge er store landbruksstater. For den som kjenner sin utvandrerhistorie er det stater med betydelige innslag av norske utvandrere. Norsvin International er etablert i Sverige, Finland, Island, Litauen, Polen, Spania og USA. Norsvin etablerte seg i Spania i kriseåret 2009 og samarbeider med slakteri– og 8 hamarregionen genetikkselskapet Batallé. Salget av norsk svinegenetikk skal sikre framtidige inntekter for Norsvin. forskning og utvikling Dr. Eli A. Bryhni er utviklingssjef hos Norsvin, og er stolt over den nye råneteststasjonen Norsvin Delta ved Bjørke gård. – Det er et resultat av forskning og nytenking i organisasjo nen, og det er kanskje verdens mest moderne råneteststas jon, konstaterer Bryhni fornøyd. – Framtida for Norsvin ligger i spisskompetanse og på å være en ledende aktør sammen med resten av den såkalte bioteknologiklynga i Hamarregionen, sier Bryhni og fort setter: – Det er mye kompetanse i hele området her. For oss er doktorgradsforskningen viktige bidrag i avlsarbeidet vårt. I dag er det ni ansatte med doktorgrad, i tillegg til tre ansatte som arbeider med doktorgraden sin nå. Jeg vil gjerne un derstreke betydningen av utdanningsinstitusjonene for vår del, som Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Et eksempel på at forskningen gir viktig kunnskap, er prosjektet om rånesmak. Dette forårsakes først og fremst av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. I 2009 ble grisegenomet ferdig kartlagt. Et genom er alt det arvelige materialet i en organisme. Gjennom kunnskapen og ulike molekylærgenetiske metoder har Norsvins forskere identifi sert flere hundre gener som er involvert i produksjonen av androstenon i testiklene og nedbrytningen av androstenon og skatol i leveren. Norsvin ligger i tet internasjonalt på visse områder av genomforskning. Den nye kunnskapen fra viten skapen kobles altså opp mot det tradisjonelle seleksjons- og avlsarbeidet, og dette har betydning for deg og meg når vi serverer svinekjøtt til middag. Dr. Eli A. Bryhni og Norsvin har tatt i bruk datatomografi for å måle blant annet kjøttkvalitet – Markedet som vi forholder oss til ønsker trygge varer. Mange av våre kunder bruker analyser fra oss som del av beslutningsgrunnlaget sitt når det gjelder produktutvikling og selvsagt i forhold til å overholde forskrifter og regler, forteller daglig leder Kjell I. Bache og administrasjonsleder Ingeborg Tønseth. – Hva slags prøver er det snakk om? – Vi måler vannkvalitet, sjekker bakterieinnhold i for eksem pel fisk, avløpsvann, sjekker fôrkvaliteten for husdyr og foretar analyse av jordprøver, avslører Tønseth. For deg og meg som forbruker er det betryggende å vite at det sitter mennesker og undersøker at det vi drikker og spiser faktisk ikke skader oss. Det handler om å kvalitets sikre det som skal ut til forbrukerne i Norge, enten det er vann, mat eller fôr. LabNett AS er akkreditert til å utføre en rekke tester gjennom Norsk Akkreditering, som igjen er utpekt av Nærings- og handelsdepartementet. LabNett legger vekt på å være uavhengige og upartiske både i forhold til oppdragsgivere og brukere. kompetansekrevende virksomhet Med E.Coli-bakteriens herjinger friskt i minne er det lite som tyder på at LabNetts virksomhet blir mindre viktig i tiden som kommer. Kjell I. Bache uttrykker da heller ikke særlig bekymring for framtiden: – Jeg tror det vil være nok å gjøre. Men hva slags prøver vi analyserer vil nok avhenge av veksten eller tilbakegangen i ulike bransjer. I dag analyserer vi for eksempel en hel del fisk, takket være oppdrettsnæringens vekst. Miljøkrav, regler og forskrifter vil sammen med etterspørselen i næringsmiddelmarkedet avgjøre hva vi analyserer framover. Trenden er uansett at interessen for å vite hva næringsmidler, vann, jord inneholder øker. Og oljeutvinning med fører at vi tester for olje i vann, boreslam og liknende også. Bache kan avsløre at LabNett AS også driver med forskning. Nylig ble et prosjekt satt i gang i Stjørdal der fôrkvalitet er under lupen, bokstavelig talt. Og det med støtte fra EU. Ikke bare skal selve kvaliteten på fôret undersøkes, men også metodene for å analysere denne. LabNett AS på Hamar har 19 ansatte. Bache og Tønseth forteller at det er mikrobiologer, ingeniører, sivilingeniører og kjemikere. – Næringsmiddelteknologistudiet ved Høgskolen i Hedmark er interessant for oss, og vi har få problemer med rekrutter ingen, forsikrer Ingeborg Tønseth, som også understreker at bedriften har en stabil medarbeiderstab. På spørsmål om hvorvidt LabNett AS har et godt samarbeid med andre aktører i Hamarregionen, drar begge litt på det. – Vi kunne nok ha tenkt oss enda litt tettere og bedre sam arbeid med aktører rundt i området her, ja. VEKST: Det tas prøver av vann, fôr, matvarer, jord og mer, og lite tyder på at det blir analysert færre prøver framover hos LabNett AS. hamarregionen 9 næringseiendom bioteknologi Det spirer og gror RIDABU: På Bjørke forsøksgård midtvinters er det få ytre tegn på at det spirer og gror. Inne i drivhusene er imidlertid jordbæra allerede moden. De ansatte hos Graminor er ikke i vinterdvale, for med et mål om å utvikle nye sorter for norsk landbruk og hagebruk, må vinteren også benyttes. Graminor har eksistert siden 2002, og er en videreføring av Norsk Kornforedling. Målet var å samle all norsk planteforedling og –utvikling på ett sted. Selskapet drives som en kommersiell virksomhet, og eies av Felleskjøpet Agri BA, Landbruks- og matdepartementet, Lantmännen, Strand Unikorn og Gartnerhallen. genetisk variasjon som vil ha betydning for norske forhold, og ikke minst, utvikle en moderne, bioteknologisk plattform for foredlingsarbeidet som vil kunne øke både tempo og presisjon dramatisk. Noen undrer seg kanskje over at det kun sekvenseres ett kromosom i Norge, men hvetegenomet er enormt stort, og de resterende kromosomer sekvenseres av andre land i et stort prosjekt som kalles det internasjonale konsortiet for sekvensering av hvetegenomet. – Heri ligger også noe av utfordringen med arbeidet, fortel ler Idun Christie, som også avslører at Graminor står overfor utfordringer i forhold til rekrutteringen. Flere av deres foredlere nærmer seg pensjonsalderen. Så for den som lurer på hva man skal bli, tør man foreslå planteforedler? Tekst og foto: Tomas Jevne Men hva gjør de egentlig? Vi besøkte Bjørke forsøksgård i januar, og ble tatt i mot av administrerende direktør Idun Christie. – Kjernekompetansen vår er foredling av planter for norske forhold, prøving og produksjon av prebasis. Det er korn sorter, det er bær og frukt, det er poteter, det er gress og kløver. Målet er tilpasning til norske forhold, god avling og så sykdomsfritt som mulig, forteller hun. – Vi har fire virksomhetsområder. For det første, plantefored ling i egen regi. Dette utgjør over halvparten av foredlings virksomheten, og omfatter hvete, bygg og havre. Vi måler framgang i form av økt avling og kvalitet. Ser du på bygg, ligger avlingsfremgangen på en prosent årlig. Med tanke på utfordringene vi står overfor med verdens matvareproduk sjon, er dette viktig arbeid, understreker Christie, og fort setter: – For det andre driver vi planteforedling for staten, dvs. for arter der markedet ikke betaler kostnadene ved foredlingen. Det dreier seg om å utvikle sorter som er tilpasset norske forhold, og målet er økt lønnsomhet og kostnadseffektivitet. For det tredje driver vi med sortsrepresentasjon. Dette inne bærer å teste ut utenlandske sorter, og eventuelt gjøre de tilgjengelige i det norske markedet. Det tar gjerne ti til tjue år å dyrke fram en ny sort. Finner vi en utenlandsk sort som allerede passer norske forhold, er dette en enorm kostnads besparelse. Og til sist bedriver vi prebasisproduksjon; Grami nor har enerett på import og foredling av frø og selger disse til såvare- og planteselskaper, sier Idun Christie. ”genforskning med støvlene på” Helt siden Gregor Mendel (1822-1884), kjent som den moderne genetikks far, utførte sine eksperimenter på 10 hamarregionen erteplanter, har det vært drevet eksperimenter og forskning på planter. Av Graminors rundt tretti ansatte, er det 9 med doktorgrad. Idun Christie understreker at man må forstå både agronomien og forskningen bak. – En av våre forskere kaller det ”forskning med støvlene på”, smiler Christie. Det handler om samspillet jord som vekstmedium, og om å få til vekst under norske forhold. I et større perspektiv handler det også i ytterste konsekvens om hva vi skal spise og få næring fra. – Det vi søker svar på er under hvilke forutsetninger planter kan gro og vokse. Tenk på norsk jordbær. Hvilken sort forbindes med den norske jordbærsmaken? Jo, det er Korona. Den er egentlig fra Nederland, men har funnet seg til rette i Norge, og er ”den norske jordbæra”. Mye av Graminors virksomhet er rettet mot Norge, men Idun Christie kan også avsløre at selskapet ser ut over Norges grenser etter mulighetene. – Klimaforhold er selvsagt avgjørende for hvorvidt vekster fra Norge kan passe andre steder, men Sverige, Finland og de baltiske landene er mulige markeder. Hva med kompetanse? Planteforedling tar som nevnt lang tid. Det er dessuten kompetansekrevende. For Graminor betyr dette at selskapet må ha et nært samarbeid med ut danningsinstitusjonene som UMB på Ås og bygge allianser med mange partnere. Hos Graminor sitter kompetansen hos den enkelte foredler. I dag sekvenseres hvetegenomet. Idun Christie kan glede seg over at Graminor er det selskapet i Norge – og hele Norden – som har fått anledning til å delta i dette arbeidet. For Norges del er finansieringen på plass i form av offent lige og private midler, og hvetegenomets kromosom 7B sekvenseres. Dette gir Graminor mulighet for å identifisere – Det er slik at konkurrentene også gjerne er de potensielle partnerne, slår Idun Christie fast. I Sverige, Danmark og Finland finnes det foredlere som driver med mange av de samme vekstene som Graminor. Samtidig er det allerede en viss arbeidsdeling tilstede for de fleste arter. Avslutningsvis peker Idun Christie på en annen viktig ressurs for Graminor, nemlig hele bioteknologimiljøet på Hamar. – Biohuset har i dag full kapasitetsutnyttelse, og det er ikke så lenge siden det åpnet. Det skjer mye i mange selskaper, og dette er en positiv drivkraft og mulighet for alle som ønsker å dra nytte av det. Det er en viktig oppgave for oss alle å bidra til at betydningen av dette miljøet blir kjent også utenfor regionen, avslutter hun. Det holder ikke lenger å sette opp plakat med “til leie” i vinduet og regne med at alt løser seg. Den tiden er forbi, sier Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. Han var onsdag 26. januar invitert av Hamarregionen Utvikling og Hamar Gårdeierforening for å snakke om utfordringene med å finne og beholde de gode leietakerne innen utleie av næringseiendom. Olaisen beskriver en utvikling mot færre og store eiendoms forvaltere som er proffe på alt de gjør. Han er overbevist om at denne utviklingen vil komme i Hamarregionen også. Per i dag er det flere store aktører som er etablert i regionen, som Utstillingsplassen Eiendom AS, Tema Eiendom As og NAF-gårdene m.fl. Olaisen mener det allikevel er mulig for de små aktørene å overleve i markedet for utleie av nærings eiendom. – Du må jobbe hardt hele tiden for å være god på det du driver med. men. Opplever leietakerene at de blir bra behandlet, blir også leieforholdet mer lønnsomt for utleier. Faktorer som kan bidra til et godt og langt leieforhold kan være så enkelt som at husleiefakturaen kommer når den skal, at utleier be handler klager og feilmeldinger på en effektiv og god måte og at man er god til å lytte og fange opp hva leietakerne har på hjertet når de tar kontakt. Ta gjerne kontakt selv og spør om alt er bra, oppfordrer Olaisen. Undersøkelser blant leietakere på landsbasis viser at leietakerne i større grad enn før er opptatt av utleiernes image (rykte), klagebehandling, evne til å rette opp feil og servicegrad. Som utleier får du mer igjen for å ha et personlig forhold og god dialog med leietakerne dine. Sett leietakerne i sentrum, avslutter Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. I Hamarregionen er det mange aktører som har utleie av næringseiendom som bi-næring. En gjennomgang av tilbudet viser at det er utfordrende å leie ut en del av de lokalene som står ledige. Det er flere grunner til dette. En generell lav kompetanse om markedet og hva som kreves for å få leietakere er nok noe av årsaken. Hamarregionen Utvikling vurderer å iverksette et nettverk for aktører som driver med utleie av næringseiendom ut fra målsettingen om å heve kompetansen og profesjonaliteten i utleie markedet. Dersom du besitter næringseiendom og er interessert i å delta i et slikt nettverk, ta kontakt med Hamar regionen Utvikling på tlf: 46 888 000. service og image er viktigst! – Det er dyrt å skifte leietakere ofte. Med utskiftninger av leietakere følger også mange kostnader, tiden din er dyr, markedsføring er dyrt, og tilpasninger er dyrt, fortsetter Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. Ønsker du å få til et langvarig leieforhold må du finne rett leietaker. – Hvem passer mitt lokale bra for? Kjenn lokalet og dets egenskaper godt, ha fokus på lokalets fordeler, men ikke overselg. Vær ærlig! Alltid, sier Olaisen. En leietaker som opplever at lokalet ikke passer eller har fått solgt inn for høye forventninger, forlenger sjelden kontrak ten. Når leiekontrakten er signert bør målet for utleier være å holde leietakeren fornøyd. Tall fra Norsk leietakerindeks viser at kundetilfredshet og lønnsomhet henger tett sam 03370eidsiva.net Maksimal fart Minimal pris Såmyelinjaklarer. ADSLmakstilkr. 299,-* JORDBÆR: Hos Graminor er forberedelsene til en ny jordbærsesong i gang. sandbeck.no Foto: Jan Tore Øverstad Graminor samarbeid Stortingsmelding 39 (2008-2009) peker på en annen viktig utfordring; klimaet. Regjeringen ønsker økt planteforedlings aktivitet for å møte disse utfordringene. Man ser for seg et økt samarbeid i Norden for bedre kostnadseffektivitet og arbeidsdeling i forhold til planteforedling og forskning, slik at Norge kan møte også klimaendringer. Hvordan skaffe og beholde de gode leietakerne? Inkludertmultimodemtilenverdiavkr.790,- * Ord.månedspriskr.399,-.Kampanjengjeldertom.28.02.2011.Bindingstid 12måneder,månedsprispåkr.299,-gjelderfor1år,totalårspriskr3588,-. Vitarforbeholdomlinjetekniskeogkapasitetsmessigebegrensninger. hamarregionen 11 hamarregionen utvikling ??????????????? Hva gir et medlemskap i Hamar regionen Utvikling din bedrift? Det var en gang en hengekøyemann Om det er Mjøsa eller lufta på Hedmarken som trigger idéene til Tom Madslangrud, er han ikke sikker på. Tekst og foto: Anette Holm anarkisme – en god ting? – Jeg fikser ikke å motta instrukser. Egentlig fikser jeg ikke å gi dem heller, forklarer Tom om hvorfor han ikke begynte å jobbe som jurist etter endt utdanning. – Jeg vet jeg ikke hadde taklet å være en ansatt. Jeg er ikke moden for det. Og jeg har faktisk forsøkt for veldig lenge siden. Men kanskje senere i livet, om ikke annet for eksperi mentets skyld. Alvorlig talt, det skremmer meg minst like mye som jeg tror det skremmer mange å starte for seg selv, men det er nå en gang slik at jeg trives best med denne arbeidsformen – alene, eller i samarbeid mellom likeverdige og jevnbyrdige hvor gode idéer honoreres, men ikke automatisk bifalles i kraft av posisjon eller rang. Slik sett er anarkismen fin, smiler han under lua. – Angående jussen, så har jeg imidlertid en drøm om å skrive en komparativ analyse som omhandler i hvilken grad rettsreglene beskytter individets rett til å være i fred. Dette arbeidet vil jeg selvfølgelig kalle “Licence To Chill”. Eller “Retten til å være i fred” og verket vil nok være mer humor istisk enn hva vanlig er i jussens verden og det har klare likheter til konseptet. En juridisk forankring av retten til å slappe av – det hadde vært bra det! Utenfor lagerbygningen i Stangeveien står det en knallblå minivan, en lounge-buss med påskriften “Licence To Chill” og ikke minst ei fargerik campingvogn. Innenfor dyrkes hvilepulsen i form av meksikanske hengekøyer i alle mulige farger. Med bedriften Laidback har Tom blitt kjent landet rundt som hengekøyemannen. tidlig motstander av stress – Allerede på ungdomsskolen og videregående hadde jeg en dyp aversjon mot stress. Blant mine nærmeste var jeg kjent for frasen “slapp a´ dua”. I forlengelsen av denne aversjon lå min dragning mot å slappe av sånn at det monner, men ikke mer. Jeg tror det er effektivt å slappe av, det handler om å få mye ute av lite. Jobbe smart og kanskje ikke altfor hardt. Selve idéen om å gjøre avslapning til en business fikk jeg under en festival i Danmark i ´96. Der fikk jeg en åpen baring under et besøk på et provisorisk hengekøyehotell, og jeg ble virkelig satt ut over hvor fantastisk bra det var å ligge i denne hengekøya, mimrer han entusiastisk. 12 hamarregionen Nå, 14 år etter, ligger nordmenn stadig oftere i zen-posisjon landet over, takket være Tom. digger konseptet – I den grad salget har gått bra, tror jeg det skyldes at jeg selger et produkt som jeg selv digger. Sånn er det med alle varer og konsepter jeg jobber med, for jeg er egentlig ingen god produktselger. Som konseptselger er jeg nok bedre. Jeg har trua på at vi mennesker trenger restitusjon og avslap ning for å levere i hverdagen og jeg er opptatt av effekten av å slappe av tilstrekkelig, men jeg oppmuntrer på ingen måte til lediggang, ler han. – Heldig for oss så er det å slappe av, koble ut og ta en pause blitt veldig trendy. Bare se på yoga og andre livsstilstrender, idealet er jo å mestre alle deler av livet, samtidig som man gir seg selv tid til å skape en substansiell forandring ved å ta daglige pauser fra mas og jag. Men det er vel mer en trend og et ideal fremfor praktiserende adferd for de fleste, mener Tom. tar initiativ for etisk handel Sortimentmessig består Laidback av hengekøyer, sittesekker, events og sløye møtekonsept. Sittesekkene produsererer de selv, mens hengekøyene produseres av takknemlige mexi canske vevere og veversker, ofte i fattige landsbyer hvor de er glade for å få oppdrag. Laidback er medlem av Initiativ for Etisk Handel og forsøker etter beste evne å påvirke i en god retning for de som utfører vevejobben. – Vi er selvfølgelig også hands on med klærne, bedyrer Tom. chillbill Nå har Tom alliert seg med Edvard Erken for å utvide chillfaktoren med en kleskolleksjon. – Vi har stiftet et datterselskap hvor Erken skal selge, utvikle og markedsføre klær. Og siden klærne også primært skal legge til rette for en avslappet livsstil, blir varemerket hetende ChillBill, som forøvrig også er Licence to chillbevegelsens høye beskytter, forteller Tom. Klærne produseres i Estland og skal i første omgang henge hos konseptmessig passende forhandlere. – Det hadde vært morsomt å åpne en conceptstore på Man hattan i løpet av noe tid. Vi har varemerkene beskyttet for Norden, EU og USA og kontakter i New York som kan åpne mange dører for oss. Vi er i ferd med å etablere et viktig nettverk, og vi må legge en plan for hvordan vi kan benytte dette fullt ut. Vi skal nok pønske ut spenstige stunt for å påkalle oppmerksomhet der borte, smiler Tom, så lurt at det ikke finnes noen tvil om at de vil klare akkurat det. gode råd til nye gründere Det er mange som ser på det å starte for seg selv som veldig forlokkende, kanskje på grunn av friheten det gir, men dette er også forbundet med stor økonomisk risiko, og derfor skremmende. – Man må jo ofte nedlegge en større økonomisk investering for å komme i gang, og akkurat det kan være et uoverkom melig hinder for en god idé som kanskje har livets rett. Det går imidlertid som regel an å komme i gang uten å måtte ta de aller største sjansene. Kanskje med en modifisert versjon. Og går du i gang må du ha en definert idé, være tro mot den og følge den intenst. Selv om den selvfølgelig vil utvikle og forandre seg over tid. Selv har jeg gått sakte og forsiktig frem – kanskje litt for sakte, men det kler nå på sett og vis konseptet, selv om det ikke nødvendigvis er noe å anbefale. Litt fortere kan det nok være hensiktsmessig å gå, konklu derer hengekøyemannen. god hjelp Utviklingsmessig trekker Tom særlig frem Innovasjon Norge og den lokale Kunnskapsparken som gode samarbeidspart nere – både på gode råd og økonomi. – Gjennom årene har dette apparatet vært vekststimulerende for meg. De har lyttet, tatt inn over seg hva jeg står for og inspirert meg. Når man driver med noe så rart som jeg gjør, så er det veldig stimulerende med en slik form for statlig autorisasjon. fabrikkutsalg For å tilgjengeliggjøre produktene sine vil Tom og Laidback invitere hamarsingene til jevnlige fabrikkutsalg fremover. Der finnes det blant annet en stor mobil skaterampe, nettopp fordi brettet er blitt en viktig del av konseptet. – Vi har en del brettfolk med oss både på surf, skate og snø. Og som skater selv, vil jeg si at brettet er et fint bilde på hva vi driver med. Står du på brett, så står du på tvers. Akkurat som at konseptet vårt står på tvers av en strøm av stress. Et medlemskap bidrar til å synliggjøre din bedrift eller organisasjon i vårt nettverk og i det regionale utviklingsar beidet. Hamarregionen Utvikling sitt nettverk består av alt fra enkeltmannsforetak til store konsern, fra nyetablerte til veletablerte foretak, og dekker de fleste bransjer, varer og tjenester. som blir igjen. Møterom som ikke er ryddet medfører kr 500,- ekstra i kostnader for leietager. • Synliggjøring på våre nettsider med firmanavn og logo. • Fri tilgang til gjestekontor i våre lokaler (avtalebok) i Strandgata 23 (Hamar Gamle Rådhus). • Første års medlemskap gratis for nyetablerere. Det er dette mangfoldet som vil kunne gi deg økt lønnsom het på sikt dersom du bruker HRU aktivt ved å delta på aktiviteter, bruke intranettet og de tilbudene vi har. Hos oss er ingen for liten og ingen for stor. kontingent: • Bedriftsmedlemskap 1 ansatt • Bedriftsmedlemskap 2-5 ansatte • Bedriftsmedlemskap 6-10 ansatte • Bedriftsmedlemskap 11-20 ansatte • Bedriftsmedlemskap 21-30 ansatte • Bedriftsmedlemskap 30-50 ansatte • Bedriftsmedlemskap over 50 ansatte • Studentmedlemskap • Kollektivt medlemsskap/foreninger : • Inntil 50 medlemmer kr. 5.000,- Hamarregionen Utvikling er en medlemsstyrt og partipoli tisk nøytral næringsorganisasjon. Vårt formål er å bidra til en positiv næringsutvikling i Hamarregionen ved å være en pådriver, et møtested, en kontaktformidler og et servicesent er for medlemmer og andre. medlemsfordeler • Gratis deltakelse på temalunsjer for næringslivet • Kompetanseheving gjennom møter tilpasset regionens næringsliv • Tilgang til ulike næringslivsnettverk • Mulighet for rådgivning, assistanse og veiledning rundt temaet bedriftsetablering • Nyttig informasjon for din bedrift/bransje • Informasjon om alle nyetableringer i regionen • Tilgang til møterom med plass til inntil 25 personer i våre lokaler. (For medlemmer: gratis inntil 2 timer og kaffe på automat kr 10,- pr kopp, eller kr 5oo,- for en hel dag inkl. kaffe). Møterommene er ryddet og klargjort i forkant, og må ryddes av leietager i etterkant. Dvs sette brukt bestikk, service, kopper/glass i oppvaskmaskina i 2. etg, samt i forkant avklare med HrU vedr fjerning av eventuell mat • • kr. 800,kr. 1.500,kr. 2.500,kr. 3.500,kr. 5.000,kr. 7.000,kr. 10.000,kr. 300,- 50 opp til 100 medlemmer kr. 7.500,Over 100 medlemmer kr. 10.000,- Kontingent faktureres en gang pr år. Ønsker du medlemskap, fyll ut innmeldingsskjema under ”medlemsinfo” på vår hjemmeside www.hamarregionen.net. For eventuelle spørsmål, ta kontakt med Hege Kilde på tlf. 915 36 069 eller hege@hamarregionen.net. nye medlemmer i hru Etek termografi & Byggkontroll AS Hva gjør de: Spesialisert på tetthetskontroll, termografering og fuktmåling av alle typer boliger og næringsbygg Hamar Frivilligsentral (Hamar) Hva gjør de: Frivillige sosialtjenester RSH Næringsbygg AS Hva gjør de: Utleie av eiendom m.m. Spor i Sand Ragnhild Rustads Metallstøperi & Atelier Hva gjør de: Metallstøperi og jordbruksproduksjon Hamar Katedralskole (Hamar) Hva gjør de: Hamar katedralskole er en kombinert videregående skole med både studiespesialiserende og yrkesforberedende programområder. Lars Grytbakk: coach og foredragsholder Hva gjør de: Konsulenttjenester Inger Johanne Jorselje Hva gjør de: Massør/terapeut for hest og mennesker Ønsker du også et medlemskap, se www.hamarregionen.net koordinator for utleieportalen Bjørn Kjeverud er engasjert av Hamarregionen Utvikling som koordinator for Utleieportalen.net. Alle som ønsker bistand med å legge ut ledige næringslokaler, næringstomter eller lignende på portalen kan ta kontakt med ham. Bjørn kan bistå med å ta bilder av lokalene og legge de ut på www.utleieportalen.net. Han kan også bistå med å legge ut informasjon om objektene. Pris for dette er kr. 300,- og inkluderer opptil 8 bilder og utlegging av utleieobjektet, sletting etter endt annonserings periode eller når det er leid ut. For mer informasjon, se www.utleieportalen.net/priser eller kontakt Bjørn Kjeverud på mob.nr. 992 26 275. Enten du skal leie eller leie ut, sjekk www.utleieportalen.net Ledige næringslokaler, lager, næringstomter, selskapslokaler, kurs- og konferanselokaler, parkeringsplasser m.m i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker hamarregionen 13 revisjonsplikten folk i farta Ønsker du å profilere nyansatte på denne siden? Ta kontakt på post@hamarregionen.net Oppføringen er gratis. Terra Forsikring Adm.dir sturla beidel ved Terra Forsikrings hovedkontor på Hamar går inn i Terras konsernledelse og blir ansvarlig for selskapets arbeid med strategi, forretningsutvikling og marked. Joar Egner, sjef for personforsikringsmarkedet i Terra, tar over som konstituert adm.dir inntil ny leder blir ansatt, og vil i denne perioden ha kontor både på Hamar og i Oslo. Han vil fortsatt ha ansvar for personforsikringsområdet i selskapet. Oppfølgingsenheten Frisk odd erik jordheim er ansatt som leder for Hamarkontoret til Oppfølgingsenheten Frisk fra 01.01.11. Kontoret har 7 ansatte og ligger på Brygga 20 (det gamle politihuset). Jordheim kom fra tilsvarende stilling på Gjøvik-kontoret. Oppfølgingsenheten Frisk er en organisasjon som jobber tverrfaglig på individ-, gruppe- og systemnivå. Vi gir et helhetlig tilbud innen feltet arbeid og helse, med fokus på kvalitet og samhandling. Oppfølgingsenheten Frisk har avdelinger og kontorer i Hedmark, Oppland og Buskerud er spesialisthelsetjeneste og leverer tjenester til Helse SørØst samt til NAV. www.oppfrisk.no Nordbolig Hamar AS terje hubred har gått inn i still ingen som driftsleder hos Nordbolig Hamar AS. Ansettelsen av Terje Hubred er en konsekvens av høyere aktivitet, samt videre satsning i BEIAS-gruppen. Målsetting en er større markedsandeler i Hamar og Elverumsregionen. Nordbolig har flere større prosjekter i Elverum, Hamar, Lillehammer og Ringsaker som lanseres vinteren 2011. Terje Hubred har lang og bred erfaring fra bransjen og kommer fra stillingen som prosjektleder i Block Watne. Forstmann & Elgstua, Elverum Tidligere markedssjef i Storhamar Dragons, espen bjørkheim, har blitt markedsansvarlig for Forst mann og Elgstua i Elverum. Han er ansatt i et holdingselskap som eies av Siri og John Tømte. Bjørkheim begynte i sin nye jobb 1. desember 2010. Bjørkheim er utdannet markedsøkonom, og har en lang fartstid fra kontor- og databransjen bak seg. Han har blant annet vært med på å starte Virosafe, og han har vært daglig leder på treningssenteret Gaz. De seks siste årene har han drevet i eventbransjen, og i 2005 solgte han sitt selskap til HamKam Fotball. 14 hamarregionen Kunnskapsparken Hedmark AS Frank Larsen (53) har tiltrådt som adm.dir. for Hedmark Kunnskaps park AS. Han er født og oppvokst i Mesnali og bor i Oslo. Frank Larsen er utdannet cand real med en dok torgrad i genetikk fra Universitet i Oslo. Han har tidligere erfaring som forsker ved Norges Forskningsråd og Rikshospitalet, samt som professor ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han vært forskningsleder ved Dynal AS. Frank Larsen var med på etableringen av bioteknologiselska pet Geno Vision i år 2000. Selskapet er en av Norges største suksesshistorier innen bioteknologi. Geno Vision ble i 2002 solgt til det tyske konsernet Qiagen hvor Frank Larsen gikk inn som Global Executive Director. Ved etableringen av Birkeland Innovasjon AS i 2004 var Frank Larsen selskapets første direktør. Dette er Universite tet i Oslo sin enhet for patentering og kommersialisering av forskningsresultater som bistår forskere med å videreutvikle sine ideer. I de siste årene har Frank Larsen vært sentral som gründer og adm. direktør i etableringen av Mole Genetics som lager rensemaskiner for arvestoffer. Frank Larsen blir en spennende administrerende direktør for det nyfusjonerte Hedmark Kunnskapspark AS. Hans bakgrunn fra forskning- og utvikling, forretningsutvikling, industri og internasjonalt forretningsliv, vil bidra til økt fokus på den regionale forskningsinnsatsen og kompetanse for nye innovasjoner i regionens næringsliv. HIAS AS Hias IKS har ansatt mai riise som ny VA-sjef (vann og avløp) med vir kning fra 01.01.2011. Riise har vært ansatt i Plan og rådgivningsavde lingen i Hias siden 2009. Hun er utdannet sivilingeniør med maskin og energiteknikk som spesialisering. Før Riise begynte i Hias jobbet hun 10 år som bore- og brønningeniør i oljebransjen, og senere 4 år som markedssjef innen stål-/møbelindustrien. Fra 01.01.2011 tok Mai over stillingen som vann- og avløpssjef i Hias, etter Ove Sander som nå har blitt seniorrådgiver. Cryogenetics AS Daglig leder i Cryogenetics AS jørn ulheim tar med seg familien og r eiser i februar til Puero Vara i Chile hvor han over en 2-års periode skal bygge opp virksomheten til Cryo genetics datterselskap i Chile og Canada. Ulheim skal som daglig leder i selskapet fortsatt lede virksomheten i Norge, men da med utgangspunkt fra Chile. Cryogenetics AS utvikler og markedsfører frysing av levende celler fra ulike typer fisk. I praksis betyr dette at de fryser melkespermier fra fisk ned til en lagringstemperatur på -196 grader. Her kan cellene ligge til nærmest evig tid. Kunder kan dermed flytte de kryo-konserverte spermiene og anvende dem på et sted og en tid som passer deres behov. Cryogenetics tilbyr frysing av spermier av atlantisk laks, ørret, torsk og to typer stillehavslaks. Frysetjenesten tilbys i hovedsak til fiskeoppdrettselskaper og forvaltningsen heter av truede villfiskstammer. Som et ledd i en ekspan sjonsstrategi har Cryogenetics opprettet datterselskaper i Canada og Chile som tilbyr frysing av celler i de respektive markedene. Cryogenetics AS er eid 100% av BioKapital AS som igjen er et selskap under GENO på Hamar. Seen Nordic AS Seen Nordic AS er et datterselskap til Stange Energi som leverer tjenester til nærings- og privatmarkedet innenfor energimerking og energirådgiving. Selskapet er under sterk ekspansjon og har nylig ansatt følgende personer: sverre simonsen (36). Sverre er ansatt som energirådgiver og produktansvarlig ENØK-analyser. Han startet opp 10. januar og skal jobbe fra kontoret i Bergen. Sverre bor i Bergen. hendry nordli (39). Hendry startet opp som energirådgiver 24. januar. Hendry bor på Gjøvik. stein arild dahl (54). Stein Arild er ansatt som prosjekt koordinator og kommer fra kundesenteret i Stange Energi Marked. Han tiltrer stillingen i SEEN Nordic fra og med 1. februar. Stein Arild bor i Ottestad. Folkeuniversitetet i Innlandet Folkeuniversitet har fått ny regionleder. Den nye region lederen er finn andersen. Statens Vegvesen Statens Vegvesen har ansatt cato løkken som virksomhetsleder for utbygging i Hedmark. Løkken kommerfra stillingen som virksom hetsleder for service i Jørstad AS etterfulgt av en kort periode som rådgiver i Hamarregionen Utvikling. Coop Obs! Hypermarked Olrud Når det nye hypermarkedet på Olrud åpner dørene om et snaut år, er det med frode vikholt (35) som sjef. Han kom mer fra stillingen som stormarkedssjef på Ica Maxi Hamar. Det er Coop Innlandet som planlegger Coop Obs! Hyper marked på Olrud. I forbindelse med etableringen anslår Coop Innlandet at de trenger om lag 70 nye medarbeidere i løpet av høsten 2011. Atea Hamar Atea er Norges ledende og mest sertifiserte IKT leverandør, og har bredde‑ og spisskompetanse innenfor alle deler av IT infrastrukturmarkedet. Vi er over 1000 ansatte og har kon torer i 14. Ateakonsernet er Nordens og Baltikums største, samt Europas tredje største leverandør av IT‑infrastruktur. Selskapet er notert på Oslo Børs og omsetter årlig for mer enn 17 milliarder kroner. Atea etablerte kontor på Briskeby Stadion i Hamar den 1. april 2009. Herifra betjenes of fentlige og private næringslivskunder i Innlandet. Siden oppstarten for snart to år siden har Atea hatt en formidabel vekst med fordobling av omsetningen fra 2009 til 2010.Ny dobling forventet i 2011. Følgende personer er ansatt nylig: irene dybdahl, Salgsmedarbeider lars hoel, Konsulentsjef/ rådgiver kjetil hansen, Seniorkonsulent kim kristoffersen, Tekniker Revisjon eller ikke – valget er ditt De minste aksjeselskapene kan fra og med 2011 la være å bruke revisor. Det ledende revisorselskapet i Innlandet ser imidlertid lyst på framtiden: Mens revisjonsplikten faller, består revisorfordelene, påpeker den lokale PwC-lederen. Mange banker og finansieringsselskaper, kredittselskaper og kunder sjekker regnskap og revisjonsberetningen før de leverer varer og tjenester eller gir finansiering. Har du store lån kan bankene for eksempel komme til å øke risikopå slaget i rentesatsen eller kreve tilleggsikkerhet i private eiendeler om du ikke har revisor. – Selv om den lovmessige revisjonsplikten bortfaller, vil mange bedrifter kreve revisjonsberetning for å handle med mindre virksomheter. De senere årene har større bedrifter blitt mer fokusert på sitt samfunnsansvar og omdømme. Uregelmessigheter hos underleverandører kan raskt bli en hodepine for større selskap, og revisor bidrar til å redusere denne risikoen, sier statsautorisert revisor Anders Grini, leder av PwC sitt Hamar-kontor – En revisjonsberetning er et kvalitetsstempel på firmaet ditt som ikke koster mer enn bilforsikringen. For de bedriftene som nå kan velge bort revisor, utgjør revisjonskostnadene som oftest mindre enn ti tusen kroner, og da inkluderer dette også ofte bistand til regnskap og likningspapirer, sier Grini. Bortfall av revisjonsplikten for små selskaper innebærer ingen forenklinger eller lempninger i små selskapers opp gave og rapporteringsplikter forøvrig. Revisor bistår ofte små selskaper i den tekniske utarbeidelsen av årsregnskap og skattepapirer. – Den beste kompetansen på skatt, avgift og regnskap finner du ofte i revisjonsselskapene, og dette er tjenester revisor vil kunne levere som før selv om du velger bort revisjon. Mange revisjonsselskaper vil i tillegg kunne tilby deg regn skapsføring, sier PwC-lederen. – Om du vurderer å velge bort revisor bør du derfor først sjekke om det vil kunne få negative konsekvenser for din bedrift i forhold til de forretningsforbindelsene du har i dag eller som du ønsker å få i fremtiden. Det har heller ikke kommet signaler som tyder på at revisorerklæringer knyttet til støtte fra NAV, Skattefunn, Innovasjon Norge osv vil falle bort for selskaper som kan velge bort revisor, fremholder Grini. I tillegg kommer det at skattemyndighetene stoler mer på en selvangivelse signert av en ekstern revisor enn en selvangivelse som ikke er det. I lovforslaget har skatte myndighetene fått hjemmel til å pålegge mindre aksjesel skaper revisjon i inntil to år dersom de finner uregelmes sigheter i de innleverte regnskapene og skattepapirer. Fakta lovforslag 17. desember 2010 Utgangspunkt (revisjon for alle AS, men små kan velge bort) • Grensen blir 5 mill i omsetning, 10 ansatte eller 20 mill i balanse. Dersom ett av kriteriene overskrides, må selskapet ha ekstern revisor • Morselskap kan ikke velge bort revisjon • Innføres fra og med 2011 Våren 2011 blir således første år disse selskapene kan velge bort revisjon Allkopi er din totalleverandør av grafiske tjenester! www.allkopi.no Hva kan Allkopi gjøre for deg? Trykksaker: Profil og messe: \ Brosjyrer \ Rollups \ Plakater \ Gatebukker \ Flyere og DM \ Messesystemer \ Menyer \ Folie \ Kontortrykksaker \ Bannere \ Visittkort \ Flagg Ta kontakt med din lokale Allkopi. Vi hjelper deg med ditt neste prosjekt! Dekor: \ Interiør \ Eksteriør \ Skilt \ Tapet \ Fasadebekledning \ Tekstil Digitale tjenester: \ eDM \ ePapir \ eDisplay \ Prosjekthotell \ Skanning \ Web2Print-løsninger Allkopi Hamar Grønnegata 41 (mot Vangsveien), 2317 Hamar Tlf: 62 12 10 30 | E-post: hamar@allkopi.no hamarregionen 15 Ønsker du å kunngjøre noen av dine arrangementer på denne siden? møteplassen PwC Ta kontakt på post@hamarregionen.net. Oppføringen er gratis. Møte plassen – viktige, nyttige, spennende, morsomme og inspirerende møter og konferanser i ukene fremover Onsdag 9. februar: Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: Hva skal vi leve av? Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30 Onsdag 9. februar: Bioenergiseminar Tid & sted: Rudshøgda, kl. 11.00-14.30 Målgruppe: Skogeiere og gårdbrukere. Kontaktperson/Arrangør: Fylkesmannen i Hedmark v/Eilif Sandberg. Tirsdag 15. februar Årsmøte i Brumunddal Handelstandsforening. Tid & sted: Kantina til Sparebanken Hedmark, Brumunddal, kl. 19.15. Tirsdag 15. februar Kurs i salgsteknikk – Selg på 30 sekunder! Kurset holdes av Hamar Sentrumsforening i samarbeid med JCI Hamar. Innleid kursholder er Audun Kr. Høidal, daglig leder G4S-virksomheten. Tid & sted: Hamar Gamle Rådhus, Strandgt. 23. kl 17.00-20.30 Pris: 500,- for medlemmer i HGF/HRU/JCI/HSF. 1000,- for andre. Påmelding: ring HRU på 468 88 000 Onsdag 16. februar Har du lyst til å starte egen bedrift? Nå arrangerer VINN, på vegne av Hedmark fylkeskommune, etablereropplæring i Hamarregionen. Tilbudet er todelt: 16. februar kl. 10.00-18.00 arrangeres kurset ”Skal – skal ikke”. Dette er ment for deg som ønsker å se nærmere på om det å starte egen virksomhet er noe for deg. 9. mars kl. 17.00-21.00 starter selve etablererskolen som går over syv kvelder. Begge tilbudene er gratis og foregår på Quality Hotel Astoria. For mer informasjon og påmelding kontakt Ståle K. Eilifsen, tlf: 76 96 72 00/911 79 959, e-post: stale.eilifsen@vinn.no eller Silje Bergh, tlf: 76 96 72 50/481 27 987, e-post: silje.bergh@vinn.no Sjekk www.vinn.no for påmelding og mer informasjon Onsdag 16. februar Prosjektfinansiering ved hjelp av SkatteFUNN og IFU & OFU ordningene. Fagseminar i regi av Innovasjon Norge i samarbeid med Hamarregionen Utvikling. 16 hamarregionen Tid & sted: Strandgata 23 (det gamle rådhus) i Hamar, kl. 8.30-11.30 Dette er et seminar for de som ønsker å få kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet kan bidra i forhold til utviklingsarbeid. Onsdag 23. februar Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: ”Hamars identitet i en ny tid” Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar. KL 19.00-21.30 Torsdag 3. mars Etikk i helse- og omsorgstjenesten, dagskonferanse. Målgruppe: Administrative og faglige ledere i kommunen. Sted: Scandic Hotel Hamar. Arrangør/Kontaktperson: Fylkesmannen i Hedmark v/Irene Hanssen, Torsdag 3. mars Løten Næringslivsforening (LNF) LNF har årsmøte kl. 12 i Sparebanken Hedmarks lokaler i Løten. www.loten-nf.no Tirsdag 8. – onsdag 9. mars Workshop – introduksjonskurs i opplevelsesproduksjon Innføring i verktøy som kan benyttes til å utvikle meningsfulle opplevelser som begeistrer gjester og gir økt lønnsomhet. Arrangør: Innovasjon Norge Tid & sted: Lunsj 8.-9. mars. Sted avklares nærmere Målgruppe: Ledere og mellomledere i små og mellomstore reiselivsbedrifter. Pris: Egenandel kr. 1500,- i tillegg til middag og eventuell overnatting. Begrenset antall plasser. Påmelding: e-post hedmark@innovasjonnorge.no Onsdag 9. mars Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: ”Et levende bysentrum” Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30 Onsdag 9. mars Etablererskole Arrangør: VINN på vegne av Hedmark Fylkeskommune. Oppstart av kurs over 7 kvelder. Tid & sted: Quality Hotel Astoria, kl. 17.00-21.00 Tilbudet er gratis. For mer informasjon og påmelding kontakt Ståle K. Eilifsen, tlf: 76 96 72 00/911 79 959, e-post: stale.eilifsen@vinn.no eller Silje Bergh, tlf: 76 96 72 50/481 27 987, e-post: silje.bergh@vinn.no Sjekk www.vinn.no for påmelding og mer informasjon. Onsdag 16. mars “Kurs i skatt og merverdiavgift for nye næringsdrivende” Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst Tid & sted: Elverum Rådhus, kl. 1200-1500. Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt, innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som næringsoppgave og personinntektsskjema, merverdiav giftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave, adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider. Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no Tirsdag 22. – onsdag 23. mars Markedsorientering, Veien til økt konkurransekraft og lønnsomhet. Workshop over 2 dager i regi av Innovasjon Norge, Hed mark. Worksopen vil bidra til å sette søkelys på bedriftens markedsorientering, hvordan man kan bygge en sterk merkevare og ta en tydelig posisjon i markedet, og om handler bl.a bruk av design som strategisk virkemiddel. Pris: Egenandel pr. bedrift kr 5.000,- i tillegg til eventuell overnatting. Arrangør: Innovasjon Norge Tid & sted: Innovasjon Norge, Vangsveien 73, Hamar. Påmelding: e-post til hedmark@innovasjonnorge.no innen 15. februar. Info: Seniorrådgiver Beate Follestad tlf. 62 51 99 55. Ledende innen revisjon og rådgivning PwC Innlandet har en ledende posisjon innen revisjon og rådgivningstjenester til energibransjen i Norge Innlandets energiteam. Fra venstre: Kari Synnøve Solheim, Emil M. Sanderød, Pål Bakke, Thomas Fraurud, Heidi B. Engebakken, Lars Opsahl, Bente Nordsveen, Jan Magnus Andersen, Johann Kroken, Harald Smestad og Magnus M. Bjørnseth. Fredag 25. mars På tide å tenke nytt Konferanse om psykisk helse, folkehelse og rusfeltet Målgruppe: Aktuelle innen psykisk helse, rus og folkehelse. Sted: Rica Olrud Hotel Hamar. Arrangør/Kontaktperson: Fylkeskmannen i Hedmark v/Elisabeth Petterson. Tirsdag 29. mars Teamarbeid, ledelse og utvikling Temalunsj i regi av Hamarregionen Utvikling Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus) kl. 10.00-12.00 Foredragsholder: Kjell Hjertø, Høgskolen i Hedmark Onsdag 30. mars Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte. Tema: ”Byutbygging” Arrangør: Hamar kommune Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30 Tirsdag 5. april “Kurs i skatt og merverdiavgift for nye næringsdrivende” Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst Tid & sted: Hamar gamle rådhus, Strandg. 23. kl. 12.00-15.00 Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt, innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som næringsoppgave og personinntektsskjema, merverdiav giftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave, adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider. Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no Tirsdag 5. april Hamarregionen Utvikling – næringslivskonferanse & årsmøte Hamarregionen Utvikling arrangerer en næringslivs konferanse og årsmøtet kl. 18.30. For mer info følg med på www.hamarregionen.net Tirsdag 5. april Betalingsevne og betalingsvilje Frokostmøte i regi av Hamarregionen Utvikling Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus) kl. 07.30-09.00 Foredragsholdere: SG Finans og Lindorf – Lokale og regionale klienter krever topp kompetanse levert av lokale ressurser. Dette er kanskje den viktigste suksess faktoren for å lykkes, påpeker partner Thomas Fraurud fra Hamar og leder for PwC s nasjonale energigruppe. – Det er nettopp gjennom lokale kompetansepersoner som kan aktivere nasjonale og internasjonale ressurser vi har vunnet en ledende posisjon på energi og bank i Innlandet, fortsetter han. – Fra vårt kontor på Hamar leverer vi både revisjons- og rådgivningstjenester til regionale energiselskaper som Eidsiva, Stange, Valdres og Elverum Energi, samt nasjonale energiselskap som Hafslund og Statkraft skyter Pål Bakke og Harald Smestad inn. – Energibransjen er kompleks, og det tar lang tid å opp arbeide seg kompetansen som skal til for å bli en god rådgiver for energiselskapene. – Gjennom flere år med bevisst og målrettet kompetanse bygging innen energi har vi klart å utvikle gode medarbei dere med kompetanse som er etterspurt i bransjen, sier Pål Bakke entusiastisk. Noen av PwC Innlandets revisjonsklienter • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Eidsiva Energi Stange Energi Valdres Energi Elverum Energi Felleskjøpet Agri Helse Sør Øst Sykehuset Innlandet Rainpower A-Pressen Solar 3M Plastal Sparebanken Hedmark Lillestrømbanken Odal Sparebank Furnes Hamjern Hamar Media Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk Litra Oppland Arbeiderblad PwCs nøkkelpersoner innen Energi: Thomas Fraurud Pål Bakke Harald Smestad Fakta om PwC Innlandet: • Omfatter Hedmark, Oppland og Romerike • Kontorer på Gardermoen og Hamar, samt filial på Kongsvinger med tilsammen 36 ansatte • Kontaktperson Anders Grini, e-mail: anders.grini@no.pwc.com hamarregionen 17 kompetanse Visste du at: • Høyskolene i Innlandet totalt har ca. 12 000 studenter og ca. 1000 ansatte • Campus Hamar, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) har ca. 1700 studenter og ca 200 ansatte, og er den største avdelingen innen Høgskolen i Hedmark • Campus Hamar består av fire institutter: • Humanistiske fag • Kunstfag og informasjonsvitenskap • Naturvitenskap og teknologi • Samfunnsvitenskap • Campus Hamar har lang tradisjon for utdanning av lærere og førskolelærere, og innen disse studieretningene kan man fordype seg innen fagområder som språk, musikk, realfag, idrett, samfunnsfag, etc. • Høgskolen i Hedmark har følgende næringslivsrettede tilbud på sine avdelinger i Hamarregionen: • bachelorstudium i bioteknologi • masterstudium i næringsrettet bioteknologi • bachelorstudium i landbruksteknikk • årsstudium i landbruksteknikk • bachelor i agronomi • årsstudium økologisk landbruk, nett- og samlingsbasert, fordelt på 2 år • bachelorstudium i visuell simulering • bachelorstudium i animasjon • bachelorstudium i virtuell kunst og design • I tillegg til avdelingen på Hamar består Høgskolen i Hedmark av: • Avdeling for økonomi og ledelse – Campus Rena • Avdeling for Helse og Idrettsfag – Campus Elverum • Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag – Campus Evenstad • HIHMs kurs- og oppdragsenhet tilbyr et bredt spekter av næringslivsrettede kurs som kan skreddersys etter behov • Se mer på www.hihm.no • Folkeuniversitetet i Hamarregionen tilbyr studiepoeng givende kurs både innen regnskapsføring og innen Coaching og relasjonsledelse. • Høgskolen på Lillehammer har et bredt tilbud til næringslivet innen økonomi, administrasjon, ledelse, organisasjon, juss, film og TV, reiseliv og kultur, etc. www.hil.no • Høgskolen på Gjøvik har et bredt tilbud til næringslivet innen økonomi og ledelse, media, it og teknologi, etc. www.hig.no Du bør også vite at: • Hedmark har det laveste utdanningsnivå i landet • Hedmark sliter med høy grad av drop-out i videregående skole: • kun 50% som fullfører og består opplæringen i yrkesfaglige utdanninger • 82% fullfører og består opplæringen innen studieforberedende utdanninger • Ca. 50% av småbedriftene i Hedmark med under 50 ansatte har ingen akademisk kompetanse • Svært få bedrifter har en kompetansestrategi med fokus på fremtidige kompetansebehov • Bedriftene i Innlandet er de som bruker minst på forskning og utvikling, men trenden går riktig veg. 18 hamarregionen kompetanse Kompetanse I nyhetene hørte vi nylig at Opplysningen 1881 måtte droppe flytting til Otta grunnet mangel på kvalifiserte søkere til leder- og konsulentstillinger. Vil vi kunne oppleve noe tilsvarende i Hamarregionen? Neppe. Selv om Hedmark totalt sett topper ”elendighetsstatistikken” når det gjelder utdannelsesnivå i nasjonal sammenheng, er situasjonen i Hamarregionen, og spesielt Hamar, atypisk i forhold til resten av fylket. Regionen har en kompetent befolkning (30 % av Hamars befolkning har høyere utdannelse) og området er attraktivt nok til at folk søker seg hit. Tekst: Svein Frydenlund Kunnskapsdepartementet har i en ny rapport sett på tilbudet og etterspørselen etter høyere utdannet arbeidskraft frem til 2020. Rapporten viser tydelig at det neste tiåret vil bli preget av kampen om kompetansen; konkurransen om arbeidskraft med høyere utdannelse. Tradisjonelle yrker med høy andel realkompetanse forsvinner til fordel for kompetansear beidsplasser som fordrer høyere utdannelse. Næringslivet vil i stadig større grad måtte velge å etablere seg der komp etansen finnes og ønsker å bo. Det vil være de stedene som evner å etablere og utvikle gode og robuste fagmiljøer som vil bli vinnerne. I den sammenheng kan det være interessant å se på Hamarregionen ut fra det følgende: • Har Hamarregionene mange nok robuste fagmiljøer? • Har vi et utdanningstilbud som reflekterer nærings strukturens behov? • Har vi et godt nok lokalt tilbud innen høyere utdannelse, samt etter- og voksenopplæring ? • Finner godt kvalifiserte søkere attraktive jobbmuligheter i Hamarregionen? Hamarregionen er kjent for solide miljøer innen biorelaterte næringer som innebefatter bioenergi, bioteknologi, næringsmiddel, vann, avløp & renovasjon. Videre har regionen store fagmiljøer innen tradisjonelle sektorer som landbruk, skog, trelast/trevare og metallindustri. Energi og offentlig forvaltning er viktige næringer, og tjenesteyting i et bredt spekter viser solid vekst. Konsulentbransjen, finansielle tjenester, spill- og opplevelsesproduksjon samt de juridiske miljøene er toneangivende her. Hamarregionen har solide miljøer innen utdanning og helse- og omsorg. Mange av disse sektorene er svært attraktive, og spesielt de store aktørene opplever god tilsøkning i rekrutteringsprosesser fra kandidater med relevant høy kompetanse fra anerkjente utdanningsinstitusjoner. Derimot er det mange mindre bedrifter med små fagmiljøer – uavhengig av bransje - som melder om vanskeligheter med å skaffe ønsket kompetanse. Spesielt utfordrende kan det være å rekruttere relevant teknisk kompetanse samt spesialister innen merkantil fag. Med utgangspunkt i den næringsstrukturen Hamarregionen har, så er det lokale utdanningstilbudet godt når det gjelder enkelte fagretninger. Høgskolen Hedmark har et godt tilbud rettet mot den offentlige sektor med en solid lærerutdan ning i Hamar og helsefaglige utdanninger i Elverum. Studietilbudet innen landbruksfag, bioteknologi og spill- og opplevelsesproduksjon er unikt og sammenstemt med næringslivets behov. Innen merkantile fag derimot oppleves tilbudet lokalt begrenset. Utfordringen er spesielt knyttet til voksen- og etterutdannelsestilbudet for privat sektor og som gjør det utfordrende for næringslivet å legge opp til gode interne utdanningsplaner som lar seg gjennomføre. Flere av de større bedriftene i regionen melder at de gjerne bruker HIHMs tilbud, men at de også bruker BI og andre utdan ningsinstitusjoner utenfor regionen. Det merkantile tilbudet ved HIHMs avdeling på Rena er godt, men oppleves av mange som vanskelig tilgjenglig. Gjøvik har et godt tilbud innen tekniske fag og anses som nært og attraktivt. Høg skolen på Lillehammer har et bredt næringslivsrettet tilbud også på deltid som bør være av interesse for næringslivsak tører i Hamarregionen. Med en stor andel små bedrifter samt mange aktører innen offentlig administrasjon, meldes det om et behov for et bredere lokalt tilbud innen ledelsesog økonomifag. Et større engasjement fra høgskolene i Innlandet for å tilby relevante videreutdanningspakker for næringslivet lokalt i Hamarregionen bør kunne være mulig. Som nevnt tidligere melder de store bedriftene – lokomo tivene – om god tilsøkning av kvalifiserte kandidater. De er attraktive arbeidsgivere som er synlige i rekrutteringsmarke det og gir de rette kandidatene gode utviklingsmuligheter. Tilbudet av kvalifiserte søkere er nok større enn etterspørse len blant disse arbeidsgiverne, og mange som vurderer å etablere seg i Hamarregionen med høy kompetanse opplever av den grunn at det er få interessante stillinger. Det er derimot mange utfordrende jobbmuligheter i mindre bedrifter men som synes å legge mindre ressurser i arbeidet med å synliggjøre seg i kampen om kompetansen. Kompetansemiljøer må vise seg frem. Vi utfordrer derfor små og mellomstore bedrifter til å styrke sin rekruttering skompetanse slik at de lykkes med å få den kompetansen de behøver og flere gode kandidater kan oppdage jobbmu lighetene i Hamarregionen. Vidar Østbu, daglig leder, Økonor Hamar Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Rekruttering av personer med merkantil bakgrunn har vært relativt uproblematisk. Imidler tid er det stor rift etter personer med høyere økonomisk utdannelse. Særlig er det kamp om personer som både har høyere økonomisk kompetanse og god praksis. Det er derfor spesielt viktig å ta godt vare på de ansatte man har. En godt tilrettelagt arbeidsplass, med spen nende utfordringer og et godt arbeidsmiljø, er avgjørende for stabilitet i arbeidsstokken. Hva tenker du om tilgangen av kvalifiserte søkere? Et anerkjent og attraktiv arbeidsplass har som regel brukbar tilgang på kvalifiserte søkere. Imidlertid sliter nok mindre selskaper med å få den ”riktige søkeren”. I bl.a regnskapog revisjonsbransjen har det i mange år vært meget stort arbeidspress i årsoppgjørsperioden. Dagens unge arbeids søkere legger mer vekt på fritid og fleksible arbeidsordninger enn tidligere. En arbeidsgiver som ikke klarer å tilpasse seg dagens situasjon, vil få utfordring med framtidig rekrutter ing. Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen? Det er en utfordring at man stort sett må ut av Hamar regionen for å skaffe seg høyere økonomisk utdannelse. Imidlertid finnes det en del lokale kurstilbud på et noe lavere utdannelsesnivå. Dessuten har det også kommet en del muligheter med hensyn til fjernundervisning. Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok? Det ville ha vært en stor fordel for regionen om tilbudet til etter- og videreutdanning innen merkantile fag hadde blitt styrket. Vi forventer en ytterligere vekst i næringslivet i Hamarregionen og vil i framtiden trenge flere personer med merkantil bakgrunn. Spesielt vil det være behov etter personer med høyere økonomisk utdannelse, da vi ser at rådgivningsbehovet i markedet er voksende. Dette handler ikke minst om større bevissthet av hvor viktig slik rådgivning er. Sven Inge Sunde, dekan, Høgskolen i Hedmark Sett i lys av statistikken, er det kanskje overraskende at dekan Sven Inge Sunde ved Høgskolen i Hedmark (HIHM) på Cam pus Rena kan fortelle at høyere utdannelse er et stort og økende marked. Hedmark har færrest med høyere utdannelse i Norge, og kun Finnmark har en høyere andel av innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse. Imidlertid er lysten på etter- og videreutdannelse noe som folk i regionen etterspør. Kanskje nettopp fordi man har sett at man trenger det? – Mange i jobb ønsker seg påfyll. Det skjer ofte i samspill med arbeidsgiver, men mange ønsker også dette av ren egeninteresse, konstaterer Sven Inge Sunde. Høgskolen i Hedmark har merket pågang og etterspørsel etter sine fag i økonomi og ledelse. For å møte denne etterspørselen, har også Høgskolen i Hed mark gjort det enklere å studere for den som er i jobb. Mens heltidsstudenten gjerne er på forelesning hver dag, kan den som vil ha etter- og videreutdannelse gjøre forelesnin gene unna med samlinger. Disse er det som regel 3-4 av i halvåret, samt oppgaveløsning hjemmefra. Skulle dette også være en utfordring, kan du bli nettstudent. – Nettbaserte studier kan bestå av videosamlinger, hvor du får forelesningen hjem på din datamaskin, fysiske samlin ger eller helt uten samlinger, forklarer Sunde. 250 nye bachelorstudenter og rundt 50 nye masterstudenter, og cirka 400 nye studenter til samlingsbaserte studier høsten 2010 forteller om kunnskapshunger i Hedmark. bachelor og master Høgskolen i Hedmark er ikke alene i å merke pågangen. Også høgskolene på Lillehammer og Gjøvik merker at folk vil ha mer kompetanse. Skal du imidlertid ta en bachelor, må du være til stede på campus. – De som er i jobb, tar gjerne en bachelor over flere år. Ett kurs i semesteret, for eksempel, sier Sven Inge Sunde, som føyer til: – Det vi mangler, er en masterutdannelse rettet mot privat sektor. For offentlig sektor har vi masterstudium i offentlig ledelse og styring, men vi kunne trenge noe tilsvarende for det private næringslivet. Dette bør være en ambisjon for et nytt innlandsuniversitet. Her vil vi gjerne samarbeide med næringslivet med utviklingen og tilrette leggingen av studiet, avslutter Sunde. Eldar Kjendlie, direktør organisasjon og HR, Sparebanken Hedmark Hvordan er situasjonen vedrørende rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Sparebanken Hedmark rekrut terer med svært få unntak medarbeidere med minimum bachelor-nivå, og stadig større andel med utdanning på høyere nivå. De vi ansetter i dag har en mer variert faglig bakgrunn enn tidligere, og personlige egenskaper vurderes i mange sammenhenger som minst like viktig som faglig bakgrunn. Alle ansatte gjennomgår interne opplæringspro grammer, og nyansatte finansrådgivere i personmarkedet må gjennomføre den nasjonale autorisasjonsprøven for finansielle rådgivere – uansett hvor god faglig kompetanse og praksis en har fra tidligere. Hvordan er tilgangen på kompetanse for deres del? Banken opplever i hovedsak meget god tilgang på personer med relevant bakgrunn. Vi rekrutterer yngre medarbeidere både fra utdanningsinstitusjoner i Innlandet og fra høg skoler og universiteter for øvrig. Hva tenker dere om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen merkantilfag i Hamarregionen? For vår virksomhets del så dekkes vesentlige deler av dette gjennom SpareBank1 – alliansens felles kompetanseut viklingsaktiviteter som er ”skreddersydd” i forhold til de ulike rollene. Når det gjelder det regionale tilbudet, så er vur deringen min at det er blitt bedre de siste årene. Høgskolene er blitt mer bevisst på etter- og videreutdanningsmarkedet, og har opparbeidet økt kompetanse i å tilby relevante pro grammer via flere kanaler. Det er nå mulig å tilegne seg mye kompetanse ved å delta på programmer som baserer seg på nettstudier i kombinasjon med forelesninger over nett og enkelte samlinger. Dette gjør at konkurransen innenfor etter- og videreutdanningsmarkedet har økt, og tilbudet for bedrifter og studenter øker tilsvarende. De regionale ak tørene er dermed utsatt for større konkurranse, og det bidrar sannsynligvis til skjerping og høyere kvalitet. Er det behov for å få et tilbud om etter- og videreutdannelse innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er tilbudet i regionene godt nok? Sparebanken Hedmark opplever å få dekket sine behov, og som sagt, det er gode muligheter for etter- og videreutdan nelse, også via nettstudier. Dag Bjørnar Granbakken, Leder HR og HMS, Eidsiva Energi AS Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Rekrutteringen av personer med denne bakgrunnen er meget god hos oss. Hva tenker du/dere om tilfanget av kvalifiserte søkere? Jeg opplever at vi har god tilgang på kompetanse. Det ser også ut som om vi tiltrekker oss søkere fra utenfor regionen. Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen? Slik vi ser det, er den tilfredsstillende, vil jeg si. Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok? Det er ikke først og fremst innenfor dette området vi opp lever et økt behov. Eidsiva gjør tiltak regionalt og nasjonalt for å sikre tilgangen på el-montører, ingeniører og sivil ingeniører på bachelor– og masternivå. Terje Selnes, Personal- og organisasjonssjef, Hedmark fylkeskommune Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer med merkantil bakgrunn? Snakker vi om de med fagbrev fra videregående skole, er tilgangen veldig god. Vi har sjelden problemer med å fylle stillinger som sekretærer, for eksempel. Det samme gjelder de med høyere økonomisk utdannelse, og det virker som om flere søker på stillinger i offentlig sektor nå. Det området vi har utfordringer innen er stillinger som dreier seg om planlegging. Samfunnsplanleggere er ikke lette å få fatt i. Når det er sagt, så lykkes vi som oftest i å besette de ledige stillingene. Hva tenker du om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen merkantile fag i Hamarregionen? På generelt grunnlag vil jeg si at tilbudet ikke er bra nok. Det er ønskelig at flere skal kunne ta høyre utdannelse kombin ert med jobb. At det ikke skjer, er noe også vi som arbeids givere må ta vår del av ansvaret for. Vi må tilrettelegge dette bedre. Samtidig er det et håpløst dårlig tilbud i regionen for videreutdanning i merkantile- og administrative fag om en skal kombinere det med jobb. Det betyr gjerne at du må til Rena, til Oslo eller til Lillehammer for å få utdannelsen. En mulighet er selvsagt nettstudier, men de aller fleste vil ha behov for og dra fordel av å ha kontakt med et fagmiljø mens de studerer. hamarregionen 19 arrangement gir engasjement arrangement gir engasjement Når regionen rundt Norges største innsjø viser seg fra sin beste side og inviterer til byfest, er det stor enighet blant reiselivets representanter om at det absolutt ikke er vanskelig å trekke tilreisende til sportslige begivenheter, festivaler og konserter i Hamar og områdene rundt. Vi må bare sørge for å holde pulsen oppe! Viggo Sundmoen Tor Rullestad Trude G. Oreld Andrès Lòpez Derfor skal Hamarregionen by opp til fest Tekst og foto: Anette Holm viggo sundmoen – hamar olympiske anlegg Hamar Olympiske Anlegg åpner dørene for 10-15 store arrangementer i året, og har lykkes godt siden OL-94 med å trekke til seg nye, store folkemasser til de ærverdige byggene som står igjen. – Det er hele tiden viktig for oss å bygge kompetanse for å kunne håndtere arrangementene, forteller administrerende direktør, Viggo Sundmoen. – Vi opplever stadig tilbakemeldinger fra regionen om at betydningen av det vi gjør her er stor. Et godt eksempel på dette er Idrettsgallaen på NRK. 1,4 millioner tv-seere satt hjemme i stuene sine og fulgte med på en helt fantastisk tv-sending fra Hamar OL-Amfi. I beste sendetid fikk vi vist frem byen vår og satt den på hodet med fokus på masse sen trale mennesker innen idrett og næringsliv. Det er klart det er viktig å komme på kartet! et mangfold av tilbud Viggo konstaterer at det absolutt ikke er vanskelig å trekke folk til Hamar og områdene rundt. – Med en god balanse mellom bredde og kommersiell aktivitet, gir vi alle aldersgrupper en god grunn til å ta turen til Hamarregionen. Her svinger vi mellom antikk, villmark, konserter, idrett, klubbmesterskap, turneringer, skøyter og alt annet som viser vår allsidighet, sier Viggo, som beskriver jobben sin i HOA som et sirkusliv. – Ingen dag er lik! konsertsatsning Store verdensnavn som Andrea Bocelli, Beyoncé og Santana har allerede fått møte hedemarkspublikumet ansikt til ansikt på scenen i Vikingskipet. – Dette er et hav vi har kasta oss ut i, som både har gitt oss store opplevelser og søvnløse netter. Men det er utrolig moro, og det er fantastisk å gjøre noe for en befolkning 20 hamarregionen som stiller opp. Dessuten tiltrekker vi et konsertpublikum utenbys fra, og forhåpentligvis blir disse gode ambassadører for regionen utad, smiler Viggo. samkjøring Mye har skjedd på reiselivsfronten i Hamarregionen de siste årene, mye takket være at både Hamarregionen Reiseliv- og Utvikling begge ønsker å dra i samme retning. – Vi har tatt tak i en samkjøring rundt utviklingen av turis men og reiselivet. Sammen med Ringsaker, Stange og Løten styrkes Hamars posisjon ytterligere. Vi løfter i lag for å bli det perfekte vertskap, bedyrer Viggo. tor rullestad – hamarregionen reiseliv Turistsjef, Tor Rullestad, mener reiselivet i Hamarregionen er en vekstnæring som med god drahjelp av kompetanse, flinke folk, initiativ og handlekraft vil bety mer og mer for Hamar og områdene rundt. – I 2006 var en inntekt på 756 millioner reiselivsbasert i Hamarregionen, så det er ingen tvil om at arrangementer av ulikt slag er viktig for å trekke folk til den flotte regionen vår, forteller han engasjert. – Enten det gjelder festivaler, konserter, kurs, konferanser, messer eller sportslige begivenheter så betyr turister og tilreisende enormt mye for samfunnsøkonomien. Det legges ikke bare igjen penger på arrangementene i seg selv, men også rundt omkring i bykjernen ellers. Når man er på reise så skal man kanskje fylle diesel, spise middag på restau rant, gå på kino, kjøpe klær og sove på hotell, og slik sett så høster alle av tilreisendes besøk! Husk at 40 prosent av den reiselivsbaserte omsetningen går til varehandelen! Så, la oss fortsette å gi folk gode grunner til å komme hit, smiler turistsjefen. verdifull vekst Skal regionen vokse, må vi fremstå som attraktive med fokus på de gode opplevelsene, mener Tor. – Se bare på Sjusjøen, så mye som investeres der. Sjusjøen er Norges største hytteområde, og er usedvanlig viktig for oss. Dessuten skjer det store saker i utviklingen ellers i Hamarregionen også. Både utbyggingen av Ankerskogen og det nye kulturhuset er med på å vise at det også skjer ting midt i landet. Også aktører i Stange vestbygd, Løten Brenneri, Budor og Nærstasjonen på Løten bidrar til utvikling, noe som igjen betyr mye for bosetting og etablering. Det er ingen som vil bo et sted der alt står stille, heller der mye er i emning. Vi må være vertskapet som får folk til å føle seg godt ivaretatt, enten de kommer hit for å bo eller for å låne opplevelsene i noen dager, forteller Tor. styrke i infrastrukturen En fin infrastruktur er ikke verdt mye hvis man ikke får nyttegjort den, men det er nettopp det vi klarer her i regio nen, mener Tor. – Vi har en helt fantastisk hallkapasitet her som vi virkelig må utnytte ved å gjenbruke investeringen som allerede er lagt i forbindelse med for eksempel OL-94, sånn som Vikingskipet og OL-Amfien. Se bare på oppslutningen rundt konsertene med Santana og Andrea Bocelli… Folk kom langveis fra, hotellene ble fylt opp og Hamar fikk masse publisitet. I tillegg har vi Idrettsgallaen som setter oss på kartet med en av de mest sette TV-sendingene gjennom året. Vi må heller ikke glemme alle arrangementer; store som små, som sørger for overnattingsdøgn og overrislingseffekt the gathering er viktig for å rekruttere ungdom Tor ser på The Gathering som et viktig ledd i merkevare byggingen av Hamarregionen. – Selv om disse ungdommene stort sett sitter innendørs foran maskinene sine, så er dette en viktig del av vår rekrut tering av ungdom til regionen. Både denne samlingen og de ulike idrettsturneringene her er gull verdt når det gjelder å fremheve Hamar som noe positivt for det yngre markedet av tilreisende. mangler vi noe? Fremfor å fokusere på hva Hamarregionen mangler, mener Tor at det er viktig å fokusere på det vi faktisk har. – Vi har all grunn til å skryte av oss selv. Her er det kort vei til alt - fantastisk beliggenhet, Mjøsa ligger der som et stort uutnyttet potensial, vi har nærhet til Oslo, et rikt kultur tilbud, en urban bykjerne, løypenett, sykkelstier, gallerier, storgårder, restauranter og alt annet vi trenger for å lokke til oss et publikum både fra Norge og utlandet. Vi mangler kanskje den største turistmaskinen i form av den typiske fornøyelsesparken. I den grad vi ønsker oss det da. ole berg – nedre berg gård Nedre Berg gård er i dag en av landets ledende arrange mentsgårder. Ole Berg startet opp med reiseliv i 1993. Stor suksess under OL ga grobunn for videreutviklingen av driften, som i dag består av 19 dobbeltrom, 3 restauranter, konferanseavdeling, aktivitetsavdeling, konsertarena, uten dørsaktiviteter, teambuilding og catering for å nevne noe. 15 000 tilreisende finner veien til Nedre Berg gård hvert år. store effekter for mange I følge Ole overrisler reiselivet mange andre næringer enn selve overnattingsbedriftene og aktivitetsbedriftene, slik som handelsnæringen og transportsektoren. – Nesten alle lokale tilbud kan få effekter, og i tillegg knyttes relasjoner som kan føre til samarbeid av mange slag. Lykkes man med festivaler og øvrige arrangementer som har appell over en større region, så oppnår man en større dimensjon inntekter enn festivaler som bare trekker lokalt, mener Berg. vekst i befolkning – vekst i tilskudd Alle kommuner kjemper naturlig nok om økte innbyggertall, nettopp fordi de økonomiske overføringene fra stat til kom mune er avhengig av befolkningstallet. – Har man en vekst over landsgjennomsnittet gir det et kraftig hopp i rammetilskuddene, og arrangementer som vekker interesse og som påvirker folks valg av hvor man bor, er svært positivt for både kommune og region, konstaterer Berg. Han trekker frem Ringsaker som en slik kommune som nå satser stort på arrangementer som Ringsakeroper aen, Byfestene og Birkebeinernatt. – Man får ikke vekst ved å være en trøtt plass der det ikke skjer noe. Alle generasjoner har behov for at det skjer noe – gjennom hele året, bedyrer Berg. Berg er overbevist om at vi lokalt og i regionen har tilstrekkelig kompetanse til å kunne vokse enda mer innen denne sektoren. – Det vi mangler er samarbeid og koordinering av komp etanse og nødvendig risikokapital. Jo større arrangement – jo større risiko, men også inntjeningspotensiale. I alle Mjøsbyene har vi anleggene som trengs samt nærhet til store folkemasser, så det er bare opp til regionen å sette i gang med å videreutvikle det eksisterende. anja katrine tomter – anjazz Daglig leder ved jazzfestivalen AnJazz, Anja Katrine Tomter, mener så absolutt at musikk er noe som får et bevisst publi kum til Hamarregionen. – Vi har forstått at vi lager en festival som får tilreisende til å besøke oss her ved Mjøsa, og mange av disse reiser jo spesi fikt fordi det er en jazzfestival. Vi har etablert oss som en middels stor jazzfestival på Norgeskartet, og det er vi utrolig fornøyde med, ikke minst for regionens del. Vi syns det er flott om regionen markedsføres som en kulturby, forteller Anja Katrine, som innrømmer at det har vært utfordrende å gjøre festivalen til den merkevaren den er i dag. – Vi har savnet litt støtte fra ulike apparater, men nå har vi meldt oss inn i Hamarregionen Reiseliv, nettopp fordi vi syns de gjør en veldig god jobb rent markedsføringsmessig. Jeg har opp igjennom savnet en slik felles plattform. Frem til nå så har det vært litt sånn at vi alle markedsfører hver vår festival, fremfor å gå sammen om å markedsføre en festival region som helhet. La oss sammen slå oss litt på brystet og gjøre en innsats for å skryte litt av Hamar som kulturby. Det har vi all grunn til! trude g. oreld – first hotel victoria Hotelldirektør på First Hotel Victoria, Trude G. Oreld, mener festivaler og arrangementer som trekker folk til regionen betyr mye også for hotell- og restaurantnæringen i regionen. – Vi kunne helt sikkert vært enda flinkere til å trekke folk hit også, men vi er definitivt på god vei! Det skjer masse spen nende her, og økte inntekter blir en naturlig konsekvens for mange ulike instanser her. Så klart! Trude mener at Hamar byr på aha-opplevelser for mange førstegangsbesøkende, som derfor kommer tilbake for å oppleve mer, og som igjen genererer enda mer økonomisk gevinst fremover. – Man merker fort på omsetningen at det skjer noe ekstra i byen, og jeg tror det er viktig at vi går mer og mer inn for å markedsføre oss sammen som en helhetlig region, fremfor flere små aktører. Først og fremst må vi jobbe sammen for å få folk til å komme til regionen, deretter får vi begynne konkurransen om hotellkundene, ler hun. andrès lòpez – hamar sentrumsforening – Vi har alle vært turister en gang, og shopping er en del av tilværelsen på ferie! sier Andrès Lòpez, daglig leder i Hamar Sentrumsforening. Til tross for at 40 prosent av reiselivs inntektene er basert på varehandel, mener Andrès Lòpez at regionen ikke utnytter potensialet fullt ut. – Hamar er ikke noe industrisentrum lenger, i så fall er den nye industrien service og varehandel. Sånn sett bør vi økono misk ligge på hvert fall 60 prosent, forteller han positivt. – Butikkene må i større grad gå sammen om å markedsføre Hamar sentrum. Hvis vi skal få til det må alle butikksjefer være godt informert om hva som skjer av arrangementer i byen, slik at vi kan utnytte dette fullt ut, sier Andrès, som mener at Hamar må ta vare på sitt historiske rykte som handelssentrum. hamarregionen 21 månedens utfordrer Sjusjøen Fjellstuer I hjertet av Sjusjøen og rett ved Graaten er det straks ferdig 14 nye leiligheter. Ferdig medio mars, kun 2 igjen! – Vi må skape sterke miljøer! Tron Sanderud er utfordret i denne utgaven til å fortelle om sine perspektiver på vekst i Hamarregionen. Etter 25 år som advokat, har han nå tiltrådt stillingen som administrerende direktør i Utstillingsplassen Eiendom AS. Tekst og foto: Anette Holm Solgt x n ni s i v l i t mmen Velko ! n e i r e f r e g i vint Gamle Sjusjøen Fjellstuer er ombygget til fritidsleiligheter, senere oppført 33 nye leiligheter. De to gjenværende leilighetene ligger innerst i feltet, på bakkeplan. Åpen beliggenhet med fin utsikt, god solgang og 2 (3) soverom Prsi fra: Pris til: Omk.: Eieform: Ferdigstilles: Adresse: Areal: Visning: 2200000 2300000 Kr. 3.655,Eiet Medio mars 2011 Sjusjøen Fjellstuer III 64/64 (P-ROM/Bra) lør. 26/2 kl. 12-13 og lør. 5/3 kl. 12-13 Oppdragsansvarlig: Elin M. Tofthagen T 41 49 78 88/ 09999 Avdeling Nybygg: Lillehammer Telefon:48 26 70 00 NETTADRESSE: www.sjusjoenutvikling.no PROSPEKT PÅ MOBIL: SEND ”BOLIG 50309373” TIL 09999 www.dnbnoreiendom.no Ved å utvikle byggeprosjekter på egne tomteområder, driver Utstillingplassen Eiendom AS eiendomsutvikling med utgangspunkt i Hamar. Foretaket leier i dag ut til blant annet servicenæring, kontor, bilsalg, hotell, forretning, lager, bolig, kulturarrangement og bilverksted. lokale motorer – Vi må få sterke nok miljøer her i Hamarregionen til at de genererer vekst i kraft av seg selv. Vi må skape miljøer der ting skjer, konstaterer Tron Sanderud, som mener at Hamar og områdene rundt kan bli litt små i mange sammenhenger. – Nettopp derfor er samarbeid vel så viktig som konkurranse på mindre tettsteder. Du må ha en viss størrelse for å gjøre deg gjeldende og skape vekst før du kan konkurrere mot de store, forteller han videre. Utstillingsplassen Eiendom AS er et godt eksempel på at lokale motorer kan bety mye for mange. – Når vi er involvert andre steder i landet, noe vi ofte er, er vi bevisst på å bruke lokale arkitekter, lokale entreprenører og rådgivere innen ventilasjon og elektro fra nærområdet. Slik blir vi en motor for lokalt byggemiljø og samtidig som man løfter seg selv, så løfter man også de man har med seg, bedyrer Tron. økonomiske utfordringer Gründerånd og ambisjoner er én ting, men uten stabil økonomi og egenkapital er det ikke nok til å bygge et lønnsomt foretak. – Man må huske på at få planer i næringslivet er mulige uten en økonomisk rygg til å bære dette. Det er en utfordring at man må tjene nok til å ha egenkapital for å kunne gå inn i nye prosjekter, og vi vil jo ikke være en filialby! Styrken her er sånn sett en sparebank med lokal tilhørighet, forteller Tron og fortsetter… – Samfunnet trenger bedrifter som tjener gode penger, men det finnes mange utfordringer i grensesnittet mellom of fentlig og privat virksomhet. Lav strømpris for oss som bor i Innlandet Eidsiva er eid av kommuner og fylkeskommunene i Innlandet. Derfor går overskuddet tilbake hit. Bestill Innlandsspot på www.eidsivaenergi.no eller ring kundesenteret på 815 33 344 22 hamarregionen tilbud i hamar Tron beskriver Hamar som en liten ”hemmelighet” som mange i Oslo ikke aner noe om. – Vi har en fin bykjerne, som selvfølgelig kan bli bedre, men den er urban og bør styrkes. Miljø- og friluftsmessig kan vi tilby kvalitet med kort vei til både Mjøsa og Vangsåsa. Vi har flotte kulturinstitusjoner med et aktivt liv, idrett i alle former og korte avstander til et stort tilbud av skoler og barnehager. Men vi må bli flinkere til å fortelle om det! Vi må hver og en ta på oss ansvaret for å skryte litt høyt av byen vår. Hamar og omegn begynner å bli en ganske så stor region med et be tydelig volum med folk, som snart ligger bare en time unna Oslo. Det må vi utnytte! friste kompetansen Tron mener at en bedre jernbane og firefelts E6 også kan bety en risiko for at regionen kan miste kompetansen ut. – Det blir jo like kort fra Hamar til Oslo som andre veien, og vi må sørge for å ikke bli en ”sovende by”. Heldigvis er det stor utskiftning av folk her i Hamar fra år til år, og vi må gripe fatt i de ressursene som faktisk vil flytte hit. Kommunen må definere sin tilretteleggerrolle bredt nok med attraktive muligheter innen kultur, idrett, bolig og næringsliv. Folk ønsker som regel å ha arbeidsplassen sin der de bor. Dermed må kommunen legge til rette for utvikling av at traktive bomiljøer slik at flere folk kan vurdere å flytte hit. Ressursene våre ligger i beliggenhet og naturlige mulig heter, avslutter Tron, som ønsker å sende utfordringen videre til administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg. Månedens utfordrer Tron Sanderud utfordrer administrerende direktør Richard Heiberg i Sparebanken Hedmark. Utstillingsplassen Eiendom AS Utvikler byggeprosjekter på egne tomteområder. hamarregionen 23 Velkommen til galaaksen vår M8 Dessig gn jo j bb b er med e å skaape p nye og ta vare på eksistter ek e ende merkeeva v reer. Vi er fem e desig gneree med f rskj fo kjel elli lige g bak kgr grun nne ner. r. Sam mmen men jobber vi med å gjør gj øree be bedr drif dr iffte terr og g pro rodu dukt du ktter synlige på riktig k g måt åtee. åt M8 Desig ign n ha harr 12 1 års erf rfariing g med design av emba em ball llas asje je,, sk skilting, visu uel e le profiler og we websider. Vårt Vå rt mål er å sk skap ape ap pe minnever e di er d g de d sign som m gjør ku und n en enee vå v re til stj tjjerne n r. Kreative rom påå Kapp og Hamar V etaabl Vi blerrte oss på Melkefabrikken på Kapp i Østre Tote To t n ko te komm mmun un ne i 1999. I dag har vi også studio på H ma Ha mar i Gr G øn ønnegata 1. Har du lyst til å snakke med osss om hvo os vord rdan a vi kan jobbe sammen, kan du send se ndee ep nd pos ost st ti til helllo@ o@m8design.no www.m8desiign.no t. 61 16 15 36
© Copyright 2024